Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi Årgang 37
UEGW – United European Gastroenterology Week
Nasjonalt Fagmøte
Skyrizi er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har respondert utilstrekkelig på, har mistet respons på, eller er intolerante overfor konvensjonell behandling eller en biologisk behandling1.
KLINISK RESPONS
allerede etter første dosen* 1
5
MUKOSAL
TILHELING etter induksjonsfasen** 1
KLINISK REMISJON
som vedvarer †1
ÅRS KLINISK ERFARING, 4 ULIKE INDIKASJONER ‡1
‡ Godkjent av European Medicines Agency. Behandling for ulcerøs kolitt er ikke tilgjengelig for norske pasienter.
*Klinisk respons uke 4: ≥ 60 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig SF og/eller ≥ 35 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig AP-skår, og begge ikke dårligere enn ved baseline, og/eller klinisk remisjon (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 46 % vs placebo 31 % [95 % KI, 6-23] p ≤ 0,01); MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 45 % vs placebo 32 % [95 % KI, 4-23] p ≤ 0,05).
**Mukosaltilheling uke 12: SES-CD såroverflate delskår 0 hos pasienter med en delskår ≥ 1 ved baseline (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 21 % vs placebo 8 % [95 % KI, 8-19] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 14 % vs placebo 4 % [95 % KI, 4-15] p≤0,01).
†Klinisk remisjon uke 12 og uke 52 (primært endepunkt): Gjennomsnittlig daglig SF ≤ 2,8 og ikke dårligere enn ved baseline, og gjennomsnittlig daglig AP-skår ≤ 1 og ikke dårligere enn ved baseline (Uke 12 ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 43 % vs. placebo 22 %, [95 % KI, 14-30] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 35 % vs.placebo 19 %, [95 % KI, 6-24] p ≤ 0,01; Uke 52 FORTIFY: SKYRIZI 360 mg 52 % vs. placebo 40 %, [95 % KI, 5-25] p≤0,01).
Dosering1
600 mg administrert ved intravenøs infusjon ved uke 0, uke 4 og uke 8, etterfulgt av 360 mg administrert ved subkutan injeksjon ved uke 12, og deretter hver 8. uke. Det bør vurderes å seponere behandlingen hos pasienter som ikke har vist tegn på terapeutisk nytte innen uke 24.
Infeksjoner Brukes med forsiktighet ved kronisk infeksjon, historikk med tilbakevendende infeksjon eller kjente risikofaktorer for infeksjon. Behandling skal ikke startes før infeksjonen er borte eller er tilstrekkelig behandlet.
Tuberkulose Før oppstart av behandling skal pasienter utredes for tuberkuloseinfeksjon. Pasienter skal overvåkes for tegn og symptomer på aktiv tuberkulose.
Immunisering Før oppstart av behandling med SKYRIZI skal det vurderes å fullføre alle relevante immuniseringer i henhold til gjeldende immuniseringsretningslinjer. Dersom en pasient har fått levende vaksiner (virale eller bakterielle) anbefales det å vente minst 4 uker før oppstart av behandling med SKYRIZI. Pasienter behandlet med SKYRIZI skal ikke få levende vaksiner under behandling og i minst 21 uker etter behandling.
Prevensjon Kvinner i fertil alder skal bruke en sikker prevensjonsmetode under behandling og i minst 21 uker etter behandling.
Graviditet Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.
Amming Det er ukjent om Risankizumab blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Det må tas beslutning om behandling skal avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Svært vanlige bivirkninger (≥1/10): Øvre luftveisinfeksjoner.
Vanlige bivirkninger (≥1/100 til <1/10): Tineainfeksjoner, hodepine, pruritus, utslett, fatigue, reaksjoner på injeksjonsstedet.
SKYRIZI utvalgt produktinformasjon1:
Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 1 x 600 mg (60 mg/ml) konsentrat til infusjonsvæske kr 46 384,60. 1 x 360 mg injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle kr 46 384,60. Refusjon: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av beslutningsforum fra og med 1. november 2023. Anbudsstart 1. februar 2023, del av LIS TNF BIO anbudet for 2023. 2 For mer utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og refusjon, se Felleskatalogen.
Den eneste selektive IL-23-hemmeren godkjent for CROHNS SYKDOM1,2 Referanser:
MATERIELLFRISTER FOR REDAKSJONELT INNHOLD 2025: Nr. 1 – 2025 26/2 Nr. 2 – 2025 20/5 Nr. 3 – 2025 28/10
MATERIELLFRISTER FOR ANNONSER 2025: Nr. 1 – 2025 26/2
Nr. 2 – 2025 20/5 Nr. 3 – 2025 28/10
ANNONSER, LAYOUT OG PRODUKSJON: Apriil Media AS E-post: media@apriil.no Tlf 98 81 93 48
Confidence in outcomes™
We believe our PolypAIDTM will provide Confidence in outcomes by offering a second pair of eyes operating with the same attention and dedication on Friday afternoon as on Monday morning detecting possible polyps in just 1/10 of a second.
PolypAIDTM integrates seamlessly with endoscopic workflow by monitoring and augmenting the video feed. The endoscopist is alerted of potential polyps, and a quadrant indicator lights up for a few seconds. If an AI-detected polyp moves out of view, our unique quadrant indicator remains lit for a few seconds to notify the endoscopist of a potential missed polyp.
In comparison with comparable devices and experienced colonoscopists, PolypAIDTM has demonstrated high detection rates and accuracy with a low number of false positives¹ Augere Medical has collected 941 full colonoscopy examinations with pathological data from Oslo University Hospital. These videos have been carefully annotated, creating a machine learning data set and a separate test dataset.
software N. Papachrysos, P. H. Smedsrud, K. Anonsen, T. J. Berstad, H. Espeland, A. Petlund, P. Hedenström, P. Halvorsen, J. Varkey, H. Hammer, M. Riegler, T. De Lange, Endoscopy 2024;
Redaktører 2023-2025
Roy Cato Solheim og Dag Olav Langeland
Redaksjonskomiteen
2023-2025
Une Melby Hauge Medisinsk poliklinikk, Notodden sykehus
Martha Pilskog
Sykepleierdrevet leverpoliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Maren Josefine Kvarsnes IBD-poliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale sykehus
Redaktørene
Redaktørene har ordet
Når dere leser dette er det ikke lenge før julefreden forhåpentligvis senker seg. Høsten er en travel tid og det er mye som skjer i fagmiljøet vårt. Vi håper vi har klart å samle et godt utvalg av både referater og fagartikler.
I dette nummeret kan dere lese referater fra IBD-dagen i september og
UEGW i Wien i oktober. Som vanlig er det både faglig interessant og sosialt å få reise på slike større fagsamlinger og kongresser. Vi avslutter serien med å presentere de siste oppgavene fra videreutdanningen i gastrosykepleie i Bergen. Du kan også lese om kritisk vurdering av forskningslitteratur, spontan bakteriell peritonitt og Stockholm ustekinumab studien.
Kos dere med spennende lesning i førjulstiden. Vi ønsker dere alle en fredfull jul, så ses vi forhåpentligvis på Lillehammer!
Hilsen
Redaktørene
Foto: Dag Olav Langeland
Anne Kari Løwquist Diakonhjemmet sykehus
Entyvio kan hjelpe dine pasienter å oppnå ro fra sin UC/CD
GEMINI LTS (n=2243) viste: Lav forekomst av alvorlige og opportunistiske infeksjoner1
infusjonsrelaterte reaksjoner forekom hos ≤ 5 % av pasientene
Malignitetsforekomst på nivå med generell IBD-populasjon1
Kontraindikasjoner: aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, CMV*, listeriose og opportunistiske infeksjoner som PML**2
Entyvio er indisert til voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante ovenfor konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist. Samt til voksne med moderat til alvorlig aktiv kronisk pouchitt som har gjennomgått proktokolektomi og bekkenreservoarkirurgi for ulcerøs kolitt med utilstrekkelig respons eller mistet respons på antibiotikabehandling.2
Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 108 mg
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg
Sikkerhetsinformasjon: Forsiktighetsregler: Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi.
Interaksjoner: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet.
• Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. Vedolizumab er påvist i human morsmelk, fordel av behandling for mor og potensiell risiko for spedbarnet skal vurderes.
Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon).
Dosering: Intravenøs (300mg). Ulcerøs kolitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter.
Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Pouchitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6 og deretter hver 8. uke. Bør initieres parallelt med standardbehandling av antibiotika. Dersom ingen behandlingsfordel observeres innen 14 uker, skal seponering vurderes. Subkutan (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke. Pakninger, priser og refusjon: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: 20 ml (hettegl.) kr 27688,90. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 1 stk. (ferdigfylt penn) kr 6881,40. 2 stk. (ferdigfylt penn) kr 13726,60. 6 stk. (ferdigfylt penn) kr 41107,30. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 16.11.2015. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2023-2024.
Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC. www.legemiddelsok.no
REFERANSER
1. Loftus E V, Feagan B G, Panaccione R, et al. Long-term safety of vedolizumab for inflammatory bowel disease. Aliment Pharmacol Ther. 2020:52(8):1353–1365
2. Entyvio (vedolizumab) SPC (07.03.2024) avsnitt 3, 4,1-4,6 og 4,8.
Kjære medlemmer!
Høsten er snart på hell, og vi går inn i førjulstiden.
I september ble årets Nasjonalt IBD.sykepleiermøte avholdt. Det ble et veldig godt møte med et flott, inspirerende program og mange deltakere. Vil rette en spesiell takk til programkomiteen bestående av Hege Sydnes og Anne Kari Løwquist, både for programmet og gjennomføringen av møtet.
I oktober reiste styret sammen med redaktørene til Wien for å delta på UEGW. Det var en flott kongress, og det ble gjort mye arbeid frem mot fagmøtet på Lillehammer og generalforsamling i februar.
Nå er programmet for fagmøte på Lillehammer klart, og påmelding forhåpentligvis i gang når Gastroskopet går i trykken. Vil rose programkomiteen i styret for et meget bra program. Vil gleder oss veldig til det.
I forbindelse med fagmøte på Lillehammer, skal vi også gjennomføre generalforsamling med valg. Her kan du stille til valg i styret, som redaktør for Gastroskopet og som nominasjonskomité. Det skal også oppnevnes redaksjonskomité. Dersom du tenker at du har lyst å engasjere deg, ikke nøl med å ta kontakt!
Håper vi ser mange av dere på Lillehammer, og ønsker dere en riktig god førjulstid og en god jul når den tid kommer!
Hilsen
Julie Hellan Faggruppeleder NSF/FSG
Styremedlemmer
Sonja Margrethe Eriksen Kasserer
Merethe Lie Seglem Programkomité
Caroline Dille Båtnes Sekretær
Marte Eide Jahnsen Programkomité
Julie Hellan Styreleder
Therese Rusten Nestleder
Indiser t til vok sne til rensning av tarmen før alle k liniske under søkel ser som k rever en ren t arm1
PEG 3 3 5 0 , nat r iumaskor bat , nat r iumsulf at , askorbinsyre, natriumklorid og kaliumklorid
Tarmtømming med 1 liter PEG*2
* PEG: Polyet ylenglykol
Referanser:
1 PLENVU® SmPC avsnit t 4 1, 06 202 3.
2 PLENVU® SmPC , avsnit t 4 2, 06 202 3.
PLENVU®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dose 1: Makrogol 3350, natriumsulfat (vannfritt), natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose A: Makrogol 3350, natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose B: Natriumaskorbat, askorbinsyre. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm. Dosering: Behandlingen består av to separate, ikke identiske 500 ml doser PLENVU®. I tillegg skal det med hver dose drikkes minst 500 ml klar væske. Den rekonstituerte oppløsningen, i tillegg til 500 ml klar væske, bør drikkes over et tidsrom på 60 minutter. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, obstruksjon eller perforasjon i mage-tarm, ileus, lidelser i forbindelse med tømning av mage og tarm, fenylketonuri, glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel, toksisk megakolon. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake eller svekkede pasienter. Brukes med forsiktighet ved: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens, hjerteinsuffisiens, risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Ved eksisterende dehydrering skal denne korrigeres før bruk av PLENVU®. Væskeinnholdet i PLENVU® når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Makrogol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for iskemisk kolitt eller ved samtidig bruk av kontaktlaksantia (slik som bisakodyl eller natriumpikosulfat). Pasienter med plutselig magesmerte, rektalblødning eller andre symptomer på iskemisk kolitt bør evalueres umiddelbart. Ved svelgeproblemer og behov for tilsetning av fortykningsmidler til oppløsninger for å forbedre et riktig inntak, bør interaksjoner vurderes. PLENVU® inneholder natrium og kalium, hvilket må tas i betraktning ved en kontrollert diett. Bivirkninger: Oppkast, kvalme, dehydrering, abdominal distensjon, anorektalt ubehag, abdominale smerter, overfølsomhet for legemidlet, hodepine, migrene, søvnighet, tørste, fatigue, asteni, kuldegysninger, smerter, verking, palpitasjon, sinustakykardi, forbigående blodtrykksøkning, hetetokter, forbigående økninger i leverenzymer, hypernatremi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, redusert bikarbonat, anion gap økt/redusert, hyperosmolær tilstand. Interaksjoner: Interaksjon med PLENVU® og andre legemidler er ikke undersøkt. Teoretisk kan perorale legemidler som tas 1 time før, sammen med eller 1 time etter administrasjon av PLENVU® skylles gjennom mage-tarmkanalen uten å bli absorbert. Den terapeutiske effekten til legemidler med smalt terapeutisk vindu eller med kort halveringstid, kan være påvirket. PLENVU® kan ha en potensiell interaktiv effekt når den brukes sammen med stivelsesbaserte fortykningsmidler, da Makrogol 3350 motvirker fortykningsaffekten. Innholdsstoffer i makrogol motvirker stivelsens fortykningseffekt. Fertilitet, graviditet og amming: Det er begrenset mengde data på bruk av PLENVU® ved gravitet, amming og effekt på fertilitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av PLENVU® Dosering og administrasjonsmåte: Dose 1, Dose 2 dosepose A og Dose 2 dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning PLENVU® inneholder tre doseposer beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Det er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV, Antonio Vivaldistraat 150, 1083 HP Amsterdam, Nederland. Basert på SmPC: 11.06.2024. NO-GE-PLV-2400005
@norgine | www.norgine.com
Norgine Norge AS Postboks 1935 Vika, 0125 Oslo, norgine no PLENVU, NORGINE and the sail logo are registered trademarks of the Norgine group of companies.
Artikler fra Gastro videreutdanning
Helsekompetanse hos pasienter med levercirrhose
Hvordan kan gastrosykepleier bidra til økt helsekompetanse hos pasienter med levercirrhose for å forebygge hepatisk encefalopati?
Hepatisk encefalopati er en komplikasjon til levercirrhose, og forekommer hos 30-45% av pasientene. Dagens behandling har som mål å redusere serumverdien av ammoniakk ved å administrere laktulose. Erfaringsmessig er det varierende i hvilken grad pasienter etterlever medikamentell behandling. Laktulose er en viktig del av behandlingen, og det er viktig at gastrosykepleier tilrettelegger for at pasienten kan ta informerte valg. Økt fokus på helsekompetanse vil derfor kunne være viktig for å forebygge forverring av sykdom og episoder med encefalopati.
Hensikt:
Å kartlegge hva som eksisterer av forskning om helsekompetanse hos pasienter med levercirrhose, samt hvordan gastrosykepleier kan bidra til å øke helsekompetanse hos pasientgruppen for å forebygge hepatisk encefalopati.
Metode:
Litteraturstudie ble benyttet som metode. Litteratursøk ble utført i UpToDate, BMJ Best Practice, Helsebiblioteket, Helsedirektoratet, Epistemonikos, Cochrane Library, CINAHL og MEDLINE. Livercirrhosis og health literacy var de mest sentrale søkeordene. Veiledning med bibliotekar ble benyttet for å bygge opp søkestrategien. Datamaterialet ble analysert
etter inspirasjon fra Braun og Clark sin modell for tematisk analyse.
Resultat:
Seks forskningsartikler ble inkludert i studien. Tre temaer fremkom i den tematiske analysen; faktorer som påvirker helsekompetanse hos pasienter med levercirrhose, faktorer som påvirker etterlevelse av medikamentell behandling og veiledningsmetoder for å øke helsekompetanse.
Konklusjon: Forskning viser at det er flere faktorer som bidrar til lavere helsekompetanse hos pasienter med levercirrhose, som å være mann, lavt utdanningsnivå, komorbiditet og avansert grad av leversykdom. Dette kan påvirke pasientens evne til å motta og forstå helseinformasjon. I møtet med innlagte pasienter vil hepatisk encefalopati skape ytterligere utfordringer. Veiledning på sengepost bør ta utgangspunkt i hva pasienten anser som utfordringer knyttet til med medisinadministrering, og visuelle hjelpemidler og skriftlig sammendrag anbefales å brukes. I tillegg kan det bli aktuelt å samarbeide med kommunehelsetjenesten for å videreføre veiledningsarbeidet og øke fokuset på helsekompetanse i oppfølgingen av pasientgruppen.
Teamarbeid i endoskopienheten
Hvilken rolle har sykepleieren i endoskopiteamet?
Une Melby Hauge, Notodden Sykehus og Ingunn Mellum Bjørsland, Hamar sykehus
Bakgrunn:
Endoskopien har utviklet seg de siste årene, det gjøres flere undersøkelser på grunn av implementering av tarmkreft-screening og flere kan behandles med endoskopi. Avanserte prosedyrer som ERCP, polyppfjerning, innleggelse av stenter og andre prosedyrer er stadig i utvikling og det krever mer av både tekniske og ikke- tekniske ferdigheter. Samtidig skal man være effektiv, og pasientsikkerheten skal ivaretas. Vi har begge lang erfaring ved en endoskopienhet og ser at det lite føringer på egen arbeidsplass for hvordan man skal jobbe godt sammen i team.
Hensikten med dette litteraturstudiet er å kartlegge nyere forskning på teamarbeid i endoskopiteam, slik at vi som sykepleiere kan lære mer om dette temaet og øke vår bevisstgjøring på sykepleierens rolle. Vi ønsker å belyse sykepleierens rolle i teamet, sett fra endoskopørens og sykepleierens perspektiv.
Metode:
Litteraturstudie med sju inkluderte artikler. Litteraturen og vår erfaring viser at gastrointestinal endoskopi utvikler seg raskt. Det synes å være bred enighet om at sykepleieren har flere roller ved en endoskopi, og at disse er sammensatte og omfattende. Rollene kan deles inn i to hovedroller; en assisterende rolle overfor endoskopøren og en omsorgsrolle overfor pasienten. Sykepleieren er en viktig del av
endoskopiteamet og bærer sin del av ansvaret for godt og effektivt samarbeid. Det ligger en forventning om at man skal kunne både tekniske og ikke-tekniske ferdigheter, og dette er også viktig for å jobbe godt sammen i team. Et velfungerende team er viktig for å bevare kvaliteten, sikkerheten og pasienttilfredsheten.
Konklusjon:
Sykepleierollen er sammensatt og omfattende ved endoskopi. Man skal være assisterende og støttende ovenfor endoskopøren, og inneha en omsorgsrolle ovenfor pasienten. Det forventes at man har gode tekniske ferdigheter. Ikketekniske ferdigheter er også like viktig, som kommunikasjon og samhandling med både pasient og endoskopør. For å holde takt med utviklingen er det en forventning om at man skal holde seg faglig oppdatert, noe som må forankres i ledelsen. Det eksisterer ingen kvalitetsindikatorer for sykepleiere ved endoskopi, og det er få retningslinjer som legger føringer på hva sykepleierollen innebærer. Det er nødvendig med flere studier og mer forskning for å avgjøre om slike kvalitetsindikatorer skal innføres. Ved endoskopi er sykepleieren en del av et team, og bærer sin del av ansvaret for en vellykket undersøkelse, ved å ha den nødvendige kompetansen som behøves for å være en god assistent og samarbeidspartner for endoskopøren, og for å ivareta pasienten og dens behov.
DEN FØRSTE IL-23p19 ANTAGONIST
Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (UC)1
Skann QR koden og få:
• Faglige oppdateringer
• Informasjon om riktig bruk
• Invitasjon til møter og webinarer
Omvoh (mirikizumab) Reseptgruppe: C Indikasjon(er) Behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt som har hatt utilstrekkelig eller tapt respons på, eller er intolerante for enten konvensjonell behandling eller biologiske legemidler. Kontraindikasjon Overfølsomhet overfor innholdsstoffene. Klinisk relevante, aktive infeksjoner (f.eks. aktiv tuberkulose). Dosering Induksjonsdose 300 mg i.v. infusjon over minst 30 minutter ved uke 0, 4 og 8. Hvis tilfredsstillende terapeutisk nytte ikke er oppnådd ved uke 12, kan induksjonsbehandling forlenges med 300 mg ved uke 12, 16 og 20. Hvis terapeutisk nytte oppnås ved uke 12 eller 24 kan vedlikeholdsdosering startes. Vedlikeholdsdose 200 mg s.c. injeksjon hver 4. uke etter fullført induksjonsdosering. Bivirkninger Vanlige: Øvre luftveisinfeksjoner, artralgi, hodepine, utslett og reaksjoner på injeksjonsstedet. Mindre vanlige: Herpes zoster, infusjonsrelaterte overfølsomhetsreaksjoner, reaksjoner på infusjonsstedet, økt ALAT, økt ASAT. Advarsler og forsiktighetsregler Kan øke risikoen for alvorlige infeksjoner. Behandling skal ikke igangsettes hos pasienter med klinisk relevante aktive infeksjoner, før infeksjonen er borte eller tilstrekkelig behandlet. Utfør nytte-/risikovurdering før oppstart ved kronisk eller tilbakevendende infeksjon. Ved alvorlig infeksjon under behandling, skal seponering vurderes inntil infeksjonen er borte. Før oppstart skal pasienten undersøkes for tuberkuloseinfeksjon, og bør overvåkes for tegn/symptomer for aktiv tuberkul ose under og etter behandling. Vurder behandling av pasienter med tidligere tuberkuloseinfeksjon hvor adekvat behandlingsforløp ikke kan bekreftes. Overfølsomhetsreaksjoner er sett. Ved alvorlig overfølsomhetsreaksjon, inkl. anafylaksi, skal mirikizumab seponeres umiddelbart og egnet behandling igangsettes. Legemiddelindusert leverskade er sett. Leverenzymer og bilirubin skal evalueres før oppstart, månedlig under induksjon (inkl. utvidet induksjon) og deretter hver 1– 4. måned iht. standard praksis for pasientbehandling og som klinisk indisert. Ved økt ALAT eller ASAT og mistanke om legemiddelindusert leverskade, må mirikizumab seponeres inntil diagnosen er utelukket. Unngå bruk av levende vaksiner hos pasienter som behandles med mirikizumab. Det finnes ingen tilgjengelige data om responsen på levende eller ikke-levende vaksiner. Vurder fullføring av alle hensiktsmessige vaksineringer før behandling med mirikizumab. Bruk under graviditet bør unngås. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i minst 10 uker etter behandling. Utskillelse i morsmelk er ukjent. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/ risikovurdering. For mer informasjon, se Felleskatalogteksten eller preparatomtalen (SPC). Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 26.05.2023 Pakninger og priser per 19.10.2023.: NOK 32 067,50. Sist endret: 10.10.2023 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag) PP-MR-NO-0019 10.2023
Kun for helsepersonell
1. Omvoh® (mirikizumab) SPC v. 26.05.2023, seksjon 4.1, 4.2, 4.3, 4.6, og 4.8.
Fatigue – å ikke ha krefter til å leve det
livet man ønsker
Helserelatert livskvalitet hos IBD pasienter med fatigue
Olsen, Trine Alice, Helgelandssykehuset Mo i Rana
Problemstilling:
Hvordan kan sykepleier bidra til bedre helserelatert livskvalitet hos IBD pasienter med fatigue?
Bakgrunn:
Forekomsten av fatigue er signifikant hyppigere hos IBD pasienter sammenlignet med friske personer. Studier viser at IBD-relatert fatigue har negativ innvirkning på helserelatert livskvalitet.
Hensikt:
Å kartlegge hva forskningen sier om hvilke tiltak som har positiv innvirkning på helserelatert livskvalitet hos IBDpasienter med fatigue.
Metode:
Systematiske litteratursøk i databasene PubMed og Epistemonikos med søkeordene inflammatory bowel disease, fatigue, evidence based nursing, intervention og HRQoL ble brukt når man søkte etter systematiske oversikter, metaanalyser, og randomiserte kontrollerte studier som var publisert de siste ti årene.
Resultater:
Fire studier ble inkludert og resultatene ble delt opp i faktorer som påvirker fatigue, faktorer som påvirker helserelatert livskvalitet og intervensjoner for å bedre fatigue. Resultatene viste at aktiv sykdom og høy symptombyrde bidrar til økt
fatigue. Pasienter som hadde levd med sykdommen over lengre tid, hadde lavere grad av fatigue enn pasienter som hadde levd med sykdommen i kortere tid. Pasienter med lavere symptomkontroll hadde høyere grad av fatigue. Pasienter med fatigue hadde søvnproblemer og lavere grad av velvære. Ikke-medisinske intervensjoner som fysisk aktivitet gav redusert fatigue og høyere helserelatert livskvalitet. Adferdsterapi, løsningsfokusert terapi og elektroakupunktur, kunne gi redusert fatigue men med usikker evidens. Av medisinske intervensjoner viste Adalimumab og Infliximab å kunne redusere fatigue hos pasienter med moderat til alvorlig Crohns, men med usikker evidens. Tilskudd av jernmaltitol som anemibehandling viste seg å øke fatigue, mens hos dem som fikk placebo, ble det rapportert lavere fatigue, men med usikker evidens. Behandling med Tiamin reduserte fatigue, men metodiske begrensninger gav usikker evidens.
Konklusjon:
Fatigue har sammenheng med sykdomsaktivitet og økt sykdomsaktivitet påvirker helserelatert livskvalitet. Intervensjoner for å øke helserelatert livskvalitet må tilpasses individuelt for IBD-pasienten, og rettes mot psykososialt velvære, tilstrebe optimal behandling for å redusere symptomer, bidra til sykdomsforståelse ved undervisning og veiledning. Pasientene må oppfordres til regelmessig fysisk trening, sosial deltakelse og tobakksavholdenhet.
Liten knapp - stor komfort
Innovativt design med pasienten i fokus
Mini ONE® gastrostomiport
Den lille knappen med den store forskjellen!
Lavere profil, myk og behagelig
Enklere å bytte
Epleformet ballong reduserer fare for lekkasje
Lyser i mørket (Glow green-teknologi)
Komplett sett med alt du trenger
Ta kontakt med oss for å høre mer om MiniOne!
En kort innføring i kritisk vurdering av forskningslitteratur
Som sykepleiere er vi forpliktet til å holde oss faglig oppdatert slik at vi kan gi kunnskapsbaserte råd og tjenester. Dette kan være utfordrende da det stadig publiseres ny forskningslitteratur. Det er heller ikke sikkert at forskningslitteraturen man har funnet er god eller overførbar til egen praksis. Her kommer derfor en kort innføring i kritisk vurdering av forskningslitteratur. Dersom du ønsker mer informasjon om temaet, kan du for eksempel finne dette på helsebibliotekets hjemmeside eller i boken “Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok”.
Kunnskapspyramiden
Ved hjelp av kunnskapspyramiden kan man dele forskningslitteratur inn i fem ulike nivåer, ut ifra hvor oppsummert forskningen er. Jo høyere opp i pyramiden man kommer, jo mer oppsummert, kvalitetsvurdert og anvendbar er forskningen. På nederste nivå finner man enkeltstudier. Deretter kommer systematiske oversikter. På tredje nivå finner man kunnskapsbaserte retningslinjer. Fjerde nivå er kliniske oppslagsverk. På toppen av pyramider finner man systemer. Det finnes bare noen få systemer i dag, så disse vil ikke nevnes ytterligere. Det er sjelden at en enkeltstudie alene vil være grunnlag for endring av praksis. Det kan likevel være nyttig å vite hvordan man vurderer enkeltstudier, for eksempel hvis det ikke finnes oppsummert forskning på temaet. Det er også nyttig å kunne vurdere enkeltstudier, slik at man også kan vurdere kvaliteten på mer oppsummert forskning.
Sjekklister og kontrollspørsmål
Det kan ofte være utfordrende å vurdere forskningslitteratur. Derfor kan det være lurt å bruke sjekklister som et hjelpemiddel. Sjekklistene er tilpasset ulike studiedesign, men har likevel noen fellestrekk.
Uavhengig av studiedesign, bør man uansett stille to overordnede spørsmål:
• Er problemstillingen klart formulert?
• Er studiedesignet velegnet for å besvare problemstillingen?
Dersom man svarer nei på noen av de overordnede spørsmålene, bør man vurdere å legge fra seg artikkelen. Dersom man svarer ja på begge spørsmål, bør man stille disse oppfølgingsspørsmålene:
• Kan man stole på resultatene?
• Hva er resultatene? Kan resultatene brukes i egen praksis?
Deretter bør man gå grundig gjennom sjekklisten som er tilpasset studiedesignet i forskningslitteraturen man ønsker å vurdere. Man kan finne oppdaterte sjekklister på helsebibliotekets hjemmesider. Her finnes sjekklister for enkeltstudier med ulike studiedesign, men også for systematiske oversikter, retningslinjer eller fagprosedyrer og kliniske oppslagsverk.
Av Maren Josefine Kvarsnes
Enkeltstudier
Det finnes mange ulike studiedesign på enkeltstudier. I dette avsnittet kommer noen eksempler. I kvalitative studier ønsker man å undersøke fenomener, opplevelser, erfaringer eller holdninger. Datainnsamlingen skjer hovedsakelig gjennom intervju, observasjon eller dokument analyse. I kvantitative studier samler man inn målbare data, og analyserer disse. For å tolke resultatene i en kvantitativ studie, kan det være en fordel å kunne litt om statistikk. P-verdien sier noe om resultatene i en studie skyldes tilfeldighet. I medisinsk og helsefaglig forskning sier man vanligvis at en p-verdi på 0,05 (5%) eller mindre er statistisk signifikant, altså at resultatet ikke skyldes tilfeldigheter. Jo mindre p-verdi, jo sikrere er man på at resultatet ikke er tilfeldig.
I en kasusstudie undersøker man et bestemt fenomen, for eksempel hvordan en pasient responderer på en behandling. Deretter sammenligner man dette med hvordan litteraturen beskriver det samme. I kasusstudier kan man samle inn både kvantitative og kvalitative data.
I en tverrsnittstudie (prevalensstudie) undersøker man forekomst og fordeling av et fenomen på et gitt tidspunkt, uten å si noe om årsaker. Markedsundersøkelser er et eksempel på dette. Man kan også bruke dette
studiedesignet for å utforske sammenhenger, for eksempel mellom kosthold og fysisk aktivitet. I en tverrsnittstudie samler man inn data fra et utvalg som skal representere hele populasjonen man undersøker. Det er derfor viktig at man vurderer om utvalget er representativt for populasjonen.
Randomisert kontrollert forsøk (RCT) er det beste studiedesignet dersom man ønsker å få kunnskap om effekten av tiltak innen forebygging, behandling eller rehabilitering. I en slik studie blir deltakerne tilfeldig fordelt til en tiltaksgruppe eller en kontrollgruppe. Fordelen med et slikt studiedesign er at de ulike gruppene blir så like som mulig, bortsett fra tiltaket som blir gitt til den ene gruppen. Dette sikrer at andre faktorer som kan påvirke utfallet, er likt fordelt i gruppene. Dersom man ser en forskjell mellom gruppene etter at tiltaket er gitt, kan man tenke at denne forskjellen skyldes tiltaket. Ved blinding ønsker man å forhindre forskjellsbehandling mellom gruppene ved å skjule hvilken gruppe deltakerne tilhører. Studien kan ha enkel, dobbel eller trippel blinding, avhengig av om deltaker, behandler og/eller forskere er blindet. Når man vurderer en slik studie, er det derfor viktig at man vurderer blinding, og om randomiseringen er gjort på en god måte.
En diagnosestudie kan ha flere formål og utforminger, men som regel brukes disse studiene for å vurdere tester, undersøkelser og screeningsverktøy.
I en kohortstudie vil man finne årsak eller prognose. I disse studiene følges en gruppe mennesker over tid for å se hvem som utvikler sykdom, og hvilke risikofaktorer disse har blitt utsatt for. Målet er å identifisere årsaker eller prognoser.
I en kaus-kontroll-studie går man tilbake i tid. Man identifiserer personer med en sykdom eller et problem, et kasus. Deretter finner man personer å sammenligne med, kontrollpersoner. Kasusene og kontrollpersonene skal være så like som mulig, bortsett fra at kontrollpersonene ikke har sykdommen eller problemet.
Systematiske oversikter
En systematisk oversikt (systematic review) er en gjennomgang av flere forskningsartikler innenfor samme emne. Den skal gi leseren en oversikt over hva som finnes av forskning innenfor det aktuelle emnet. Videre skal den vurdere og oppsummere forskningen og kvaliteten av den. Systematiske oversikter skal vise hele bildet, og gjøre kunnskapen lettere tilgjengelig.
Kritisk vurdering av systematiske oversikter:
• Er formålet klart formulert?
• Har forfatteren søkt etter relevante studier?
Er det sannsynlig at forfatteren har funnet alle viktige og relevante studier?
• Er kvaliteten på de inkluderte studiene tilstrekkelig vurdert?
Er resultatene slått sammen i en metaanalyse? Var dette fornuftig og forsvarlig?
• Er resultatene til å stole på?
• Hva er resultatene og hvor presise er de?
Kan resultatene overføres til praksis?
• Ble alle viktige utfallsmål vurdert?
• Veier fordelene opp for ulemper og kostnader?
Kunnskapsbaserte retningslinjer
Kunnskapsbaserte retningslinjer gir anbefalinger og råd for praksis. Disse skal være basert på den best tilgjengelige kunnskapen, og bør dermed baseres på systematiske oversikter. Eksempler på retningslinjer er fagprosedyrer og VAR Healthcare, samt pakkeforløp og nasjonale faglige retningslinjer utgitt av helsedirektoratet.
Kritisk vurdering av faglige retningslinjer:
• Hva omhandler retningslinjen og hvem er målgruppen?
• Hvem har utarbeidet retningslinjen?
Har de innhentet det forskningsbaserte dokumentasjonsgrunnlaget på en tilfredsstillende måte?
• Hvilke kriterier har de benyttet for å vurdere kvaliteten til inkluderte studier?
Har de benyttet oppdatert kunnskap når de har utarbeidet retningslinjen?
• Har de vurdert og gradert dokumentasjonsgrunnlaget på en tydelig måte?
Hva forteller retningslinjen?
• Kan retningslinjen være til hjelp i praksis?
Kliniske oppslagsverk Kliniske oppslagsverk baserer seg på både retningslinjer, systematiske oversikter og enkeltstudier. De er utviklet for enkelt bruk, og legger til rette for at man raskt kan finne oppdatert informasjon innen flere områder. Det er likevel viktig at man også er kritisk til disse kildene. Eksempler på kliniske oppslagsverk er UpToDate og BMJ Best Practice. Innholdet i kliniske oppslagsverk omtales ofte som kapitler. Det kan ofte være vanskelig å finne metoden som er benyttet for å utvikle kapittelet. Som regel vil man kun finne en generell beskrivelse om hvordan kapitlene i oppslagsverket er utarbeidet. Ofte kan det være nyttig å sammenligne flere ulike kliniske oppslagsverk, for å se om disse samsvarer. Det er også viktig å undersøke når innholdet sist ble oppdatert. Vanligvis vil det stå informasjon om når det siste litteratursøket ble gjort, og når den siste oppdateringen ble gjennomført.
Kritisk vurdering av kapitler i kliniske oppslagsverk: Hva handler kapittelet om? Hvem har skrevet kapittelet?
• Hvem har redigert og fagfellevurdert kapittelet?
• Hvor er søket gjort, og er søkestrategiene omfattende nok?
Er tilliten til dokumentasjonen vurdert og klart beskrevet?
• Er anbefalingene tydelige og med henvisninger?
Er anbefalingene oppdatert?
Er det noen interessekonflikter?
• Kan innholdet overføres til praksis?
Kilder:
Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok av Monica W. Nortvedt, Gro Jamtvedt, Birgitte Graverholt og Malene Wøhlk Gundersen www.kunnskapsbasertpraksis.no - Helsebiblioteket
Den eneste JAK-hemmeren som er godkjent for både
RINVOQ® er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt og Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel1.
KLINISK RESPONS allerede i uke 2* 1
MUKOSAL TILHELING etter induksjonsfase**1
KLINISK REMISJON som vedvarer † 1
én gang daglig1
*UC: Symptomatisk respons iht. paMS for RINVOQ vs placebo (UC-1: 60,1% vs 27,3%; UC-2: 63,3% vs 25,9% [konfidensintervall er ikke publisert], p<0,0001). CD: Klinisk respons CR-100 for RINVOQ vs placebo (CD-1: 33% vs 12% [95% KI, 14–28], p<0,001. CD-2: 32% vs 20% [95% KI, 4–19], p<0,01).
**UC: ES ≤ 1 for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 36,3% vs 7,4% [95% KI, 22,6–35,9], p<0,001. UC-2: 44% vs 8,3% [95% KI, 28,6–41,6], p<0,001. CD: SES- CD delscore på 0 for overflatisk sårdannelse hos pasienter med SES-CD delscore ≥ 1 ved baseline for RINVOQ vs placebo. Uke 12: (CD-1: 17% vs 0% [95% KI, 13–21], nominell p<0,001. CD-2: 25% vs 5% [95% KI, 14–25], nominell p<0,001.
†UC: Klinisk remisjon iht. aMS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 26,1% vs 4,8% [95% KI, 15,8–27,4], p<0,001. UC-2: 33,5% vs 4,1% [95% KI, 23,2–34,7], p<0,001. Uke 52: (UC-3: 15/30 mg 42,3/51,7% vs 12,1% [95% KI, 21,7–39,8/29,7–48,2], p<0,001. CD: Klinisk remisjon SF/APS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 12: (CD-1: 40% vs 14% [95% KI, 19–33], p<0,001. CD-2: 51% vs 22% [95% KI, 21–36], p<0,001. Uke 52: (CD-3: 15/30 mg 36/46% vs 14% [95% KI, 14–30/23–40], p<0,001).
RINVOQ utvalgt sikkerhetsinformasjon1
Advarsler og forsiktighetsregler: RINVOQ bør kun brukes dersom ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige hos pasienter:
- 65 år og eldre,
- pasienter med tidligere aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller andre kardiovaskulære risikofaktorer (slik som nåværende eller tidligere langtidsrøykere),
- pasienter med risikofaktorer for malignitet (f.eks. nåværende malignitet eller tidligere malignitet).
Kontraindikasjoner
• Overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 4.4 i SPC).
• Aktiv tuberkulose eller aktive alvorlige infeksjoner.
• Alvorlig nedsatt leverfunksjon.
• Graviditet (prevensjon under behandling, og minst 4 uker etter siste dose).
Amming Skal ikke brukes ved amming
Behandling skal ikke initieres ved:
Vanligste bivirkninger for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (≥4 % av pasientene)
1. Absolutt lymfocyttall (ALC) <0,5 x 10 9 celler/l. 2. Absolutt nøytrofiltall (ANC) <1 x 10 9 celler/l.
Interaksjoner Sterke CYP3A4-hemmere: Eksponeringen for upadacitinib øker ved samtidig administrering.
Sterke CYP3A4-induktorer: Eksponeringen for upadacitinib reduseres ved samtidig administrering.
RINVOQ utvalgt produktinformasjon1
Reseptgruppe: C. Dosering ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Induksjon: 45 mg, én gang daglig i 8 uker (ulcerøs kolitt) eller 12 uker (Crohns sykdom). Vedlikehold: 15 mg eller 30 mg én gang daglig, avhengig av pasientens tilstand. 15 mg anbefales ved høy risiko for VTE, MACE eller malignitet; 30 mg for de med høy sykdomsbyrde uten økt risiko. Eldre ≥ 65 år: 15 mg én gang daglig. Se SPC for mer info om forlenget induksjon, seponering, nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av CYP3A4-hemmere. Priser og pakninger: 15 mg x 28 stk. (blister) kr 9617,70. 15 mg x 98 stk. (blister) kr 33571,20. 30 mg x 28 stk. (blister) kr 19199,10. 45 mg x 28 stk. (blister) kr 28780,50. Refusjon: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom. Anbudsstart CD 01. mai 2024, del av LIS TNF Bioanbudet for 2024. Ulcerøs kolitt har foreløpig ikke mottatt positiv metodevurdering av Beslutningsforum.
Eneste medikament1 godkjent for behandling av kort tarm-syndrom
Revestive er indisert til behandling av pasienter i alderen 4 måneder korrigert gestasjonsalder og eldre med kort tarm-syndrom (Short Bowel Syndrome, SBS). Pasienter bør være stabile etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.1
REVESTIVE (teduglutid)
1,25 mg og 5 mg, pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning
Indikasjon: Revestive er indisert til behandling av pasienter i alderen 4 måneder korrigert gestasjonsalder og eldre med kort tarm-syndrom (Short Bowel Syndrome, SBS). Pasienter bør være stabile etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for tetrasyklinrester. Aktivt eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl. lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene Forsiktighetsregler: En koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved oppstart av behandling. Før behandlingsoppstart hos barn bør det tas prøver for okkult blod i avføringen, deretter årlige prøver. Ved symptomer relatert til galleblæren eller galleganger, bivirkninger i pankreas, gjentagende tarmobstruksjon skal behovet for fortsatt behandling med Revestive revurderes. Bør ikke brukes under graviditet og amming. Hyppigst rapporterte bivirkninger: Abdominal smerte og distensjon, luftveisinfeksjoner (inklusiv nasofaryngitt, influensa, øvre luftveisinfeksjon og nedre luftveisinfeksjon), kvalme, reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine og oppkast. Pasienter med gastrointestinal stomi opplevde komplikasjoner med stomien. Dosering: Preparatnavn og produksjonsnr. skal noteres i pasientjournalen. Behandling av voksne og barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av hhv. SBS og pediatrisk SBS. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes for å optimere toleransen av behandlingen. Rekonstituert Revestive gis som s.c. injeksjon i magen, ev. i låret hvis dette ikke er mulig. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Barn og ungdom 4 mnd korrigert gestasjonsalder - 17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Kroppsvekt >20 kg: Hetteglass 5 mg brukes.
Pakninger, priser og refusjon: 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 110 579,10. H-resept. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/ pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 226537,10. H-resept.
Reseptgruppe: C.
For fullstendig preparatomtale, se Revestive SPC (godkjent 19.06.2023) www.legemiddelsok.no
1. 1. Revestive SPC (godkjent 19.06.2023) avsnitt 4.1. Se www.legemiddelsok.no
2. Revestive SPC (godkjent 19.06.2023) avsnitt 4.1-4.6 og 4.8. Se www.legemiddelsok.no
Spontan bakteriell peritonitt hos pasienter med levercirrhose
Spontan bakteriell peritonitt (SBP) er en alvorlig komplikasjon som oftest oppstår hos pasienter med levercirrhose (skrumplever) og ascites. SBP er en livstruende tilstand som krever rask diagnose og behandling for å redusere mortalitet.
Av Martha Pilskog
Å ha levercirrhose er en risikofaktor for å få spontan bakteriell peritonitt. Pasienter med levercirrhose kan utvikle ascites som en dekompensering av sin leversykdom. SBP utvikler seg når tarmbakterier beveger seg fra tarmen til ascitesvæsken i buken. Ved levercirrhose og portal hypertensjon, er det økt trykk i portvenesystemet som fører til at tarmveggen blir mer permeabel (gjennomtrengelig). Det er dette kombinert med redusert immunrespons i ascitesvæsken som gjør at bakterier lettere kan trenge inn i bukhulen. Immunsystemet i en frisk kropp ville raskt eliminere bakterier, men hos pasienter med levercirrhose er forsvaret dermed svekket og bakterier kan formere seg i ascitesvæsken. Andre risikofaktorer for SBP inkluderer hypoalbumeni, tidligere episoder med SBP og gastrointestinal blødning.
Vanlige funn av bakterier ved SBP er:
• Escherichia coli (E. coli)
• Klebsiella pneumoniae
• Streptococcus pneumoniae
Symptomene på SBP kan være vage og ikke alltid typiske for infeksjon, så tilstanden kan inntreffe uten feber, magesmerter eller CRP-stigning. Det er derfor viktig for sykepleiere å være oppmerksomme på subtile tegn hos pasienter med ascites. Vanlige symptomer inkluderer: Feber: Temperaturforhøyelse er vanlig, selv om fravær av feber ikke utelukker SBP.
• Buk: Palpasjonsøm buk eller magesmerter. Endringer i mental status: Begynnende tegn eller en forverring av en allerede tilstedeværende leverencefalopati kan være tegn på infeksjon. Dette kan en se i form av blant annet forvirring, latens, aggresjon og/eller nedsatt bevissthet.
• Nyresvikt: SBP kan trigge hepatorenalt syndrom som er en alvorlig form for nyresvikt som kan oppstå hos pasienter med levercirrhose.
Da symptomene er uspesifikke er det viktig å være bevisst på SBP, og ha en lav terskel for å ta prøver av ascitesvæsken for å sette diagnosen.
Behandlingen av SBP starter umiddelbart etter mistanke eller diagnose. Antibiotikabehandling startes så snart som mulig, før bakteriekulturresultater foreligger. Cefotaksime er førstelinjebehandlingen. Deretter er albumintilskudd anbefalt for å redusere risikoen for nyresvikt, spesielt hos pasienter med dårlig nyrefunksjon eller ved lavt albuminnivå i blodet. Albumin gis intravenøst og kan forbedre sirkulasjonen ved å øke blodvolumet.
SBP er en alvorlig og potensielt livstruende komplikasjon hos pasienter med levercirrhose. Gjennom rask identifisering av symptomer og igangsettelse av behandling, kan sykepleiere bidra til å forbedre pasientutfallene dramatisk.
Kilder
European Association for the Study of the Liver (EASL). (2021). Clinical Practice Guidelines on the Management of Patients with Ascites, SBP, and Hepatorenal Syndrome. Journal of Hepatology.
Tandon, P., & Garcia-Tsao, G. (2020). Bacterial infections, sepsis, and multiorgan failure in cirrhosis. Gut and Liver.
Garcia-Tsao, G., & Parikh, C. (2021). Spontaneous bacterial peritonitis: A review of treatment and prevention strategies. Hepatology International.
Ustekinumab (Stelara) begynner å bli et velkjent legemiddel for alle som jobber med behandling av IBD. De fleste studiene som er gjort har bare sett på korttidseffekten av ustekinumab, og man vet lite om effekten over lang tid. Elleve forskere fra fire forskjellige sykehus i Sverige har gått sammen og gjort en studie av legemiddelets effekt over lengre tid, og den ble publisert i april 2024.
Her kommer et kort sammendrag av studien, og dersom du ønsker å lese hele publikasjonen finner du den her: www.journals.sagepub.com.
Langsiktige og reelle data om ustekinumab mot Crohn’s sykdom:
Stockholm
ustekinumab studien
Behandlingen av IBD har bedret seg betraktelig etter innføringen av anti – TNF (adalimumab, infliksimab og etanercept) og α4β7 – integrin (vedolizumab). Likevel er det en del pasienter som ikke responderer på denne behandlingen, eller mister effekten over tid, og disse pasientene trenger andre behandlingsalternativer.
Ustekinumab ble godkjent i Europa som behandling av moderat til alvorlig Crohns sykdom i 2016 og av ulcerøs kolitt i 2019, men det er begrenset kunnskap om langtidseffekten av ustekinumab. De fleste studiene som er gjort ser hovedsakelig på korttidseffekten.
Hensikten med denne studien var å evaluere den kliniske responsen over tid, og se om pasientene fikk behov for re – introduksjon av intravenøs behandling, dannelse av antistoffer, ekstra medisinsk behandling, sykehusinnleggelser og / eller kirurgi.
Alle pasienter med Crohn’s sykdom som begynte behandling med ustekinumab ved fire utvalgte sykehus i Stockholm fra oktober 2016 til 31. juli 2021 ble inkludert i studien. Inklusjonskriterier var at pasienten var over 18 år på inkluderingstidspunktet og hadde fått påvist Crohns sykdom ut ifra kliniske symptomer, endoskopiske og radiologiske undersøkelser og histopatologi. Alle pasientene hadde fått minst en intravenøs infusjon.
Totalt 322 pasienter ble inkludert, 48 % kvinner og 52 % menn, med en gjennomsnittsalder på 38 år. Alle pasientene hadde luminal sykdom og 72 % hadde også fistulerende sykdom, hvorav 18 % hadde perianal Crohns.
54 % av pasientene hadde tidligere forsøkt og sluttet med tiopuriner og 46 % hadde mislykkede forsøk med anti – TNF og 34 % hadde forsøkt vedolizumab uten å oppnå ønsket effekt.
310 pasienter ble fulgt i minst tre måneder og 263 pasienter ble fulgt i 12 måneder eller mer.
Primære resultatmål var klinisk, steroidefri respons og remisjon etter 3, 6, 12, 24 og 36 måneder, med hovedfokus på 3 og 12 måneder og effekten av ustekinumab på disse tidspunktene. Sekundære resultatmål var optimalisering av dose (justere intervaller eller reintrodusere intravenøs infusjon), endoskopiske resultater, medikamentell behandling i tillegg, sykehusinnleggelser og kirurgi.
31 % av pasientene ble trukket fra studien i løpet av de første 12 månedene, hovedsakelig på grunn av vedvarende aktiv sykdom.
Totalt 16 % av pasientene ble klassifisert som ikke –responderende, hvorav 8 % ble trukket etter den første infusjonen. 16 pasienter ble trukket på grunn av
Francesca Bello, Sahmer Muhsen, Haider Sabhan, Alexandra Borin, Fredrik Johansson, Charlotte Høøg, Ole Forsberg, Christina Wennerstrøm, Charlotte Søderman, Mikael Lørdal og Sven Almer. Referert av Une Melby Hauge
uønskede hendelser, to på grunn av kirurgi og to på grunn av graviditet og funn av malignitet.
93 % av pasientene hadde aktiv sykdom på oppstartstidspunktet og 7 % var i remisjon. Etter tre måneder hadde 88 % vedvarende effekt av ustekinumab, og 51 % etter 12 måneder.
Åtte ukers intervaller var det mest vanlige etter både 3 og 12 måneder. I løpet av de første 12 månedene så man en liten økning i fire – og seks ukers intervaller. Intravenøs reintroduksjon var nødvendig hos seks pasienter i løpet av de første 12 månedene.
Pasienter som tidligere hadde fått både anti – TNF og vedolizumab opprettholdt remisjon sjeldnere enn de som bare hadde fått anti – TNF. Alder, kjønn og andre demografiske variasjoner var ikke avgjørende for remisjon etter 12 måneder.
Av de 23 pasientene som var i klinisk remisjon på inkluderings tidspunktet var det 83 % som fortsatt var i remisjon etter tre måneder, og 65 % etter 12 måneder. 50 % og 79 % var steroidefrie etter 3 og 12 måneder, mens 19 % av pasientene startet med steroider i løpet av de første 12 månedene.
Gjennomsnittsverdien på kalprotektin i fæces falt fra 460 (1059) µg/g ved oppstart til henholdsvis 156 (563) µg/g og 182
(985) µg/g etter 3 og 12 måneder. CRP var stabil, med en gjennomsnittsverdi på 4 mg/L, og man så en liten økning i Hb og albumin.
Ved studiens oppstart hadde 56 % (179) av pasientene gjennomført kolo – eller sigmoideoskopi. 14 av disse var i endoskopisk remisjon og 165 hadde inflammasjon. Av disse 165 hadde 24 pasienter oppfølgingsundersøkelse etter tre måneder. Elleve av disse hadde oppnådd endoskopisk remisjon, og ti var fortsatt i remisjon etter 12 måneder.
Av de 147 pasientene som var uten steroider etter 12 måneder var det seks (4 %) som måtte begynne med steroider i løpet av det neste året. En pasient startet med tiopuriner før det hadde gått 12 måneder, og ingen i tidsrommet 12 – 24 måneder.
Studien finner det sannsynlig at fordelene med ustekinumab – behandling typisk oppstår i løpet av de første 12 månedene av behandlingen, og at tett oppfølging er nødvendig det første året.
Denne studien gir pålitelig informasjon om behandling med ustekinumab til pasienter med vedvarende Crohns sykdom til tross for flere behandlingsforsøk. Mer enn halvparten av disse pasientene hadde langsiktig nytte av denne biologiske behandlingen og medisinen ble stort sett tolerert godt.
Nye endoskopvaskemaskiner bidrar til et mer bærekraftig helsevesen
Forskjellen er åpenbar med ETD Basic og ETD Premium
Som et ledd i arbeidet med å gjøre helsevesenet mer bærekraftig, skisserer nyere europeiske retningslinjer for endoskopi behovet for redusert ressurs- og energibruk ved dekontaminering av endoskoper.1 Olympus har tatt hensyn til dette behovet med de nye endoskopvaskedekontaminatorene ETD Basic og ETD Premium. Disse bruker betydelig mindre energi, vann og kjemikalier enn tidligere Olympus-modeller, samtidig som de leverer eksepsjonell rengjørings- og desinfeksjonsytelse som overgår gjeldende myndighetskrav, som verifisert i typetester i henhold til EN ISO 15883.2
EKSEMPEL PÅ CASESTUDIE:
Raskere, grønnere og mer kostnadseffektiv dekontaminasjon
De nye ETD Basic og ETD Premium bruker en tredjedel mindre strøm enn Olympus' forrige modell, ETD4. Dette bidrar til å forbedre bærekraften gjennom redusert energiforbruk og karbonavtrykk, og det er også en ekstra kostnadsfordel å bruke betydelig mindre energi.
ETD Basic og ETD Premium utmerker seg også med rask dekontaminasjonstid. De er i stand til å fullføre en hel syklus med to endoskop på bare 29 minutter,2 og sørger for økt gjennomstrømning og raskere tilgang på rene endoskop, noe som har en positiv innvirkning på avdelingens effektivitet.
Hjelper pasientene…og planeten
I Olympus tror vi at vi sammen kan utgjøre en forskjell ved å forbedre pasientresultatene og redusere helsevesenets miljøpåvirkning.
ETD Basic og ETD Premium bruker langt mindre kjemikalier enn ETD4 uten at det går ut over rengjørings- og desinfeksjonsytelsen. Dette er mulig takket være de kraftige Olympus EndoPro PAA-prosesskjemikaliene, som inkluderer et forbedret, sikkert og miljøvennlig desinfeksjonsmiddel av pereddiksyre (PAA).3
50 % mindre
Ved dekontaminasjon av endoskop brukes det vanligvis store mengder vann. For å bidra til å spare denne verdifulle ressursen trenger den nye ETD-modellen bare halvparten så mye vann som den forrige ETD4modellen, noe som potensielt kan spare tusenvis av liter vann hvert år og bidra til økt bærekraft.
Mellomstort sykehus som gjennomfører 5 dekontaminasjonssykluser hver dag, 250 dager i året.
Estimerte årlige besparelser*
Vann: 28 750 l eller 28,75 m³ Energi: 250 kW/t PAA: 62 l
* Sammenligning av nye ETD-vaskedesinfektorer med Olympus ETD4-versjonen ved bruk av PAA standardprogram.
De nye Olympus ETD Basic og ETD Premium er utviklet for å transformere endoskopreprosesseringen med teknologi som er til fordel for både pasienter, helsepersonell og miljøet.
Skann QR koden for å finne ut hvordan du kan gjøre dekontaminering av endoskoper mer bærekraftig.
1. de Santiago, E.R., Dinis-Ribeiro, M., Pohl, H., Agrawal, D., Arvanitakis, M., Baddeley, R., Bak, E., Bhandari, P., Bretthauer, M., Burga, P. and Donnelly, L., 2022. Reducing the environmental footprint of gastrointestinal endoscopy: European Society of gastrointestinal endoscopy (ESGE) and European Society of gastroenterology and endoscopy nurses and associates (ESGENA) position statement. Endoscopy, 54(08), pp.797-826.
3. de Oliveira Freitas, B., de Souza Leite, L. and Daniel, L.A., 2021. Chlorine and peracetic acid in decentralized wastewater treatment: disinfection, oxidation and odor control. Process Safety and Environmental Protection, 146, pp.620-628.
All sammenligning mellom ETD Basic og ETD Premium og deres forløper ETD4, avhenger av det valgte programmet og eksterne faktorer, inkludert vanntilførselstemperaturen.
IBD-dagen 2024
Årets nasjonale IBD-sykepleiermøte gikk av stabelen på årets flotteste sensommer dag 5. september, med varmerekord og strålende sol. Arrangementet ble holdt på Oslo event Hub, i regi av NSF´s faggruppe.
Av Anne Kari Løwquist
Jule Hellan, faggruppeleder, ønsket velkommen på sedvanlig vis.
Til tross for at vi i programkomiteen var godt fornøyd med årets foredragsholdere, og dagens innhold, er dét alltid knyttet spenning til om det kommer til å fange interessen og tilfredsstille forventningen til deltakerne. Til de av dere som ikke hadde anledning til å delta på årets møte; her kommer en liten oppsummering om hva dagen inneholdt.
Årets første foredragsholder var professor emerita Sidsel Tveiten som holdt et tankevekkende og viktig innlegg om grensen mellom personlig og privat, og etiske grenser i samtaler med personer med kronisk sykdom. Hun snakket om etiske dilemmaer i sykepleiehverdagen, og hvordan vi kan bli mer oppmerksomme på disse. Hun forsøkte å engasjere forsamlingen, som overraskende nok viste seg å være noe tilbakeholdne, kanskje var det for tidlig på dagen? Eksempler på bevisstgjøring av slike dilemmaer ble lagt frem, og ulike modeller til bruk i etisk refleksjon ble fremlagt. Hun avsluttet med å oppfordre alle til etisk refleksjon i daglig praksis.
Jørgen Jahnsen, nylig avgått overlege ved A-hus og professor emeritus, oppdaterte oss på det siste innen
biologisk behandling av IBD. «New kids on the block» som han kaller dem innebærer IL 23 (Interleukin 23), JAK-hemmere og SP 1 reseptor modulatorer. Disse bør vi merke oss, da dette er behandlingsmetoder som blir vanligere i standard behandling. Disse benyttes etter trappetrinnsmodellen, som styres av pris og LIS anbud. Han gikk videre gjennom hvordan de forskjellige medikamentene fungerer på cellenivå, og hva forskning viser av resultatet for de forskjellige typene. Det er fremdeles forskjeller mellom behandling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Han påpekte at samtlige studier viser at pasienter får bedre resultater ved oppstart av biologisk behandling dersom de ikke har fått annen type biologiske medikamenter tidligere, men at dette i dag sjelden lar seg gjøre da behandlingen i stor grad er styrt av den nevnte trappetrinnsmodellen.
Stephan Brackmann ved A-hus holdt et innlegg om hvordan man i medisinsk behandling nå kan kombinere biologisk behandling i større grad enn man gjorde tidligere. Det viser seg at kombinasjonsbehandling gir få bivirkninger. Eksempler på slike kombinasjonen kan være seg guselkumab i kombinasjon med tnf@hemmer, eller upadacitinib i kombinasjon med vedolizumab.
Det har de siste årene vært økt fokus på hvilke vaksiner vi skal anbefale for vår pasientgruppe, og Arne Carlsen ved Stavanger Universitets sykehus holdt et innlegg med sin pragmatiske tilnærming på temaet. Han snakket om hvilke av våre IBD-pasienter vi bør anbefale vaksinering, og hvilke vaksiner som anbefales, og påpekte at pasienter behandlet med biologiske legemidler skal ikke ha levende vaksiner.
Som alltid var det med et innlegg som omhandler kirurgi ved IBD, og årets foredragsholder på temaet var Johannes Schultz fra OUS. Hans foredrag «Kirurgi ved IBD, et godt behandlingsalternativ, og ingen nederlag» omhandlet de pasientene som ikke responderer optimalt på medikamentell behandling, eller der kirurgi er ansett som den beste løsningen. Han tok for seg når man skal vurdere kirurgi, hva slags type inngrep som er aktuelt for den enkelte pasient, og når man IKKE skal operere. Det er forskjeller hos pasientgruppene ved Crohns og Ulcerøs kolitt. Selv om kirurgi for mange kan være den beste løsningen, vil det også kunne by på utfordringer for pasienten i etterkant som må hensyntas og kommuniseres til pasientene før en slik beslutning tas.
Hos pasienter som har blitt operert, kan korttarmsyndrom bli en problemstilling. Overlege Snorri Olavsson, Sykehuset Innlandet Gjøvik, kom sent, men godt fra et tåketett Vestland, som førte til forsinket flyavgang. Vel på plass, ledet han oss
gjennom utfordringer hos pasienter som lever med kort tarm. Crohnspasienter med gjennomgått kirurgi er den vanligste årsaken til dette. Mange pasienter med korttarmsyndrom får parenteral ernæring. Alternative behandlingsalternativer ved korttarmsyndrom hos voksne i dag er ernærings og væskestøtte, kirurgi, vanlig medisinsk behandling av GI symtomer og hormonterapi. Kosthold er dog ansett som den viktigste delen av korttarmsyndrom, og bruk av KEF er derfor uunnværlig hos denne pasientgruppen. Hormonterapi er ansett som en viktig del av behandlingen hos mange pasienter. Tverrfaglige team bestående av bla annet kirurg, sykepleier, KEF, farmasøyt, gastroenterolog, radiolog og psykolog er en nøkkelfaktor i behandlingen av pasienter med kort tarm syndrom.
Dagens siste og mest rørende innlegg ble holdt av Hanne Johnsrud Fjellheim. Hun fortalte sin historie om Livet med Crohns og korttarmsyndrom. Hun beskrev et liv preget av sykehusinnleggelser, kirurgi, medisinsk behandling, relasjon til helsepersonell, optimisme, livsmot og det å gjøre sin historie til en styrke hun i dag bruker i sitt arbeide.
Tusen takk til alle inspirerende foredragsholdere som ga oss alle ny kunnskap med faglig påfyll, og tid til ettertanke og refleksjon.
UEGW – United European Gastroenterology Week
Wien 11.-15. oktober 2024
Årets UEGW gikk av stabelen i Wien, 11.15. oktober. 11 244 registrerte deltakere fra hele verden deltok, hvorav 13% deltok online. Wien krydde altså av ivrige gastroentusiaster disse høstdagene. Konferansen var som vanlig delt opp i et vitenskapelig program, et postgraduate program, og presentasjon av ny forskning i «abstract»-form. Legemiddelindustrien var representert presentasjon i egen messehall med stander, i tillegg til at de arrangerte symposier med presentasjoner av sin siste forskning.
I det vitenskapelige programmet ble også ny forskning presentert, og mange interessante foredrag ble lagt frem. 450 presentasjoner ble holdt og over 2600 abstracs ble fremlagt. Postgraduate Teaching Programmet (PGT), hadde 4700 deltagere i sesjonen som gikk over to dager. I messehallen var utstillere fra legemiddelindustrien godt representert, der kunne man kunne få med seg siste nytt fra forskning og medikamentell behandling, samt ta en kaffepause og møte andre gastro-interesserte. Dette gjør at UEGW oppleves som en fin plattform å møte kolleger, der vi deler kunnskap, utveksler erfaring og danner nye nettverk.
Sykepleierne har et eget forum ESGENA, med sykepleierettede forelesninger. Mer enn 350 sykepleiere og annet helsepersonell deltok på sykepleierprogrammet i år. 84 sykepleiere bidro som foredragsholdere, presenterte artikler og plakater, ledet live-sesjoner og fungerer som veiledere i praktisk opplæring. Dette tyder på at sykepleiere er i ferd med å få mer anerkjennelse når det gjelder IBD.
Nedenfor presenteres sammendrag fra noen av forelesningene som er aktuelle for oss sykepleiere som jobber med IBD.
Av Anne Kari Løwquist og Roy Cato Solheim
Styret: fra venstre Sonja Margrethe Eriksen, Julie Hellan, Caroline Dille Båtnes, Therese Rusten og Merethe Lie Seglem
Svangerskap og IBD
En interessant foredragssesjon kalt «Lifelong disease journey» innehold blant annet et foredrag av den danske legen Mette Julsgård, ved Århus Universitetssykehus.
Tittelen på hennes foredrag var “Fetal exposure to maternal medical treatment for IBD and its impact on pregnancy outcome and child development”.
Det er flere hensyn å ta når det gjelder IBD og graviditet sier hun. Mange kvinner har feilslåtte antagelser når det kommer til medisinsk behandling av IBD under graviditet. Og vanlige spørsmål man blir stilt i klinikken er blant annet
Er det økt risiko for oppbluss i svangerskap?
Vil IBD påvirke fødsel eller baby?
• Vil barnet ha økt risiko for å utvikle IBD?
• Er det trygt å ta medisiner under svangerskap, og når man ammer?
Skal man ta særskilte vitamintilskudd?
Det Julsgård blant annet har vurdert er om konsultasjoner med god informasjon i forkant av svangerskap utgjør en forskjell hos pasienter. Og ja; Det viser seg at dette spiller en viktig rolle. Slike konsultasjoner forut for fødsel bør adressere pasientens bekymringer som fertilitet, genetikk eller behov for vitamintilskudd.
Helsefremmende tiltak som inntak av folsyre, røykestopp og kutt i alkoholinntak vil føre til bedre sykdomsutfall i løpet av svangerskapet. God medisinsk etterlevelse vil gi lavere risiko for oppbluss og lavere risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Disse tiltakene leder til en mer helsefremmende livsstil. Ikke minst spiller medisinsk etterlevelse en stor rolle påpeker Julsgård. Det har vist seg å kunne påvirke utkommet ved svangerskapet, og minker risikoen for oppbluss under svangerskapet.
Ved å vurdere følgende kan man til en viss grad forutsi sykdomsaktivitet i svangerskap, hevder hun.
Tidligere sykdomsaktivitet i tidligere svangerskap
• Remisjon i tidligere svangerskap
• Sykdomsaktivitet 6 måneder før unnfangelse Sykdomsaktivitet 6 måneder før unnfangelse, men remisjon ved unnfangelse
• Har pasienten Crohns eller Ulcerøs Kolitt?
Tidligere svangerskap med økt sykdomsaktivitet øker risikoen med tre ganger for aktiv sykdom i neste svangerskap. Sykdomsaktivitet i forkant av svangerskapet øker risikoen med fem ganger. Dersom man er i remisjon ved tidspunkt for befruktning er det stor sannsynlighet at man holder seg i remisjon ut hele svangerskapet. Pasienter med UC har større risiko for oppbluss, enn det Crohns pasienter har. Dette ble bekreftet av Maria Chaparro i hennes forelesning «Prevalence and factors associated with IBD activity during pregnancy updated data from the DUMBO registry».
Årsaken til forskjellene mellom CD og UC er fortsatt uviss sier Julsgård, og stiller spørsmål om det kan skyldes endring i immuntoleransen ved svangerskap. Men trolig er den medisinske etterlevelsen hos pasienter med UC dårligere, enn hos de med Crohns. Det er viktig å påpeke sier Julsgård at svangerskap ikke beskytter mot oppbluss og det derfor alltid bør etterstrebes sterioidefri remisjon, seks måneder i forkant av befruktning.
Mange medikamenter som benyttes i behandling av IBD, kan også brukes under svangerskap. I behandlingen av gravide er det viktig å merke seg hvilke medikamenter som ikke skal brukes, både under svangerskap, men også ved amming. Foreløpig og frem til det foreligger mere forskning på dette, anbefales ikke bruk av JAK- hemmere og SP1-reseptor modulator hverken under svangerskap eller ved amming. Steroider, både
Messe Wien Exhibition Congress center
Stephansdomen
La dine pasienter oppleve egenskapene med Metex® penn (metotreksat)
Behandling av aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter, polyartrittiske former av alvorlig, aktiv, juvenil idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) ikke har vært adekvat, moderat til alvorlig psoriasis hos voksne pasienter som er kandidater for systemisk behandling, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne, mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne pasienter som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon
Kontraindikasjoner: Kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, underliggende bloddyskrasi, alvorlige, akutte eller kroniske infeksjoner, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom, graviditet og amming, samtidig vaksinering med levende vaksiner. Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter som får behandling skal være under passende overvåkning slik at tegn på eventuelle toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse. Bivirkninger: De alvorligste bivirkningene av metotreksat inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyretoksisitet, nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnson syndrom. De hyppigst (svært vanlige) observerte bivirkningene av metotreksat inkluderer gastrointestinale sykdommer og unormale leverfunksjonsprøver. Andre hyppige (vanlige) bivirkninger er leukopeni, anemi, trombopeni, hodepine, tretthet, døsighet, pneumoni, interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili, munnsår,diaré, eksantem, erytem og pruritus. Graviditet og amning: Metotreksat er kontraindisert ved graviditet og amning ved ikkeonkologiske indikasjoner. Kvinner skal ikke bli gravide under metotreksatbehandling og sikker prevensjon skal brukes under behandling med metotreksat og deretter i minst 6 måneder. Som forholdsregel anbefales seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere å bruke sikker prevensjon under behandlingen av den mannlige pasienten og i minst 3 måneder etter at bruken av metotreksat er avsluttet. Menn bør ikke donere sæd under behandlingen og i 3 måneder etter seponering av metotreksat.
KNAPPELØS
Metex® penn (metotrexat) 50 mg/ml 7,5-30 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04AX03 Dosering: Skal injiseres subkutant én gang i uken. Feildosering kan føre til alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall. Metotreksat bør kun forskrives av leger med ekspertise innen bruk av metotreksat og grundig forståelse av risikoene ved behandling med metotreksat. Pasienter som selv skal sette metotreksat, må få opplæring og trening i korrekt injeksjonsteknikk. Den første injeksjonen med Metex® Penn bør utføres under direkte tilsyn av lege. Reseptgruppe: C Refusjon: Blå resept. Pakninger og priser: Ferdigfylte penner som inneholder 0,15 ml (7,5 mg) NOK 182,90, 0,2 ml (10 mg) NOK 211,50, 0,25 ml (12,5 mg) NOK 222,70, 0,3 ml (15 mg) NOK 233,60, 0,35 ml (17,5 mg) NOK 250,20, 0,4 ml (20 mg) NOK 265,30, 0,45 ml (22,5 mg) NOK 274,20 , NOK 0,5 ml (25 mg) 278,00 eller 0,6 ml (30 mg) NOK 306,20, er tilgjengelige i pakninger på 1 og 6 ferdigfylte penner. For utfyllende informasjon om dosering, kontraindikasjoner, advarsler og forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger, se Metex penn SPC godkjent 09.2024. medac, info@medac.no, tlf +47 90 63 81 04, Postbox 84, 1312 Slependen, Norge
1. Metex® penn godkjent SPC 08/2024
prednisolon og budesonid er ansett som lav risiko, men prednisolon skal benyttes med forsiktighet. Dersom det skal benyttes, bruk minste mulige dose over kortest mulig tid. Når det er sagt skal man først og fremst behandle aktiv sykdom, da dette er det viktigste for både mor og barn.
Hva vet vi egentlig om biologisk behandling ved svangerskap? Forskningen til Julsgård viser at det gir normalt svangerskap og fosterutvikling, og at induksjonsterapi er effektivt, og har lav risiko. Hun anbefaler videre at man skal opprettholde dosering før graviditet og fortsett gjennom hele svangerskapet. Det er viktig å planlegg endelige doser i henhold til halvgått svangerskap for å minimere biologisk overføring til spedbarnet. Og hun avslutter med at fordelene ved å opprettholde remisjon overgår potensiell økt risiko ved behandling.
For å oppsummere, vær tydelig på hvordan høy sykdoms aktivitet kan påvirke et svangerskap
• Behandle aktiv sykdom, og hvis nødvendig bruk biologisk behandling
Bruk biologisk behandling gjennom hele svangerskapet
• Kortison kan benyttes til å behandle oppbluss, men kun kortvarig, med lavest mulig dose
JAK hemmer og SP1´s skal ikke brukes
Det anbefales en tverrfaglig tilnærming
• Og sist men ikke minst at pasienten opplever at de er deltakende i beslutningsprosessen er av betydning
Livsstil
og kosthold hos pasienter med IBD
Det er viktig å adressere livsstil hos pasienter med IBD sier
Iris Dolan ved Tel Aviv University. Livsstil er ansett å spille
en betydelig rolle, og trolig større enn genetisk disposisjon når det gjelder utviklingen av IBD, og hennes studie antyder at hos pasienter med genetisk disposisjon, vil en helsefremmende livsstil redusere risikoen for å utvikle IBD med opp til 50%.
Livstilsfaktorer som kan endres bør ofte sees nærmere på i behandlingen av pasienter med IBD. Visse livstilsfaktorer er assosiert med økt risiko for utvikling av IBD, deriblant BMI over 30, røyking, og bruk av NSAIDS. Fysisk aktivitet, rikelig inntak av frukt, grønnsaker og fiber, flerumettede fettsyrer derimot er assosiert med lavere risiko for utvikling av sykdommen. Dette er ofte temaer som ikke bli adressert i klinisk praksis hevder Dolan.
Ultra Prosessert Mat (UPM) er assosiert med økt risiko for Crohns sykdom, sier hun videre og anbefaler at IBD-pasienter har et kosthold tilsvarende middelhavsdietten. Dr. Dolan viser også til forskning der det antas at middelhavsdietten minker risikoen for utvikling av Crohns. Det finnes i dag flere dietter som brukes i behandlingen av IBD, det er derfor viktig å være obs på at pasienter ikke fjerner gunstige matvarer, som kan føre til næringsstoffmangel. Derfor bør kosthold kartlegges sier hun. Hun avslutter med en «Take Home Message» var at Middelhavskost, og reduksjon av ultraprosessert mat anbefales, samtidig med kartlegging av pasientens kosthold, mtp næringsstoffmangel.
Funnene til Dr. Dolan bekreftes ytterligere i presentasjonen til Sarbagili Shabat ved Tel-Aviv Medical Center.
Kosthold er de senere år ansett å spille en viktig rolle i det kliniske sykdomsløpet ved Crohns sykdom. Når det er sagt er det i dag uvisst hvor stor rolle prosessering av matvarer spiller en rolle i dette. Shabat og medarbeidere undersøkte dette nærmere i sin studie «High ultra-processed foods
Fra industriens utstilling
Utstiller Olympus
consumption is associated with clinical exacerbation in patients with crohn’s disease in remission – a prospective cohort study».
Forskerne hadde som mål å evaluere hvorvidt ultraprosessert mat (UPM) er assosiert med økt risiko for oppbluss hos pasienter med Crohns. De gjennomførte en prospektiv kohort studie med voksne Crohns pasienter, som alle var i klinisk remisjon. Studiedeltakerne ble fulgt hver 3. måned i et år, eller frem til klinisk oppbluss. Matinntak ble evaluert ved bruk av et matvareregistrerings skjema for å vurdere deltakernes inntak av UPM.
Resultatene fra studien viste at et høyere inntak av UPM var assosiert med økt risiko for oppbluss. Økt sykdomsaktivitet var også assosiert med høye fekal-kalprotektin nivåer sammenlignet med studiestart. Flere ultraprosesserte matvaregrupper ble undersøkt. Deriblant ultraprosessert brød, bakevarer, stivelsesholdig matvarer, samt prosesserte oljer og smøreprodukter. Disse ble sterkest assosiert til økt sykdomsaktivitet. Forskerne anser at studien, i tillegg til andre prospektive studier kan bidra til å legge til rette for kosthold rettet mot IBD-pasienter.
Også presentasjonen “Tasty & healthy flexible diet is effective for inducing remission in children and young adults with mild-moderate crohn’s disease: a randomized controlled trial with exclusive enteral nutrition as a comparator” ved Y. Aharoni Frutkof rettet fokus på kosthold ved Crohns sykdom.
Eksklusiv enteral ernæring (EEN) er vist å ha god effekt for å komme i remisjon hos unge pasienter med Crohns
sykdom, men etterlevelse kan være utfordrende. Crohns eksklusjonsdiett (CDED) kan være et passende alternativ, men samtidig er det strengt regulert med obligatoriske ingredienser og kan i tillegg kreve delvis enteral ernæring. Y. Aharoni Frutkof så derfor på om Tasty & Healthy dietten kunne være gunstig for pasienter med Crohns.
Dietten utelukker bearbeidet mat, gluten, rødt kjøtt og meieriprodukter (bortsett fra vanlig yoghurt); ellers har den ingen obligatoriske ingredienser og krever ikke delvis enteral ernæring. Studien, som var blindet for klinikerne hadde som mål å vurdere T&H-dietten opp mot eksklusiv enteral ernæring (EEN) hos barn og unge voksne med Crohns sykdom. Forskergruppen konkluderte med at T&H er en fleksibel ekskluderingsdiett, med lignende utfall som EEN ved mild-moderat Crohns. Det blir spennende å følge mere forskning om dette i tiden som kommer, for å se om det på sikt kan implementeres i klinisk praksis. Her følger noen referater som har større fokus på arbeidet i en gastrolab. Vi har også tatt med litt om leversykdom og oppfølging av levertransplanterte. Quiet quitting var også et begrep som kom frem på årets konferanse som er verdt å nevne noe om.
Kunstig intelligens
I fjorårets referat fra UEGW hadde vi med stoff om kunstig intelligens (AI) og nytten av dette innen endoskopi. Da var hovedvekten på at AI kunne brukes til å støtte i polyppdeteksjon. Utviklingen har imidlertid ikke stått stille og det har åpnet seg og åpner seg flere muligheter tilknyttet bruk av AI. Her følger et knippe med referater med dette temaet.
Over 11 000 deltakere var innom kongressen
Helsedirektoratet anbefaler DIFICLIR
(fidaksomicin)1
Retningslinjer for antibiotikabehandling i sykehus anbefaler at DIFICLIR (fidaksomicin) vurderes til behandling av Clostridioides difficile-infeksjon (CDI) hos pasienter med høy risiko for residiv
Faktorer som kan øke risiko for residiv er1:
• Immunsvikt
• Tidligere CDI
• Sykehusopphold siste 3 måneder
• Protonpumpehemmer
• Høy alder
Vennligst se retningslinjer for fullstendig behandlingsanbefaling
Elektronisk søknadsløsning for individuell refusjon til legemidler på blåresept
Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon DIFICLIR (fidaksomicin) 200 mg tabletter
Indikasjoner: For behandling av Clostridioides difficile-infeksjoner (CDI), også kjent som C. difficile-assosiert diaré (CDAD), hos voksne og pediatriske pasienter med en kroppsvekt på minst 12,5 kg. Det skal tas hensyn til offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle midler. Vanligste bivirkninger: Vanlige: Forstoppelse, kvalme, oppkast. Vanligste alvorlige bivirkninger: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. alvorlig angioødem. Interaksjoner: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av potente P-gp-hemmere. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Fidaksomicin bør brukes med forsiktighet ved kjent allergi mot makrolider. Hvis det oppstår en alvorlig allergisk reaksjon, skal legemidlet seponeres og egnede tiltak igangsettes. Bør brukes med forsiktighet ved pseudomembranøs kolitt eller fulminant eller livstruende CDI og ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Det anbefales å unngå bruk under graviditet. Amming: Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen effekt på fertilitet. Dosering: Tabletter: Standard dosering: Voksne og barn ≥12,5 kg: Anbefalt dose er 200 mg (1 tablett) administrert 2 ganger daglig (1 tablett hver 12. time) i 10 dager. Utvidet pulsdosering: Voksne: 200 mg tabletter administreres to ganger daglig for dag 1–5 (ingen tablett på dag 6) og deretter én gang daglig annenhver dag for dag 7–25. Hvis en dose blir glemt, skal den glemte dosen tas så snart som mulig, men hvis det snart er tid for neste dose, skal tabletten hoppes helt over. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Svelges hele sammen med et glass vann. Pakninger og priser: 20 stk. (blister) kr 18 099,90. Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 01.12.2023. PM-DT-NO-00020.
For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen no.
Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma, Sverige | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com
Andreas Maieron, University Clinic St Polten Artificial intelligence in diagnostic and therapy Innen coloskopi brukes AI i klinikken. Polyppdeteksjon er allerede på plass, og ulike studier har vist at deteksjonsraten øker mellom 9-15% når en bruker AI. AI er et nyttig verktøy spesielt for ferske skopører da det har vist seg å redusere gapet mellom ferske og erfarne skopører når det gjelder deteksjonsrate. Etter hvert som skopørene får erfaring reduseres forskjellen i deteksjonsraten.
Karakterisering, kan AI være til hjelp her? Det viser seg at erfarne og trente skopører kan være flinkere å klassifisere hvilke polypper en har funnet enn komputerstøttet diagnostiseringsprogram (CADx). Hvis en ser på colon under ett har ikke CADx stor betydning, men kan vise til bedre resultater for distale colon og rektum.
I spiserøret når det gjelder å påvise Barrets virker AI. En ser det samme her at det er mest nyttig for ferske skopører og at det er her den største gevinsten kan hentes ut. Dersom en ser på AI alene har den en 92% sensitivitet i å påvise Barrets. I magesekken klarte AI å påvise kreft i 100% av tilfellene i motsetning til 94% hos de erfarne skopørene. Innen kapselendoskopi brukes varianter av AI allerede. En har begynt å ta i bruk AI også ved EUS, der kunstig intelligens kan være en støtte for å identifisere hvor i svulsten en skal ta prøver fra.
Han peker på en utfordring innen bruk av AI som enda ikke er avklart, og det er det juridiske. Det er viktig at man får en avklaring på hvor ansvaret ligger.
Alexander Hann Artificial intelligence in training and education of nurses En har begynt å ta i bruk ChatGPT i undervisningsituasjoner. Kunstig intelligens endrer måten vår å lære på. Et spørsmål som kommer opp er om bruk av ChatGPT er å jukse, noe han ikke konkluderer helt klart med. Hann viser til at studenter som var undervist av kunstig intelligens oppnådde bedre resultater enn de som var undervist av lærer. Kunstig intelligens kan være et viktig verktøy i utdannelsen av sykepleierstudenter, men det er noen utfordringer knyttet til bruk av AI. Utfordringene knytter seg til at det kan hindre en i å utvikle evnen til kritisk tenkning. En annen utfordring er at man aldri får samme svar på de problemstillingen en presenterer til AI.
Utviklingen går fort og endringene skjer i et forrykende tempo. Han oppsummerer innlegget sitt med at AI endrer måten å lære på og at det ligger et stort potensiale her i å bruke kunstig intelligens i utdannelsen av sykepleiere.
Vi ser fram til å jobbe med Pentax i Norge og få bidra med veiledning, service og salg til nye og eksisterende kunder.
ERCP-skop
Minimer krysskontaminering ved bruk av steril, distal engangshette.
EUS Den optimale EUS-plattform
Discovery AI Endoskopisystem med artificiell Intelligens.
4K LED
Videoprosessor for fleksibel endoskopi
Kontakt oss gjerne eller besøk vår hjemmeside for mer informasjon om produktene.
Infliksimab.
Remsima (infliksimab) 120 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04A B02 Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere. Indikasjoner: Revmatoid artritt: I kombinasjon med metotreksat til reduksjon av tegn og symptomer, samt forbedring av fysisk funksjon hos voksne pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), inkludert metotreksat eller voksne pasienter med alvorlig, aktiv og progredierende sykdom som ikke tidligere er behandlet med metotreksat eller andre DMARDs. I disse pasientpopulasjonene er det, målt ved røntgen, vist en reduksjon i progresjonshastigheten av leddskade. Crohns sykdom: Behandling av moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos voksne pasienter som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat behandling med et kortikosteroid og/eller et immunsuppressivt legemiddel, eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjoner mot slike behandlinger. Behandling av aktiv fistulerende Crohns sykdom hos voksne pasienter som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat konvensjonell behandling, (inkludert antibiotika, drenasje og immunsuppressiv behandling). Ulcerøs kolitt: Behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling, inkludert kortikosteroider, 6 merkaptopurin (6-MP) eller azatioprin (AZA), eller som ikke tolererer eller som har kontraindikasjoner mot slike behandlinger. Ankyloserende spondylitt: Behandling av alvorlig, aktiv ankyloserende spondylitt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling. Psoriasisartritt: Behandling av aktiv og progredierende psoriasisartritt hos voksne pasienter når responsen på tidligere DMARD-behandling ikke har vært tilfredsstillende, i kombinasjon med metotreksat eller alene til pasienter som ikke tåler metotreksat eller hvor metotreksat er kontraindisert. Infliksimab har vist å forbedre fysisk funksjon hos pasienter med psoriasisartritt og redusere progresjonshastigheten av perifer leddskade, målt ved røntgen, hos pasienter med polyartikulære symmetriske subtyper av sykdommen. Psoriasis: Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne pasienter som ikke har respondert på, eller som har en kontraindikasjon mot eller som ikke tolererer annen systemisk behandling, inkludert ciklosporin, metotreksat eller psoralen ultrafiolett A (PUVA). Dosering og bruk: Anbefalt dose med Remsima administrert subkutant er 120 mg annenhver uke. Revmatoid artritt: Må gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Ved bruk av subkutane startdoser skal det gis ytterligere injeksjoner 1, 2, 3 og 4 uker etter første injeksjon og deretter annenhver uke. Vedlikeholdsdose er 120 mg annenhver uke. Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt, Ankyloserende spondylitt, Psoriasisartritt og Psoriasis: Startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av to intravenøse infusjoner med infliksimab 5 mg/kg gitt med 2 ukers mellomrom. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet, overfor andre murine proteiner eller overfor noen av hjelpestoffene. Pasienter med tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner som sepsis, abscesser og opportunistiske infeksjoner. Pasienter med moderat eller alvorlig hjertesvikt (NYHA, klasse III/IV). Advarsler og forsiktighetsregler: Systemiske injeksjonsreaksjoner, anafylaktisk sjokk og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Pasienter som får TNF-hemmer er mer mottagelige for alvorlige infeksjoner. Tuberkulose, bakterielle infeksjoner, inkludert sepsis og pneumoni, invasive soppinfeksjoner, virale infeksjoner og andre opportunistiske infeksjoner er sett hos pasienter behandlet med infliksimab, hvor noen har vært dødelige. Behandling skal seponeres dersom pasienten utvikler en ny alvorlig infeksjon eller sepsis. Pasienter må monitoreres nøye for infeksjoner inkludert tuberkulose før, under og etter behandling. Før oppstart av behandling skal alle pasienter undersøkes for både aktiv og inaktiv (”latent”) tuberkulose. Pasienter med fistulerende Crohns sykdom med akutte suppurative fistler skal ikke infliksimabbehandling initieres før en kilde til mulig infeksjon, spesielt abscess, er utelukket. Reaktivering av hepatitt B har forekommet hos pasienter som var kroniske bærere av dette viruset mens de fikk en TNF-antagonist, i noen tilfeller med dødelig utfall. Tilfeller av gulsott og ikke-infeksiøs hepatitt, noen med tegn på autoimmun hepatitt er sett. Isolerte tilfeller av leversvikt som resulterte i levertransplantasjon eller død har forekommet. Hos pasienter med allerede eksisterende eller nylig inntruffet debut av demyeliniserende sykdommer, skal nytte og risiko vurderes nøye før oppstart av anti-TNF-behandling. Risiko for utvikling av lymfomer eller andre maligniteter hos pasienter behandlet med TNF hemmende legemidler kan ikke utelukkes. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mild hjertesvikt (NYHA klasse I/II). Pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og trombocytopeni er blitt rapportert hos pasienter behandlet med TNF hemmere. Kombinasjon med andre biologiske legemidler til å behandle samme sykdommer som infliksimab anbefales ikke. Det anbefales at levende vaksiner ikke gis samtidig med infliksimab. Det anbefales å vente 12 måneder etter fødsel før levende vaksiner gis til spedbarn som ble eksponert for infliksimab in utero Fertilitet, graviditet og amming: Kvinner i fertil alder bør vurdere bruk av sikker prevensjon for å forhindre graviditet og fortsette bruk av dette i minst 6 måneder etter siste behandling. Infliksimab skal kun brukes under graviditet dersom det er klart nødvendig. Kan vurderes for bruk under amming. Pakninger, priser og refusjon: Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 2 stk (ferdigfylt penn) 13205.60 kr. H-resept. Inngår i LIS TNF BIO anbudet 02/2024 – 01/2026 med rabattert pris. Reseptgruppe: C For ytterligere informasjon, fullstendig preparatomtale og opplæringsmateriell/pasientkort se www.legemiddelsok.no eller www.felleskatalogen.no Innehaver av markedsføringstillatelsen: Celltrion Healthcare Hungary Kft., 1062 Budapest, Váci út 1-3. WestEnd Office Building B torony, Ungarn. Kontakt informasjon: Celltrion Healthcare Norway AS Aker Brygge Fjordalleen 16 0250 Oslo. contact_no@celltrionhc.com Sist endret: 1/2024 NO-REMSC-23-00004. Basert på SPC: 06.10.2023
R. Brunhofer
Artificial intelligence: Improve communication with patients
Brunhofer viste et innlegg der han snakket på tysk og ved hjelp av kunstig intelligens ble det laget en video med naturlig mimikk og egen stemme som snakket engelsk selv om han ikke kan snakke engelsk selv.
Det var noe tekniske utfordringer knyttet til denne presentasjonen, men han fikk frem hovedbudskapet sitt om at kunstig intelligens kan være et godt hjelpemiddel til både snakke med og informere pasienter og at det kan bidra til å redusere språkbarrierer. Han påpeker allikevel at kunstig intelligens ikke kan erstatte mellommenneskelig kommunikasjon. Og igjen er det en del juridiske aspekter som må avklares. En må sikre seg at bruk av AI ikke bryter med det ansvaret helsepersonell har til å gi pasienter god og riktig informasjon.
Lever
Elisabeth Maria Kletz
Patient education program after transplantation
Kletz har et innlegg om et utdanningsprogram de tilbyr til pasienter som har gjennomgått levertransplantasjon. Hun presenterte et prosjekt som startet i 2018. Utdanningsprogrammet består av 4 moduler som pasientene gjennomgår.
- Mikrotrening-Bolker på 10-15 minutter med fokus på medikasjon og infeksjonsrisiko.
- Gruppetrening- 1 time der sykepleier og psykolog snakker om avstøtning, hygiene, livsstil og medikamentell helse.
- Psykiatrisk konsultasjon-Fokus på non-adherence, altså om pasienten husker eller følger de råd som blir gitt. Denne modulen har fokus på tverrfaglighet.
- Utskrivningssamtale-Her snakker man om symptomer på avstøtning, hvordan pasienten kommer i kontakt med helsevesenet, kreftscreening, polikliniske avtaler, forsiktighetregler på ferie, seksualitet, medikamenter og selvhjelpsgrupper.
Levertransplanterte får tilbud om tumorscreening da de har høyere risiko for hudkreft. Anbefalingen er at de har årlig avtale med hudlege og tannlege. Etterlevelsen er
bedre hos de som har gjennomgått dette utdanningsprogrammet enn de som ikke deltar. Hun bemerker at de i dette opplegget har en gjennomgang av alle medikamenter som pasienten bruker, men at man har særlig fokus på immunsuppresjonsmedikamenter.
Carina Hofer, ernæringsfysiolog, Ordensklinikum Linz Impact of bioimpendance analysis and handgrip strength on a gastroenterology ward by a dietitian
I dette foredraget snakket Hofer om sarkopeni, tap av muskelkraft, og hvorfor det er viktig å ha fokus på ernæring til leverpasientene. Hun hevder at BMI er et utdatert verktøy for å avklare feilernæring og risikofaktorer tilknyttet sarkopeni. Disse pasientene har nedsatt livskvalitet og et høyt behov for behandling, og at det derfor er særlig viktig å ha fokus på dietten. Sarkopeni er en risikofaktor for mortalitet.
Hun påpeker viktigheten av sammensetningen av kostholdet, at man får i seg nok kalorier og proteiner. Hun sier også at man bør unngå lettprodukter da det er viktig at denne pasientkategorien får i seg fullfett. Det er også viktig at pasientene spiser hyppige måltider som vil være med å redusere risikoen for muskelsvinn. Det er viktig å ha en tverrfaglig tilnærming i behandlingen av sarkopeni.
Martina Pèrez-Guasch, Hospital Clinic of Barcelona Advanced practice nurse in the management of alcoholic liver diseases
Pèrez-Guasch sier i sitt innlegg at bruk av alkohol er topp 5 årsak til sykdom i verden. Denne pasientkategorien blir ofte utsatt for stigmatisering, og dette kan påvirke hvordan det går med pasientene. Hun beskriver et opplegg der spesialiserte sykepleiere intervenerer på ulike nivå.
- Screening og avklaring av alkoholforbruk. Her brukes individuelle samtaler, man bruker validerte spørreskjema og man bruker også biomarkører som kan gi både direkte og indirekte informasjon.
- En har fokus på følelsesmessig og psykososial støtte til pasientene. En har også fokus på å forsøke å avdekke såkalt caregiver fatique, at pårørende og andre nære rundt pasienten er utslitt.
- Hun beskriver også at en har fokus på å tidlig avdekke komplikasjoner som kan oppstå grunnet alkoholoverforbruk og at man forsøker å gi opplæring og informasjon om helse til disse pasientene. - Sist men ikke minst hjelper sykepleier til med å koordinere tverrfaglig pleie og oppfølging.
PEG/Gastrostomi
Ulrike Beilenhoff
Advanced roles for nurses in PEG placement-Challenges in the implementation phase
Beilenhoff forteller at I Tyskland læres sykepleiere opp til å plassere PEG. De gjennomgår et grundig kurs for å lære seg teknikken. Disse sykepleierne læres opp i hybridteknikk, ikke pull-peg teknikk. Det har vært en del utfordringer knyttet til motstand i legegruppen og at det er vanskelig å få til en endring fra Pull PEG teknikk til hybrid-teknikk. Hun opplyser at de ser en 50% reduksjon i komplikasjoner når en sammenligner at en trent sykepleier legger inn denne PEG-sonden i stedet for legetjenesten. Dette tilskrives at sykepleierne som gjør dette har fått grundig kursing, noe som ikke alltid stemmer for de yngste legene som begynner med innleggelse av PEG.
Hun fikk spørsmål om hvorfor de startet opp med dette som er en legeoppgave. Grunnen er at det ofte er sykepleierne som underviser yngre leger i denne teknikken og at man opplevde mye ad-hoc delegering av denne oppgaven til enkelte sykepleiere. I Tyskland er det ikke legemangel som er årsaken til at dette har startet, men heller at en ønsket å systematisere og formalisere en del av de ad-hoc delegeringen som foregikk.
Et annet spørsmål var hvordan dette var juridisk. Beilenhoff svarte at denne oppgaven kunne delegeres dersom sykepleierne hadde fått strukturert, dokumentert opplæring.
Ledelse
Gerlinde Weilguny-Schofl
Quiet Quitting in nursing and health care professions
Dette fenomenet handler om at man bare gjør det man må, ikke mer. Ansatte begrenser arbeidsaktiviteter til det som står beskrevet i arbeidsbeskrivelsen, ikke noe ut over det I 2022 gikk dette begrepet viralt på Tik-Tok. Det har alltid eksistert, men sosiale medier har bidratt til å gjøre dette mer synlig. Det interessante med dette fenomenet er at det til en viss grad kan beskytte mot
STIKKPILLER1g:Hverstikkpilleinneh.:Mesalazin1g,hardfett. Indikasjoner: Depotgranulat: Til behandling av akutte episoder og vedlikeholdvedremisjonavmildtilmoderatulcerøskolitt.Rektalskum: Tilbehandlingavaktiv,mildulcerøsproktosigmoiditt.Stikkpiller:Til behandling av akutt mild til moderat ulcerøs kolitt,begrenset til rektum (ulcerøs proktitt). Dosering: Brukes regelmessig og konsekventforåoppnåønsketterapeutiskeffekt.Depotgranulat: Både ved behandling av akutte inflammatoriske episoder og vedlangtidsbehandlingskaldepotgranulatetbrukesregelmessigogkonsekventforåoppnåønsketterapeutiskeffekt.Behandlingsvarighetbestemmesavlegen.Akutteepisoderavulcerøskolitthosvoksneogeldre: Individuelldosering.1,5-3gmesalazin1gangdaglig(1eller2doseposer1gangdaglig),fortrinnsvisommorgenen.Vedlikeholdvedremisjonavulcerøskolitthosvoksneogeldre:0,5gmesalazain3gangerdaglig (morgen,midtpådagenogkveld,totaldosepå1,5gmesalazinpr.dag).Vedøktrisikofortilbakefallavmedisinskeårsaker,ellerforpasientersomharvanskermedåfølgeopp3dagligedoser,kandosenøkestil3 g1gangdaglig,fortrinnsvisommorgenen.Aktivsykdom,ulcerøskolitt,hosbarnogungdom6-18år:Begrensetdokumentasjonpåeffekt.Individuelldoseringsomstartermed30–50mg/kg/dag,fortrinnsvisom morgenen,ellerfordeltoverdagen.Maks.dose75mg/kg/dag.Totaldosenskalikkeoverskridemaks.voksendose.Vedlikeholdsbehandlingavulcerøskolitthosbarnogungdom6–18år:Begrensetdokumentasjon påeffekt.Individuelldoseringsomstartermed15-30mg/kg/dag,fordeltoverdagen.Genereltanbefaleshalvevoksendosentilbarn≤40kgognormalvoksendosehosbarn>40kg.Totaldosenskalikkeoverskride anbefaltvoksendose.Rektalskum:Voksne:2doser1gangdaglig.Enakuttepisodemedmild,ulcerøskolittgårvanligvisoveretter4-6uker.Vedlikeholdsbehandlingmedoralmesalazinanbefales.Barnogungdom: Litenerfaringogkunbegrensetdokumentasjonpåeffekt.Stikkpiller:Behandlingsvarighetenbestemmesavlege.Voksneogeldre:1stikkpilledaglig(tilsv.1gmesalazindaglig).Barnogungdom:Litenerfaringog barebegrensetdokumentasjonpåeffekt.
Generelle:Analt ubehag2, irritasjon på applikasjonsstedet2, rektal tenesmi2. Undersøkelser: Endrede leverfunksjonsverdier (transaminasestigning og økt kolestaseverdi/-parametre)1, forandringer i pankreasenzymer(lipaseøkningogamylaseøkning)1,reduserteosinofiltall1.Sjeldne(≥1/10000til<1/1000):Hjerte:Myokarditt4,perikarditt4.Hud:Lysoverfølsomhet4,5.Lever/galle:Kolestatiskhepatitt1.Muskelskjelettsystemet:Artralgi1.Nevrologiske:Hodepine2,3,svimmelhet4.Sværtsjeldne(<1/10000):Blod/lymfe:Forandringeriantalletblodlegemer/endretblodbilde(aplastiskanemi,agranulocytosepancytopeni, nøytropeni,leukocytopeni,trombocytopeni)4.Gastrointestinale:Akuttpankreatitt2,3.Hud:Alopesi4.Immunsystemet:Overfølsomhetsreaksjonersomallergiskutslett,øktkroppstemperatur/legemiddelfeber,erytematøst lupus-syndrom,pankolitt.4.Kjønnsorganer/bryst:Oligospermi(reversibel)4.Lever/galle:Endredeleverfunksjonsverdier(transaminasestigningogøktkolestaseverdi/-parametre)2,3,hepatitt1,2,kolestatiskhepatitt2,3 . Luftveier:Allergiskeogfibrotiskelungereaksjoner(inkl.dyspné,hoste,bronkospasme,alveolitt,pulmonaleosinofili,lungeinfiltrasjon,pneumonitt)4.Muskel-skjelettsystemet:Artralgi2,3,myalgi4.Nevrologiske: Perifernevropati4.Nyre/urinveier:Nedsattnyrefunksjon(inkl.akuttogkroniskinterstitiellnefritt,nyresvikt)4.Ukjentfrekvens:Hud:Legemiddelreaksjonmedeosinofiliogsystemiskesymptomer(DRESS), Stevens-Johnsonssyndrom(SJS),toksiskepidermalnekrolyse(TEN)1.Nyre/urinveier:Nyrestein4
GiftinformasjonensanbefalingerA07EC02påwww.felleskatalogen.no.Oppbevaringogholdbarhet:Rektalskum:Holdbarhetetterførsteavgittedose:12 uker.Oppbevaresvedhøyst30°C.Oppbevaresikkeikjøleskapellerfryses.Spraybeholdereninneholder3,75vektprosentbrennbardrivgass.Unngå kontaktmedflammer,gnister,brennbartmateriale,inkl.sigaretter.Beskyttesmotdirektesollysogtemperaturer>50°C.Skalikkestikkeshulli/ brennes,selvnårbeholderenertom.Stikkpiller:Oppbevaresvedhøyst30°C,ogioriginalpakningenforåbeskyttemotlys.Pakninger ogpriser(pr.05.05.2023):Depotgranulatidosepose:1,5g:100stk.2(dosepose)kr1080,70.3g:50stk.2(dosepose) kr 1057,30.Rektalskum:14 doser3 kr 484,70.Stikkpiller:30 stk.1 kr 506,90.Refusjon: 1SeA07E C02_1 i Refusjonslisten.2SeA07EC02_4iRefusjonslisten.3SeA07EC02_6iRefusjonslisten.Blåresept:ja. Byttbar: nei. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: Depotgranulat: 25.04.2023. Rektalskumogstikkpiller:24.01.2023Innehaveravmarkedsføringstillatelsen: Dr.FalkPharmaGmbH,Leinenweberstr.5,79108Freiburg,Tyskland.Kontakt (repr.):ViforPharmaNordiskaAB,GustavIII:sBoulevard46,16973 Solna,Sverige,e-post:info.nordic@viforpharma.com.Les felleskatalogtekst eller preparatomtalen (SPC) for mer informasjon, se www.felleskatalogen.no
utbrenthet. For å kartlegge hvor utbredt dette er kan man bruke skjema, en såkalt quiet quitting scale. Målet er å kartlegge og forebygge at helsepersonell slutter.
Av 23 000 sykepleiere fikk spørsmålet om de seriøst hadde vurdert å bytte yrke svarte 28% at de hadde vurdert dette. Noe som kanskje er like ille om ikke verre er at av 19 000 sykepleiere som ble spurt om de var følelsesmessig utslitt svarer hele 35% bekreftende på dette.
En ser muligens forskjeller i ulike generasjoner i forhold til dette. Baby boomers og såkalte Gen-X er påvirket av at dersom du jobber hardt vil du lykkes. Yngre generasjoner har mer fokus på hva som er bra for de. Pandemien har også gjort sitt. Den har ført til at sykepleiere og annet helsepersonell ble overarbeidet. Etter pandemien opplevde man en mangel på arbeidskraft og man har kommet inn i en negativ spiral av underbemanning. De som blir igjen må ta en større del av byrden, noe som virker selvforsterkende negativt.
Hvordan kan man motvirke dette? Dersom man får støtte fra sykehusorganisasjonen og ledelsen i klinikkene kan man få redusert misnøye og turnover. Ledere trenger å få opplæring i hvordan håndtere og forholde seg til samfunnsmessige endringer. Lederen bør kjenne til de ansattes individualitet og livssituasjon for å kunne forstå, støtte og tilrettelegge. Det er viktig at de ansatte føler at de hører til og er en viktig del av et arbeidsmiljø. Til slutt ble det sagt at en burde unngå å overbelaste ansatte. Man så dessverre en trend flere steder der store prosjekter som skulle være av midlertidig art ble permanente. Et råd var at man innimellom reorganiserte grunnoppgavene i et forsøk på å tilpasse og redusere risiko for overbelastning.
Aga Kalbarczyk
Ergonomics in endoscopy, take care of your body
Alle som jobber på gastrolab kjenner til at det er krevende å ivareta god ergonomi. Man står lenge og arbeidsstillingene er ikke alltid optimale. Aga Kalbarczyk snakker i sitt innlegg om Human factor enginering. Dette kan bidra til økt velvære og riktig posisjonering av kroppen. Hun belyser at det er ulike deler som kan modifiseres og skiller mellom ytre betingelser og interne. Ytre er blant annet utforming av areal, utstyr og lignende. Interne er primært kroppen vår, noe som hun sier er den viktigste faktoren. Det er viktig å finne en stilling som gir minst mulig skade på kroppen. Hun nevner tre faktorer.
- Identifiser riktig posisjon for kroppen
- Lær deg å tilpasse deg
- Gjør endringer i omgivelsene
Å stå stille over lengre tid i en fastlåst stilling er et problem. Kroppen er laget for bevegelse. Hun nevner små men effektive grep som eksempelvis å flytte kropps vekten fra fot til fot. Forsøk å tilpasse arbeidsomgivelsene. Dette kan være med å være bevisst på å heve benker til riktig høyde, være bevisst på hvordan man plasserer utstyr man skal bruke, både skop og rack og engangsutstyr. Man må også selvsagt være bevisst på plassering av pasient og hvordan man kan arbeide rundt pasienten.
Sist snakker hun om løft av ulik art. Hun nevner å dele vektbelastningen mellom flere, transportere utstyret på hjul samt å være obs på å bruke riktig løfteteknikk for å beskytte ryggen.
NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE i GASTROENTEROLOGI 1978 - 2024
Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 6.–8. februar 2025
Foreløpig program. Forandringer kan forekomme.
TORSDAG 6. FEBRUAR 11:00-18:00
11:00-13:30 Registrering
12:00-13:30 Lunsj
ENDOSKOPI
13:30-13:40 Åpning. Julie Hellan, faggruppeleder
13:40-14:10 Sykepleierskopi, hvordan går det? Elisabeth Hansen og Annette Ranum, sykepleiere ved gastromedisinsk poliklinikk Kalnes/Moss, Sykehuset Østfold
14:10-14:40 Fullveggsreseksjon i øvre og nedre GI. Hans Jakob Jaatun, overlege og Anne Brit Hellestø Meling, sykepleier ved gastroenterologisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus
14:40-15:20 Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien
15:20-15:50 Endoskopisk submukosal disseksjon i øvre GI. Khanh D-Cong Pham, overlege ved seksjon for gastroenterologi, medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus.
LEVER
15:50-16:20 Leversykdom fra barn til voksen. Anniken Bjørnstad Østensen, overlege ved Barne-og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
16:20-17:00 Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien
17:00-17:30 Variceblødning – årsaker og behandling. Gunnar Qvigstad, seksjonsoverlege ved avdeling for fordøyelses- og leversykdommer, Medisinsk klinikk, St. Olavs Hospital
17:30-18:00 Sykepleie til pasienter med leversykdom. Synne Lundemo, sykepleier ved gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus
20:00 Middag
Foto:
Hege
Stai
Solum
FREDAG 7. FEBRUAR 09:30-18:00
SAL 1
INFLAMMATORISK TARMSYKDOM
09:30-10:00
10:00-10:30
10:30-11:00
Ultralyd som del av IBD oppfølgingen. Kim Nylund, overlege ved seksjon for gastroenterologi, medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus
IBD care in 2025: Challenges and opportunities. Ignacio Catalan Serra, overlege ved gastromedisinsk avdeling, Sykehuset Levanger
Seksualitet og kronisk sykdom. Randi Gjessing, kreftsykepleier og sexolog ved Vestre Viken, Bærum sykehus
11:00-11:30 Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien
KIRURGI
11:30-12:00
Diagnostikk og behandling av kreft i øsofagus. Tien Pham, overlege ved gastrokirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus
12:00-12:30 Sykepleie til pasienter med kreft i øsofagus. Maren Bakke og Aurora Seline Holm Skaar, sykepleiere ved gastrokirurgisk sengepost, Oslo universitetssykehus, Ullevål
12:30-14:00 Lunsj
14:00-14:30
CØLIAKI
14:30-15:00
Ernæringsbehandling for pasienter med øsofaguscancer. Ingrid Vik Larsen, ernæringsfysiolog Sykehuset Innlandet, Hamar
Cøliaki og behandling. Knut Lundin, overlege/professor ved seksjon for gastromedisin, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
15:00-15:30 Fatigue ved cøliaki. Berit Mære Skjellerudsveen, legespesialist ved gastroenterologisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus
15:30-16:00
Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien
FORBEDRINGSPROSJEKT
16:00-16:30
Behovsstyrt oppfølging av pasienter med ulcerøs kolitt. Julie Hellan, gastrosykepleier ved IBD-poliklinikken, Akershus universitetssykehus
16:30-17:00 Ren vei – trygg kjøring. Jeanette Pedersen, sykepleier ved gastroenterologisk poliklinikk, Medisinsk klinikk, Haugesund sykehus
17:00-18:00 Generalforsamling
20:00 Middag
LØRDAG 8. FEBRUAR 10:00 – 11:30
AVSLUTNINGSFOREDRAG
10:00-11:15 Psykologisk trygghet, om samhold og yrkesstolthet. Lasse Gustavson
11:15-11:30 Avslutning og vel hjem
Kommende kurs og konferanser 2025
SAL 2
HANDS-ON TRAINING Kontaktperson: Døvre
09:30 – 11:00 OLYMPUS
11:30 – 12:30 ENDOTECH BOSTON
14:00 – 15:30 OLYMPUS
16:00 – 17:00 ENDOTECH BOSTON
OLYMPUS 09:30-11:00 / 14:00-15:30
3 stasjoner, 3 grupper à 4 personer
• ERCP
Hemostase
Skop: håndtering og vask
ENDOTECH 11:30-12:30 / 16:00-17:00
2 stasjoner, 2 grupper à 8 personer
• Fjerning av fremmedlegeme
Blødning/hemostase
BOSTON 11:30-12:30 / 16:00-17:00
2 stasjoner, 2 grupper à 5 personer
• ERCP
• Lukking av tomt
SADE 15-17 januar
Nasjonalt fagmøte Lillehammer 6-8 februar
ECCO 19-22 februar
IBD-møtet 4 september
Søkt om godkjenning av Norsk Sykepleierforbund for 12,5 meritterende timer.
UEGW 4-7 oktober
NSF/FSG
NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi.
Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund.
Målet med faggruppen er å øke kunnskap om undersøkelsesog behandlingsmetoder, samt å stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi.
I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt IBD-møte for sykepleiere.
Innkalling til Generalforsamling i NSF/FSG 2025
Generalforsamlig i NSF/FSG avholdes fredag 7. februar kl.17.00 på Lillehammer Scandic Hotel. Turisthotellvegen 6, Lillehammer
Alle saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen må være sendt inn til Nestleder i NSF/FSG: nestledernsffsg@gmail.com
Frist for innsending: 7. desember 2024.
Endelig saksliste kunngjøres på nettsidene til NSF/FSG senest 4 uker før generalforsamlingen avholdes.
Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler: Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året
• Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte
• Økonomisk støtte til:
- Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt,
- Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie
- Fagutviklingsprosjekter
- Forskning
Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi. På nettsiden finnes også mer informasjon om faggruppen.
Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi
Valg i faggruppen 2025
I forbindelse med generalforsamlingen til NSF/FSG som finner sted på Lillehammer februar 2025 skal det også avholdes valg av nytt styre.
Noen i det sittende styret tar gjenvalg og noen ønsker å fratre, deriblant leder. En styreperiode varer i 2 år. Vi har behov for at dere medlemmer melder deres interesse for å stille til valg. Det følger selvfølgelig arbeid med de enkelte verv, men vi garanterer at styreverv i NSF/FSG er interessant og lærerikt. En får blant annet utvide sitt nettverk innen gastrofaget, tilegne seg mer kunnskap, og en får reise på årlige fagmøter og kongresser.
Det skal være eget valg på leder. Kjenner du noen som er egnet til ledervervet, eller ønsker du selv å stille til valg? Ikke nøl med å ta kontakt med noen av oss i nominasjonskomiteen.
Vi ønsker å ha et styre bestående av medlemmer fra forskjellige steder i landet, både små og store sykehus, fra undersøkelsesenheter og medisinske/kirurgiske sengeposter.
Ta kontakt med nominasjonskomiteen:
Kirsti Schumacher (kirstisc@gmail.com – tlf. 924 96 830)
Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon Asacol TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg
Indikasjon: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Vanligste bivirkninger: Dyspepsi, utslett. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2). Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametere som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin. Misfarging av urinen: Mesalazin kan gi rødbrun misfarging av urinen etter kontakt med blekemidler inneholdende natriumhypokloritt. Alvorlige kutane bivirkninger: Det er rapportert alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), herunder legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Behandling med mesalazin bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt). Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Mageog duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Eldre personer: Skal administreres med forsiktighet til eldre pasienter. Pediatrisk populasjon: Begrenset dokumentasjon. Graviditet/Amming: Asacol bør bare brukes hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 1 063,00
Refusjon: Blåresept Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 2023-06-09 For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen.no
Ta kontakt med Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 eller på mail: ingunn.skeie@tillotts.com
