– Vi har vært på livets reise

from Statsraad Lehmkuhl 2023

Vi seiler i medvind med Statsraaden

Ungdommer fra Rothaugen skole fikk oppleve sitt livs eventyr på Stasraadens “One Ocean Expedition”. I to uker byttet de ut skolehverdagen mot en reise langs Sør-Afrikas kyst.

Foto: Elever fra Rothaugen skole

På seilas med Statsraad Lehmkuhl fikk ungdomsskoleelevene Aurora Bastesen-Osland (15), Emil Andersson (15) og Alba Orre (15) oppleve en helt annerledes hverdag enn det de var vant til fra før.

– Hverdagen på skipet var definitivt annerledes enn hverdagen hjemme, ler Alba.

Den to uker lange reisen, med en seilas mellom Maputo i Mozambique og Cape Town i SørAfrika, bød på mange nye inntrykk, erfaringer og møter med spennende folk.

– Vi har hatt det kjempefint, jeg vil anbefale alle å gjøre dette, sier Aurora.

Utvider horisonten

Det var mange elementer som fristet elevene fra Rothaugen skole i Bergen til å bli med på seilas. Ved siden av å oppleve noe nytt og lære å seile, ønsket de å gripe muligheten til å komme i kontakt med mennesker fra hele verden.

– Det var mennesker fra nesten 30 nasjoner om bord, så vi fikk møte og snakke med folk vi sikkert aldri ser igjen, forteller Aurora og fortsetter:

– Det utvider horisonten din. Du blir utfordret til å samarbeide og snakke med så mange nye mennesker, fordi alle på en måte er ”fanget” på skipet.

Alba forteller at hun har lært seg veldig mye om mennesker fra andre kulturer verden over.

– Jeg er så glad for at jeg ble med på seilas med Statsraaden. Jeg har jo endt opp med å være med på tidenes reise, sier hun.

Blant menneskene på skipet fant elevene interessante historier og talenter.

– Jeg husker særlig Lukas fra Kenya, som elsket å spille ligretto, sjakk, ja egentlig alle brettspill, sier Aurora.

Emil forteller at folkene var det beste med reisen for ham.

– Det er utrolig mange hyggelige mennesker på skipet både blant medseilerne og mannskapet, sier han.

Hverdagen på skipet

Ungdomsskoleelevenes reise på skipet omfattet et seiltokt på ti dager, fra den 3. til 13. januar. I løpet av disse ti dagene, hadde de ingen kontakt med omverden.

Aurora beskriver det å være ”fanget” på skipet som et tveegget sverd.

– Både det beste og verste med reisen var at du bare må være akkurat der. Du må lære å slå deg til ro med at du av og til bare må slappe av og se på sjøen, da det ikke finnes noe annet du kan gjøre, sier Aurora.

På skipet var man aldri alene.

Fakta; samarbeid mellom HVL og Rothaugen skole

- Elevene fikk være med på tokt fordi lærerutdanningen ved HVL har et UTFORSKprosjekt (finansiert av Hk-Dir) sammen med et universitet i Sør-Afrika; University of KwaZulu-Natal i Durban, Sør-Afrika.

- Prosjektet gjelder i hovedsak forskningssamarbeid og utveksling av studenter. I tillegg gjelder en liten del av prosjektet skole- til skolesamarbeid mellom skole i Durban og Rothaugen skole i Bergen.

- Gjennom covid stoppet en del av samarbeidet litt opp. Da brukte HVL OneOcean-ekspedisjonen som noe skolene kunne jobbe med sammen, på skipets reise rundt kloden..

– Det var nok det rareste med å være på skipet. Uansett hvor du var, var det alltid noen andre der, sier Aurora.

Emil forteller at han, selv med lite plass, følte seg komfortabel og rolig.

– Dette ble jeg svært overrasket over da jeg kom på skipet, men jeg savnet likevel å ha et eget sted slik som hjemme i Norge.

En reise på rutine

Det var ikke bare mangelen på egentid som var annerledes fra livet hjemme i Norge.

– Hverdagen på skipet var veldig rutinepreget, forteller Emil.

Alle på skipet blir tildelt vakter, som setter rammene for dagene.

– Vi fikk den røde vakten. Dette betyr at vi jobbet fra tolv til fire både om dagen og natten, forteller Alba.

Hun forteller at dette virket veldig lite artig først, men at de fort ble vant til den nye hverdagen.

– Det var en spesiell opplevelse å jobbe midt på natten, spesielt når det var stjerneklart, sier Aurora.

Etter nattevaktene tok elevene fra Rothaugen skole igjen nattesøvnen sin, og sov i hengekøyer tett inntil hverandre i et rom med 80 andre personer.

Når de ikke sov eller jobbet, hadde de fritid og spiste god mat.

– Til lunsj var det salatbar, rundstykker og rester fra gårsdagens middag. Til ettermiddagskaffen fikk vi boller, kjeks eller frukt, og så fikk vi en varm middag på slutten av dagen, forteller Aurora.

Hva de fikk oppleve

Seilasen på ti dager, og de fire dagene elevene brukte i Cape Town, ga dem mange nye opplevelser.

– I løpet av seilasen så vi en hvithaibaby, delfiner og en hval i horisonten, sier Aurora.

De lærte seg også verdifulle ting om hvordan klimaforandringene påvirker havet og kloden på ulike steder i verden.

Elevene var borte hjemmefra i over to uker, fra 2. til 17. januar. For flere av dem var dette den lengste perioden de har vært borte hjemmefra. Dette var utfordrende av og til.

– For meg var det vanskeligste å ikke kunne ringe hjem, sier Aurora.

Ungdommene savnet også norsk brød og friheten til å spise, sove og dusje når man vil.

– Men jeg synes alt dette var overraskende gøy, sier Alba og fortsetter:

– Det var en liten utfordring og samtidig litt deilig å være utenfor komfortsonen.

Your