Oslo Cancer Cluster

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

KAMPEN MOT KREFT Andre utgave om norsk kreftforskning og -utvikling

Nanotek og ultralyd

gir gode resultater side 6

Bjørn bidrar til ny

behandling side 4

Bjørn Rune Gjelsten

Investerte i norsk kreftvaksine da faren ble syk

Ullern skole i unik forskningspark. Side 12

side 10-11

Forskere i Bergen fikk milliongaver. Side 14 Norske sykehus henger etter. Danske kirurger ser kreftsvulster med norsk blålys. Side 12

Veiviser i helseinvesteringer Birk Venture –

Les mer på side 7

2

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

Kreft krever

innsats

Kreft er en skummel sykdom. Selv har jeg fått kreftdiagnosen to ganger. Heldigvis har jeg vært rammet av en form for kreft som har god prognose og hvor behandlingstilbudet er svært godt.

D

essverre er ikke alle like heldige. Selv om pilen peker i riktig retning når det gjelder antall kreftoverlevere, rammes stadig flere av sykdommen. Tankene mine går ofte til de mange fortvilede menneskene som har fått ”dødsdommen”.

Spesielt til pasientene med sykdom hvor utprøvende behandling eller nye kreftmedisiner finnes, men som ikke gjøres tilgjengelige for dem på grunn av økonomi, mangel på kapasitet og generell ”treghet” i systemene.

Kreft angår oss alle. Den norske befolkningen viser et utrolig engasjement for kreftsaken. Kreftforeningen er den største av pasientorganisasjonene med 150 000 medlemmer og vår største ikke-offentlige bidragsyter til kreftforskning. Den gir årlig over 140 millioner kroner til kreftforskning – samlet inn fra oss ”vanlige” folk. Radiumhospitalet ble i sin tid bygd ved hjelp av donasjoner. Selv om det er fantastisk med frivillig innsats, må likevel det offentlige ta det største løftet innen kreftfeltet.

Oslo Cancer Cluster sine 64 medlemmer er opptatt av at kreftpasienter i Norge skal få tilgang til ny kreftmedisin like raskt som kreftpasienter i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Vi vil at kapasiteten ved sykehusene økes slik at utprøvende kreftbehandling ikke lenger skal være forbeholdt noen veldig få kreftpasienter årlig. Vi ønsker at politikerne våre skal støtte opp om og tilrettelegge enda bedre for all den innovative forskning og utvikling av kreftbehandling som skjer i Norge. På den måten kan de, sammen med oss, utvikle ny kreftbehandling med større effekt, færre bivirkninger og totalt sett store samfunnsøkonomiske gevinster.

Tone Yrvum Administrerende direktør i Oslo Cancer Cluster

FAKTA

Oslo Cancer Cluster er en forsknings- og industriklynge dedikert til å akselerere utviklingen av ny og innovativ kreftbehandling og diagnostikk.

Clusteret har mer enn 60 medlemmer fra Norge, Skandinavia og Skottland. Alle disse 60 medlemmene arbeider innen kreftfeltet. De representerer de viktigste aktørene fra forskningsinstitusjoner, oppstartsselskaper, små- og mellomstore bedrifter, globale farmasiselskaper, myndigheter, sykehus og pasientforening.

I tillegg samarbeider vi tett med Ullern videregående skole om å utdanne morgendagens forskere og entreprenører. Skolen skal integreres i den nye innovasjonsparken.

Vår visjon er å bedre livskvaliteten for kreftpasienter gjennom å bidra til å utvikle ny kreftbehandling raskere enn i dag. Vi ble etablert i 2006, og har status som ”Norwegian Centres of Expertise” – en tittel som bare 12 andre klynger kan smykke seg med i Norge.

Oslo Cancer Cluster er den eneste innen helse.

Oslo Cancer Cluster skal bygge en Innovasjonspark ved siden av Radiumhospitalet som fysisk samler kreftmiljøet, i tillegg til å bidra direkte til innovasjon gjennom en inkubator for både prosjekter og bedrifter.

Medlemmer i Oslo Cancer Cluster · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·

· GlaxoSmithKline AS - www.gsk.no · Grette Advokater AS - www.grette.no Abbott Norge AS - www.abbott.no · Helse Bergen HF Haukeland universitetssjukehus Affitech AS - www.affitech.com www.haukeland.no Algeta AS - www.algeta.com · HUNT Biosciences - www.huntbiosciences.com

Amgen Norge AS - www.amgen.no · Immunopharma AS - www.immunopharma.net

Astra Zeneca AS - www.astrazeneca.no · Innovasjon Norge, Oslo & Akershus Balter Medical www.baltermedical.com www.innovasjonnorge.no/Kontorer-i-Norge/Akershus Bayer Health Care www.bayerhealthcare.com · Inven2 - www.inven2.com

BerGenBio AS www.bergenbio.com · Janssen-Cilag AS - www.janssen-cilag.no

Biomolex AS www.biomolex.com · Kreftforeningen - www.kreftforeningen.no

Bionor Pharma www.bionorimmuno.com · Kreftregisteret - www.kreftregisteret.no

Birk Venture - www.birkventure.no · Link Medical Research AS - linkmedical.no

BMI (Biomedisinsk Innovasjon) - www.bmioslo.no · Lytix BioPharma AS - www.lytixbiopharma.com

Boehringer Ingelheim Norway KS · MedCoast Scandinavia

www.boehringer-ingelheim.no · MSD Norge AS - www.msd.no

Bristol-Myers Squibb - www.b-ms.no · Nexus Oncology - www.nexusoncology.com

Celgene - www.celgene.no · NorChip AS - www.norchip.com

Centre for Cancer Biomedicine - www.cancerbiomed.net · Nordic Nanovector AS - www.nordicnanovector.no Clavis Pharma ASA - www.clavispharma.com · Norges Veterinærhøgskole - www.veths.no

Dako Norge AS- www.dako.com/no · Norwegian Institute of Public Health, Biopharmaceutical DiaGenic ASA - www.diagenic.com production - www.fhi.no/biopharma

Drug Discovery Laboratory AS - www.ddl.no · Novartis Oncology - www.novartisoncology.com/about-us/ Epitarget AS - www.epitarget.com our-global-sites /norway.jsp

For mer informasjon: www.oslocancercluster.no Kommunikasjonsansvar: Elisabeth Kirkeng Andersen

C MEDIA ER ET MEDIEFORETAK SOM PRODUSERER AVIS- OG WEBBILAG I SKANDINAVIA www.cmedia.no

Finn mer informasjon om oss og våre prosjekter på www.oslocancercluster.no, og følg oss gjerne på Facebook: Oslo Cancer Cluster. Du kan også følge oss på Twitter: @elikirand

· Oncoinvent AS

· Oslo universitetssykehus - www.oslo-universitetssykehus.no · PCI Biotech AS - www.pcibiotech.no · Pfizer AS - www.pfizer.no

· PhotoCure ASA - www.photocure.com

· PubGene AS - www.pubgene.com · Radiumhospitalets Forskningsstiftelse - www.radforsk.no · Radiumhospitalets Legater - www.radiumhospitaletslegater.no · Roche Norge AS - www.roche.no

· Sanofi-Aventis - www.sanofi-aventis.no · Sarsia Seed Management AS - www.sarsiaseed.com

· Senter for entreprenørskap - www.mn.uio.no/sfe/om

· SINTEF Helse - www.sintef.no/helse

· Skannex - www.skannex.com · Stavanger universitetssykehus - www.helse-stavanger.no · Semcon Drug Development - www.semcon.com/en/ Industrysolutions/Life-Science/Drug-development · Swedish Orphan AS - www.sobi.com/en · Targovax - www.targovax.com

· TFS - Trial Form Support - www.trialformsupport.com · Ultimovacs AS - www.ultimovacs.com

· Universitetet i Bergen - www.uib.no

· Universitetet i Oslo - www.uio.no

· VacciBody AS - www.vaccibody.com

Prosjektleder: Andreas Totland Annonsesalg: Thomas Bergstøl Tekst: Christian Sømme/Havnor Foto: Linda Cartridge, Nina Marie Pedersen, Viola Lobert, Øystein Horgmo, Dark Arkitekter, Hennrik Kreilisheim, Stig B.

Fiksdal, Sverre Jarild, Øyvind Risvik, Geir Mogen/NTNU Layout: Lisa Bjurling - virrvarr.se Trykk: Media Norge Trykk, Oslo Distribusjon: Aftenposten

For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Andreas Totland på telefon 909 181 09 / 21 37 70 75 andreas@cmedia.no

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

Dette er Bristol-Myers Squibb: Bristol-Myers Squibb er et globalt selskap med hovedkontor i New York, USA. Selskapet er representert i mer enn 100 land over hele verden, og har ca. 27 000 ansatte. Hvert år investerer BMS 20 milliarder kroner i forskning og utvikling innen en rekke områder med store medisinske behov.

Forsker på fremtidens kreftmedisin Legemiddelselskapet BristolMyers Squibb har de siste årene utviklet flere nye legemidler i kampen mot alvorlige kreftsykdommer. Denne innsatsen har ført til at mange kreftpasienter i dag kan få en bedre behandling og bedre prognose enn bare for noen få år siden.

- Vi i Bristol-Myers Squibb (BMS) har lagt ned et stort arbeid innen kreftforskningen, og har oppnådd resultater som har fått stor betydning for mange pasienter, sier Peter Hunaeus, medisinsk direktør i BMS. 20 milliarder til forskning I løpet av det siste tiåret har BristolMyers Squibb utviklet ni nye legemidler, og hvert år investerer selskapet 20 milliarder kroner i sitt forskningsarbeid. Mange norske leger har bidratt til utviklingen av disse legemidlene gjennom kliniske studier.

Peter Hunaeus understreker at en slik innsats krever langsiktighet og tålmodighet.

- I vår pipeline har vi over 100 forskningsprogrammer og substanser i alle stadier av utvikling. Det kan dreie seg om investeringer på over 5 milliarder kroner, og ta mer enn 10 år, for å utvikle en substans fra laboratoriebenken til ferdig legemiddel.

Forsknings- og utviklingsprosessen krever både store beløp og stor tålmodighet, men kan føre frem til legemidler som får enorm betydning for enkelte pasientgrupper, sier Hunaeus.

Kontinuerlig utvikling Som en del av utviklingen av nye medisiner, har BMS også gått i partnerskap med andre små og store legemiddelselskap. I det siste har dette omfattet flere mindre bioteknologiselskaper som sitter på verdifull kunnskap og forskning som kan bli avgjørende i utviklingen av fremtidens kreftbehandling.

Benedikte Thunes Akre er Medisinsk Fagsjef, Onkologi i BMS og har fulgt utviklingen av flere nye kreftlegemidler på nært hold de siste årene. Hun understreker at det ikke er grunn til å lene seg tilbake til tross for de siste medisinske fremskrittene.

- Selv om vi nå har opplevd store gjennombrudd innen flere områder i kreftforskningen, er det ingen grunn til å tro at vi nå har kommet frem til de endelige løsningene. Kreftforskningen kommer til å utvikle seg videre og føre til nye legemidler som kan bety en stor forskjell for mange pasienter med alvorlige kreftsykdommer, mener Akre.

Det er førti år siden Bristol-Myers Squibb startet arbeidet med å oppdage og utvikle medikamenter mot kreft.

Siden den gang har selskapet utviklet en bred portefølje med godkjente behandlingsmetoder, samt en solid forståelse for sykdomsutvikling, progresjon og overlevelse.

3

4

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

Bjørn bidrar til ny behandling – Jeg ønsker å bidra til noe samfunnsnyttig og håper samtidig at den utprøvende behandlingen skal sette sluttstrek for min krefthistorie, sier Bjørn Engelstad. Han takker døtrene Gro og Kari (ikke på bildet) og kona Vigdis for støtte gjennom to kreftoperasjoner og tøff behandling.

Etter å ha vunnet over kreften tre ganger, takket Bjørn Engelstad ja til å delta i utprøving av ny behandlingmetode.

– Jeg håper behandlingen vil forhindre ny spredning.

Samtidig føles det godt å bidra til noe samfunnsnyttig, sier han.

B

jørns sykdomshistorie går tilbake til 2000. Da fikk kona og døtrene mistanke til en føflekk bakpå ryggen.

Føflekken viste seg å være ondartet og ble fjernet.

– Men det var spredning. Luringen bakpå ryggen min dukket opp i 2008 som en dattersvulst i midtre del av høyre lunge, forteller han.

Nok et sjokk Det ble ny operasjon. Også denne gangen gikk det greit. Bjørn og familien kunne gå videre i livet. Han opplever egentlig ikke å ha vært syk, og setter stor pris på personalet ved Radiumhospitalet som alltid oppleves som støttende, reale og rett på sak. – Jeg har aldri kjent noen ting, men har levd videre og holdt meg i fysisk god form med regelmessige løpeturer sammen med gode venner. Legene har oppmuntret meg til dette. God helse gir bedre prognose, sier Bjørn.

og han ble vurdert klar for fase to. Dette innebar en ny og tøffere runde med cellegift, som senket immunforsvaret så langt ned som forsvarlig var. Han ble så tilført behandlede T-celler som tidligere var tatt ut av kroppen hans. Fra juli og foreløpig frem til jul får han månedlig påfylling av denne T-cellevaksinen – såkalt dendritisk cellevaksine – som skal hjelpe kroppen til å drepe kreftceller på vandring og dermed hindre spredning av kreften.

Håper punktum er satt – Jeg har ikke hatt bivirkninger og alt er gått som det skal. Som deltaker i et forskningsprosjekt får jeg dessuten veldig god og tett oppfølging, inkludert CTfotografering hver tredje måned.

Familien og jeg håper jo at dette skal sette et endelig punktum for min krefthistorie, sier Bjørn, som er full av takknemlighet overfor alle menneskene som har hjulpet ham underveis.

– Jeg ønsker å bidra til noe samfunnsnyttig og håper samtidig at den utprøvende behandlingen skal sette sluttstrek for min krefthistorie, sier Bjørn Engelstad. Han takker døtrene Gro og Kari og kona Vigdis for støtte gjennom to kreftoperasjoner og tøff behandling.

“Som deltaker i forskningsprosjekt får jeg veldig god og tett oppfølging.”

Bjørn Engelstad, kreftpasient

Så kom nok et sjokk. En halvårlig, rutinemessig CT-undersøkelse viste ny spredning.

Med på forskningsprosjekt Fordi han hadde opplevd spredning to ganger, ble Bjørn invitert til å delta på et forskningsprogram som skulle teste ut vaksine mot ny spredning, såkalt utprøvende behandling. Utprøvende behandling er ikke uten risiko, og noen garanti om effekt følger heller ikke med.

Bjørn nølte likevel ikke. Med full støtte fra kona Vigdis og døtrene Gro og Kari, stilte han opp.

I første fase fikk han ukentlig cellegift i tablettform i et halvt år. Giften skulle bane vei for såkalte vaksinasjonsceller.

Bjørns immunforsvar reagerte positivt,

Bjørn har hele veien vært fysik aktiv og tror det har hjulpet ham i kampen mot kreften.

Klinisk utprøving viktig og kostbart – Flere kunne leve lenger dersom myndighetene hadde satset mer på klinisk kreftforskning.

Det sier Paal Brunsvig, leder av utprøvingsenheten ved Oslo universitetssykehus.

– Spesielt for sykdommer med dårlig overlevelse som lungekreft, ondartet føflekkreft og hjernesvulster er det behov for nye studier. Mange kunne bli friske av å delta på studiene og samtidig bidra til utvikling av medisiner som kan hjelpe enda flere, sier han.

Men forskning er kostbart. Derfor gjennomfører legemiddelindustrien færre studier enn behovet tilsier.

– Det er statens plikt å sørge for at norske pasienter får et like godt tilbud som utenlandske pasienter. Sosial status, geografi og personlige kontakter skal ikke avgjøre utfallet av behandling i det norske sykehussystemet, sier Brunsvig.

BerGenBio leverer

medisiner som virker

for viktige formål BerGenBio AS er det siste i rekken av nye og spennende norske bioteknologiselskap som får internasjonal oppmerksomhet. Med utspring fra forskningsmiljøer ved Universitetet i Bergen har BerGenBio utviklet en patentert teknologisk plattform for å identifisere nye legemidler til bruk i kreftbehandling.

- Vi ønsker å bygge våre produkter på forståelsen av kreftsykdommers biologi, sier Richard Godfrey, daglig leder ved BerGenBio. Godfrey, som selv er utdannet

farmasøyt, forklarer at flaks historisk sett har spilt en betydelig rolle i utviklingen av nye legemidler. Men de siste årene har utviklingen av genteknologi i stedet gitt forskere mulighet til å utvikle nye legemidler basert på en stadig bedre forståelse av kreftcellers funksjon. CellSelect, en teknologisk plattform utviklet av BerGenBio, er et unikt verktøy for å vinne kunnskap om kreftcellers biologi og hvordan nye virkestoffer kan bekjempe kreft.

-Vår stab av dyktige forskere utnytter nå innsikten CellSelect gir

til å utvikle legemidler som angriper kreft på helt nye måter. Disse nye legemidlene har potensiale til å revolusjonere kreftbehandling ved å manipulere kreftcellenes biologi.

I den vestlige verden dør 1 av 3 personer av kreft, og 90% av disse dødsfallene skyldes spredning, eller metastasering, av kreftsvulster.

Behandling med kjemoterapi eller strålebehandling bekjemper ofte den primære kreftsvulsten effektivt, men samtidig utvikles gjerne metastaserende tumorer som er motstandsdyktige mot cellegift. Et viktig skritt

videre for BerGenBio er å forhindre de grunnleggende biologiske mekanismene som driver metastase.

BerGenBio har allerede tatt det første steget pa veien mot å hemme spredning og motstandsdyktighet mot cellegift, og starter klinisk testing av legemiddelkandidaten BGB324 i 2012.

CLAVIS PHARMA – NØKKELEN TIL NYE OG BEDRE LEGEMIDLER Clavis Pharma ASA er et norsk børsnotert farmasiselskap, som utvikler legemidler for behandling av kreft.

Selskapet har en portefølje av lovende legemiddelkandidater under klinisk utprøvning basert på selskapets egen lipid-vektor-teknologi (LVT). Selskapet har som målsetning å bli et betydelig europeisk onkologibasert farmasiselskap.

Legemiddelkandidatene under utvikling er nye og forbedrede versjoner av kreftmedisiner som er standardbehandling for en rekke krefttyper i dag, og kan ha en rekke fordeler: • Gi økt effekt og mindre bivirkninger, sammenlignet med de originale preparatene • Muliggjør målrettet behandling av kreftpasienter, som responderer dårlig på annen behandling • Bruk av diagnostikk for pasientutvelgelse for effektiv behandling

LIPID-VEKTOR-TEKNOLOGI (LVT)

kreftmedisin

fettsyre

ny medisin (Clavis LVT)

Ved bruk av LVT hektes en fettsyre på eksisterende og vel utprøvde kreftmedisiner for å gjøre det enklere for preparatet å trenge inn i kreftcellen og dermed gi bedre effekt.

Clavis Pharma har to legemiddelkandidater i kliniske studier. Hvis resultatene fra disse studiene er positive vil begge etterfølges av søknad om godkjennelse og medisinene blir deretter tilgjengelig. Studiene utføres ved ledende kreftsykehus i Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika.

• CP-4126, som er utviklet i samarbeid med det amerikanske selskapet Clovis Oncology, er i en avsluttende studie (LEAP studien) for behandling av pasienter med bukspyttkjertelkreft. Data fra denne studien er planlagt offentliggjort i 2012.

• Elacytarabine er i en avsluttende studie (CLAVELA studien) for behandling av pasienter med blodkreft (akutt myelogen leukemi). Data fra denne studien er også forventet i 2012.

Clavis Pharma ASA OCC version 5.indd 1

Parkveien 53B

0256 Oslo

Tlf 24 11 09 50

clavispharma.com

mail@clavispharma.com 07.10.2011 11:23:47

6

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

“Med ultralyd og

nanopartikler får vi levert legemidlene nøyaktig dit de skal og unngår skade på friske celler.”

Esben A. Nilssen, Epitarget

Epitarget har eget laboratorium. Selskapet opplever at dette bidrar til et ekstra produktivt og innovativt samarbeid med forskningsmiljøer.

Nanotek + ultralyd + cellegift =

ny kreftbehandling Resultater skapes best gjennom samarbeid. I Trondheim står noe av landets tyngste

tekniske og medisinske ekspertise samlet om kreftkampen. Forskere ved SINTEF og NTNU har sammen med klinikere ved St. Olavs hospital og biotekselskapet Epitarget AS fra Oslo tatt mål av seg til å tvinge kreftsvulstene i kne ved hjelp av nanoteknologi og ultralyd.

K

reftceller vokser raskt. Det gjør at blodåreveggene i svulsten blir mer lekke og slipper igjennom større partikler enn normale blodårer, forklarer professor Catharina de Lange Davies ved Institutt for fysikk ved NTNU – Norges tekniskenaturvitenskapelige universitet.

Lekke blodårer De lekke blodårene vil samarbeidspartnerne utnytte i kampen mot kreft.

Redskapene er ultralyd og nanopartikler som injiseres i kroppen. Forskningen viser en opphoping av nanopartikler og

cellegift nær blodårene. Fordi lekke blodårer alene ikke er nok, brukes ultralyd til å hjelpe nanopartikler med cellegift fram til kreftcellene. Ved NTNU og SINTEF i Trondheim er det et verdensledende ultralydmiljø som deltar aktivt i prosjektet.

Forskjellige nanopartikler benyttes. Ved SINTEFs avdeling for materialer og kjemi lages en partikkel med gass som er stabilisert av nanopartikler. Gassen fungerer som kontrastmiddel ved ultralydavbilding og nanopartiklene inneholder cellegift.

Nanopartikler og ultralyd FAKTA

Epitarget AS Epitarget AS ble etablert i 2007 etter initielle studier i 2006.

Selskapet har fire medarbeidere, men har totalt 16 personer i Norge og Frankrike tilknyttet nanopartikkelprosjektet. Virksomheten er finansiert gjennom offentlig støtte fra EU, Fransk-norsk stiftelse og Forskningsrådet, samt kapital fra bl.a. Meierienes pensjonskasse, Holbergfondene og flere private investorer. Epitarget er medlem av Oslo Cancer Cluster.

Oslo-selskapet Epitarget har utviklet en nanopartikkel som er spesielt velegnet for å bli ødelagt av ultralyd og slippe fri cellegift. Ultralyden har dobbel misjon.

– Først danner ultralyd jetstrømmer som hjelper partiklene våre gjennom blodåreveggene og videre gjennom rommet mellom kreftcellene. I nesten omgang bryter ultralyden ned veggene i partikkelen, forteller daglig leder Esben A. Nilssen i Epitarget.

– På denne måten får vi levert legemidler nøyaktig dit de skal og unngår skade på friske celler. Det er viktig for pasientene.

Bivirkningene blir færre, livskvaliteten høyere og mulighetene for helbredelse styrkes, forklarer Nilssen.

– Kontrastpartikkelen lar oss se og styre prosessen, legger Davies til.

Relevant i klinikk På bare fem år har Epitarget utviklet nanopartikkelen. – Vi har et eget laboratorium, og møter våre partnere på samme plan. Det bidrar til et ekstra produktivt og innovativt samarbeid, mener Nilssen.

Professor Catharina de Lange Davies vil utnytte kreftcellens egne svakheter.

Med på laget er klinikere ved St. Olavs hospital. – Vi har kontakt med klinikerne hele veien for å passe på at forskningen er relevant for senere bruk som behandlingsmetode, sier Davies. – Ingen er tjent med kostbar forskning til ingen nytte.

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

7

Birk-investeringer APIM Therapeutics (www.apimtherapeutics.com) Utvikler ny medisin for bl.a. å bedre virkningen av cellegiftbehandling innenfor flere kreftformer. Basert på resultater fra Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU i Trondheim Nordic Nanovector (www.nordicnanovector.no) Utvikler medisin mot lymfekreft. Teknologien består av et målsøkende antistoff som tilføres radioaktivt atom som kan knuse lympekreftceller innenifra.

Nextera (www.nextera.no) Basert på resultater fra Universitetet i Oslo, utvikler selskapet teknologi som kan brukes i forskning på nye legemidler innenfor bl.a autoimmune sykdomsområder.

Veiviser i helseinvesteringer Én faktor er avgjørende for å kunne vurdere potensialet innenfor bioteknologi: Bransjekompetanse. Birk Venture skilter med mange års erfaring innenfor farmasi og bioteknologi.

– Med kjennskap til markeder og teknologi kan vi redusere investeringsrisikoen, sier Hans Ivar Robinson, som inviterer andre investorer med på laget.

Birk Venture ble etablert i 2010, men Robinson har selv investert i bransjen før det – blant annet i børssuksessen Algeta siden 2007.

– Forskningsmessig ligger Norge og Skandinavia langt fremme innenfor onkologi - kreftfagområdet - hvor vi gjør brorparten av våre investeringer.

Grunnforskningen som er gjort representerer et stort reservoir av gode konsepter. Kanskje paradoksalt representerer mangelen på risikovillige investorer en stor mulighet for de som våger, sier han.

– I venture må du ha lang tidshorisont og en diversifisert portefølje, fordi langt fra alle prosjekter blir vellykket. Min erfaring er imidlertid at gode prosjekter vil sørge for god totalavkastning på investeringene.

BerGenBio (www.bergenbio.com) Selskapets teknologiplattform brukes til å identifisere og validere unike “drug targets” for flere ulike kreftformer. Fra denne plattformen er produkter som retter seg mot flere kreftformer under utvikling.

PCI Biotech (www.pcibiotech.no) Selskapet har utviklet en patentert fotokjemisk “drug delivery”-teknologi som potensielt kan forbedre eksisterende cellegiftbehandlinger.

Algeta (www.algeta.com) (se sak her i bilaget).

Robinson jobber sammen med co-investor Per-Oluf Olsen. De søker dialog med andre, sultne investorer som selv ikke har bakgrunn til å kunne vurdere mulighetene fullt ut.

NorChip på Klokkarstua ved Drammen har utviklet

en meget nøyaktig test

mot livmorhalskreft

www.birkventure.no

Sykehus som bruker den diagnostiske testen PreTect HPV-Proofer fra NorChip melder om reduksjon i antall livmorhalskrefttilfeller. Testen avdekker tidlige stadier av kreftutvikling med høyere treffsikkerhet enn konkurrerende teknologi. I tillegg er den kostnadsbesparende for helsevesenet.

Hvert tredje år blir alle kvinner i Norge mellom 25 og 69 år kalt inn til underlivsundersøkelser. En del av disse prøvene må undersøkes nærmere. Testen fra NorChip skiller mellom hvem som trenger og hvem som ikke trenger en umiddelbar og grundigere undersøkelse.

Reduserer antall krefttilfeller – Aller viktigst er å få behandlet de som trenger det og få antallet tilfeller av livmorhalskreft ned, sier adm. dir. Geir Morland i NorChip AS. Han kan dokumentere at PreTect HPV-Proofer bidrar til dette.

– En annen viktig side av testens treffsikkerhet er redusert overbehandling. At kvinner uten kreftrisiko blir gjenstand for behandling skaper unødig angst, ubehag og bekymringer rundt egen helse, sier Morland.

» Livmorhalskrefttesten til NorChip avdekker tidlige stadier av kreftutvikling mer nøyaktig enn andre typer tester. Den sparer samtidig mange friske kvinner for den angst, bekymring og ubehag som følger med unødvendige undersøkelser og inngrep.

Fem norske sykehus NorChip ble etablert i 1998. Testen ble CE-merket allerede i 2003, og siden 1. juli 2005 har den rutinemessig vært i bruk

på mange norske sykehus. Innovasjon, utvikling og dokumentasjon har kostet over 200 millioner kroner. Testen brukes i dag i over 20 land. I Norge benyttes den av Drammen sykehus, Sykehuset Østfold, Ålesund sjukehus, Sykehuset Innlandet på Lillehammer og Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Antall livmorhalskrefttilfeller minker ved sykehusene som bruker testen, sier Morland.

Revolusjonerende resultater På den 20. internasjonale HPV-konferansen i Berlin i september 2011 presenterte Oslo Universitetssykehus nye data fra Kreftregisterets databaser. Dataene viser at PreTect HPV-Proofer fra NorChip er den sikreste testen og har en unik treffsikkerhet, spesielt for kvinner mellom 25 og 34 år. Dermed unngår friske kvinner unødvendig overbehandling.

– Offentliggjøring av disse dataene var et epokegjørende øyeblikk for oss, sier Morland. Han håper nå på økt bruk av teknologien, noe som vil redusere livmorhalskreft hos kvinner i enda flere land.

Dette vil også gi uttelling for de ca. 300 investorene bak selskapet, som har den tidligere Statoil-sjefen Harald Norvik som styreleder.

www.norchip.no

8

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

Ny behandling krever kapital

Framtidens behandling

er personlig Kreft oppstår når noen få av kroppens omlag 25 000 gener blir skadet. Ved hjelp av dypsekvensering vil forskere kartlegge hvilke, og dermed også finne en behandling som virker.

Utvikling av ny teknologi mot kreft tar 12-15 år. Det er én av årsakene til at investorene ikke står i kø. Taperne er pasientene, deres pårørende og norsk helseindustri. Birk Venture er ett av relativt få, private investeringsselskaper som satser.

I

g lobal sammenheng ligger Norge i tet innen kreftforskning. Bedre kapitaltilgang ville løfte mer av forskningen ut fra laboratoriene inn i klinikken i form av konkrete behandlingsmetoder.

Kapitalen mangler av flere årsaker.

Investormiljøet i Norge er lite. Mange skjeler dessuten til hverandre og tar like investeringsbeslutninger – ofte et nei.

Store summer Til overmål kreves store summer og lang horisont. Først utvikles hypoteser til bærekraftige idéer. Så kommer såkornfasen med behov for 10 til 20 millioner kroner uten noen garanti for suksess. I venturefasen kreves 100 til 150 millioner kroner til klinisk utprøving.

Selv da er det fremdeles usikkert om prosjektet har kommersielt potensiale.

– Beslutningen ville være lettere dersom investeringen kunne trekkes fra på inntekten. I North Dakota kan privatpersoner gjøre dette, sier daglig leder Richard Godfrey i BerGenBio.

Etterspør nye såkornfond

Vil inspirere

– Konsekvensene for kreftforskningen kan bli store dersom myndighetene ikke etablerer nye såkornfond, sier styreleder Jónas Einarsson i Oslo Cancer Cluster.

– På bakgrunn av mange års bransjeerfaring kjenner vi de internasjonale markedene og prosessene produktene må gjennom. Dermed kan vi bedre vurdere

I såkornfondene spleiser Staten og private investorer likt. Da blir det lettere for private å investere. Såkornfondet Sarsia Seed ble etablert i 2006 og investerer i biotek. – Sarsia Seed er straks ferdig investert. Da står vi uten såkornmidler, sier Einarsson.

Blir sendt hjem Drahjelp fra utlandet er vanskelig å få. – Vi får «rike Norge må finansiere sine egne oppstartsselskaper» som svar når vi jakter utenlands på risikokapital, sukker daglig leder Richard Godfrey i BerGenBio, som jobber med å fremstille sykdomsmodifiserende medisiner for kreftpasienter. Godfrey oppfordrer myndighetene til å etablere nye investeringsinsentiver. – I North Dakota kan privatpersoner trekke fra hele investeringen på inntekten sin. Det ville være tungen på vektskålen for mange dersom de på denne måten fikk 28 prosent skatterabatt.

Det private investeringsselskapet Birk Venture våger der andre takker nei. Siden etableringen i 2010 har Birk Venture vurdert ca. 40 selskaper, og satset på en håndfull virksomheter innenfor onkologi/kreftbehandling.

Kreftforeningen

sentral i norsk forskning Kreftforeningen er Norges største, ikke-offentlige bidragsyter til kreftforskning. Takket være alle givere og støttespillere kunne foreningen i 2010 bevilge hele 140 millioner kroner til hundrevis av prosjekter.

Nå i oktober gjennomfører foreningen Rosa sløyfe-aksjonen for å vise solidaritet med brystkreftrammede og samle inn penger.

Foreningen støtter kreftforskning, kreftrammede og deres pårørende, tar initiativ til og støtter tiltak som gir forbe-

Rosa sløyfe-aksjonen gjennomføres av Kreftforeningen nå i oktober.

Hans Ivar Robinson i Birk Venture mener det er viktig å kjenne de internasjonale markedene for å kunne redusere risikoen ved biotekinvesteringer.

"Vi håper å inspirere mer tradisjonelle investorer til å se mulighetene innenfor biotek generelt og onkologi spesielt."

Daglig leder Hans Ivar Robinson, Birk Venture.

hvilke selskaper som har gode muligheter for å lykkes. Dette er helt nødvendige forutsetninger for å redusere risikoen, sier daglig leder i Birk Venture, Hans Ivar Robinson.

I et forskningsprosjekt sammenligner forskerne, med blant annet professorene Eivind Hovig og Ola Myklebost i spissen, friske celler med kreftceller.

Genene i både de syke og friske cellene fra hver pasient dypsekvenseres.

Det betyr at byggestenene i genene – DNA-et – blir kartlagt og genfeilene oppspores. Deretter er målet å velge en behandling som dreper celler med akkurat den type feil. Hensikten med pilotprosjektet er å undersøke alternative, målrettede behandlinger for lungekreftpasienter.

Det tok 1000 forskere 10-15 år og omtrent én milliard dollar å kartlegge menneskets arvestoff første gang. Nå gjør forskerne dette enkelt i en maskin som står på laboratoriebenken. Cellene legges på en liten chip og mange millioner små biter scannes samtidig.

Kartleggingen av alle genene i hver celle koster opp mot 20 000 kroner og tar lang tid. Derfor forsøker forskerne å bruke en mindre sum og bare én uke på ca. 500 gener der kreften mest sannsynlig oppstår og som dermed kan angripes med målrettet behandling.

Slik “personlig kreftbehandling” har fått stor oppmerksomhet, ikke minst i fra Nasjonal Samhandlingsgruppe (NSG) for kreftforskning. De har anbefalt at et lignende prosjekt etableres på nasjonalt nivå og får betydning for langt flere krefttyper.

noen som lytter, forstår og gir svar. Ikke minst kan du ringe dersom du har noe på hjertet som er vanskelig å dele med dine nærmeste. Mange tusen får slik hjelp årlig.

Flere overlever brystkreft

Les mer på www.kreftforeningen.no

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Tall fra Kreftregisteret viser at 2745 kvinner og 15 menn fikk brystkreft i 2009. Det betyr at brystkreft utgjør over 22 prosent av alle krefttilfeller hos kvinner. Én av 12 kvinner i Norge utvikler brystkreft i løpet av livet. Ved inngangen av 2010 levde 35 966 kvinner som har eller har hatt brystkreftdiagnose. 671 kvinner døde av kreftformen i 2009.

Siden 2006 har det vært nedgang i bryskreftforekomst. Femårsperioden 2005-2009 viser en nedgang på 4 prosent sammenliknet med perioden før (2000–2004).

5 års overlevelse (dvs. antall som overlever etter fem år fra diagnosen ble stilt) er 88,3 prosent.

dringer i kreftomsorgen, driver politisk påvirkningsarbeid og setter helsepolitiske problemer på dagsorden. Kong Harald har vært foreningens høye beskytter siden 2005.

Store summer samles inn av Kreftforeningen og hvert år går et solid bidrag til forskningen. I oktober pågår Rosa sløyfeaksjonen i samarbeid med Foreningen for brystkreftopererte – en internasjonal folkebevegelse som siden 1999 har satt fokus på brystkreft. Knapt noen kan ha unngått å legge merke til at Norge er farget rosa ved hjelp av bedrifter, foreninger og privatpersoner.

En kreftdiagnose - enten du er rammet selv eller er pårørende - utløser mange forskjellige problemstillinger. Til Kreftforeningens kreftlinje; 800 57 338 kan du ringe anonymt og få kontakt med

Cellegiften treffer bredt, skader både kreftceller og friske celler, og kan dessuten bomme på målet. Ved Oslo universitetssykehus, Radium ønsker en gruppe leger og forskere å gjøre slik cellegiftbehandling avlegs.

For mer statistikk, se: www.kreftregisteret.no/no/Registrene/Kreftstatistikk/ Kreftforeningens leder Anne Lise Ryel.

Meze Design Photo: David Bicho

Vi tilbyr verdifulle legemidler til pasienter med sjeldne sykdommer Sobi fører og utvikler innovative legemidler for å hjelpe pasienter med sjeldne sykdommer og store medisinske behov.

Viktige behandlingsområder er blodsykdommer, autoimmune sykdommer, arvelige metabolske sykdommer og kreftterapi.

Vi bestreber gjennom våre nettverk med pasienter og deres familier, helsevesenet og myndigheter å øke kunnskapen om sjeldne sykdommer innenfor våre områder, og på den måten bidra til et bedre liv for pasientene. Sobi har flere samarbeids prosjekter med OCC innen kreft og blodkreft behandling.

Våre forskningsprosjekter i sen klinisk fase er primært rettet mot nye legemidler innenfor hemofili A og B, samt forebygging av veksthemming hos for tidlig fødte barn.

Fakta om Sobi

Swedish Orphan Biovitrum, Sobi, er et ledende europeisk spesialistlegemiddelfirma. Virksomheten omfatter hele verdikjeden fra anvendt forskning og utvikling, produksjon, distribusjon, markedsføring og kundestøtte.

Vår produktportefølje omfatter ca. 60 markedsførte produkter og flere prosjekter i sen klinisk fase.

Inntektene for 2010 beløp seg til 1,9 milliarder svenske kroner, og vi har ca. 500 ansatte. Vi har egne markedsselskaper i 11 land og representasjonskontorer i ytterligere ni land. Vi er også representert gjennom partnere i Nord-Amerika, Midt-Østen, Israel, Sør-Korea, Australia og New Zealand.

Mer informasjon finnes på www.sobi.com

www.sobi.com

10

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

Bjørn Rune Gjelsten:

Bygger bro mellom fremragende forskning og fremtidens industri Inven2 er Norges største kommersialiseringsaktør og betjener forskere og ansatte fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Inven2 vurderer 150-200 nye ideer hvert år. Ideene evalueres utfra mulighetene for rettighetsbeskyttelse, kommersielt potensial og gjennomføringsevne.

Inven2 bistår med rettighetssikring/patentering og utarbeidelse av forretningskonsept. I tillegg

hjelper vi med søknader om offentlig finansiering.Vellykkede kommersialiseringer munner ut i en lisensavtale med eksisterende industri eller som et oppstartselskap.

Inven2 gjennomfører 20-30 kommersialiseringer pr år.

Inven2 bistår også Oslo universitetssykehus’ ansatte med industriavtaler vedrørende forskningsamarbeid inklusive klinske studier.

www.inven2.com

Investerte i vaksine da

faren ble syk For tre år siden fikk faren til investor Bjørn Rune Gjelsten kreftdiagnose. Sønnen fulgte sykdomsforløpet tett og lærte samtidig mer om utfordringene knyttet til kreftbehandling.

– På mange måter ble jeg et lett ”bytte” da jeg fikk tilbud om å investere i en ny kreftvaksine, sier investoren.

P

er Gjelsten, far til Bjørn Rune, har vært aktiv hele livet. Som fotballspiller har han over 600 registrerte kamper bak seg. Senere ble det langrenn og både andre- og tredjeplasser i sin klasse i Birkerbeinerrennet.

I 2009 var målet å vinne. I stedet måtte innsatsen rettes mot prostatakreften.

Brutal endring

– Det var en brutal endring i hverdagen; fra å skulle vinne noe til å være fornøyd med å fullføre, sier sønnen Bjørn Rune ettertenksomt. Bjørn Rune støttet opp om farens sykdomsbehandling og kom i kontakt med professor Wolfgang Lilleby som er fagansvarlig for prostata ved Oslo universitetssykehus, Radium. Kontakten gjorde investoren i neste omgang kjent med arbeidet til medisinprofessor Gunnar Kvalheim innenfor kreftvaksiner. Og med det; investeringsmulighetene i Ultimovacs AS. – Det lød spennende. Prosjektet kan

Daglig leder (CEO) Ola Gudmundsen i LINK Medical Research AS, Marianne Holst, direktør i Danmark, direktør (VD) Johan Söderquist i Sverige

Dokumentasjon fra innovasjon til marked Innovasjon er utvikling av gode ideer til produkter som skaper verdi. For legemidler og medisinsk- teknisk utstyr er riktig dokumentasjon en forutsetning for å lykkes i innovasjonsprosessen. Vår kompetanse er et bindeledd mellom god forskning og komplett dokumentasjon.

60 høyt skolerte eksperter ved våre kontorer i Stockholm, København og

Oslo står klare til å bidra gjennom hele utviklingsløpet. LINK har verktøy og kunnskap innen datahåndtering, kvalitetskontroll og dokumentasjonsløsninger som kan bidra til en vellykket produktutvikling.

Vi bygger et sterkt skandinavisk team med kompetanse innen kliniske utprøvninger, helseøkonomi, regulatoriske prosesser, kvalitetssikring og dokumentasjon.

"Jeg krysser fingrene

for at vaksineprosjektet kan bli både livsforlengende og livskvalitetsfremmende."

Bjørn Rune Gjelsten, investor og pårørende

bli godt for kreftpasienter, miljøet ved Radiumhospitalet og investorer som Gjelsten Holding, sier Bjørn Rune. Med investeringen føyer han seg inn i en voksende gruppe investorer som har hatt kreftsykdommen tett innpå seg og ønsker noe utover økonomisk avkastning.

Kvalitetssikret FAKTA

Kreftvaksine I kreftsammenheng brukes vaksinasjon om en behandlingsform som skal forhindre spredning og tilbakefall etter kreftsykdom. Fagområdet er immunologi, som går ut på å sette kroppens immunforsvar i bedre stand til å angripe kreftceller.

Ultimovacs’ universelle kreftvaksine retter seg mot enzymet telomerase som er ansvarlig for at kreftceller kan dele seg uendelig, og er årsaken til at kreften sprer seg. Enzymet finnes ikke i normale celler. Dermed vil vaksinen kun angripe kreftceller.

I tillegg til Ultimovacs er det et annet norsk biotekselskap som jobber med kreftvaksiner: Targovax. De har også røtter i forskningen til Gustav Gaudernack og utvikler en vaksine mot kreft i bukspyttkjertelen.

Ultimovacs utvikler en terapeutisk vaksine som skal virke mot de fleste kreftsykdommer. Vaksinen er basert på forskning fra Oslo universitetssykehus, Radium, og Universitetet i Oslo. Ved å stille med flere titalls millioner kroner i risikokapital er Gjelsten Holding blitt hovedinvestor.

At professor og kreftvaksinenestor Gustav Gaudernack allerede hadde jobbet med ideene i mange år, var med på å trygge investeringen for investoren.

Bjørn Rune opplever det også som en kvalitetssikring at Radiumhospitalets Forskningsstiftelse med adm. dir.

Jónas Einarsson i spissen har investert i prosjektet. Innovasjonsselskapet Inven2, ivaretar Radiumhospitalets rettigheter i prosjektet.

Alle veier førte til Radiumhospitalet Da faren ble rammet, lette Bjørn Rune verden over etter de beste behandlingsmetodene. Søket førte ham til Norge og Radiumhospitalet. – Radiumhospitalet

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

11

Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU:

Internasjonalt senter

for kreftforskning

Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU i Trondheim har en sterk posisjon innenfor både grunnforskning og innovasjon som kan gi nye medisiner og bedre, lindrende behandling for kreftpasienter.

Smerte og underernæring Ikke langt unna på instituttet arbeider professor Stein Kaasa. Hans team jobber for pasienter som trenger lindrende behandling.

– Smerter er noe av det kreftpasienter frykter mest, sier han. Et større, paneuropeisk forskningsprosjekt som ble avsluttet i 2010 avdekket variasjon både i smerteopplevelse og underernæring av pasienter i tilsvarende situasjon. – Vi jobber med å kartlegge om det for eksempel kan være genetiske årsaker til at pasientene har forskjellig smerteopplevelse og blir underernært.

– Instituttet er blitt et internasjonalt knutepunkt innenfor lindrende behandling, sier professor Stein Kaasa.

– Særlig innenfor immunologi og DNAreparasjon er grunnforskningsmiljøet vårt meget godt og danner basis for mange av våre øvrige aktiviteter, forteller professor Marit Otterlei. Hun er selv sterkt involvert i et prosjekt som startet med grunnforskning og som videreføres i biotekselskapet APIM Therapeutics.

Effektiviserer cellegiftbehandling – I grunnforskningsarbeidet fant vi en såkalt peptid-sekvens som kort fortalt kan forhindre reparasjon av skadete celler. Vanligvis ønsker man det motsatte; å utnytte kroppens fantastiske evne til å reparere seg selv. Men ikke under cellegiftbehandling som skal drepe celler. Målet er å gjøre cellegiftbehandling mer effektiv ved bruke peptid-sekvensen for å slå av reparasjonsarbeid under cellegiftbehandling, forklarer Otterlei. Resultatene er så langt lovende, peptidet virker godt både i dyremodeller og på myelomatoseceller (beinmargskreft) Det medisinske fakultetisolert fra kreftpasienter.

Institutt for kreftforskning Med investeringen i Ultimovacs tilhører Bjørn Rune Gjelsten en voksende gruppe investorer som har hatt kreftsykdommen tett innpå seg, og ønsker noe utover økonomisk avkastning

har skapt gode resultater og er blitt et internasjonalt merkenavn. Jeg håper at helsemyndighetene forstår betydningen av dette og beholder navnet.

Livskvalitetsfremmende behandling Per Gjelsten er i god form tre år etter at kreften rammet. – Det syns han nok ikke alltid selv, fordi han måler formen i hvor fort han løper eller sykler, smiler Bjørn Rune om faren som fyller 80 år i disse dager. – Men han sliter med bi-

virkning etter medisinering. Pensjonert kreftforsker Sophie Fosså er blant dem som har rettet oppmerksomheten mot at livsforlengende behandling kanskje reduserer livskvaliteten for mye. Jeg krysser derfor fingrene for at vaksineprosjektet kan bli både livsforlengende og livskvalitetsfremmende, selv om den ikke permanent skulle kurere kreftsykdommen, sier Bjørn Rune.

Internasjonalt knutepunkt Dette forskningsarbeidet krever innsats på et annet felt hvor kreftforskningsmiljøet ved NTNU er sterkt: Kliniske studier. For å finne frem til bedre behandlingsmetoder sammenlignes ordinær behandling med behandling Kaasa og hans kolleger har forsket seg frem til.

– For å gjøre slike studier, kreves involvering av pasienter i mange land, og vi er blitt et internasjonalt knutepunkt innenfor lindrende behandling i Europa med samarbeidspartnere i USA, Canada og Australia.

Dermed har forskerne fra midt i Norge også fått en plassering midt i et globalt forskningsmiljø.

og molekylær medisin

Peptid-sekvensen er gitt navnet APIM etter proteinet den ble funnet i og dens funksjon (ABH2 PCNA Interacting Motif) – derav navnet på selskapet som investorer som Sarsia Seed, Birk Institutt kreftforskning venture og Rofor invest har gått inn i. og molekylær medisin

– Under cellegiftbehandling ønsker vi å drepe kreftceller. Vi forsøker derfor å slå av cellenes selvreparasjon for å gjøre behandlingen mer effektiv, sier professor Marit Otterlei.

Institutt for kreftforskning molekylær medisin

12

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

Blærekreft – Pasienten må velge rett sykehus

Unikt i verdenssammenheng:

Videregående skole integrert i innovasjonspark Samarbeidet mellom Ullern videregående skole og Oslo Cancer Cluster er allerede i gang – Gjennom to tredagers utplasseringer på Radiumhospitalet i løpet av skoleåret ble interessen for forskning vekket iallfall hos meg, sier Aksel Øyhus-Revling Stien som nå studerer medisin.

Oslo Cancer Cluster Innovation Park skal stå ferdig i 2014.

Unikt i verdenssammenheng er at Innovasjonsparken integrerer videregående skole med forsknings- og sykehusmiljø og bedrifter som kommersialiserer forskning – alle innen kreftfeltet.

U

tplasseringen ved Radiumhospitalet åpnet øynene mine også for forskningen som en karrierevei, sier medisinstudent Aksel Øyhus-Revling Stien.

– Vi støtter Innovasjonsparken så norsk kreftforskning kan blomstre videre, sier Jan Vincents Johannessen, leder for Radiumhospitalets legater.

"Vi støtter

Innovasjonsparken så norsk kreftforskning kan blomstre videre."

Jan Vincents Johannessen, leder Radiumhospitalets legater

Brenner for helse De to er i hver sin ende av karrieren, men har begge en brennende interesse for helse til felles. Stien var utplassert ved Radiumhospitalet da han i fjor gikk ved Ullern videregående skole. Johannessen har vært primus motor innenfor kreftbehandling og –forskning siden

1983 da han ble direktør ved hospitalet.

– Faktisk har jeg tidligere tatt initiativ til å kjøpe bygningen til Ullern videregående skole, forklarer Johannessen. Nå gleder han seg over at bygningen skal rives og Ullern videregående skole bli integrert i Innovasjonsparken.

likeså greit. Ut spant ideen om Innovasjonsparken og visjonen om å skape et verdensledende kreftsenter for utdanning, forskning og industri. Radiumhospitalets legater, som Johannessen fortsatt leder etter at han ble pensjonert etter 30 års tjeneste ved hospitalet, stilte med lån på 20 millioner kroner slik at planene kan realiseres.

Målet er å korte ned tiden det tar å utvikle nye kreftmedisiner og diagnoseløsninger.

Tidlig i direktørperioden tok han et initiativ som førte til opprettelsen av Radiumhospitalets forskningsstiftelse.

Stiftelsen skulle kommersialisere ideene og forskningsresultatene fra sykehuset, i stedet for bare å publisere dem så andre kunne ta gevinsten. – Vi var blant de første i verden til å gjøre noe slikt.

Photocure og Algeta er blant virksomhetene som er sprunget ut herfra, forklarer Johannessen.

Fikk ikke kjøpe Ullern Men Ullern videregående skole-bygget fikk Johannessen ikke kjøpt. I ettertidens oppklarende lys var det kanskje

Jan Vincents Johannessen leder Radiumhospitalets legater som støtter etableringen av Innovasjonsparken.

Inspirerende Ullern videregående skole blir en integrert del av Innovasjonsparken. Samarbeidet mellom Oslo Cancer Cluster, sykehus- og forskningsmiljøet er allerede godt i gang. Utplasseringen som Stien og syv medelever deltok på i fjor skal utvides og er bare ett av mange samarbeidsprosjekter skolen har med Oslo Cancer Cluster. Alle tiltakene har fokus på helse, forskning og entreprenørskap.

Selv hadde han allerede peilet ut kursen videre i livet som lege. Men utplasseringen sådde nye tanker hos ham.

Innovasjonsparken skal stå ferdig i 2014 og korte ned utviklingstiden for kreftmedisiner og diagnostiske løsninger. Ullern videregående skole blir integrert i parken.

Helt sikker på å få best tilgjengelig behandling kan du ikke være når du besøker norske sykehus. Det viser historien om det norskutviklede produktet Hexvix fra Photocure som gjør livet lettere og bedre for en langt høyere andel blærekreftpasienter i Danmark enn i Norge.

Som kjent er det vanskelig å bli profet i eget land. Sannheten er smertelig for langt flere enn Photocure og Hexvix.

Innovasjonen spant ut fra forskningsmiljøet ved Radiumhospitalet og er utrolig å se i bruk, bokstavelig talt. Vanligvis opererer urologer blærekreft med hvitt lys. Hexvix koster ca. 4000 kroner per operasjon og gir et blått lys: Kreftsvulster lyser rødt, kommer tydelig til syne og all kreften fjernes ved operasjon. Blærekreft har en stor tendens til tilbakefall og utvikling av nye svulster, og derfor må pasienten tilbake for nye operasjoner.

Med blålysmetoden til Photocure blir det færre operasjoner, lavere operasjonskostnader – og bedre livskvalitet og sannsynligvis et lengre liv for pasienten.

Ville kommersialisere forskningen

Han var forutseende nok til å dra på eiendomsjakt i nærområdet. Nå glitrer glassfasaden i Radiumhospitalets forskningsinstitutt mot oss på nabotomten.

Mellom de to miljøene går translasjonsbroen – selve symbolet på mobiliteten mellom forskere og klinikere.

Med blålysmetoden til Photocure kommer kreftcellene tydelig fram i rødt. Danskene satser for fullt på metoden. I Norge skorter det på budsjetter og organisering.

– Interessen ble vekket for å inngå i et forskningsmiljø og forske innenfor medisin, sier studenten. En uttalelse som rører ved hjertet til Johannessen som opplever at senteret topper hans livslange karriere. – Vi er flinkere sammen enn om vi jobber hver for oss, slår han fast.

Nærmere 20 sykehus av ca. 30 med urologisk avdeling i Norge har nødvendig utstyr for å bruke Hexvix. Produktet egner seg for en stor andel av pasientene. I Danmark brukes metoden i dag i gjennomsnitt på ca. 60 prosent av alle aktuelle operasjoner. Til sammenligning brukes metoden i Norge på under 20 prosent av operasjonene.

Det er i hovedsak to årsaker til at norske blærekreftpasienter ikke får behandlingen: Norske sykehus’ evne til å innføre en ny prosedyre – sykehusenes organisering og ledelse – og kostnader, det vil si myndighetenes evne til å forstå hvordan sykehusene må prioritere i hverdagen. I Danmark, og flere andre land hvor produktet er markedsført, gikk urologer unisont til myndighetene og krevde at produktet skulle få refusjonskode (DRGkode) slik at sykehusene får dekket bruken. Men i opprinnelseslandet Norge foreligger ingen slik kostnadsdekning, og dermed må sykehusene prioritere innkjøp over sitt regulære budsjett.

Fikk norske urologer selv velge, så ville langt flere pasienter få Hexvix og blålysbehandlingen. Enn så lenge må norske blærekreftpasienter selv gjøre riktig valg – av sykehus.

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

13

Algeta satser videre i Norge

Det norske legemiddelselskapet Algeta har utviklet en helt ny måte å behandle prostatakreft med spredning til ryggmargen på.

En del av æren gir selskapet gladelig til Institutt for Energiteknikk (IFE) og ekspanderer nå videre på Kjeller.

– IFEs kompetanse er noe av det beste vi kan finne i verden.

D

et sier Thomas Ramdahl, Executive Vice President og Chief Technology Officer.

Kreft i prostata kan kureres hvis den fjernes tidlig ved kirurgi.

Likevel dør mange av krefttypen. Årsaken er at kreftcellene metastaserer – sprer seg med blodet – til andre steder i kroppen.

Etterligner kroppens byggestener Prostatakreft har en egen evne til å slå seg ned i skjelettet. Her stimulerer kreftcellene bencellene til å vokse og sammen med kreftcellene dannes det svulster inne i benmargen.

få en månedlig injeksjon av vårt preparat Alpharadin som produseres på IFE. Det inneholder radium-223 som blir tatt opp som byggestener i svulsten. Her sender radiumisotopen ut kraftig alfastråling. Denne strålingen har stor celledrepende effekt, men samtidig også kort rekkevidde. Derfor virker medisinen lokalt med få bivirkninger.

Livsforlengende

– Men bencellene trenger byggestener og gjør lite forskjell på kalsium (en vanlig byggesten) og radium-223, forklarer Ramdahl.

– Våre pasienter vil poliklinisk

På ESMO-konferansen i Stockholm i september hadde Algeta et av hovedforedragene og fremla resultater fra en fase lll-studie som viser 30 prosent redusert risiko for å dø etter behandling med Algteta sin prostatamedisin.

– Dette er veldig gode resultater sammenlignet med andre

behandlinger. Effekten kan forhåpentligvis bli enda bedre, i og med at studien ble gjennomført i svært syke pasienter, forklarer han.

Algeta har inngått en avtale med farmasigiganten Bayer om internasjonal markedsføring av produktet. Det er i denne anledningen Algeta bygger egen fabrikk på Kjeller. Det blir ingen stor sak med lange, rykende fabrikkpiper, men tre til fire rom i en bygning inne på IFE sitt område på Kjeller. Medisinen leveres i små hetteglass.

Ser på andre kreftformer – Dette er en meget kompetansekrevende produksjon som ikke uten videre kan flyttes til andre steder. Vi har hatt stor

– Vi har valgt å bygge fabrikk her i Norge på grunn av det unike kompetansemiljøet vi har her sammen med IFE Kjeller, sier Thomas Ramdahl i Algeta.

nytte av nærheten til IFE og har derfor valgt å ekspandere her, sier Ramdahl og forteller at Algeta også jobber med andre kreftformer som sprer seg til skjelettet.

Sammen med Bayer skriver

selskapet nå søknad til myndighetene i EU og USA om markedsføringstillatelse.

EN VARDE FOR KREFTOMSORGEN Satser på forskning og innovasjon

Kreftforeningen takker Eckbo’s legater for støtte til etablering av Vardesenter.

Vardesenteret har som formål å være arena og møteplass for kreftrammede og pårørende med aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring med fokus på fysisk aktivitet, kosthold/ernæring og psykososiale støttetilbud.

Har du prostatakreft?

Eckbo’s legater er hovedsponsor for Kreftforeningens nasjonale satsing for etablering av Vardesentre på universitetssykehus i Norge. Landets første senter ble etablert på Oslo universitetssykehus i januar 2011.

Brøv selvhjelpsprogrammet INVIVO

Et gratis online program som hjelper deg å se positivt på hverdagen. Laget i samarbeid med erfarne psykologer og helsepersonell.

Målsettingen er å bidra til at kreftrammede opplever størst mulig mestring til et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom og kreftbehandling. På senteret kan kreftrammede møte støtte-, fag- og helsepersonell. Senteret er åpent for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Alle tilbud er gratis.

NO-CAB-11-09-07

For påmelding gå til sanofi.no

Sanofi-aventis Norge AS, Strandveien 15, 1325 Lysaker SANO0004_annonse_A4.indd 1

03.10.11 07.53

Varde senteret

– for kreftrammede og pårørende

14

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

Bergen satser stort

på ny forskning Generøse pengegaver og tett integrasjon mellom sykehus og forskningsmiljø har bidratt til å skape et spennende miljø for kreftforskning i Bergen. Miljøet slutter opp om Oslo Cancer Cluster for å få enda bedre kontakt med bioteknologisk industri.

I

et stort forskningsbygg vegg i vegg med Haukeland sykehus ligger Universitetet i Bergen sitt Institutt for biomedisin.

Kreftforskning utgjør en sentral del av arbeidet ved instituttet. Nærheten mellom sykehus og institutt gir en meget god infrastruktur for å ta grunnforskning via translasjonsforskning og inn i klinikken.

Pasienttilgang Som universitetssykehus har Haukeland tilgang på mange pasienter – sentralt for klinisk forskning. I denne sammenheng har sykehuset bygget opp en såkalt fase I-enhet som brukes for å validere nye, kliniske behandlingsmetoder.

Tilknyttet bergensmiljøet er Innovest og Bergen Teknologioverføring som står sentralt i kommersialisering – og dermed finansieringen – av forskningen. Innovest er ofte pådriver for leger som vil drive utprøvende behandling, mens Bergen

Teknologioverføring representerer universitetets kommersialiseringsinitiativ.

BerGenBio er ett bioteknologiselskap som har sitt utspring herfra.

Donasjon og spleiselag Bergen medisinske forskningsstiftelse ble opprettet i 2004 gjennom en donasjon fra industrimannen Trond Mohn. Gjennom flere gaver fra samme hold har stiftelsens kapital vokst til nærmere 600 millioner kroner. Donasjonen baserer seg på en dugnadstankegang hvor Mohns bidrag utløser enda større ressurser fra universitet og sykehus så vel som fra private kilder. Ved opprettelsen av Frank Mohn Senter for Kreftforskning og ved støtte til yngre forskere og infrastruktur, har forskningsstiftelsen satt kreftforskningen i bergensmiljøet i en økonomisk særstilling som gjør det mulig å realisere prosjekter i en helt annen grad enn andre steder i landet.

Med forskningsmiljø vegg i vegg med Haukeland sykehus er veien kort i fra forskning til pasienter.

Forskningsmiljøet i Bergen slutter opp om Oslo Cancer Cluster.

Stimulerer til næringsutvikling innen kreft “Å bekjempe kreft er vår utfordring – vi bidrar med å bygge nye bedrifter basert på fremragende forskning.”

Dette er visjonen til Radiumhospitalets forskningsstiftelse som ble etablert allerede i 1986.

Målet til forskningsstiftelsen er at overskuddet av kapitalen den forvalter skal fremme kreftforskning ved Oslo universitetssykehus.

Stiftelsen driver næringsutvikling sammen med helseforetak og andre relevante forskningsmiljøer.

Radiumhospitalets forskningsstiftelse er i dag aktiv eier i følgende kreftbioteknologiselskaper:

BØRSNOTERTE:

IKKE-BØRSNOTERTE:

• Photocure ASA – www.photocure.com

• Epitarget AS - www.epitarget.com

Photocure er basert på forskning innen fotodynamisk terapi ved Radiumhospitalet på 1990-tallet. Har to produkter på markedet.

• Nordic Nanovector AS – www.nordicnanovector.no • Targovax AS – www.targovax.no

• PCI Biotech ASA – www.pcibiotech.no

• Oncoinvent AS – nettside på vei

PCI Biotech er en spin-off av Photocure, og er i ferd med å utvikle en behandling av lokal kreft ved bruk av lys og cellegift. Lovende resultater fra kliniske forsøk. Vant DnB Nor sin Innovasjonspris i år.

• Ultimovacs AS – www.ultimovacs.no

• Affitech ASA – www.affitech.com Utvikler 100 prosent humane antistofflegemidler basert på en rekke patenterte antistoffteknologier. Legemiddelkandidatene til bedriften retter seg blant annet mot kreft.

Jónas Einarsson, administrerende direktør i Radiumhospitalets forskningsstiftelse og styreleder i Oslo Cancer Cluster.

• Vaccibody AS – www.vaccibody.com • Nextera AS – www.nextera.no • Biomolex AS – www.biomolex.com • Otivio AS – www.otivio.com

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

15

ADVOKATER MED BIOTEK-KOMPETANSE Advokatfirmaet Grette DA snakker samme språk som klientene innenfor fagfeltet Life Sciences. Firmaet har en stor fagavdeling for feltet, tung IP-kompetanse, internasjonalt nettverk av håndplukkede samarbeidspartnere og et komplett, juridisk tjenestespekter for øvrig.

– Biotek krever meget spesialisert kompetanse. Vi har slik kompetanse – på det juridiske feltet, sier Inga Kaasen, partner og leder av Grettes avdeling for Life Sciences, mat og helse.

MER ENN JUSS Ved siden av juridikum har hun selv doktorgrad i biologi, bak-grunn som forsker i molekylær genetikk og mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø og Alpharma. Kompetansen er symptomatisk for hvordan Grette ønsker å jobbe innenfor feltet.

– Vi kjenner biotekselskapene

og legemiddelindustrien godt og ivaretar deres interesser på alle juridiske områder. Internasjonalt er vi uavhengig av formaliserte nettverk. Vi plukker de beste for hver sak og bransje. Det er faktisk få toppfirmaer å velge i innen life science.

FOR HELE LIVSSYKLUSEN Kaasen oppsummerer fire hovedutfordringer biotekselskaper møter: 1) Å få til finansieringen eller samarbeidet som utviklingsløpet krever uten å miste intellektuelle rettigheter. 2) Komplisert fagområde med dreining mot mer biologi på bekostning av kjemi krever advokater med innsikt utover juss.

3) Regulatoriske forhold inkludert til dels uklar EU-lovgivning. IP og regulatoriske forhold må ofte ses i sammenheng 4) Norske biotek-selskaper er gjerne små, og kan ikke ha egne folk innen alle disipliner. Samtidig er de ofte presset økonomisk med begrenset mulighet til å søke hjelp eksternt.

– Det tar lang tid og er mange faser frem til et salgbart produkt.

Vi har dyp innsikt i hva biotek- og legemiddelselskapene trenger fra etableringen, og ønsker å være et trygt valg – en partner å vokse med gjennom deres livssyklus, sier Kaasen.

BRED KOMPETANSE I løpet av livssyklusen vil behovet for spesialisert juss på andre områder også oppstå, for eksempel innenfor selskapsrett (M&A), konkurranserett, bank og finans, skatt og arbeidsrett/opsjoner.

– Også da sørger vi for at biotekinnsikten ivaretas.

Grette har totalt 70 advokater og 20 øvrige medarbeidere. Flere internasjonale rangeringer gir Grette topp-rangering.

“Advokatfirmaet Grette DA operates a niche practice at the top end of the IP market with a concentration of expertise in technology, including offshore engineering and pharmaceuticals.”, skriver anerkjente Legal500.

Advokatfirmaet Grette DA har advokater med spisskompetanse både innenfor bioteknologi og juss. Her er to fra Grettes avdeling for Biotek, mat og helse: Inga Kaasen og Thomas Flo Haugaard, foran Grettes nye lokaler på Tjuvholmen.

http://www.grette.no/no/

Bionor Pharma ASA:

Vaksinasjonsselskapet

Bionor Pharma ASA utvikler vaksiner mot virusinfeksjonssykdommer. Selskapet gjennomførte nylig et stort, fase IIb klinisk studium for sin behandlende HIV-vaksine, som styrker immunforsvaret og gir redusert virusmengde.

Ett mål er å gi pasientene lengre pauser fra dagens medisiner for å motarbeide bivirkninger og resistensutvikling.

Bionor Pharma har skapt en teknologiplattform også for andre vaksiner. En behandlende vaksine mot hepatitt C (gulsott) og en universell influensavaksine er nå i preklinisk fase.

Disse elektronmikroskopibildene viser hvordan LTX-315 kan drepe kreftceller i løpet av 20 minutter.

Molekylet klistrer seg til celleoverflaten og fører til at porer åpner seg slik at cellen kollapser. Komponentene som frigjøres aktiverer immunforsvaret og eksperimentelle modeller viser at en varig og beskyttende effekt etableres.

Lytix Biopharma utvikler nye legemidler til behandling av motstandsdyktige bakterier og kreft.

ONCOPORETM (LTX-315) er et nytt legemiddel som har evnen til raskt å drepe kreftceller - også de som er motstandsdyktige mot annen behandling. ONCOPORETM både dreper kreftcellene og aktiviserer immunforsvaret, og fører i dyremodeller til en beskyttende effekt mot nye svulster. En klinisk fase I studie (første test i mennesker) pågår ved Radiumhospitalet i Oslo.

Lytix Biopharma setter stor pris på samarbeidet med Oslo Cancer Cluster og ledende forskere ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.

Lytix Biopharma AS | post@lytixbiopharma.com | Gaustadalléen 21, 0349 Oslo | www.lytixbiopharma.com

Influensavaksinens oppgave er å styrke kroppens immunforsvar mot alle influensa A-varianter på områder av influensaviruset som er likt uavhengig av type og dyr/menneske-opprinnelse. Når vaksinen tas i forkant av pandemier skal den kunne motvirke både sykdom og død.

Ytterligere vaksinekandidater undersøkes for å behandle kreft-sykdommer, f.eks. mot humant papillomavirus (HPV) som forårsaker livmorhalskreft.

Bionor Pharma har 17 medarbeidere, kontorer i Oslo og Skien og er notert på Oslo børs.

16

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

Oslo Cancer Cluster er medarrangør av “European Cancer Cluster Partnering event”.

Storstilt konferanse Sammen med en fransk kreftklynge arrangerer Oslo Cancer Cluster årlig en stor internasjonal kreftkonferanse. I år gikk ”European Cancer Cluster Partnering event” av stabelen i Toulouse i Frankrike i september. Flere enn 450 mennesker fra 285 ulike selskaper og 19 land deltok. Formålet med kreftkonferansen er å bidra til innovasjon slik at nye kreftmedisiner og diagnostiske verktøy kan bli utviklet raskere enn i dag.

Norske biobanker representerer et vell av muligheter for industriell innovasjon.

Løsningen på

mysteriet ligger

i fryseren

HUNT Biosciences markedsfører biobanken HUNT overfor norske og internasjonale forskningsmiljøer.

Løsningen på mange kreftgåter ligger nedfrosset i norske biobanker. Om bare flere ville lete.

CEO Per Walday (t.v.) i PCI Biotech mottar prisen fra konsernsjef Rune Bjerke i DnB NOR.

Innovasjonspris til PCI Biotech Vinneren av DnB NORs Innovasjonspris 2011 ble PCI Biotech AS. Førstepremien ble utdelt i september og var på én million kroner i tillegg til bistand til videreutvikling og kommersialisering gjennom Forskningsparken. PCI Biotech har utviklet en ny metode for behandling av lokal kreft der de bruker lys og et lysfølsomt legemiddel til å få cellegift til å virke bedre på kreftsvulster. På toppen av det hele fikk PCI Biotech også Folkets Pris på 100 000 kroner. Prisen går til ideen som publikum har stemt frem.

F

ør kreft utvikler seg gir kroppen signaler om at noe er på gang.

Derfor jobber forskere hele tiden med innovative løsninger for tidlig diagnose.

Men hvor skal de lete? Når kreften er en realitet er det for sent. Da har kreften overtatt for de tidlige signalene som kroppen ga.

Friske blodprøver – Hvert år får ca. 20 nordtrøndere påvist lungekreft. I biobanken på HUNT har vi blodprøvene deres fra de var friske, forteller daglig leder Per A. Foss i HUNT Biosciences.

“Biobanken

representerer et vell av muligheter for industriell innovasjon, men kan utnyttes bedre.”

Per A. Foss, HUNT Biosciences

Næringsminister Trond Giske (Ap)

HUNT står for HelseUndersøkelsen i Nord-Trøndelag. Som et ledd i å kartlegge befolkningens helse, har til sammen 130 000 nordtrøndere i tre omganger avgitt blodprøve og en mengde opplysninger om seg selv.

Inviterer

– Biobanken representerer i dag et vell av muligheter for industriell innovasjon.

Det er bare å komme, inviterer Foss.

HUNT og Kreftregisterets Janus serumbank er to store av mange biobanker som kan romme svaret på kreft og andre helsespørsmål.

Biobankene ble etablert av og for forskere. – Forskning er forskjellig fra innovasjon som fører frem til diagnoseverktøy og medisiner. Mandatet til HUNT Biosciences er å markedsføre biobankenes eksistens og gjøre både blodprøver og data tilgjengelig, også utenfor Norges grenser forklarer han.

Frysere med roboter HUNT Biosciences er opprettet av HUNT-eier NTNU, Helse Midt-Norge og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag for å gjøre innholdet mer tilgjengelig.

I sin enkleste form er en biobank en fryser i en sykehuskjeller med prøver fra et forskningsprosjekt. HUNT har over 30 medarbeidere, en mengde frysere i ulike fasonger og roboter som henter prøver.

Giske vil styrke helseindustrien Helseindustri skal i løpet av inneværende stortingsperiode vurderes som et sjette, innovativt satsingsområde i Norge. Det var budskapet fra næringsminister Trond Giske (Ap) i august under Helseindustrikonferansen 2011 i Trondheim. Giske påpeker at helseindustrien har høyproduktive arbeidsplasser, opplever etterspørselsvekst og har et sterkt kompetansemiljø. Med andre ord - vel verdt å satse sterkere på.

Innskuddene er stort sett blod, fraksjoner av blod og ekstrahert DNA/arvestoff.

Felles klassifisering – Den farmasøytiske industrien synes det er vanskelig å få en oversikt over hva de ulike biobankene rundt om i verden faktisk inneholder. Vi skal derfor synliggjøre innholdet i HUNT og jobber også for en felles klassifisering på tvers av biobanker i inn- og utland. Dette er nøkler til å utnytte dataene bedre.

Ordet kommersialisering klinger ikke like bra for alle. HUNT Biosciences ser imidlertid lite forskjell på forskere i legemiddelfirmaer eller ved akademiske institusjoner. Bruk av biobankene er underlagt godkjenning av etiske komiteer. Foss forklarer at selskapet har lagt ned mye arbeid i få aksept hos komiteene for at industrien skal kunne utnytte materialet.

Vil dele erfaringer Kontraktsforhold er en annen bit. Store beløp er investert og investeres hvert år i biobankene. – Vi jobber med løsninger for betaling. Dessuten vil vi gjerne ha tilbakeført resultater av ekstern forskning til HUNT slik at andre også kan ha glede av denne. Erfaringene våre håper vi også skal komme andre biobanker til gode, lover Foss.

FAKTA

HUNT Prøver og/eller data fra ca. 130 000 personer i Nord-Trøndelag Samlet inn over 25 år gjennom: • HUNT 1 (midten av 80-tallet) • HUNT2 (midten av 90-tallet) • HUNT3 (2006 til 2008) Hele befolkningen fra 13 år og oppover i området fikk invitasjon til å delta i befolkningsstudiet. I snitt deltok høye 70 prosent.

I norske biobanker som HUNT ligger et enormt, men lite utnyttet grunnlag for å utvikle bedre kreftbehandling.

Målet med befolkningsstudiet var å få overblikk over befolkningens helse.

Nå utnyttes dataene for å skape bedre helse og ny viten.

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

www.amgen.no

17

» Ulike krefttyper kan spre seg og danne ”dattersvulster” (metastaser) til skjelettet. – Amgens biologisk baserte legemiddel reduserer svekkelsen av skjelettet som dattersvulstene kan føre til, sier Trond Vassbotn (t.v.) og Nils Gamlem.

Bedrer hverdagen

til millioner av pasienter Amgen er verdens største bioteknologifirma innen helsesektoren.

Selskapet ble grunnlagt i 1980 og har vært ledende i utviklingen av biologiske legemidler basert på banebrytende forskning innen genteknikk og molekylærbiologi. Biofarmasiens første bestselgere basert på rekombinant DNA teknologi (epoetin alfa og filgrastim) ble introdusert av Amgen. Begge disse produktene har bedret hverdagen til millioner av pasienter med lidelser i tilknytning til kroniske nyresykdommer og kreft.

Amgen er fortsatt ledende når det gjelder utvikling av proteinbaserte

medikamenter. Med mer enn hundre pågående prosjekter er Amgen godt rustet for samarbeid innenfor medisinsk behandling. Forskningsaktiviteten omfatter i dag mer enn 50 substanser fra laboratorium og gjennom fase 3-studier. Forskningsprogrammene dekker områder innen beinmetabolisme, hjerte- og karsykdommer, inflammasjon, metabolske sykdommer, nefrologi, nevrologi, onkologi og hematologi.

Et resultat av denne forskningen innenfor beinmetabolisme og onkologi lanseres i disse dager i Norge og Europa.

– Dette er et spennende og innovativt legemiddel, som spiller på lag med kroppens egne mekanismer for å gjenskape balanse i skjelettnedbrytningen, sier Nils Gamlem, som er medisinsk rådgiver i Amgen Norge.

Flere kreftformer, blant annet brystkreft og prostatakreft, kan spre seg til skjelettet, svekke det og føre til komplikasjoner som brudd og smerte.

Amgen har utviklet et biologisk legemiddel som spiller på lag med kroppens reguleringsmekanismer og bremser denne prosessen.

Det virker målrettet ved å binde seg til RANK ligand i kroppen, og således reduserer man nedbryting og svekkelsen av skjelettet. Dette er vist effektivt i store kliniske studier som har vekket internasjonal oppmerksomhet.

– Dette er dessuten en behandlingen som for mange pasienter kan gis hos fastlege eller av hjemmesykepleie, og gjør det derfor enkelt og praktisk for både pasienten og sykehuset, forklarer produktsjef Trond Vassbotn i Amgen Norge.

Det nye legemidlet er et antistoff, likt de vi finner i vårt eget immunforsvar.

TFS:

NORDENS STØRSTE CRO – Vår oppgave er å matche kundenes egen kompetanse med det nødvendige for å lykkes.

Det sier Regional Managing Director Northern Europe; Jan Hellqvist i TFS, en Contract Research Organization (CRO) som utelukkende er spesialisert på klinisk utprøving av legemidler, medikoteknik samt Functional Food.

– Kundene kommer til oss ved avslutningen av sin pre-kliniske fase, sier Hellqvist. Onkologi er i dag selskapets største terapiområde, men selskapet har også lang erfaring innenfor et stort antall andre terapiområder.

TFS kan håndtere alt fra fase I/tidlig fase-utprøvinger til fase IV; når legemiddelet er etablert i markedet. Selskapet er Europas største, privateide CRO med mer enn 500 ansatte. Virksomheten Hellqvist har ansvar for har i år ekspandert med

Alt vi gjør handler om det viktigste som finnes: Din Helse

over 20 medarbeidere til totalt 156 ansatte i Oslo, København, Espoo, Stockholm, Gøteborg og Lund (hovedkontor).

– Vi kan både påta oss klinisk utprøving og bemanne bedrifter med kompetansen de trenger.

www.tfscro.com

AstraZeneca er et av verdens største biofarmasøytiske firmaer. Vår forretningsidé er å utvikle og markedsføre kostnadseffektive behandlingsløsninger basert på innovative legemidler, for å fremme helse og livskvalitet.

I 2010 investerte vi derfor 4,2 milliarder dollar i forskning og utvikling. Deriblant en betydelig del til kreftforskning. Vi håper med dette å være en betydelig leverandør av gode løsninger for helsepersonell og pasienter over hele verden også i de kommende år.

Vi forventer at helsevesenet i nær fremtid vil ha både mulighet til, og ønske om, å tilby skreddersydd behandling til pasientene. Det vil si medisiner som er tilpasset mindre grupper pasienter med en definert genetisk profil. Gjennom å tilby slike løsninger øker vi sannsynligheten for at hver enkelt pasient får rett medisin i riktig dose til rett tid. Vi har allerede skreddersydd behandling til enkelte lungekreftpasienter. Nå forsker vi videre for at flere pasienter, innen en rekke terapeutiske områder, skal få tilgang til slike behandlingsløsninger.

18

Hele dette bilaget er en annonse for Oslo Cancer Cluster

Kreft - hva skjer?

Kreft defineres som sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling eller –vekst. Ukontrollert deling kan føre til at det dannes en svulst som gjør skade på kroppen der den oppstår. Omlag 90 prosent av alle dødsfall skyldes spredning av kreften til andre steder i kroppen, hvor det dannes dattersvulster – metastaser.

Ulike kreftceller har forskjellige egenskaper og krever forskjellig behandling. For eksempel er det enklere å operere vekk en ondartet føflekk enn å fjerne kreft i benmargen i skjelettet. På samme måte er det enklere å finne en kreftsvulst enn å oppdage metastaser.

Det er derfor det er så viktig med ny kreftbehandling.

Kreftforskerne studerer kreftcellenes reaksjoner på cellegift og antistoffer. Fantastiske mikroskopbilder gjør det mulig å studere reaksjonene i detalj.

Norsk kreftforskning ligger langt fremme. Forskningen ved Center for Cancer Biomedicine nyter stor, internasjonal anerkjennelse.

Innovativ behandling starter med forskning:

langt har forskningen derfor ikke hatt innvirkning på terapi.

akilleshæl

Fremfor alt er tidlig diagnose viktig. Tidlig oppdaget kreft kan ofte helbredes varig med kirurgi før den sprer seg. Derfor er behovet stort for tester som kan påvise kreft. Med dagens metoder er for eksempel diagnostisering av tykktarmskreft både ubehagelig og kostbart. – Hvis vi i stedet kunne ta en blod- eller avføringsprøve, ville vi kunne avdekke kreftformen tidligere og hos mange flere pasienter.

Dette jobbes det aktivt med i Ragnhild Lothes gruppe hos oss, sier professoren.

Jakter på kreftcellenes

Selv svært gode kreftbehandlingsmetoder dreper også friske celler og vev. Derfor blir forskningskampen drevet mot å treffe kreftceller presist og la andre celler i fred. Fremst i rekkene er Center for Cancer Biomedicine (CCB) under ledelse av professor Harald Stenmark.

S

iden 1995 har Stenmark bygd en egen gruppe ved Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus, Radium. I 2007 ble han også leder for CCB – et såkalt Center of Excellence som forener grunnforskere med klinikere.

Forskningsgruppen er internasjonal og har innovasjon høyt på agendaen. I en internasjonal evaluering i regi av Forskningsrådet fikk de høyest mulig skår.

Stenmark selv har fått EU-midler til å drive såkalt avansert kreftforskning

“Vi forsøker å finne kreftcellenes svake punkter.”

Harald Stenmark, professor ved Institutt for kreftforskning

Akilleshæl – Vi forsøker å finne kreftcellenes svake punkter - deres akilleshæl, sier Stenmark.

Et langsiktig mål for CCB er å bidra til legemidler som kun binder og dreper kreftceller. Det norske kreftbiotekselskapet Algeta ASA er et eksempel på en norsk bedrift som gjør det samme.

– Behandlingen i dag helbreder, men skader samtidig. Dette er en utfordring som verden setter inn store ressurser på å løse.

Vil hindre kreftutvikling Stenmarks eget hovedfelt er identifisering av mekanismer som hindrer normale celler i å utvikle seg til kreftceller. Cellens egne sikkerhetsmekanismer er ofte satt ut av spill når den utvikler seg til kreft, og feil i kommunikasjon mellom celler kan også gi unormal celledeling.

– Et siste, stort område er selve celledelingsprosessene. Unormalt hyppig celledeling ligger til grunn for kreft. Derfor forsker vi på hvordan celledeling kan reguleres, sier han.

Tre klassiske behandlingsmåter I dag brukes tre hovedmetoder for å fjerne kreft, og ingen av dem er optimale; Kirurgi er effektiv for å fjerne kreftsvulster, men er mindre effektiv mot å fjerne løse kreftceller (metastaser) på ferd i kroppen. Stråleterapi tar kreftsvulster og -celler, men kan også skade friskt vev. Cellegift fører enten til at kreftceller dør eller deler seg langsommere, men dreper også kroppens normale celler og har en rekke bivirkninger.

Innovasjon og karrieremuligheter Center for Cancer Biomedicine (CCB) er en del av både Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Senteret er det første og eneste akademiske senteret som er med i Oslo Cancer Cluster. Årsaken er at senteret ønsker å bidra til kommersiell innovasjon som fører til bedre kreftdiagnostikk og behandling. Et annet viktig poeng er å bidra til bedre karrieremuligheter for de som arbeider på senteret.

FOR EARLIER DISEASE DETECTION

Skreddersydd behandling av enkeltpersoner er på full fart inn på laboratorier og klinikker. Ved å gjøre en genetisk analyse av en svulst kan man vurdere hvilken undergruppe svulsten tilhører, pasientens prognose, type behandling og aggressivitet i behandlingen slik at livskvaliteten under behandlingen ikke reduseres unødig.

Personrettet behandling – Ved CCB jobber vi med å detaljkartlegge kreftsvulstens DNA – oppbygging.

Det gir detaljert informasjon om hvilke gener som er unormale. Målet er å skape grunnlag for enda mer presis, personrettet behandling. Vi er i en tidlig fase. Så

DiaGenic ASA utvikler pasientvennlige tester for tidlig deteksjon av alvorlige sykdommer som brystkreft (BCtect®) og Alzheimer’s sykdom (ADtect®).

DiaGenic’s patenterte teknologi er basert på å identifisere sykdomsspesifikke genuttrykk i en enkel blodprøve. Våre kunder er både internasjonal legemiddel og diagnostisk industri. www.diagenic.com

Norges veterinærhøgskole satser på kreftforskning Kreftsykdommer er en av de viktigste dødsårsakene hos familiedyr og forekommer også hos produksjonsdyr. Det er viktig å forske på denne gruppen av sykdommer for å kunne redusere forekomsten og bedre behandlingsmetodene. På den måten bidrar forskningen samtidig til bedre dyrevelferd. Forskning på dyrs kreftsykdommer kan også ha viktig overføringsverdi til humanmedisin.

Noen av Norges veterinærhøgskoles prosjekter studerer genetiske faktorer som disponerer for kreft. Spesielt er hund en god modell for å studere utvikling og behandling av kreft. Andre prøver å finne forklaringer på hvordan kreft utvikles i tarm hos fisk. I tillegg forskes det på hvordan miljøgifter kan påvirke menneskers og dyrs helse der resultatet er økt risiko for kreft. Norges veterinærhøgskole forsker også på hvilken rolle kostholdsfaktorer har på utvikling av kreft i tykktarm hos dyr og mennesker.

Norges veterinærhøgskole er medlem i Oslo Cancer Cluster og samarbeider med andre akademiske miljøer, nasjonalt og internasjonalt. Blant de nasjonale samarbeidspartnerne er Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital, Kreftregisteret, dyreklinikker og en rekke kommersielle aktører.

Abbott er et verdensomspennende legemiddelfirma som er dedikert til utvikling av nye legemidler og teknologi for bedre behandling av en lang rekke sykdommer.

Abbott har blant annet utviklet behandling mot flere autoimmune sykdommer, inkludert leddgikt, Crohns sykdom og psoriasis. I tillegg har Abbott arbeidet med HIV- og AIDSforskning i over 20 år, og var det første firmaet i verden som utviklet en test for HIV. Abbott forsker også på behandling av kreft og driver flere kliniske studier på nye potensielle kreftlegemidler. Vi ønsker også i fremtiden å investere i kreftforskning, slik at norske pasienter kan få tilgang til nye medisiner. Ønsker du å vite mer om Abbott, eller har spørsmål, er du alltid velkommen til å kontakte oss. Du kan også lese mer om våre globale aktiviteter www.abbott.com

Mer informasjon: www.nvh.no/Forskning/Forskningsgrupper www.kreftforskning-hund.no

I verdenseliten!

-Radiumhospitalets legater har satset tungt på min forskningsgruppe, og gitt oss mulighet til å samarbeide med verdens beste forskningsmiljøer innen brystkreft, sier professor og forskningssjef Anne-Lise Børresen-Dale ved Radiumhospitalet.

Dette har vært helt avgjørende for vår suksess, sier hun.

I dag er hennes forskningsgruppe blant de fremste i verden innen brystkreft.

RADIUM HOSPITALETS LEGATER

-en gave til livet

Følg oss på www.radiumlegat.no kto. nr. 1607.45.02532 tlf: 22935463

– ivaretar dagens og fremtidens behov for helhetlig kreftomsorg

F: Birgitte Heneide / Steffen Aaland

VARDESENTER .

Vardesenteret har som formål å være arena og møteplass for kreftrammede, pårørende og helsefaglig personell med aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring. Kreftrammede skal kunne motta informasjon, støtte og veiledning, ta del i aktiviteter, møte likesinnede, eller bare ha et sted å hvile/finne ro.

Vardesenteret tilbyr råd og veiledning med ulike fagpersoner, samtale med likemenn, aktiviteter og rehabilitering- og mestringstilbud.

Senteret er landsdekkende og er åpent for alle som er eller har vært berørt av kreft. Senteret har også som formål å være en pådriver for innovasjon og kunnskapsformidling.

Samtaler, kurs og grupper, fysisk aktivitet, kosthold/ernæring og rehabilitering og mestring.

Det første Vardesenteret ble etablert av Kreftforeningen og Oslo universitetssykehus og ligger på Radiumhospitalet i Oslo. Senteret ble åpnet i januar 2010. Vardesenteret er en nasjonal satsning og det skal etableres Vardesentre ved St. Olav hospital i Trondheim, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Flere er under planlegging.

Varde senteret

– for kreftrammede og pårørende

Vi utvikler ny medisin mot fedme Forskere ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo har funnet et stoff mot fedme.

Legemiddelindustrien viser stor interesse.

Markedspotensialet er én milliard dollar i året.

Universitetet i Oslo har internasjonalt ledende miljøer innen livsvitenskap • Fire sentre for fremragende forskning • Sterke forskningsmiljøer innen kreft, nevrovitenskap, immunologi, kardiologi, miljø og evolusjon • Utbredt samarbeid med andre sektorer

Vi trenger et nYtt tOPPFOrSKningSSenter FOr LiVSVitenSKAP! http://www.uio.no/forskning/tema/livsvitenskap/ Foto: Colourbox.com

Postdoktor Eili Tranheim Kase ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo har funnet et stoff som forbrenner “farlig” fett. (Foto Yngve Vogt).