Sikkerhet i Fokus by C media Scandinavia

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

Skadelig støy: Norske arbeidsgivere underkjenner helikopterpilotens støyende arbeidsmiljø, hevder Halvor Erikstein i SAFE.

Sikkerhetsforum unikt i verdenssammenheng

Livbåtprosjektet: Det største HMS-prosjektet på norsk sokkel.

Sikkerhet i fokus

Foto: OLF/Tom Haga

2. bilag i serien om Helse miljø og sikkerhet

Arbeidsmiljøet på plattformer i arktisk klima er vakkert, men lunefullt, sier Øyvind Bjørløw, Transoceans tillitsvalgte i SAFE. side 6–7

Foto: OLF/Tom Haga Foto: SAFE

Foto: Øyvind Bjørnøw/Transocean

Foto: OLF/Tom Haga

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

HMS i ryggmargen: Betydningen av arbeidsmiljø og sikkerhet er like viktig som tariff og lønn. Hilde Marie Ryst, leder i SAFE.

AFE har en historie tilbake til 1974 da de første «husforeninger» offshore ble dannet. Oljearbeidernes Fellessammenslutning, OFS, ble dannet i 1977 blant de ansatte i operatørselskapene. SAFE-navnet og vår nåværende profil ble etablert i 2005. SAFE organiserer 11.000 arbeidstakere offshore og på landanlegg i petroleumssektoren. Vi som arbeider i en sikkerhetskritisk industri som vår, har alltid i ryggmargen betydningen av et godt HMSarbeid. I vår 35 år lange historie har HMS alltid stått høyt på dagsorden.

arbeidsmiljø og sikkerhet – at dette er like viktig som tariff og lønn. Mange av de som arbeider i SAFE blir berørt av HMS-

arbeidet på ulike måter. SAFE sin HMS- avdeling består i dag av 2. nestleder Roy Erling Furre og yrkeshygieniker/ org.sekretær Halvor Erikstein. De representerer forbundet i en rekke sentrale trepartsarenaer i industrien vår. Der har de begge satt tydelige spor etter seg ved å sette viktige HMS-relaterte saker på dagsorden. Dette HMS-bilaget bringer intervju med både Roy og Halvor, samt andre representanter fra industrien som er med i de ulike trepartsarenaene.

SAFE var den første fagforening som satte av store SAFE er opptatt av helheten i HMS-begrepet, slik at både

ressurser til HMS-arbeid. Vi så tidlig betydningen av

Fakta om SAFE: n SAFE er et fag forbund for ansatte i energisektoren, til lands og til havs. Navnet er en forkortelse av Sammen slutningen av Fagorgani serte i Energisektoren.

oljearbeidernes sikker het og rettigheter.

n SAFE organiserer drøyt 11.000 medlem mer, og har alltid vært en drivkraft i arbeidet for

n SAFE arbeider for at olje- og gassindustrien ivaretar kravene om et fullt forsvarlig arbeids

n SAFE er partipolitisk uavhengig, tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS.

miljø, og har et helhetlig fokus på alle forhold innen HMS. n SAFE arbeider mot at selskapene ensidig prioriterer utvalgte emner som ikke er dekkende for et helhet lig fokus på arbeids miljøet.

n SAFE arbeider for at alle arbeidstakere i olje- og gassvirksomhe ten til en hver tid har en trygg og sikker arbeids plass med fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

arbeidsmiljøforhold, sikkerhet og storulykkesrisiko skal være like godt ivaretatt. Historien har vist at det ikke alltid har vært slik i industrien. Problemer med kjemikalier og støy har ikke vært godt nok ivaretatt. SAFE vil arbeide for at de mange fellesprosjektene i næringen skal snu dette. Deepwater Horizon-ulykken har også vist at en storulykke i dag rammer industrien kollektivt i større grad enn den ville gjort tidligere. Dette har medført at EU har foreslått et eget sikkerhetsregelverk som SAFE frykter vil undergrave strukturen i vårt HMS-arbeid. EU-forslaget mangler våre rammer rundt arbeidstakermedvirkning, verneombud og AMU-strukturer. Næringen vår er avhengig av tillit fra storsamfunnet for å kunne operere i nye og sårbare områder. Derfor er HMS-arbeidet vårt og samarbeidet mellom partene så avgjørende for å lykkes. Jeg vil rette en stor takk til alle våre tillitsvalgte og verneombud som daglig gjør en uvurderlig innsats på dette viktige området. Jeg håper du får stort utbytte av å lese om sakene SAFE arbeider med på dette viktige området.

n SAFE – Et rettferdig arbeidsliv! Hilde-Marit Rysst, leder i SAFE.

SAFE – Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren

Prosjektleder: Are Jerstad · tekst: Språkfolk v/ Kari Andresen, Einar Olsson og Synnøve Vindheim Svardal · Layout og design: Masters of the Universe Trykk: Media Norge Trykk · Distribusjon: Dagens Næringsliv

– organiserer 11.000 oljearbeidere til lands og til havs. Er tilsluttet YS, og er det enste «rene» oljearbeiderforbundet i Norge.

For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Are Jerstad på telefon: 92 61 23 53 og 21 37 70 75, eller E-post: are@cmedia.no

Kommunikasjonsansvar: Roy Erling Furre, 975 61 889, roy@safe.no

www.safe.no C MEDIA ER ET AVISFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN · www.cmedia.no

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE ill: Studio Slingshot

I Wintershall er vi opptatt av å dele erfaringer og samtidig lytte og lære av de rundt oss. Læring mellom kolleger, mellom operatører på sokkelen og mellom oss som operatør og leverandørene våre. Vårt managementsystem hjelper oss å strømlinjeforme enhver stor eller liten operasjon. Det bidrar til bedre kvalitet og større sikkerhet.

wintershall-norge.com 3

Foto: OLF/Tom Haga

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

HMS handler om så mye mer enn bare å bruke hjelm og briller, selv om dette også er viktig.

– Adferdsbasert sikkerhetskultur gjør lite for å trygge arbeidsplassene i industrien. Vi trenger en debatt om konsekvensene av straff- og belønningssystemene før det skjer en storulykke, sier 2. nestleder i SAFE Roy Erling Furre.

dferdsbasert sikkerhet – ABS – er en ledelses ideologi rundt helse og sikkerhetsk ultur som opprinnelig ble utviklet i USA og som fokuserer på ansattes adferd. Mange norske ledere har adoptert tankegodset, som også gjennomsyrer landets petroleumsindustri. En viktig faktor i ABS er konsekvensledelse. Uønsket adferd blir korrigert med straff- og belønning, sier Furre. Han mener en slik kultur egentlig ikke handler så mye om sikkerhet som å føre skyld og ansvar over fra arbeidsgiver til ansatt, om makt og kontroll og om å underFoto: Ruth Adele Eltervåg

grave den kollektive tenkningen til fordel for individuell skyld.

følgene av ABS er underrapportering. – Krav om rapportering av kolleger og – Mange ansatte vil ikke utsette seg selv klistrelapper på hjelmen, viser kun forakt eller kollegene for konsekvenser og unnlater for menneskene som utfører et arbeid. Stadig nye varianter å rapportere forhold av betydning. Man slut– Fokuset fra de virkelig risikoreduserende ter å lære av feil og luller seg inn i en verden Lettfattelig og populært tiltakene forsvinner, noe som med stadig «finere» statistikk med fallende – Hvorfor er det da så mange arbeidsgivere igjen medfører at faren for al- fraværsskader. Samtidig øker risikoen sakte som satser på ABS? vorlige ulykker og storulyk- men sikkert, sier Furre som «også» mener – Konsulentselskapene som selger disse ker øker, sier Furre. ABS ofte også er sterkt disiplinerende med lettvinte «quickfix»- løsningene, bruker For noen år siden grep mye kjeft og angiveri. psykologer som gjør budSAFE fatt i et selskaps prak– Systemene forsurer Krav om rapportering av skapet veldig enkelt og sis med å dele de ansatte i det psykososiale arbeids kolleger og klistrelapper på salgbart. Systemene engasjerer de ansatte, gir ledelfarger og utfra psykolo- miljøet og undergraver giske tester plassere dem norske samarbeidsmodel- hjelmen, viser kun forakt for sen autoritet og adresserer i dyreriket som løve, ler som trepartsmodellen, menneskene som utfører et årsaken til en del sykdom bever, oter eller golden AMU og verneombuds- arbeid. og skader. Mange ansatte retriever. Diagnosen ordningen. Roy Erling Furre, tror at slike tiltak virker, havnet på hjelmen el 2. nestleder, SAFE sier Furre som påpeker at ler kontordøra. Ansvaret ligger adferd selvsagt er en fak– Selv om vi får hos ledelsen tor i sikkerhetsarbeidet, men i langt mindre bekjempet ett system, Han er svært klar på hvor ansvaret egentlig grad enn hva som anslås av talspersonene dukker det stadig opp skal ligge. for slike systemer. nye varianter, sier – Det er ledelsens ansvar å iverksette tilI ABS og isfjellteorien blir det slått fast at Furre som mener en tak for å fjerne farene. I Norge har vi et 96 prosent av alle hendelser skyldes adferd av de mest konkrete regelverk som pålegger arbeidsgiverne en og feilhandlinger. Adferd er selvfølgelig ett riskokobasert sikkerhetsstyring – altså et element, men ikke 96 prosent, snarere 10 Den adferdsbaserte system som skal arbeide for å fjerne farene prosent og enda lavere der risikoforståelse, sikkerhetskulturen ved en arbeidsplass, ikke lære de ansatte fagkompetanse og systemer er på plass. undergraver den kollektive – Et systematisk risikoreduserende artenkningen til fordel for individuell å leve med dem. Dette er rettigheter som stadig må beskyttes mot nye versjoner av beid vil bygge opp den ønskede kollektive skyld, hevder Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE. ABS, sier Furre. adferden vi er på jakt etter, sier Furre.

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

Goliat tar form

Nord-Norge leder an i oljevernutviklingen Utbyggingen av Goliat-feltet, med Eni Norge som operatør, er den første utbyggingen av et oljefelt i Barentshavet. Denne utbyggingen er med på å sikre en bedre beredskap i nord. NOFOs nyopprettede innsatsgruppe som skal bekjempe akutt oljeforurensning i strandsonen ved eventuelle oljeutslipp, er nå etablert. 40 personer er i gang med spesialisert opplæring. For beredskapen på Goliat-feltet er det behov for 30 fiskefartøyer i en permanent beredskap. Per i dag er 28 av 30 fiskebåter fra Finnmark på plass. Disse skal operere spesialutviklet utstyr spesielt egnet for kystnære farvann. All opplæring av mannskaper på fiskebåter foretas av Nordkapp maritime fagskole i Finnmark, mens opplæring av innsatsgruppen og spesialteamet foregår ved Norges brannskole i Nordland. Oljeindustrien inngikk i løpet av 2011 avtaler med tre leverandører om innkjøp av nytt oljevernutstyr for kyst- og strandsonen i Finnmark. 75 prosent av kontraktsverdiene for dette utstyret er tildelt nordnorske leverandører. Utstyret skal plasseres i depoter i Hasvik og Måsøy. For Goliat-feltet har Eni Norge satt som mål at beredskapen skal være robust, effektiv og tilpasset lokale forhold. - Sammen bygger vi Goliat!

Lisenspartner

All drilling jobs have direction but with Stena, it’s forward We offer: n Opportunity and security with a growing business n Cutting-edge technology on bestin-class vessels n A culture of camaraderie and support n Training and development to take you forward

If you want a career with real direction, be a career pioneer at Stena Drilling.

Career opportunities for the forward thinking at Stena Drilling

Stena Drilling AS Stokmoveien 1, P.O. Box 194, NO-7501 Stjørdal

Foto: Øyvind Bjørnøw/Transocean

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

– Manualer for hvor lenge man kan arbeide utendørs må på plass. Øyvind Bjørløw, Transoceans tillitsvalgte i SAFE.

Klimaet i nordområdene tvinger fram nye løsninger i HMS-arbeidet.

Foto: Øyvind Bjørnøw/Transocean

Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Hovedutfordringene er klima, avstand og mørke.

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

Ansattes sikkerhet må stå i sentrum når det skal satses på olje-og gassproduksjon i nordområdene.

FF1200 – FREE FALL LIFEBOAT

– THE PREFERRED SOLUTION FOR THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF

– Hovedutfordringene ligger i forhold til yteevnen. Hvor lett er det å bevege seg i bekledningen og hvor god varmeregulering gir den? Færevik mener det trengs å stilles tydeligere krav til arbeidsbekledning i kaldt klima i rammeavtalene med produsentene. Det er også rom for store forbedringer i forhold til inte grering av elektronikk i bekledningen. En teknologi hun selv for eksempel har arbeidet mye med gjennom SmartWear-gruppen i SINTEF, er målefunksjoner for nedkjøling av bestemte områder på kroppen, deriblant hendene. Hun konstaterer at utviklingen innen såkalte «smarte tekstiler» ikke har eksplodert, slik de så for seg for noen år siden. Teknologien finnes, men har ofte vist seg vanskelig å implementere i vanlige klær, sier hun. – Det er ikke nok at forskerne finner frem til nye og bedre løsninger. For at de skal bli en realitet trengs det også en produsent, sier Hilde Færevik. På olje- og gassfeltet Goliat i Barentshavet 85 km nordvest for Hammerfest, er minstetemperaturen målt til sytten minusgrader. Kombinert med vind kan fire i utgangspunktet beskjedne minusgrader, lett bli til tjuefem effektive. Goliat FPSO-en er i seg selv designet for tjue minusgrader. – Dagens verneutstyr er ikke godt nok tilpasset det arktiske klimaet. Oljeboring i nord krever teknisk langt bedre bekledning enn hva som har vært i bruk så langt, sier HMS-sjef Eirik Holand i Eni Norge. Både han og kollega Liv Nielsen, direktør for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet, mener at operatørens ansatte likevel skal være godt sikret mot både vind og

kulde når produksjonen på Goliat etter planen starter opp i slutten av 2013. – Arbeidsområdene på dekk vil være beskyttet med vindvegger. Det skal også være tak over store deler av området. Løsningene er testet gjennom vindavkjølingsberegninger og skal gi god beskyttelse, sier Nielsen. I tillegg pågår det også en finjustering av arbeidet med de påbudte redningsdraktene. – Verneutstyret er i utgangspunktet det samme som på Snøhvitfeltet – isolerte sko, støvler og kjeledresser, sier Eirik Holand. Han påpeker at like viktig som å holde på varmen er det også at klærne slipper ut svette og fuktighet som oppstår under det fysiske arbeidet. – Gjennom forskningsprosjektet «Arbeidsbekledning i kaldt klima» har vi blant annet arbeidet frem forbedrede løsninger for hansker som skal gi isolasjon og bevegelighet på samme tid, forteller han.

Øyvind Bjørløw har flere arbeidsperioder i det barske Barentsavet bak seg.

Picture @ Arild Lokøy

følge petroleumstilsynets rapport det tydeliggjøres flere detaljer rundt HMS-en «Kalde utfordringer. Helse og ar- i nord, sier Bjørløw, som er spesielt opptatt av beidsmiljø på innretning i nordområ- de proaktive tiltakene. Blant annet nevner han dene» (2010), kan arbeid i kaldt klima betydningen av å utvikle såkalte værvinduer ha en rekke negative innvirkninger på – definerte tidsperioder hvor det er mulig å helsen, deriblant forfrysninger, hy- utføre ulike oppgaver basert på metrologiske potermi, hjerte- og karsykdommer, sirku- beregninger. Også manualer for hvor lenge lasjonssykdommer og respirasjonslidelser. man skal kunne jobbe utendørs om gangen og Rapporten slår fast at forebyggende tiltak prosedyrer for ulike scenarier i forhold til de mot kulde må planlegges på lik linje med lange avstandene må i følge Bjørløw på plass. øvrige HMS- aktiviteter. – Dette handler om politikk og økono– I følge det eksistemi, men kravet til operatørene må uansett være at rende regelverket skal tas Kravet til operatørene om de vil operere i nord særskilte hensyn til de områdene, så må de også ekstreme klimaforhol- må uansett være at om de akseptere betingelsene, dene. Hva det innebærer, vil operere i nordområdene, sier Bjørløw. står likevel igjen å diskumå de også akseptere tere, sier Øyvind Bjørløw, I følge SINTEFs Cold Transoceans tillitsvalgte i betingelsene. Wear-prosjekt, påvirker Øyvind Bjørløw, kulde både de fysiologiske SAFE. Transoceans tillitsvalgte i SAFE og psykologiske prosesHan fremhever tre ho- vedutfordringer for virksene i kroppen. Allerede somheten i nord: Klima, avstand og mørke. ved fem plussgrader reduseres yteevnen. – Selv om man har høstet mange erfaringer Samtidig avtar finger- og håndmotorikken. fra virksomhet under lignende klimaforhold, kan det ikke sammenliknes på alle områder, Arbeidsbekledning – en utfordning sier Bjørløw som selv har flere arbeidsperio- Fysiolog Hilde Færevik har både arbeidet der bak seg i det barske Barentshavet, både på med Coldwear og en rekke andre forsknings prosjekter innen arbeidsbekledning og siksommer- og vinterstid. kerhetsutstyr. Hun mener at selv om det alltid Vakkert og lunefullt finnes rom for forbedringer, er redningsdraktene – Man er veldig isolert der oppe og ser knapt som brukes i den norske offshoreindustrien et skip – i motsetning til installasjonene len- særdeles bra. – Når det gjelder arbeidsbekledning for ger sør. Det kan blåse noe veldig og kjennes gysla kaldt. Samtidig er det fantastisk vak- kaldt klima har man en litt lenger vei å gå. kert, som når en rød sol henger over havet hele Sammenlignet med utviklingen innen sportdagen. Vakkert, men lunefullt, sier han. og fritidstøy, ligger arbeidstøyet et godt stykke – Selv om man ikke kan regulere alt, må etter, sier Færevik.

Meet us at ONS stand no J1058 www.schat-harding.com 7

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

Flere norske helikopterpiloter sliter med alvorlige hørsels- og vibrasjonsskader. Dette er resultatet av arbeidsgiverne i en årrekke har ignorert pilotenes arbeidsmiljø, sier Halvor Erikstein i SAFE.

rikstein sier at det vanskeligste er å få arbeidsgivere og forsikringsselskapene til å erkjenne at dette er et problem. – Slik det er nå, vil ingen ta ansvar for å utrede dette. I Norge er det Luftfartstilsynet som skal håndheve de reglene som gjelder for pilotenes arbeids miljø, men vi opplever at de kategorisk sluntrer unna. Forsikringsselskapene vil heller ikke innrømme at hørselsproblemene denne gruppen sliter med er yrkesrelaterte, og de påstår at disse skadene er et resultat av naturlig alderssvekkelse. Selv om helikopterpilot Amund Ragnar-Bjerkeseth nå har fått en rettskraftig dom på at hans tinnitus skyldes støyen i helikopter, fortsetter forsikringsselskapet If krigen mot andre støyskadede piloter, hevder han. I Sverige er ansvaret for pilotenes arbeidsmiljø direkte underlagt Arbetsmiljöverket, og Erikstein mener dette har hatt mye å si for begrensningen av skadeomfanget. – Da Försvarsmaktens Säkerhetsinspektion ble oppmerksom på skadelig støyeksponering begrenset de umiddelbart maksimal daglig flytid til 30 minutter. Etter at man hadde utviklet bedre hørselvern og innført helse kontroller ble denne begrensningen opphevet, og nå kan man fly som normalt. I Norge flyr vi gjerne i åtte timer om dagen med svært begrenset hørselvern. Dette fører til at besetningens hørsel raskt blir svekket, sier Erikstein. Skuffende lite lydhøre

SAFE har gjentatte ganger konstatert at arbeidsgiverne er for passive når det gjelder å få bukt med støyproblemene. Selv om norsk arbeidsmiljølov opererer med en maks tillatt støygrense på 83 desibel, ligger lydnivået i Super Puma-helikoptrene konstant over dette nivået. I en undersøkelse utført av Svenske FS ble det påvist at intercom i hjelmen bidrar med 10 desibel i tillegg til det hørselvernet slipper igjennom, noe som utsetter pilotene for et lydtrykk på opptil 100 desibel i øregangen. – Det som kanskje er mest urovekkende er at slike funn blir forsøkt underkjent av arbeidsgiverne og If, sier Erikstein. – Ingenting blir gjort, og konsekvensen av dette blir at flere helikopterpiloter ender opp med invalidiserende øresus. Da mister de lisensen til å fly, og dermed også levebrødet sitt. SAFE jobber for å få arbeidsgiverne til å ta ansvar og for å få forsikringsindustrien til å begynne å gjøre Halvor Erikstein, opp for seg, avslutorg.sekreter i SAFE. ter han.

Tar grep mot støy

Styringsgruppen for prosjektet består av representanter fra partene i Sikkerhets forum, deriblant Oljeindustriens Landsforening. Fagsjef HMS i OLF, Aud Nistov, forklarer. – Vi ønsker at støyeksponering til havs og på landanlegg skal holde seg innenfor regelverkskrav som finnes. Støyprosjektet består av sju ulike delprosjekt: Områdestøy,

▲

Ansatte i norsk petroleumsvirksomhet eksponeres ofte for høye lydnivåer. Støyprosjektet ble startet for å redusere risikoen for støyrelaterte skader i industrien.

egenprodusert støy, helikopterstøy, barrierekontroll, sårbarhetsfaktorer, subsea og vibrasjoner. Dette viser hvor kompleks og sammensatt denne støyproblematikken er. Nistov hevder at en av de største utfordringene er såkalt «egenprodusert støy» som kommer fra håndholdt verktøy som brukes i forbindelse med arbeidsopera-

sjoner som for eksempel vinkelsliping og sandblåsing. – Noen av disse operasjonene har ekstremt høye støy- og vibrasjonsnivåer. Vi vurderer mulige nye arbeidsmetoder, slik som mulighet for å fjernstyre disse prosessene eller å skjerme av støykildene. Et eksempel på dette er «vakuumblåsing» (en form for vakuumbasert sandblåsing),

Foto: OLF/Tom Haga

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

”Forsikringsselskapene vil ikke innrømme at hørselsskadene denne gruppen sliter med er yreksrelaterte.” Halvor Erikstein, org.sekreter i SAFE.

Nøkkelen er planlegging og beredskap – Når man kjenner risikoen og forstår forholdene man arbeider under, er ikke offshorearbeidet i nord mer risikofylt enn annet arbeid, sier Aud Nistov i OLF. – Men det krever godt arbeid, planlegging og beredskap, legger hun til. Nistov mener oljevirksomheten i nord ikke utgjør noen dramatisk forskjell i forhold

til dagens HMS-arbeid i offshoreindustrien. – De nye feltene er ikke hvite flekker på kartet. Det har blitt drevet norsk leteboring i nord i tretti år, noe som har gitt oss erfaring med forholdene. Der vi identifiserer sikkerhetskritiske forhold, er det viktig å iverksette kompenserende ekstratiltak. Det skal være like sikkert å jobbe i nord som i sør, sier hun.

Samarbeidet mellom industri, fagforbund og myndigheter i olje- og gassindustrien er unikt i verdenssammenheng, og bidrar til at norsk sokkel holder en høy standard innen helse,

Foto: Thomas Lillebror Finne

arbeidsmiljø og sikkerhet.

OLF vil fortsette å være en aktiv bidragsyter i arbeidet med å gjøre norsk olje- og gassindustri enda tryggere.

hvor alt foregår i et lukket system, sier hun. Helikopterstøy er ett av delprosjektene hvor fokus ligger på både piloter, passasjerer og helidekkpersonell. – Helikoptrene er jo offshorenæringens «busser» til arbeids plassen, hvor alle blir eksponert. Vi ser på data for støyeksponeringen og bruker dette til å foreslå nye prosedyrer og metoder, avslutter Nistov.

Fagsjef for HMS i OLF, Aud Nistov hevder at den største utfordringen er «håndholdt» støy.

Foto: Thomas Lillebror Finne

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

Sikkerhetsforumer er unikt i verdenssamennheng hevder Roy Erling Furre i SAFE.

Trepartsarenaer De viktigste trepartsarenaene og felles prosjektene mellom partene i petroleumsindustrien er: Sikkerhetsforum Den sentrale og viktigste arenaen mellom myndighetene og alle partene i petroleumsindustrien. Har eksistert i mer enn 10 år, og har satt i gang en rekke HMS tiltak i industrien. Se www.ptil.no/sikkerhetsforum

Unngå storulykker en prioritering: Vi tar lærdom av Deepwater Horizon-ulykken sier sikkerhetsforum.

Regelverksforum En av de eldste arenaene der regelverksutforming blir behandlet mellom partene før det sendes ut på åpen høring. Se www.ptil.no/regelverksforum Samarbeid for sikkerhet, SFS Ble etablert som «forum for beste praksis» i etterkant av HMS melding nr. 7 til Stortinget. Har utarbeidet en rekke anbefalinger for aktørene i industrien. En del av anbefalingene og også tatt inn som OLF retningslinjer. Se www.samarbeidforsikkerhet.no

– Sikkerhetsforum ivaretar kommunikasjonen med partene i industri, fagforbund og myndigheter, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i fagorganisasjonen SAFE og medlem i forumet.

ikkerhetsforum er den sentrale samhandlingsarenaen mellom partene i petroleums virksomheten på norsk sokkel og myndighetene innen helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Storulykkes- og arbeidsmiljørisiko og partssamarbeid står sentralt på Sikkerhetsforums agenda. I tillegg drøftes en rekke andre forhold i næringen som har betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø, som for eksempel kapasitet, kompetanse og rammebetingelser. Roy Erling Furre mener et trepartssamarbeid som det Sikkerhetsforum representerer, er unikt i verdenssammenheng. Angela Ebbesen fra Ptil er faglig sekretær for forumet. Hun forteller at et viktig arbeid for forumet i tiden som kommer er å følge opp de sakene som står øverst på Sikkerhetsforums prioriteringsliste. – Arbeidet for å unngå storulykker er en prioritet. Det skal konkret jobbes videre med

å følge opp det viktige arbeid som er gjennomført av myndigheter og næringen både i Norge og i andre land for å ta lærdom av Deepwather Horizon-ulykken i Mexicogulfen i 2010. Sikkerhetsforum er en sentral arena for å presentere og drøfte næringens respons på myndighetenes forventninger til konkrete tiltak i næringen relatert til risikostyring, barrierestyring, organisasjon og ledelse. – Temaer som styring av kjemisk og fysisk arbeidsmiljørisiko, medvirkning og partssamarbeid og gjensidig deling av kunnskap og informasjon er andre sentrale saksområder for Sikkerhetsforum. I tillegg vil vi også følge tett med på det som skjer i EU og delta i debatten i kjølvannet av EUs initiativ til et felles regelverk rundt sikkerhet i petroleumsnæringen, noe partene i Sikkerhetsforum frykter vil svekke et velfungerende norsk system for styring av sikkerhetsrisiko i næringen, sier Ebbesen. Lønnsom sikkerhet

Sikkerhetsforum ble opprettet i 2001 for å initiere, drøfte og følge opp aktuelle sikkerhets-, beredskaps- og arbeidsmiljøspørsmål i petroleumsnæringen til havs og på landanlegg i et trepartsperspektiv. Et annet av sikkerhetsforums medlemmer, Knut Thorvaldsen, er til van-

lig direktør for sikkerhet og drift i OLF. Som representant for eiersiden ser han det som svært viktig å oppnå gode HMS-resultater – ikke bare fordi sikkerhet har en egenverdi i seg selv, men også fordi det er lønnsomt. – Det ligger en egen avkastning i å ha tillit fra de ansatte og eksterne fordringshavere som myndigheter og samfunnet for øvrig. Partenes fellesinteresser er et viktig utgangspunkt for nå felles mål, sier Thorvaldsen. – For å få til oppgaven med å utvinne og utvikle oljeindustrien må vi ha gode resultater innen HMS. Sannsynligheten for ulykker er liten, men konsekvensene er store. Det er derfor riktig at det stilles høyere krav til vår bransje enn til annen industri, sier han. Thorvaldsen mener Sikkerhetsforum er et godt ståsted for å ivareta en god kommunikasjon med partene. – I den prosessen spiller også fagforbundene en viktig rolle gjennom de sakene de bringer til bords, sier han. Sikkerhetsforum er også medspiller og høringsinstans for Stortingsmeldinger om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Hvert år arrangeres en konferanse hvor sentrale HMSutfordringer presenteres og debatteres av rundt to hundre deltakere. Årets arrangement ble avholdt i juni.

Regelverkskompetanse, RVK Opplæring i petroleumsregeverket har vist seg å være omfattende og nødvendig arbeid. Tilsvarende opplæringsprosjekt finnes ikke i annen industri. Se www.rvk.no Kjemikalieprosjektet Se www.olf.no Sektorstyret for standardisering www.standard.no Livbåtnettverket www.olf.no Felles støyprosjekt www.olf.no Risikonivå i Norsk Petroleumsindustri, RNNP Se www.ptil.no/rnnp Sikkerhets- og beredskapsopplæring, NSOB www.olf.no HMS forskning, kompetansegruppe i NFR www.forskningsradet.no Helikopter samarbeidsforum Se www.helikoptersikkerhet.no

Foto: Øyvind Bjørnøw/Transocean

Medlemsorganisasjoner representert i Sikkerhetsforum:

Prosjekter og prosesser som følges tett av Sikkerhetsforum:

n Oljeindustriens Landsforening (OLF) n Norsk Industri n Norges Rederiforbund n Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE)

n Risikonivå i petroleumsvirksomheten n Kjemisk helserisiko n Risikoutsatte grupper n Skiftarbeid, søvn og helse n Livbåtsaken

n Lederne n De Samarbeidende Organisasjoner (DSO) n Fagforbundet for industri og energi (IE) n Landsorganisasjonen i Norge (LO) n Fellesforbundet.

n Prosjekt STØY n Oppfølgingen av Deepwater Horizonkatastrofen

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE Photo: Manfred Jarisch

Lufttemperatur

Vindstyrke

105 km/t En helt vanlig dag på jobben Barentshavet. Et mer utfordrende arbeidsmiljø kan man vanskelig tenke seg. Men dette er vår arbeidsplass. På Melkøya, 70º nord, har Statoil produsert flytende naturgass siden 2007. Her skjer overføring og prosessering under ekstreme klimaforhold. Dette stiller enorme krav til mennesker og teknologi. Men vi takler utfordringene. Hver dag. Her er det imidlertid ikke rom for selvtilfredshet. Er det noe vi har lært, så er det å ha respekt for naturen.

Høy kompetanse øker sikkerheten DSO og maritimt sertifisert personell har vært sentrale i oljevirksomheten i alle år. Dessverre viser rapportene etter ulykkene på Ocean Vanguard (2005), Bourbon Dolphin (Transocean Rather 2007) og Deepwater Horizon at mangel på maritim kompetanse var en vesentlig årsak til at ulykkene skjedde. Kompetanse og eierforhold til HMS kulturen hos «the Human element» er etter DSO sin mening den viktigste faktoren for å oppnå høy grad av sikkerhet og

vern om det indre og ytre miljø. I det mest omfattende trepartsamarbeidsprosjektet som har blitt iverksatt innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) i olje- og gass industrien – Samarbeid for Sikkerhet – har DSO deltatt aktivt fra starten i 2000. Forbundene i DSO deltar også i andre nasjonale og internasjonale foraer innen offshore og skipsfart for å bidra med vår kompetanse til å øke sikkerheten i forbindelse med olje- og gassutvinning.

De samarbeidende organisasjoner (DSO) er en sammenslutning mellom Det norske maskinistforbund (DNMF) og Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF), opprettet i 1974 spesielt for å ivareta lønn og arbeidsvilkår for ansatte i sertifikatpliktige stillinger i oljenæringen.

DSO

De samarbeidende organisasjoner

www.sjooff.no/dso

Foto: Emile Ashley

Les mer om dette på www.statoil.com

Foto: DNMF arkiv

-27ºC

Jakten på nye

muligheter

Charlotte Folge, HR-konsulent og mamma til Mari. Sammen gjør de nye, spennende oppdagelser i dypet.

I over 40 år har Transocean vært det ledende riggselskapet på norsk sokkel. Siden oljealderens start i Norge har vi boret hver tredje brønn her hjemme. Det er mer enn dobbelt så mange som den nest største innen vår bransje. Nøkkelen til suksess er dyktige medarbeidere. HMS, kvalitet og kunnskap skaper vinnere, og vil fortsatt være grunnlaget for Transoceans langsiktige satsing. Vi vil videre!

www.deepwater.com

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

Europeiske piloter frykter ulykker Også i flybransjen er forgiftninger som følge av avgasser fra motoroljer et hett tema.

– Vi skal ikke være redde for å lete etter en ny sannhet, Tom Heradstveit, Norsk Flygerforbund.

Foto: SAFE

▲

I de fleste passasjerfly i dag sørges det for riktig lufttrykk i kabinen ved at det trekkes inn luft gjennom motorene og videre inn i cockpit og kabinen. Faren for forgiftning oppstår når det lekker olje fra turbinene som fordamper og følger luften inn. Ofte er det eneste tegnet en ubehagelig lukt. At det tappes luft fra motorenes kompressorer og trykksetter kabin og cockpit uten noen som helst form for filtrering en dokumentert fare for forgiftning og bevissthetstap for både passasjerer og førere av flyet. Tom Heradstveit er medlem av flysikkerhetskomiteen i Norsk Flygerforbund. Han er godt kjent med faren rundt motoroljene fra sin egen bransje og er også engasjert i temaet som human performance (HUPER) representant i NF og den internasjonale komiteen European Cockpit assosiation. Heradstveit bekrefter at det har vært uenighet innad i flybransjen om de helsemessige farene ved denne typen lekkasjer. Spesielt mye skepsis har det vært fra fly- og motorprodusenter som han mener bagatelliserer denne problemstillingen. – Vi skal ikke være redde for å lete etter en ny sannhet, sier SAS-kapteinen. Han mener likevel at man må være forsiktig med hvordan man går frem. – Vi kan ikke uttrykke oss på en måte som får saken til å fremstå som en konspirasjonsteori, sier han og sikter til måten saken til tider har vært lagt frem på av internasjonale aktivister. Heradstveit sier han også har fått fremlagt bevis på eksistensen av de mer langsiktige skadevirkningene og at han personlig også vil fortsette å følge opp dette arbeidet. – Forskere fra de beste forskningsinstitusjonene i verden er enige og at gassene er giftige. Så kan man diskutere hvilke mengder som må til og eventuelle genetiske disposisjoner for overfølsomhet. Piloten vet selv om kollegaer som har opplevd nevrologiske skader etter å ha blitt eksponert for organofosfatene i flyenes motoroljer. Han kjenner også godt til det internasjonale arbeidet som er gjort for å dokumentere langtidsvirkningene. – På kort sikt ser vi på muligheten for å innstallere et sensorsystem som fanger opp lekkasjene før de har forårsaket alvorlig skade. Å finansiere slike prosjekter er imidlertid svært vanskelig i en luftfart preget av voldsom konkurranse og ekstremt prispress, sier Tom Heradstveit. – GCAQE har gjort en fantastisk og utrettelig innsats for å dokumentere og forklare sammenheng mellom lavdose eksponering over tid sammen med forskere fra flere kontinenter. Det gjenstår en del arbeid for å kunne bevise og vitenskapelig forsvare sammenhengen mellom eksponering og langtidsskader, sier Heradstveit som mener mye tyder på at dette kan skje i nær fremtid.

Kunnskap forplikter mener Jacob Nærheim i OLF. Han oppfordrer bedriftene til å ta ny kunnskap om kjemisk eksponeringsfare i bruk.

et er særlig tilsetningsstoffer i smøroljene, slik som visse organofosfater, som kan gi akutte eller forsinkede og kroniske nevrologiske og psykiatriske syndromer. I tillegg kan de også påvirke hud og luftveier. Kjemikalieprosjektet – «Kjemisk Arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien» ble avsluttet i fjor. Her slo rapporten «Organofosfater i arbeidsatmosfæren på norske offshoreinstallasjoner – Dagens eksponeringsbilde» fast at eksponering for syntetiske og mineralske baseoljer utgjør en helserisiko. Jacob Nærheim fra OLF satt som prosjektleder i styringsgruppa for Kjemikalieprosjektet. Han forteller at «Prosjekt kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien» ble opprettet i 2007 for å gi et helhetlig bilde av den nåværende og tidligere eksponeringssituasjon, beskrive og tette igjen kunnskapshull og bidra til at næringen blir bedre til å håndtere risiko rundt kjemikalier i arbeidsmiljøet i olje- og gassektoren. – Resultatene av rapporten peker både på hvilken kunnskap som finnes og hvor behovene ligger, sier Nærheim. Han mener kunnskapen nå forplikter. Løsningene på kjemisk eksponeringsfare finnes lokalt og bedriftene må følge opp med å bygge opp den yrkeshygeniske kunnskapen videre og ikke minst ta den i bruk, sier han. Alvorlige lidelser

– Vi er glade for at Kjemikalieprosjektet har bidratt til å ta kjemisk arbeidsmiljø på al-

Foto: SAFE

Turbin- og hydraulikkoljer har i mange år vært mistenkt for å forårsake alvorlige nevrologiske skader. Kampen for å få problemet anerkjent, går sakte fremover.

Skuffet: Halvor Erikstein i SAFE mener en rapport om mulige yrkesskader hos oljearbeidere bør inkluderes i Kjemikalieprosjektets rapport.

vor, sier Halvor Erikstein, yrkeshygeniker, organisasjonssekretær i SAFE og medlem av styringsgruppa for Kjemikalieprosjektet. Han er likevel skuffet over at det ikke ble mulig å også inkludere en rapport om mulige yrkesskader hos oljearbeidere. I SAFE er vi opptatt av de mange som er kjemikalieskadde og følger opp yrkessyke fra mange yrkesgrupper. Mest spesielt må være at vi har et nært samarbeid med fagforeningene til piloter og kabinbesetning både nasjonalt og internasjonalt. Offshore benyttes gassturbiner til kraftog elektrisitetsproduksjon. Teknisk er de svært like flyturbiner og de smøres med tilsvareende oljer. For 10 år siden oppdaget vi at det var registret samme type helseskader hos flybesetning som vi så hos turbinteknikere og turbinmekanikere som jobbet offshore. Lidelsene det er snakk om er svært alvorlige, blant annet symptomer som kan ligne den nevrologiske sykdommen MS. Internasjonalt jobber vi med problemstil-

lingen gjennom Global Cabin Air Quality Executive (GCAQE.org) – Det finnes alt for mange kjemikalieskadde oljearbeidere som må leve uten diagnose eller med uriktige MS-diagnoser – og dermed også uten rett på yrkesskadeerstatning eller pensjon etter yrkesskade. I tillegg gir feile diagnoser mulighet for alvorlig feilbehandling. Erikstein beskriver situasjonen som en Catch 22. – Har man ikke data kan man ikke handle. Men handler man ikke, får man heller ikke data, sier Erikstein. Han sier kunnskapen som ofrene og de ulike interesseorganisasjonene sitter på, bør innhentes og systematiseres snarest. Spesielt prekær er den såkalte MS-saken om turbinoljeeksponering på Statfjord-feltet. – Kunnskapen er der. Nå er tiden overmoden for at også partene i bransjen erkjenner sammenhengen mellom turbinoljer og helseskader, sier han.

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

Innovative maritime equipment

DavItS www.noreq.no

InnovatIve marItIme equIpment

The noreq nPd-series pivoting davits are specifically designed for the safe and efficient launching and retrieval of lifeboats. all equipment is integrated inside the davit structure which leads to very easy installation. The davits are intended for long-term, reliable operation in harsh and hazardous marine and offshore environments.

noreq has always focused on ways to improve traditional equipment solutions in order to achieve better functionality, lifetime performance and return of investment for our clients.

LiFeSavinG

craneS

FenderS

Service

Lifeboats and davits

Ship- and Offshore cranes

iSO 17357

Global network

NOREQ Main office: P.O.Box 144, NO-5480 Husnes, Norway

Phone : +47 53 46 47 50

E-mail: noreq@noreq.no 13

Foto: OLF/Tom Haga

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

Livbåtstudien i offshorebransjen er unik i verdenssammenheng.

Livbåtprosjektet i offshore bransjen er det største HMSprosjektet på norsk sokkel og har resultert i en helt ny DNVstandard for fritt-fall-livbåtene.

beidet. Hjertvik understreker at resultatet av studien er unikt i verdenssammenheng og at det har ikke vært gjort en lignende studie noe sted. – Vi har fått på plass nye og sikrere båter offshore, og den nye standarden vil føre til enda sikrere livbåter i framtiden, sier han. Nybrottsarbeid

t gode for bransjen og for beredskapssikkerheten i framtiden, sier både tilsynsmyndighet Ptil, arbeidsgiverorganisasjonen OLF og livbåtleverandørene Schat Harding og Norsafe.

Det er OLF som har stått som leder og koordinator for prosjektarbeidet, som i følge Hjertvik har foregått gjennom tre faser fram til 2012. Fasene har inneholdt arbeid med styrking av overbyggene, undersøkelser av hvilken risiko g-kreftene i droppet har hatt å si for struktur og passasjerer, framdrift i vannet, Storstilt risikogjennomgang hvordan båten manøvreres i store bølger og Ved testing av fritt-fall-livbåtene på Vesle- undersøkelser av skrogstyrke og framdriftsfrikk B i 2005 ble det avdekket store skader metode. I tillegg har sikkerheten til lårelivbåi overbygningen på én av livbåtene. Kort tid tene, som til forskjell fra fritt-fall-livbåtene, etter skjedde det samme på Kristinfeltet. låres eller fires ned fra strukturen den er festet til, fått en gjennomgang. Samme år startet LivbåtMye nybrottsarbeid har prosjektet, en storstilt og Vi har også utarbeidet blitt gjort i prosjektet, og langvarig gjennomgang av helt nye målinger av sikkerhetsrisikoen i båtene. Hjertvik trekker fram at De fleste av bransjens ak- toleransegrenser for hva i perioden mellom 2005 tører har vært involvert i pro- menneskekroppen kan tåle, og 2009 ble det gjort 250 sjektet, både arbeidsgivere, fullskalatester, 20 000 leverandører, tilsynsmyndig- noe vi visste lite om før. modelltester i bølgebashet og fagforeninger. Kjetil Kjetil Hjertvik, informasjonssjef, OLF seng og over 500 000 simuleringer. – Vi har også Hjertvik, informasjonssjef i OLF, roser samtlige parter: – Det er et svært utarbeidet helt nye målinger av toleransegrengodt samarbeid og fagforeningen SAFE har ser for hva menneskekroppen kan tåle, noe vi vært en aktiv og konstruktiv medspiller i ar- visste lite om før.

– Hvordan fungerer menneskekroppen i et dropp? Her har vi samarbeidet med bilbransjen, og gjort krasjtester i Nederland. Best mulig regelverk

Petroleumstilsynet (Ptil) Har deltatt aktivt i livbåtnettverket som er etablert på tvers av alle aktørene i petroleumsindustrien og fulgt med på prosjektene og utviklingen av den nye standarden for fritt-fall-livbåter. Ptil har ansvar for å oppdatere regelverket med

hensyn til de funnene som har blitt gjort i livbåtprosjektet. Det er etablert en arbeidsgruppe sammen med OLF, Rederiforbundet og fagforeningene (SAFE/IE/DSO) for å videreutvikle regelverket på dette området. – Vi tar konsekvensene av det vi har lært og jobber for å gjøre regelverket best mulig, sier Sigurd Jacobsen i Ptil. – Det er store akselerasjonskrefter i sving når en båt faller flere titalls meter, og det er derfor essensielt at vi vet hvordan dette virker på kroppen, sier han. – Den nye standarden inneholder derfor kriterier for hvordan setene skal designes, bruk av seler og hodestropper. – Hvor god den er på vannet er også helt essensielt for at båten skal komme seg i sikkerhet etter landing, legger han til. Risikoforbedring over tid

Foto: OLF/Tom Haga

Arild Lokøy i livbåtleverandør Schat Harding bekrefter at standarden på båtene har endret seg betraktelig siden norsk oljeindustri startet. – I sin tid var IMOs (The International Maritime Organization) retningslinjer og SOLAS-traktaten (Safety Of Life At Sea), som kan dateres tilbake til da Titanic gikk ned i 1912, grunnlaget for sikkerhetsarbeidet. – Fritt-fall-livbåtene har blitt større, det er større plass til hver enkelt passasjer, sier Lokøy. Før var det en standard på 75 kg, i dag er det 100 kg i snitt. – Før var ikke båtene tilpasset høye bølger, og vi har derfor gjort mye arbeid for å tilpasse båtens førlighet og framdrift på vannet.

▲

Sigurd Jacobsen i Ptil understreker at oljeutvinningen i nordområdene setter større og andre krav til helikopterberedskapen, enn i sør. Når det gjelder det beredskapsmessige rundt landing på helikopterdekkene, er nok mørke, store avstander og lite infrastruktur de største

utfordringene her. – Helikopterdekkene er ikke så store, og med vind, snø og regn blir det enda vanskeligere å lande. Kjetil Hjertvik, informasjonssjef i OLF, understreker at en helhetlig tilnærming er den beste for å avdekke risiko og bedre sikkerheten og nevner blant annet

Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet som en viktig arena. – I nord er det andre forhold og andre utfordringer blant annet beredskapsinfrastrukturen. – Dette jobber vi kontinuerlig med. Vi må alltid ligge i forkant.

Helhetlig tilnæming den beste, Kjetil Hjertvik, OLF.

Foto: OLF/Tom Haga

Helikopterberedskap: Lange strekninger og mørke utfordringer i nord

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

VERDENSLEDENDE PÅ HØYTEKNOLOGISKE LIVREDNINGSSYSTEMER Norsafe er klar med livbåtsystemene som tilfredsstiller de nye standardene, DNVOS-E406 og NORSOK R-002 for Norsk sokkel gjeldene fra 2015. Produktene er solgt til flere av de ledende offshoreaktørene, og leveransene starter høsten-2012. Leveransene er ikke bare til Norsk sokkel, men omfatter nå alle kontinenter! BETYDELIGE GEVINSTER Gjennom en rammeavtale med Beerenberg tar Norsafe ansvar for en betydelig del av jobben med å skifte ut eksisterende livbåtsystemer. Færre aktører involvert i slike offshoreoperasjoner gir betydelige gevinster for oljeselskaper og operatører, både når det gjelder engineering, sikkerhet og gjennomføring. Norsafe utvikler, produserer og leverer maritime livredningssystemer til alle typer skip og offshore installasjoner, og har siden 1903 produsert mer enn 23 000 livbåter. Selskapet har sitt hovedkvarter på Tromøy utenfor Arendal og har i dag 830 ansatte. Norsafe har egne produksjonsselskaper i Norge, Kina, Hellas, Mexico og salgs og servicekontorer i Singapore, Sør-Korea, USA, Japan, Brasil og Nederland. Norsafe Group har i tillegg et nettverk av 40 servicestasjoner fordelt i alle verdensdeler med servicetelefon bemannet 24/7/365. Gjennom Norsafe Academy tilbyr selskapet også kurs og opplæring, STCW95/OLF & OPITO.

Møt oss på ONS 2012 i Stavanger, Hall H861

norsafe.com

Norsafe - Safe ad.indd 2

13/08/12 5:50 PM

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

Want a new job? Well...

Stavanger is a great city. Well...

The job is in your area. Oil. Gas. Well...

But do you make a difference? Well... We work on our wells too. Today, more than a hundred. Tomorrow there will be more. We explore, develop and produce. And we hire.

tap your

potential.