Med bedre behandling vil flere kunne overleve hjerneblødning

Illustrasjon: Molly Borman Maria Carlsson (Foto: UiT Norges arktiske universitet)

Hjerneblødning (illustrasjon) tar livet av like mange i dag som på 1990-tallet. Det trenger ikke være slik. Med bedre behandling kan de som får hjerneblødning leve lenger.

Av Elisabet Aaraas, senior kommunikasjonsrådgiver ved UiT Norges arktiske universitet

Dette hevder førsteamanuensis Maria Carlsson (bildet) ved UiT Norges arktiske universitet. Hun arbeider med en doktorgrad og har undersøkt hvor lenge pasienter lever hvis de overlever den første kritiske måneden etter en hjerneblødning. Funnene ble nylig publisert i tidsskriftet Stroke.

60 prosent høyere risiko for å dø

Carlsson har funnet ut at de som overlever den første måneden etter en hjerneblødning, har 60 prosent høyere risiko for å dø i årene etter, sammenliknet med andre. De fleste dør av hjerte- og karsykdom. Risikoen for å dø, øker hvis pasientene bruker blodfortynnende medisiner, røyker eller har høyt kolesterol på blødningstidspunktet.

Et annet hovedfunn er at det ikke har vært noen endring i langtidsoverlevelse de to siste tiårene.

– Disse tallene er det mulig å gjøre noe med, hevder Carlsson.

Flere kan leve lenger hvis de får forsterket behandling i akuttfasen og bedre oppfølging.

For det første må vi behandle høyt blodtrykk som er den største risikofaktoren for å få hjerneblødning. For det andre må vi forsterke behandlingen i akuttfasen slik for eksempel en ny britisk studie viser. Og sist, men ikke minst, vi må forbedre den forebyggende behandlingen i årene etter en hjerneblødning.

Unike funn fra Tromsøundersøkelsen

I tillegg må det forskes mer. Fram til nå har mye av forskningen konsentrert seg om dødeligheten rett etter en hjerneblødning, men vi mangler data om langtidsoverlevelse. Dette gjør funnene til Carlsson unike både i norsk og internasjonal sammenheng.

Selv trekker hun fram Tromsøundersøkelsen som en suksessfaktor:

– Det er designet til Tromsøundersøkelsen, der vi har vi helsedata om befolkningen over mange år, som har gjort forskning på langtidsoverlevelse mulig.

Når det gjelder framtiden er hun forsiktig optimist, og forteller om flere studier som er i gang både i Skandinavia og internasjonalt. For eksempel undersøker man muligheten for å stoppe en hjerneblødning ved hjelp av medikamenter. Det planlegges også en norsk studie om akuttbehandling.

– Jeg tror på en lysere framtid for de som får hjerneblødning, avrunder Carlsson. Så lenge politikerne satser på feltet, forskere lager gode studier, og legene forebygger og behandler godt, vil flere av de som får hjerneblødning kunne leve lenger.