paraplyen n r . 4 · 2 0 2 3 · t i d s s k r i f t f o r h o r d a l a n d o g s o g n o g fj o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r
Temautgave: Leger må leve REDAKTØR
YNGRE LEGER
ALLMENNLEGEN
Leger må leve – også i Palestina
En leges dagbok
Spesialist i eigenomsorg
Det må være ekstremt krevende å være helse personell på Gazastripen.
Plutselig piper det i callingen.
Ivaretaking av eiga helse har ikkje nok plass i LIS- utdanninga i dag.
SIDE 5
SIDE 11
SIDE 18
• Føflekksjekk og helkroppsfotografering • Botox for hyperhidrose, vi kan søke om refusjon • Ingen ventetid for vurdering akne og Isotretinoin • Erfarne hudleger
Kort ventetid
Ingen henvisning
bryggenhudlegesenter.no info@bryggenhudlegesenter.no Bryggen 13, 5003 Bergen (3. etasje i Bryggen Helsehus)
Tlf: 900 67 300
Grethe Fosse grethe.fosse@modalen.kommune.no
LEDER
Hva veier en lege? Hvordan skal man prioritere og lede i en helsetjeneste med strammere budsjettrammer? Det er fare for at legen kastes ut med badevannet i et forsøk på effektivisering. Det blir stadig vanskeligere å fordele norske helseressurser. Eldrebølgen og medisinsk-teknisk utvikling øker etterspørselen på helsetjenester, hvor kvalitetsforbedring er et evig tema. Samtidig øker utgifter i spesialisthelsetjenesten mer enn finansiering til sektoren. Hvordan prioritere under slike forhold? Innsparing skjer dessverre gjennom effektivisering og kutt i helsepersonell, samtidig som man organiserer legespesialisering etter unødvendig byråkratiske forskrifter. Det er et enormt paradoks at departementet velger slike uhensiktsmessige løsninger samtidig som man ønsker økt aktivitet, kvalitetsforbedring og kortere ventelister. Dette går utover helsepersonell! Når antall årsverk må reduseres og lederne i spesialist helsetjenesten skal gjennomføre innstramminger og
prioriteringer er det interessant hvilke kriterier som vil bli anvendt. Er det ostehøvelkriteriet? Det store spørsmålet er om det blir riktig prioritering!? Det kan for eksempel tenkes at den aktivitetsbaserte finansieringen som gir best økonomisk resultat vil bli skjermet til fordel for aktiviteter som gir mest helse, men kanskje ikke fullt så godt økonomisk resultat. Altså vil et gitt fagområde sitt potensiale for inntekt kunne påvirke prioriteringen. For innføring av nye legemidler og teknologier benyttes etablerte prioriteringskriterier alvorlighet, nytte og kostnad. Men hva med helsepersonell? Hvordan måler man effekten av at en lege skal bruke halve arbeidsdagen sin på administrative oppgaver i endret nytte for pasienter på sengeposten? FORTSETTER
paraplyen
tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger Paraplyen Ansvarlig redaktør: Audun Brendbekken audun.brendbekken@ gmail.com Nr. 4 · 2023 — 33. årgang
Hordaland Legeforening Leder: Grethe Fosse Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 905 50 127 post@hordalandlegeforening.no
Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no
Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS annonse@apriil.no
Forsidebilde: freepik.com
nr. 4 · 2023 — paraplyen
3
FORTS.
Hvordan vekter man behovet for personell og effekten de har på helsegevinst på tvers av forvaltningsnivå, på tvers av fagområder, på tvers av avdelinger, og mellom enkeltpasienter? En kunne starte arbeidet med en forståelig og nyttig definisjon av helse i prioriteringsarbeidet. Basert på primærhelsetjenestens vellykkede fokus på funksjons nivå, kan en tenke seg at målet for prioritering i spesialisthelsetjenesten bør være at «helsetjenestene skal bidra til å forbedre eller opprettholde pasientens funksjonsnivå.» Deretter kan man spørre seg igjen hvilken rolle helsepersonell skal ha for å sikre funksjonsnivå.
Helsepersonellkommisjonen har vurdert at det ikke er bærekraftig med mer helsepersonell i fremtiden for å gi flere pasienter bedre behandling. Dette bør ikke stå uimotsagt hvis en skal sikre befolkningen en helse og et funksjonsnivå som gjør at flere skal klare seg hjemme lengre. Se til NHS i England som vil ha 60 000 flere leger og 170 000 flere sykepleiere for å opprettholde et forsvarlig helsetjenestetilbud!
KILDER: https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/helsetjenesten-liderav-forvirring/200313 https://www.england.nhs.uk/2023/06/record-recruitment-and-reformto-boost-patient-care-under-first-nhs-long-term-workforce-plan/
HAR DU NOE DU VIL FORMIDLE TIL DINE KOLLEGER? Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen. Innlegg sendes til redaktøren på e-post: audun.brendbekken@gmail.com
Støttekollegaordningen Hordaland legeforening – kollegial støttegruppe:
4
Stein Nilsen (Leder) Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Tlf. privat: 934 99 553 nilsen.stein@gmail.com
Elisabeth Tangen Haug Kronstad DPS, Bergen Tlf. privat: 996 03 503 elisabeth.tangen.haug@helse-bergen.no
Kristian Jansen Bergen kommune Tlf. privat: 945 01 822 Privat epost: jansen.kristian@gmail.com
Lars Onsrud Kronstad DPS Tlf. privat: 91728580 l.onsrud@online.no
Jelena Vlku-Danjec Sletten Allmennpraksis, Bergen Tlf. privat: 967 36 936 eller jdanjec@yahoo.com
Du står fritt til å ta kontakt med støttekolleger i andre fylker enn der hvor du selv bor eller jobber.
paraplyen — nr. 4 · 2023
REDAKTØR
Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com
Leger må leve – også i Palestina Av hensyn til sivilbefolkning og operativt helsepersonell på Gaza, er det vår plikt å kreve umiddelbar og varig våpenhvile. Uten videre sammenlikning med den norske kampanjen #legermåleve og temaet for Paraplyensjuleutgave, fremstår det nødvendig å belyse de livsfarlige arbeidsvilkårene helsearbeidere på Gazastripen jobber under per 22. november 2023. En midlertidig våpenhvile på fire dager mellom Israel og Hamas er avtalt fra 23. november, men det er fortsatt uklart om krigshandlingene vil fortsette etter dette. 7. oktober tok Hamas-krigere seg inn i Israel og gjennom uforsvarlige terrorhandlinger drepte omlag 1200 menn, kvinner og barn, samt bortførte 240 gisler til Gaza. Alle gislene må returneres umiddelbart og angriperne stilles til ansvar. I et, i følge Verdens helseorganisasjon (WHO) og FN, uforsvarlig uproporsjonalt motangrep, har per 20. november israelske styrker drept minst 13 300 personer i Gaza, inkludert 5 600 barn, i følge Hamas-kontrollerte helsemyndigheter på Gaza1, 2. Per 20. november har WHO dokumentert 335 angrep på helsehjelp på okkuperte palestinske områder siden 7. oktober1. WHO fant også 33 angrep på israelsk helse hjelp 7. oktober1. Per 21. november har angrep på helsehjelp på Gaza i følge WHO medført 553 dødsfall, hvorav 16 døde helsearbeidere og 696 personskader, hvorav 48 skader på helsearbeidere3. I følge Human Rights Watch (HRW) forverrer ulovlige israelske angrep på sykehus i Gaza en pågående helsekrise4. WHO sitt overvåkningssystem for angrep på helsehjelp (SSA) har dokumentert at vold forstyrrer tilgang på helsehjelp i de områdene hvor helsehjelpen er mest nødvendig, og at volden skifter karakter med konteksten5. Dette er nå tilfellet på de okkuperte palestinske territoriene. Angrep på helsehjelp defineres av WHO som verbal eller fysisk vold, obstruksjon eller trussel om vold som påvirker tilgang på, tilgjengelighet av og leveranse av kurative
eller preventive helsetjenester i kriser5. Leger Uten Grenser beskriver den totale blokaden av mat, vann, elektrisitet og drivstoff på Gaza siden 9. oktober som et slikt angrep6. Det må være ekstremt krevende å være helsepersonell på Gazastripen, i en situasjon der ressursknappheten presses til det ytterste, samtidig som etterspørselen på helsehjelp i form av skadde, syke og sårede barn, kvinner og menn øker for hver time som går. Samme empati gjelder selvsagt overfor hva israelsk helsepersonell opplevde i etterkant av 7. oktober. Angrepene på helsepersonell og helsetjenester er i strid med folkeretten og må opphøre umiddelbart på Gaza1, 4, 6. Anklager fra Israel om at Hamas opererer fra sykehus er per 21. november ikke dokumentert av uavhengige kilder2. Både angrep på helsehjelp og eventuell militær utnyttelse av sykehus må i følge HRW etterforskes som mulige krigsforbrytelser2, 4. Selv ved eventuell militær aktivitet ved sykehus vil i følge HRW angrep på helsehjelp være i strid folkeretten4. På Gazastripen lever det nå 50 000 gravide kvinner, og palestinske barn rammes uproporsjonalt av israelske angrep. Som helsepersonell må vi, i solidaritet med helsepersonell og sivilbefolkningen på Gaza, kreve fortsatt våpenhvile og varig beskyttelse av helsepersonell under krig. #Legermåleve er nødvendig for å redde liv – også på Gaza.
KILDER: 1. https://www.emro.who.int/media/news/who-appalled-by-latest-attack-onindonesian-hospital-in-gaza.html 2. https://theintercept.com/2023/11/21/al-shifa-hospital-hamas-israel/ 3. https://twitter.com/WHOoPt/status/1727042368329719969 4. https://www.hrw.org/news/2023/11/14/gaza-unlawful-israeli-hospital- strikes-worsen-health-crisis 5. https://www.who.int/data/stories/attacks-on-health-care-three-year- analysis-of-ssa-data-(2018-2020) 6. https://www.msf.org/five-ways-war-gaza-impacting-palestinians-health
nr. 4 · 2023 — paraplyen
5
KUNNSKAP I VEST
Intet nytt under solen? Vi gjorde et historisk dypdykk med Bergen Medisinsk-historiske selskap for bedre å forstå vår egen tids kampanje #legermåleve.
Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com
BERGEN MEDISINSK-HISTORISKE SELSKAP Bergen medisinsk-historiske selskap, stiftet 12. mars 1975.
– De som ikke kan lære av historien er dømt til å gjenta den har det blitt sagt. Jeg tror vi kan lære av historien, hvis vi engasjerer oss i den. Den første setningen tilskrives opprinnelig filosofen George Santanaya, men sitatet stammer fra leder i Bergen medisinsk-historiske selskap, Jan Knudtzon Sommerfelt-Pettersen. Foreningen har omlag 100 medlemmer av ulike helseprofesjoner, og tar gjerne i mot nye og engasjerte personer til kvartalsvis diskusjon om historiske medisinske begivenheter i Bergen. FORTIDENS #LEGERMÅLEVE
Paraplyen møter forfatteren av Maritim medisins historie sett fra Norge til intervju utenfor Villaveien 1a på Nygårdshøyden en kjølig oktoberkveld. Det var her Bergens Private Klinikk ble etablert i 1884 som første helprivate klinikk i Bergen av legene Klaus Hanssen, Jørgen Sandberg, Joachim Wiesener og Olaf Christie. Sommerfelt-Pettersen forteller at sykehuset hadde både medisinsk og kirurgisk avdeling. Klinikken ble overtatt av Røde Kors i 1906 og fungerte som et idealistisk hospital frem til 1966. – Klinikken ble nok stiftet både grunnet et ønske om bedre lønn og økt selvstyre. Man ser at elementene i spillet om private og offentlige tilbud, og ideelle stiftelser gjentar seg i dagens diskusjoner om både fastlegekrise og sykehuslegers arbeidsvilkår. Kampanjen #legermåleve har også historiske paralleller i følge Sommerfelt-Pettersen. I 1854 ble nemlig Antimilitærlegeforeningen stiftet, som en
6
paraplyen — nr. 4 · 2023
Nettside: https://medisinskhistoriskbergen. wordpress.com/ Medlemskontigent: 100 kr årlig, åpent for alle med interesse for medisinsk historie.
protest mot dårlige lønnsbetingelser i militær legestillingene, av datidens yngre leger, med senere helsedirektør T. Kierulf i spissen. Foreningen ble oppløst i 1860 etter at Stortinget hadde innvilget en rimelig lønnsforhøyelse. – De var ikke pasifister, det var egentlig en fagforening som mente litt av det samme som Leger må leve, altså forholdene som ble tilbudt var så dårlige at man faktisk måtte sette ned foten og si at dette gikk ikke. Dette er jo et eksempel på at man faktisk må stå litt på rettighetene hvis det skal virke. FORENT I FRYKTEN
Når vi snakker om organisering av leger, hvordan kom det egentlig til at leger i Bergen først fant sammen i fellesskap i Det medisinske selskap i Bergen i 1831? – Den utløsende årsak til dannelsen var kolera epidemien som aldri kom til Bergen. Legene ble ristet sammen om en felles utfordring hvor medisinen ble satt på prøve. Det medisinske selskap i Bergen, ikke til forveksling med Bergen medisinsk-historiske selskap,
KUNNSKAP I VEST
er nå 192 år gammelt. Likevel kan historien dateres enda lengre tilbake, til opprettelsen av kirurglauget i Bergen i 1597, som ifølge Sommerfelt-Pettersen var organisert etter mester-svennprinsipper. – Sønnen til den siste lederen i kirurglauget var også med å starte Det medisinske selskap i Bergen, og slik kan legeforeningen også dateres tilbake til 1597. Vi gjør et nytt hopp i den lokale medisinske historien, for vi kommer ikke unna Armauer Hansen i det 150. jubileumsåret for oppdagelsen av lepra basillen her i Bergen. – Det som er så fascinerende er at de fleste bergensere selv ikke er klar over hvor stor Armauer Hansen var og hvor berømt han er i utlandet. ARVEN FRA ARMAUER HANSEN
Armauer Hansen og hans svigerfar Daniel Cornelius Danielsen, daværende overlege ved Pleiestiftelsen for de spedalske, hadde opphetede faglige diskusjoner rundt middagsbordet om lepraens årsak. Mens Danielsen var overbevist om at lepra hadde familiært opphav, mente Armauer Hansen at sykdommen var smittsom. – Uten pasientregistre ville nok ikke Armauer Hansen klart å sannsynliggjøre og få forståelse for at lepra var smittsomt, selv om han fant basillen i vev hos pasienter. Analyser av pasientregistre er en sentral arv fra Armauer Hansen. Registerdata har vært sentralt i arbeidet med covid-pandemien. – Medisinsk-historisk er det fascinerende at man kunne styre en epidemi fra dag til dag på grunnlag av tilgjengeligheten av tester og data om spredning. Bergen Medisinsk-historiske selskap har blant vært medarrangør for årets jubileum for oppdagelsen av leprabasillen i Bergen. Selskapet ble stiftet 12. mars 1975, og det planlegges allerede for 50-årsjubileum om to år i Bergen. Vanligvis avholdes det fire medlemsmøter i Bergen årlig, nå for tiden på Alrek Helseklynge. Medlemmene drar også på årlige faglige turer for å lære mer om medisinsk historie, sist i år til Uppsala. – Selskapet ble opprettet som en stiftelse for å ta vare på St. Jørgen og alle medisinske gjenstander som var oppsamlet i Bergen, med målsetting om å danne et generelt museum, noe vi ikke har fått enda. I dag finnes minnerommet i Pleiestiftelsen nr. 1 til oppbevaring av slike gjenstander som ikke er åpent for allmennheten, i tillegg til St. Jørgen som driftes av bymuseet.
Jan Sommerfelt-Pettersen foran Villaveien 1A, tidligere Bergens Private Klinikk. Foto: Audun Brendbekken.
– Vi har fortsatt et ønske om et museum. Foreningen har vært et nettverk og treffested for folk med medisinsk-historisk interesse i Bergen, basert rundt foredrag. Fikk du lyst til å lære mer om medisinsk historie etter å ha lest om Armauer Hansen, Antimilitærlegeforeningen og kirurglauget i Bergen fra 1597? Sommerfelt-Pettersen anbefaler en roman med medisinsk-historisk tilsnitt for å dyrke interessen videre. Høstens nyutgivelse fra Tore Renberg om den moderne rettsmedisinens fødsel, Lungeflyteprøven, er et godt sted å starte, som også skribenten kan anbefale. Bergen Medisinskhistoriske selskap har i tillegg invitert rettsmedisiner Inge Morild til foredrag om Lungeflyteprøven 20. mars 2024 i Bergen – vi ses der!
KILDER: Berner, Jørgen H. (1936) Den Norske Lægeforening 1886-1936. Oslo.
nr. 4 · 2023 — paraplyen
7
AVTALESPESIALISTEN
Erfaringer fra avtalepraksis i travle tider Leger som ønsker økt fleksibilitet og autonomi kan se til avtalespesialistene. Ordningen kan avlaste sykehus og redusere legeflukt fra det offentlige helsevesen. Christopher Riley Tillitsvalgt PSL Hordaland rileycf@gmail.com
Mange områder i helsevesenet opplever for tiden stort arbeidspress, og ikke minst har det den siste tiden vært mye fokus på belastningen på den enkelte lege. Avtale spesialister er organisert som selvstendig næringsdrivende som har avtale med regionale helseforetak. Hjemmelen eller avtalen er personlig, og vi står selv ansvarlig for å finne vikar ved sykdom. Dette kan tenkes å være belastende for enkelte, da det i større grad kan føre til at man unngår sykefravær som egentlig er indisert, men som kan gi økonomisk tap. Undersøkelser viser likevel at avtalespesialister er fornøyde med sin jobbhverdag. Noe av grunnen kan nok være en opplevelse av autonomi og mulighet for fleksibilitet i arbeidssituasjonen, selv om det er mye å rekke over.
å kunne prioritere riktig mellom pasientene da det er stor pågang av henviste pasienter. Vår organisering med poliklinisk drift der meste parten av tiden går med til pasientmøter gir mulighet for effektivitet, og avtalespesialistene står for en viktig og stor andel av utredning, behandling og langtidsoppfølging av pasienter i spesialisthelsetjenesten. Å jobbe som spesialist utenfor sykehus eller institusjon kan også være en alternativ karrierevei hvis man av ulike grunner har ønske om eller behov for en litt annen arbeidsform med fokus på klinisk arbeid. På den annen side har vi ikke i like stor grad kunnet ta del i utdanning av nye spesialister eller forskning. Det er et mål om å bidra i utdanning, men man har av forskjellige årsaker ikke kommet i gang.
FELLES HENVISNING I DPS
I den nye ordningen «Én vei inn» for henvisninger til psykologer og psykiatere med hjemmel sendes alle henvisninger til DPS/lokalsykehus for rettighetsvurdering etter Prioriteringsveilederen, og deretter fordeles pasientene til den enkelte behandler. Dette har så langt vist seg å fungere bra, og det rapporteres om ganske lik fordeling som før av antall og type pasienter. Noe som etterlyses er informasjon om og deltakelse i fagmøter på sykehusene. Mulighet for dette vil være motiverende og kunne gi viktig erfaringsutveksling begge veier. For de andre spesialitetene gjøres det fremdeles likt som før ved at pasientene henvises til den enkelte legespesialist. Her gis ikke ventetidsrettigheter, men det er likevel svært viktig med gode henvisninger for
8
paraplyen — nr. 4 · 2023
HJEMLER SOM HJELPER
Bekymring for at avtalespesialistordningen utarmer sykehusavdelingene for erfarne spesialister har ført til at Helse Stavanger midlertidig har fryst utlysning av nye avtalehjemler innen psykiatri. Legeflukten, hvis en skal kalle det det, kan imidlertid skje både til avtalespesialistordningen, som er en del av det offentlige helsevesenet, og til helprivate legetilbud. Mangel på hjemler kan føre til at leger som ønsker å jobbe utenfor sykehus går til helprivate aktører heller enn at de nødvendigvis fortsetter på sykehuset. PSL har jevnlig samarbeidsmøter med Helse Vest, og nylig diskuterte vi disse problemstillingene. Vi er enige om at det skal jobbes med en helhetlig strategi for utvikling av avtalespesialistordningen i regionen framover.
OSLO – STAVANGER – BERGEN – HAUGESUND – PORSGRUNN
Fertilitetsklinikk i Bergen sentrum. Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVF-pasienter med drømmen om å få barn. Både single og par som ønsker fertilitetsbehandling får hjelp på vår klinikk i Bergen sentrum. Klinikk Hausken er først i Norge med å ta i bruk ny AI-basert teknologi som en del av fertilitetsbehandling. Kontakt Dr. Kirsten Øvergaard Hope eller Dr. Ørjan L. Vermeer på vår klinikk i Bergen for mer informasjon.
Alle fertilitetsbehandlinger Eggfrys
Eggdonasjon
Du finner oss på Helsenett AI-basert embryoseleksjon
Si hallo til Team Bergen i Kong Oscars gate :-)
✓ Samarbeider med fastleger til fertilitetspasientens beste.
✓ Tilbyr de samme behandlingsmetodene i alle avdelingene.
www.klinikkhausken.no
✓ Viser regelmessig til de beste resultatene i Norge.
YNGRE LEGER
En leges dagbok Hvordan er egentlig arbeidshverdagen til unge leger i spesialisering på sykehuset? Carolin Sparchholz YLF carolin_spar@hotmail.com
Klesmaskin på Haukeland, overfylt med brukt sykehustøy. Foto: Carolin Sparchholz.
10
paraplyen — nr. 4 · 2023
YNGRE LEGER
Ratata – ratata. Maskinen som skal levere arbeids uniformen til meg snurrer og går, i det en diskret svettedråpe sakte glir nedover ryggraden min. Bussen var litt sen i dag, og de tjue minuttene jeg vanligvis har før morgenmøtet starter, er pulverisert til ti. Etter litt utålmodig snøfting i kleskøen er det endelig min tur å få fatt i nytt tøy. Mon tro om man ikke kunne fått tak i klær på en mer effektiv måte, tenker jeg for sikkert hundrede gang, mens jeg rusker frakken av den skranglete kleshengeren som maskinen byr meg. Videre går min litt iltre kappgang gjennom den eviglange undergrunnen til kontoret mitt. Garderobeskap har jeg for lengst gitt opp å få, men heldigvis er jeg en av de heldige som har min egen pult med tilhørende skap hvor jeg kan stue mine eiendeler. Snakk om luksus! Morgenmøtet starter litt tungsindig, da det fort blir tydelig at vi mangler en nattevakt grunnet sykdom. Jeg sukker både høyt og innvendig – nå begynner kabalen med å finne en erstatter blant de få som ikke har vakt hverken i dag eller i morgen, har avspasering eller viktige planer for kvelden. Tilfeldigvis er jeg en av de aktuelle kandidatene, og jeg kjenner ubehaget som kverner surt i magesekken min. Jeg har ikke lyst. Det ble ikke meg som trakk det heldige vaktloddet, men kun fordi jeg er satt opp med ekstra poliklinikk i morgen. Javel, igjen? Aktiviteten må opprettholdes får jeg beskjed om; årets budsjett har allerede sprukket med altfor mange nuller. Jeg trekker oppgitt, men fattet, på skuldrene, og følger etter resten av avdelingen som trasker av gårde til røntgenmøtet. På post er det for få leger i dag, slik tilfellet ofte er. Grunnet kurs og uventet sykdom må vi klare oss uten overlege. Jeg klarer ikke å dy meg, jeg sukker igjen. Det er overbelegg på avdelingen, og behovet for å skrive ut pasienter er stort. Det er allerede meldt fem pasienter fra mottak, den tydelige beskjeden fra postleder før lunsj er at vi må frigjøre sengeplasser. Pasientene mine er enten ikke ferdig med utredningen sin, for dårlige til å reise, eller venter på kommunal plass. Jeg har ikke håp om å få skrevet ut mer enn høyst en av dem. Apropos lunsj. Det er tid for lunsjundervisning, som er obligatorisk for oss LIS. Jeg er derimot ikke
ferdig med visitten og ser meg nødt til å droppe undervisningen i dag, som veldig mange andre dager. Utdanningsbehovet må dessverre ofte vike for driftskravet. Forhåpentligvis får jeg tid til å haste bort i kantinen og kjøpe meg lunsj før jeg må ferdigstille epikrisen til han som skal bli hentet kl. 13. Det viser seg dog at transporten var bestilt til 12.30, og lunsjen må derav utgå. Klokken 15.45 øyner jeg et lite håp om å få gått på tiden. Epikrisene er fullført, reseptene skrevet, og det er lagt en halvvegs plan sammen med en overlege som var grei og satte av ti minutter til konferering med meg. Plutselig piper det i callingen. Om jeg kan fikse resept på næringsmidler? E-reseptmodulen surrer og går, men jeg får ikke tilgang. Når sesjonen avbrytes for tredje gang, begynner jeg å bli rødmusset i kinnene. Er det mulig? Jeg gir opp og skriver en gul lapp til meg selv om å fikse det i morgen; en til lapp blant de andre ti som jeg håper å få fullført så snart jeg har tid. Når er det? Det piper på nytt. Noen har ikke gitt beskjed til sikkerhetsavdelingen om at vi behøver fastvakt på rom 50 til i morgen. Vakthavende kunne ordnet med det, men det er rødt nivå i mottak og han har ikke tid. Jeg kjenner at tålmodigheten snart er tom, men tar frem telefonen for å få tak i ny fastvakt. Jeg trasker bortover undergrunnen igjen, tilbake dit dagen startet, tilbake til en ny maskin. Denne gangen skal jeg ikke hente ut klær, men levere dem inn. Av en eller annen grunn kan man bare levere to plagg om gangen, og jeg vurderer sterkt å droppe legefrakken i morgen. Puff-puff, paff-paff. Jeg kikker frustrert ned på klokken som viser 16:37. Bussen min gikk for tre minutter siden og jeg skulle vært på trening to minutter før det. Puff-puff, paff-paff. Endelig er også denne dagen omme, og jeg kan forlate sykehuset med en mild hodepine bak øynene. Er det slik det skal være hver dag? Nei, noen dager er bedre enn som så. Andre er dog betydelig verre. Det nærmer seg heldigvis snart den hellige friuken og da blir det nok tid til at også denne legen kan få nyte egen autonomi igjen.
nr. 4 · 2023 — paraplyen
11
FORSKERLEGEN
Hva er Vestlandslegen? Legeutdanningen desentraliseres nå delvis, for å øke andelen leger som utdannes i Norge.
Rune Bjørneklett Hovedtillitsvalgt LVS Bergen rune.bjorneklett@uib.no
Svaret er ikke umiddelbart intuitivt, men Vestlandslegen er navnet på Vestlandets nye legestudium som administreres fra UiB. Studentene i Vestlandslegen har felles undervisningssted og -opplegg de første tre årene i Bergen og blir deretter fordelt på fire kliniske campuser: Bergen, Stavanger, Haugesund og Førde. Her vil de siste tre årene av studiet gjennomføres etter felles studieplan og læringsmål. Når planene fullt ut realiseres, vil Vestlandslegen ha 285 studieplasser, hvorav omtrent 165, 80, 20, og 20 har sine siste tre studieår henholdsvis ved campus Bergen, Stavanger, Haugesund, og Førde.
med 1. avdeling i Bergen og 2. avdeling i Trondheim. Fullt studium ble først etablert i 1994. Det blir også etablert desentralisert undervisning ved de tre andre medisinske fakultetene i Norge, i Finnmark, Bodø, Levanger, Ålesund, Gjøvik og Kristiansand. I motsetning til Bergen/Trondheim er det bestemt at de desentraliserte campusene ikke skal utvikles til selvstendige fakulteter. I Stavanger er det nok en betydelig skuffelse over denne beslutningen, da de primært ønsket opprettelse av sitt eget medisinske fakultet. ANSVAR FOR EGNE LEGER
EN VELKJENT MODELL
Høsten 2023 er en milepæl for Vestlandslegen, da de første studentene begynte de siste 3 studieårene ved campus Stavanger. Etter bevilgning av 20 nye studieplasser i statsbudsjettet vil det høsten 2024 bli tatt opp 40 studenter i Vestlandslegen, som vil ha Stavanger som campus for de siste tre studieårene. Søkerne må på søknadstidspunktet neste vår angi om de søker plass ved campus Bergen eller Stavanger, og det vil være egne opptaksgrenser for hver campus. Erfaringen fra Trondheim viser at opptakskravene blir minst like høye for opptak til desentralisert campus. Desentralisert klinisk undervisning er historisk sett ikke en ukjent modell. For eksempel hadde Bergen kun 2. avdeling (3,5 år) i perioden 1946–63 og fullt medisinstudium først fra 1964. Trondheim hadde en lignende ordning som Bergen fra 1975-93,
12
paraplyen — nr. 4 · 2023
Hva er så bakgrunnen for opprettelsen av Vestlandslegen og desentralisert legeutdanning ellers i Norge? Svaret finnes i Grimstad-utvalgets rapport, som ble publisert i september 2019. Rapporten viser at Norge har et av verdens høyeste antall leger per innbygger. Antall studieplasser i medisin i Norge per innbygger er imidlertid betydelig lavere enn de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med. Som en naturlig følge av dette er Norge nær verdenstoppen når det gjelder andelen leger som ikke er utdannet i eget land. I 2019 var fordelingen slik at 60 % av norske medisinstudenter studerte i Norge, mens 40 % studerte i stor grad i østeuropeiske land. Grimstad-utvalget mener at et land som Norge i større grad bør være i stand til å utdanne sine egne leger. De foreslo derfor opprettelse av 440 nye studie plasser, samt bruk av desentralisert klinisk undervisning for å oppnå dette. Utvalget anslo at dette
FORSKERLEGEN
Foto/ill.: Silje Katrine Robinson/ Kommunikasjonsavdelingen, UiB.
ville øke andelen medisinstudenter med studieplass i Norge fra 60 % til 80 %. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad nye studieplasser i Norge fører til færre studenter i utlandet, da opptakskravene ikke nødvendigvis blir senket betydelig på grunn av opprettelsen av nye studieplasser. Opprettelsen av nye studieplasser i Norge har også gått vesentlig tregere enn forventet. Per høsten 2023 er bare 40 av de planlagte nye 120 plassene i Vestlandslegen bevilget.
Jeg mener det er god grunn til å betrakte Vestlandslegen som et positivt bidrag til helse vesenet i vår landsdel. Mange flere nye leger med tilknytning og kunnskap om vårt lokale helsesystem gjennom studiet antas å ha en positiv effekt, blant annet på rekruttering, spesielt til de nye campusene og tilstøtende primærhelsetjenester. Det er selvsagt ikke vanskelig å se utfordringer for studentene, underviserne og praksisstedene. Den langsomme «utrullingen» av Vestlandslegen gir oss imidlertid god tid til å finne løsninger på disse utfordringene.
Foto: Silje Katrine Robinson Illustrasjon: Kommunikasjonsavdelingen, UiB
Vestlandslegen
– ein regional studiemodell i medisin
nr. 4 · 2023 — paraplyen Vestlandslegen er ei ny og klinikknær legeutdanning i Stavanger-regionen med oppstart hausten 2023.
13
KRONIKK
Utdanner vi oss til et dårligere helsevesen? Veien til legespesialiteter er brolagt med dokumentasjonskrav. Dette skaper utslitte og fremmedgjorte leger på begge sider av veilederforholdet. Inger Uglenes Årsmøtevalgt og kasserer i HLF inger.uglenes@austevoll.kommune.no
Kampanjen #legermåleve har satt i gang interessante diskusjoner. Hvor har ting gått galt? Som nyutdannet lege i distrikt i 2001 med 4-delt legevakt, 1500 på listen, to små barn og sjømannsenke halve året, var det tøft. Men det var samtidig overkommelig og lystbetont. Hvorfor er det da knalltøft å være ALIS i dag med 700 på listen, mye støtte på legekontoret og 8 delt legevakt? For det er ingen tvil om at det er knalltøft å være ALIS i dag. Jeg vil tro de samme forskjellene har utviklet seg i sykehusene. Hva skjedde? SPESIALISERING I BYRÅKRATI
Mye er annerledes i dag. Økende forventninger i befolkningen og bedre medisinske muligheter, flere eldre, og ett mer komplekst samfunn kan absolutt spille inn. Tilsynspresset og frykten for å gjøre feil har også økt. I 2017 ble leger sin spesialisering lagt om fra tjenestebasert til kompetansebasert utdanning. En kvalitetsheving, helt klart. Men jeg lurer på om vi etter 6 år burde stoppe litt opp og evaluere endringen fra 2017. Kan det være at vi heller barnet ut med badevannet? Pasientsikkerhet og kvalitetskrav i helsetjenesten har fått økt fokus de senere årene, med rette. Har vi valgt de riktige virkemidlene for å oppnå dette? Blir egentlig behandlingen bedre, jo mer spesialiserte vi er? Tanken er tydeligvis at vi får bedre kvalitet
14
paraplyen — nr. 4 · 2023
og pasientsikkerhet ved å detaljstyre og kvalitets kontrollere hvordan leger videreutdannes og spesialiseres. Kan pasientsikkerheten ivaretas på andre måter enn å krysse av mest mulig i kompetanseportalen Dossier? HJERNEFLUKT FRA DISTRIKTENE
Jeg var nylig på nasjonalt senter for distriktsmedisin sitt jubileumsseminar, og hørte et interessant innlegg fra en indremedisiner på et lokalsykehus. Hun så med gru frem mot en tilværelse med pendling til et større sykehus langt unna for å få LIS3-erfaring. Hennes mål i livet var å bli generalist på et lokalsykehus, og med det drivende dyktig på det de fleste pasienter i hennes lokalmiljø hadde bruk for. Med gode veiledere på lokalsykehuset var hun på god vei til dette. Men prosedyrer som hun utførte på sitt lokalsykehus telte ikke med i utdanningen. Gjorde hun derimot de samme prosedyrene på den samme indikasjonen på det store sykehuset, så var de tellende. Derfor måneder med pendling for å fullføre utdanning. Leser vi om den tragiske historien til Maiken Schultz, som utløste kampanjen #legermåleve, fremheves forståelig nok krav om utdanningsløp tilknyttet regionale sentre langt fra familie som en medvirkende belastning.
KRONIKK
Ill.: freepik.com
Min erfaring fra en distriktskommune er at vi har mistet våre spesialister på denne måten. Når de har vært lenge nok i allmennpraksis, må de ha tid på sykehus for å oppfylle læringsmål 055 «samhandlingskompetanse». Da flytter ofte legene med familien siden pendling blir for strevsomt. Og de flytter ikke tilbake. Som distrikt blir vi dermed et utdanningssted for ALIS, allmennlege i spesialisering, men systemet bidrar ikke til at vi får gevinst i form av å beholde ferdige spesialister i den lokale tjenesten. DOSSIER – DIN NYE BESTEVENN
Unødvendig byråkrati tror jeg bidrar til følelsen av utbrenthet og stress hos leger. I allmennpraksis krever utdanningsløpet ALIS et papirarbeid uten like i Dossier. Det er ikke nok å gjøre en prosedyre eller å behandle en pasient. Det skal helst planlegges og dokumenteres skriftlig av ALIS. Prosedyren bør også overværes av en supervisør, en kollega på legesenteret, som etterpå må sette seg ned og dokumentere i Dossier at ALIS sin dokumentasjon av prosedyren stemmer. ALIS skal også ha en veileder som er spesialist i allmennmedisin. ALIS og veileder skal gå gjennom erfaringen ALIS fikk av å utføre prosedyren, og dokumentere at denne refleksjonssamtalen har funnet sted og kan passe inn i læringsmål x, y og z. ALIS skal ha minimum 45 timer veiledning per
gjennom alle de fem årene de er i allmennpraksis. Siden leder som skal godkjenne spesialiseringen oftest er en kommunal leder, er det nødvendig med omfattende dokumentasjon av hver eneste læringsaktivitet og veiledningssamtale. Fokus blir derfor på flest mulige kryss i Dossier framfor refleksjon og kunnskapsformidling. Byråkratiseringen fører til en fremmedgjøring fra legegjerningen og et tap av autonomi for både ALIS og for de andre legene som skal være supervisører og veiledere. For ikke å snakke om tiden som går med. Blir kvaliteten bedre på denne måten, eller hadde ALIS lært mer ved å ta flere pasienter? Leger i ALIS vil heller fjerne føflekker enn å skrive om å fjerne føflekker. Ved større grad av en mestersvenn-tilnærming til læring vil en kunne få inn både refleksjon og mestring av ferdigheter, i en hverdag som oppleves meningsfull og motiverende for begge. Det må gå an å dokumentere kompetansen på en enklere og mindre byråkratisk måte? Det er komplisert å designe morgendagens helsetjeneste. Det er krevende å løse dagens kriser i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er en gedigen floke med mange knuter. Er reversering av byråkratiseringen i legers etter- og videreutdanning en liten ende man kan begynne å nøste opp i?
nr. 4 · 2023 — paraplyen
15
SOGN OG FJORDANE
Ny styreperiode og vel gjennomført årsmøte For meg har Sogn og Fjordane legeforening sitt haustmøte, sidan første gong eg var med i 2006, vorte ein fin tradisjon og ein fast aktivitet på seinsommaren.
Jan Ove Tryti Leiar Sogn og Fjordane legeforening Jan.Ove.Tryti@sogndal.kommune.no
Haustmøtet er høgtid og fest. Det er formelt og uformelt. Det er eit glimrande høve til å ta ein pause frå kvardagen og treffe gode venner og kollegaer på ein annan arena enn jobb. Eg tenker dette møtepunktet er eitt av Sogn og Fjordane legeforening sine konkrete bidrag til #legermåleve. I år arrangerte me for første gong eit 2-dagars klinisk emnekurs i samband med årsmøtet. Kommuneoverlege i Molde, Cato Innerdal, engasjerte forsamlinga med kasuistikkbasert og praksisnær helserett. Dette er særdeles nyttig for alle legar uansett spesialitet. SELEPINNEN
Høgdepunktet på årsmøtemiddagen er alltid utdelinga av Sogn og Fjordane legeforening sitt hedersteikn, Selepinnen. Selepinnen er ein miniatyr i sølv utforma som seletøy til hest. Fjordhesten er kjend for å vere ein uthaldande slitar, skal trivast best i motbakke, og har særleg godt lynne. Kriteriene for tildeling er delvis utforma etter slike trekk. I år gjekk Selepinnen til to legar ved indremedisinsk avdeling i Helse Førde som på sine fagfelt har hatt stor betydning for helsetilbodet til pasientane i vårt område. EVA SØGNEN. Spesialist i kardiologi og geriatri
Eva Søgnen starta i Helse Førde i 1993. Dei siste åra har ho hatt særleg interesse for å utvikle geriatrifaget i Helse Førde og har bygd betydeleg
16
paraplyen — nr. 4 · 2023
kompetanse innan dette feltet. Ho har funne kloke måtar å jobbe med eldre pasientar med samansette problemstillingar på, både i form av eldremedisinsk poliklinikk og geriatrisk-kardiologiske senger. Fagleg kvalitet og engasjement har alltid kjenneteikna hennar arbeid. I arbeidsmiljøet er ho ein viktig bidragsytar for at alle skal lukkast i arbeidet med utvikling av fag og tenester. TORGEIR FINJORD. Spesialist i gastroenterologi
og akutt- og mottaksmedisin Torgeir Finjord starta i Helse Førde i 1999. Han var aktiv i legeforeningen frå 2001 til 2011. Han har mellom anna vore landsrådsrepresentant for YLF, medlem i forhandlingsutvalet i Helse Førde, foretakstillitsvald for OF, styremedlem i Sogn og Fjordane legeforening og varemedlem til styret i Helse Vest. Han har funksjon som medisinskfagleg rådgjevar i medisinsk avdeling. Han har kompetanse, endringsvilje og engasjement i særklasse. Han ivrar for samhandling og lagspel, og er audmjuk for at komplekse oppgåver må løysast i fellesskap og med respekt for kvarandre sine perspektiv.
ÅRSMØTET
Til årsmøtet hadde me besøk av president nne-Karin Rime på Teams. Ho la fram Legeforeningen A sine hovudsatsingar. Me fekk reflekterte spørsmål og innspel frå salen og hadde ein konstruktiv time
SOGN OG FJORDANE
med god dialog. Det betyr mykje for medlemmene at presidenten er tett på og snakkar vår sak inn mot sentrale myndigheiter. Val av nytt styre for perioden 2023–2025 gjekk utan dramatikk. Me har fått eit svært kompetent styre med brei samansetjing og ei god blanding av nye medlemmer og erfarne medlemmer som blir med vidare. Eg takkar for tilliten som leiar i to nye år. Styret presenterer seg nærmare i neste utgåve av Paraplyen. Me jobbar vidare for gode helsetenester for pasientane, gode arbeidsvilkår for legane, rekruttering og samhandling.
Årets vinnere av Selepinnen: Spesialist i kardiologi og geriatri Eva Søgnen og spesialist i gastroenterologi og akutt- og mottaksmedisin Torgeir Finjord. Foto: Jan Ove Tryti.
Velkommen til knespesialistene Vi er spesialister i ortopedi med lang erfaring innen knekirurgi. Vi tilbyr konsultasjon, vurdering og behandling av alle typer kneplager. Vi har kort ventetid. Fastleger kan henvise, men henvisning er ikke nødvendig. Vi utfører grundig utredning og gir råd om videre behandling, evt. viderehenvisning til riktig instans. I tillegg tilbyr vi ulike former for injeksjonsbehandling. For mer informasjon, se knespesialistene.no Helse Pluss Legesenter Nattlandsveien 8, 5093 Bergen kontakt@knespesialistene.no HER-ID: 176911
Mona Badawy
Harald Omenås
nr. 4 · 2023 — paraplyen
17
ARBEIDSMEDISIN
Samansette utfordringar med tverrfaglege løysningar Kampanjen #legermåleve har brakt eit viktig fokus på legers arbeidsmiljø. Arbeidsmedisinarar sine utfordringar må og adresserast i denne samanheng. Katrine Havre og Ole Jacob Møllerløkken Tillitsvalgt og vara for NAMF/NFAM i Hordaland legeforening kfha71@gmail.com og ojmollerlokken@gmail.com
Arbeidsmedisinarar har ofte eit arbeidsmiljø med mykje individuelt ansvar, ulike problemstillingar og tverrfagleg samarbeid. Faget vårt er også preget av to ulike «mødre», nemleg Arbeids- og inkluderings departementet og Helse- og omsorgsdepartementet. MARGINALISERTE BEDRIFTSLEGAR
Som einaste spesialitet i medisinen er mykje av vårt arbeidsgrunnlag regulert i Arbeidsmiljølova og handheva av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Til dømes krav om helsekontroll i arbeidslivet, risikovurderingar og plikt til bedriftshelseteneste. Resterande spesialitetar har deira virke regulert i hovudsak gjennom ulike lovverk handheva av Helseog omsorgsdepartementet, slik som spesialist helsetenestelova og folkehelselova. Det som er spesielt er at desse lovene også regulerer bedriftslegens og bedriftssjukepleiarens arbeid og dei helsetenestene som bedriftshelsetenesta leverer. Dette kan medføre at bedrift, bedriftslege og bedriftshelsetenesta har ulik oppfatning om korleis arbeidet skal utførast. Som igjen kan auke risikoen for at bedriftslegen vert marginalisert, då denne ofte er i mindretal blant profesjonane i bedriftshelsetenesta og i bedriftene. UROVEKKANDE MANGLAR
I tillegg vert ofte bedriftslegane og arbeidsmedisinarane involvert i komplekse og varierte saker, og som krev innsikt langt utover det medisinske fagfelt. Dette kan gjelde juridiske aspekt tilknytt inneklima utfordringar i ei bedrift vurdert ved byggtekniske forhold og forskrifter, vurdering av klagesaker, miljømessige aspekt rundt anten utslepp frå bedrift
18
paraplyen — nr. 4 · 2023
eller eksponeringar i omgivnadene til dei tilsette i bedrifta. Slike problemstillingar gjer at bedriftshelsetenesta er heilt avhengig av tverrfagleg samarbeid internt. Dette er også nedfelt i lova kring kva kompetanse ein treng i ei bedriftshelseteneste. Men, som vi har omtala tidlegare i Paraplyen, må ressursane og kompetansen stå i stil med dei ulike miljø og det omfang ein skal rådgje på. Man kjem ikkje i mål aleine med å ha godt internt tverrfagleg samarbeid. Skal man klare jobben, unngå marginalisering og oppnå gode arbeidsmiljø i dei ulike situasjonane våre legar står i, så krevjast det også godt samarbeid utanfor bedriftshelsetenesta. Samarbeid med fastlegar, spesialisthelsetenesta, kommunehelsetenesta, næringa og dei offentlege myndigheitene er avgjerande for dette. Her burde vi vore langt flinkare til å oppsøke samarbeid og etablere samarbeid. Særs gjeld dette samarbeid med kommunehelsetenesta og samfunnsmedisinarane. Vi har svært mange samanfallande problemstillingar innanfor juridiske aspekt, rådgjeving, eksponering og befolkningsretta tiltak. At ein ikkje har større samarbeid enn ein har, er urovekkande. Fleire burde jobbe for meir samarbeid og tettare band mellom desse spesialitetane.
nr. 4 · 2023 — paraplyen
19
STYRET
Styret i HLF 2023–2025 GRETHE FOSSE
Leder Jeg er spesialist i samfunns medisin og har hovedfag i helse-sosial-politikk. Jeg har yrkeserfaring fra kommune, helsetilsyn, arbeidsmedisin, prosjektarbeid, legevaktsjef og som overlege på ØHD. Jeg er glad i å jobbe i kommunen, og glad i å trene og være ute i naturen. Veileder i samfunnsmedisin, og driver både veiledningsgruppe og er mentor for medisinerstudenter. Begge deler er veldig givende og inspirerende. For tiden er jeg kommuneoverlege, fastlege, sykehjemslege, helsestasjonslege og leder av helseavdelingen i Modalen kommune. Jeg stor tro på samhandling omkring de pasientene som trenger det. BJØRG MERETE HJALLEN
Nestleder Jeg er årsmøtevalgt og nest leder i HLF. Dette er min andre periode i styret. Jeg jobber som ortoped på Haukeland Sykehus, og er for tiden overlege på seksjon for ortopediske infeksjoner. Jeg ønsker å jobbe for at leger skal få være bare leger. Per nå bruker vi for mye ressurser på at leger skal være sekretærer med dårlig fungerende IT-systemer. I tillegg at leger skal ha gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø. #Legermåleve-kampanjen belyser at dette er aktuelt og en viktig problemstilling. INGER UGLENES
Valgt av årsmøtet Jeg er vokst opp i Bergen, men traff en sjømann fra Austevoll. Fastlege der siden 2001, og kommuneoverlege i 2013 i kombistilling. Er også etatsleder i kommunen. Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin,
20
paraplyen — nr. 4 · 2023
og snart ferdig Executive Master of Management. Har tidligere vært styremedlem i Norsk Legevaktforum, og sittet i styret i LSA sentralt. Er fastlegerepresentant i Helsefelleskapet i Bergensregionen. Har deltatt i pilotprosjekt som tester ut tverrfaglig teamarbeid på fastlegekontor. Jeg er årsmøtevalgt delegat til HLF. Det vil si at jeg ikke representerer noe yrkesforening, men jeg er blitt valgt til kasserer. Jeg brenner for å bygge ned skott og silo. Vi må finne de gode og innovative løsningene sammen, ikke dytte pasientene mellom oss. Jeg ser på god ledelse som en nøkkelfaktor, personell er vår viktigste ressurs og må tas bedre vare på. Det ønsker jeg å bidra til i HLF. CAROLIN SPARCHHOLZ
Representant for YLF Jeg har kommet inn i HLF som helt ferskt styremedlem i kraft av mitt nye verv som vara for foretakstillitsvalgt for Ylf i Helse Bergen. Utover dette sitter jeg som styremedlem i Ylf-styret i tillegg til å være avdelingstillitsvalgt for LIS-gruppen på nevrologisk avdeling på HUS. Jeg er LIS i nevrologi på HUS og har fullført litt mer enn 1,5 år av spesialiseringen min. Før dette gjennomførte jeg LIS1 ved Haugesund sykehus og distrikstjeneste på Voss. Motivasjonen min for å være tillitsvalgt på ulike nivåer, inkludert i HLF, er å arbeide for bedre arbeidsvilkår for legegruppen og bidra til at vår yrkesgruppe får bedre kunnskap om sine rettigheter i arbeidslivet. BJØRN LILJESTRAND HUSEBØ
Representant for OF Jeg er vara foretakstillitsvalgt for overlegeforeningen i Helse Bergen. Tidligere har jeg vært avdelingstillitsvalgt, brukt to år som foretakstillitsvalgt for YLF i Helse Bergen 2013-15, og to påfølgende år sittet i valgkomiteen i YLF nasjonalt.
STYRET Jeg er anestesilege. Det sto opprinnelig mellom pediatri, gynekologi og anestesi. De to første prøvde jeg ut i det tyske praksisåret og turnus, og trivdes godt med begge. Etter turnus sto anestesien for tur, og det var så gøy at har jeg holdt på med det siden 2009, først i Førde og deretter i Bergen. I dag jobber jeg mest med ortopedisk anestesi. Jeg brenner for arbeidsmiljø, alle skal trives på jobb! Dette er et felles ansvar for oss alle, men ikke minst må vi ha ledere som bygger oss opp og gir oss muligheten til god stemning og til å blomstre. Lykkelige leger har best forutsetning for å være gode og samvittighetsfulle leger! Håpet mitt er å kunne bidra til at tillitsvalgte og ledere sammen kan finne gode løsninger slik at alle har gode forutsetninger for trivsel. TONE WIKENE NYSTAD
Vararepresentant for OF Jeg jobber som overlege ved revmatologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus, og har studert i Bergen. Etter at jeg ble uteksaminert i 2001 jobbet jeg noen år ved medisinsk avdeling og ved avdeling for mikrobiologi og immunologi før jeg startet spesialiseringen i revmatologi. Jeg har en doktorgrad i ortopedisk kirurgi ved revmatisk leddsykdom, og var fra 2019 til 2021 nestleder i Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer, en stilling jeg gikk ut av for å være foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen i Helse Bergen. Jeg har sittet to perioder i styret til Norsk revmatologisk forening. Som tillitsvalgt ønsker jeg å arbeide for at vi får tid og ressurser til utføre jobben vår på en god måte, og at arbeidshverdagen preges av faglige, og ikke administrative og datatekniske utfordringer. Jeg synes det er viktig at leger engasjerer seg i sykehusenes utvikling fremover, og håper at jeg kan bidra til dette. CHRISTOPHER RILEY
Representant for PSL Jeg jobber som gynekolog på spesialistsenteret på Straume, foreløpig i junior/ senior-avtalehjemmel, og ved Betanien dagkirurgiske sykehus. Spesialistutdanningen har jeg fått ved Kvinneklinikken ved Sykehuset Østfold og på Haukeland. Som tillitsvalgt for PSL ønsker jeg å bidra til å utvikle og bevare avtalespesialistordningen
i regionen, som jeg mener er en viktig del av det offentlige spesialisthelsevesenet og som gir et godt tilbud til pasientene, med i mange tilfeller enklere tilgang til utredning og behandling og bedre oppfølgingsmulighet over tid. SYNNØVE NATLAND LILLEBØ
Representant for AF Eg har budd i Bergen heilt sidan studietida og har nyleg fått eigen fastlegeheimel på Strand legesenter i Askøy kommune. Eg venter no på godkjenning som spesialist i Allmennmedisin. Som ALIS har eg jobba som sjukeheimslege og i ulike fastlegevikariat i Askøy kommune. Sideutdanninga tok eg i indremedisin på Haraldsplass diakonale sjukehus. Eg er ein av to hovudtillitsvalte i Askøy kommune og er 2. landsråd for Hordaland i AF. Som styremedlem i Hordaland legeforening har eg lyst til å bidra til at lokalforeninga kan vere med på å skape engasjement og vere levande og samlande for medlemmane. GLENN A. OPLAND
Representant for LSA Vervet som tillitsvalgt for LSA i Hordaland, og med det også som styremedlem i HLF, er min debut innen «styre og stell» i legeforeningen. Jeg er også valgt inn i Norsam-styret, og debuterer ultimo november som leder av en vei ledningsgruppe for samfunnsmedisin i Bergen. Til daglig virker jeg som kommuneoverlege i Kvinnherad. Som en del av stillingen er jeg også fagansvarlig for Kvinnherad legevakt, og går vakter på lik linje med fastlegene i kommunen. Veien til Kvinnherad var via min kone, som kommer fra Rosendal. Vi møttes under fadderukene i Bergen, og ti år, gjennomført turnus, og tre barn senere, åpnet det seg opp en mulighet for jobb i Rosendal. Vi grep sjansen og flyttet. Det er nå seks år, ytterligere ett barn, og to katter siden. Min kone er fastlege, så jeg føler at jeg har en liten fot innenfor deres arbeidshverdag og utfordringer også. Jeg ønsker å jobbe for at samfunnsmedisinerne i Hordaland, uansett arbeidsplass, skal få tid til å gjøre både det de skal, bør og vil. Stillingsstørrelsene må svare overens med oppgavene vi faktisk har, og vi skal ha lønn for strevet.
nr. 4 · 2023 — paraplyen
21
STYRET ANNA EMKEN
Observatør til styret for Nmf Bergen Jeg er leder i Nmf Bergen og s tudentrepresentant til Hordaland legeforening. Fra før har jeg vært nasjonalt tillitsvalg i Nmf ett år, leder i Nmf Bergen ett år, og studentrepresentant til Hordaland legeforening i ett og et halvt år. I forrige styreperiode i Nmf Bergen satte vi fokus på å være synlig og tilgjengelig for medlemmene, slik at det skal være lav terskel for medlemmene å melde inn saker som opptar dem. Det ønsker vi å fortsette med i denne styreperioden, blant annet ved å holde jevnlige stands og arrangementer på fakultetet. ANNE LAUE
Observatør til styret Jeg er leder av kurskomiteen siden 2013, medlem i kurs komiteen siden 2010. Deltar som observatør på styremøtene i HLF. Har hatt to perioder som årsmøtevalgt. Jeg har vokst opp i Bremen og studert i Kiel, og tok en tysk doktorgrad i Kiel på arbeidsbetingelser og trivsel av allmennleger i 1999. Jeg har jobbet som fastlege på Frekhaug siden 1998, er spesialist i allmennmedisin. Har vært praksiskonsulent på Haraldsplass Diakonale Sykehus, med et avbrekk fra 2020-22, siden 2008. KATRINE HAVRE
Representant for Namf Jeg ble utdannet lege fra NTNU i 1999. Jeg hadde turnustjeneste på Nordfjord Sjukehus og i Eid kommune i Nordfjord. Før jeg startet som bedriftslege fikk jeg litt variert arbeidserfaring med to år som fastlege og tre år på radiologisk avdeling, HUS. Fra 2006 til i dag har jeg jobbet med arbeidsmedisin, hovedsakelig som bedriftslege i Equinor, men også som LIS på Yrkesmedisinsk avdeling og som overlege ved Norsk Senter for Maritim-og Dykkemedisin. I den tiden var jeg lokalt tillitsvalgt for legene i Radio Medico.
22
paraplyen — nr. 4 · 2023
Jeg er opptatt av at arbeid er helsefremmende, så også for leger. Trivsel, godt psykososialt arbeidsmiljø, riktig lønn og arbeidsvilkår er viktige faktorer! Som tillitsvalgt i Namf ønsker jeg å bidra til arbeidsmedisinernes stemme blir hørt i saker som gjelder legers arbeidsmiljø- og helse. Dette er problemstillinger vi som yrkesgruppe har lang erfaring med å møte. Å få faglige samlingspunkter for Hordalands bedriftsleger og arbeidsmedisinere er også et konkret mål jeg vil jobbe for. OLE JACOB TORKILDSEN MØLLERLØKKEN
Vararepresentant for Namf Eg er oppvaksen i Trondheim, men gjorde bergenser av meg etter to spanande år i Forsvaret. På medisinstudiet vart eg kjend med arbeidsmedisinen da eg var medisinstudent på forskarline og arbeide med prosjekt i det norske Sjøforsvaret for UiB. Eg har seinare fått nytt mellomnamn gjennom min fantastiske frue, Bjørg, og fire vidunderlege små, som etter kvart har blitt store. Ein hund er også dukka opp og vi har busett oss på Landås der vi trivst best på fjella. På jobb disputerte eg i 2013 med ei avhandling som omhandla eksponering for elektromagnetiske felt og mannleg fertilitet. Spesialist er eg også blitt i arbeidsmedisin gjennom arbeid båe ved Yrkesmedisinsk avdeling og i Avonova helse. I dag jobbar eg både som førsteamanuensis på UiB og som overlege på arbeidsmedisinsk poliklinikk ved Helse Bergen HF. Eg er særs faginteressert og brenner for korleis vår kunnskap best kan kome til nytte på arbeidsplassane, men også i samfunnet og som støtte for gode kolleger. Økt samarbeid med samfunnsmedisin og arbeidsmiljø i helsesektoren er eg særs engasjert i. RUNE BJØRNEKLETT
Representant for LVS Presentert i foregående utgave av Paraplyen sammen med resten av LVS. Professor i akuttog mottaksmedisin på heltid, fra før spesialist i indremedisin og nefrologi. Vil som hovedtillitsvalgt i LVS Bergen jobbe for å fremme medlemmenes betingelser gjennom blant annet god samhandling med helseforetakene.
SAMFUNNSMEDISIN
Hvileskjær Et bål, en ettermiddag og et avbrekk fra jobben. Glenn A. Opland Tillitsvalgt LSA Hordaland glenn.a.opland@kvinnherad.kommune.no Ill.: freepik.com
«Vi er jo bare maur, det er jo i grunnen helt meningsløst dette vi holder på med». Kommentaren fra min kone falt mens jeg, bokstavelig talt, helte bensin på bålet. Bålet blusset opp og slikket så vidt oppunder bladene på den ærverdige kjempen av en blodbøk jeg minutter tidligere hadde erklært det «helt trygt» å brenne bål under. Aktiviteten min kone refererte til var å rake sammen løv og kvist etter høstvindens herjinger; «det vil jo uansett bli til jord, og etter neste storm må vi gjøre det på nytt». I sidesynet ankom nå en større gren, ved hjelp av en sjeldent fredfull, koordinert og målrettet operasjon i regi av våre fire barn. Grenen sitt opphav var et stort, kroket og værbitt kirsebærtre plassert nesten midt i hagen. Den hadde blitt ofret på alteret for offentlig kloakk og rent drikkevann, og hadde måttet vike for å gjøre plass til gravemaskin og arbeidsfolk. Det følger litt med når en kjøper et gammelt hus med stor hage. Min kone satte fra seg riven, og fortsatte; «men det er utrolig deilig da, ren meditasjon, eller rett og slett terapi». Og jeg måtte si meg enig. Som du kanskje allerede har gjettet, så går vi ikke av veien for litt hagearbeid. Og nå kommer jeg snart til poenget. Min kone er fastlege, og vi er begge en del av vaktsjiktet i kommunen. I tillegg til fire barn med alskens fritidsaktiviteter og ulike verv ved siden av jobb, er det ikke alltid like lett å få hverdagskabalen
til å gå opp, eller å finne hvileskjær i hverdagen hvor du kan hente deg inn. Men denne søndagen midt i oktober, med hele familien under skyfri himmel, var definitivt et slikt hvileskjær. Et avbrekk fra hverdagen, som gir mye mer tilbake enn det koster! Vi leger kommer i alle former og fasonger, med ulike interesser og behov. Jeg tror det er viktig at alle finner sitt hvileskjær, hvor de kan hente overskudd og sette livet på pause. En forankring utenfor arbeidshverdagen, som setter ting i perspektiv og som holder deg på plass når det stormer på jobb. Jeg anbefaler ikke alle å investere i gamle villaer med vedlikeholdsetterslep, du må finne ut av hva som funker for deg. «Kanskje kan du skrive noe om dette i Paraplyen, om å finne noe å gjøre som lader deg opp, liksom», sier min kone i det hun går inn for å skifte. Eldste gutten skal på cup i Odda. De fire arbeidsmaurene mine, som har sørget for en jevn tilstrømning av kvist og grener til bålet, har nå alle gått inn. Jeg værer at hvileskjæret snart er over. Snart er det cup, basar og styremøte i korpset. Bålet er blitt betraktelig redusert, og flammene fremstår nå kun som en skygge av sin tidligere storhet. Fortsatt ligger en bukett syringrener og en halvråtten epletrestubbe ufortært igjen. Idet jeg hører bilen starte opp, tenker jeg for meg selv at det nok blir nødvendig med enda en klunk bensin på bålet.
nr. 4 · 2023 — paraplyen
23
ALLMENNLEGEN
Spesialist i eigenomsorg Stress og høg arbeidsbelastning kan påverke helse og arbeidsevne negativt. Kan auka fokus på eiga helse i spesialistutdanninga bidra til betre legehelse? Synnøve Natland Lillebø Styremedlem HLF og 2. landsråd for AF i Hordaland synnenl@gmail.com
I kvardagen som fastlege møter eg nærmast dagleg pasientar der stress og belastning, anten som følgje av sjukdom eller andre ytre belastningar, har ført til uhelse, funksjonstap og redusert arbeidsevne. For å kunne sjukemelde må ein setje ei diagnose. Hjå mange av pasientane forventar ein tilfrisking innanfor avgrensa tid, og diagnosen vert dermed «P02 Psykisk ubalanse stressreaksjon». I andre tilfelle er strikken er tøygd mykje lengre. «P-en» i diagnose koden får dermed eit mykje høgare tal bak seg, «P27 Psykiske symptom/plager». Då er ofte vegen tilbake til f riskmelding betydeleg lengre, og behovet for spesialisert behandling i helsevesenet kan vere betrakteleg høgare. Gjennom aksjonen #legermåleve har vi fått auka merksemd overfor at heller ikkje vi legar er skåna for korleis uforholdsmessig høg arbeidsbelastning, stress, eller påkjenningar kan påverke funksjonsnivået og helsa vår. SAMHALD SOM NYTTAR
I Legeforeningen sine etiske regler for legar finn vi at «(e)n lege bør ta vare på egen helse og søke hjelp dersom denne svikter». I spesialistutdanninga i allmennmedisin har vi faktisk eit eige læringsmål, som belyser dette. ALM 005 stadfester at legar skal «(h)a kunnskap om forhold ved eget yrke og praksis som kan påvirke helse og trivsel for legen og legens medarbeidere og samt kjenne til hvordan yrkesskade kan forebygges.» Temaet blir deretter godt belyst
24
paraplyen — nr. 4 · 2023
på eit av gruppemøta på rettleiingsgruppa, som i allmennmedisin er ein obligatorisk læringsaktivitet over 2 år. Det er veldig fint at gruppeaktivitet og samhald er ein så viktig del i eit fag der vi jobbar mest åleine. For sjølv om dei fleste av læringsmåla i allmennmedisin er formulert «å sjølvstendig kunne (...)», spelar kollegiale fellesskap ein viktig rolle i modninga i rolla som allmennmedisinar. Eg trur det kunne vore nyttig å ha plass til denne type læringsmål og læringsaktivitetar i alle legespesialiseringsløp. FØREBYGGING FUNGERER
Historiene vi har fått høyre gjennom aksjonen #legermåleve det siste halvåret, viser at ivaretaking av eiga helse ikkje har nok plass i LIS-utdanninga i dag. Emnet bør dermed ha større fokus i læringsmåla som er felles for alle LIS; «Felles kompetansemål» (FKM). FKM 73 fortel at vi «skal kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet i rolla som arbeidstaker, leder og kollega». Det finst samstundes ikkje noko læringsmål med eigna læringsaktivitet som tillet refleksjon over korleis yrkesforhold som ansvar, arbeidsbelastning og risiko for feil kan påverke helsa vår og dermed også arbeidet vårt. Dette må endrast. Sjølv om det finst gode tiltak som «støttekollega ordninga» og behandlingsopphald på Villa Sana, gjeld det same for oss legar som for folk flest – førebygging er best!
Betanien gjør gallekirurgi! Til deg som er fastlege eller legevakts lege. Vi har åpnet et tilbud for offentlige pasienter til gallekirurgi til Dagkirurgisk Avdeling, Betanien sykehus. Vi tilbyr kirurgi i vår nyoppussede operasjonsavdeling med kort ventetid ved gastrokirurg Kim Waardal og Jon-Helge Angelsen. Indikasjon: Ved gallestein eller annen godartet sykdom i galleblæren kan det bli nødvendig å fjerne galleblæren.
Betanien gjør poliklinisk utredning inkludert ultralydundersøkelse. Ved behov har Betanien muligheter for overnatting i egen oppvåknings avdeling. Betanien Sykehus har offentlig drifts avtale med Helse Vest RHF. Sykehuset er heleid av Stiftelsen Betanien Bergen.
betaniensykehus.no
nr. 4 · 2023 — paraplyen
25
26
paraplyen — nr. 4 · 2023
Jeg trives i jobben! I denne spalten møter vi leger – leger på sykehus og utenfor, leger i distrikt og sentralt, leger tidlig og sent i arbeidslivet (og i livet). De har noenlunde samme utdannelse, men helt ulik arbeidshverdag. Felles for dem er: de trives i jobben!
Maria Emhjellen Paulsen (32) ALIS introduksjonslege ved Krambua legesenter. Medlem i Hordaland legeforening.
– Hva kan være utfordrende? – Man må stå i endel usikkerhet på legekontoret, da man møter pasienten tidlig i forløpet og i en friskere befolkning enn på sykehus. Det kan gjøre det v anskelig å skille mellom uvesentlige og kritiske symptomer. Jeg synes også det kan være utfordrende med kjappe omstillinger mellom pasientene, særlig hvis man selv har en dårlig dag og i tillegg har k revende konsultasjoner der man får speilet pasientens frustrasjon. – Hvordan har veien frem mot denne jobben vært? – Veien har blitt litt til underveis. Yrkeslivet begynte med høy trivsel blant hav og fjell i Vesterålen, der jeg vikarierte som fastlege for å kunne bli værende litt lenger etter LIS1. Påfølgende interesse for arbeid med barn, med sykehusår på pediatrisk i Trondheim, samt akuttmedisin og legevaktsarbeid har samlet sett plutselig blitt til et ALIS-løp.
– Har du en hobby, interesse, noe annet du bruker tiden din på utenom jobb som du synes er meningsfylt og viktig? – Jeg elsker å løpe i byfjellene i sol. Det er terapi for meg. Ellers spiller jeg bratsj i orkester, noe som også gir god avkobling.
– Hva er viktig for deg for å trives i jobben? – Fleksibilitet og autonomi med hensyn på arbeidstid og vaktbelastning er en stor faktor. Variasjon og bredde i kjønn, alder og problemstillinger gjør allmennmedisin spennende. Jeg kombinerer nå kontortid med ekstravakter på legebilen, for å krydre hverdagen med litt akutte problemstillinger.
nr. 4 · 2023 — paraplyen
27
UNIVERSITETSLEGEN
Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB Steinar Hunskår Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no
FASTLEGEN MÅ OGSÅ KUNNE VERE LÆRAR OG FORSKAR!
Denne hausten har mange skrive høyringsuttale til regjeringa med utgangspunkt i ekspertutvalet for fastlegeordninga, med tanke på forventa endringar i 2024 og 2025. Legeforeninga har i sin uttale også tatt for seg tema som gjeld forsking og undervisning. Men denne gongen har også dei allmennmedisinske akademiske miljøa ved universiteta skrive ein felles uttale, eit arbeid som har vore leia frå Bergen. Med utgangspunkt i at også utdanning og forsking er avgjerande for ei berekraftig allmennlegeteneste i Norge, har uttalen formulert ei rekke forslag: Vi meiner at supervisjon, undervisning og utvikling av pedagogisk kompetanse må telle som ein del av fastlegen sine kommunale oppgåver og også gje utteljing i spesialiseringa. Kommunane må få plikt til å ha studentar i praksis. Det må lagast finansieringsordningar for praksisplassar på fastlegekontora, med kompensasjon for reelle utgifter i praksisperioden. Fastlegane må få gode tilbod om å utvikle rettleiarkompetanse. Skeivfordelinga av pengar til forsking mellom allmennmedisin og føretaka må minkast, og forsking må bli ein lovfesta del av oppdraget til primærhelsetenesta. Det må tilførast meir og langsiktig finansiering til AMFF, dei fire forskingseiningane (AFE) og PraksisNett.
28
paraplyen — nr. 4 · 2023
VI MEINER AT SUPERVISJON, UNDERVISNING OG UTVIKLING AV PEDAGOGISK KOMPETANSE MÅ TELLE SOM EIN DEL AV FASTLEGEN SINE KOMMUNALE OPPGÅVER OG OGSÅ GJE UTTELJING I SPESIALISERINGA.
Fastlegar må enkelt kunne kombinere fastlegearbeid med forskarstilling. Fastlegeordninga må ha rom for at nokre legar ikkje arbeider fulltid som fastlegar, men kombinerer fastlegerolla med stilling som undervisar eller forskar. Steinar Hunskår
UNIVERSITETSLEGEN
HØRT OM OSKE?
OSKE er et akronym for Objektiv Standardisert Klinisk Eksamen. Dette er en stasjonseksamen som på medisinstudiet ved UiB brukes etter tredjeåret og også som en del av slutteksamen. Hovedprinsippet ved OSKE er standardiserte kliniske oppgaver slik at alle studentene bedømmes mest mulig likt etter like kriterier på like oppgaver. En OSKE-oppgave har en tittel, en utstyrsliste og en instruksjon om hva «pasienten», en markør eller skuespiller, skal si, gjøre, eller vise. For å sikre standardisert vurdering, finnes et skåringskjema til sensor. Studentene som er kommet halvveis, blir testet i tolv ulike OSKE-oppgaver, hvor én alltid er fra allmennmedisin. De har åtte minutter på hver oppgave, før de forflytter seg til neste stasjon. Ved avslutningen av medisinstudiet inngår OSKE som en av tre eksamener, der alle må bestås. Her har OSKE ni oppgaver på 15 minutter, der to alltid kommer fra allmennmedisin. Allmennmedisin legger ned mye arbeid i å utvikle gode OSKE-oppgaver. I tillegg til å lage oppgaver, skal våre stasjoner også bemannes med sensorer fra allmennmedisinmiljøet.
skap har Tande gått i bresjen. Eksempler er inter kommunalt samarbeid, Nordhordland helsehus samt oppbyggingen av ALIS-Vest. Nominasjonen fremhever hans entusiasme og tilgjengelighet for veiledning. Tande anses som en rollemodell og et forbilde innenfor utøvelsen av faget allmennmedisin. FILOSOFISK POLIKLINIKK - TENKETANK I 25 ÅR
4. oktober 2023 var det både 25-årsmarkering og generasjonsskifte i Filosofisk poliklinikk. Kveldens tema var «Å stille diagnose på medisinen», men møtet markerte også at Edvin Schei takket for seg som leder gjennom 25 år. Ny leder er Caroline Engen, som sammen med Knut Eirik Eliassen og Eivind Valestrand skal stake opp den videre kursen for poliklinikken. Filosofisk poliklinikk arrangerer åpne debattmøter om medisinsk-filosofiske spørsmål. Poliklinikken utgjøres av en gruppe leger, filosofer og studenter ved UiB, som ønsker å skape en arena for diskusjon og intellektuell dugnad. Samtidig med markeringen kom en kronikk i Tidsskriftet nr. 14 der Schei ser tilbake på de 25 årene.
KLOKE VALG PÅ NIDAROSKONGRESSEN
Hele sju undervisere fra Fagområdet for allmenn medisin var med da NFA sin faggruppe mot overdiagnostikk arrangerte emnekurs for 55 deltakere under årets Nidaroskongress om «Håndtering av overdiagnostikk og overbehandling i allmennpraksis». Blant underviserne var Kirsti Malterud, Eivind Meland, Thomas Omdal, Jørgen Breivold, Christine Gulla, Steinar Hunskår og Stefan Hjørleifsson. ROLF M. TANDE VINNER PRAKSISVEILEDERPRISEN
Praksisveilederprisen har årlig siden 2001 blitt tildelt en allmennlege på Vestlandet som i kontakten med studentene har vist stor evne til å formidle faglig entusiasme og klinisk kompetanse. Prisvinneren blir kåret etter nominasjoner fra studentene. Prisen for 2022 ble nylig tildelt Rolf Martin Tande fra Masfjorden. Han er en svært erfaren fastlege og kommunelege, med over 30 års fartstid. Tande har utmerket seg som en strateg og entreprenør med løsninger som har blitt nasjonale. Både innen legevakt og bered-
BÆREKRAFT PÅ LEGEKONTORET
Dette er tittelen på Norsk forening for allmenn medisin sin satsing for å spre informasjon om Gjør kloke valg-kampanjen til legekontor og pasienter. Målet er å motvirke ikke-bærekraftig bruk av den felles, offentlige helsetjenesten i Norge. Prosjektet ledes av førsteamanuensis Stefán Hjörleifsson ved Fagområdet for allmennmedisin (FAM) ved UiB, i samarbeid med professor Linn Getz ved NTNU. Prosjektet har en rekke aktiviteter, som innslag til bruk på venteromsskjermer og en podcastserie. Noklus har nylig lansert et kort digitalt kurs om overaktivitet beregnet for hele fastlegekontoret. Kurset er utviklet av Mette Tollånes som er overlege i Noklus og professor II ved FAM, i samarbeid med SKIL og Stefan Hjörleifsson. Kurset er gratis og finnes på nettsidene til Noklus. Hjemmesiden til Bærekraft på legekontoret finner du på NFA sine nettsider. I 2024 vil Bærekraft på legekontoret arrangere et klinisk emnekurs på Allmennmedisinsk våruke i Trondheim (24.–26. april).
nr. 4 · 2023 — paraplyen
29
STUDENTEN
Legestudenter må leve Overarbeidede og fattige legestudenter ser på yrkeslivet med pessimisme. For å sikre legers helse og arbeidshverdag på sikt, må man også håndtere legestudenters utfordringer her og nå. Anna Emken Leder Nmf Bergen anna.emken@medisinstudent.no
Den viktige kampanjen #legermåleve retter oppmerksomhet mot de høye kravene som stilles til dagens leger, med lange vakter og stor arbeids belastning. Dette er en skremmende fremtid å høre om som student, men det er betryggende at situasjonen blir trukket frem i lyset. SKAL MAN TIDLIG KRØKES?
Allerede som studenter blir det lagt opp til en travel hverdag, med forventninger om å prestere på mange fronter. Foreleserne legger som regel opp til full studieuke med forelesninger, og forventning om å lese seg opp på egenhånd utenom disse. Samtidig legger politikerne opp til at studielånet ikke dekker levekostnadene for mange studenter, slik at det blir nødvendig å jobbe i tillegg. Med dagens manglende justering for prisvekst av studielånet føler mange studenter at de må jobbe mer enn tidligere for å få endene til å møtes1. Den nye opptaksbaserte LIS1-ordningen fra 2017, og det begrensede antallet LIS1-stillinger, legger i tillegg opp til at medisinstudenter må samle relevant erfaring som legevikar lenge før de er ferdigutdannet. Det er ikke sjeldent at medstudenter dropper forelesning for å gå på jobb. Dekanene ved de medisinske fakultetene bekymrer seg for at studentene nærmest dropper det siste året på medisinstudiet for å skaffe seg arbeidserfaring som kan gi LIS1-stilling2. Våren 2021 var det kun 45 % av søkerne som fikk tilbud om LIS1-stilling, så det er kanskje ikke så rart at studentene bekymrer seg3.
30
paraplyen — nr. 4 · 2023
TA VARE PÅ FREMTIDEN
I tillegg til jobb og studium, skal studentene også ha tid til å ta vare på sin fysiske og psykiske helse, holde seg i aktivitet, være med familie og venner, og drive med hobbyer. Man hører mye om høy arbeids belastning, særlig innen enkelte legespesialiteter. Dette er nok noe mange studenter tenker over før de velger videreutdanning4. Medisinstudentene er fremtidens leger. Vi må ta vare på både studentene og legene for å sikre et bærekraftig helsesystem i det lange løp. Vi ønsker oss derfor høyere studielån, revisjon av ordningen for LIS1-opptak og bedre ivaretakelse av dagens leger.
REFERANSER: 1. https://www.nrk.no/rogaland/fulltidsstudenter-kan-ikke-leve-av-studiestotten-alene_-_-det-er-ekstremt-vanskelig-1.16043701 2. https://tidsskriftet.no/2023/10/lis1-ordningen-ma-sikre-nyutdannede- leger-far-en-god-start-pa-legelivet 3. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/leger-i-spesialisering-statusrapporter-for-soknadsrunder 4. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/frykter-for-fremtiden-harhort-skrekkhistorier/15929344/
Har du pasienter som står i kø? Aleris i Bergen har startet opp med gynekologisk kirurgi, samt brokk- og gallekirurgi. Her får pasientene god hjelp og rask behandling!
Dr. Ole Aleksander Dyrkorn
Dr. Maria Decap
Spesialist i gynekologi. Doktorgrad og spesialkompetanse innen rekonstruktiv bekkenbunnskirurgi.
Spesialist i generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi. Utfører både laparoskopisk og åpen kirurgi.
Andre tjenester ved Aleris i Bergen: - Allmennlege - Barnelege - Gastrokirurg - Geriater - Gynekolog - Hematolog
- Hudlege - Plastikkirurg - Indremedisiner - Revmatolog - Kardiolog - Rygg- og nakkekirurg - Kosmetiske behandlinger - Urolog - Nevrolog - Øre-nese-hals-spesialist - Ortoped - Åreknutebehandling
Les mer på aleris.no
Returadresse: Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo
Spesialister på rådgivning og regnskap for helsevirksomheter Med Azets Legeregnskap som din samarbeidspartner kan du forvente høy forståelse for din legepraksis gjennom: • Kvalifiserte råd om driften din • Oversiktlige rapporter • Alltid oppdaterte regnskaper Ta kontakt: Tlf.: 71 52 97 00 azets.no/legeregnskap
Azets Legeregnskap har bygget kompetanse og erfaring gjennom 30 år i bransjen og har i dag over 3.000 kunder i helsevirksomheter.