© Bokforlaget Publica 2016 PUBLICA BOK AS Gamleveien 87 4315 SANDNES www.publicabok.no ISBN: 9788282515078 Forsideillustrasjon: Anders F. Kaardahl Omslagsdesign: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Publica Bok er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Ja, Ka & Vi på dypt vann
2016
Tidligere bøker utkommet i denne serien. Ja, Ka & Vi i Spania, April 2014 Ja, Ka & Vi på i Kråkeslottet, Desember 2014 Ja, Ka & Vi på Trankelgården, Desember 2015
K apittel 1
Familieopprydding
M
arianne Holte er matriarken, familieoverhodet og mormor i familien. Hun er enke og pensjonert lærer og svært avholdt av familie og venner. Hennes tvillingdøtre, Mari og Anne, er svært stolte av sin mor. Mari er gift med Per Rød, og de er foreldre til Jacob og Victoria. Anne har sønnen Kasper, og ny kjæreste som heter Stig. Han er politibetjent, og har et flott samarbeid med sin stesønn, Kasper, og hans to søskenbarn Jacob og Victoria. De opererer stadig som en dyktig detektivgjeng, og elsker å løse mysterier. I dag er det en lat lørdag i familien. I går hadde de vært med på premieren på det store vikingespillet på Kongehaugene. Alle var slitne etter den enorme innsatsen. I tillegg hadde de unge detektivene løst et mysterium som hadde fått en veldig overraskende slutt. Stig hadde landet midt i premierefesten med et helikopter fra kystvakten og fortalt at mysteriet med brannene og tyveriene i Eikhavna var løst. Det frydet alle stort, men det var et lite skår i gleden. Scenografen i forestillingen, Arthur, var avslørt som hovedmannen bak forbrytelsene. Alle deltakerne var sjokkert, spesielt Tante Propell, som var en stor beundrer av den spesielle og ·5·
eksentriske kunstneren. Hun trøstet seg med at mannen var syk og hadde vært «ikke tilregnelig i gjerningsøyeblikket», som det het i politirapporten. Det hadde blitt full oppstandelse da dette ble kjent, og dagens aviser sparte ikke på spalteplass om saken. Marie i lokalavisa hadde imidlertid overlatt disse nyhetene til hovedstadsavisen og fokuserte i stedet på vikingforestillingen. Hun skrøt uhemmet av den store innsatsen til Eikhavna Teatergruppe. Hun mente det var viktig at den positive siden av saken ikke skulle drukne i skandalesladderen. Gårsdagens dramatikk hadde ikke stoppet med det. Da klokka nærmet seg midnatt, og premierefesten var i ferd med å avta, kom det ei fremmed jente i drosje til Trankelgården. Den natten fikk Kasper en eldre stesøster, som kom fra Finnmark. Stig hadde ikke opplyst noen om denne samejenta, som var hans datter fra et tidligere forhold, men den femten år gamle Ragnhild tok alle med storm. Det var ikke planen at hun skulle dukke opp nå, derfor ble det fort viktig å finne en ledig seng til henne for natten. Da trødde mormor til som det oppfinnsomme og sjenerøse mennesket hun alltid er. «Jeg tar med meg Ragnhild hjem til gjesterommet mitt. Da kan Anne og Stig få snakket ut om den nye familiesituasjonen i fred og ro. Så foreslår jeg at Kasper blir med Jacob til Sagaveien. Dere kan jo krype inn i Reiret, hytta deres i det store eiketreet, og feire der i natt!», lo mormor. Forslaget ble mottatt med jubel, og foreldrene nikket samtykkende. Alle var ·6·
slitne, så det gjaldt bare å finne en rask løsning, slik at alle fikk kommet til ro. I dag hadde Victoria sovet mye lenger enn vanlig. Det hadde vært en stor påkjenning natten før da Andreas var forsvunnet, og hun hadde vært med på den store leteaksjonen. Etter hvert hadde hun funnet ro til å konsentrere seg. Da fikk hun inn bildene og beskjedene i hodet sitt fra stakkars Andreas i jordhula. Hun hørte kameraten rope «Mamma», og da forstod hun at han var i live. Likeledes kjente hun lukten av tang og sjø, så hun kunne gi broren beskjed om at det skulle leite langs stranda. Asbjørn, vaktmesteren på Trankelgården, hadde hjulpet henne. Han hadde stor forståelse for Victorias klarsynte evner, for han hadde også en sterk utviklet intuisjon. Victoria likte Asbjørn veldig godt. Det beste var at det gjorde mormor også. Victoria trodde at de to kanskje var blitt litt kjærester. Vicki, som mange kalte henne, hadde ikke åpnet øynene ennå, men hun lå og koste seg under dyna og lot seg rolig våkne til en ny dag. Hun strakte seg sakte. Så kom hun til å tenke på gaven hun hadde fått av Gro, moren til Andreas på Trankelgården, kvelden før. Da ble hun med ett lys våken og spratt ut av senga. Hun hentet det vakre treskrinet ned fra kommoden. Det var sirlige utskjæringer utenpå lokket, som forestilte en flott sommerfugl. Når hun åpnet skrinet så hun baksiden av sommerfuglen. Vingene skinte som perlemor i blånyanser, spesielt når hun beveget dem opp mot lyset. Hun ·7·
ble aldri lei av å studere den. «Mariposa, du vakre sommerfugl», hvisket hun. Jacob og Kasper våknet også etter hvert til liv i Reiret. Det var en frisk bris denne morgenen, så treet svaiet litt og det knaket i greinene. Spennende lyder. De ble liggende og prate om gårsdagens hendelser. Det hadde skjedd så mye på kort tid, så de hadde ikke helt klart å fordøye alt ennå. «Men hvem i alle dager var den jenta som kom med taxi i natt?» Jacob så spørrende på fetteren sin. «Det var Ragnhild, datteren til Stig. Jeg hadde en mistanke fordi hun ringte på mobilen til Stig en gang hvor jeg tok telefonen. Da sa hun «Hei pappa! Men jeg trodde det var feiloppringing, så egentlig hadde jeg glemt hele greia. Men da hun plutselig stod der, kjente jeg igjen stemmen hennes og forsto at det faktisk var sant!», flirte Kasper, og vred seg rundt i soveposen. Jacob var ikke helt våken, og det var så mange tanker som surret i hodet hans. «Skal hun bo hos dere, da?» Kasper ristet på hodet. «Vi har jo bare to soverom, så hvordan skal det gå til? Jeg deler ikke rom med ei fremmed jente!» Han ble urolig ved tanken og skiftet straks samtaleemne. Han valgte heller å repetere alt som hadde skjedd med mysteriet dagen før. Det hadde vært så spennende! Hos mormor ble det en annerledes frokost denne morgenen. Ragnhild var ingen syvsover. Hun ble fort godvenner med mormors hund, Bianca, en liten Bichon Frisé. Bianca var henrykt over å ha fått ·8·
en ny, spennende og engasjert venninne som hadde tid til å leke med henne. «Kanskje du vil lufte henne også?» Mormor smilte i det hun kom ut fra dusjen. «Så kan jeg lage frokost så lenge! Liker du egg og bacon?» Ragnhild slikket seg om munnen som tegn på samtykke og gikk ut med hunden. Anne og Stig hadde ikke sovet mye denne natten. Heldigvis hadde de fri fra jobben begge to. Stig hadde jobbet natt og dag for å løse mysteriet med en rekke branner og tyverier i Eikhavna, og Anne hadde hjulpet til bak scenen på vikingspillet hele uka. Etter premierefesten i natt hadde de blitt sittende oppe lenge for å diskutere hvordan de skulle løse den nye familiesituasjonen. De hadde ikke funnet noen endelig løsning, og etter en natt med lite søvn fortsatte derfor disputten ved frokostbordet. «Hadde Ragnhild het Ragnar, så kunne de to unge delt rom, men dette er snart en voksen dame, så hun kan ikke sove på samme rom som Kasper», utbrøt Anne litt oppgitt. «Hvor lenge skal hun bli her?» Stig visste ikke. Han var forvirret. «Jeg fikk en melding for noen uker siden om at hun ville komme på besøk. Men i alt kaoset glemte jeg å svare på den!» Han slo ut med armene, og så bedende på Anne, som om han ba om tilgivelse. Anne svarte ikke, men reiste seg fra bordet og gikk bort til vinduet. Der ble hun stående og stirre ut på veien. «Jeg ante ikke at hun skulle komme nå!», bedyret Stig. «Men du ante at du hadde en datter i Finnmark, da, og lot være å fortelle meg det! I tillegg reiste du opp i konfirmasjonen hennes og løy ·9·
for meg om det!», ropte Anne sint til ham. «Jeg har jo sagt at jeg er lei meg for at jeg ikke har fortalt om henne. Etter som tiden gikk ble det liksom bare verre og verre å få sagt det. Så da jeg ble bedt til Finnmark i mai, fant jeg på dette med jobboppdraget. Jeg var så redd at du ikke ville være kjæresten min lenger.» Anne var lei seg og sint for at han ikke hadde vært ærlig med henne og visste ikke helt hva hun skulle svare ham. Derfor tiet hun. Stig var oppgitt og det endte med at han grep ytterjakka og marsjerte ut av leiligheten. Han ville reise til mormor for å snakke med Ragnhild alene. Anne ble stående ved vinduet å se kjæresten sin trave med bestemte skritt mot bilen og kjøre av gårde. Hun fikk en vond klump i magen, og kjente at det var noen tårer som presset på. Det var jo bare dumt alt sammen, og Ragnhild kunne i hvert fall ikke noe for det.
· 10 ·
K apittel 2
Ferieoverraskelsen
S
tig tråkket nok litt for hardt på gasspedalen, men vel framme møtte mormor ham i døra. «Ragnhild er ute med Bianca en tur!» Hun smilte og ba ham komme inn. Stig var fortvilet og lei seg. «Jeg er redd for at jeg har rotet det så veldig til for oss», sa han trist til mormor. «Den som aldri gjør dumheter, blir aldri klokere», trøstet Marianne, som elsket sine ordtak. Stig fortalte nå mormor om sin ungdomsforelskelse da han var i militærtjeneste i Finnmark. Der han hadde møtt ei samejente bare få uker før han dimitterte. Han hadde ikke fått vite noe om Ragnhild før mye seinere, og da var han akkurat i oppstart på politihøyskolen. Derfor hadde han valgt å fortsette utdanningen sin. Mormor hentet en kopp kaffe til Stig, som betuttet hadde satt seg ned i sofaen i stua. «Jeg er redd Anne aldri kan tilgi meg for at jeg ikke fortalte henne om datteren min før, men jeg klarte aldri å få meg til å snakke om det.» Mormor kikket på ham og lyttet. «Du må bare gi henne litt tid, Stig. Det ble nok en litt sjokkerende opplevelse for henne i går kveld! Jeg ringer Anne og forteller at du tar med deg Ragnhild på tur, slik at far og datter får pratet sammen.» · 11 ·
Akkurat da kom Ragnhild tilbake med Bianca. Hun strålte som ei sol da hun så faren sin. «Æ har gledd mæ så til å se dæ igjen, pappa!» Hun ga Stig en bamseklem. Mormor, som alltid var litt lettrørt, tørket bort en liten tåre fra øyekroken. «Hun er jo så lik deg, Stig. Ei så flott jente du har. Ta dere en tur for dere selv nå.»» Hun stakk en sjokolade i hånden til Stig. Mormor ringte Anne og snakket lenge med datteren sin. Hun var bekymret for at dette skulle lage en skikkelig knute på tråden for dem. Hun likte Stig så godt og mente at han var en god match for datteren hennes. Hun understreket for Anne at alle kunne vi gjøre feil, så det var viktig å tilgi, tenke positivt, og se framover. Anne tenkte at dette hadde kommet svært ubeleilig, for nå var de nettopp i ferd med å planlegge en ferieuke sammen. De hadde måttet utsette den hele sommeren fordi Stig ledet politietterforskningen. Nå var saken endelig løst, og de så fram til en tur sammen. «Det ordner seg for snille jenter!», trøstet mormor før hun avsluttet samtalen. Hun hadde fått en ide. Derfor ringte hun straks til Asbjørn og ba ham ta en tur innom. Han var svært opptatt med ferdigstillelsen av hybelbygget på Trankelgården, men lovte å ta en time fri fordi han forstod at dette var en viktig sak for mormor. Så da Stig og Ragnhild kom tilbake, satt allerede Asbjørn og pratet hyggelig med Marianne i den koselige stua hennes. Hun hadde funnet fram noe bakst fra frysen, og hadde nykokt kaffe klar til dem. · 12 ·
Mormor blunket lurt til Stig. «Sett deg ned og ta deg en bolle, Stig. Og du, unge dame, vil du ha kaffe?» Ragnhild bare nikket, og hilste så på Asbjørn. Mormor var oppstemt og virket svært ivrig etter å fortelle noe. Men da de hadde fått satt seg ned og forsynt seg med bakverk, var det Asbjørn som rolig og behersket tok ordet. «Har du fått kikket på noen båter da, Stig? Du ønsket jo å kjøpe en, ikke sant?» Stig ristet oppgitt på hodet. «Det ble aldri tid til det denne sommeren med all den overtiden jeg fikk. Og når skulle jeg få brukt den, forresten?» Mormor så at Stig var sliten og lei seg. «Du trenger ferie du, gutten min. Hva om dere alle fire reiser en tur på sjøen?» Mormor hadde ikke tålmodighet til å vente på det Asbjørn egentlig skulle fortelle. Men nå tok han over. «Du vet, det kan kanskje være lurt å prøve seg som skipper før man kjøper båt, for båtlivet er en livsstil man bør smake på innen man går til anskaffelse av et fartøy. Det er lite plass i en båt, og det er ikke alle som klarer å bo sammen så trangt over tid. Det må man trene på.» Han smilte lurt, og så eksploderte fjeset hans i et stort smil. Stig kikket forundret på den eldre, gråhårede mannen, og lurte på hva som nå ville komme. «Jeg vil låne deg båten min noen dager, så kan dere dra en tur på Øya. Det fins ikke bedre måte å slappe av på enn å være på sjøen. Da får du også testet skipperkunnskapene dine. Det er god plass til dere alle fire i båten, og dessuten kan Kasper ligge i telt på Øya, hvis han heller ønsker det.» Stig ble stum. Her fikk han en gavepakke midt i · 13 ·
fanget, og en drøm om båtsommer ble oppfylt der og da. Dette var en flott nyhet å komme hjem til Anne med. Nå ble hun nok glad! Han takket hjertelig den sjenerøse mannen, og følte en liten lettelse. Dette kunne komme til å redde hele situasjonen! «Vi tar en prøvetur sammen Kasper, du og jeg, så skal nok vi gutta klare å lage ferie for dere.» Asbjørn reiste seg opp, tok Stig i hånden som en bekreftelse på en avtale. Så sa han at han måtte haste tilbake til Trankelgården. Der skulle hybelbygget stå klart til skolestart om drøye to uker. Han ga mormor en klem og gikk raskt ut til bilen sin. Anne ble sittende tankefull etter at moren hadde ringt. Hun var så klok. Dette var jo tross alt ikke verdens undergang! Anne brygget seg en stor kopp sterk te. «Det ordner seg nok», mumlet hun ned i koppen. Hun hadde nevnt ideen om båttur, og det var nok en god ide. De trengte å komme vekk litt etter alt ståket med forestilling og mysterier. Hun bestemte seg for å være positiv og hyggelig når Stig kom tilbake. Hun satte på radioen og fikk med seg de siste lokalnyhetene. Der var det en reportasje fra premieren kvelden før hvor flere av skuespillerne ble intervjuet. Så var det opptak av publikum som uttalte seg etter forestillingen Det var mye skryt og ros av det de hadde opplevd, og forestillingen fikk terningkast seks! Da husket hun at Kasper skulle jobbe bak scenen denne kvelden også. Hun ville foreslå at Ragnhild · 14 ·
fikk bli med å se forestillingen. Hun startet å planlegge en god middag til kjæresten sin. Det de to hadde sammen var for godt til å ødelegges av en liten løgn. «Sannheten er ikke alltid lett å svelge», sa hun høyt for seg selv. «Men det blir lettere med en god biff!» Hun Hadde lært å bruke ordtak av mormor, og nå lo hun litt av seg selv.
· 15 ·
K apittel 3
Blindpassasjerer
L
ivet gikk sin gang i Eikhavna. I en hel uke i strekk var det en forestilling hver kveld, og Jacob og Kasper hadde det travelt med å passe hestene bak scenen. Men plutselig var det over, og alt la seg til ro igjen i den lille havnebyen. Ragnhild ble boende hos mormor denne uka, for det var det greieste for alle parter. Hun var mye sammen med Kasper og Jacob, og hun fikk også hjelpe til bak scenen med hestene og annet forefallende arbeid. Dette syns hun var en kjempespennende og artig erfaring. Anne og Stig planla båtturen til Øya. I morgen skulle de endelig få ferie sammen, og det var på tide, for det var bare en uke igjen av skoleferien. Men i dag skulle Sommerbåten komme på besøk til Eikhavna. Mange i byen hadde lagt seg i selen for at det skulle bli et flott arrangement. Dette var stas, og det var mange som fant veien til kaia, der M/S Sjøkurs la til. Det var stor stemning og glade mennesker overalt. Det ble også et fint show på direkten på NRK, selv om mange syns det var alt for få lokale krefter som fikk være med. Men dette ble rettet opp litt neste morgen. Da · 16 ·
var Jacob og Kasper blitt bedt om å møte opp på kaia. De unge detektivene skulle intervjues i Reiseradioen. Uten tvil var de nå blitt litt småkjendiser etter at de hadde løst tre store mysterier dette året. Anne minnet Kasper på at han måtte komme fort tilbake, fordi han måtte pakke bagen sin før avreisen til Øya. Kasper gledet seg til å ha båtferie med mamma og Stig, og det skulle bli artig å ha med Ragnhild også. Han syns hun var ei morsom jente med mange artige tanker og påfunn. Han kunne egentlig ikke ha fått noen bedre søster, hadde han sagt til foreldrene. Da hadde Stig blitt veldig rørt og glad. Victoria hadde ikke stått opp da Jacob kom inn på rommet hennes denne morgenen. «Jeg må få låne sykkelen din, for min har punga!» Jacob så bedende på søsteren, som ikke var riktig våken ennå. «Vicki, vær så snill!» Jacob fikk øye på skrinet med sommerfuglen på. Han tok det opp fra nattbordet hennes og snudde og ristet på det. Da ble Victoria straks lys våken. «Ikke rør det!» Hun for opp av senga og ville nappe skrinet til seg. Men Jacob holdt det ertende igjen og sa at hun skulle få det hvis han fikk låne sykkelen hennes. Vicky nektet, og tviholdt på sin dyrebare skatt. Jacob gjorde et rykk og fikk tatt skrinet fra henne. Men i det samme mistet han balansen og ramlet bakover mot skrivebordet. Han slapp skrinet i det han måtte ta seg for, og unngikk dermed å falle.
· 17 ·
Skrinet traff gulvet med et lite smell, og lokket åpnet seg. Victoria hylte hysterisk. Hun så at sommerfuglen hadde forskjøvet seg litt og var livredd for at den var ødelagt. «Dust! Du har herpa skrinet mitt!» Jacob skjønte straks at han hadde tabbet seg ut. Han visste nå at sjansen for å få låne sykkelen var lik null. «Mamma!» Victoria slengte skrinet sint på senga og løp gråtende ut av rommet. Jacob tok det opp og kikket på det. Det var ikke mye skadet, men han så at sommerfuglen hadde løsnet. Han prøvde forsiktig å skyve den på plass. Da hørtes et lite klikk, og den utskårede sommerfuglen på lokket flyttet seg ytterligere litt til den ene siden. Jacob fikk plutselig øye på en flik av noe brunt som stakk fram. Han tok skrinet med seg inn på sitt eget værelse og fant en pinsett. Med den lirket han fram en liten papirliknende firkant, som så ut til å være sammenbrettet. Han hørte at Victoria kom styrtende med moren på slep, og fikk raskt puttet det lille mystiske funnet ned i sin egen hemmelige skatollskuff. «Hva krangler dere om nå, da?» Mari så litt oppgitt på sønnen, som ga en kort forklaring. Jacob var rolig da han ga skrinet tilbake til lillesøsteren, og sa at alt var i orden. «Se her! Det er et hemmelig rom under sommerfuglen! Du kan bare klikke den på plass igjen.» Victoria sluttet å gråte og stirret på broren som skjøv den vakre utskjæringen på plass med en liten bevegelse. Victoria observerte et lite klikk og smilte fornøyd. «Å, Mariposa!» sa · 18 ·
hun lettet. Alt vondt var tydeligvis med ett blåst bort. «Jeg tror at jeg må kjøre deg på kaia, hvis du skal rekke den avtalen dere har med NRK!» Mari valgte å sette en strek over søskenkrangelen for å komme videre i dagsprogrammet. Hun visste at de hadde en travel dag foran seg på kontoret. Jacob kikket på klokka og så at han var seint ute. Han måtte nok vente med å undersøke den mystiske lappen til seinere. Kasper hadde syklet ned på kaia og ventet nå utålmodig på fetteren sin. Han ble glad da han så bilen til tante Mari svinge opp et stykke borte. Jacob hoppet ut og kom løpende mot ham. Sammen gikk de mot båten og ble møtt av en trivelig dame med hodetelefoner og T-skjorte med logo på. Jeg elsker Eikhavna stod det på forsiden. «Jeg var redd for at dere hadde forsovet dere!», sa hun lettet. «Kom her, det er snart deres tur. Når musikken er ferdig, så kommer jeg til å introdusere dere, og så vil jeg at dere skal fortelle litt om detektivarbeidet deres.» Jacob kjente at det kriblet litt i magen. Det var skummelt å tenke på at det han sa i mikrofonen kunne høres i radioapparater over hele landet denne morgenen. Kasper var ikke nervøs, og svarte på de første spørsmålene de fikk. Etter hvert kom også Jacob med, og så fortalte de om hundene de hadde funnet i grottene i Spania, om den mystiske skatten som ble oppdaget i Kråkeslottet og om
· 19 ·
brannstifterne og metalltyvene de hadde avslørt i Eikhavna. Det var tydelig at reporteren var imponert, og hun ga dem hver sin T-skjorte for at de hadde stilt opp så tidlig på morgenen i ferien sin. Kasper var på vei mot sykkelen sin, men Jacob ville at han først skulle bli med på en «selfie» foran båten. De gikk mot baugen av M/S Sjøkurs, der det var malt et flott bilde. De stilte seg opp, og tok flere bilder med mobilene sine. Akkurat der lå også landgangen ute. Kasper fikk en plutselig innskytelse. «Vi stikker om bord og ser oss om litt!» Han var alltid nysgjerrig og full av eventyrlyst, og glemte nå at han hadde lovet å komme fort hjem. Jacob pleide ikke alltid å være med på Kaspers ville påfunn, men dette var for fristende selv for ham. Raskt pilte de om bord, og gikk bortover på dekket langs skutesida. De var opptatt av alt det nye de så, og syns dette var spennende. Plutselig kom en av mannskapet gående mot dem. Da smatt de inn i en korridor, og fant en åpen dør. Der gikk de inn, og plutselig befant de seg på et lager. Der lå det hauger av T-skjorter, bunker med papirer og masse annet utstyr. «Vi må i land igjen!» Jacob ble plutselig urolig. «Men vi tar på oss de T-skjortene vi fikk, så ser det ut som om vi er gjester om bord!», flirte Kasper. De skiftet raskt, og gikk ut i korridoren igjen. Den førte til spisesalen, der det stod dekket et koldtbord til mannskapet. Begge guttene hadde hatt dårlig
· 20 ·
tid til frokost og var kjempesultne. Dette var alt for fristende. De fant seg hver sin tallerken, og forsynte seg. Medpassasjerer og mannskap hastet forbi dem uten å legge merke til de to blindpassasjerene. «De tror vi hører til her!», smilte Kasper, mens han tygde fornøyd på et rundstykke med roastbiff. De var kommet halvveis i porsjonene sine, da de plutselig hørte musikk. «Cherio, cherio, bye, bye», lød det over hele båten. I det samme hørte de at maskinen økte turtallet, og til sin store skrekk, så de gjennom ventilene at båten gled fra land. «Du og dine påfunn!» Jacob ble blek, og mistet matlysten. Kasper bråstoppet mitt i et kjempetygg da han kom på at han nå skulle ha vært hjemme og pakket til en helt annen båttur. «Vi har nå to muligheter», filosoferte Jacob raskt og saklig. Enten hopper vi over bord, for vi kan ennå klare å svømme til land. Eller så må vi bli med båten til neste stopp på den andre siden av fjorden. Da må vi haike hjem, for jeg har ikke penger til buss!» Kasper våknet av den skrekkslagne dvalen sin, og ropte høyt: «Vi hopper! Jeg har ikke tid til dette!» Han fòr ut av spisesalen og tok retning mot akterstavnen. Jacob forstod at det ikke var noen tid for diskusjon, så han løp etter fetteren sin. Begge bråstoppet ved rekka. Akterut var det sikkert hundre småbåter som fulgte etter Sommerbåten. Det var livsfarlig å hoppe ut i det mylderet! Kasper løp over på den andre siden, inn mot land. Der var det ikke mange båter. Han gestikulerte til styrmannen i en av småbåtene, klatret opp på · 21 ·
rekka, og hoppet ut. Jacob hadde ikke noe valg, han måtte jumpe etter. Det ble et kolossalt oppstyr om bord. «Mann over bord!» ropte den ene matrosen. Alle passasjerene stimlet mot skipssiden der de to guttene hadde forsvunnet ut i det blå. Da så de at Kasper og Jacob svømte mot en gammel og velholdt tresnekke. Joakim! Han var redningen. «Jeg tror dere er spenna gærne!» Joakim dro kameratene om bord etter tur. Matrosen stod på dekket i M/S Sjøkurs med hjertet i halsen og ble svært lettet da han så at de to guttene ble berget. Han hadde fått panikk, og lot være å melde fra til broa. Han ropte til reporteren at dette var et planlagt stunt, og lot Sommerbåten dra videre uten noe mer oppstyr. Han var helt skjelven etter hendelsen. Slikt skulle ikke forekomme. Han visste det ville bli et oppgjør med kapteinen i etterkant, for episoden ble fanget opp av kameraene om bord. Men siden reporteren sa at dette var et planlagt stunt, så ble det ikke noe mer oppstyr rundt det som hadde skjedd. Ingen ønsket at direktesendingen skulle bli ødelagt av dramatikk om bord. Mormor hadde fulgt med dramaet på TV. «Ja, det forundrer meg ikke at de to kunne finne på noe slikt!», sukket hun, og var lettet over at det hadde gått så bra. Hun håpet at foreldrene deres ikke hadde hatt tid til å se TV denne morgenen. Det hadde de ikke, så da Jacob kom dyvåt hjem og fortalte at han hadde tatt snarveien over Indre Havn, ble det ikke noe oppstyr av den grunn. Tvert imot · 22 ·
så fikk han skryt av Per fordi han var så flink til svømme. Kasper derimot, måtte hente sykkelen sin før han kunne sette kursen hjem. Han produserte en liten løgn om at han og Jacob hadde hatt et veddemål, og fordi han tapte, måtte han hoppe i sjøen. Anne og Stig var altfor opptatt av pakkingen til å lage noen sak av det. Det var jo sommer og de var vant til at de to fetterne hadde de mest vanvittige påfunn når de var sammen. «Ta deg en dusj og pakk sekken din. Jeg har lagt en liste på rommet ditt hvor det står hva du bør ha med av klær.» Anne hastet forbi ham og inn på kjøkkenet for å finne fram en del tørrmat til turen. «Vi hørte dere på Reiseradioen! Dere var kjempeflinke!» ropte hun til ham. «Det var kult.» Kasper fortet seg i dusjen, og skiftet klær. Det var dumt at den nye T-skjorta var våt, for den hadde han lyst til å ha med på turen. Han tok den med og viste moren. «Vi tar den med! Jeg skal skylde ut saltvannet, så kan vi bare tørke den i sola på dekket.» Moren var i kjempegodt humør, småløp rundt i leiligheten for å hente ting fra alle. Disse pakket hun så ned i bager. Stig ble stående å kikke på henne. «Vi skal ikke til Nordpolen! Vi trenger bare klær for en snau uke», smilte han. Det var tydelig at de var lykkelige for at de endelig skulle få til denne ferieturen sammen.
· 23 ·
K apittel 4
Filmprosjektet
T
ante Propell satt i møte på lærerværelset på Sjøstrand Videregående Skole. Forrige skoleår hadde hun vært kontaktlærer i 7b på Eikhavna skole, men nå var dessverre vikariatet over. Men til sin store glede hadde hun nå fått et engasjement som prosjektleder og koordinator for et reklamefilmprosjekt på Sjøstrand videregående skole. Dette gledet hun seg stort til. Derfor hadde hun startet opp skoleåret en uke før de andre lærerne. På møtet satt også skolens medialærer; Kristiansen, rektor Døvle og dramalæreren, som av elevene bare ble kalt Boscha. Til stede var også daglig leder av firmaet som skulle kjøpe den ferdige reklamefilmen, Erling Succarin. Han var i slutten av 40-årene, mørk i håret, men med litt stenk av grått ved tinningene. Med glimt i de klare, brune øynene syns Tante Propell at han var en flott og sjarmerende kar. Selv om han hadde bodd i Nabobyen det meste av sitt liv, hadde han ikke gitt slipp på sin sunnmørsdialekt. Det gjorde ham bare til en enda mer spennende og interessant person, syntes Tante Propell. Det var bestemt at prosjektet skulle gjennomføres i høstferien, så de hadde ennå litt tid til forberedel· 24 ·
sene. Det var mye som skulle klaffe, og derfor var alle rundt bordet glade for at de hadde kommet i gang med planleggingen så tidlig. Erling stod ved vinduet og kikket utover fjorden. «Jeg har valgt Sjøstrand fordi her er det kort vei til fjorden. Og så passer det så godt til mine produkter som er av maritim karakter. I Nabobyen har jeg kjøpt et lite fabrikklokale hvor produksjonen skal foregå. Men reklamefilmen må foregå i sjøkanten. Jeg må ha skuespillere som elsker å boltre seg i vann, og de må være humoristiske og modige!» Boscha satt og spekulerte på hvilke elever som kunne passe til disse rollene. De måtte velges ut fra den herlige dramagjengen, og bare det var en utfordring. Hun kom nok ikke unna en audition denne gangen. Kun tre av femten elever fikk være med fra gruppa, hvor alle var like ivrige og lystne på oppdraget. Boscha gruet seg for denne delen av prosjektet og hatet å måtte forfordele. Derfor hadde hun laget andre interessante oppgaver for resten av elevene. Da mente hun å unngå at det ville oppstå misunnelse i dramagruppa. Kristiansen hadde allerede bestemt hvilke tre medieelever som skulle få æren av å delta. Hun valgte ut fra resultatene fra forrige år. Hun visste hvem som dugde til dette oppdraget. Resten av gjengen skulle jobbe med en fotokonkurranse i samme tidsperiode. Dette la de to pedagogene fram for resten av prosjektledelsen denne formiddagen. Erling beskrev prosjektet, og det kom fram at han trengte skuespillere som hadde en stor grad av hu· 25 ·
mor, var modige, og ikke redde for prøve ut nye ting. Boscha lurte på hva han mente med det, og da ga han eksempler på scener som skulle spilles inn. Våtdrakter formet som ulike amfibier og fisk skulle være kostymene, og han kunne love mye bading. I Boschas hode dukket Linda opp, en herlig, positiv og sprudlende jente med ubegrenset vilje til å satse. Hun sa alltid ja til alle roller uansett hva oppgaven innebar. Linda måtte få være med. Boscha smilte for deg selv med tanke på Linda som krokodille eller havfrue. Hun passet til alt, og kom garantert til å gjøre suksess på de skrå bredder1 i tiden framover. Plutselig stod det en blid fyr i døra. «Er det her der det skal filmes?» Han kom leende mot dem og presenterte seg som Lars fra Bamble. «Jeg er visst nok engasjert som veileder for filmelevene, og skal holde styr på dem! Hvor mange blir det?» Det var rektor Døvle som først reiste seg og ønsket den utadvendte filmfotografen hjertelig velkommen. Så presenterte de seg i tur og orden, de som skulle bli hans medarbeidere i høstferien. Det ble en konstruktiv og flott oppstart på prosjektet, og Tante Propell var svært fornøyd med møtet. Hun satt og tenkte på en oppgave hun hadde fått fra Erling. Han ville ha en vignett, en kjenningsmelodi til reklamefilmen, og hadde etterlyst en komponist som kunne få den temmelig raskt opp og gå. Ganske fort kom ideen, og Propel-
1
Metafor for scenen/teateret.
· 26 ·
la, som hun ble kalt blant venner, ringte til Studio Stein. Stein var en venn og samarbeidspartner hun hadde hatt i flere år. Hun elsket all den musikken han produserte, og i flere barneforestillinger hadde de hatt et tett samarbeid. Stein likte at hun ringte, for det var alltid noe spennende i vente når Tante Propell tok kontakt. Han lyttet oppmerksomt til hennes ønske og sa han skulle tenke over det før han ga tilbakemelding. Det var godt å være i gang igjen etter sommerferien. I dag følte hun at hun hadde gjort en god jobb. I og med at været var strålende denne dagen, bestemte Tante Propell seg for å kjøre en tur til Eikhavna. Men Boscha var ikke ferdig for dagen. Nå satt hun sammen med Erling og diskuterte innholdet og storyen. Hun noterte så blekket skvatt, og kjente at dette kom til å bli en tidkrevende jobb. Hun måtte be om hjelp til manuset og var glad for at Tante Propell kunne litt om det å skrive. Det var ikke noe å si på fantasien til sukkertøyfabrikanten. Han ville ha sjødyrskostymer og skuespillere som kunne være både over og under vann. Han hadde tegnet en del skisser og skrevet flere sider med forslag. Boscha var helt overveldet, hun så raskt at det ikke ville bli mange frikvelder på henne framover. Da sukkertøymannen var ferdig med presentasjonen sin og forsvant i sin nye A7, var Boscha helt utmattet. Sakte samlet hun tingene sine og tok peiling hjemover. Hun trengte frisk
· 27 ·
luft, og var glad for de to kilometerne hun hadde å spasere hjem. Tante Propell var på besøk hos lederen av Eikhavna Teatergruppe. Hun var føre var og hadde mistanke om at de ville komme til å trenge hjelp til filmprosjektet sitt. Så da en fortvilet Boscha ringte henne, var hun forberedt. «Jeg så dette komme, kjære Boscha, så nå har jeg gjort avtale med kostymesjefen her i Eikhavna Vi kan få låne mye av det vi trenger fra denne gruppa. For en del år siden satte de opp en Blekkulf-produksjon med barnegruppa, derfor er det en del sjørelaterte kostymer å finne her. Vi snakker om dette i morgen! Slapp av og kos deg resten av kvelden!» Boscha sank lettet ned i sofaen med tekoppen sin. Hun satte på TV-en, og lot seg rive med i en kriminalfilm, men sovnet før den var slutt.
· 28 ·