- One Ocean Expedition var en sjelden anledning til datainnsamling

Å ha et seilende skip som base for forskning på alle verdens hav var en unik og bærekraftig mulighet, sier Geir Huse, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet.

Denne muligheten tok Havforskningsinstituttet (HI), som er et av de største marine forskningsinstituttene i Europa. Sammen med UiB, Norce, HVL, Nansensenteret, Meteorologisk Institutt, Kongsberg Maritime og NIVA, har HI drevet et omfattende prøve -og datainnsamlingsarbeid under One Ocean Expedition.

- Vi har hatt et unikt samarbeid og et felles ansvar, sier Huse som roser samarbeidspartnerne.

- Sammen har vi fått til et mye større og mer omfattende arbeid enn vi hadde mulighet for hver for oss, og nå har vi fått samlet en store mengder data og prøver til bruk og nytte i forskningsarbeid.

Et seilende forskningsfartøy

Hovedmålet for denne forskningen, var å bruke Statsraaden som et seilende forskningsfartøy.

- Et seilskip er en veldig bærekraftig måte å skaffe oss informasjon, siden det seiler rundt. Det har vært en annerledes måte for oss å forske på, i og med at vi er vant til å forske med fartøy vi kan stanse opp og foreta data- og prøveinnsamling med over en lengre tidsperiode, forteller Huse som legger til at de har gjort seg mange verdifulle erfaringer underveis. Han trekker blant annet frem fordelen ved å bruke bare ett fartøy, og ikke mange ulike, slik de er vant til å jobbe.

- På den måten har vi hatt samme instrumenter og tilnærming til innsamlingsarbeidet langs hele ekspedisjonens kurslinje. Å bruke ett fartøy tar også bort mange mulige feilkilder, og vi har sikret oss at vi utfører arbeidet på samme måte gjennom hele turen, sier Huse.

Full av utstyr, har Statsraaden forsket langs hele ruten skipet har gått.

- Vi har hatt med oss 20 forsknings-studenter underveis, og disse har gjort en uvurderlig og flott innsats med forskningsarbeidet, sier Huse.

Nye funn om menneskeskapt støy En viktig fordel med å bruke et seilskip til havforskning er at det er stille når det seiler. Det gjør det ideelt til å studere naturlig forekommende lyd og støy i havet.

- Lyd som kommer fra båter og skip med motor, fremstår som støy for de som bor i havet. Dette merket vi tydelig da vi senket en hydrofon ned i havet, 300 meter bak fartøyet. Vi hørte tydelig hvordan motoren og propellen ”forurenset” lydbildet når Statsraaden startet opp motoren, sier Huse. Han forteller at hvalen, for eksempel, som signaliserer seg imellom med lyder, opplever at dens egen lyd blir blandet med støy fra båter og skip. Derfor blir det vanskeligere å kommunisere med de andre hvalene i havet, fordi lydbildet blir forstyrret, sier Huse. Han nevner at delfiner også lider under dette.

- De lager klikklyder for å kommunisere, men disse har lett for å forsvinne når det er forstyrrelser i lydbildet under vann, sier Huse. Han sier videre at om vi sammenligner vår tids lydbilde i havet med det som var på seilskute-tiden, vil man se en dramatisk forskjell.

- Skipene den gang var mye mer skånsom mot hvalene enn dagens fartøy.

Lyd som kommer fra båter og skip med motor, fremstår som støy for de som bor i havet, altså alt biologisk liv. Dette fant vi klare signaler på da vi senket en hydrofon ned i havet, 300 meter bak fartøyet.

Geir Huse i Havforskningsinstituttet sier at de nå har samlet inn enorme datamengder under One Ocean Expedition. – Noen av dataene kommer inn fortløpende til vårt datasenter, mens de virkelig store datamengdene er samlet inn på egne disker. Disse blir tatt med til Bergen og avlest på datasenteret vårt, og legges så ut tilgjengelig for alle på www.nmdc.no.

Bruk av ekkolodd i forskningen

Av andre vesentlige funn, trekker Huse frem bruken av et vitenskapelig ekkolodd. Dette har blitt brukt for å studere de mesopelagiske organismene, blant annet fisk, krepsdyr og blekkspruter, som hver kveld vandrer opp mot overflaten og ned igjen i dypet i grålysningen. Disse store vertikalvandringene foregår hver natt i verdenshavene.

- Ekkoloddene har vi brukt for å studere hvor dypt de går forskjellige steder. Vi ser at dybdefordelingen og graden av vandring varierer en god del mellom havområdene. Vi jobber med å prøve å forklare forskjellene. Det som driver vandringene, er ”avveininger” mellom å spise og bli spist.

- Før har man antatt at det er snakk om rundt 1 milliard tonn av mesopelagiske fisk på 4-5 centimeter lange. Nyere tall peker nå i retning av at det kan være snakk om så mye som 10 milliarder tonn av dem, altså ti ganger så mange, sier Huse. Vi vil bruke dataene fra One Ocean Ekspedisjonen til å prøve å studere denne problemstillingen nærmere. Den mesopelagiske fisken kan være mat for mennesker, eller fôr til dyr. Men så er spørsmålet; kan den utnyttes på en bærekraftig måte? Det vet vi ennå ikke.

Mest plast nært land

Om bord på skipet har det også vært forsket på mikroplast i havet, og forskerne har med interesse prøvd å finne ut av hvor mye mikroplast der er, både i områder nært land og langt ute på havet.

- Vi ser at det er mest plast i områder nært land, men vi har tatt en rekke prøver av vann som vi filtrerer mikroplasten gjennom. Det skal bli spennende å se hvordan plasten fordeler seg ute på storhavet, sier Huse. Han nevner at de ikke seilte forbi de store søppelflakene som flyter rundt i gigantiske flak, særlig i Stillehavet.

- Vi ser frem til å finne ut av hvordan mikroplasten fordeler seg, og særlig om der er mye langt fra land.

Workshop om bord i mai

Huse, sammen med kollegaer og samarbeidspartnere, ser nå frem til å fordype seg enda mer i forskningsresultater i tiden fremover.

- Jeg gleder meg også til at vi skal ha en workshop om bord i Statsraaden 15. mai. Vi inviterer da inn alle studentene som har vært med oss, og våre samarbeidspartnere. Her skal vi se nærmere på hvordan vi kan videreføre denne datainnsamlingen og hvordan vi kan fortsette å jobbe sammen - for havets beste.