Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
Teknologi og nyte nkning
Side
12
Du spiser fortsatt
67
kg
mindre frukt og grønnsaker enn anbefalt pr år Side
6
Ekspertene i det private helseNorge Side
14
Er helse-N helse-Norge klare til å ta sats inn i
en ny æra? Det finnes et hav av muligheter dersom det offentlige og private finner sammen samm i større grad enn nå.
Fyy Fysisk aktivitet e er for alle Side
8
Side
2
Ut i naturen Side
6
Fremtidsbilder Side 4
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
SMARTERE HELSE Da Jonas Gahr Støre for et par uker siden tok over som helseminister, ble han konfrontert med at han og hans familie har brukt penger på private helsetjenester. ”Jeg har også brukt penger på trening og sunn mat”, svarte Gahr Støre, og slo fast at han ikke hadde noe problem med å stå for noen av delene. Vi ønsker i stadig større grad å ta kontroll over vår egen helse og være vår egen ”helseminister”. Helse er blitt svært viktig for den norske befolkning. Det bra for den enkelte og lønnsomt for Norge at vi er opptatt av helse og investerer tid og penger i å holde oss friske.
”Det handler ofte om å se ting i sammenheng og ta i bruk løsninger som finnes fra før. Vi kaller det Smartere Helse”. Og vi nøyer oss ikke med det: Blir vi først syke så ønsker vi i stadig større grad å være en aktiv, kunnskapsrik deltager snarere enn en passiv pasient. Vi Googler etter informasjon og chatte med andre pasienter, vi utfordrer ekspertisen og ”systemet”. Vi forventer å bli tatt på alvor. Denne nye dynamikken er ikke en trussel, men en helt nødvendig impuls for helsevesenet i Norge. 5 millioner helseministre står klar til å bidra! Innbyggere og virksomheter vil være med og forme morgendagens helseNorge. Hovedorganisasjonen Virke tar en klar posisjon i denne utviklingen. Vi ønsker å forene brukerinteressene – innbyggere, pasienter, forbrukere – med de som jobber for å utvikle og forbedre helse-Norge, enten vi snakker forebygging, som trening og kosthold eller behandling og rehabilitering. Sammen med Virkes medlemmer vil vi bidra til at folk blir mer tilfreds med det totale helsetilbudet i Norge. Det handler ofte om å se ting i sammenheng og ta i bruk løsninger som finnes fra før. Vi kaller det Smartere Helse. God lesing!
Vibeke H Madsen Adm direktør Virke
Det er ikke vanskelig å mobilisere engasjement hos Vibeke Hammer Madsen når det kommer til temaet helse. Dette brenner hun for. Alle gode krefter må få slippe til. I Virke ivrer alle slags helsevirksomheter etter å bidra – i alt fra forebygging til friskmelding. Det er smartere helse.
Et hav av
mulighete D
a tilbudet manglet og jeg sto uten barnehageplass til barna, startet vi like godt vår egen. Og barnehagen eksisterer den dag i dag, 30 år etter, skyter Madsen inn. Hun er sjefen for Virke, og har gjennom 10 år som leder utviklet organisasjonen kraftig – bl.a. synliggjort gjennom navneskiftet fra HSH til Virke. – Gjør noe med situasjonen din selv, er Madsens oppfordring. Dette mantraet mener hun også blir stadig mer retningsgivende i helse-Norge ET HAV AV MULIGHETER
– Jeg ser egentlig bare muligheter i utviklingen av helse-Norge. Selv om livslengden øker, får vi en stor gruppe med friske, eldre mennesker med masse liv igjen å leve, som kan være med å tilføre
BEDRE SAMSPILL ER NØKKELEN
– Dagens helsedebatt handler i altfor stor grad om feil og mangler, for lite penger og dogmatiske holdninger til or-
ganisering og arbeidsdeling. Dette bildet ønsker vi i Virke å bidra til å endre. Vi må bli mer mulighetstenkende, både når det gjelder samspillet mellom privat og offentlig sektor, og ikke minst når det gjelder bruk av ny teknologi. – Alle gode krefter må få bidra til å skape fremtidens helse-Norge. Det gjelder virksomheter som jobber med forebygging, som behandler og som sørger for at folk kommer raskere tilbake til sine kjære, jobben og samfunnet. De finnes i alle deler av landet. De leverer tjenester, teknologi og hjelpemidler og fremmer ideer som bidrar til å skape et bedre helse-Norge. Vi i Virke bidrar til å finne gode samarbeidsformer mellom det offentlige, det private og ideelle organisasjoner.
Sammen for et arbeidsliv som virker
VIRKE skaper verdier
■ Hovedorganisasjonen Virke er den raskest voksende hovedorganisasjonen i Norge. Virkes grunntanke er at arbeidslivet virker best når arbeidsgiver og arbeidstaker går sammen om å skape verdier. Kommunikasjonsansvar: Øystein Ingdahl: oystein.ingdahl@virke.no. ■ VIRKE representerer mer enn 16 000 virksomheter med mer enn 200 000 ansatte fra mange ulike bransjer. ■ Felles for alle medlemmene er at de representerer fremtidens arbeidsliv – basert på kunnskap, tjenester og innovasjon.
■ Arbeidsgiverstøtte. VIRKE er tett på og sørger for gode svar på vanskelige spørsmål. ■ Skreddersyr bransjefellesskap. VIRKE tar initiativ til nyskaping, etablerer arenaer på tvers av bransjer og er bransjens stemme utad. ■ VIRKE er en tydelig systemutfordrer, som stiller politikere til ansvar når lover og bestemmelser ikke bidrar til et arbeidsliv som virker.
PROSJEKTLEDER: Thomas Lillebror Finne · TEKST: Leif Ingvald Skaug FOTO: Leif Ingvald Skaug, Morten Brakestad, Marius N. Pettersen LAYOUT: Masters of the Universe · TRYKK: Mediatrykk AS Bergen DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv 22. oktober
Et bilag fra hovedorganisasjonen VIRKE VIRKE representerer mer enn 16 000 virksomheter med mer enn 200 000 ansatte fra mange ulike bransjer. KOMMUNIKASJONSANSVARLIG: Øystein-Ingdahl, E-post: oystein.ingdahl@virke.no
samfunnet vårt mye. Med den teknologi som stadig utvikles vil vi dessuten få se nye løsninger i både offentlig og privat sektor, noe som vil gjøre hverdagen lettere for de fleste mennesker i landet vårt, fortsetter Madsen. – For hva er det egentlig som er i ferd med å skje i Helse-Norge? Jo, vi innbyggere tar stadig mer kontroll over egen helse. Noen kaller det pasient 2.0 eller praktiserende pasienter. Vi tar i økende grad i bruk nett og mobil i vår søken etter bedre helse og behandling. Vi ønsker mer kontroll over vår egen skjebne enn det generasjonene før oss hadde!
For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Thomas Finne på telefon: 469 24 001 og 21 37 70 75, eller E-post: thomas@cmedia.no www.virke.no
C MEDIA ER ET AVISFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN · WWW.CMEDIA.NO
2
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
Helse i mobilen Apotek 1 MED APPEN fra Apotek 1 finner du råd og veiledning om et stort utvalg av temaer innenfor helse og velvære. Du kan finne din egen BMI, få hjelp til å finne nærmeste legevakt, se på vaksinekart for hele verden, samt få mange andre tips og råd, i tillegg til å kunne søke rundt i mer enn 3 000 produkter som apotekene forhandler.
r!
Legeboken
}
”Det offentlige må bli kvitt sin redsel for det private og i større grad være mer proaktive” Vibeke H Madsen
LEGEBOKEN er en håndbok i hverdagsmedisin. Den tar for seg vanlige tilstander og sykdommer og forklarer dem på en enkel måte. Har du noen gang lurt på hvordan du fjerner sting, eller hva som er den beste behandlingen for brennmanetskader? Legeboken gir svar på dette og 170 andre dagligdagse medisinske spørsmål.
Vibeke H Madsen
(57)
Adm. dir. Hovedorganisasjonen VIRKE.
Medisinsk ordbok
❯❯ Sivilstatus: Gift, 2 barn. ❯❯ Utdannet Radiograf. ❯❯ Startet barnehage fordi barna ikke fikk plass i eksisterende, offentlige barnehager. ❯❯ Styreleder i Ungt Entreprenørskap, styremedlem i bla.a. Kværner og VG. ❯❯ Tidl. partner i PA Consulting, direktør i Statoil og personalsjef i KS (Kommunenes Sentralforbund). ❯❯ Elsker bøker, med særlig interesse for historie.
ORDBOKEN inneholder 21 000 artikler som gir korte og presise forklaringer på medisinske faguttrykk fra alle helsefaglige områder. Både sykdommer, organer, kroppsfunksjoner, laboratorieundersøkelser, legemidler, samt hyppig brukte forkortelser, helsestell og pasientbehandling er inkludert.
3
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
Fremtidsbilder Emma – et barn av fremtiden
}
”Familien hadde valgt å bosette seg i en kommune som hadde satset på helseinnovasjoner for å yte et best mulig tilbud til sine innbyggere”
Camilla AC Tepfers, Partner i rådgivnings- og analyseselskapet inFuture
Et helse-Norge klar til å ta sats inn i en ny æra. Et helse-Norge som gjorde det alle håpet på. Man lukket gapet mellom det offentlige og det private.
E
mma ble født så tidlig på morgenen 1. januar 2013, at hun ble årets nyttårsbarn. Alt så lovende ut. Hun hadde som alle andre norske barn, en forventet levealder på 100 år. Et godt utbygget helsetilbud, men plass til alle gode krefter og vekt på oppgavedeling, skulle bli et viktig bidrag til nettopp det. Fra fødselen av ble Emma utstyrt med et elektronisk helsekort, hvor alle hennes helsedata ble lagret. Emmas første leveår forløp uten dramatikk. Familien takket ja til den frivil-
Camilla AC Tepfers Partner i rådgivnings- og analyseselskapet inFuture. ❯❯ Rådgivningsmiljø innen strategi og innovasjon i Norden. ❯❯ Fokuserer spesielt på elektronisk forretningsutvikling for tjenesteytende virkomsheter. ❯❯ Kombinerer praktisk erfaring med akademiske arbeidsmetoder.
lige gentesten da Emma var fire, for å forebygge utbrudd av eventuelle arvelige sykdommer. Alt lot til å være i skjønneste orden. Emma hadde bare de vanlige besøkene på apoteket for å stille hverdagsdiagnoser som forkjølelse, ørebetennelse og øyekatarr. EN SJELDEN gang var hun hos legen.
Sånn som den dagen hun nettopp hadde fylt åtte år. Diagnosen om type 1-diabetes kom som et sjokk. Familien hadde valgt å bosette seg i en kommune som hadde satset på helseinnovasjoner for å yte et best mulig tilbud til sine innbyggere. De hadde lagt forholdene til rette for sosiale entreprenører og helsegründere. Det hadde blant annet ført til etableringen av vitalitetssentre. Vitalitetssentrene samlet ekspertise som tok hele mennesket i betraktning. Det var leger og sykepleiere, samt aktivitetsrådivere fra treningssentrene og kostholdsrådgivere fra en matvarebransje som hadde satt sunnhet i førersetet. EMMA OG HENNES pårørende ble tatt
godt i mot på vitalitetssenteret. Gjennom pasientnær forskning hadde de sett at pasientens subjektive opplevelse av forebygging og behandling, er like viktig som den objektive kvaliteten. Et av
4
de viktigste målene var derfor å jobbe på tvers av faggrupper for å gjøre Emma best mulig i stand til å leve med sykdommen. En app på mobilen minnet Emma om å ta insulin, og gav henne poeng ut ifra hvor flink hun var med aktiviteter, kosthold og medisinering. Hun ble også knyttet til et nettverk av andre pasienter i samme situasjon som henne selv. De kunne snakke åpent med hverandre på nett, og konkurrere vennligsinnet om hvem som fikk flest poeng i appen hver uke. Vi skriver 2025 og Emma er blitt tenåring. Myndighetene er kommet mer på banen når det gjelder bidrag til pasientnettstedene. De slipper ikke inn på de lukkede pasientsidene, men de kommer med oppdatert og korrekt helseinformasjon på de åpne sidene. Gjennom et fellesnordisk samarbeid, sikrer det offentlige helsevesenet at kunnskap om nye helseinnovasjoner når pasientene i disse nettkanalene. Emma kan ikke tro det er sant. Pelle fra Nordic Health Community skriver
at Harvard nettopp har fått godkjent et insulinplaster. Norge er blant de beste i Europa til å ta nye helseløsninger i bruk, så det vil ikke ta lang tid før Emma kan slippe flere nålestikk.
Camilla AC Tepfers.
– apotekene i spesialisthelsetjenesten Vi forsyner sykehusene med Ȉ legemidler Ȉ farmasøytiske tjenester
Sjekker du og pasienter med Ȉ legemidler Ȉ råd og hjelp på veien mellom omsorgsnivåene
Foto: Kyrre Lien
føflekkene dine? Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av føflekkreft. Boots apotek og ScreenCancer tilbyr en unik mulighet til å få undersøkt mistenkelige føflekker.
Apotekpersonell tar bilde av føflekken. ScreenCancer sin hudlege analyserer bildet. Du får svar innen 1-2 uker. (Tjenesten koster fra kr 350,-)
Sykehusapotekene HF - et helseforetak i Helse Sør-Øst RHF
boots.no /bootsapotek
VIRKE organiserer aktører innenfor hele helse-Norge, fra treningssentre til spesialisthelsetjeneste.
Virke former
fremtidens helse-Norge!
Sammen realiserer vi nye muligheter. Smartere Helse! skal bli til nye arbeidsprosesser, nye samarbeidsformer, ny teknologi og ny kunnskap. virke.no
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
Forebyggende helse –
ute i naturen Invester i helsa di og la fysiske aktiviteter bli en del av hverdagen, oppfordrer Den Norske Turistforening og generalsekretær Kristin K Devold.
L
ivsstilen til den jevne nordmann er i kraftig endring og vi sitter stadig mer stille i løpet av et døgn. Da Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868, hadde organisasjonen som hovedmål å få folk høyt til fjells. I dag har friluftsorganisasjonen krøpet ned fra fjellene til der du bor. Den daglige gåturen, sykling til jobb eller eller fritidssysler slik som kajakkpadling er blitt viktigere enn noen gang. – Det er de daglige og ukentlige turene som sikrer oss helse, livskvalitet og glede – skippertak en uke i året er ikke nok, sier Kristin Krohn Devold. To av tre som ønsker å bli mer aktive, vil bruke friluftslivet for å oppnå dette. Den Norske Turistforening har 57 lokalforeninger som arrangerer et vidt spekter av aktiviteter. I løpet av en uke
kan det være alt fra ettermiddagsturer i skogen, til trilleturer med Barnas Turlag eller klatring med DNT ung. – Vi kan lokke folk i gang, levere et tilbud i nærmiljøet, og gjøre terskelen for fysisk aktivitet så lav som mulig, sier Krohn Devold. – Men kommuner og fylkeskommuner må se muligheten til å bruke oss i folkehelsearbeidet, slik at de med små støttemidler til våre lokalforeninger kan få mye helse igjen til befolkningen.
denne måten vil de inspirere flere til å gå den viktige hverdagsturen og samtidig se nye sider av sin egen by. Alle rutene er godt merket og enkle å finne frem til. – Målet er at ingen skal bo mer enn 500 meter fra en tursti eller et turområde, og da må vi få ordførerne på banen,
understreker Krohn Devold. Vi har ideene og turene, men arealene og midler til skilting og merking av løypene og en enkel administrasjon må kommunene selv fremskaffe, sier generalsekretæren i Den Norske Turistforening.
52 NÆRTURER I ÅRET MIDT I BYEN
Stavanger Kommune og Stavanger Turistforening er et godt eksempel på tilretteleggingen som i disse dager skjer i folks nærmiljø. Hver eneste uke i 2012 åpner de en ny merket rute i byen. På
6
Fysisk aktivitet kan bedrives på mange måter. Det viktigste er å komme seg i aktivitet uansett hvor man bor eller oppholder seg.
Lurer du på om du bør gå til legen? Snakk med en sykepleier først. En allsidig satsning på fysisk aktivitet er nødvendig i en ellers stillesittende hverdag for generalsekretæren i Den Norske Turistforening. Det være seg gåturer både i byen og på fjellet.
5 om dagen HELSEDIREKTORATET anbefaler alle å spise 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker om dagen, fordelt på halvparten frukt og bær og halvparten grønnsaker. Tall fra 5omdagen.com viser at g fortsatt spiser nordmenn fort 67 kilo mindre frukt og enn anbegrønnsaker en falt pr år. Dette ønsker dagligvarehandelen å dagligvarehan endre på. Kiwi har gjennom sin kampanje med momskutt frukt og på fr økt salget av grønt ø grønnsaker frukt og g 23 prosent. med over 2 dagligvarekjeDe andre dag dene har fulgt opp med økt utvalg slik priskutt og øk at vi kan spise sunnere mat billigere.
Har du opplevd å bli syk i utlandet? Er du bekymret for din egen helse? Har du hatt våkenetter med sykt barn? Er du bekymret når barnet ditt har feber, oppkast eller utslett? Skulle du gjerne snakket med en erfaren sykepleier der og da? Med Helsetelefonen kan du ringe og få hjelp og råd til alle døgnets tider. Våre sykepleiere benytter seg av en kvalitetssikret symptomsjekker utviklet av leger. Du kan unngå å måtte ta turen til legevakten og som medlem kan du ringe oss så ofte du vil.
Ring 02401 hele døgnet og få hjelp med det samme. Se også www.helsetelefonen.no
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
}
”Man må ofre noe for å ha en sunn livsstil” Jan Kåre
Virke Trening ❯❯ Over 500 000 nordmenn trener på treningssentre som er med i Virke. Som talsrør for 270 treningssentre er Virke en sentral aktør i viktige spørsmål knyttet til fysisk aktivitet og helse.
8
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
Fysisk
aktivitet er for alle
Jan K책re Fredheim rundet 40 og ble med i prosjektet Kom i form p책 8 uker. 1,5 책r senere har han endret livsstil, ikke bare for seg selv men hele familien sin. Jill Jahrmann og Synergi Helse har mye av skylda.
9
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
❯❯
Jan Kåre Fredheim (41)
❯❯ Personalrådgiver og HMS koordinator i Øvre Eiker kommune.
Jan Kåres 4 viktigste: 1. Planlegg uken – skriv treningsdagbok. 2. Ta tak i hverdagsaktiviteten – finn mulighetene. 3. Vær aktiv sammen med familien din. 4. Gjør det enkelt!
Det handler om å være sunn og frisk. Og det handler om aktivitet og ikke nødvendigvis trening.
J
eg kom inn som en utrent 40 åring. En helseprofilundersøkelse med Synergi Helse viste at jeg hadde høyt blodtrykk, høyt kolesterol, høyt blodsukker og lavt oksygenopptak. Var litt overvektig og rett og slett i veldig dårlig form, starter Jan Kåre med å si. – I løpet av 8 uker endret Jan Kåre sin risikoprofil radikalt, skyter Jill Jahrmann inn. – Alt endret seg og stabiliserte seg til normale nivåer. – For meg ble dette en vekker, sier personalrådgiveren. – Jeg fikk lyst til å fortsette med dette
og økte aktivitetsnivået og endret kostholdet med en gang. Og det var ikke vanskelige grep. Det enkle er ofte det beste, hevder Jan Kåre. – Etter min samtale med en helserådgiver fra Synergi Helse, gikk jeg med hennes råd rett i butikken og kjøpte sunn mat og byttet ut det jeg hadde i kjøleskapet som ikke var bra for meg. Og nå har familien også hengt seg på såpass, at min sønn på 10 nå liker grovbrød bedre enn den vanlige kneipen. HELSERISIKO OG HJELP
– Vi ser at en helseprofilundersøkelse med rådgivning skaper grobunn for end-
ring. Med alle fakta om egen helse på bordet er motivasjonen høy for å ta tak i livsstilen til kunden umiddelbart. Vi spør dem om hva de har lyst til å gjøre. Og mange ganger kommer det kommentarer som ”jeg har lyst til å trene mer, men har ikke tid”, sier Jill. – Men det handler egentlig kun om viljen til å prioritere. Man finner alltid tid til å være i aktivitet om man ønsker det. Vi tror at den rådgivende samtalen setter ting i bevegelse, og Posten gjorde en internundersøkelse hos seg på akkurat dette. Det viser seg at 70% av alle som var med hadde gjort gode endringer to måneder etter samtalen, og det er jo ganske bra, sier Jill Jahrmann.
}
”Man finner alltid tid til å være i aktivitet om man ønsker det”
Jill Jahrmann
10
Jill Jahrmann (43) ❯❯ Leder i livsstil og forebyggende Helse i Synergi Helse.
Jills 3 viktigste: 1. Gjør endringer som varer resten av livet – ikke bare i noen uker. 2. Når du sier til deg selv: jeg er for sliten, spør deg selv om du har slitt deg ut fysisk de siste 48 timene. Hvis ikke, kom deg i aktivitet. Slitenheten sitter i hodet! 3. Legg treningstidene inn som faste avtaler i kalenderen. Man må ha faste avtaler når man endrer livsstil. Det funker ikke med fleksibilitet.
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
Sammen for bedre helse MANGEL PÅ AKTIVITET er i ferd med å bli vår tids største helseproblem. Dette er bakgrunnen for at syv aktører innen fysisk aktivitet og sunn livsstil har gått sammen og dannet Aktivitetsalliansen. Gjensidigestiftelsen, Turistforeningen, Skiforeningen, Syklistenes Landsforbund, Virke Trening, Sportsbransjen og Grete Roede har som felles målsetting å bevisstgjøre den voksne befolkningen om å ta ansvar for egen helse og være gode forbilder for barn. De skal også vise politikere og myndigheter hvordan de kan fjerne hindringer og legge bedre til rette for fysisk aktivitet. Aktivitetsalliansen er i disse dager ute med 10 tips for hvordan du lettere får tid til aktivitet i en travel hverdag. Se facebook.no/heiadeg for mer informasjon.
Om skatt på trening VIRKE ØNSKER EN politikk for å få flere voksne i fysisk aktivitet. Treningssentrene er i følge Norsk Monitor (2011/12) nordmenns førstevalg som arena for trening. Virke jobber for at inntekstskatt og arbeidsgiveravgift på trening betalt av arbeidsgiver skal fjernes. Dette vil gjøre det mer motiverende for arbeidsgiver å tilrettelegge for fysisk aktivitet for ansatte, og bidra til bedre helse og livskvalitet hos de ansatte.
– Det er ikke lett å gjøre livsstilsendringer, derfor trenger man hjelp til å komme seg i gang, hevder Jill Jahrmann.
– Det er ikke lett å gjøre livsstilsendringer, derfor trenger man hjelp til å komme seg i gang. HELSESTRATEGIER ER LIKE VIKTIGE SOM ANDRE STRATEGIER
– Sunn helse handler ikke om å bli best i Birken, bli perfekt, eller prestere hele tiden. Det handler om å være sunn og frisk. Aktivitet er like viktig å tenke på som trening, fortsetter Synergi Helses ekspert på livsstil. – De fleste bedrifter og organisasjoner har overhodet ikke noen strategi på helse, og det er trist å se. Bedrifter bør kartlegge, finne risiko – og friskfaktorer, sette inn målrettede tiltak og evaluere innsatsen økonomisk. Det er snakk om å sørge for at ikke bare de som allerede er aktive får flere tilbud, men snarere å legge til rette for at de ansatte får mulighet til å holde seg fysisk i form, da dette gjør noe med både trivsel og sykefravær. Etter at Posten satte i gang sin pilot med helhetlig helsestrategi, har sykefraværet
blitt redusert med 30% i impliserte avdelinger sier Jill Jahrmann. – Vi i Øvre Eiker Kommune tror også på dette, sier Jan Kåre. – Etter at Synergi Helse vant anbudet på bedriftshelsetjenester hos oss, har vi gjort en rekke tiltak for å gjøre det enklere for våre ansatte å holde seg i form. Vi tror at fysisk aktivitet er en av grunnene til at nærværet øker, fortsetter jan Kåre. – Sammen med kommunen gir vi smakebiter på forskjellige aktiviteter, tilbyr småkurs som også handler om kosthold, trening og livsstil. Dette for å skape trygghet hos de ansatte om at små livsstilsendringer ikke er veldig vanskelige å få til, sier Jahrmann. – For meg har det blitt viktig å bruke arbeidsveien som treningsvei, sier Jan Kåre. – Jeg har flere ganger parkert litt unna jobben og syklet eller gått resten. Vi må lete etter de små mulighetene i hverdagen, fortsetter han. – Om man går et kvarter til og fra jobb
fem dager i uken, betyr det 5 kilo mindre fett i løpet av et år, ivrer Jill Jahrmann når det poengteres at man må gripe de små mulighetene i hverdagen. DU MÅ OFRE NOE, MEN IKKE TENK PÅ VEKTA
– Man må ofre noe for å ha en sunn livsstil, sier Jan Kåre. Det er bare å akseptere at om jeg vil leve lenge med god helse, må jeg ta ansvar for livet mitt. Og det starter med å holde seg i aktivitet og få mer energi til å leve et godt liv. Å gå ned i vekt har aldri vært målet mitt, selv om så skjedde etter livsstilsforandringen, fortsetter Jan Kåre. – Når vi er stressa-utslitte og stresshormonene herjer, får du lyst til sette deg ned med noe godt som inneholder raske karbohydrater. Om du heller stikker ut og trener endres hormonspeilet ditt. Med en halvtimes rask marsj går du fra stresset, sliten og fysen til opplagt og løsningsorientert med appetitt på sunn mat., hevder Jill Jahrmann til slutt.
11
Studentene kommer til Sogndal – JEG TRIVES GODT på idrett, og jeg liker spesielt at helse er en del av studiet. Vi har sykdomslære og lærer om hva fysisk aktivitet kan gjøre for kroppen med tanke på forebygging av sykdommer og rehabilitering. Studentene kommer til Sogndal av mange ulike grunner, men for meg var det selve studiet. Det er flinke lærere, og alt er godt tilrettelagt, det er bedre enn å studere i en stor by der folk blir spredd, sier Tale Irgens Birkeland.
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
TRENING PÅ BLÅ RESEPT?
❯❯
Basistilbudet ved frisklivssentralen er frisklivsresepten, som gir en periode med strukturert oppfølging. Fastlegen, annet helsepersonell og enkelte NAV-kontor kan skrive ut en frisklivsresept.
RESEPTPERIODEN STARTER
med en individuell samtale. Flere steder vil du også få tilbud om å teste den fysiske formen din. Deretter bestemmer du i samarbeid med frisklivsveilederen hva som vil passe deg videre. De fleste frisklivssentralene har gruppetilbud for fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Noen arrangerer også kurs i mestring av depresjon. FRISKLIVSSENTRALEN samarbeider med frivillige, offentlige og private aktører og har god oversikt over lokale tilbud. Dette er tilbud der du kan opprettholde gode levevaner etter endt periode ved frisklivssentralen. DU KAN HENVENDE deg direkte
til frisklivssentralen uten frisklivsresept, og vil da få informasjon og veiledning ut fra behov.
Ideell helse ❯❯ Virke har vært drivkraften bak den nye samarbeidsavtalen som nylig ble lagt fram av regjeringen. Den skal bidra til å gi de ideelle aktørene bedre rammevilkår og større forutsigbarhet. Ideelle sykehus, sykehjem, rehabiliteringssentre, sykehus for rus og psykiatri og tilbud til psykisk utviklingshemmede er samlet i Virke. Ideell sektor står for om lag 6,5 prosent av helse og omsorgssektoren i Norge.
Legetime på
skype? ❯❯
Skype og annen lignende programvare er kjent for de fleste, også for mange som er langt oppe i 70-80 årene. Samhandling og kommunikasjon er avgjørende for å drive effektiv pasientbehandling i helsesektoren, avslører en undersøkelse utført av Avaya blant ITmedarbeidere innen helsesektoren. Ifølge undersøkelsen er bedre pasientbehandling og økt kundetilfredsstillelse fokus for de fleste fagfolk innen helse-IT. På spørsmålet "Hvilke resultater forventer du å få fra dine investeringer i teknologi?" sier flertallet (74 prosent) "forbedret omsorgsnivå og raskere respons". Når det gjelder hindringer for å gi bedre
pasientbehandling, fant undersøkelsen at respondentene først og fremst fokusert på personalspørsmål. På spørsmål om den største utfordringen helsepersonell nå står overfor, svarer 32 prosent "overarbeidet klinisk personale som bruker for mye tid på å utføre ikke-pasient relatert arbeid." Dette ble etterfulgt av "dårlig eller lite effektiv kommunikasjon blant ansatte," og "flaskehalser i pasientflyten." – RESULTATENE FRA undersøkelsen viser
at fokus for IT-medarbeiderne er bedre løsninger for eget personale, spesielt løsninger som reduserer tidsbruken borte fra pasienter, sier Bruce Wallace, leder for Avayas helseteam. - For å møte disse ut-
fordringene blir kommunikasjonsløsninger som forenkler og effektiviserer samarbeid stadig viktigere. Det kan gjøre hele forskjellen i en bransje der hvert sekund teller. Undersøkelsen tok også for seg videokommunikasjon i helsesektoren. Svarene viser at denne teknologien kommer til å bli viktig for legekonsultasjoner og telemedisin. Ifølge Wallace, innebærer video en rekke fordeler for helsesektoren, blant annet: mulighet til å konsultere eksperter i realtid over video, enklere informasjonsdeling og bedre muligheter til å dokumentere det som er gjort og sagt. Kilde: www.ipnett.no
BEDRE FLYT OG BRUKERVENNLIGHET I HELSEVESENET
❯❯
Mange etterlyser nye metoder og rutiner i en hektisk hverdag som i mye større grad bør handle om forenklende løsninger også innen helsevesenet. Idepoliklinikken i Oslo er et slikt eksperiment som har som mål å vise mulighetene et tettere samspill med flere aktører innebærer. Både offentlige og private. – Idepoliklinikken ble startet i 2008 for å stimulere til nytenkning innen helsevesenet og øke samarbeidet med kompetansemiljøer utenfor sykehuset. Klinikken har i løpet av to år skapt et rom for nytenking i helse, bidratt til nye måter å levere helsetjenester på og kan også smykke seg med ett spektakulært vellykket prosjekt,
sier assisterende Innovasjonsdirektør ved Oslo Universitetssykehus, Andreas Moan. – NORSK HELSEVESEN er utrolig lukket.
Pasienten står fortsatt der hvor Vinmonopolkunden sto i 1980 – i feil kø foran skranken og med angst for å møte en overlegen ekspeditør. Ved at vi i liten grad henter inn kompetanse fra andre deler av samfunnet forblir vi fastlåst i våre mønstre – vi utfordres for lite til å tenke nytt. Innovasjon er en stor mulighet – det betyr ikke alltid å finne på noe nytt og genialt, men å tilegne seg løsninger fra andre og omsette dem til ”noe som passer for meg”, avslutter Moan.
12
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
Man flytter mye av fokuset vedrørende helse fra det behandlende til det forebyggende. Og teknologien hjelper til med denne flyttingen, og det er både effektivt, økonomisk og lettere for samfunnet, mener Munro.
Helse og teknologi 2.0 Skal det være en blodtrykksjekk på Iphonen, videochatt med legen, eller føflekkscan på ditt nærmeste apotek? Kombinasjonen av nytenking, elektroniske pasientjournaler, nettskyen, visuell kommunikasjon og helseapper viser at fremtiden i helse-Norge har potensiale til å være godt sikret om man benytter seg av mulighetene som er tilgjengelig.
E
n totaldigitalisering av pasientjournaler knyttet sammen i nettskyen, ville gitt uanede muligheter til å kunne tilby på gode og effektive tilbud og tjenester til brukere i helse-Norge, sier Alisdair Munro, direktør i Virke Kunnskap og Teknologi. Diakonhjemmet i Oslo gjør allerede dette og opplever at enkelheten og effektiviteten har økt betraktelig etter at de digitaliserte journalene. – Dette er et område store deler av det offentlige sliter med, fortsetter Munro. – Men det finnes løsninger som ligger klare til å gi helse-Norge et godt og realt dytt i riktig retning.
ENKLERE, LETTERE, ØKONOMISK OG RETT I LOMMA
– Man trenger ikke lenger å gå til legen for alle ting, sier Alisdair Munro. Mulighetene som har åpnet seg med smarttelefoner og nettbrett de siste årene har gjort at mange bedrifter i Norge både nasjonalt og internasjonalt nå leverer gode løsninger til sluttbruker og bedriftsmarkedet.
Bruk av apper til å teste og holde kontroll på vekt, trening, blodtrykk og andre helserelaterte elementer flommer over i markedet. – Man flytter mye av helsefokuset fra det behandlende til det forebyggende. Og teknologien hjelper til med denne flyttingen, og det er både effektivt, økonomisk og lettere for samfunnet, mener Munro. Helse-Norge har i lang tid benyttet seg av videokonferanser for å utnytte ressurser på tvers av geografi. Neste steg i utviklingen er at Ola Nordmann får mulighet til å ha kontakt med helseekspertise gjennom smarttelefoner, nettbrett, TV eller datamaskinen hjemme. – Man er i dag i mye større grad sin egen lege, da man har mulighet til å sjekke nesten alt på internett, sier Munro. Mange av de som kommer til legen har allerede stilt sin egen diagnose lenge før avtalen. Seevia, en nettverksleverandør av videotjenester, leverer visuelle kommunikasjonsløsninger som sikrer mer effektiv samhandling innen helsesektoren.
Virke Kunnskap og Teknologi... ❯❯ ... med sine over 2 000 kunnskapsvirksomheter, påvirker Virke næringspolitiske rammevilkår og tilrettelegger for at det skal bli lettere å drive kunnskapsvirksomhet. Alisdair Munro leder Virke Kunnskap og teknologi.
– Dette er starten på en framtid hvor teknologien gjør det lettere og billigere å utføre en god jobb i helsevesenet, sier Munro. – Hva er det som stopper oss fra å tenke tilbake til andre suksesshistorier i samfunnet? spør direktøren i Virke. – Posten har flyttet inn i mange butikker, likeså tror vi mange helsetjenester kunne flytte inn på apotekene. De er spredt rundt i alle landets kriker og kroker, og tilbyr høy ekspertise innen helse. Vi ser at et knippe tjenester allerede blir tilbudt av flere av apotekkjedene, men vi i VIRKE tror det finnes mange andre tjenester som også kan leveres av apotekene. Bare se på hvordan andre land gjør
det. Man skal ikke lengre enn til Storbritannia for å se dette, sier Munro. INNOVASJON OG UTVIKLING
– Induct Software er for eksempel et norsk selskap som allerede leverer innovasjonsverktøy og løsninger til store aktører som NHS (Helsetjenestene i Storbritannia) og CIMIT i Bostonområdet. CIMIT er en samarbeidsarena mellom flere av verdens ledende universitetssykehus og universiteter som alle holder til i Boston-området, hvor eksperter innen medisin, forskning og teknologi samarbeider med næringsliv og myndigheter for å forbedre pasienttilbud.
}
”De tradisjonelle siloene i helsesektoren er i ferd med å bli revet og nye aktører og forretningsmodeller trer frem – som setter pasientene i sentrum, samtidig som fokus flyttes fra behandling til velvære og forebygging” Alisdair Munro, direktør i Virke Kunnskap og Teknologi.
13
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
Farmasøyt Margrethe Sunde, som i løpet av den siste perioden har blitt toppsjef i en av norges store apotekkjeder, Boots Norge, har mye engasjement når hun blir spurt om mulighetene som kan åpne seg dersom det offentlige lar ekspertene i apotekene få bruke sin kunnskap til å gjøre hverdagen både bedre og mer kostnadseffektiv for helse-Norge.
Ekspertene i det private helse-Norge!
J
eg er farmasøyt og drives av et stort engasjement for apotekbransjen og for riktig legemiddelbruk. Jeg er energisk opptatt av at norske apotek kunne gjort så mye mer for å sikre at forbrukere og pasienter er best mulig i stand til å bruke legemidlene sine riktig. Rett legemiddel - til rett tid og i rett mengde. Apotek og farmasøyter er eksperter på legemidler, ivrer adm. dir. Sunde. Hun er innom Boots på Metro Lørenskog, og fyker rundt i apoteket i ren begeistring over produktene og den nye utstillingen. Hun tar seg samtidig tid til å snakke med alle de ansatte på den korte tiden mellom fotografering og intervju. – Jeg er en fagperson som liker å vite hva som skjer, og jeg elsker kundemøtet – legemiddelrådgivningen. Det er inspirerende og viktig for en toppleder å ha «skoa» på – Boots uniformen. For det er jo nettopp det jeg er. Farmasøyt. SUNN KONKURRANSE, IKKE PROFESJONSKAMP
Det er jobb nok til alle, sier Sunde. – Jeg mener det er sunt med konkurranse, også i forhold til det offentlige, fortsetter hun. Viktige diskusjoner sporer av i «profesjonskamp». Det har vi som samfunn ikke råd til. 6 000 helsepersonell i apotek land og strand rundt er eksperter på legemiddelbruk, så la de som er lidenskapelig opptatt av dette hver dag, få bruke kompetansen sin fullt ut, argumenterer Margrethe. – Apotek og farmasøyter er ubrukte ressurser i helsetjenesten. Det er samfunnsøkonomisk mye å hente på å bruke de offentlige kronene vi tjener på innsatsfaktorene legemidler mer rasjonelt, ved å
Administrende direktør i Boots Norge, Margrethe Sunde, drømmer om flere helsetjenester tilgjengelig på apotek. Her i samtale med medarbeider på Boots Metro, Lørenskog.
sikre at legemidlene brukes riktig. Stoltenberg sier at ”vi trenger flere hender”. Vi har hender i massevis, og venter på å få brukt dem på det vi er best på, sier Sunde.
hetene ønsker å bruke vår kompetanse til å sikre at de legemidlene staten betaler en stor del av – brukes riktig. Hvorfor kjøper ikke staten «Riktig bruk samtaler» fra farmasøytene i lokale apotek?
GI DET PRIVATE SJANSEN!
2012 har blitt det året hvor velvære og ikke-reseptbelagte produkter har stått for en større andel av inntjeningen enn det apotekene egentlig er skapt for, som er reseptpålagte legemidler. – Dette er et stort skritt i feil retning, synes Sunde. – Det er mye bra i den utviklingen også – og kundene liker det. Vi har høyere tillit i befolkningen enn noen gang, vi er best på legemidler, men må gjøre mest andre ting for å sikre arbeidsplassene og vår drift, fortviler hun. – Vi har høyt utdannede medarbeidere – alle helsepersonell som koster. Lønnskostnader betales av vår inntjening på andre varer enn legemidler. Det er for meg et kjempeparadoks at ikke myndig-
14
HELSETRAPPEN
– Det er innsparinger og kutt i alle sektorer. Etter dereguleringen for 11 år siden, har apotekene måttet jobbe knallhardt med kostnadseffektivitet og drives i dag med høyere kvalitet, høyere tilgjengelighet og lavere kostnader enn noen gang. Om man tenker på helsetjenesten som en trapp med sykehusene på toppen og egenomsorg fra pasient nederst, hvorfor har man da hoppet over apotektrinnet? Samhandlingsreformen delegerer tydeligere ansvar fra sykehus til kommune og fastleger lokalt. På samme tid slippes reseptfrie legemidler fritt for salg i enhver «pølsebu». Apotekene står midt i mellom. Hvorfor delegeres ikke flere helsetjenester og ruti-
neoppgaver til apotekene? spør Margrethe. – Apotekene er en helsetjeneste med lav terskel, som finnes der folk bor. Aktiv overføring av oppgaver fra det offentlige og fra fastlegene til apotek, ville avlastet legekontorer og gjort hverdagen enklere for folk flest. Se på Storbritannia! Der har de jobbet slik i mange år med stor samfunnsgevinst. De bruker Boots apotek som en partner for myndighetene. UK har obligatoriske legemiddelsamtaler for pasienter med nye eller mange legemidler, farmasøytrekvirering av legemidler og egen reseptkategori for apotek (mellom legeresept og reseptfritt). Hvorfor skulle ikke slike ting funke i Norge? Det er å ta forbruker på alvor og bruke mulighetene i helsetrappen. Sundes pasjon nummer en er farmasøytrekvirering. Vi er klare – vi kan yte service, og omstille oss raskt. Under svineinfluensaen fikk apotekene rekvirere og var en viktig partner for myndighetene i det forebyg-
Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke
Helse i mobilen Kom i form DET FINNES MANGE enkle treningsapper for din smartmobil. "Kom i form" er en av dem og er spesielt designet for de som trenger en fleksibel og funksjonell treningsplan, eller bare for de som ønsker å opprettholde den formen man har fra før av. Man kan ta selvtester, oppfølgingsløp og annet. Kom i form appen er enda en god hjelper til å gjøre akkurat det. Å komme i form.
Diabetessjekk
}
”Den dagen folk snakker om at de går til farmasøyten sin på apoteket sitt, da skal jeg feire!”
gende arbeidet. I løpet av tre dager var vi klare. Legekontorene og offentlige bygg ville unngå «snufsende pasienter», men apotekene tok imot, leverte god service og en tjeneste folket gjerne ville ha. – Etter Australia, er Norge versting når det gjelder forekomst av føflekkreft. Boots apotek har sammen med leger i Screen Cancer utviklet en skanning-tje-
Margrethe Sunde (45)
❯❯ Adm. direktør de siste to årene for Boots Norge. ❯❯ Har jobbet med helse hele livet. ❯❯ Utdannet farmasøyt. ❯❯ Vokst opp i Botswana, Afrika.
OM DU SKULLE VÆRE usikker på egen helse eller andres, kan en slik app gjøre det enkelt å skaffe seg en pekepinn på hvordan tilstanden egentlig er. Diabetessjekken estimerer risikoen for å få diabetes type-2 i løpet av de neste 10 årene. Appen er utviklet i Norge og med nær hjelp av norske leger.
Margrethe Sunde neste som gjør at du som forbruker kan stikke innom 50 Boots apotek og få mistenkelige føflekker sjekket ved hjelp av avansert billedteknologi – effektivt, uten smertefulle inngrep. Dette er innovasjon og en viktig helsetjeneste. 25 tilfeller av føflekkreft er oppdaget dette pilotåret.- Jeg tror helsetjenester som dette er viktig i apotekbransjen fordi de senker terskelen for handling og øker tilgjengeligheten dramatisk. Her bør det offentlige se sitt snitt til å trekke noen gode konklusjoner og gi oss i det private næringsliv muligheten til å hjelpe, fortsetter Sunde. – Vi blir noen ganger beskyldt for å være for kommersielle, men det må vi tørre å møte. Apotekere eller farmasøyter er som leger flest. Private næringsdrivende. Det betyr først og fremst at vi blir gode på effektiv drift. Å utelukke private ressurser fra å løse fellesskapets oppgaver er en tabbe. – Vi kan helse, vi har svært høy tillit og
vi er der hvor folk bor. Men vi kan ikke betale helsepersonellet vårt med knapper og glansbilder. Det må finansiering på plass. DRØMMER OM EN ENKLERE FREMTID FOR BÅDE GAMMEL OG UNG
– Jeg drømmer om flere helsetjenester tilgjengelige på apotek og muligheten for apotek og farmasøytrekvirering. Jeg drømmer også om at farmasøyter fra lokale apotek kan dra på hjemmebesøk og hjelpe til med medisinering og riktig legemiddelbruk. Samfunnet vårt kunne spart store ressurser. Studier viser at minst 2 milliarder kroner blir sløst bort hvert år på grunn av feil legemiddelbruk. Dette er uansvarlig og unødvendig. Om det offentlige kunne flytte flere tjenester til apotekene, tror jeg Helse-Norge ville blitt bedre og mer effektivt – og at pasientene og legene ville fått den hjelpen de fortjener, avslutter Margrethe Sunde, administrerende direktør i Boots Norge.
15
Treningsloggen FOR DEN SOM ER OVER kneika og har kommet seg opp av sofaen, kan det være smart å lagre alt som har med trening å gjøre på samme sted. Treningsloggen er en av mange nettsider som leverer gode oppsett på hvordan man kan bli bedre med en slik app. Loggen er utviklet for den som ønsker å få oversikt over egen treningsinnsats, blant annet innenfor styrketrening, løping, ski, skøyter og sykling.
Sognda nylig kå l ble ret til
LAN BESTE UDETS OFFPIST TESTED E FRIDYKI PUDDER, KIN KLATRIN G, SYK G, BRETURE LING, R...
I S L U P Y HØ DAL N G SO ØRDE! F OG
r. tudente miljømessige. s e d y ø det t forn ets mes , fasilitetene og d n la a på. h har å by t faglige t vi skal e a e l d g r å r o e m N ld t gje tene ar som e når de friluftsmulighe rdane h d å jo b F t g le o å ste gn å dette m v de råe len i So Høgsku nallhardt for å n yrt med noen a tst rk Vi jobbe rens side er vi u u at Og fra n
fag
elivs is e r : g N o E s nomi, ju IER INN o k D sialfag o U Ø s T • S g o g E a f K e I • Hels og miljø g NGE UL r a iø f A s n M n e n g R r-, in amfu VI TILBY v • Natu logi og s Sosio riluftsli f • g o k t å t r e p r • Id ger og s in n n a d t • Læreru
hisf.no
Foto: Bo Mathisen og HiSF
you nam e it!