Samarbeid for Sikkerhet

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Samarbeid

for Sikkerhet Fallende

gjenstander s.8

Samarbeid gir

suksess s.16 Seeing

is believing s.20

Sikkerhet i kroppen De ansatte p책 Oseberg Feltsenter tenker p책 sikkerheten hele tiden. Den er en del av jobben.

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Ti år med bedret sikkerhet Samarbeid for Sikkerhet (SfS) ble startet i årsskiftet 2000/2001 på initiativ fra Oljeindustriens Landsforening (OLF). – Det har vært ti år med god dialog og mange suksesser, sier tidligere leder Erik Wiig.

Samarbeid for sikkerhet, SfS, er 10 år i 2011 og kommet for å bli. Norge har tatt mål av seg til å være verdensledende på HMS innen petroleumsvirksomheten, og selv om vi stadig blir bedre, er det fortsatt en lang vei å gå. Faktisk er det slik at vi aldri vil komme i mål – det vil alltid være ting en kan gjøre bedre.

Vi mimrer gjerne over «gode gamle dager».

Pionerene i bransjen forteller at den gangen var det tillat å røyke på boredekket, bruk av fallsikringsutstyr ved jobbing i høyden var en sjeldenhet, og det var ingen som snakket om kjemisk helsefare. I dag kan vi riste på hodet og le av dette.

Da blir det store spørsmålet: ”Hva ler vi av om 30 år?” På noen områder er det lett å komme med spådommer: I dag passerer vogntog på 40-50 tonn hverandre (og oss, i vår lille personbil) i 80 km/t med kun en halvmeters klaring. Her er det få barrierer, en liten uoppmerksomhet er alt som skal til for at en front-til-front-kollisjon med dødelig utfall inntreffer. Det er vanskelig å se at en vil tillate dette på lang sikt.

Hva vil skje i petroleumsindustrien?

Kanskje vil en i stor grad fjerne menneskene fra arbeidet ute i havet. Fjernstyring vil redusere behovet for helikoptertransport og annen transport (f.eks av mat) ut til feltene – noe som klart vil redusere risikonivået. Men hva med dem som er igjen der ute? Hva kan gjøres for å redusere risikonivået i deres hverdag ytterligere?

Vi kjenner ikke svaret i dag, men SfS vil fortsette å være en pådriver i dette arbeidet.

Hugo Halvorsen Daglig Leder SfS

Erik Wiig ledet arbeidet i SfS fra årsskiftet 2002/2003 fram til sommeren 2010.

Wiig overtok lederansvaret for SfS i 2002/2003, etter Gunnar Heiberg Andersen. Han skryter av prosjektets første leder: – Heiberg Andersen forsto hva som skulle til. Han leide inn profesjonelle teambuildere, satte alle aktører sammen i samme rom og fikk dem til å forstå at de egentlig var enige. Til syvende og sist har vi alle samme mål: Ønsket om å komme hjem fra skift, like hele som da vi dro.

per som utvikler sikkerhetsanbefalinger til bransjen. Den første anbefalingen kom allerede i 2001 og var en sterk oppfordring om å rydde opp i boretårnene offshore. Fallende gjenstander var årsaken til mange ulykker, og opprydningen var derfor et viktig sikkerhetstiltak, samtidig som det var enkelt å gjennomføre.

– En strategisk genistrek av Heiberg Andersen, sier Wiig. Bransjen fikk en umiddelbar opplevelse av at SfS utgjorde en forskjell, og det ga ny giv til dialogen mellom partene.

I 2001 kom det også et samarbeidsinitiativ fra Petroleumstilsynet (Ptil), og slik startet SfS og Sikkerhetsforum opp parallelt. har hatt ansvaret for Ingen trodde vi Wiig Begge samarbeid inkluderer oljeselskaet par genistreker selv. skulle klare det, per, leverandørbedrifter, arbeidstakerorI 2003 lyktes det SfS å ganisasjoner og myndigheter. Mens Sikenighet om felles men det gjorde vi! oppnå kerhetsforum tar seg av de overordnede utforming av arbeidstildiskusjonene og målsetningene for branlatelser på norsk soksjen, har SfS sin rolle i HMS-arbeidet vært kel. – Ingen trodde vi skulle klare det, men det praktisk og konkret. gjorde vi! sier Wiig fornøyd. To år etter mottok SfS den prestisjetunge internasjonale sikker– I det nye mandatet fra 2004/2005 står det at hetsprisen «The Carolita U Kallaur Award» for SfS skal være et «Forum for beste praksis», innsatsen på dette feltet. Wiig startet også opp forteller Wiig. – Tidligere var det opp til hvert arbeidet med sikkerhetsfilmer, noe som fort enkelt operatør- og leverandørselskap å finne ble populært i opplæringsøyemed og etterspurt fram til gode sikkerhetsrutiner, men når opptil over hele verden.

70% av arbeidstakerne arbeider på kortere kontrakter for leverandører og servicebedriftEtter sju givende år sluttet Wiig som leder i fjor er, blir det forvirrende med mange systemer, sommer, og Hugo Halvorsen har nå gleden av uavhengig om de er gode eller ikke. Før inå føre samarbeidet videre. – Det er mange utnebar dette en betydelig risiko, som anbefalinfordringer igjen ennå, sier Wiig. Han har tro på gene til SfS nå langt på vei har fjernet. at SfS vil gi oss ti nye år med bedret sikkerhet SfS er organisert gjennom ulike arbeidsgruppå norsk sokkel.

“

Samarbeid for Sikkerhet • T repartssamarbeid mellom arbeidsgiverne (oljeselskaper og leverandørbedrifter), arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter

For mer informasjon: samarbeidforsikkerhet.no

• Utvikler HMS-anbefalinger til olje- og gassindustrien • Gir nettbasert opplæring i prosedyrer og sikkerhetsrutiner • O rganisert gjennom en sentral styringsgruppe og en rekke arbeidsgrupper innen fem satsningsområder • Basert på konsensus mellom samarbeidspartene

C media er et avisforetak som produserer avisbilag i rikspresse i hele skandinavia www.cmedia.no Prosjektledelse: Are Okkenhaug Jerstad tekst: Språkfolk foto: Morten Brakestad, Ruth Adele Eltervåge, Helge Hansen/Statoil, Thomas Lillebror Finne, Shell, ConocoPhillips. design: Picto Studio - Dan-Tore Andersen Illustrasjon: Remi Juliebø trykk: M:NO Trykk Oslo, Aftenblad Trykk distribusjon: Aftenposten, Stavanger Aftenbladet For informasjon om bilag, kontakt Are Okkenhaug Jerstad på telefon 926 12 353 / 21 37 70 75

Historikk 2000-01: Samarbeid for sikkerhet opprettet. Gunnar Heiberg Andersen leder arbeidet 2001: Første anbefaling til bransjen (les mer s. 8) 2001-02: SfS får mandat som et midlertidig prosjekt i St.meld. nr 7 2002-03: Erik Wiig overtar som daglig leder 2003: Anbefaling om felles arbeidstillatelse og sikker jobb-analyse (les mer s. 16) 2004-05: SfS får nytt mandat i St.meld. nr 12 og etableres som fast forum 2005: SfS tildeles den internasjonale sikkerhetsprisen «The Carolita U Kallaur Award» 2006: SfS utgir de første sikkerhetsfilmene (les mer s. 20) 2010: Hugo Halvorsen overtar som daglig leder

2 SfS

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Sikkerheten kommer førSt

når Maersk Oil forbereder drift av sin første offshore-brønn i Norge Maersk Oil ser frem til å være operatør for sin første norske offshore-brønn i 2011. Fokuset på sikkerhet har vært ekstremt skjerpet i de månedene man til nå har brukt på å forberede T-Rexbrønnen. Brønnen har konsesjonsnummer PL431 og befinner seg på Haltenbanken, omtrent 200 kilometer fra Trondheim.

skal bore brønnen, tilby utstyr, transport og reservestøtte. I mellomtiden har Maersk Oils hovedkvarter gitt teknisk støtte og råd i den tidlige planleggingsfasen.

“Omtrent alt vårt arbeid har med sikkerhet å gjøre på en eller annen måte – trygg virksomhet er det som gir oss driftskonsesjon.”

Gunnar Lesitad, HMS-sjef i Maersk Oil Norway

T-Rex er Maersk Oils første brønn i Norge, men selskapets aktiviteter har i løpet av de siste 30 årene vokst til å omfatte fem kontinenter; fra Danmark og Storbritannias HMS-personell har gjennomgått omliggende havområder til Brasil, Angola, risikovurderinger, beredskapsplaner Qatar, Kasakhstan og USA. og hundrevis av dokumenter som gjelder håndtering av krisesituasjoner.

Kontoret har gjennomført en workshop “Vi har forpliktet oss til at med partnere og entreprenører der Maersk Oil skal være fri man diskuterte sikkerhetsrisiko og for uhell” skadebegrensning på en åpen og grundig Maersk Oils ledergruppe måte. Arbeidet fortsetter med å lære opp Maersk Oil er en del av det store shipping- personell frem mot boreoperasjonen. og energikonglomeratet A. P. MollerMaersk, som har mer enn 100 års erfaring – Omtrent alt vi gjør dreier seg på en eller med å sikre tryggheten til sine ansatte. annen måte om sikkerhet. Sikkerhet og Miljøet og selskapets verdier står alltid i operasjonseffektivitet går hånd i hånd. sentrum av dets verdensomspennende Å beskytte arbeiderne, miljøet og våre operasjoner. verdier er vår topprioritet – det er det som gir oss driftskonsesjon, sier Gunnar – I Norge vil vi bevise at vi er en trygg, Leistad, HMS-sjef i Maersk Oil Norway. ansvarlig, effektiv og sist – men ikke minst – suksessfull operatør. Vi utnytter Maersk Oil Norways fokus følger Maersk Oils utstrakte erfaring og den Petroleumstilsynets prioriteringer i sterke lokale kunnskapen den norske 2011, med fokus på storulykkesrisiko, organisasjonen har, for å oppnå dette, sikkerhetsbarrierer, miljøvern og sier Morten Jeppesen, administrerende risikoutsatte grupper. Maersk Oil ser klart direktør i Maersk Oil Norway. nytten av arbeidet som gjennomføres i Sammarbeid For Sikkerhet (SFS) og Den norske avdelingen har allerede leid støtter på dette arbeidet mellom de inn ekstra bemanning for å håndtere den ulike partene i industrien. store arbeidsmengden som ligger foran dem, og har engasjert entreprenører som

Maersk Oil Norway tar også del i to verdensomspennende bedriftsprogrammer som har til hensikt å løfte sikkerhetsstandarden i Maersk Oil. Det første prøver å forbedre sikkerhetskulturen gjennom å forsterke arbeidsstyrkens engasjement for et arbeidsmiljø uten ulykker. Parallelt forsterker man sikkerhetsledelsen gjennom opplæring og coaching av førstelinje veiledere slik at de kan administrere og drive en arbeidsplass uten uønskede hendelser. (Leading Safety) Det andre programmet forsøker å forbedre prosessene og infrastrukturen som er involvert i boring, produsering, prosessering, lagring og transportering av hydrokarboner. Dette inkluderer å evaluere prosedyrer på nytt, eller å bytte ut utstyr for å unngå hendelser som forårsakes av prosedyrefeil eller mekanisk svikt.

(Process Safety) “I Norge vil vi bevise at vi er en trygg, ansvarlig, effektiv og sist – men ikke minst – suksessfull operatør” Morten Jeppesen, administrerende direktør i Maersk Oil Norway Begge programmene pågår fremdeles og dette fokuset på sikkerhet har allerede gitt gode resultater. Maersk Oil har globalt sett halvert yrkesskadetilfellene fra 2009 til 2010, tilfeller med prosessikkerhetsfeil er redusert med ti prosent og det totale antallet registrerte skader har minket med 34 prosent.

Besøk www.maerskoil.com for å finne ut mer om Maersk Oil, den norske virksomheten og ledige stillinger.

CaSe-Studium – Safe to go i maerSk oil uk Maersk Oil UK lanserte Safe to goprogrammet i begynnelsen av 2010.

Det ble skapt etter at man hadde rådført seg med et stort og bredt utvalg av ansatte og entreprenører, og det forsøker å omstrukturere sikkerhetskulturen fra bunnen av.

Ved slutten av fjoråret hadde over 90 prosent av arbeidsstokken deltatt på et kurs eller på bevissthetstrening.

Et enestående system der man rapporterer både positiv og risikabel oppførsel ble introdusert, og rundt 100 kommentarkort ble fylt ut hver måned.

Kommentarer blir fulgt opp, diskutert, avgjort og løst.

• Yrkesskadetilfeller ble redusert med 50 prosent i 2010 i forhold til 2009 • Hydrokarbonlekkasjer ble redusert med 50 prosent • Hydrokarbonutslippene falt med over 90 prosent • Mer enn 76 prosent av arbeidsstyrken sa at de syntes sikkerhetsmiljøet hadde forbedret seg i 2010 ViSSte du at?

• Maersk Oil har vært operatør i Nordsjøen i mer enn 30 år • Maersk Oil har virksomheter på fem kontinenter på kloden • Maersk Oil produserte sitt fat nummer en milliard fra Qatars største offshore oljefelt, Al Shaheen, i fjor • Maersk Oil er en del av A. P. MollerMaersk Group, som sysselsetter mer enn 110.000 mennesker i 130 land • Maersk Oils første bemannede brønn i Norge er oppkalt etter bandet T-Rex, ikke dinosauren

Om Maersk Oil Norway Maersk Oil Norway begynte sin aktivitet i Norge i 2003 og har syv konsesjoner i Nordsjøen og Norskehavet. Firmaet driver tre av disse konsesjonene og vil bore sin første bemannede brønn på konsesjon PL431 senere i år. I fjor var Maersk Oil med på oljefunnet i Avaldsnesbrønnen og gassfunnet i Zidanebrønnen. Maersk Oil har en eierandel på 20 % i begge foretakene.

Om Maersk Oil Maersk Oil er et internasjonalt olje- og gasselskap med en operasjonsproduksjon på rundt 700.000 oljefat om dagen fra felt i den danske og britiske Nordsjøen, og offshore i Qatar og Kasakhstan.

Maersk Oils letevirksomhet foregår offshore i Storbritannia, Danmark, Norge, Angola, Brasil, den amerikanske Mexicogolfen og Grønland, og på land i Oman. Maersk Oil og selskapets datterselskaper er en del av danske A. P. Moller-Maersk Group. Maersk Oil ble grunnlagt i 1962, da det ble tildelt konsesjon for olje- og gassleting og -produksjon i Danmark. For mer informasjon, se nettsiden vår www.maerskoil.com.

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

En verktøykasse i

HMS

Alle selskaper på norsk sokkel har sine verneombud.

Vernetjenesten er helt avgjørende i HMS-arbeidet – de ivaretar

GRaNSkiNG aV HENDELSER

Det anbefales at vernetjenesten involveres i gransking av hendelser, og om hendelsen er alvorlig (rød) skal verneombudet også få opplæring i dette arbeidet.

Verktøykassen inneholder informasjon om anbefalte beste praksis, regulerende forskrifter og kurs.

de ansattes rettigheter og sørger for erfaringsoverføring.

I oljebransjen har vernetjenesten brukt en rekke ulike rapporteringssystemer, prosessmanualer, og maler for møter og samtaler. Samarbeid for Sikkerhet har tatt det beste fra alle og laget et felles opplegg. Dette, samt andre nyttige verktøy inkludert skipsfartsregel linker, er samlet i en egen verktøykasse på www.samarbeidforsikkerhet.no.

bindeledd og vaktbikkje Harry Arnfi nn Sandnes er ett av tre valgte hovedverne-

aRbEiDSMiLJØLOVEN

I verktøykassen ligger alle lover og regler som angår HMS-arbeidet.

Arbeidsmiljøloven er den viktigste av dem.

Alle verneombud får 40 timers opplæring i dette lovverket.

VERNEUTSTYR

Mange arbeidsoppgaver i olje- og gassindustrien krever bruk av personlig verneutstyr. Verktøykassen gir oversikt over utstyret og hvilke krav som stilles til det.

ombud på Oseberg Feltsenter. Det er ingen liten jobb.

kOMPETaNSE

Det er en krevende og omfattende jobb å være hovedverneombud eller verneombud.

Blant verktøyet er også en oversikt over kurs og andre muligheter for kompetanseutvikling.

VERNERUNDER

En vernerunde bør gjennomføres minimum en gang i måneden i hvert enkelt verneombuds verneområde. Verktøykassen gir innspill til tema og sjekklister.

Harry Arnfi nn Sandnes, hovedverneombud på Oseberg Feltsenter.

Et hovedverneombud skal blant annet være bindeledd mellom de ansatte og ledelsen på plattformen, og sørge for å ivareta brukerperspektivet inn i alle de beslutninger som blir tatt angående plattformens drift og liv. Hovedverneombudet må kjenne regelverket for HMS, må representere og målbære de ansattes sprikende behov, og sørge for at ledelsen forstår sine forpliktelser. – Det blir mange møter, sier Sandnes lakonisk.

– Erfaringsoverføring er et viktig stikkord, understreker han videre.

Når større prosjekter eller planprosesser skal gjennomføres bruker han mye tid på å studere hvordan tilsvarende prosesser er gjennomført andre steder. I slike sammenhenger kan et forum som Samarbeid for Sikkerhet være viktig. Sandnes bruker i liten grad de verktøyene SfS tilbyr i det daglige – Statoil har store og omfattende databaser selv – men han tror at nettsiden og sikkerhetsfi lmene er uvurderlig for verneombudene i mindre fi rma.

Sandnes framhever også at SfS sitt arbeid med harmonisering forbedrer de ansattes situasjon. – Felles arbeidstillatelse var et klart løft, mener han. – Nå kjenner alle rutinene rundt arbeidstillatelser og sikker jobbanalyse, og det er ingen vesentlig forskjell mellom de ulike selskapene og plattformene. Det gir trygghet.

4 SfS

kJEMiSk HELSEFaRE

Mange offshoreansatte eksponeres daglig for kjemikalier. Arbeidsgiver plikter å ha oversikt over de ulike stoffene som finnes og anbefalinger til hvordan faren for helseskader kan reduseres. Krav til slike stoffkartotek er å finne i verktøykassen.

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Dyktig. Dristig. Engasjert.

VNG Norge AS er et datterselskap av tyske VNG – Verbundnetz Gas AG med ansvar for konsernets oppstrømsvirksomhet. Vi har operatørskap i Norge og en spennende lisensportefølje med produksjon og utbyggingsprosjekt.

VNG Norge ønsker å vokse gjennom deltakelse i lisensrunder og kjøp av andeler. I TFO 2010 ble vi tildelt fem nye lisenser, hvorav to som operatør. I fjor ble VNG Danmark ApS opprettet i København som et heleid datterselskap av VNG Norge.

VNG Norge teller nå 55 ansatte, fordelt på kontorene i Stavanger og Oslo, og vokser snart til 60. Vi arbeider systematisk og målbevisst for å skape en god HMS-kultur og forsøker å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø og høy trivsel. Det er viktig for oss at alle våre aktiviteter gjennomføres slik at de ikke påfører mennesker og miljø skade.

VNG Norge er en spennende bedrift – både som forretningspartner og som arbeidsgiver.

Besøk oss på www.vng.no.

Aker Solutions supports ‘Samarbeid for Sikkerhet’ by being represented on the board of SfS as well as active participation in developing best practices.

Customer drive Building customer trust is key to our business

In December 2012 Aker Solutions new bulding at Hinna will be completed.

More than 2000 employees will move into brand new offices.

Do you want to join us?

Innovative and dedicated people who believe that nothing is impossible have solved tomorrow´s challenges for over 150 years. Are you ready to roll up your sleeves?

For further details and to apply online please visit: www.akersolutions.com

People and teams All our major achievements are team efforts

Hands-on management We know our business and get things done

HSE mindset We take personal responsibility for HSE because we care

Delivering results We deliver consistently and strive to beat our goals

Open and direct dialouge We encourage early and honest communication

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Naturlige frontfigurer Fra venstre: Dag Bache-Mathisen (stående), Hugo Halvorsen, Jørn Eggum, Kåre Johnny Haugvalstad, Per Morten Mørk (siste av tre i sofa), Kjersti Høgestøl, Roy Erling Furre, Svein Anders Eriksson (vara for Olav Hauso), Ivar Myhre, Arne Larsen-Fløisvig (sittende i sofa), Jan Vidar Gausel, Øyvind Norheim

Styringsgruppen i Samarbeid for Sikkerhet representerer bredden i olje- og gassindustrien.

Samarbeid for Sikkerhet (SfS) er ifølge Petroleumstilsynet det mest omfattende samarbeidsprosjektet innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) i norsk olje- og gassindustri.

SfS er organisert som et trepartsamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakerne og myndighetene – sistnevnte representert ved Petroleumstilsynet.

Styringsgruppen er godt vektet mellom de to hovedpartene. Arbeidsgiverne er representert gjennom Oljeindustriens Landsforening, Norsk Industri, Korrosjons- Isolerings- og Stillasentre-

“

prenørenes Forening og Norges Rederiforbund, mens arbeidstakernes organisasjoner er LO, Fellesforbundet, Industri Energi, Energiforbundet SAFE, De Samarbeidende Organisasjoner og Lederne.

Trepartssamarbeid – Styringsgruppen i SfS er naturlige frontfigurer for bransjen, sier daglig leder Hugo Halvorsen. – Her er alle de viktigste fagfeltene innen næringen representert, både på operatør- og leverandørsiden. Denne bredden er en stor og nødvendig ressurs når man skal diskutere sikkerhet i et slikt omfang som SfS gjør. Prosjektets arbeid dekker all virksomhet på anlegg, kontorer, fartøy, plattformer og andre innretninger innen norsk petroleumsvirksomhet.

Det er avgjørende for oss at alle aktører har eierskap til prosjektet

Medlemmene i styringsgruppen viser stort engasjement i alt fra ordinære styremøter via teambuildingssamlinger, til markedsføring av Beste Praksis og sikkerhetsfilmer. I 2011 er det Arne Larsen Fløisvig (LO) som skal være leder av styret, og ha ansvaret for de seks til åtte møtene som avholdes årlig.

Forankring ut i organisasjonene Alle beslutninger skjer ved oppnåelse av konsensus. Dette er en omfattende prosess, men gjerne enklere enn man skulle tro. – Alle vedtak er forankret ut i organisasjonene, forteller Halvorsen. – Når vi sender forslag på høring har vi et godt utgangspunkt fordi det allerede er behandlet i hver enkelt organisasjon.

– Det er avgjørende for oss at alle aktører har eierskap til prosjektet, sier Halvorsen videre.

De positive tilbakemeldingene fra bransjen som helhet, viser at styrets arbeidsmetoder og sammensetning er en av grunnen til at SfS lykkes.

Organisasjoner i SfS Petroleumstilsynet www.ptil.no Petroleumstilsynet har myndighetsansvaret for teknisk og operasjonell sikkerhet, inkludert beredskap og arbeidsmiljø, i norsk petroleumssektor. Observatør i styret: Olav Hauso Fellesforbundet www.fellesforbundet.no Fellesforbundet er tilknyttet LO og består av sju samarbeidende fagforbund innen blant annet industri og bygg. Organiserer til sammen 153 000 arbeidstakere.

Representant i styret: Jørn Eggum Norsk Industri www.norskindustri.no Norsk Industri er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norske industribedrifter. Organiserer omtrent 2200 bedrifter, med til sammen 125 000 ansatte.

Representant i styret: Per Morten Mørk Korrosjons- Isolerings- og Stillasentreprenørenes Forening kis.bnl.no KIS er i hovedsak en arbeidsgiverforening, men opererer også som fagforbund på kompetansespørsmål innen korrosjon, isolering og stillas.

Organiserer 77 bedrifter.

Representant i styret: Ivar Myhre

6 SfS

Norges Rederiforbund www.rederi.no NR er en nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for rederier innen tank- og bulktransport, nærskipsfart og offshorerelaterte virksomheter.

Organiserer 160 bedrifter med til sammen 60 000 ansatte. (world wide) Representant i styret: Kjersti Høgestøl

De Samarbeidende Organisasjoner www.sjooff.no/dso DSO er tilknyttet YS, og er en sammenslutning mellom to fagforbund for å ivareta de maritime yrkesgruppene innen oljenæringen.

Organiserer til sammen 14 200 arbeidstakere.

Representant i styret: Odd Rune Malterud

Industri Energi organisasjon.industrienergi.no er tilknyttet LO og er Norges største fagforbund innen industri- og energisektoren. Organiserer 55 000 arbeidstakere. Representant i styret: Einar Ellingsen

Lederne www.lederne.no Lederne er en frittstående og partipolitisk uavhengig organisasjon som organiserer ledere, samt teknisk og merkantilt ansatte.

Organiserer 16 000 arbeidstakere.

Representant i styret: Jan Vidar Gausel

SAFE, Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren www.safe.no SAFE er tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og er et fagforbund med spesiell tyngde i oljebransjen.

Organiserer 10 400 arbeidstakere.

Representant i styret: Roy Erling Furre Landsorganisasjonen i Norge www.lo.no LO er Norges største lønnstakerorganisasjon.

Organisasjonen har 870 000 medlemmer i 21 forbund.

Representant i styret: Arne Larsen-Fløisvig

Oljeindustriens Landsforening www.olf.no OLF er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel.

Organiserer 48 olje- og gasselskaper og 53 leverandørbedrifter. Representanter i styret: Kåre Jonny Haugvaldstad (leverandørene), Dag Bache-Mathisen (operatørene), Øyvind Norheim (Statoil) og Aud Nistov (administrasjonen)

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet Foto: Guri Dahl

SHAPING THE FUTURE I Wintershall er vi opptatt av åpent å dele erfaringer og samtidig lytte og lære av de rundt oss. Læring mellom kolleger, mellom operatører på sokkelen og mellom oss som operatør og leverandørene våre. Åpenhet og samarbeid tar oss alle videre og gjør oss bedre.

Wintershall Norge Kanalpiren, Laberget 28, 4020 Stavanger

Født smart?

Centrica er energieksperter. Vi leter etter, genererer, prosesserer, lagrer, handler, sparer og leverer energi, og vi yter en rekke relaterte tjenester.

Den brede kompetansen dette krever, er ikke noe man fødes med. Ansatte i Centricas norgeskontor har høy formell kompetanse og lang erfaring fra andre og større selskaper.

Centrica har 34 000 ansatte globalt, og de ønsker å være et ledende integrert energiselskap i utvalgte markeder. Norgeskontoret ble etablert i 2006 som en del av Centricas strategi for å øke oppstrømsvirksomheten. Siden den gang har de bygget en portefølje av lete-, utviklings- og produksjonslisenser gjennom lisenstildelinger, samt at de har kjøpt opp felt og funn i Heimdal-området i 2008 og i Statfjord-området i 2010. I dag har

Centrica vel 45 ansatte i Norge, men med konkrete planer om å øke staben.

– Fordelen med et lite selskap er at hvert individ får en bredere eksponering for alle fag, man blir ikke satt i hver sin bås, sier Olav Log, drilling manager i selskapet.

– Sikkerhet og risikoforståelse er en del av faget vårt. Når vi leverer brønner til selskapet, er sikkerhet en del av vår leveranse, understreker han. Centrica opererer åtte letelisenser, og sluttførte boring av de to første egenopererte letebrønnene i 2010. Nå er de i gang med planleggingen av to brønner til, den ene allerede til sommeren og den neste om vel et års tid.

– Risikoanalyser og sikkerhetsarbeid er en del av arbeidet helt fra det overliggende nivået i planprosessen og helt ned til detaljene på personalnivå, forteller Log videre. I det innledende planarbeidet handler det om å identifisere risiko og

velge ut det som er kritisk, og planlegge design og funksjonalitet på bakgrunn av dette. På laveste nivå handler det om sikker jobb-analyser og om å sikre seg at man har rett verktøy til rett jobb.

Centrica ønsker seg en kultur der medarbeidere passer på hverandre og godtar å bli passet på.

Det skal være full aksept for å be hverandre ta på verneutstyr eller på andre måter stille spørsmålstegn ved andres sikkerhet. – Sikkerhetstenkningen skal være en integrert del av vårt daglige arbeid, sier Log. – 99,9 % sikkert er ikke godt nok. Vi skal ikke ha hendelser på våre anlegg.

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Fallende gjenstander – fortsatt en utfordring for oljebransjen Mye har skjedd det siste tiåret når det gjelder sikkerhet i oljebransjen, men industrien har fortsatt en utfordring når det gjelder fallende gjenstander. Statoil tok for noen år siden initiativ til en håndbok for forebygging av fallende gjenstander. Samarbeid for sikkerhet (SfS) anbefalte denne som beste praksis for hele bransjen, og resultatet ble «Håndbok – Beste praksis – Forebygging av fallende gjenstander».

– Kompetanse om hva som kan forårsake fallende gjenstander er helt sentralt, sier Rune Fauskanger, leder for OLF-prosjektet om bekjempelse av fallende gjenstander og til daglig Det norsk oljeselskaps HMSleder på Aker Barents. – Ulykker og hendelser kan unngås dersom retningslinjer og huskeregler følges. Håndboken gir deg lett tilgang til viktig informasjon, den er liten og lett og du kan ha den med i kjeledressen, den er tilgjengelig der og da ute på arbeidsstedet! Vi på Aker Barents ser at håndboken blir brukt aktivt offshore, alle har fått et eget eksemplar, og den er tilgjengelig både på norsk og engelsk. tiLgjengeLig Målsetningen med boken er å formidle beste praksis til hele industrien, med de utfordringer som er knyttet til både menneske, teknologi og organisasjon.

OLF utførte en spørreundersøkelse i fjor vår, og en viktig tilbakemelding fra de ansatte i industrien er ønsket om billedbaserte sjekklister. Denne håndboken er et godt eksempel, den inneholder fagkunnskap og fakta illustrert med bilder og figurer. Her vises konkret hva utstyr som fungerer og hvordan det skal brukes, en trenger ikke tolke setning etter setning.

Håndboken er tilgjengelig for alle, både i fysisk form (ta kontakt med Samarbeid for sikkerhet) og til gratis nedlasting www. samarbeidforsikkerhet.no.

For mer informasjon: www.samarbeidforsikkerhet.no

iLLuStrert – Jeg vil oppfordre alle til å lese denne håndboken nøye og sette seg inn i det som står der. Bekjempelse av fallende gjenstander er alle sitt ansvar som jobber i denne industrien, avslutter Fauskanger.

Rune Fauskanger

RWE Dea Norge

HØY FOKUS PÅ SIKKERHET. 2010 var et fantastisk år for selskapet. Boreoperasjonene på PL435, Zidane, og PL420, Titan, var to krevende operasjoner som ble vellykket gjennomført. Vi gjorde to spennende olje- og gassfunn, som vi ser frem til å videreutvikle i årene som kommer.

Gjennom begge operasjonene ble det lagt stor vekt på HMS – både fra selskapets side og fra våre partneres side.

Høy fokus på sikkerhet og tydelig sikkerhetsledelse er en del av selskapskulturen til RWE Dea. Selskapet har en lang historie, over 100 år, og vi har vært deltager på norsk sokkel i nesten 40 år. Vår finansielle styrke gjør oss i stand til å jobbe langsiktig. Dette, kombinert med våre ansattes faglige kompetanse, gjør at fremtiden ser lys ut.

RWE Dea Norge AS Pb. 243 Skøyen, 0213 OSLO, tel 21 30 30 00, www.rwedea.no

8 SfS

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Bransjen bør dele informasjon for å redde liv Duncan Lloyd, HMS-sjef i Schlumberger, mener at samarbeid på tvers av selskaper vil kunne redde liv i Nordsjøen. Men, sier han, da vil det kreves litt nytenkning på hvordan vi analyserer risikobildet offshore.

I fjor havnet 90% av rapporteringspliktige hendelser i Schlumberger innunder farekategorien ”feiltråkking, håndtering og (manuell) løfting”. Selv om 95% av disse tilfellene ikke hadde potensial for å utvikle seg til alvorlige hendelser, så brukte vi mer enn 95% av samlet granskningstid på disse.

HMS: Duncan Lloyd, Schlumberger

– Rapporteringspliktige hendelser handler gjerne om folk som har tråkket over, fingre som har kommet i klem eller lignende. De er ofte knyttet til rutinemessige oppgaver, og den ytterste konsekvens er oftest ikke livstruende, sier Lloyd.

– Derfor er det lite å lære av disse hendelsene — grunnen til at vi snubler eller tråkker over er nok den samme i dag som for ti år siden.

farene var forbundet med fallende gjenstander, mekaniske løft, og arbeid med trykk, bemerker han.

– Denne fareprofilen er veldig lik profilen for dødsulykker i Nordsjøen. Historisk sett har vi brukt mindre enn 5% av vår granskningstid på disse, og det er uheldig siden etterforskning av disse typer hendelser ofte fører til betydelige læringspunkter og dertilhørende risikoreduksjon.

Liv kan reddes Norge er ledende i verden når det gjelder standardisering av prosesser, slik som offshore arbeidstillatelse. Nå tror Lloyd at tiden er inne for en bransjestandard for HMS rapporteringssystemer, og han ønsker seg et forum der man kan diskutere nesten-ulykker og eventuelle livreddende tiltak som har blitt identifisert som følge av dem.

Alvorlige nesten-ulykker Lloyd mener at alvorlige nesten-ulykker (highpotential incidents), som hos Schlumberger er definert som “en hendelse som kunne ha tatt liv”, viser en helt annerledes fareprofil.

– Ved å skifte fokus fra rapporteringspliktige hendelser til alvorlige nesten-ulykker, bedrer vi muligheten til å forutse og forhindre alvorlige hendelser, sier han. – Utfordringen er at hvert enkelt selskap alene gjerne ikke har nok slike nestenulykker for å gjøre en statistisk gyldig analyse for Nordsjøen. Derfor bør alle selskap dele denne kunnskapen med hverandre, mener han.

– Hvis alle deler den kunnskapen de har, kan vi sammen redde liv, avslutter han.

– Vi analyserte alle våre alvorlige nesten-ulykker i Nordsjøen fra 2009 til 2010 og så at de største

STOPP – Du har tid til å lese dette KCA DEUTAG Drilling Norge AS er opptatt av at HMS-systemene skal fungere i praksis. Det innebærer blant annet at man skal ha «tid til å gjøre jobben sikkert», og derfor gjennomfører KCA DEUTAG «STOPP-trening» for sine medarbeider.

– Jeg er stolt av å kunne fortelle at alle våre åtte pågående operasjoner i disse dager har passert 5 år uten fraværsskader, hvor av én av disse passerte hele 10 år like før årsskiftet, forteller Arild Pettersen, KHMSsjef i KCA DEUTAG. – Det er imponerende og en milepæl for selskapet vårt. Samtidig erkjenner vi behovet for ytterligere oppfølging og forbedring. Sikkerhetsarbeidet er for «ferskvare» å regne – en kan ikke sole seg i glansen særlig lenge.

KCA DEUTAG er en av Norges ledende aktører innen boring og brønntjenester på faste installasjoner på norsk sokkel. I Norge har selskapet 950 ansatte, og HMS-arbeid er en integrert del av arbeidsprosessene. HMSarbeidet er ikke over – ikke under – men likeverdig.

– «STOPP-trening» er et av våre innovative grep for å gi enkeltindividet større trygghet i håndtering av risikosituasjoner, utdyper Pettersen. I situasjoner der en medarbeider er usikker på om sikkerheten er fullt ut ivaretatt, skal han eller hun selv kunne gå inn og stoppe operasjonen, og dette har KCA DEUTAG innført «hemmelig» trening på. Det er kun boresjefen og den enkelte medarbeider som kjenner til at dette er en treningssituasjon, de øvrige opplever treningen som reell. – Dette er et eksempel på at vi forsøker å skape en lærende organisasjon innenfor området sikkerhet, understreker Pettersen.

For å lykkes med gode HMS-systemer, må det skapes en tett dialog mellom land og hav, og en nødvendig åpenhet i HMS-kulturen. Alle prosesser henger sammen og blir ikke bedre enn totaliteten tilsier. KCA DEUTAG videreutvikler stadig sin «nysgjerrighets-kultur» der de er unikt opptatt av å finne ut hvorfor feil oppstår, og hvordan de som samlet lag kan hindre at feilene gjentar seg. Selskapet har også forebyggende systemer. – Månedlig kåring av den beste proaktive rapporten gjør sitt til at våre medarbeidere er ekstra årvåkne, forteller Pettersen.

KCA DEUTAG har tradisjon for å delta i ulike bransjefora. Gjennom slike prosesser bidrar selskapet til forbedringsprosesser som kommer hele bransjen til nytte.

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

På jobb i Nordsjøen må man tenke sikkerhet fra man går ombord i helikopteret til man flyr hjem igjen.

Sikkerhet i kroppen

hoveddekket og sandblåser før en malerjobb – listen er lang, men det er viktig å vite hvor alle er, slik at ingen går i beina på hverandre.

Spesielt må man unngå at såkalt varmt arbeid kommer i nærheten av tennkilder. Oljeplattformer er ikke som andre arbeidsplasser – her må alle sigaretter røykes innendørs.

De ansatte på Oseberg Feltsenter

Ni-kaffen Men kaffe kan man drikke. Kaffepausene er klokka ni og tre, og de er hellige. Da er dekk, verksteder og kontorer blåst for folk. På lageret har logistikkgjengen sitt eget pauserom, og her drikker Ytreland nikaffen sin med kranførere, dekk- og lagerarbeidere. Denne gjengen mener at sikkerhetsrutinene sitter i kroppen på dem.

– Det går a’ seg sjøl, sier Jørn Andersen som arbeider på dekk. – Vi sjekker utstyret, sperrer av området, sjekker været, og er hivet over 8 tonn så blir det ekstra arbeid.

tenker på sikkerheten hele tiden.

Den er en del av jobben.

Oseberg Feltsenter er et imponerende palass av stål og betong, der det står plantet i havet 130 km nordvest for Bergen. Konstruksjonen, som består av boligkvarter, to prosessanlegg og borerigg, har tålt et kvart århundre med hav, vind og ruskevær. I denne blandingen av internat og fabrikk lever de offshoreansatte en tredjedel av året.

Morgenmøte Steinar Ytreland er logistikkleder på andre året ved Oseberg. Han har jobbet tjueto år i Statoil, og vært offshore i ti. Som logistikkleder har han ansvar for alt som skal losses, lastes og lagres. Vi er med ham på jobb.

Dagen starter, hverdag som helg, med ledermøte i beredskapsrommet. Drifts- og vedlikeholdsleder styrer møtet, og bruker konferanseskjermen for å gi de andre en oversikt. – Det tungløftet de fikk inn i går – har de fått det opp? spør han, henvendt til Ytreland. Det er en drilline på 35 tonn som skal byttes ut, og det er ikke en enkel operasjon. De manglet kraftige nok wirestropper i går, og de gjør det fortsatt, så da er det bare å vente.

“

Kran- og løfteoperasjoner er risikofylte derfor må det gjennomføres en førjobbsamtale der man tar for seg alle detaljer og fordeler roller, og arbeidstillatelse må de ha fikset dagen før. – Og så er det RUH-rapportering i etterkant, sier kranfører Tommy Totorp. Det er risikopotensialet som avgjør når man skal fylle ut en ”Rapport om uønsket hendelse”, ikke om noen ble skadet eller ikke.

Harmonisering De er elleve stykker rundt bordet i pauserommet, og mens flertallet har gule og grå statoildresser, sitter det også tre røde hydrodresser i sofaen. De forteller at fusjonen egentlig har gått ganske greit. Hydro- og Statoilfolk har lært av hverandre, og selv om de to kulturene var ulike, var løfteoperasjonene og systematikken den samme. Det gjorde overgangen mindre.

God planlegging er det samme som godt HMS-arbeid.

– Vi tenker alltid på sikkerheten først, slår plattformsjef Torkjell Stangeland fast. Han forteller at den 4.–9. januar i år hadde de full stans i produksjonen på grunn av en liten gasslekkasje. Det medførte omfattende reparasjonsarbeid med sveising i habitat og dagene med stans utgjorde et tap på rundt regnet 600 millioner kroner, men her tas det ingen sjanser.

Akkurat nå er det 315 personer om bord, og arbeidstillatelsessystemet som Statoil bruker, kan fortelle oss hvor det pågår aktiviteter ombord.

Tre mann fra Aibel er nede i skaftet og skifter en ventil, to fra Statoil justerer en slange på øvre mesanindekk, et arbeidslag fra BIS er på 10 SfS

En del av likhetene mellom Hydro og Statoil kan SamarChristina Daniela Dreetz beid for Sikkerhet ta æren for. Ute på dekk skryter Drifts- og vedlikeholdsleder Christina Daniela Dreetz av det arbeidet forumet gjør. – Et godt eksempel er fargekodene på sperringer som nå er standardisert – forvirringen er borte! Og en så enkel ting som at alarmsignalene nå er de samme på alle plattformer.

Dreetz er spesielt opptatt av hvor viktig harmoniseringen av arbeidstillatelse og sikker jobb-

Steinar Ytreland gjennomgår alarminstruksen.

Den henger på strategiske steder rundt på plattformen, og det er den samme instruksen du finner overalt i Nordsjøen.

analyse har vært. – Den felles arbeidstillatelsen gjør at folk kjenner seg igjen når de kommer til nye installasjoner. Vi må fortsatt jobbe en hel del for at alle skal forstå innholdet i skjemaene – hva hvert kryss innebærer, men harmoniseringen har bidratt til et godt underlag. God planlegging er det samme som godt HMS-arbeid, understreker hun.

I krana Etter kaffepausen sitter Totorp åtti meter over havet i førerhuset på hovedkrana. Andersen er med, han er under opplæring, selv om han har kjørt kran tidligere. – Kravene har blitt strengere, forteller Totorp, – Jeg har kjørt kran i 15 år, men det er først de siste åra at jeg har kjørt med kranfagbrev. Nå har folk fagutdannelse fra starten, også når de er her som lærlinger.

Nå løfter Totorp en container på fire og et halvt tonn. – Skal jeg dreie den andre veien, eller? spør han inn i radioen. Det kommer et sprakende ”ja” fra Hans Petter Vågseter som er signalgiver nede på dekk. Hein Petter Pedersen er anhuker og hjelper containeren på plass, men han venter til den er i skulderhøyde, ellers risikerer han en smell over hjelmen. – Dette er

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet et lite løft, forteller Andersen. – Over 15 tonn må vi fram med storkroken, og når vi skal ta drillinen seinere må vi skjære om krana.

Det er likevel ved slike små rutinejobber at uhellet oftest er ute. Ytreland kan fortelle at de alvorlige ulykkene de har hatt på Oseberg har vært slike. I 1995 var det en løfteoperasjon, i 2005 ved boring, og i 2009 var det en stillasjobb – alle enkle rutinemessige arbeidsoppgaver. Det er derfor det er så viktig at sikkerheten ”går a’ seg sjøl”, og at man ikke tar noen snarveier.

Dagen er langt fra over ennå. Det er mange møter og skjema og telefoner igjen før middag, og Ytreland er alltid på jobb når han er her ute.

Det er sånn det skal være. Plattformen stopper aldri opp.

Tommy Totorp styrer krana delvis via monitor, slik at han også får oversikt over blindsonene sine.

Helikopter til jobb Har du flydd med et Sikorsky S92?

Det gjør de offshoreansatte på Oseberg Feltsenter hver gang de skal på jobb.

På hverdager går det 30 flygninger til og fra heliporten på Bergen Flesland og ut i Nordsjøen. Rutinene for innsjekking og flygning skal nå nærme seg de samme uansett hvor man jobber. Samarbeid for Sikkerhet anbefalte en harmonisering i 2003 og på bakgrunn av denne ble det utarbeidet retningslinjer fra OLF.

vært en annen, forteller Andersen. Dermed har det oppstått situasjoner hvor enkelte har forsøkt å løpe opp etter egen bagasje akkurat idet helikopteret er i ferd med å lette på nytt.

Helidekket på Oseberg er ellers bemannet av kvinner, og de er alle enige om at det er en fordel at rutiner og regelverk er harmonisert.

Det gjør at folk kjenner seg igjen og føler seg tryggere. – Og så blir det mindre jobb for oss, ler de.

Mange av sikkerhetsrutinene i offshoreindustrien kan virke pirkete, men det er de små detaljene som ofte utgjør sikkerhetsrisikoen.

– Bagasjen er et godt eksempel, sier Kenneth Andersen, som har vært sjef på helidekket til Oseberg A i to år. For at helidekket skal tømmes effektivt etter landing, skal man ta med seg ett eller to tilfeldige kolli ned fra dekk. – Men på enkelte plattformer Bemanningen på helikopterdekket. Fra venstre: Kenneth Andresen, Tone Stangeland og Kirsten Njøten. har rutinen

Lege og arbeidsmedisiner Audun Veggeland, Hjelp24 HMS

HELSE TIL LANDS OG TIL VANNS Hjelp24 er landets ledende bedriftshelsetjeneste, og har siden 1998 opparbeidet seg sterk kompetanse og erfaring på HMS i virksomheter off- og onshore. Helseforetaket kjenner godt til de høye bransjekravene som stilles når det gjelder Helse, Miljø og Sikkerhet.

Audun Veggeland er spesialrådgiver i arbeidsmedisin og Hjelp24s spesialist innen offshore. Han ser klare fordeler ved å overlate det faglig medisinsk ansvaret på offshoreinstallasjoner til Hjelp24. – Våre 330 ansatte befinner seg på 40 kontorer rundt i landet.

Vi er eneste aktør som kan betjene offshorearbeiderne også når de er hjemme, uansett bosted.

Sammenlignet med land mener Veggeland at tankegangen og arbeidet knyttet til HMS generelt har kommet lenger offshore. – Utfordringen er å gi H-en i HMS mer oppmerksomhet, mener Veggeland, – Det er den tekniske og organisatoriske sikkerheten som hele tiden har førsteprioritet, og så glemmer man at disse tingene henger sammen. Her kan bedriftshelsetjenesten være en god ressurs!

Forskning har vist at de som har et godt samarbeid med sin bedriftshelsetjeneste har 3% lavere sykefravær* enn de bedriftene der samarbeidet ikke fungerer, og det er også det vi erfarer i Hjelp24. Synlige resultater er betinget av et tett og langsiktig samarbeid, og derfor er vår visjon: – Vi skal kjenne kunden best og bry oss mest! * Lie A. Inclusive working life in Norway - Experiences collected from “Models of Good Practice” enterprises.

CMJ 2008;49(4):553-60.

Impunitas spesialitet er: • Kurs og bygging av HMS-kultur • Bedre faregjenkjenning og sikker jobb-analyser (SJA) • Kurs og uavhengig gransking av uønskede hendelser.

Impunitas støtter Samarbeid for Sikkerhet, og leverer i dag daglig leder til prosjektet.

Kontakt info: hh@impunitas.no

Dette er Petroleums-Norge!

Fra oljeeventyrets spede start på 60-tallet og fram til dagens situasjon, har norsk oljebransje hatt en rivende utviklingen de siste tiårene. På norsk sokkel finner vi nå 75 faste innretninger og over 40 borerigger, i tillegg til ca 300 undervannsinnretninger. Over 200 000 nordmenn har sitt daglige virke i og rundt olje- og gassvirksomheten, og industrien genererer over 8000 milliarder kroner. Hver fjerde krone i statsbudsjettet kommer fra petroleumsnæringen.

I drift og utvikling av olje- og gassfelt på norsk sokkel er det enighet i industrien om at et høyt HMS-nivå bidrar til å øke verdiskapningen på sokkelen. Samarbeid for sikkerhet (SfS) har sammen med de ulike aktørene i oljebransjen jobbet konkret for å få ned antallet uønskede hendelser offshore. Petroleumstilsynet (Ptil) mottar hvert år rundt 800-900 varsel om uønskede hendelser fra petroleumsvirksomheten til havs og på land.

Oseberg (43)

Beliggenhet: 130 km nordvest for Bergen Startet: Oppdaget 1979. Produsert olje siden 1988 og gass siden 1999.

Bemanning: 400-500 personer* Produksjon 2010: Produksjon 2010: I underkant av 145 000 fat oljeekvivalenter per døgn. Både olje og gass.

Operatør: Statoil – Selv om 94 prosent av oljen fra hovedreservoaret er produsert, utgjør den oljen som ligger igjen betydelige mengder og verdier.

9-20

21-43

44-59

2

3

4

5

6

60-68 Mongstad (4)

Beliggenhet: Lindås og Startet: Raffineriet star kom terminalen, et gas kraftvarmeverk. Et tek starter driften i 2011/20 Bemanning: Ca. 800 Sta og 300 kontraktører.

Produksjon: Ulike type butan, nafta, el-kraft/va Operatør: Statoil er op Vestprosess og termina

1

69-86

Ekofisk - området (80)

Beliggenhet: 280 kilometer sørvest for Stavanger Startet: Ekofisk ble funnet i 1969 og var det første utvinnbare feltet på norsk sokkel. Produksjonsstart i 1971.

Bemanning: Ca. 1100 personer i hele Ekofisk-området til enhver tid Produksjon 2010: Produksjon 2010: I overkant av 266 000 fat oljeekvivalenter per døgn. Både olje og gass.

Operatør: ConocoPhillips –De fire produserende feltene i Ekofisk-området er Ekofisk, Eldfisk, Embla og Tor. *bemanningen varierer avhengig av aktivitetsnivå Kilder: Oljeindustriens Landsforening, Oljedirektoratet, Store Norske Leksikon, Norske Shell, Eni Norge, Statoil, Conoco Phillips, Petroleumstilsynet. Norsk Petroleumsvirksomhet 2010

Snøhvit - Melkøya (8)

Beliggenhet: i Barentshavet 35 km nordvest for Hammerfest Startet: Oppdaget 1997. Produksjonsstart 2007 Bemanning: 150-250 personer Produksjon 2010: Produksjon 2010: I underkant av 109 000 fat oljeekvivalenter per døgn. Kun gass.

Operatør: Statoil – Snøhvit er den første større utbyggingen på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten. Med 143 kilometer er gassrørledningen verdens lengste uprosseserte multifase rørledning.

8

Draugen (18)

Beliggenhet: 145 km nordvest for Kristiansund Startet: Oppdaget i 1984. Produksjonsstart 1993.

Bemanning: ca 75 personer Produksjon 2010: Produksjon 2010: I underkant av 45 000 fat oljeekvivalenter per døgn. I hovedsak olje.

Operatør: Norske Shell – Første oljefelt nord for Stad.

7

g Austrheim kommuner rtet driften i 1975, senere ssbehandlingsanlegg og et knologisenter for CO2-fangst 012. atoilansatte og mellom 200

er drivstoff, petrolkos, propan, arme. peratør for raffineriet, alen.

Norske felt og landanlegg Landanlegg 1. Kårstø 2. Kollsnes Gassanlegg 3. Stureterminalen 4. Mongstad 5. Vestprosess 6. Tjeldbergodden 7. OrmenLang 8. Snøhvit Plattformer 9. Urd 10. Norne 11. Alve 12. Skarv 13. Hedrun 14. Åsgard 15. Kristin 16. Tyrihans 17. Mikkel 18. Draugen

19. Njord 20. Ormen Lange 21. Snorre 22. Sygna 23. Statfjord Nord 24. Murichison 25. Vigdis 26. Statfjord Øst 27. Statfjord 28. Tordis 29. Visund 30. Gimle 31. Gullfaks 32. Gullfaks Sør 33. Kvitebjørn 34. Vega 35. Vega Sør 36. Troll 37. Fram 38. Gjøa 39. Hulda 40. Veslefrikk 41. Oseberg Øst

42. Brage 43. Oseberg 44. Tune 45. Oseberg Sør 46. Odin 47. Nordøst-Frigg 48. Lille-Frigg 49. Frigg 50. Øst Frigg 51. Frøy 52. Vale 53. Vilje 54. Skirne 55. Heimdal 56. Alvheim 57. Volund 58. Jotun 59. Ringhorne Øst 60. Balder 61. Grane 62. Glitne 63. Enoch 64. Sleipnir Vest

65. Volve 66. Sleipnir Øst 67. Gungne 68. Sigyn 69. Varg 70. Rev 71. Yme 72. Mime 73. Cod 74. Blane 75. Tambar 76. Gyda 77. Tor 78. Albuskjell 79. Vest Ekofisk 80. Ekofisk 81. Tommeliten Gamma 82. Edda 83. Eldfisk 84. Embla 85. Valhall 86. Hod

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Sett utenfra

LO-leder Roar Flåthen støtter Samarbeid for Sikkerhet.

Magne Ognedal direktør i Petroleumstilsynet.

Direktør i Petroleumstilsynet (Ptil), Magne Ognedal, har fulgt arbeidet i Samarbeid for Sikkerhet siden sin tid i Oljedirektoratet. Han betegner forumet som et godt og viktig initiativ.

“

Her møtes partene som likeverdige Magne Ognedal

– Petroleumstilsynet er svært positive til Samarbeid for sikkerhet, slår Ognedal fast.

– De har gjort et godt arbeid når det gjelder å utvikle beste praksis på en rekke felt innen

olje- og gassindustrien. Det ser også ut til at de lykkes når det gjelder implementeringen. Som observatør i samarbeidet har vi vært opptatt av at SfS skal ha en uavhengig status, slik at de kan ta sine diskusjoner på nøytral grunn. Her møtes partene som likeverdige.

Ognedal berømmer særlig det arbeidet som har vært gjort innen sikker jobb-analyse og felles arbeids-tillatelse.

– I Petroleums-tilsynet så vi sannsynligheten for en felles praksis på dette feltet som under 50%, men her har SfS lykkes. Et skikkelig bra resultat, understreker han. – Et mål for framtiden burde kanskje være å få til en beste praksis i hele Nordsjøen, uavhengig av nasjon.

Vi gir gjerne SfS drahjelp i en slik prosess.

starten i 2001.

– Det første jeg vil understreke er hvor viktig HMS i oljebasert industri er. Det er helt opplagt at med et prosjekt som SfS blir dette satt på dagsorden på en meget effektiv måte. Dessuten må trepartssamarbeidet trekkes frem. Når både arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene jobber sammen for økt sikkerhet, gir det troverdighet og tyngde til prosjektet.

“

SfS er et innovativt forum for beste praksis Roar Flåthen

– Intensjonen er å bedre sikkerheten og det generelle HMS-arbeidet, dette er ikke bare viktig, det er helt nødvendig, fortsetter Flåthen. – SfS er et innovativt forum for best praksis, metodene er spennende og dette er en unik måte å organisere HMS-arbeidet i Nordsjøen på. Rett og slett et tiltak jeg har stor tro på, og en viktig organisasjon for å fremme HMS i videre positiv retning.

Falck Nutec – Tre tiår i førersetet for sikkerhet og beredskap

Falck Nutec leverer praktisk sikkerhets- og beredskapsopplæring og beredskaps- og kriseledertrening av høy kvalitet. Falck Nutec er representert på fem ulike steder i Norge, i tillegg til over 30 internasjonale lokasjoner.”Vi ser en økende interesse for beredskaps- og kriseledelse, og som de fremste ekspertene på krisehåndtering trener vi, og har trent, mange av Norges største foretak i over tre tiår”, forteller administrerende direktør i Falck Nutec, Eli Sætersmoen.

Operativ, taktisk og strategisk trening

Vår metodikk strekker seg over både operativt, strategisk og taktisk nivå. Vår filosofi er det proaktive prinsipp, å samle informasjon, vurdere worst case og mobilisere ressurser basert på dette gjennom aktiv kriseledelse.”Erfaring at den optimale måten å trene en installasjons beredskapsorganisasjon på, er ved ”samtrening”, sier Eli Sætersmoen.

For taktisk og strategisk nivå, jobber vi også med en ledele-, team- og organsiasjonsmodell som styrker beredskapen både horisontalt og vertikalt.

Samtrening – en foretrukket treningsmetode

I mandatet til Samarbeid for sikkerhet er det understreket at forumet skal styrke tillit og samarbeid mellom aktørene i industrien.

LO-leder Roar Flåthen har fulgt utviklingen siden

Ann-Elen Sævareid, fagsjef i Falck Nutec, bekrefter verdien av

samtrening. Kompetansen bygges gjennom å avdekke styrker og svakheter i måten organisasjonen fungerer på, ned til hvert enkelt innsatslag og individ. Sikkerhetsstandarden på norsk sokkel, øker i takt med at flere, også riggeierne, velger samtrening, sier Sævareid. Dolphin AS har trent personell med samtrening hos Falck Nutec de siste tre år, og er meget fornøyde både med kvalitet, logistikk og kostnadsreduksjon.

Innovative løsninger for landorganisasjoner og landanlegg

Norsk oljebransje har vært et forbilde for andre industrier i måten de arbeider med å forebygge, håndtere og begrense konsekvensene av eventuelle kriser. I dag har vi god erfaring med å utarbeide opplegg også for andre bransjer, som landindustrien. Falck Nutec har som mål å være den mest innovative bedriften i vår bransje, og en dyktig samarbeidspartner for våre kunder på sikkerhetsopplæring, beredskap og kriseledelse.

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

DSO fronter sikkerheten

Trygghet gjennom samarbeid

Plattformsjefer uten maritime sertifikater kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Rapportene etter ulykkene om bord på Ocean Vanguard (2005), Bourbon Dolphin (Transocean Rather) (2007) og Deepwater Horizon (2010) slår klart fast at en av flere av årsakene til ulykkene var at plattformsjefene ikke hadde maritim bakgrunn, noe som kreves for norskregistrerte flyttbare innretninger.

De tre nevnte riggene har bekvemmelighetsflagg. DSO har hatt en rekke møter med stortingspolitikere, departement og tilsyn for å få tettet smutthullet i Petroleumstilsynets regelverk. DSO er overbevist om at dette arbeidet har ført til at de fleste riggene i dag fremdeles følger Sjøfartsdirektoratets regelverk mht sertifikatkrav for de maritime stillingene, selv om Petroleumstilsynets regelverk kun henviser til dette som en norm.

DSO (I dag bestående av Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund) ble opprettet i 1974 spesielt for å ivareta lønn og arbeidsvilkår for ansatte i sertifikatpliktige stillinger i oljenæringen. DSO har tariffavtaler med Norges Rederiforbund og er bygd opp rundt lokale klubber og valgte tillitsvalgte. DSO er representert i en rekke norske og internasjonale fora.

Samarbeid øker sikkerheten og dermed tryggheten for den enkelte og dens familie. Lederne er forbundet som i over 100 år har gitt 16.000 av Norges ledere og betrodde teknisk og merkantilt ansatte trygghet.

Lederne er stolt av det vi og våre samarbeidspartnere i Samarbeid for Sikkerhet har oppnådd for å forbedre sikkerheten i petroleumsindustrien. Dette skal det bygges videre på for å styrke sikkerheten og dermed tryggheten.

Samarbeid for trygghet.

DSO: Fagforening for maritimt personell på flyttbare offshoreinnretninger. Her DP-operatør Ragnar Pedersen foran de moderne riggene Aker Spitsbergen (lengst til høyre) og Aker Barents.

Alle tror på noe. Vi tror på å tenke annerledes rundt HMS. Med Gjøaplattformen er GDF SUEZ E&P Norge blitt ett av åtte selskap som har fått operatøransvar på norsk sokkel. Det er stort for oss. Og ikke minst er det forpliktende. Visjonen vår er enkel: Null skader på mennesker, miljø eller materiell.

Vi bygger HMS-kulturen vår inn i selskapets grunnmur. For HMS er ikke noe som kan henges utenpå alt annet. Det må være der fra starten av, i ryggmargen; som en naturlig del av helheten. Alt henger sammen med alt – verdiene våre, verktøyene, arbeidsmetodene, omgivelsene,

710183 sg profilannonse_Gjoa.indd 1

www.lederne.no

kommunikasjonen. Lykkes vi med HMS, lykkes vi i større grad med resten av virksomheten vår også. Sagt enkelt: Null-visjonen er ikke bare et mål i seg selv, det er også et middel i arbeidet med å skape verdier. For oss og for samfunnet.

– Cr

Noen tror på å henge opp skilt som ber oss holde i rekkverket. Vi tror på en kultur der kollegaen sier fra når du ikke gjør det. “Everybody needs somebody,” sier vi, og det preger HMS-kulturen vår. Sammen blir vi bedre – både på plattformen og i kontorene på land.

28.01.11 12.36

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet Generelt om anbefalingene • Målet er å identifisere beste praksis og gjøre denne felles • Styringsgruppen kartlegger og prioriterer satsningsområder • Arbeidsgrupper utformer anbefalingene konkret • Erfaringer og kunnskap blir hentet inn fra hele næringen • Høringsrunder gjennomføres alltid før en anbefaling ferdigstilles • Petroleumstilsynet overvåker om anbefalingene blir etterlevd Anbefaling 10/30 Standardisert arbeidstillatelse (AT)

Bente Aleksandersen skryter av SfS sitt arbeid med felles alarminstruks.

Mens Bernt Ove Reinertsen sitter i arbeidsgruppen som arbeider med fallsikring.

Bjarte Skulstad har bidratt til anbefalingen om felles arbeidstillatelse.

Samarbeid gir suksess Norsk oljebransje er best i klassen på sikkerhetssamarbeid. Internasjonalt er Norge det eneste landet med felles arbeidstillatelse (AT) på sokkelen, og med felles retningslinjer for sikker jobb-analyse (SJA). – Det er takket være trepartssamarbeidet, sier Bente Aleksandersen i Statoil.

Bente Aleksandersen er tidligere HMS-direktør i Statoil Utvikling og produksjon Norge og hun satt i styringsgruppen til SfS de tre første årene.

– Da vi startet opp, skjelte vi til hva de hadde gjort i engelsk oljeindustri, men vi valgte andre løsninger, forteller hun. – Blant annet sørget vi for at arbeidstakerorganisasjonene var med på laget.

Det er mer naturlig for oss med en samarbeidskultur i arbeidslivet, og det har virkelig gjort mye for resultatene. Det handler om forankring og tillit.

Statoil og OLF prioriterte Samarbeid for Sikkerhet høyt i oppstartfasen, og dermed brukte Aleksandersen mye av sin tid på arbeidet i styringsgruppen.

Hun var blant annet kontaktperson for de arbeidsgruppene som arbeidet med AT/SJA og med felles alarminstruks. Disse anbefalingene hadde harmonisering som utgangspunkt. De skulle etablere felles retningslinjer og rutiner for hele industrien.

har jobbet med sikkerhet onshore og offshore i femten år – de ni siste også som medlem i SfS viktigste arbeidsgruppe. – Vi brukte to år med hele 17-18 møter på å lage den første anbefalingen. Og vi er ikke ferdige ennå – tillatelsen og analysen er stadig gjenstand for revidering. Hittil har begge vært revidert to-tre ganger.

Arbeidsgruppen hadde en fulltidsansatt leder de to første årene, og flere av deltakerne la ned mye tid i prosessen. Blant annet dro fagforeningens representanter ut på plattformene for å innhente erfaringer og innspill. Gruppens grundige arbeid har gitt gode tilbakemeldinger. – Før vi harmoniserte praksisen hadde alle operatørselskaper sine egne prosedyrer, og alle syntes at deres måte var den beste, sier Skulstad. – De offshorearbeiderne som skiftet plattform, opplevde en helt ny verden hver gang de kom et nytt sted, og det tok lang tid å komme inn i nye rutiner. Når vi nå har en felles prosedyre, føler brukerne seg tryggere.

– Arbeidet med en kortfattet og lett forståelig alarminstruks tok et helt år, konstaterer Aleksandersen. – Men det ble en suksess! Nå har alle Ny trygghet skaper også Bernt Ove Reinertsen innretninger på norsk sokkel felles rutiner for i leverandørselskapet CAN AS. Han er med i en <faktaboks2> og de trener på det samme alarmberedskap, arbeidsgruppe som utvikler beste praksis innen enten operatøren er Statoil eller Norske Shell. For fallsikring. Gruppen ferdigstilte en første anbefalleverandørbedriftenes ansatte, som stadig skifter ing i 2008. – Fallsikring har hatt altfor dårlig fokus <tekst til Regelverket er et hierarki der plattform, erillustrasjon> det helt avgjørende at prosedyrene både innen byggebransjen på land og oljebransjen lovbestemmelser troner øverst og bedrifteer statlige de samme.

I en beredskapssituasjon er det på sokkelen. Det dør og lemlestes arbeidstakere ikke å vite hva man skal gjøre,sist. man må gå på hvert eneste år, sier Reinertsen. – Ved å innføre nesnok egne prosedyrer kommer autopilot. felles beste praksis vil det gi bransjen et godt utgangspunkt for å nå sitt mål om null skader. <tekst i illustrasjonen (en pyramide Siden oppstarten i 2001 har SfS kommet e.l.:> med trettito anbefalinger til olje- og gassindustrien.

Bente Aleksandersen mener at dette er en av Målet er ikke bare å få frem felles retningslinjer grunnene til at SfS lykkes. – SfS leverer ferdige Lover og sikkerhetsrutiner, men også å etablere en felles sikkerhetsprodukter. Arbeidet er praktisk og Forskrifter norm for rapportering av uønskede hendelser, konkret, og de løsningene de leverer kan tas i slik at industrien får et felles begrepsapparat og bruk med en gang. Når alle de ulike aktørene i Standarder felles statistikk. Når alle deler av industrien har bransjen bidrar med sin kompetanse og sine erRetningslinjer (OLF) en relativt lik tilnærming til sikkerheten, blir det faringer, blir produktene solide og anvendbare.

Anbefalte praksisvidere.

(SfS) også lettere åbeste samarbeide

Bedriftens egne prosedyrer

– Arbeidet med AT/SJA var spesielt viktig, og arbeidsgruppen hadde en egen indre driv, husker Aleksandersen. – Alle involverte var sterkt motiverte for oppgaven, fordi alle så hvordan en felles standard på tvers av innretningene ville påvirke sikkerheten direkte. Nytteverdien var åpenbar.

Alle som utfører oppgaver på sokkelen må ha arbeidstillatelse, uansett hvilken innretning de er på. Det eneste unntaket er det arbeidet som utføres i boligkvarterene.

– Det betyr at AT/SJA sannsynligvis er den viktigste jobben SfS har gjort, slår Aleksandersen fast.

Sikkerhetsrådgiver Bjarte Skulstad fra BP Norge er en annen ildsjel bak arbeidet med AT/SJA. Han 16 SfS

Lover Forskrifter Standarder Retningslinjer (OLF) Anbefalte beste praksis (SfS)

• Formål: å etablere felles praksis for bruk av AT på alle innretninger på norsk sokkel • Arbeidstillatelse er nødvendig ved nesten alle arbeidsoppgaver offshore • Det er utarbeidet et felles skjema for AT, et opplæringsprogram og felles prinsipper og krav • Norge er det eneste land i verden som har en slik felles arbeidstillatelse • Anbefalingen ble gitt første gang i 2003, revidert i 2010 • Tatt inn som retningslinje nr. 88 hos OLF Anbefaling 10/31 Standardisert sikker jobb-analyse (SJA) • Formål: å etablere felles praksis for bruk av SJA på alle innretninger på norsk sokkel • Sikker jobb-analyse er en systematisk gjennomgang av alle risikoelementer knyttet til arbeidsoppgaver og operasjoner • Det er utarbeidet felles prosedyre for når og hvordan SJA skal utføres • Anbefalingen ble gitt første gang i 2003, revidert i 2010 • Tatt inn som retningslinje nr. 90 hos OLF Anbefaling 13 Felles alarminstruks • Formål: å standardisere nødnummeret, alarmsignaler og instrukser i en alarmsituasjon • En felles mal for alarminstruks er utarbeidet.

• Anbefalingen ble gitt i 2004 Anbefaling 23 Fallsikring og redning • Formål: å sikre felles retningslinjer for kompetent bruk og godt vedlikehold av fallsikringsutstyr • Fallsikring er nødvendig ved arbeid og redningsoperasjoner i høyden • Anbefalingen ble gitt i 2008 • Tatt inn som retningslinje nr. 113 hos OLF Anbefaling 24 Fallende gjenstander • Formål: å etablere en felles beste praksis for arbeidsprosesser, adferd og sikring av utstyr.

• Det er utarbeidet to håndbøker, om forebygging generelt, og om inspeksjonssystemer spesielt.

• Anbefalingen ble gitt i 2008 Andre viktige anbefalinger • Forebygging av fallende gjenstander • Begrenset bruk av ridebelte • Lærlingordning kranfører • Gjennomgang av pusteluftssystemene • Innsjekk på helikopter • Bruk og vedlikehold av opphengte kasteblokker • Krav til innsatspersonell • Harmonisering av mekaniske koplinger • Beste praksis for «Avsperring» • Trykk- og lekkasjetesting Les mer på www.samarbeidforsikkerhet.no

Regelverket er et hierarki der statlige lovbestemmelser troner øverst og bedriftenes egne prosedyrer kommer sist.

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim

LEDENDE PÅ SIKKERHET TIL VANNS OG TIL LANDS! Norward er et av landets mest moderne og velutstyrte kurssentre for sikkerhetsopplæring innen offshore, maritim og landbasert industri.

Norward tilbyr alle OLF Offshorekurs, fra Grunnkurs til Samtrening. Flere installasjoner i Nordsjøen har valgt å avholde sin Samtrening hos oss i år, og vi oppfordrer alle plattformer som har behov for denne type trening til å kontakte oss for tilbud på et skreddersydd Samtreningsopplegg.

NYHET: Førstehjelpskurs med ALS simulator som gir mulighet for trening av avanserte livreddende prosedyrer og pasientundersøkelser!

Jan-Ole Kristiansen Fagleder Offshore og Maritim

Vi skal forene det beste fra Canada og Norge Hvor vanskelig kan det være?

Jan-Ole forteller om noe av det som blir lagt vekt på ved gjennomføring av sikkerhetskursene: “Vi legger vekt på at kursdeltagerne skal kjenne seg igjen i HMSkulturen de har på sin egen arbeidsplass. Vi sørger for at elevene får den opplæring som til enhver tid er i henhold til fagplaner utarbeidet av myndigheter og operatørselskaper.”

Vi kan vise til 0 avvik de siste 2 årene ved resertifisering av ISO 9001-2000 (BVQI), OLF (Oljeindustriens Landsforening), PSK (Petroliumsindustriens Senter for Kvalitetssikring av Kompetanse), Sjøfartsdirektoratet og NSO (Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon).

Det er enkelt å komme til oss med 15 minutters reisetid fra Skien Lufthavn, og 45 minutter fra Sandefjord Lufthavn Torp.

Lønnesirup og brunost? Hvorfor ikke? Det er mange blandinger som er langt bedre enn hva man først tror.

Talisman Energy er et stort energiselskap fra Canada. I Norge er vi et godt etablert oljeselskap med store eierinteresser. Vi har mange operatøroppgaver fra leting til utbygging og drift. Les mer om oss på: www.jobbitalisman.no

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon: Øivind Gregersen, tlf. 91307985, oivind.gregersen@norward.no eller Hanne Kristin Skau, tlf. 45603359, hanne.kristin.skau@norward.no Vi ønsker alle nye og gamle kursdeltagere velkommen til Norward!

Norward AS, Asdalstrand 291, 3960 Stathelle.Tlf. 35 12 08 00. www.booking@norward.no Du finner mer informasjon på: www.norward.no

LA OSS GI NESTE GENERASJON EN TRYGG ENERGIFREMTID. LET´S GO. A/S Norske Shell er operatør for Ormen Lange, et gassfelt som vil vare i flere tiår. Kanskje følger lille Tiril i mamma Siljes fotspor, og velger en karriere som prosessoperatør på Ormen Lange. Ormen Lange bygger kompetanse, skaper arbeidsplasser og verdier.

En trygghet for fremtiden, både for liten og stor.

shell.no/ormenlange

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Vil du bygge ? uT FElT Klar for Hild: Mikkel Fjeldheim, spesialistingeniør boring.

Vi har spennende oppgaver som venter i fremtiden – og dem deler vi gjerne med deg. I de nærmeste årene sikter vi mot å utvikle funnet Hild i Nordsjøen.

I år skal vi dessuten bore på Norvarg i Barentshavet. Nå ønsker vi oss flere erfarne medarbeidere med på laget.

Les mer og legg inn en generell søknad på www.total.no

TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel.

Vi står for 14 prosent av TOTAL-gruppens samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er et av verdens største olje- og gasselskap, med

SPOR DESIGN

virksomhet i 130 land.

SPOR DESIGN

Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim

I TOTAL har vi en tradisjon for å dele. Vi deler kompetanse og erfaringer på tvers av avdelinger og landegrenser i de 130 landene vi har virksomhet. Vi deler energibransjens forpliktelse til å finne, utvikle og levere energien verden trenger, og ansvaret for å løse de miljømessige utfordringene som følger med.

Eni bygger Goliat DET HANDLER OM OG TØRRE Å BRY SEG BAKER HUGHES, SNART 40 ÅR I NORGE

Eni Norge har forpliktet seg til å ta hensyn til det samiske folkets særlige rettigheter og forventninger gjennom vår urbefolkningspraksis.

Eni er i gang med utbyggingen av Goliatfeltet som blir det førs oljefeltet i Barentshavet. Vi har som målsetting å gjennomføre utbyggingen av Goliat på en måte som respekterer det samisk folkets rettigheter og kultur.

Baker Hughes tilbyr pålitelige, praktiske løsninger på rett sted og til rett tid med det mål for øyet å redusere risiko, senke kostnader og øke produktiviteten for våre kunder. Fra reservoaret til raffineriet skaper vi verdier med industriledende produkter og servicer til å analysere, bore, evaluere, komplettere og produsere olje og gassreserver, for deretter å transportere og raffinere hydrokarbonene. Baker Hughes globale operasjoner består av følgende produktsegmenter som utvikler, produserer og støtter industri Eni Norge har forpliktet seg til å ta hensyn til det samiske ledende teknologier innen ”Completion & Production”, Drilling & Evaluation”, Eni Norge har forpliktet seg til å ta hensyn til det samiske “Pressure Pumping & Reservoir Consulting”. folkets særlige rettigheter og forventninger gjennom vår

Eni bygger Eni bygger Goliat Goliat

folkets særlige rettigheter og forventninger gjennom vår i Finnmark gjennom Goliat skaper nye muligheter urbefolkningspraksis. urbefolkningspraksis. opprettelsen av arbeidsplasser på sokkelen ogførste på land.

VÅRE KJERNEVERDIER ER KARTET VI STYRER ETTER Eni er i gang med utbyggingen av Goliatfeltet som blir det Eni er i gang med utbyggingen av Goliatfeltet som blir det første De etiske hjørnesteinen i det fundamentet vi bygger vår virksomhet på er våre oljefeltet i Barentshavet. Vi har som målsetting å gjennomføre oljefeltet i Barentshavet. Vi har som målsetting å gjennomføre fire kjerneverdier: INTEGRITET, SAMHANDLING, LÆRING OG PRESTASJON. utbyggingen av Goliat på en måte som respekterer det samiske utbyggingen av Goliat på en måte som respekterer det samiske folkets rettigheter og kultur.

De definerer rammeverket rundt alle våre regler og prosedyrer å skalfolkets være rettigheter og kultur.

retningsgivende i vårt daglige arbeid.

Goliat skaper nye muligheter i Finnmark gjennom Goliat skaper nye muligheter i Finnmark gjennom opprettelsen av arbeidsplasser på sokkelen og på land. opprettelsen av arbeidsplasser på sokkelen og på land.

Store ambisjoner og vilje til å lære. Felles verdier som viser vei.

Med blikket rettet fremover skal vi nå vårt felles mål om en trygg arbeidsplass.

VÅR EGEN INVOLVERING ER DEN BESTE RESSURSEN VI HAR!

Lisenspartner

www.BakerHughes.com

Eni Norge AS (65 %) er operatør for utvinningstillatelse 229 med Statoil Petroleum (35 %) som partner. Goliatfeltet vil bli operert fra Hammerfest, og blir det første olj i Barentshavet, med planlagt produksjonsstart i fjerde kvartal 2013.

Eni Norge AS (65 %) er operatør for utvinningstillatelse 229 med Statoil Petroleum AS Eni Norge AS (65 %) er operatør for utvinningstillatelse 229 med Statoil Petroleum AS (35 %) som partner. Goliatfeltet vil bli operert fra Hammerfest, og blir det første oljefeltet (35 %) som partner. Goliatfeltet vil bli operert fra Hammerfest, og blir det første oljefeltet

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Tilbakeblikk

Plattform-cowboyene

Den første riggen som ble satt inn i leteboring på norsk kontinentalsokkel var Ocean Traveller, og en av de som var med på den hasardiøse oppstarten, var Rolf «Rocky» Øverland.

Rolf Øverland er glad sikkerheten er en annen i oljeindustrien nå enn i 1966 da han var i maskinrommet på «Ocean Traveller».

Det norske oljeeventyret var helt i startgropen, og sikkerhet var noe man hørte om, men ikke nødvendigvis bedrev.

Ny industri Året var 1966, og Ocean Drilling & Exploration Company (O.D.E.C.O.) satte i gang borring for Esso Exploration. Norge satt ikke på den kompetansen de gjør nå, og bransjen var i stor grad farget av amerikansk kultur og et noe annet syn på sikkerhet enn det man kjenner til i dag. Ekofiskfeltet startet opp produksjonen i 1971/1972, og Øverland jobbet med subseabrønner her for BJ Services (i dag Baker Hughes).

På denne tiden var det ikke snakk om rørledningen, men bøyelasting av olje fra brønnene via Jack-up-plattformen Gulf Tide og over til tankbåter.

Tøffe tak – Hele offshorenæringen var en helt ny industri, så det fantes ikke noe Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet eller Samarbeid for sikkerhet den gang.

Vi var prisgitt de interne rutinene når det gjaldt sikkerhetsregler. Firedrill, abandon rigg-regler – vi gjorde jo litt, men ingenting strukturert og slik som i dag. Vi gikk der vel litt på eget ansvar, så og si, men lærte å ta vare på hverandre.

Før Arbeidsmiljøloven kom i 1977, var det lite regelverk å forholde seg til. Særlig i servicebransjen var det ingen som visste helt hvor lenge de skulle være ute på sjøen. Man kunne vente ukesvis før det ble noe å gjøre, og når jobben endelig kom i gang, så jobbet man gjerne dag og natt, døgn etter døgn.

Før og nå – Det var tøffe tak og bånn gass. Amerikanerne arbeida hardt, og som regel gikk det bra, det.

Men det som gikk galt, kunne jo muligens vært unngått! I dag er det jobbanalyser og forholdsregler, mens den gang så gikk man stort sett bare i gang. Øverland har ikke få eksempler på ulykker og hendelser som resultat av dårlige sikkerhetsrutiner offshore. Fem-seks ganger måtte riggen evakueres på grunn av dårlig vær, fordi den tok inn vann eller mistet ankerkjettingene. En gang oppdaget Øverland og en kollega helt tilfeldig at en pontong tok inn store mengder vann.

De fikk riggen inn til verft, og da de entret ballasttanken hørte de at vannet periodevis fosset inn – den hadde en sprekk på 6-7 meter.

Hadde lekkasjen fått utvikle seg på feltet, kunne riggen lett ha kantret.

– Nå sier resten av industrien i verden «look to Norway». Sånn som det er i dag, er det fantastisk: Alt er regulert for din egen sikkerhet.

Sikring på riggene pågår hele veien, egne selskap kjører kurs for at ansatte skal kontrollere kraner og derricker. Det er i det hele tatt et formidabelt trykk på HMS. En kan si mye om den spennende tiden på 60- og 70-tallet, men en får være glad for at det ikke er Ville Vesten lenger!

Lundin Norway Lundin Norway AS er et heleid datterselskap av Lundin Petroleum AB. Lundin Petroleum leter etter, utvikler og produserer olje og gass i ti land.

Jobber mot samme mål. F.v. Morten A. Torgersen og kollegaene, Magnus Florvaag (Drilling Manager), Harald Anthonsen (Production Manager) og Eirik Enge (Sr.HSE Advisor) bidrar til å sette høye mål for DONG E&P Norge. Foto: Ruth Adele Eltervåg.

Kvalitet - et kjernepunkt DONG E&P Norge er en ny produksjonsoperatør på norsk sektor i år. Som QHSE Manager er Morten A. Torgersen opptatt av å holde et høyt QHSE-nivå. Alle som arbeider for selskapet, skal ha en trygg og sikker arbeidsplass.

Lundin Norway AS er et selskap i sterk vekst på norsk sokkel. Fra starten i 2004 med eierskap i 9 lisenser på norsk sokkel hvorav 4 som operatør, er selskapet i dag deleier i 47 lisenser med operatørskap for 26 av disse.

Inntektene får vi fra vår eierandel i de produserende Alvheim- og Volundfeltene og innen utgangen av 2011 forventer vi produksjonsstart fra Gaupefeltet.

Kvalitet er selve kjernepunktet i QHSE-arbeidet til selskapet. Gode kvalitetssystemer og rutiner for hvordan fabrikasjon, installasjon, uttesting og operasjon skal utføres og kontrolleres, er forutsetningene for å holde et høyt QHSE-nivå.

Av egenopererte aktiviteter har Lundin Norway i perioden 2007-2010 boret hele 14 brønner med seks forskjellige borerigger. I tillegg til å fortsette vårt aktive lete- og avgrensningsprogram planlegger vi tre egenopererte feltutbygninger i Nordsjøen; Nemo, Krabbe og Luno feltet. Av disse er Luno størst med reserver i størrelsesorden 150 millioner fat og planlagt produksjonsstart i 2014.

– Alle involverte må være kjent med de risikoene hver operasjon innebærer og det må arbeides systematisk og bredt med læring og kontinuerlig forbedring både hos operatør og leverandør. Klare roller og ansvarsforhold er et viktig ledd i arbeidet med å redusere risikonivået, forklarer Torgersen.

Lundin Norway er også aktiv i Barentshavet hvor vi planlegger å bore vår første brønn sommeren 2011.

– QHSE er et sammensatt begrep, understreker han. – Det er viktig, men også utfordrende, å få til en effektiv kravspesifisering og oppfølging i prosjekter med mange samarbeidspartnere og underleverandører.

DONG E&P Norges operasjoner skjer i tett samarbeid med andre oljeselskaper og leverandører, og det er vårt ansvar å påse at alle involverte parter holder et høyt QHSE-nivå, og leverer avtalt kvalitet. Det krever høy bestillerkompetanse og god planlegging.

– DONG E&P Norge har høye kvalitetsmål og innen dette fagfeltet er det viktig både som selskap, og som individ, å vite at man alltid kan lære mer og bli bedre, avslutter Morten A. Torgersen.

Felles for alle våre operasjoner er at sikkerhetsarbeidet har høy fokus.

Dersom vi er i tvil om et arbeid kan gjøres på en sikker måte blir ikke arbeidet utført inntil en sikker løsning er funnet.

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Seeing is believing Hovedmålet til Samarbeid for sikkerhet (SfS) har vært – og er hele tiden – å kunne bidra til læring og reduksjon av uønskede hendelser i oljebransjen.

Sikkerhet er uavhengig av selskap, og dermed kan en sette i gang brede tiltak som mange kan bruke. Et slikt tiltak er sikkerhetsfilmene.

SfS har i samarbeid med Mintra satset på å visualisere uønskede situasjoner. Hensikten med disse visualiseringene er å gi en rask og lærerik innføring i hendelsene. I visualiseringene fokuseres det på følgende tre problemstillinger:

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde det?

• Hvordan unngå at det skjer igjen?

Chul Aamodt er ansatt i Mintra, som gjennom Trainingportal er totalleverandør av kurs: – Mintra startet med utvikling av sikkerhetsfilmer i 2004 og jobbet fram metodikken sammen med selskaper som Statoil, PGS og Concoco Phillips. Vi så at denne læringen fra uønskede hendelser egentlig ikke er selskapsspesifikt, det er noe som hele industrien trenger. Det var slik vi kom i kontakt med SfS, som støttet ideen fullt ut, tok tak i prosjektet og fikk løftet det ytterligere. De gjorde filmene tilgjengelig for alle aktørene i bransjen.

Tilbakemeldingene er veldig gode, forteller Aamodt. For det første er dette et gratis tilbud som SfS har sponset, så de som ønsker å lære har tilgang til kunnskapen kostnadsfritt. For det andre er dette formidlet på en enkel måte, slik at målgruppen får en rask og effektiv innføring, istedenfor rapporter på mange hundre sider.

Sikkerhetsfilmene er interaktive videoer – videoer der man deltar selv ved å klikke seg

Filmene er bygget på erfaring fra faktiske hendelser man har lært av. Etter granskningsrapporter av ulykker er det laget animasjoner av hendelsesforløpet. De vises fram i sikkerhetsmøter.

Dette er en viktig sak for SfS, og den delen av arbeidet de får flest positive tilbakemeldinger på.

At OMV we initially "lifted" off from Austria back in 1956 but operate now on four continents – from New Zealand to the northernmost licence in the Norwegian Barents Sea. In Norway we currently hold 10 licenses and plan to start with drilling operations in 2011.

In OMV nothing has a higher priority than HSE. We have a clear vision to eliminate all injuries, occupational injuries, unsafe practices and environmental incidents from our activities. We strive to ensure that everyone working for OMV always "lands" safely and understands his/her duty to stop immediately any work carried out in an unsafe manner. Wherever we operate in the world - we are Partners, Pioneers, Professionals. These are our core values.

fremover i hendelsesforløpet og løse oppgaver gjennom animasjon. Alle hendelsene er reelle hendelser hentet fra granskingsrapporter der selskapsnavnene har blitt fjernet. Ingenting er diktet opp, så her er det virkelig snakk om å lære av egne og andres feil!

Filmene er utviklet av et produksjonsteam i Mintra bestående av pedagoger, designere og prosjektledere. De samarbeider både med SfS og det personellet som har vært delaktig i granskingen i de ulike selskapene. Essensen av rapportene skrives om til et manus som godkjennes av SfS for så å bli produsert, både på engelsk og norsk. Til nå har de laget 21 filmer.

– Det er et enormt stykke arbeid SfS har gjort som brobygger for læring mellom de ulike selskapene. Mellom 60 og 70 % av folkene som jobber offshore er ansatt av ulike kontraktører, men jobber på de samme plattformene.

Siden budskapet gjelder alle kontraktørene og kunnskapen er den samme, er filmene et meget nyttig bindeledd. Ved å stå helt nøytralt og på utsiden virker SfS som en katalysator for læring på tvers av selskapene, avslutter Chul Aamodt. god film!

Chul Aamodt i Mintra mener sikkerhetsfilmene til SfS er et nyttig bindeledd mellom de ulike selskapene i industrien.

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

MER

SAMARBEID...

... SKAPER EN BEDRE UTVIKLING. I BG Group er HMS-arbeidet altfor viktig til at det kun angår oss. Vi tror på erfaringsutveksling og felles mål. Da vil vi få bedre verktøy, en klarere sporbarhet og en harmonisering av rutiner på sokkelen. Det er viktig å lære av historien.

www.bg-group.com

Hvis du tror HMS er dyrt, prøv en ulykke 1. desember holdt Hanne Etterlid foredrag på Gasscos HMS-konferanse i Haugesund. Et arrangement som samlet over 50 deltakere fra store deler av petroleumsbransjen.

Hanne Etterlid, Tilsynskoordinator i Petroleumstilsynet

Alfred Skår Hansen, HMS&K-sjef i Gassco.

”Vi har hatt hendelser i norsk petroleumsvirksomhet som kunne utviklet seg til katastrofer. Vi kan ikke ta sjansen på neste hendelse ikke gjør det. Vi kan aldri lære oss å leve med ulykker, men vi må være forberedt på dem”, sier hun.

Etterlid mener det ofte er vanskelig å lære av uønskede hendelser. Til tross for at mange selskaper bruker mye tid og energi på nettopp det.

Tilsynskoordinator Hanne Etterlid i Petroleumstilsynet overtok for mange siden et kontor der det hang en plakat med denne teksten. Det er et budskap hun har hatt med seg siden.

Kompleksiteten gjør det krevende å få god nok forståelse for hvorfor hendelser skjer og dermed kunne iverksette effektive tiltak. ”Men mer oppmerksomhet og forståelse av bakenforliggende årsaker kan gjøre det lettere å ta lærdom. Konklusjonen om at prosedyrer ikke ble fulgt kommer ofte, men spørsmålet om hvorfor de ikke følges besvares mer sjeldent”, sier tilsynskoordinatoren. ”Hvem kan følge en prosedyre de ikke vet om, eller hva når arbeidspresset er så stort at prosedyrer blir skjøvet til side”, spør hun

Hun understreker viktigheten av at selskaper gransker seg selv etter uønskede hendelser, og påpeker at det er viktig at mandatet i granskingene inkluderer en bestilling om å vurdere bakenforliggende årsaker. ” Det er ikke uvanlig å se granskinger som ikke i særlig grad tar for seg underliggende årsaker. Da kan viktig lærdom gå tapt”.

Ingen er gode på alt, men alle er gode på noe.

- Gasscos HMS-konferanse finner sted hvert år og er blitt en etablert arena for erfaringsutveksling og dialog med sentrale aktører i det norske transportsystemet for gass.

Gassco er en nøytral og sentral aktør, og nettopp derfor er det naturlig for oss å tilrettelegge for diskusjon og læring. Ingen er gode på alt, men alle er gode på noe, sier HMS&K-sjef i Gassco, Alfred Skår Hansen.

Gassco har en ambisjon om å ha beste praksis på HMS-området, og konferansen er en viktig arena for å plukke opp og lære av de som ligger fremst på de ulike områdene.

- Gassco har de siste fire år hatt barrierer mot storulykker som hovedtema, og jobber strukturert og langsiktig med dette. Vårt fokus på storulykker er ikke en kampanje med en start og en slutt. Vi jobber systematisk og kontinuerlig for å forbedre sikkerhetsarbeidet, sier Skår Hansen.

Etter hendelser er fokus ofte på enkeltindividet og menneskelige feil. Men organisatoriske faktorer blir ofte undervurdert.

Norsk gass til Europa >> pålitelig og fremtidsrettet • www.gassco.no

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Forskning for økt sikkerhet

sammenligne blant annet om blodet koagulerer lettere hos sveiserne. Dette kan nemlig anses å gi en økt tendens til blodproppdannelse, noe som igjen kan føre til relaterte lidelser som for eksempel hjerteinfarkt.

Stami jobber tett med North West Public Health Research Centre som lenge har jobbet med arbeids- og miljømedisin på Kolahalvøya og St. Petersburg. Innsamlingen av prøver antas å være ferdig i første halvdel av 2011, deretter følger analyse på Senter for hjertemedisinsk forsking på Ullevål sykehus, samt Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg.

– Det blir spennende å se hva resultatene blir.

At det er et viktig arbeid som her blir støttet, det kan jeg si med absolutt sikkerhet, avslutter Dag Ellingsen.

Dag Ellingsen ved mikroskopet på STAMI.

Samarbeid for sikkerhet (SfS) jobber med både Helse, Miljø og Sikkerhet og deltar derfor også i forskningsprosjekter som forbedrer sikkerheten på ulike plan. Et av disse prosjektene dreier seg om nanopartikler i sveiserøyk og effekten dette kan ha på hjerte- og karsykdommer.

Dag Ellingsen er utdannet lege og spesialist i arbeidsmedisin. Han har vært ansatt i Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) siden 1996 og er leder for prosjektet som omhandler sveiserøyk.

“

som jobber i industrien. Det blir gjort målinger av luften som pustes inn på arbeidsplassen og nivået på metallkomponenter i blod og urin.

Selve studiet går ut på å måle protein i blodet, som kan si oss om lungene blir utsatt for inDag Ellingsen flammasjon, som igjen kan føre til systemisk inflammasjon. Vi måler også kontrollpersoner som ikke har vært utsatt for sveiserøyk, for å

Det er et viktig arbeid som her blir støttet

– Vi samarbeider med russiske forskere på dette prosjektet, forteller Ellingsen. – Det er lettere å utføre testing i Russland, siden de har et adskillig høyere antall personer

Andre prosjekt som støttes av SfS: • Kartlegging av isocyansyres (ICA) egenskaper som mulig problemkjemikalie ved varmt arbeid. Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen om isocyansyres stabilitet i luft og hvilke prøvetakingsmetoder som egner seg best for prøvetaking av isocyansyre.

Prosjektet skal videre kartlegge yrkeseksponering for isocyansyre i norsk arbeidsliv ved termisk dekomponering av polyuretanbaserte produkter ved varmt arbeid (sveising, skjærebrenning, sliping etc.).

• Retningslinjer for forebygging av helsefarer ved varmt arbeid på malte flater. Dette er særlig aktuelt ved demolering av gamle installasjoner.

Reell medvirkning for

arbeidstakerne – Det er et overordnet punkt i arbeidsmiljøloven at arbeidstakerne skal ha direkte innflytelse på egen sikkerhet, slår Einar Ellingsen i Industri Energi fast. Han sitter i styringsgruppen til Samarbeid for Sikkerhet (SfS), og derigjennom er han en av de som bidrar til å sikre slik innflytelse.

Industri Energi, som Ellingsen representerer, er Norges største fagforbund både innen industri- og energisektoren generelt, og i store norske konserner som for eksempel Statoil, Seadrill, Hydro, Rec, Ekornes Conocophillips og Maersk. De organiserer til sammen 55 000 arbeidstakere. Ellingsen er opptatt av at alle disse medlemmene skal oppleve at de er med å sette standarden for egen sikkerhet.

– Anbefalingene fra SfS bygger på arbeidstakernes erfaringer og innspill. Vi er alltid godt representert i arbeidsgruppene, og det er alltid høringsrunder underveis i arbeidet, forteller Ellingsen. Han mener at ideelt sett burde alle OLFs retningslinjer bygge på arbeidet i SfS, siden det er i dette forumet at arbeidstakerne er representert og blir hørt. – Avgjørelsene i styringsgruppen tas på bakgrunn av konsensus. Det betyr at i tillegg til reell medvirkning, har arbeidstakerne også mulighet til å sette foten ned.

22 SfS

Arbeidet med en felles standard for arbeidstillatelse og sikker jobb-analyse har vært spesielt viktig for Industri Engergi, og disse to er blant anbefalingene som er tatt inn i OLFs retningslinjer og implementert i hele bransjen.

– Et felles forum, der alle tas med i diskusjonen, er viktig for at regelverket skal bli fulgt opp ute på plattformene, mener Ellingsen. – Det er klart at det er lettere å følge opp noe du selv har vært med på å bestemme. Får du et krav tredd nedover hodet, er du ikke så interessert, men noe du selv har vært med på, opplever du som fornuftig.

SfS er partenes eget sikkerhetsprosjekt, og derfor er forumet avhengig av at partene holder det ved like. Ellingsen ønsker at nye og gamle i bransjen skal være kontinuerlig oppmerksomme på SfS og det viktige arbeidet som gjøres her. – Reell arbeidstakermedvirkning gir økt sikkerhet for de ansatte og tryggere produksjon for selskapene.

Dette er vi alle tjent med.

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSTRENING

Driftsforberedelser

Driftstjenester

Driftsstøtte

Å klargjøre for oppstart

Å utføre effektiv og sikker drift

Å støtte og forbedre pågående drift

Petrolink er et flerfaglig tjenesteytende selskap innen sektorene olje og gass, petrokjemi og energi med hovedkontor på Sola utenfor Stavanger og regionkontorer i Bergen, Aberdeen, Qatar og Kuala Lumpur. Selskapet ble etablert i 1990 og leverer et vidt spekter av tjenester innen teknologi, rådgivning, personell og ledelse knyttet til Driftsforberedelser, Driftsgjennomføring og Driftsstøtte. Hovedfokus er anlegg for produksjon, prosessering og transport samt bore- og brønnsystemer. De største kundegruppene er operatørselskaper, eierselskaper, boreoperatører og totalleverandører i Norge og internasjonalt. Petrolink har nær 200 ansatte med bred kompetanse og erfaring fra langsiktig strategisk til daglig praktisk plan.

Vi har en stab av høyt kompetente og erfarne rådgivere, som dekker en rekke relevante fagområder knyttet til forbedring av operasjonell sikkerhet og beredskap inkludert HMS. Gjennom våre tjenester trener vi operatørpersonell til bedre sikring av menneske, miljø og materiell om uforutsette hendelser skulle oppstå.

Vår stab har bred erfaring fra 1., 2. og 3. linjes sikkerhets- og beredskapsledelse.

Vi utvikler og gjennomfører våre programmer i tett samarbeid med våre kunder, som omfatter operatørselskaper, boreselskaper og serviceselskaper. Vi utfører trening i egne lokaler og i våre kunders lokaler – på norsk og engelsk.

Vår avdeling for sikkerhets- og beredskapstrening leverer følgende: • • • • • • • • •

Konsern

Grunnkurs og repitisjon i beredskapsledelse iht. OLFs retningslinjer Ledelse og krisehåndtering for kontrollromsoperatører Trening i beredskaps- og krisehåndtering for plattformsjefer Trening for ulike beredskapssituasjoner Kurs i håndtering av pårørende i krisesituasjoner Utarbeidelse av beredskapsplaner og dokumentasjon Verifikasjon av beredskapsorganisasjoner (1., 2. og/eller 3. linje) Krisepsykologi i stress-, ulykkes- og katastrofesituasjoner Rådgivning og operativ støtte ved etablering og drift av beredskapsorganisasjoner

Driftsenter på land

Installasjon

Vil du vite mer om oss, kan du besøke våre nettsider: www.petrolink.no

Idéutvikling

Petrolink as

Feltutvikling

|

Solakrossveien 18

Driftsforberedelser

|

N-4050 Sola

Drift

|

Tlf. +47 51 51 70 70

Nedstengning

|

E-post: office@petrolink.no

Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeid for Sikkerhet

Skal man håndtere morgendagens utfordringer, finnes det bare én måte å møte dem på.

Sammen.

24 SfS