Flytt til noe nytt
Fikk tomt på 4 mål i Luster for samme pris som 15 kvm i Oslo
Peder føler seg som en evig turist, på en evig ferie, i Nord-Norge
Frihetsfølelse i Sogn: Møt gjengen fra NRK-serien «6899 til eg dør»
Fikk tomt på 4 mål i Luster for samme pris som 15 kvm i Oslo
Peder føler seg som en evig turist, på en evig ferie, i Nord-Norge
Frihetsfølelse i Sogn: Møt gjengen fra NRK-serien «6899 til eg dør»
H. Brakstad Eftf AS ble overtatt i 1963 av Olav Lavik. Olav Lavik hadde arbeidet hos H.Brakstad i Kjøttbasaren siden 1950. I 1996 flyttet vi inn i våre egne store moderne lokaler i Fagerdalen industriområde, ca 10 min fra Bergen sentrum.
Firmaet har de siste årene vært ledet av sønnene Øyvind og Bjarne Lavik som kan fortelle at lokalene er bygget i henhold til de strengeste krav i Norge. Det gjør at vi tilfredstiller alle krav som stilles med hensyn til matvaresikkerhet og vareflyt.
I vår butikk i Godvik kan alle handle de samme kvalitetsvarene som vi leverer til byens beste restauranter, hoteller, cafeer og cateringselskaper til meget gode priser. Vi har stort utvalg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, som vårt eget pålegg, spekemat, pinnekjøtt, pølser og posteier.
Vi går nå inn i den mest hektiske delen av året når vår produksjon av pinnekjøtt starter. Så i denne perioden er det «alle mann til pumpene». Vi anbefaler da, at når pinnekjøttet legges ut for salg i siste halvdel av oktober, at flest mulig er tidlig ut slik at de som ønsker å handle pinnekjøtt hos oss får anledning til det.
Siden oppstarten har vi hele tiden vært opptatt av at produktene våre skal ha høy kvalitet samtidig som at prisene skal være på et slikt nivå at flest mulig skal kunne ha anledning til å handle her hos oss.
Våre ansatte, som har en kunnskap om våre produkter og er oppdatert innen faget, gjør sitt ytterste for at vi skal kunne leve opp til vårt mål om topp service, og den beste kvalitet. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til et besøk hos oss i Leirvikåsen.
DEN BESTE KVALITETEN LOKALT PRODUSERT UTEN FORDYRENDE MELLOMLEDD
BESTE KVALITETEN LOKALT PRODUSERT UTEN FORDYRENDE MELLOMLEDD
HOS OSS KAN DU HANDLE DE SAMME KVALITETSVARENE SOM VI LEVERER TIL BYENS BESTE RESTAURANTER, HOTELLER, CAFEER OG CATERINGSELSKAPER TIL MEGET GODE PRISER
SPESIALPØLSER KR 149 PER KG
GODVIK, ULRIK, LAMMEPØLSE, OSTEPØLSE, KRAKOW, CHILIPØLSE, BRATWURST, CHORIZO, CHILENSK
KR 450 PER KG
ÅPNINGSTIDER:
Man-Fre : 08.00-16.00
Lør: 08.00-13.30 Gode parkeringsmuligheter
ÅPNINGSTIDER:
Man-Fre : 08.00-16.00
Lør: 08.00-13.30
ÅPNINGSTIDER:
Gode parkeringsmuligheter
KARBONADEDEIG KR
NYSKÅRET PÅLEGG FRA KR
SCHNITZEL KR
SPARERIBS KR
Leirvikåsen 31, 5179 Godvik
Veibeskrivelse: – Ta av FV555 mot Askøy – I første rundkjøring, kjør mot Godvik – Følg så riksvei 197 –I første nedoverbakke sving mot høyre – Brakstad ligger på høyre side etter ca 500 meter
Man-Fre : 08.00-16.00
Lør: 08.00-13.30 Gode parkeringsmuligheter
Veibeskrivelse: – Ta av FV555 mot Askøy
Leirvikåsen 31, 5179 Godvik
Leirvikåsen 31, 5179 Godvik
Utgiver/Design/Innhold
Det finnes et sted, langt mot nord, hvor mektige fjorder skjærer seg inn mellom fjellene, og hvite snøkledde topper speiler seg i krystallklart vann. Her hvor skogene strekker seg mot horisonten og natten lyses opp av nordlysets dans, har vi Norge. Landet vårt, det er rikt på natur, kultur og muligheter.
Fra by til bygd
Når vi tenker på Norge, er det ofte storbyene som Oslo, Bergen og Trondheim som dukker opp først. Pulserende gateliv, karrieremuligheter og kulturtilbud – alt det urbane livet har å tilby. Men har du noen gang vurdert å slå deg ned utenfor bykjernen, kanskje i en bygd, hvor tempoet er lavere og naturen er nærmere?
I dette magasinet ønsker vi å inspirere deg til å oppdage et annet Norge. Velkommen til et Norge hvor små steder byr på store opplevelser, og hvor hverdagslivet kan få en ny dimensjon. Vi vil ta deg med på en reise til småbyer og bygder rundt om i landet, steder der du kan finne både ro, fellesskap og nærhet til naturen – uten å måtte gi slipp på de moderne tilbudene du setter pris på. Å flytte til et mindre sted trenger ikke å bety at du må ofre komfort eller livskvalitet – tvert imot kan det gi deg rom til å leve et rikere, mer harmonisk liv. Norge har så mye mer å by på enn de travle gatene i storbyene.
Er det på tide å ta steget?
Vi inviterer deg til å utforske noen av de fantastiske stedene Norge har å by på. Her vil du finne inspirasjon til steder du kanskje aldri har vurdert som ditt hjem, men som kan være akkurat det du trenger. Fra kystnære perler til fjellbygder med utsikt du aldri blir lei av, finnes det utallige muligheter for deg som er klar til å oppdage et nytt kapittel i livet. Uansett hvilken livssituasjon du befinner deg i, er det aldri for sent. Få med deg kvinnen i 50-årene som flyttet over landet på tvers. Vi finner også småbarnsfamilier, nyetablerte par og eventyrlystne mennesker. Karrieremulighetene er ei heller ikke mangel på. Gi livet mer plass, mer tid og mer frihet.
I hjartet av Vestland fylke, inst i Sogn, finn vi Luster, ein kommune kjend for sitt spektakulære landskap, med både Sognefjorden og majestetiske fjell. Regionen har rike friluftsmoglegheiter, og eit steinkast unna finn du både Nigards- og Jostedalsbreen. Luster er ein av Noregs største kommunar i areal, og med si lange historie innan jordbruk, kultur og handverk har Luster vore ein region der både natur og tradisjon er sterkt integrert i lokalsamfunnet.
Frå Oslo til Sperlebakken
Nokon som forevigar Lusters lokale tradisjonar, er handverkar Troels Rosenkrantz og scenekunstnar Mari Stoknes. Mari er sjølv frå Oslo, og paret har budd i denne storbyen, på Nesodden, i Hurum og Hemsedal. Troels derimot har vakse opp på gard, og kjenner til livet på bygda. I 2022 valde dei å følgje draumen om eit enklare liv. – Vi er glade i fjellet og naturen, og ønskte ein stad der vi kunne dyrke, fortel Troels.
Det var ikkje gitt at bygdelivet skulle bli i Luster, men på Finn.no dukka det opp eit hus med tomt på fire mål, som freista. Troels møtte seljaren og fekk god kontakt. Paret fekk tomta under takst – og slik starta det nye eventyret i Sperlebakken. – Luster er eit mekka for friluftsliv og dyrking, seier Mari.
Huset dei kjøpte i Luster blei lokalt kalla Sperlehuset, etter Anna og Johannes Sperle som bygde huset i 1926. Men Troels og Mari ønskte at heimen deira skulle vere meir enn berre eit hus, og døypte tomta til Sperlebakken, ettersom det låg i ei lang bakke. Her inviterer dei lokale innbyggjarar til arrangement, workshops, konsertar, filmvisningar og soppkurs. – Kunst og handverk er vårt hovudfokus, med vekt på formidling og kompetanse, seier Troels. Paret har stor skaparglede, og har opna heimen sin for å lage ei læringsarena. – Eg jobbar med nysirkus og scenekunst, og har veldig lyst til å dra det inn i det vi held på med her, og kombinere kultur, mat og handverk, legg Mari til.
Eit hus som samlar kreative sjeler Troels og Mari har skapt eit kultur- og handverkssenter i Sperlebakken, med fokus på å fremje kunstnarleg utfalding og berekraftige prosjekt. Sperlebakken består av eit bustadhus, ein låve, eit grindbygg og eit leirehus. I tillegg finn du eit minihus på tomta, som paret tidlegare har budd i, og som no er leigd ut til ein tilflyttande ven. Grindbygget er laga av byggfag-elevar i Sogndal, og leirehuset av masterstudentar innan arkitektur. Byggeprosjekta har vore ein del av Sperlebakkens kreative atmosfære og oppmuntring til innovasjon. – Sperlebakken er ein stad for praktisk formidling, der du skal lære noko nyttig, men òg spennande. Til dømes dyrkar vi mat, og ønskjer å skape eit anna forhold til mat og forbruk, fortel Mari. – Her får du eit forhold til ditt eige forbruk. Endring blir ikkje skapt gjennom negativitet, og vi ønskjer heller å gje folk meirverdi med glede, forståing og entusiasme, legg Troels til. Gjennom to år
”Endring
blir ikkje skapt gjennom negativitet, og me ønskjer heller å gi folk meirverdi med glede, forståelse og entusiasme.
har Troels og Mari hatt 1200 besøkande i Sperlebakken. Dette har òg auka kommunen sine overnattingsdøgn på dei lokale hotella.
Fridom, òg økonomisk
– Her kjenner alle kvarandre, og vi har eit ærleg forhold, på godt og vondt, fortel Troels. – Folk har betre tid til å finne på ting, som turar, seier Mari. Og utanom fridom i form av menneske og tid, beskriv paret ei økonomisk fridom, trass i at inntektene ikkje er store i Sperlebakken. Tomta dei kjøpte i 2022 har nemleg nesten lik verdi som ein 15-kvadratmeters leilegheit på Bjølsen i Oslo, i dag. – Eg var òg bekymra for det nettverket eg ikkje visste om fanst, og om det sosiale livet ville forsvinne. Men eg føler meg meir sosial her. Det er vanskeleg å bli kjend med folk som vaksen, men då er det viktig å ta initiativ, fortel Mari. – Folk her er opne og positive. Eg har blitt 20 gongar meir kjend med folk her, enn då eg budde i Hemsedal, fortel Troels. Denne dagen har paret hausta gulrøter. I morgon er det tid for sider-smaking. Dei har funne roen, og sett seg godt til rette på staden dei forventar å bu livet ut.
Nysgjerrig? Kontakt oss
Hun stakk av med seieren i «71 grader nord» i 2010 og har alltid vært glad i fjell – og uteaktivitet.
Derfor sa Mari Arnøygard Wedum (39) brått opp det trygge livet i mediebransjen i Stavanger. Hun ville gi barna fire sesonger i året.
Journalistspiren Mari vokste opp i bunnen av Hafjell i Øyer. Etter fullført videregående skole i Lillehammer og ett år i Frankrike, flyttet hun til Stavanger for å studere.
– Jeg ble værende i Stavanger etter journaliststudiene. Det handler om å få arbeidserfaring og klore seg fast i mediebransjen, sier Mari.
Men så skjedde det noe. Mari og samboer Hans Magne Helland fikk sitt første barn – og etter hvert andre barn.
– Jeg ville gi ungene den samme gleden av vinter – som jeg selv hadde vokst opp med. Vi begynte å kjenne sterkere på savnet etter tydelige årstider. Savnet å bo et sted hvor du kan ake, gå på ski i hagen, leke snøballkrig og ikke minst; kjenne på den barnslige gleden av årets første snøfall. Dette behovet kom plutselig mye sterkere da jeg ble mor, forteller Mari.
Brekurs på Bøverbreen.
Livet i asfaltjungelen
Mari beskriver seg selv som en «klimaflyktning». Men i motsetning til andre som bruker dette uttrykket, reiste ikke Mari fra vinteren, men til den.
– Vi opplevde at da vi fikk barn, ville vi fortsatt ut i naturen i helgene. Livet i byen handlet om å pakke på torsdag og stresse seg avgårde på fredag. Vi reiste langt for å komme oss til et sted med snø eller natur. For å ha en dag på ski. Og så var det hjem igjen søndag. Da pakket vi ut. Og så kom pakke-torsdagen igjen. Et evig stress, synes Mari.
Hoppet i det
Faren til Mari er fra Øyer og moren er fra Vågå. Men det var tilfeldigheter som gjorde at Mari og samboeren endte opp i Vågå. Den lille bygda ligger helt nord i Gudbrandsdalen, midt mellom Dovrefjell, Rondane og Jotunheimen.
– Det var et vennepar av oss som først flyttet til Vågå. Vi trengte selv et lite spark for å ta det store steget og prøve bygdelivet. «Skaff oss jobb og et sted å bo, så kommer vi kanskje etter», skrev jeg til dem. Og slik ble det.
– Vi hadde akkurat fått barn nummer to og dro på husvisning. Samboeren var på jobbintervju i
energiselskapet Eidefoss. Han landet jobben. Og jeg fikk jobb i Visit Jotunheimen.
Nå jobber hun med å lokke flere turister til Jotunheimen, Lom og omegn. Hovedmålet er å styrke reiselivet.
– Jobben min handler mye om å vise hvor fint det er her – og følge opp de nærmere 70 medlemsbedriftene våre. Vi har god plass og trenger flere folk på bygda! Jeg er mest på kontoret, men ute så mye jeg kan – for å friste enda flere til å komme på besøk – og kanskje til og med bli boende på bygda, forteller Mari.
Høye fjell og kort vei ut i naturen
Mari har kort vei fra kontorpulten i Lom til Norges høyeste fjell.
– De fleste 2000-meterstoppene i Norge ligger faktisk innenfor Lom kommune, deriblant Galdhøpiggen og Glittertinden som de to høyeste. Vi har breer, daler og vakre innsjøer – og muligheter for storslåtte naturopplevelser året rundt.
Billigere å bo desentralisert
Det sies ofte at du får mer for pengene på bygda. Det bekrefter Mari.
– Spesielt når det gjelder bolig. Du trenger ikke betale en million kroner ekstra for utsikt eller hage. Eller en liten balkong.
Mari legger til:
– Vi fikk sjokk og trodde vi ble lurt da vi kikket på det første huset. Det var for godt til å være sant. I tillegg er det mye billigere å leve. Du har ikke har så mange fristelser eller «pengesluk». Du har tilgang på alt du trenger, men blir ikke eksponert for det på samme måte.
Mari tipser om at det kan være lurt å ta flyttingen som et prøveprosjekt i første omgang.
– Vi tok det som et testprosjekt på tre år. Jeg vil oppfordre andre til å sette en tidslinje – så det føles mindre skummelt. Det verste som kan skje er at du reverserer prosessen. Men husk at du da skal inn igjen i et heftig boligmarked i byen, avslutter Mari med et stort smil.
”Jeg ville gi ungene den samme gleden av vinter – som jeg selv hadde vokst opp med. Vi begynte å kjenne sterkere på savnet etter tydelige årstider. Savnet å bo et sted hvor du kan ake, gå på ski i hagen, leke snøballkrig og ikke minst; kjenne på den barnslige gleden av årets første snøfall.
Å være ny i en by kommer alltid med spenning, men også utfordringer. Kanskje du har kapret drømmejobben, men flytter til et nytt sted uten nettverk – hva skjer da i timene etter du stempler ut? Nå skaper Mosjøen et sosialt sikkerhetsnett for sine nye og eksisterende innbyggere, og jobber for å forhindre utenforskap.
I hjertet av Helgeland
Midt i Norge ligger Mosjøen i Vefsn kommune med sine 13.000 innbyggere. Byen jobber aktivt for å skape et godt og inkluderende miljø for innbyggerne. Mosjøen og Omegn Næringsselskap (MON) leder an i dette arbeidet, med et dedikert team som arbeider med både omdømmebygging og rekruttering.
Olav Karlsen, prosjektleder hos MON, forklarer: – Vi jobber for å markedsføre alt som har med det å bo i Mosjøen å gjøre. Det handler ikke bare om en kul nettside, men om å skape fysiske møteplasser, arenaer og nettverk for både nye og eksisterende innbyggere. Målet er å skape et godt samfunn.
100 medlemmer i en gruppechat Et av de mest vellykkede initiativene er Tilflytternettverket. Her spiller Wivi Holte Amundsen, som selv er en relativt ny innflytter, en sentral rolle. – Jeg skulle aldri flytte til Nord-Norge, ler Wivi. – Men her er jeg nå, og jobber for at andre skal trives like godt som jeg gjør!
Tilflytternettverket fungerer som en uformell fadderordning for nye innbyggere. Med over 100 medlemmer i en aktiv Messenger-chat, arrangerer de "Sip and paint"-kvelder, turer og julegrantenning, en til to ganger i måneden. – Målet er å skape den typen aktiviteter du selv ville dratt på, forklarer Wivi. – Det handler om å fylle tomrommet mange opplever når de flytter til et nytt sted, spesielt i aldersgruppen
20-35 år, men den er åpen for alle som ønsker det.
En årlig tilflytterdag er et annet viktig initiativ. Her får nye innbyggere møte lokale lag og foreninger og lære om tilbudene i byen. Tilflytterdagen bidrar til å skape et sosialt sikkerhetsnett og forhindre utenforskap. Sist arrangement 27. august, som også var andre gang arrangementet ble gjennomført, trakk over 200 deltakere. For en så spesifikk målgruppe, var dette en stor suksess.
Og selv om det er utfordrende å måle direkte effekter, ser MON positive trender. – Vi merker at unge som har flyttet ut, tenker tidligere på å flytte hjem, forteller Olav. – Etter korona ser vi at flere verdsetter et mer avslappet liv i en mindre by, samtidig som de kan ha spennende jobber. Vi er byen midt i Norge, påpeker Olav. – Herfra er det ikke langt til Lofoten eller vakre sandstrender. Og med E6, jernbane og flyplass like ved, er transport-mulighetene gode.
– I Mosjøen får du mer tid til livet. Du slipper kø, enten det er på butikken eller bilveien, og naturen er alltid nær. Du kan ta en fjelltur i lunsjpausen og virkelig kjenne på roen, legger Wivi til.
Gjelder å ha på riktige briller Mosjøen viser at med riktig innsats og fokus, kan selv mindre byer skape et dynamisk og inkluderende miljø. I Mosjøen er nemlig gjennomføringsevnen høy. – Det handler om hvilke briller du velger å ha på. Her kan du se så mye kult, og det er
mange skjulte perler. De som ønsker et slikt liv, vil finne noe unikt her, avslutter Wivi.
For å gjøre overgangen til Mosjøen enklere, har MON lansert nettstedet imosjoen.no. Her kan du bli bedre kjent med den eldste byen på Helgeland, og de unike mulighetene en liten by i nord har å by på.
”Det handler om hvilke briller du velger å ha på. Her kan du se så mye kult, og det er mange skjulte perler. De som ønsker et slikt liv, vil finne noe unikt her.
imosjoen.no
I de sjarmerende gatene på Lillehammer finner vi Beate Husa (53). Hun forlot sitt kjente liv i Bergen for å oppdage nye muligheter på Østlandet. For Beate var det et sprang ut i det ukjente. Et valg som ikke alle kunne forstå.
D–et å flytte har gitt meg ny energi, sier Beate.
Hun smiler bredt mens hun spaserer gjennom gågaten i sentrum av Lillehammer. Hun er nyforelsket i sin nye by og i sitt nye liv.
– Det er vakkert her. Skikkelig «Skomakergatastemning», sier hun entusiastisk.
Det er nå over et år siden hun tok en dristig beslutning. Beate sa opp jobben i Bergen for å forfølge et liv som hun hadde tenkt på en stund.
– Det å ta et større steg, som å flytte, har ligget i meg i noen år. Men jeg var ikke sikker på hvor.
Moren hennes var skeptisk.
– Nei, du er for gammel til det, sa mamma til meg. Men barna mine har blitt store, og jeg følte det var nå eller aldri, forteller Beate.
Beate påpeker at hun elsker Bergen, men at tanken på et mer stabilt klima var en stor grunn til å oppsøke Østlandet. Den eldste datteren har flyttet til Jevnaker, så å komme nærmere henne var et moment.
Da muligheten for en ny jobb som Kirkeverge på Lillehammer dukket opp, var beslutningen soleklar.
– Jeg takket ja til å bli daglig leder for kirkevirksomheten. Det er noe jeg har erfaring med fra tidligere. Å ha ansvar for kirkene på Lillehammer var en utfordring jeg hadde lyst på, sier Beate.
OL- og kulturbyen Lillehammer 53-åringen utdyper hvorfor Lillehammer var ekstra spennende:
– Lillehammer har helt siden OL i 1994 hatt
en stor stjerne hos meg. Når en såpass liten by klarer å gjennomføre et sånt gedigent arrangement med hele verdens øyne på seg, med et så fantastisk resultat, tenkte jeg at her må det være bra folk, og ikke minst driftige mennesker som bor.
Vestlendingen beskriver de første fire månedene som veldig fine.
– Jeg har ikke angret en dag. Jeg er nok i den nyforelsket-fasen enda, sier Beate og ler.
Hun har også blitt begeistret for regionen. – Gudbrandsdalen er fascinerende. Det er en kjent forfatter herfra som heter Lars Mytting. Hans bøker er fiksjon, men de tar utgangspunkt i geografien og folkesjelen, og de har gitt meg «Wow-følelsen!» Hans beskrivelser har fascinert meg, og gjør at jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med regionen fremover.
Og som forfatteren beskriver – det er mye som skjer på LIllehammer.
– Det er en kulturby, det er en litteraturby. De har en stor litteraturfestival til våren som jeg gleder meg til. Jeg kjenner på den gode følelsen av at det er gøy å utforske byen.
Beate legger til:
– Lillehammer har også et kunstmuseum. Det er virkelig en perle. Maihaugen har jeg også vært på flere ganger, blant annet på det flotte julemarkedet. Det var kjekt.
Å få nye venner i voksen alder
Det å etablere seg som nyinnflyttet i en by som voksen, kan være både spennende og utfordrende. Beate deler sin hemmelighet:
– Det handler om innstilling. Jeg kjente ingen her. Jeg måtte ta ansvar for mitt eget sosiale liv, gå ut av komfortsonen og oppsøke arrangementer. Jeg har abonnert på lokalavisen, fulgt med på byens hendelser, og alltid takket ja når noen har invitert meg med. Jeg har gode kollegaer som har vært flinke til å inkludere meg, forteller Beate.
Hun legger til:
– «Eg e ny her og har nettopp flyttet hit», er en setning jeg har brukt mye. Det synes folk er gøy. De er stolte av hjemplassen og forteller om turstier og gallerier, eller andre ting jeg bør sjekke ut.
Hun er også blitt invitert med på mye. – Jeg ble invitert med på et julearrangement. På kino. Foredrag. Folk har invitert meg hjem til seg. Og så har jeg blitt med på ting som skjer i de ulike menighetene i byen. Jeg har ikke opplevd at jeg har sittet ensom hjemme eller følt meg alene.
Beate går også på quiz hver mandag på den lokale puben.
– Det er noe jeg aldri har gjort før. Det er noe med å ha en fast rutine. Det er gøy, sier Beate.
Overgangen til Østlandet
Selv om utfordringer som å lære bykartet og takle snøfall var til stede, har Beate stått imot kulden og omfavnet den nye livsstilen.
– Vi har hatt stabilt vær siden oktober, og det er deilig.
”–
Tidligere pleide jeg å hate lue og ullundertøy. Men det er nå mine beste venner.
Beate har endelig fått det jevne klimaet.
– Tidligere pleide jeg å hate lue og ullundertøy. Men det er nå mine beste venner. Foreløpig kulderekord er -24 grader celsius. Jeg har vært spent på om kulden kom til å plage meg, men foreløpig har det gått greit. Det er tørt og fint, sier hun.
Beate er klar for å ta opp nye aktiviteter, som langrennski. Hun fikk nye ski til jul.
– Jeg tenkte at når jeg flyttet til Lillehammer må jeg ta frem skiene. Ski har jeg ikke stått på siden jeg var barn. De nye skiene ble innviet for noen uker siden. Alt ligger tilrette, det er jo bare rett utenfor døren.
Til deg som vurderer å flytte
Beate oppmuntrer andre som vurderer å ta steget til å følge drømmene sine.
– Alle må ta den tiden de trenger, men hvis du står der og lurer, er mitt råd å ta steget. Livet er for kort. Å tørre å gjøre noe helt nytt er bra for helsen, for hjernen, og for oss som mennesker.
Hun legger til:
– Du kan alltid ta det som et prøveprosjekt. Gi det et år, med mulighet til å flytte tilbake hvis det ikke skulle fungere, avslutter Beate med et glimt i øyet.
Med fjell i hagen og havet en kort spasertur unna lever fotograf Peder Pedersen (59) livet han alltid har drømt om. Et liv med stillhet, nærhet til urørt natur og en jobb med kreativ og pedagogisk frihet. Et liv i Lofoten.
Peder vokste opp i Skien, nært på Telemarks ville natur.
Kjærligheten til naturen fulgte med ham opp i voksen alder. Da han i 1989 måtte ta valget mellom å fortsette studiene sine i Oslo eller Stokmarknes i Vesterålen, visste han med en gang hva han ville gjøre. – For meg er det beste med storbyer å reise vekk fra de, så Oslo var vel egentlig aldri et alternativ, ler Peder.
Så flyttet han for første gang til Nord-Norge, og ble forelsket.
– Etter studiet dro jeg sørover igjen for å jobbe i et studio, men jeg glemte aldri nord. Jeg lengtet tilbake til hav, fjell, de dynamiske årstidene og den ville kystlinjen, forteller Peder.
Da han midt på 1990-tallet oppdaget en ledig jobb som fotolærer på Stokmarknes videregående skole i Nordland, tok Peder en impulsiv beslutning og reiste tilbake nordover.
Et liv i stillhet
Etter noen år i Stokmarknes, flyttet han i 1999 til Svolvær for en jobb med mer pedagogisk- og kreativ frihet på Lofoten Folkehøgskole.
25 år etter bor han fortsatt i samme hus han først flyttet til i 1999, og driver en egen fotolinje på folkehøyskolen. Hans to døtre er voksne og har flyttet hjemmefra, og Peder bor for seg selv inne i skogen med katten Frøya.
– Det er deilig å leve på denne måten. Jeg får bruke naturen mye på fritiden min, noe som betyr mye for meg, sier Peder.
Med fjellene i hagen har Peder nær tilgang til fjellskiturer på vinteren, og toppturer på sommeren.
Men det som betyr mest for ham finnes tre minutter unna.
”
Her finnes så mye å se og oppleve, man trenger mer enn et liv for å utforske alt.
Gaukværøya.
Drømmenes kystlinje
Her ligger nemlig havet, og båten hans. Peder er en lidenskapelig seiler, og bruker gjerne somrene på å utforske Nord-Norges kyster med seilbåten sin.
Tilknytningen til havet har han hatt helt siden han i barndommen lærte seg å seile og fiske på øya Frøya i Trøndelag, der slekten kommer fra og foreldrene hadde et familiested.
Selv om han vokste opp nær Telemarks vakre skjærgård, fant han aldri helt tilbake til stillheten han var vant med fra somrene i Trøndelag.
– Det som var trist med Sør-Norge var at de fine stedene var fylt av hytter og folk. Den urørte kystnaturen fant jeg i Nord-Norge, og i Lofoten.
– Her finnes så mye å se og oppleve, man trenger mer enn et liv for å utforske alt. Lofoten gjør at jeg føler meg som en evig turist, på en evig ferie, sier Peder.
Dynamiske årstider
Årstidenes dynamikk, med evig lyse sommerdager og flammefargede fjell på høsten er også noe som Peder setter pris på med Lofoten. Heller ikke mørketiden bekymrer ham.
– Jeg liker den, fordi det blir som en «timeout». På samme måte som natten avslutter dagen, avslutter mørketiden året. For meg er det en stille og fin tid, med en lysfest av stjerner og nordlys, sier Peder.
Det er ikke bare Peder som er betatt av Lofotens dynamiske natur og årstider. Gjennom jobben sin ser Peder hvordan folk får en sterk tilknytning til stedet, og gjerne velger å bli igjen i lengre eller kortere perioder etter året på folkehøgskolen.
– Øyriket berører mennesker, det er helt klart.
Ifølge Peder har Lofoten og Nord-Norge ting å by på for alle, uansett om du har høyere utdanning eller ser etter en sesongjobb.
– Det er som en «superkombo» for de som ønsker gode arbeidsmuligheter og samtidig har en stor interesse for naturen, sier Peder og legger til:
– Det er mange spennende jobber her, og det er også mange som ser etter høyere utdannede mennesker.
Drømmen om hvilepuls, bratte fjelltopper og surf ble til virkelighet for Panida Boonyasirichai og Nicolai Totland Kallekleiv. På Stadlandet vokser småbruket og bygdelivet.
Panida og Nicolai studerte på Ås og pendlet til og fra Oslo. Begge hadde kjent på den hektiske hverdagen som storbylivet kan medføre. For dem er naturen og surfing viktig.
– Vi ville til mindre kommuner på Vestlandet og begynte å søke jobber flere steder. Vi bestemte oss for at den som får jobb først, avgjør stedet, sier Panida med et smil.
Måløy ble første stopp der Nicolai fikk jobb på Måløy videregående skole. Panida fikk jobb i Mowi lakseoppdrett like etter.
– Å komme til denne delen av Vestlandet var fantastisk. Det er en helt annen puls her enn i Oslo. Oslo føltes klaustrofobisk, sier Panida.
Tettere på bølgene
En times kjøretur fra Måløy ligger Stad, kjent for sin spektakulære kystlinje, bratte fjelltopper, strender og bølger.
Samboerparet brukte mye av fritiden på Stad. Etter hvert begynte tankene å snike seg inn om å bosette seg nærmere bølgene. Da muligheten til å kjøpe småbruk dukket opp, grep de sjansen.
– Vi hadde kun jobbet et halvt år og var først litt usikker på om vi kunne ta oss råd til det. Men vi gikk på visning. En uke senere hadde vi finansieringsbevis og da slo vi til, sier Panida.
I den lille bygden i Ervik bor de nå et steinkast unna bølgene. I huset har de god plass, med store stuer, fire soverom og et gjestehus de leier ut på AirBnb.
– Med et stort hus kommer familie og venner ofte på besøk. Familien og venner fra Bergen kommer gjerne med Seljebåten som kun tar fire timer, sier Nicolai.
I hagen går kyllinger, og på sikt blir det grønnsakshage og kortreist mat.
– Småbruket er et spennende prosjekt, et ansvar og et stort potensial. Vi ønsker å bygge, skape og gro, sier Nicolai.
– Jeg har hatt en drøm om småbruk. Jeg ønsker å få inn bærekraftig mat og kunne bli selvforsynt. Det er spesielt gøy når jeg har studert ernæring og matvitenskap. Jeg gleder meg til å dyrke egne grønnsaker her på sikt, sier Panida.
Må regne med litt pendling
Nicolai og Panida pendler til jobben i Måløy. Panida jobber annenhver uke og Nicolai reiser til Måløy fire dager i uken med muligheter for hjemmekontor noen dager.
– Man må regne med litt kjøring her, men for oss gjør ikke det så mye. I byene står man i kø til og fra jobb likevel, det slipper vi her. Pluss at kjøreturen gjennom dette landskapet er fantastisk, sier Panida.
– Våre arbeidsgivere har tilrettelagt godt for oss, det setter vi stor pris på, sier Nicolai.
Lokalsamfunnet - like mennesker leker best! Beslutningen om å bosette seg på Stad var
” Å komme til denne delen av Vestlandet var fantastisk.
Det er en helt annen puls her enn i Oslo.
ikke basert på surfing og småbruk alene, men også en blanding av et fellesskap med mennesker med felles interesser. – Her er det en god blanding av lokale fastboende, men også mange tilflyttere. Miljøet er sinnssykt bra. Det er mange unge og vi har blitt en god gjeng her nå. Alle har felles interesser som snowboard, surfing og skating. Samtidig gjør mange mye forskjellig – alt fra kunst, foto, lafting av hus og jordbruk, sier Nicolai.
Stad er et sted som stadig tiltrekker seg eventyrlystne mennesker som setter pris på gode opplevelser og en balansert hverdag.
– Vi ser en god utvikling på tilflyttere. Folk blir så godt tatt imot her. Det har kommet mange nye den siste tiden. Vi gleder oss til hvordan det utvikler seg videre, avslutter Nicolai.
Kva er viktig for deg når du vel straumleverandør?
I tillegg til å væra konkurransedyktig på pris og gode på kundeservice er me opptatt av å gje tilbake til lokalsamfunnet.
Handle lokalt - velg oss!
Spillkompetanse blir stadig viktigere inn i andre næringer. Mange har begynt å ta i bruk VR i opplæring og trening. Her øver Fredrik Holte Breien i Innlandet fylkeskommune på førstehjelp ved å bruke VR.
Teknologi er ett av satsingsområdene i Innlandsporteføljen.
IKT-næringen er en sektor i vekst i Innlandet. I Hamar var en tredel av nye arbeidsplasser i 2022 innenfor denne sektoren.
Hamarregionen har de siste årene blitt et sentrum for utvikling av spill og løsninger innen virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR).
Eksportere spillteknologi
VRINN Immersive Learning er en klynge for bedrifter og organisasjoner som jobber innenfor denne bransjen. Klyngen har en nasjonal målsetning om av Norge i framtida skal eksportere banebrytende VR og AR til resten av verden. De ønsker å være det mest anerkjente miljøet for kommersialisering av læring- og treningsløsninger ved å bruke spillteknologi.
Klyngens medlemmer tilbyr et bredt spekter av løsninger innen eksempelvis byggeprosjekter, byggeplanlegging, helse og forsvar.
Spillkompetanse viktig
Hamar Game Collective er en annen aktør i teknologiknutepunktet i Innlandsporteføljen. De startet opp i 2013 og har blitt landets største spillutviklingsklynge.
Spillkompetanse blir stadig viktigere inn i andre næringer. Hamar Game Collective har blant annet samarbeidet med Gudbrandsdalen Energi for å undersøke hvordan kunnskap om spill kan hjelpe folk med å spare strøm.
Cybersikkerhet
I tett samspill med Forsvaret og NTNU, er det de siste tiårene etablert en internasjonalt orientert næringsklynge innenfor cybersikkerhet i mjøsregionen.
Norwegian Cyber Range er etablert på NTNU i Gjøvik. Her trener, øver og tester Europas ledende kunnskapsmiljøer på teknologier vi er stadig mer avhengig av for å ivareta personvern og forhindre cyberangrep.
I Innlandet skal vi tjene penger på ombruk og gjenvinning. Slikt blir det arbeidsplasser av.
Innen 2030 skal vi ha skapt 10 000 nye grønne arbeidsplasser i Innlandet, ifølge målsetningen til Innlandsporteføljen (se egen sak).
Disse arbeidsplassene vil blant annet være innenfor sirkulær økonomi, nærmere bestemt ombruk og gjenvinning.
Framtidas løsninger
Sirkula IKS er et interkommunalt selskap som satser stort på framtidas renovasjonsløsninger. Ifølge EU skal 60 prosent av avfallet gjenbrukes eller gjenvinnes innen 2030. Sirkula er allerede godt i gang.
– Vi har som ambisjon å bli et regionalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi, sier bærekraftog utviklingssjef i Sirkula, Jorunn Thingnes, og hun legger til at de alltid ser på nye løsninger for å legge mindre på deponi – som betyr at det ikke kan brukes igjen.
Selskapet håndterer avfallet fra private husholdninger i kommunene Ringsaker, Hamar, Stange og Løten.
Ombruk og reparasjon
I dag har Sirkula rundt 100 ansatte. I tillegg har de et samarbeid med arbeidsinkluderingsbedriften Mjøsanker. Denne bedriften driver blant annet en kafé og en bruktbutikk, som ligger på området til Sirkula rett utenfor Hamar.
I tillegg leier de ut lokaler til næringsdrivende, som blant annet selger brukt idrettsutstyr og elektronisk utstyr. Her kan man også få hjelp til reparasjon og redesign. Samlingen med butikker kaller de Resirkula.
–
Dette er som et lite kjøpesenter. På gjenvinningsstasjonen kan folk levere inn ting til ombruk, så kan de ulike butikkeierne hente inn de varene de ønsker å ha i sin butikk, sier hun.
I tillegg til ombruk, jobber de også med redesign av både interiør og klær. I samarbeid med UFF Second Hand tilbyr Resirkula også sykurs for å lære reparasjon og redesign.
Fra hageavfall til jord
På baksiden av hovedbygningen til Sirkula, ligger det store jordhauger. Dette er hageavfall som skal bli til jord. Sirkula mottar 7000 tonn hageavfall hvert år som kvernes og blir tilsatt biomasse fra HIAS, et interkommunalt avløpsselskap. Dette blir etter hvert til jord, som selges til både private og næringsdrivende og som både kan brukes i hager og i større prosjekter.
– Dette med å produsere jord er kjempestort og blir enda viktigere i framtida. Vi jobber med å videreutvikle virksomheten, og vi tester ut ideer, sier Thingnes.
Øyvind mener prosess
Ombruk Et annet med i det Gjenvinning byggevarer. få til et rehus ting er mulighet en butikk sammen ne på
Innlandsporteføljen Sammen har Sirkula landsporteføljen. restavfall til fjernvarme energisentral, leveres en av
Thingnes Bioenergi
Nye grønne arbeidsplasser med Innlandsporteføljen
Innlandsporteføljen skal
løfte fram de viktigste grønne innovasjonsprosjektene i fylket.
Dette skal være de prosjektene med størst mulighet til å lykkes med eksport og verdiskaping.
Innlandsporteføljen handler om ny grønn vekst. Vi må få utnyttet ressurser som i dag går til spille til verdiskaping gjennom samarbeid mellom bedrifter.
Avfall blir ressurs
Noens avfall kan være en ressurs for andre. For eksempel kan Sirkula levere avfall til Obio som de produserer biokull av. Biokullet kan Sirkula bruke for å forbedre jorda de lager av hageavfall. Dette kalles industriell symbiose.
Poenget er at 1+1 blir mer enn 2, og at nytten er gjensidig for alle involverte parter. Sirkelen kan bli enda større om vi putter inn flere råstoffer.
10 000 nye arbeidsplasser
Ett av målene for arbeidet med
porteføljen er å skape 10 000 nye grønne arbeidsplasser innen 2030. For å få til dette, har vi plukket ut 14 prosjekter fra hele Innlandet til å være med i porteføljen.
Ett av kriteriene for å bli med, er samarbeid. Det skal være flere virksomheter i hvert prosjekt som drar nytte av kompetansen og/eller ressursene til hverandre. Det er samarbeidet som skaper merverdien.
Fire satsingsområder
Vi har også valgt ut fire satsingsområder:
• grønn industri
av.
næannet
man og rebutikker
kjøpesengjenvinningsstasjonen kan ombruk, så hente ha i sin de samarbeid med Resirkula reparasjon
hovedbygningen jordsom mottar år biointerkomDette blir selges til næringsdrivende hager
jord er viktimed å og vi Thingnes.
Øyvind Nordstrand fra Innlandet fylkeskommune og bærekraft- og utviklingssjef i Sirkula IKS Jorunn Thingnes mener produksjon av jord blir enda viktigere i framtida. Her blir hageavfall omdannet til jord gjennom en prosess som tar minst ett år.
Ombruk av byggevarer
Et annet prosjekt Sirkula jobber med i samarbeid med Østlandet Gjenvinning er ombruk av byggevarer. Her skal de prøve å få til et samarbeid med boligvarehus og boligutbyggere. Ingenting er bestemt ennå, men én mulighet kan være å opprette en butikk for brukte byggevarer sammen med de andre butikkene på Resirkula.
Innlandsporteføljen
Sammen med Eidsiva Bioenergi har Sirkula blitt tatt inn i Innlandsporteføljen. Sirkula leverer restavfall til Eidsiva. Dette blir til fjernvarme på Trehørningen energisentral, som blant annet leveres tilbake til Sirkula, som en av mange kunder.
Thingnes framhever Eidsiva Bioenergi som en viktig samar-
beidspartner. Hun avslører også at de har flere konkrete planer om videre samarbeid, men at det er for tidlig å gå ut med innholdet i planene.
– Vi har mye på tegnebrettet. Det jeg kan si, er at Eidsiva Bioenergi også har store tanker om satsinger framover, som vil skape grønne arbeidsplasser i regionen, sier hun.
nye 2030. plukket ut Innlandet til å er flere virkdrar og/eller ressamarmerverdien.
satsings -
• landbruksteknologi
• sirkulær bioøkonomi
• teknologi ved vekt på spillteknologi og cybersikkerhet
Mål for porteføljen
Innen 2030 skal vi ha oppnådd
• 50 prosent reduserte utslipp
• 40 milliarder kr. i økt verdiskaping
• 10 000 nye grønne arbeidsplasser
• 26 millioner kr. i økt eksport
Innlandsporteføljen er et samarbeidsprosjekt mellom Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren
Vidar Frøysaa eier butikken Resport og fritid med en kollega. Der selger de brukt idrettsutstyr, og varene går unna.
i Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet.
Innlandsporteføljen består av 14 prosjekter innenfor de 4 satsingsområdene:
• Raufoss industripark
• Grundsetmoen industripark
• Heggvin industripark
• Industricluster Kongsvinger
• Vekstprogram landbruksteknologi
• Skjerven biohub
• Begna biohub
• Granli biohub
• Sørli biohub
• Tech Valley
• Sirkula/Trehørningen
• Nord-Østerdal miljøpark
• Frya Næringspark 2.0
• Sirkulære Solør
Fylkesordfører Thomas Breen (bildet) mener det er et fortrinn for Innlandet at industrien ikke har vært knyttet til oljen i særlig grad.
– Vi har allerede jobbet med bioøkonomi lenge. Mye av vår industri har utspring fra jord og skog. Vi produserer 30 prosent av all mat i Norge, vi avvirker 40 prosent av alt tømmer og vi driver tungt innen tremekanisk industri, sier han.
Må dreie forbruket
Bioøkonomi er framtida, og det er dette Innlandsporteføljen bygger på.
– Vi har et verdensledende miljø innen bioteknologi som sikrer at vi avler fram trygge og bærekraftige planter og dyr. Inn i et tid med klimaendringer, blir dette enda viktigere, mener Breen.
– Vi må dreie forbruket vårt i en bærekraftig retning. Det betyr at vi også må produsere varer og tjenester på en annen måte enn vi har gjort.
Gunstig å etablere industri
Breen er også opptatt av å framheve hvor gunstig det er for bedrifter å etablere seg i Innlandet.
– I Sør-Norge er vi det eneste fylket som produserer mer kraft enn vi forbruker. I tillegg har vi masse areal som er regulert for industri, sier han.
Breen understreker også at den geografiske plasseringen gjør at vi i Innlandet er koblet på alle de store rutene og kan lett nå markeder, både innenlands og i utlandet.
Nasjonalt ledende
I Innlandet har det i mange år vært satset på teknologiutvikling, særlig innenfor VR, AR og cybersikkerhet.
Breen vil også framheve de gode mulighetene for å ta høyere utdanning på universitetet NTNU Gjøvik og Høgskolen i Innlandet.
Fylkesordføreren mener Innlandet på mange måter er godt rigget for de neste to generasjonene.
– Jeg tror innlandet går inn i en vekstfase.
www.innlandetfylke.no
Det som skulle bli et åtte måneders langt opphold for å få arbeidsro og tid til å utforske kjærligheten, ble et permanent eventyr for kunstner Selma Köchling og arkitekt Vidar Laksfors.
Selma og Vidar møttes under Bergen International Wood Festival i 2016. På det tidspunktet bodde Selma i Dresden i Tyskland og Vidar i Trondheim.
– Det ble jo litt frem og tilbake, og mange e-poster! Det kom til et punkt der vi bestemte oss for at vi ville tilbringe mer tid i lag. Og kanskje flytte et sted for å teste om vi egentlig hadde lyst å være oss eller ikke. Så da gikk vi «all in» egentlig, for å finne ut om dette var riktig, forteller Selma.
Begge hadde lyst til å oppleve midnattssolen, mørketiden og den vanvittige naturen i NordNorge, men at de endte opp på Lavangsnes i Salangen kommune var helt tilfeldig. Paret la inn et avisinnlegg i de nordligste avisene
i landet, der de skrev «Hei, vi ønsker å leie et lite hus i åtte måneder. Gjerne ved vann.»
– Vi fikk faktisk over tjue ulike plasser å velge mellom. Huset på Lavangsnes fikk vi først bare tilsendt en adresse til siden de ikke hadde noen bilder. Når vi søkte opp adressen på Google Maps ble vi helt sånn «wow, 25-km lang blindvei, ligger rett ved havet – en perfekt plass!» sier Selma og ler.
Drømmeplassen
Det tok ikke mer enn noen uker på Lavangsnes før paret begynte å drømme om å gjøre plassen til sin egen. Eiendommen hadde stort potensiale, omgitt av jorder, fjære 100 meter nedenfor huset og mektige fjell i bakgrunnen. På dette stedet ble drømmen om å kunne kombinere kunst,
landbruk, arkitektur og et sosialt fellesskap med et mangfold av mennesker, plutselig mer realistisk.
– I dag er vi er bare seks fastboende på Lavangsnes. Det er Vidar, jeg, vår tre år gamle datter Telly og tre pensjonister, forteller Selma.
Gode jobbmuligheter
Man skulle kanskje tro det var vanskelig å finne jobb i en kommune med i overkant av 2000 innbyggere, men i Salangen er mulighetene mange.
– Da vi skjønte at vi ønsket å bli her og ta over den eiendommen vi hadde leid, trengte vi fast jobb for å få lån. En nabo tipset oss om at det var et ingeniørbyrå i Sjøvegan vi
kunne ringe. Vidar ringte og hørte om de trengte folk, og fikk beskjed om å komme på jobb neste dag klokken 10.
Det er gode jobbmuligheter i kommunen, for Salangen trenger flere folk som ønsker å bidra til å skape et levende lokalsamfunn. Det er behov for flere folk til skolene, barnehagen, i helse- og omsorgstjenesten, på legekontoret og i byggebransjen. Og er du kunstner som ønsker å jobbe fra et annet sted en periode, inviterer Selma og Vidar deg til å komme på residens på den gamle skolen på Lavangsnes.
Salangen kommune ligger i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, hvilket betyr at om du bor og jobber der 12 måneder sammenhengende, kan du få slettet deler
av studielånet ditt. Ordningen ble styrket fra nyttår 2023 ved at lærere i grunnskolen kan få slettet opptil 50 000 kr av studielånet i året.
Kunst og landbruk
Paret har mange baller i luften. Vidar og Selma jobber begge som kunstner og kunstformidler, utover det jobber Vidar som arkitekt og Selma er godt i gang med en agronomutdannelse. Alle disse ballene samles i prosjektet Lavangsnes Wunderkammer. Der produseres, vises og formidles samtidskunst i dialog med andre realiteter og i alle formater til et mangfoldig publikum.
– En tematisk kjerne i vårt arbeid ligger i krysningspunktet mellom samtidskunst,
landbruk, arkitektur og naturvitenskap. Vårt faglige utgangspunkt er først og fremst kunsten og arkitektur. Utover det går vi selv inn i andre fagområder for tilnærming og forståelse av tema, som vi ønsker å bruke i kunst og kunstformidling, sier Selma.
De har også produsert en serie med kortfilmer, skapt en skulpturpark åpen for alle på egen eiendom, og er i gang med å bygge en nettbutikk. Agronomutdanningen startet Selma på for å drive landbruk på tomten. Paret har allerede hatt sauer, griser og kaniner som sameksisterer med skulpturene på tomten i skjønn harmoni. De har fått støtte av kulturrådet for sitt arbeid med å kombinere kunst og landbruk på Lavangsnes. Selma fortsetter:
– Når vi har kunstutstilling serverer vi alltid vaffelkaker. Det er mange som synes det er litt skummelt å gå på kunstutstilling, men lukt av vaffelkakene trekker dem inn. Vi prøver å knytte folkene, kunsten, plassen og landbruket sammen, og drømmer om at kunst skal være for alle.
Et godt sted å vokse opp
Tre år gamle Telly Wilhelmine har stor og god plass å boltre seg på. Selma beskriver graviditeten og tiden rundt fødselen som positiv.
– Det er jo alltid et lite sjokk med en familieforøkelse, men jeg fikk alt av omsorg jeg trengte her som gravid og fødende. Salangen
har legekontor, jordmor som fulgte meg opp og barselgrupper. Her i Nord må man uansett reise litt for å føde. For oss ble det rundt en halvannen times kjøretur til Narvik sykehus. Og om du ikke kommer deg til sykehuset om vinteren, finnes det alltid ressurser i lokalsamfunnet som kan hjelpe, sier Selma med et smil.
Kommunen har også sin egen barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Hun fortsetter:
– I kullet til datteren vår er de litt over tjue barn. Når det kun er én barnehage vokser barna opp sammen og følger hverandre hele veien. Det synes jeg er fint her i kommunen, det at alle barna blir kjent med hverandre. Det skaper et tett og godt fellesskap.
Salangen har alt du trenger Sjøvegan er sentrum av Salangen kommune, der næringslivet går godt. Tettstedet har blant annet flere matvarebutikker, apotek, frisør, klesbutikk, kaféer, sportsbutikk, begravelsesbyrå, Vinmonopolet, byggevare og Felleskjøpet.
– Når jeg begynner å tenke på det så har vi faktisk alt vi trenger her, fra når man er liten til når man går bort. Det synes jeg er ganske bemerkelsesverdig, sier Selma.
Sjøvegan har også sitt eget «co-working space» der Selma og Vidar leier kontorplass.
” Vi prøver å knytte folkene, kunsten, plassen og landbruket sammen, og drømmer om at kunst skal være for alle.
Føles som hjemme
Selma beskriver folkene og samfunnet i Salangen som imøtekommende, nysgjerrige og rause.
– Folk er veldig åpen her, kjempeinteressert og nysgjerrig på nye ting. Det er ikke nødvendigvis slik alle plasser. Men her er det sånn at når det er noe nytt eller folk driver på med noe litt rart vil folk få vite mer om det og snakke om det. Det synes jeg er et veldig godt utgangspunkt for en plass. Da kan det skje ting!
Hun fortsetter:
– Jeg synes det er veldig fint å snakke med folk som egentlig holder på med helt andre ting enn meg, men så har vi likevel ganske mye til felles fordi vi bor på samme plass. Dette stedet har så stor innflytelse på hverdagen vår og avgjørelsene vi tar her.
Det var ingen selvfølge at en fra Trondheim og ei fra Tyskland skulle slå seg ned i Salangen, men for Selma og Vidar var det helt riktig. Åtte måneder ble til syv år, og flere skal det bli. Selma avslutter:
– Jeg har alltid ønsket meg et sted som føles som hjemme. Det fant jeg i Salangen.
BILFERIE • AKTIV FERIE • RUNDREISER MED GUIDE
19. - 25. mai
19. - 25. mai
Reise med norsktalende guide på Island inkl. fly, overnatting, utflukter og måltider. Pris fra kr 24.990,-
Reise med norsktalende guide på Island inkl. fly, overnatting, utflukter og måltider. Pris fra kr 24.990,-
Pakkereise inkl. fly t/r og 5 netter
Pakkereise inkl. fly t/r og 5 netter
Reise fra Norge til Island og 3 netter på Grønland. Pris fra kr 27.350,-
Reise fra Norge til Island og
3 netter på Grønland. Pris fra kr 27.350,-
Opplevelser på Færøyene
Opplevelser på Færøyene
11. - 15. juni og
11. - 15. juni og
27. - 31. august
27. - 31. august
Reise med norsktalende guide på Færøyene inkl. fly, overnatting, utflukter og måltider. Pris fra kr 21.990,-
Reise med norsktalende guide på Færøyene inkl. fly, overnatting, utflukter og måltider. Pris fra kr 21.990,-
Malin Rakke, Peter Moen Solbakken og hunden Timian er nettopp ferdige med sin første sommer som Hitterværinger. Nå gleder de seg til høsten og alle de vakre fargene som hører høsten til.
– Jeg har hatt en drøm siden jeg var ganske ung. Jeg har en liten bok hvor jeg noterer og tegner, og der har småbruksdrømmen stått sterkt, sier Malin og smiler.
– Og nå er du her, på Hitra og Akset?
– Ja, før vi kom hit bodde vi på Fannrem, men da huseier skulle ha leiligheten selv, måtte vi se oss etter noe nytt. Selv om drømmen om småbruk hadde vært der, var det ikke spikra i stein at det skulle skje nå, men det gjorde det. Hun sitter i stua, som har en blandet stil av det moderne, og det gamle. Hunden Timian bjeffer litt. Han er ivrig på å følge med på Hjorten som går rett utenfor husveggen.
– Jeg sa til samboeren min Peter at jeg lengtet etter å dra til en storby, for eksempel London, men han forsikra meg om at det ble lenge til vi kunne dra dit. Nå lever vi heller det gode liv på Hitra, med alle små og store gjøremål som følger med et lite småbruk. Så London må nok vente en stund.
Drømmen om Trøndelag
Det nyinnflytta paret har bodd mange steder, men møttes i Trondheim da de studerte. – Vi har testet mange steder, men har hele veien tenkt oss tilbake til Trøndelag.
Malin hadde kun vært på Hitra en gang før visningen på småbruket, men forelska seg tvert. – Det var ikke bare jeg som var fornøyd med stedet. Timian sovnet i hagen med en gang, sier Malin og ler.
Logoped på eget småbruk
Nå er småbruksdrømmen reel, akkurat slik som Malin hadde tegnet det i boka. En annen ting hun har sneket inn på småbruket er et eget Logopedkontor. Nærmere bestemt på låven. Der finner vi et kontor, som vitner om logopedi,
Inne vitner huset om et landsted. Med en blanding av moderne og gammeldags stil. Malin viser stolt frem benken og putene som hun selv har laget.
og natur. Veggene er delvis grønne, og det er et naturlig preg på selve kontoret.
Her jobber Malin deler av tiden, når hun ikke jobber i kommunens Voksenopplæring. Mannen Peter jobber som lærer. – Årsaken til at vi ønsket småbruk er jo nettopp det at vi begge syns det er gøy å få til noe eget.
Det å sanke sopp, plukke bær, ha et lite drivhus og en egen kjøkkenhage gir det lille ekstra. At vi i tillegg kan våkne til fuglesang og ha ro rundt oss, er noe vi setter veldig pris på.
Den første uka de bodde her lå de på en madrass på stua med utsikt utover leia. Det var fullmåne, og Malin minnet Peter på hvor heldige de var som kunne oppleve dette.
– Det er noe spesielt med det å kjenne på sjølukta. Den er annerledes her enn mange andre steder, sier hun og smiler.
Natur og inkluderende Hitterværinger
Det er mange gode tilbud på Hitra, men det krever at du har mulighet flytte deg rundt med egen bil.
hunden Timian.
– Vi liker å være ute i naturen, og det er det mye av på Hitra. Det er mange flotte oppmerkede turstier og andre tilbud til den som er glad i friluft. Et av tilbudene er Hitra-Frøya Friluft. Jeg husker ikke helt hvordan jeg fant den, men jeg ramla innom og ble med på tur. Slike turer er en flott arena å møte andre folk på.
Småbruksdrømmen lever videre, og sammen har den lille familien på tre mange ideer og planer.
– I første omgang er drømmen er å innrede låven med en liten gårdskafé med servering. Så kanskje til sommeren, så kan du stikke innom for en kopp kaffe, rykende fersk vaffel og jordbærsyltetøy fra egen jordbæråker.
Det er ikke langt ned til fjæra, og glassklar sjø. Det er ikke alle som har skipsleia rett utenfor stuedøra. Her passerer store cruiseskip, Hurtigruta og mange andre båter på vei sør eller nordover langs kysten.
Drømmen om balkong i byen endte med en stor hage pluss en tannklinikk og et hotell på bygda. Etter flere år i Bergen flyttet tannlege Randi
Sognnæs Aamot og artistkjæresten med svigerbroren hjem til Sogn. Der vokser kjærligheten til Balestrand og bygdelivet.
T: Linn Mevold, Apriil F: Privat, NRK, Rainer Kleive/NRK
Islutten av NRK-serien «6899 til eg dør» ser vi en fornøyd Randi Sognnæs Aamot i sin nye tannklinikk i Balestrand. Endelig kan hun bli tannlege igjen og gjøre noe hun kan. Etter en intens første sommer med å flytte fra byen og plutselig være hotellsjef – uten erfaring – på Balestrand. Hun har kjøpt Balestrand Hotell sammen med samboeren Per Áki Sigurdsson Kvikne, mest kjent som artisten Kjartan Lauritzen, og svigerbroren Theodor «Teddy» S. Kvikne.
– Det er deilig å være tannlege i Balestrand. Jeg er overveldet av responsen fra lokale og tilreisende! Man føler seg veldig ønsket når man starter noe som ikke har vært her før. Folk er takknemlige, forteller Randi Sognnæs Aamot.
Nesten daglig er det pasienter som er innom eller ringer og sier «Det er så bra at du er her!» eller spør «Er folk flinke til å bruke deg?». Det er to år siden det var tannlegetilbud i bygda med rundt 1000 innbyggere. Randi, som er fra nabobygda Høyanger, jobbet flere år som tannlege i Bergen sentrum. Men i 2022 kjente Randi og samboeren at de må ha mer luft.
Mer for pengene – Jeg er veldig glad i å være ute. Vi begynte å føle oss innesperret i leiligheten i Bergen. Da vi fikk avslag på å bygge balkong, ville vi flytte. Men for å få mer plass og få mer for pengene måtte de ut av Bergen sentrum. Venner som allerede har gjort det, fortalte at de bare brukte byen i helgene. Da bestemte
Randi tar det meste med et smil. Det ble mye mer hage å stelle enn balkongen hun opprinnelig drømte om.
I NRKserien følger vi med på flyttelasset når Randi, artistsamboeren Kjartan Lauritzen og svigerbroren flytter fra Bergen til Balestrand.
Randi og Per Áki seg for at de like godt kunne flytte til Balestrand. Nå bor de i nabohuset til Balestrand Hotell, som de på kort tid har blåst liv i.
– Det beste med å bo her er frihetsfølelsen. Her har vi fått stor hage og plass til dyrene vi ønsket oss.Vi føler vi kan leve mye mer her i Balestrand enn i den trange leiligheten i Bergen. Det er enormt deilig å ha plass rundt oss. Hunden Biggie Smalls fikk nylig selskap av katten Kodak. Samboerparet har hatt et annerledes år etter fjorårets hektiske arbeid med flytting og åpning av hotell, kombinert med Kjartan Lauritzens sommerturne.
– Nå har jeg landet! Vi har hatt en relativt rolig høst foruten en del julebord. Så vi har fått hvilepulsen tilbake, sier Randi.
Fleksibel jobb med utsikt Selv om hun begynte som hotellsjef da de flyttet til Balestrand, var planen hele tiden at Randi skulle jobbe som tannlege. I februar 2023 åpnet hun dørene til sin nye tannklinikk Baletann på Holmen. Randi fikk ta utgangspunkt i den gamle tannklinikken som var der.
– Jeg var veldig heldig som kunne overta en nærmest ferdig klinikk. Først tenkte jeg på å åpne på hotellet. Men siden vi bor vegg i vegg, så det er godt å ha en jobb å gå til et annet sted. Det tar bare tre minutter å gå til tannklinikken. Her er det vindu fra gulv til tak og utsikt mot fjord og fjell.
– Det var spennende å jobbe alene etter å ha jobbet på en stor klinikk i Bergen. Men det har gått overraskende bra. Friheten gjør at jeg kan styre dagene helt selv. Hvis Randi ikke har fulle dager med pasienter, henger hun en lapp på døra om at hun er lett tilgjengelig på telefon.
– Da stikker jeg bort. Det er veldig fint å ha det så fleksibelt. Da kan jeg også bidra mer på hotellet når det er behov for det.
For Randi jobber fortsatt på hotellet innimellom. Men hun er glad for at svigersøsteren har tatt over som hotellsjef. Slik kan samboeren og svigerbroren fokusere på artistkarrieren og Randi gjøre mest av det hun kan. Hun elsker å være tannlege.
– Det tar litt tid å bygge opp en full pasientportefølje. Samtidig vil jeg gjerne fortsette å jobbe litt på hotellet. Det er fint å gjøre litt forskjellig.
Bygdefolket hjelper hverandre Fremover er hotellet klart for flere høysesonger. Forhåpentligvis med god sommervær slik at også norske turister kommer til bygda.
Endelig er det tannlege i Balestrand igjen.
Randi stortrives i jobben med vakker utsikt fra tannlegestolen.
– Både jeg, Per Áki og Teddy er fortsatt mye involvert i hotellet. Men vi har mer pusterom nå. Alle som ser på NRK-serien, som følger de tre hovedpersonene gjennom dugnad, nattarbeid og tårer før hotellåpningen, er nok glade for å høre det.
– Det er flere i bygda som har fortalt at de er lei seg for at de ikke fikk bidra på dugnadene. De sier de ville ha kommet og hjulpet oss. Det er rørende!
Randi og samboeren liker godt det nære og kjære med at alle kjenner alle på bygda. Hun forteller om naboen som kom bort og hjalp henne i helgen, fordi han hørte at hun ikke fikk start på gressklipperen.
– Her er det alltid noen kjente du kan ringe. I Bergen måtte vi bruke «Mitt anbud» for å bestille hjelp. Her kan vi ringe til Kjell eller andre. Sammen spiller vi hverandre gode. Akkurat det elsker jeg!
” Jeg er overveldet av responsen fra lokale og tilreisende. Man føler seg veldig ønsket når man starter noe som ikke har vært her før. Folk er takknemlige.
– Randi Sognnæs Aamot
Hun trekker fram mange fordeler med å flytte til Vestlandsbygdene.
– Hvis man vil skape noe selv, så opplever vi å ha mye mer økonomisk frihet her i Balestrand. Både med tanke på boligpriser og det å få mer plass enn vi hadde råd til i byen.
Randi framsnakker også den vakre naturen i Balestrand med fjell og fjord tett på. I tillegg til at mange i bygda ønsker å bidra til at det skjer noe.
– Mentaliteten her i Balestrand er grunnen til at vi har turt å satse. Vi ser at folk forstår at man må bidra selv for å skape noe nytt og lage moro.
Kovid-pandemien bidro til at flere kan vurdere bygda, fordi mange arbeidsplasser har åpnet for at man kan bo der man vil og jobbe digitalt.
– Under kovid følte vi oss innesperret. Vi savnet ikke nødvendigvis tilbudene som var stengt – men plass til å være ute. Derfor er det veldig positivt for bygdene at mange tilbyr mulighet for hjemmekontor. Folk må ha jobb, det er ikke alle som kan starte noe selv, erkjenner Randi.
Hun innrømmer også at det selvsagt kommer noen utfordringer ved å flytte fra by til bygd. Det er gjerne like greit at man ikke vet alt før man flytter.
– Per Aki har lært oss å ikke tenke så mye. Ta ting som det kommer. Så finner du ut av det på veien!
Vi hjelper gjerne din kommune eller bedrift til å se på egne muligheter.
INNHOLD DESIGN PUBLISERING
MARKEDSFØRING REKLAME PR
Apriil.no