Mary Shelley F R AN KE N ST E IN Edgar Allan Poe MYST E R IE R Edgar Allan Poe GULLBILLE N OG AN D R E H IST OR IE R Victor Hugo RI N GE R E N I N OT R E DAME
NR.
BOK 53
1
2
3
Bind 53
ILLUSTRERTE KLASSIKERE – bind 53 Utgitt av Egmont Kids Media AS Redaktør: Hege Høiby Design og bilderedaksjon: Stein K. Hjelmerud Oversettelse: Velle Espeland (Frankenstein, Mysteries og The Gold Bug) og Nina Svendsrud (The Hunchback of Notre Dame) Sats: Krister Tångring Ansvarlig redaktør: Anita Tveten Copyright © 2015 First Classics, Inc. All Rights Reserved. Published with the written licensed permission of First Classics, Inc Trykkeri: Bookwell Oy, Finland 2015 ISBN 978-82-429-5153-3
Mary Shelley FRANKENSTEIN Edgar Allan Poe MYSTERIER Edgar Allan Poe GULLBILLEN OG ANDRE HISTORIER Victor Hugo R I N G E R E N I N O T R E DA M E
LLUSTRERTE KLASSIKERE var tegneserier basert på kjente bøker. Ideen var at serieheftene skulle tjene som en introduksjon til litteraturen. I Norge ble de første heftene publisert i 1954, og de fortsatte å komme ut helt frem til 1976. Opprinnelig ble seriene publisert i USA fra 1941 til 1969 (1941–47 som Classics Comics, deretter under tittelen Classics Illustrated), i alt 169 titler. De fleste heftene ble trykket i flere opplag, og mange ble nytegnet og fikk nye forsider. At det kom ut flere hefter i Norge, 221, enn i USA kan synes underlig. Men Classics Illustrated ble etter hvert en større europeisk samproduksjon. Fra 1962 av startet en egen lisensproduksjon i Europa, først i England, så styrt fra Sverige. Det første lisensproduserte bladet i Norge var nr. 132, Kaptein Singletons eventyr. De fleste påfølgende numrene av Illustrerte Klassikere var produsert i Europa, men innimellom kom det fortsatt noen amerikanske originaltitler. Ikke alle de amerikanske bladene ble utgitt i Norge. Av de 221 numrene var 142 amerikanske originaltitler. Ett blad (nr. 4 Den vakre, svarte hesten og nr.109 Black Beauty) ble utgitt som to forskjellige numre i Norge selv om det i USA var to forskjellige utgaver av samme tittel. Det var altså 28 amerikanske Classics Illustrated-titler som ikke ble utgitt i den norske serien. Nå kommer disse titlene – i det minste de fleste av dem – endelig på norsk. Vi vil utgi 20 av de 28 manglende titlene i fem bøker. Bøkene vil inneholde klassikere som Frankenstein, Ringeren i Notre Dame, Forbrytelse og straff, Macbeth, Stormfulle høyder og Mytteriet på Bounty.
FRANKENSTEIN
MYSTERIER
GULLBILLEN OG ANDRE HISTORIER
RINGEREN I NOTRE DAME
Frankenstein 9 Mary Shelley 54
Sjakten og pendelen Hans Pfalls opplevelser Huset Ushers undergang Edgar Allan Poe Fantastiske liv: Clara Barton
55 69 90 103 104
Gullbillen 105 Hjertet som sladret 119 Amontillado-fatet 135 Edgar Allan Poe 151 Vitenskapens pionerer: Elias Howe 152 Ringeren i Notre Dame 153 Victor Hugo 200
De fire heftene i denne boken utkom i den amerikanske serien Classics Illustrated. De ble ikke utgitt i Norge. Det er flere grunner til det. Det har å gjøre med hvordan Classics Illustrated ble utgitt i Europa, og det har muligens også å gjøre med et sensurvennlig og tegneseriefiendtlig klima i 1950-årene.
Ringeren i Notre Dame
Ringeren i Notre Dame er ett eksempel på en tittel som ble utgitt i de andre samproduserende landene, men ikke i Norge. Det kom i slutten av 1960, og ville ha vært hefte nr. 106 i den norske serien. I Norge var nr. 106 Kit Carson, en tittel som de andre landene hadde utgitt i 1956, før Norge var kommet med. Hvorfor den norske redaksjonen valgte Kit Carson istedenfor Ringeren i Notre Dame kan man bare spekulere over.
Nedbrytende tegneserier
I USA kom The Hunchback of Notre Dame allerede i 1944. Det ble senere utgitt i nye opplag og utgaver. Hele historien kom i en ny versjon (i 1960), som mange andre av de tidlige Classics-bladene. Historien har en slags rekord i og med at denne tittelen ble utgitt
10
Hvorfor ble ikke Frankenstein utgitt i Norge? av Øystein Sørensen med fire forskjellige forsider. Den første ble ganske sikkert ansett som altfor grusom og vulgær, og den ble raskt erstattet av en litt mindre grusom. The Hunchback of Notre Dame ble utgitt med et nytt, malt cover i 1954, som andre nyutgivelser på den tiden. Men dette ble i sin tur erstattet av enda et malt cover til den nytegnede utgaven i 1960. Det er det siste coveret og den siste versjonen av historien som publiseres i denne boken, og det er ganske opplagt de beste versjonene av cover og innhold. Grusomheten i Victor Hugos fortelling er imidlertid tonet betraktelig ned. Utover på 1950-tallet ble det startet en kampanje mot tegneserier som skulle få store konsekvenser (se side 8: Werthams kamp). Kampanjen mot nedbrytende tegneserier var ikke bare et amerikansk fenomen. Lignende kampanjer ble startet i europeiske land også. Det uformelle temaet for denne boken er skrekk, og det er fristende å betrakte alle de fire heftehistoriene som
ofre for kampanjen mot skrekktegneserier i 1950-årene. I hvert fall tre av dem. Når det gjelder den fjerde, The Hunchback of Notre Dame, kan det være at den norske utgiveren følt at det tryggere å utgi Kit Carson – det dreide seg jo bare om indianere og hvite i det ville vesten. Det kan også ha ligget profittmessige hensyn til grunn for avgjørelsen. Western-genren var populær i 1960, og da den europeiske samproduksjonen gjenutga et blad med en kjent Westernhelt, satset man heller på det enn på tegneserieversjonen av en Victor Hugo-roman. De tre andre heftene i denne boken ble ikke utgitt i Europa, om nå grunnen var hetsen mot fordervelige tegneserier eller en annen. Det kan ha vært rene tilfeldigheter, det kan ha vært en eller annen form for kvalitetsvurdering. Uansett – hvis vi ser på foreleggene for de tre heftene, snakker vi om store litterære klassikere.
Shelley og Poe
Mary Shelleys roman Frankenstein, or The Modern Prometheus ble utgitt i 1818 og er en klassiker på flere måter. Det er bemerkelsesverdig at den er skrevet av en kvinne. Spesielt bemerkelsesver-
De fire versjonene av omslaget til «Ringeren i Notre Dame»
dig er det når vi tar i betraktning opprinnelsen til romanen. Mary Shelley, hennes mann Percy Shelley, Lord Byron og John Polidori hadde angivelig en konkurranse seg i mellom om hvem som kunne skrive den beste skrekkfortellingen. Byron og Percy Shelley var og er berømte poeter, Polidori er mindre kjent. Mary Shelley hadde ikke gjort seg bemerket i den litterære offentligheten i det hele tatt i 1818. Men i dag er det bare nerder på feltet som forbinder noe med de tre herrenes bidrag til konkurransen. Da er det noe annet med Mary Shelleys bidrag. Romanen om den (mer eller mindre) gale vitenskapsmannen som vil skape liv og skaper et monster, har preget populærkulturelle forestillinger overalt i vår moderne verden. Selv om mange fortsatt tror at det er monsteret som heter Frankenstein. Den britiske forfatteren Brian Aldiss har argumentert for at Frankenstein er verdenshistoriens første science fiction-roman – den første fortellingen som lar vitenskap danne grunnlaget for fantastiske spekulasjoner. Men først og fremst er Frankenstein en skrekkroman Skal man skrive fantastisk litteraturs historie, vil Edgar Allan Poe være Mary Shelleys naturlige etterfølger. Det er han for eksempel i nevnte Aldiss’ bok om science fiction-litteraturens historie, The Billion Year Spree. Poe skrev dessuten noen rene detektivfortellinger, og ofte får han æren for å ha funnet opp moderne kriminallitteratur. Men fremfor alt var han skrekkforfatter. Mens Shelley skrev om et monster som var skapt ved hjelp av vitenskap, var Poe opptatt av menneskenes indre monstre: av
Tittelsiden fra 1831-utgaven av Frankenstein
undertrykt hat, av frykt og redsel og fobier (Poe var for eksempel besatt av frykten for å bli levende begravet), av sykelige, fortrengte følelser, gjerne plassert inn i en dekadent setting. Han skrev for det meste noveller, og de to heftene i denne boken inneholder tegneserieversjoner av noen av hans mest kjente skrekkhistorier: «The Fall of the House of Usher», «The Tell-tale Heart», «The Pit and the Pendulum» og «A Cask of Amontillado». Kuriøst nok ble en av de mindre kjente og mindre skrek-
kelige historiene utgitt i den europeiske Classics Illustrated-serien. The Gold Bug (Gullbillen) kom som Illustrerte Klassikere nr. 137 i 1962 (IK-bok 35). Men det var en helt annen versjon enn den i denne boken. Det var en versjon adaptert og tegnet på nytt i England. Hvorfor redaktørene for den europeiske samproduksjonen av Classics Illustrated valgte å lage en ny versjon istedenfor å trykke den gamle amerikanske CI-versjonen – det er et mysterium som er innhyllet i Classics Illustrated-historiens mørke. 11
Pasientnotater av psykiater Fredric Wertham som beskriver effekten på en ung gutt av å lese “Superman”. (Photo: US Library of Congress)
Fredric Wertham som forskrekket leser bladet “Shock”.
Werthams kamp og konsekvensene Tidlig og midt på 1950-tallet var det en hysterisk kampanje mot tegneserier i USA. Anføreren og den mest profilerte figuren i denne kampanjen var psykiateren Fredric Wertham. Han oppfattet tegneserier meget kort fortalt som skadelige og fordervelige for barn og unge. Werthams mest kjente bidrag i kampanjen er boken Seduction of the Innocent fra 1954. Spesielt angrep han en genre som var blitt svært så populær sent på 1940-tallet og tidlig på 1950-tallet: skrekktegneserier. Werthams kampanje skapte et voldsomt oppstyr, fikk politikerne på banen og førte til at den amerikanske tegneseriebransjen feiget ut. De fleste forlag innførte en felles forhåndssensur av sine serier, en sensur som sørget for at de små og de unge ikke lenger fikk lese fordervelige serier. Skrekkserier ble gjennomgående skrinlagt. Det mest kjente offeret for kampanjen er forlaget EC, som kansellerte sine suksessrike skrekk-, krim-, science fiction- og fantasyserier. 12
13
Utgitt første gang: Ruth A. Roche (1921–83) begynte som manusforfatter ved Jerry Igers tegneseriestudio i 1940, bare 19 år gammel. Hun avanserte etter hvert til å bli medredaktør og forretningspartner. Den atten år eldre Iger ble betatt av den unge medarbeideren, og hun ble den viktigste personen i livet hans, både profesjonelt og privat. Som en venn uttalte det: «Ruth Roche var hans livs kjærlighet. Han elsket henne til den dagen hun døde, og han elsket henne til han selv døde flere år senere.» Samarbeidet og dynamikken mellom de to gjorde Igers studio til et av de beste serieproduserende studioene i etterkrigsårene. Ruth A. Roche var assisterende redaktør for Jerry Iger da hans studio begynte å produsere serier til Classics Illustrated på oppdrag fra Gilberton forlag. Hun delte utgiver Albert L. Kantners seriøse hensikter med utgivelsen av Classics Illustrated, og under hennes våkne øye ble det ikke tatt store friheter med originalverkene. Men hennes engasjement i Classics Illustrated ble avbrutt da Jerry Iger sa opp kontrakten med Gilberton i 1953. I 1952 skrev hun avistegneserien Flamingo som ble tegnet av den talentfulle Matt Baker. Tegneren som overtok, John Thorton, greide ikke å løfte serien til det nivået Baker og Roche hadde siktet mot. I mars 1953 ble den lagt ned. Ruth A. Roche gjorde sin hovedinnsats som redaktør for Iger-studioets serier til Classics Illustrated, men hun skrev også flere egne adapsjoner i 1945–46: A Connecticut Yankee in King Arthur’s Court (CI 24), Two Years Before the Mast (CI 25), Frankenstein (CI 26), The Black Arrow (CI 31) og Lorna Doone (CI 32). Robert Hayward Webb startet karrieren som tegneserietegner i 1940, og allerede året etter knyttet han seg til tegneseriestudioet til 14
I USA som Classics Comics nr 26 i desember 1945. Manus: Ruth A. Roche Tegninger: Robert H. Webb og Ann Brewster
Jerry Iger, som i tidsrommet 1944– 53 hadde kontrakt på å produsere tegneseriene til Classics Illustrated. Webb fortsatte hos Iger til studioet ble lagt ned i 1955. Spesielt i 1940-årene var Webb svært aktiv som tegneserietegner. I løpet av tiåret leverte han serier til forlag som Fox Comics (1940–47), Great Comics Publications (1941), Quality Comics (1941), Elliot Publishing (1944), Farrel Publications (1944) Four Star Publications (1944), Mayfair Publications (1945), Gilberton/Classics Illustrated (1945–56) og Leader Enteprises (1946–47). Men hovedoppdragsgiveren var Fiction House Comics, som Webb leverte serier til i årene 1940–47. Han tegnet serier for nærmere 30 forskjellige titler fra forlaget, blant de viktigste var The Hawk (Webb tegnet den i 8 år), Inspector Dayton (10 år), Kayo Kirby (10 år) og Rip Carson (6 år). Men det var som tegner av serien Sheena Queen of the Jungle (også for Fiction House) at Webb virkelig gjorde seg bemerket. Sheena ble skapt som en Tarzan-pastisj av Jerry
Iger og Will Eisner i 1937 for avissyndikatet Editors Press Service, og i september 1938 ble hun presentert i tegneserieheftet Jumbo Comics, hvor hun spilte hovedrollen gjennom 167 utgaver, frem til mars 1953. Serien ble enormt populær og fikk også sitt eget hefte i årene 1942–53. Det har dessuten kommet en rekke filmer og TV-serier med henne (senest 35 episoder i 2000). Webbs tegneserier med Sheena ble gjenutgitt av forlaget AC Comics i 1990-årene. Serien The Hawk ble også i sin tid skapt av Will Eisner og Jerry Iger for syndikering til avisene, og Robert H. Webb tegnet avisserien i 18 år, fra 1952 til 1969. Ellers trappet han ned virksomheten som serietegner i 1950-årene, muligens som en følge av at Jerry Iger stengte studioet sitt og av den generelle nedgangen i tegneseriemarkedet. Han leverte romantikkserier til Fawcett Comics (1950), romantikk og skrekk til Superior Publishers (1950–53) og en sjørøverserie til Charlton (1956). Men før tiåret var omme la han tegneseriene på hyllen – med unntak for avisserien The Hawk. Isteden begynte han som båtbygger og sa med en latter: «Før nøyde jeg meg med å tegne båter, nå bygger jeg dem.» Robert H. Webb tegnet seriene til fem utgaver av Classics Illustrated i årene 1945–56: Two Years Before the Mast (CI 25, med David Heames), Frankenstein (CI 26, med Ann Brewster), Mysterious Island (CI 34, med David Heames), Kidnapped (CI 46) og The Dark Frigate (CI 132, med Ed Waldman). Ann Brewster tusjet en rekke amerikanske serier i 1940- og 50-årene da hun jobbet for ulike tegnestudioer, blant annet Iger Shop. Gilberton benyttet henne for det meste til sine World Around Us-utgivelser. Hun mottok flere utmerkelser for sin illustrasjonskunst. Sheena – Queen of the Jungle fra 1949, tegnet av Robert Webb
D
ETTE er en uforglemmelig fortelling om skam og skrekk … Disse klorende fingre skjelver av anger, og ville gjerne revet disse sidene vekk fra ditt blikk … Så stålsett deg, kjære leser, for å forstå dette utrolige liv, dette navnløse monster … denne skapningen uten sjel!
15 11
Du må ikke dra i medaljongen, vennen min. Den kan gå i stykker, og den inneholder bilde av din mor.
Elizabeth er din kusine, Willie. Har vi ikke fortalt det før?
Men den er så fin. Er ikke du moren min, Elizabeth?
Men jeg husker at mor døde, far. Jeg husker også at Elizabeth kom til oss. DENNE FORTELLINGEN BEGYNNER MED EN HYGGELIG UTFLUKT FOR EN FAMILLE SOM SKJEBNEN ALLEREDE HAR MERKET FOR DØDEN, TROSS AT DE BARE VILLE NYTE EN LANDTUR …
Hallo, unge mann!
Du har god hukommelse, Ernest. Du var jo bare et barn da det skjedde.
Vil ikke Victor leke med deg? Jeg vil – bare si hva!
Jeg spurte ikke, Willie. Victor er bare opptatt av kjemi, men vi kan leke gjemsel.
Henry!
PLUTSELIG …
Regn! Å kjære vene, turen vår blir spolert. Snart strømmer det ned i bøtter.
Det går greit for Victor, han elsker regn. Ikke sant, sønn?
16 12
Ja, far, jeg elsker skikkelig regnvær. Regnet er varmt. Gå hjem dere. Jeg kommer etter.
Kom med oss, Ernest.
Jeg husker så godt at far forklarte meg om elektrisitet da jeg var liten gutt. Naturkreftene fyller meg med ærefrykt.
Victor, da! Du blir forkjølet.
Det var hans mors siste ønske at vi skulle gifte oss. Han har ikke glemt det, men han dveler så …
Nei da, kjære deg. Jeg er snart tørr igjen …
Tenk at jeg i morgen skal forlate alt dette og begynne på skolen. Det er trist med familien, men jeg fryder meg over anledningen til å arbeide i universitetets laboratorium.
Sønn, du kan ikke tenke bare Før min tørst på damp og elektrisitet. Vitenskapen på kunnskap har sin plass, men en mann må om kjemi er også tenke på å finne seg slukket, føler jeg en hustru. meg uverdig for Elizabeth. Hun forstår det.
Du må hvile deg, gutt! Det er langt til Ingolstadt, og du må være opplagt både i kropp og sinn til reisen.
Jeg kommer til å savne dere alle. Noen ganger angrer jeg på at jeg lar vitenskapen styre min skjebne.
17 13