Ta del 2/17

Tema: Utdanning og kunnskap

Magasinet for Delta

#2 | Juni 2017 | 69. årgang

Synne (23) er nyutdannet:

KLAR TIL Å LÆRE MER Side 8

Gode råd for å skifte yrke Side 22

Dette ville Erna Solberg blitt i dag Side 12

Ny undersøkelse:

Tre av ti får ikke brukt det de kan Side 18

TaDel_230x297_MASTER.indd 1

19.05.2017 16.56

INNHOLD

TA DEL NR. 2, JUNI 2017

03

Leder og Deltaleder

04 Studerte seg til ny jobb

06

14

Lysten på mer utdanning?

08

26

Utdanning er bare en begynnelse

10

12

Lettere å få lønnstillegg

12

26

Lavtlønnet på museum

30

Sjekk hva partilederne ville blitt – i dag

14

Utdanningsmotene

18

Deltas førstedame

32

Fjerner aktivitører

36

Får ikke brukt det de kan

20

30

Skiftet beite

24

Brenner for mer læring

2 //

20

Sidespor i jakten på kompetanse

38 Ekspertråd

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 2

19.05.2017 16.56

Foto: CF-Wesenberg

UTGIVER: DELTA – en arbeidstakerorganisasjon i YS FORBUNDSLEDER: Erik Kollerud ADMINISTRASJONSDIREKTØR: Gisle Salem REDAKTØR TA DEL: Anne-Lise Mørch von der Fehr DESKSJEF: Per Tandberg UTGAVESJEFER: Siv M. Bjelland og Gunhild Lervåg JOURNALISTER I DENNE UTGAVEN: SIV M. BJELLAND siv.bjelland@delta.no ALEJANDRO DECAP alejandro.decap@delta.no GUNHILD LERVÅG gunhild.lervag@delta.no KARL HAAKON SÆVOLD karl.haakon.saevold@ delta.no PER TANDBERG per.tandberg@delta.no ANNE-LISE MØRCH VON DER FEHR annelise.morch. vonderfehr@delta.no FORSIDEFOTO: Nadia Frantsen TA DEL, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo, Telefon 02125 KONTOR Lakkegata 23 OPPLAG: 62.769 ISBN 0800-4382 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 19. MAI 2017 DESIGN: Mediamania TRYKK: Ålgård Offset

J

Hva ville du blitt hvis du fikk velge på nytt?

eg ville blitt arkitekt eller gartner.

Statsminister Erna Solberg ville blitt lærer. Siv Jensen drømte om å starte egen bedrift. Jonas Gahr Støre skulle gjerne tatt et fagbrev.

I dag er vi ikke ferdig utdannet når vi har fått fagbrevet eller vitnemålet i hånden.

Vi må regne med å lære noe nytt gjennom hele arbeidslivet. Den teknologiske revolusjonen vil endre både arbeidsoppgaver og yrker.

Samtidig vil nye yrker oppstå.

Mange av oss vil bytte jobb en eller flere ganger i løpet av et langt arbeidsliv.

I dette bladet kan du lese om to som

omskolerte seg fra slakteriarbeider og renholder til fotpleiere. De er svært fornøyd med det valget.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å ta imot nye utfordringer med et åpent sinn.

Videreutdanning og kurs gir mer kunnskap og kanskje nye oppgaver og mer i lønn.

Det finnes utallige muligheter. Er du heldig kan du få støtte fra arbeidsgiver og Deltastipend for å ta ny utdanning. Vi håper dette bladet kan inspirere deg til ny kunnskap i jobben eller velge en ny yrkesvei.

Anne-Lise Mørch von der Fehr

Hilsen Erik

Alle må få utviklet kompetansen sin Vi er inne i et teknologisk skifte som vil endre samfunnet og arbeidslivet enormt. Mange av utfordringene vi står overfor, som klima, demografi og ressursmangel, vil forhåpentligvis finne sine løsninger gjennom bruk av ny teknologi. Samtidig stiller utviklingen nye krav til oss på en rekke områder, ikke minst når det gjelder omstilling og kompetanse.

Flere norske kommuner er med i et prosjekt hvor målet er at 80 prosent av byggesakene skal behandles av roboter, kunne vi lese i Dagens Næringsliv 19. mars. Ambisjonen er å etablere en løsning som gir en enklere hverdag, økt produktivitet, likebehandling og redusert saksbehandlingstid. En studie anslår at man i løpet av en 15-årsperiode kan spare inntil 1,5 milliarder kroner for kommunal sektor og én milliard kroner for bygge-

næringen ved å digitalisere byggesaksbehandling. I artikkelen kom det fram at det i dag finnes om lag 1.500 ansatte som jobber med byggesaksbehandling i kommunene.

Dette er bare ett av mange eksempler på at den digitale revolusjonen har nådd offentlig tjenesteyting. Mye tyder på at gullklokkas tid er forbi og at de fleste må regne med å bytte utdanning, yrke og arbeidsplass flere ganger gjennom livet. Og selv om man blir i det samme yrket på den samme arbeidsplassen, vil jobbinnholdet stadig endre seg.

Arbeidstakere må i større grad omskolere og videreutdanne seg, men det blir stadig vanskeligere for utdanningssystemet å tilby oppdatert kompetanse. Dermed blir arbeidsplassen en viktigere læringsarena. Samtidig vil andelen selvstendige oppdragstakere trolig øke, slik at flere mister

denne arenaen. Arbeidslivets parter og myndighetene må løfte sammen for å sikre at alle skal få del i kompetanseutviklingen.

Utviklingen av system, organisering og finansiering av kompetanseutvikling blir ekstremt viktig i møte det teknologiske skiftet.

Kartlegging av det fremtidige behovet for kompetanse og gode kompetansestrategier må ligge i bunnen, slik at oppgaver og kompetanse henger godt sammen.

Vi i Delta vil gjøre vårt for at dette skal bli et sentralt tema i det sentrale og lokale partssamarbeidet framover. Den norske modellen er vårt viktigste verktøy for gode omstillinger.

Erik Kollerud, forbundsleder i Delta Foto: Hege Heløe

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 3

// 3

19.05.2017 16.56

Studerte seg til ny jobb Videreutdanningen for skolesekretærer åpnet dører for Mona Negård Borge. Nå har hun lederstilling, mye ansvar og høyere lønn.

Tekst og foto: GUNHILD LERVÅG

I Utdanningstilbud fra Delta Delta og yrkesorganisasjonene har utviklet mange gode utdanningstilbud for sine medlemmer. Du finner mer informasjon om aktuelle studier på delta.no og nettsidene til yrkesorganisasjonene.

Her finner du også informasjon om kortere kurs og fagarbeiderutdanninger.

4 //

dag er Mona Negård Borge administrativ leder på Lillestrøm videregående skole, en skole med nesten tusen elever og ca 140 ansatte. Jobben hadde ikke vært hennes hvis hun i 2006 ikke hadde fått tips om en ny videreutdanning for skolesekretærer.

Yrkesorganisasjonen SKL nå Administrasjon og ledelse i Delta hadde i samarbeid med høgskolen i Buskerud fått laget et eget høyskolestudium for skolesekretærer.

En fagleder i kommunen hvor Mona jobbet, ba alle rektorer oppfordre skolesekretærene til å ta denne utdanningen.

120 skolesekretærer fra hele landet begynte på utdanningen samtidig som Mona.

– Det fantes ingen utdanning for skolesekretærer fra før. At utdanningen er tilpasset våre behov og våre arbeidsoppgaver er viktig. Det finnes utdanninger for administrativt ansatte i kommunene, men de blir for generelle for oss.

BLE BYGD UT TIL BACHELOR Da Mona begynte, hadde hun ingen planer om å ta en hel bachelorgrad. Men studiene var morsomme og ga mersmak.

Etter to år var hun ferdig med den første årsenheten og hadde 60 studiepoeng. Hun og medstudentene utfordret høyskolen og yrkesorganisasjonen til å utvikle to årsenheter til, slik at det til sammen ble en bachelorgrad.

Resultatet er «Bachelor i saksbehandling og ledelse i offentlig sektor».

Studiet kan gjennomføres i sin helhet (180 studiepoeng), eller de delene du ønsker. Hele studiet gir en godkjent bachelorgrad. Studiene er lagt opp som deltidsstudier, med samlinger på Høgskolen i Sørøst-Norge i Hønefoss.

ARBEIDSGIVER BETALTE Å møte andre skolesekretærer og diskutere faglige spørsmål med dem, betydde mye for Mona og de andre studentene. Alle måtte ha minst fire års erfaring som skolesekretærer for å begynne på studiet.

Siden mange skolesekretærer er de eneste av sitt slag på arbeidsplassen, er det godt å få et nettverk og faglig fellesskap.

Da Mona begynte å studere, dekket arbeidsgiver alle utgiftene til studiet.

Halvveis i studiene fikk hun ny jobb som konsulent på Lillestrøm videregående skole. Her fikk hun fortsatt fri med lønn for å delta på samlinger og eksamen, men bare delvis dekning av utgifter. Det var likevel verdt å ta utdanningen.

– Jeg har fått valuta for pengene!

Jeg har fått uttelling i form av lønn og ansvar. Jeg trives veldig godt med jobben jeg har nå.

Før Mona ble administrativ leder, var hun konsulent på skolen.

– Jeg hadde ikke fått denne jobben om jeg ikke hadde vært ferdig med den første årsenheten.

Flere av dem hun studerte med fikk opprykk og høyere stilling underveis.

– Å studere noe som er relevant for jobben din er morsomt. Ekstra morsomt blir det når det også lønner seg. •

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 4

19.05.2017 16.56

NY JOBB // VIDEREUTDANNING

Mona Negård Borge er glad for at hun har tatt videreutdanning for skolesekretærer. Yrkesorganisasjonen hennes har utviklet utdanningen i samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge.

SØK STIPEND FRA DELTA Som medlem i Delta kan du søke om stipend til yrkesrettet kompetanseutvikling.

Du kan søke støtte til: ● Etter- og videreutdanning ved universitet, høyskole og offentlig godkjente fagskoleutdanninger ● Utdanning ved videregående opplæring og grunnskole ● Uformelle utdanningstilbud som kurs, konferanser og seminar Hvilke utgifter kan du søke støtte til? ● Kurs- og semesteravgift og eksamensgebyr ● Utgifter til relevant studiemateriell som lærebøker, arbeidstøy og kopiavgifter ● Utgifter til realkompetansevurdering for voksne uten rett til videregående opplæring eller som får henvisning fra NAV ● Videregående utdanning for voksne ● Reiseutgifter, ikke overnatting. Stipendordningen dekker reise på billigst mulig måte.

Stipendsatser Tilskudd vil maks dekke 40 prosent av utgifter til kurs og utdanninger som faller innenfor stipendordningen.

Søkere deles i to kategorier: 1. Formelle

grunn- og videreutdanninger: Dette er utdanninger på videregående nivå som fører frem til fagbrev eller tilsvarende yrkes- eller studiekompetanse.

Høgskoleutdanninger og fagskoleutdanninger som gir studiepoeng eller fagskolepoeng, er også i denne kategorien. Du kan få opp til kr. 15 000,2. Uformelle utdanningstilbud: Yrkesrelevante kurs og seminar. Det kan tildeles opp til kr. 5.000,Du finner mer informasjon og søknadsskjema på delta.no

«Å studere noe som er relevant for jobben din er morsomt.

Ekstra morsomt blir det når det også lønner seg.»

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 5

// 5

19.05.2017 16.56

Lysten på mer utdanning?

2

Er du i jobb og vil ta mer utdanning? Her er oversikt over dine rettigheter og tips til hvordan du kan få til gode avtaler på jobben din.

Tekst: PER CHRISTIAN LARSEN OG GUNHILD LERVÅG Foto: COLORBOX, SHUTTERSTOCK

1

Har du rett til permisjon for å studere?

Ja, hvis ● Du har vært i arbeidslivet i minst tre år. ● Du har vært ansatt i minst to år hos den arbeidsgiveren du søker permisjon fra. ● Utdanningen er relatert til et yrke. Utdanningen trenger ikke å henge sammen med det yrket du har nå. Er du renholder og vil bli fotterapeut? Null problem, det er yrkesrelatert!

Du har rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år. Du kan nektes permisjon hvis det fører til store problemer når driften og personellbehovet skal planlegges.

Hvis du vil ta permisjon, må du varsle skriftlig om dette så tidlig som mulig. Du må opplyse om det faglige innholdet, lengden og hvor du skal ta utdannelsen. Dette står i arbeidsmiljølovens §12-11.

6 //

3

Hvilken type utdanning kan du ta?

Arbeidsmiljøloven gir rett til ulønnet permisjon for omtrent alle utdanningstyper som er relevant for et yrke. Hobbypregede kurs gir ikke rett til permisjon.

Utdanningen må være en del av et organisert opplegg – selvstudier er ikke det.

Tariffavtalen din kan ha bestemmelser om permisjon.

Da må utdanningen være relevant for yrket ditt eller for arbeidsplassen din.

Er det vanlig å få permisjon med lønn?

Loven gir ikke ansatte rett til lønn eller annen form for økonomisk støtte fra arbeidsgiver ved utdanningspermisjon.

Noen tariffavtaler, blant annet Hovedtariffavtalen i KS, har tilleggsbestemmelser som sier at du kan få hel eller delvis lønnet utdanningspermisjon. Kravene er blant annet at utdanningen må være av verdi for arbeidsgiver.

Du bør også undersøke lokale avtaler, reglement eller retningslinjer. Noen arbeidsplasser gir permisjon til lesedag før eksamen og under selve eksamensdagen(e). Dette er vanlig hvis eksamenen har tilknytning til det arbeidet som utføres i bedriften, og hvor avlagt eksamen vil føre til kompetanseheving. Det varierer om permisjonen gis

med lønn eller ikke.

Selv om du ikke har krav på det, kan du be om å få fri med lønn for å delta på kurssamlinger i arbeidstiden.

Arbeidsgivere som velger å finansiere utdanningspermisjonen helt eller delvis inngår ofte avtale med arbeidstaker om bindingstid etter endt utdanningspermisjon.

Finansieringen skjer enten gjennom lønn i permisjonstiden, eller ved å dekke utgifter til studiemateriell eller studieavgift.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 6

19.05.2017 16.57

SPØRSMÅL // UTDANNING

4 spørsmål det er lurt å stille arbeidsgiver før du velger • Hvilken kompetanse er det bruk for på min arbeidsplass?

• Hvilke muligheter kan jeg få på arbeidsplassen med den aktuelle utdanningen?

• Hvordan kan vi samarbeide for å gjøre plass til studier i min arbeidshverdag?

• Får jeg betalt permisjon for undervisningsdager og eksamener?

4

Bør jeg snakke med sjefen før jeg velger utdanning?

Ja, du bør rådføre deg med arbeidsgiver, enten din nærmeste sjef og/eller den som har ansvar for videreutdanning. Da er det enklere å få avansement og lønnskompensasjon etterpå.

5

6

Får jeg mer lønn?

I offentlig sektor og på mange private arbeidsplasser, er det ofte sammenheng mellom utdanningsnivå og lønn.

De vanligste måtene å dele utdanning og lønn inn på er: ● Stillinger uten krav til utdanning (ufaglært) ● Stillinger med utdanning fra videregående skole eller lignende (for eksempel fagarbeider) ● Stillinger med krav til fagbrev og ettårig relevant fagskole ● Stillinger med utdanning fra høyskole (for eksempel førskolelærer, vernepleier, audiograf) ● Stillinger med mastergrad og annen lengre utdanning

Er det mulig å få utdanningsstipend som Delta-medlem?

Ja, som medlem i Delta kan du søke om stipend til yrkesrettet kompetanseutvikling.

Se delta.no for mer informasjon.

Du kan søke Lånekassen om stipend eller lån for å dekke utgifter til livsopphold og studiemateriell.

Kost- og ernæringsforbundet i Delta har i tillegg et eget stipend for sine medlemmer.

TaDel_230x297_MASTER.indd 7

7

Det er rimelig å forvente økt lønn dersom utdanningen gir kompetanse som arbeidsplassen etterspør.

Husk at selv om du ikke har krav på mer lønn, kan du likevel få mer i lønn! Videreutdanning viser arbeidsgiver at du er opptatt av din og virksomhetens fremtid. Det blir ofte lagt merke til.

Ifølge enkelte tariffavtaler kan partene lokalt endre lønnen din etter gjennomført relevant utdanning. De kan også gjennomføre forhandlinger når arbeids- og ansvarsområdet er endret som følge av at du har fullført kompetansehevende videreutdanning.

Tariffavtalen kan også ha bestemmelser om lokale forhandlinger med eller uten sentralt avsatte økonomiske midler.

Hva kan jeg forvente av tilrettelegging på jobb?

Hvis arbeidsgiver støtter deg i valget, er det rimelig at arbeidsgiver bidrar til å finne gode løsninger tilpasset din situasjon med studier, arbeid og privatliv.

Har du andre spørsmål?

Snakk med din tillitsvalgt eller kontakt Delta Direkte. Delta Direkte svarer på dine spørsmål mandag-fredag kl.

08-20. Telefon: 02125, e-post: direkte@delta.no eller chat fra delta.no.

ta del juni 2017

// 7

19.05.2017 16.57

«Utdanning er bare en begynnelse» Når du er nyutdannet og fersk i jobben, må du vise at du er nysgjerrig og villig til å lære, mener tannpleier Synne Antonsen.

Tekst: GUNHILD LERVÅG Foto: NADIA FRANTSEN

S

«Jeg har et godt grunnlag for å gjøre en god jobb som tannpleier. Men utdanning er bare en begynnelse.

Utlært i faget mitt er jeg ikke.»

8 //

ynne Antonsen (23) føler seg heldig. Hun fikk jobb som tannpleier med en gang hun var ferdig med bachelorutdanningen. Nå har hun snart jobbet i ett år på Tann-klinikken. no på Smestad i Oslo. Her har hun kjent seg velkommen fra første stund. Hun er eneste tannpleier på klinikken og jobber sammen med en tannlege og en sekretær.

– Her bidrar alle. Det er lett å spørre om hjelp og få hjelp. Miljøet er godt, og vi har det hyggelig sammen. Jeg er heldig som jobber her, sier Synne.

Hun har studert i tre år for å bli tannpleier og opplever at utdanningen har gjort henne godt rustet til arbeidsoppgavene.

– Tannpleierutdanningen er veldig bra. Jeg har et godt grunnlag for å gjøre en god jobb som tannpleier. Men utdanning er bare en begynnelse. Utlært i faget mitt er jeg ikke. Jeg har mye å strekke meg etter.

ANNERLEDES Å JOBBE Hvis du er ny et sted, bør du være ydmyk, understreker Synne.

– Du må også vise at du er nysgjerrig og villig til å lære.

Synne oppfordrer også kolleger til å gi litt av seg selv når det kommer en ny, slik at den nye inkluderes.

– Når du får en ny kollega, må du være tålmodig i starten. Det vil være en ubalanse den første tiden, men det vil jevne seg ut etter hvert.

Selv om tannpleierutdanningen er god og de har mye praksis, er det annerledes å være i jobb.

– Det er ikke mulig å gjenskape den virkelige klinikken under studiene. Som ferdig tannpleier må du være selvstendig, og du har ansvaret for behandlingen. Det er ingen veileder der som dobbeltsjekker til slutt.

Antallet pasienter og tida du kan bruke på hver pasient er også annerledes.

– Jeg må holde meg til oppsatt tid. Det er viktig både å respektere pasientens tid og passe timeboka. Som tannpleier skal du være både effektiv og grundig.

VIL VÆRE TANNPLEIER, IKKE TANNLEGE Synne Antonsen har lenge visst at hun vil jobbe med mennesker og tenner. Allerede i arbeidsuka på ungdomsskolen var hun utplassert hos en tannlege i hjembyen Moss.

Egentlig var det tannlege hun ville bli, men hun manglet noen få poeng på å komme inn på tannlegestudiene. Da hadde hun valget mellom å ta opp fag for å forbedre karakterene eller å søke tannpleie. Hun valgte det siste, og har aldri angret.

Den ferske tannpleieren liker godt å jobbe med mennesker. Som tannpleier er det viktig. Derfor får de testet ut pasientkontakt tidlig i studiet. Flere sluttet fordi de ikke likte det så godt, forteller Synne.

Hun føler at hun har truffet riktig.

– Jeg er veldig fornøyd med å være tannpleier og ønsker ikke lenger å bli tannlege. Som tannpleier har jeg varierte dager. Ulike arbeidsoppgaver og forskjellige pasienter gjør at ingen dag er lik.

Synne Antonsen er også Deltas ungrepresentant for Oslo, Akershus og Østfold. •

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 8

19.05.2017 16.57

TANNPLEIER // NYUTDANNET

5 TIPS NÅR DU ER NY I JOBBEN ● Møt opp i god tid første arbeidsdag (og alle andre). Kom gjerne 10 minutter før avtalt slik at du er sikker på at du er presis. Test gjerne reiseveien i forkant. ● Vær forberedt på mange inntrykk, både i møte med nye kollegaer og oppgaver. Du vil møte mange nye mennesker, forsøk å lære navnene på dine nærmeste kollegaer så raskt som mulig. ● Det er naturlig at du ikke kan alt med en gang. Være tålmodig og nysgjerrig og vis vilje til å sette deg inn i nye ting. Balansegang er viktig, du kan ikke hvile for lenge på at du er ny. ● Lytt mye til hva andre har å si i møter og i sosiale settinger.

Forsøk å danne deg et inntrykk av kulturen på din nye jobb.

Still gjerne spørsmål og ta del i sosiale samtaler, men ikke bli for dominerende med en gang.

Også her er balanse mellom taushet og for dominerende viktig. ● Når du blir litt varmere i trøya, kan det være lurt å gå fra å bare stille spørsmål til å komme med dine vurderinger til en sak og å be om innspill fra kollegaer. Da får du vist at du har forstått hvordan man jobber her, samtidig som du viser ydmykhet ved at du innser at du ennå ikke kan alt.

Kilde: Gisle Hellsten, leder på karrieresenteret ved Universitetet i Oslo

Synne Antonsen hadde noen få poeng for lite til å komme inn på tannlegestudiene. Hun valgte tannpleie i stedet og angrer ikke på valget.

Tannpleierne bruker mye av det samme utstyret som tannleger.

Tannpleieren undersøker og behandler pasientens tenner og tannkjøtt, og gir veiledning i god munnhygiene og gode tannhelsevaner.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 9

// 9

19.05.2017 16.57

Lettere å få lønnstillegg Er du fagarbeider og har tatt videreutdanning? Nå er det større sjanse for at det gir lønnstillegg.

Tekst: GUNHILD LERVÅG Foto: SHUTTERSTOCK, PRIVAT

I

ti år har Delta jobbet for at fagarbeidere skal få ekstra lønn for å ta videreutdanning. I lønnsoppgjøret i fjor fikk Delta endelig gjennomslag. Nå kan fagarbeidere med ett års videreutdanning få tillegg i lønnen og plasseres i en egen stillingsgruppe for «Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning». Ordningen gjelder fra 1. juli i år.

For å bli plassert i denne stillingsgruppa, må du oppfylle disse kravene: •D u må ha fagbrev og tatt minst ett års fagskoleutdanning (minimum 60 fagskolepoeng) fra en godkjent fagskole.

•F agarbeidere med tilleggsutdanning eller fordypning på minst 60 studiepoeng kan også plasseres i den nye stillingsgruppa.

• Videreutdanningen må være relevant for stillingen din og gi fordypning på ditt fagfelt.

«Kontakt din tillitsvalgte Du må tilhøre eller arbeidsgiver for å si fra •tariffområde KS om din videreutdanning» Andre tariffområder kan ha lignende bestemmelser. Dette kan du sjekke i din tariffavtale eller du kan kontakte din tillitsvalgt, Deltas regionkon-

10 //

tor eller Delta Direkte. Spekter og Oslo kommune har ikke denne bestemmelsen.

HVOR STORT ER TILLEGGET? Størrelsen på tillegget kommer an på hvor mye du tjener i dag. Hvis du som fagarbeider tjener mer enn garantilønnen etter din ansiennitet, er det ikke sikkert du har krav på noe.

I hovedtariffavtalen for KS, viser tabellen «Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet pr. 1.7. 2017», hvor mye du minst skal tjene. Hvis du for eksempel er fagarbeider med 16 års ansiennitet, skal du tjene minst 401.200 kroner (garantilønn).

Oppfyller du kravene til gruppa for «stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning», øker årslønnen din med 20.000 kroner til 421.200 kroner. Er årslønnen din som fagarbeider for eksempel 415.000 og du blir «flyttet» over til stillingsgruppen for fagarbeider med 1-årig fagskole, blir din nye lønn 421 200 kroner (16 års ansiennitet). Det vil si at ditt lønnstillegg fra 1.7.2017 blir 6.200 kroner.

Har du allerede 421.200 kroner i lønn, blir du kun flyttet inn i den nye stillingsgruppa.

HVORDAN FÅR DU TILLEGGET? Du blir ikke automatisk plassert i den nye stillingsgruppa. Dette skal gjøres lokalt i den enkelte kommune.

– Ta kontakt med din tillitsvalgte eller arbeidsgiver for å si fra om din videreutdanning. Tillitsvalgte bør ta kontakt med arbeidsgiver for å diskutere hvordan de skal innføre den nye stillingsgruppa. De må for eksempel kartlegge hvem dette gjelder og lage et system for å få vurdert omfanget og hvem som skal innplasseres, sier Kai Tangen og Torhild S. Johannessen, seniorrådgivere i arbeidslivsavdelingen i Delta.

FÅR DU TILLEGG FOR KORTERE VIDEREUTDANNING? For å bli plassert i den nye stillingsgruppa, holder det ikke med for eksempel seks måneders videreutdanning fra fagskole eller høyskole. Du kan likevel få uttelling for relevant etter- eller videreutdanning etter andre bestemmelser i Hovedtariffavtalen i KS. Eksempel: Bestemmelsen om særskilte forhandlinger (kap. 4, pkt. 4.2.2) og kompetanse (kap. 4., pkt. 4.2.4). •

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 10

19.05.2017 16.57

FAGSKOLE // LØNNSTILLEGG

FAKTA OM FAGSKOLE Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger fra ett halvt til to år. Utdanningen gir kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet.

Bygger på videregående skole eller tilsvarende kompetanse. Utdanningen er ofte tilrettelagt slik at den kan tas mens du er i jobb.

Fagskolen er på nivået over videregående opplæring, men under høyere utdanning (høyskole og universitet).

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) fører tilsyn med og godkjenner fagskoletilbud. Delta oppfordrer medlemmer kun å velge Nokut-godkjente utdanninger.

Økt lønn er god motivasjon Hjelpepleier Kirsti Fjelde er snart halvveis i videreutdanningen «Helse, aldring og aktiv omsorg» på fagskole. Å vite at årslønnen kan stige når hun er ferdig, øker motivasjonen.

K

irsti Fjelde begynte på videreutdanningen for å få faglig påfyll i jobben som hjelpepleier på Stadiontunet sykehjem i Bodø.

– Det er godt at utdanningen er knyttet til arbeidshverdagen min. Å få tid til å studere i tillegg til barn og full jobb, er ganske tøft. Det hjelper at jeg kan ta i bruk det jeg lærer med en gang og at mine erfaringer fra jobb er relevante for studiene.

Fagskolestudiet er lagt opp som et deltidsstudium over to år. Det tilsvarer ett år med fulltidsstudier og gir 60 studiepoeng. Fra før har Fjelde fagbrev. Hun kan bli plassert i den nye

stillingsgruppen for ansatte i stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning.

Hun får permisjon med lønn for å delta på studiesamlingene. En uke om høsten og på våren er det skole, i tillegg til en dag hver måned.

Stipend fra Delta dekker utgiftene til skolebøker. Det er ingen studieavgift.

– At selve studiet ikke skulle føre med seg ekstra utgifter, var en forutsetning for meg. Jeg har kjøpt meg ny PC, men ellers har det ikke kostet meg noe – bortsett fra tid og krefter.

Fjelde bruker formiddagene når hun skal på kveldsvakt, til å studere.

– Du må være bra strukturert for å klare dette. Det er tøft, men det gir meg mye. Jeg vil anbefale fagskolestudier for andre også, sier Fjelde.

«Det er godt at utdanningen er knyttet til arbeidshverdagen min.»

Hjelpepleier Kirsti Fjelde studerer på fagskole i tillegg til full jobb.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 11

// 11

19.05.2017 16.57

SJEKK HVA DE VILLE BLITT – I DAG BJØRNAR MOXNES

AUDUN LYSBAKKEN

JONAS GAHR STØRE

TRYGVE S. VEDUM

RØDT

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

ARBEIDERPARTIET

SENTERPARTIET

Tidligere journalist, har studert fransk og sammenlignende politikk.

Tidligere generalsekretær i Røde Kors, ansatt på Statsministerens kontor, forsker ved BI og i ECON

1. Det er et stort spørsmål!

Kanskje ville jeg utdannet meg til en jobb innenfor helsevesenet eller skolen.

2. Jeg var medlem av helseog omsorgskomiteen på Stortinget i flere år, og sitter nå i utdanningskomiteen. De oppgavene har gitt meg kontakt med så utrolig mange inspirerende mennesker som arbeider innen helse og omsorg eller i skole og barnehager. Jeg har veldig stor respekt for den jobben de gjør. Mer meningsfulle oppgaver er det vel vanskelig å finne.

1. J eg er ganske fornøyd med valgene jeg tok.

Jeg gikk befalsskolen i Marinen og tok historie og sosialøkonomi på universitetet. I dag tenker jeg at det hadde vært fristende å ta et praktisk fag fra starten av – et fagbrev som alltid ville gi en kvalifikasjon.

2. K ombinasjonen praktiske ferdigheter og akademisk fordypning er spennende – vi trenger flere med master, men også flere mestere, og kanskje kan man sikte mot begge deler?

Utdannet sosiolog.

1. Sykepleier 2. Jeg kan ikke se for meg noe mer meningsfylt enn å gi omsorg og pleie til folk som er syke, og hjelpe mennesker med å holde seg friske. Arbeidsoppgavene er veldig varierte, og det er i tillegg mulig å kombinere yrket med et internasjonalt engasjement.

Hvem av dem ville blitt lærer hvis de skulle valgt på nytt?

Og hvem ville blitt bonde?

Tekst: ALEJANDRO DECAP Foto: SCANPIX

12 //

Bonde med landbruksog samfunnsvitenskapelig utdanning.

1. Jeg ville valgt det samme på nytt.

2. J eg har landbruksfaglig og samfunnsvitenskapelig utdanning. Jeg er grunnleggende interessert i både mat og samfunn, så den kombinasjonen passet veldig bra for meg.

Ved siden av jobben som politiker er jeg bonde. Det er jeg veldig glad for. Det er en jobb som er praktisk, konkret og nyttig. Alle spiser vi mat hver dag, og jeg er stolt over å være en av de mange tusen som produserer mat her i landet.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 12

19.05.2017 16.57

NYE // VALG

1.Hvilken utdanning og yrke hadde du valgt, om du kunne velge på nytt?

2. Hvorfor akkurat det?

KNUT ARILD HAREIDE

RASMUS HANSSON

TRINE SKEI GRANDE

ERNA SOLBERG

SIV JENSEN

KRISTELIG FOLKEPARTI

MILJØPARTIET DE GRØNNE

VENSTRE

HØYRE

FREMSKRITTSPARTIET

Tidligere trainee, forretningsutvikler og organisasjonsdirektør i mediekonsernet Schibsted ASA og har hatt tre lengre jobbperioder her.

1. Jeg var veldig nær å ta medisinutdanning – men valgte NHH (siviløkonom) i 1992.

25 år etter ville jeg nok valgt som i 1992 økonomistudier. Men på en god andreplass ville nok medisin vært – men det hadde blitt et helt annet liv arbeidsliv.

2. Økonomi gir en breddekompetanse som er svært anvendelig i skjæringsfeltet næringsliv og samfunnsliv som engasjerer meg sterkt.

Tidligere generalsekretær i WWF. Hovedfag i biologi og politikk- og businessstudier i Australia.

1. Jeg ville faktisk valgt å studere biologi igjen.

Skulle jeg valgt noe annet enn biologi, måtte det blitt norsk og filosofi.

2. Biologi er et viktig og nyttig fag. Kunnskap om naturen er viktig når vi jobber for å forvalte og ta vare på naturen. Norsk og filosofi ville jeg valgt fordi jeg er en nysgjerrig person, og jeg tror ville likt de fagene.

Tidligere lærer, frilansjournalist og har hatt flere verv i frivillige organisasjoner.

1. J eg jobbet som lærer i flere år før jeg ble fulltidspolitiker. Det gav meg veldig mye. Jeg hadde noen utrolig fine klasser, som jeg husker tilbake på med stor glede. Jeg har aldri tatt pedagogikk.

Det hadde jeg nok tatt hvis jeg skulle jobbe som lærer.

2. Å kunne videreføre og formidle kunnskap til kunnskapshungrig ungdom er svært givende.

Kunnskap og dannelse er helt essensielt i møte med den verden vi i dag står i. Og det å gi videre kunnskap, som ingen, noen gang, kan ta ifra deg, det ser jeg på som en viktig samfunnsoppgave.

Studerte sosiologi, sammenlignende politikk, statistikk og sosialøkonomi.

Jobbet flere sommere ved Akvariet i Bergen og har ledet arbeidet med Operasjon Dagsverk.

1. U tdanning er veldig spennende og viktig, så da svarer jeg lærer.

2. Et av de viktigste spørsmålene barn og foreldre stiller seg første skoledag er: Hvilken lærer får vi? Læreren betyr så mye for barna. Det å være lærer er en av samfunnets viktigste jobber.

Salgskonsulent, så gruppesekretær for FrPs bystyregruppe i Oslo. Jobbet på hotell, gatekjøkken og i kiosk i studietiden og sommerferiene.

1. Jeg studerte økonomi og ville nok valgt det igjen. Fra den dagen jeg åpnet regnskapsbøkene med mamma og fikk slå på pappas kassaapparat, drømte jeg nok innerst inne om å starte egen bedrift.

2. J eg er datter av to kjøpmenn, trådte mine barnesko i skobutikk og lærte at verdier må skapes før de kan deles.

Jeg husker da jeg solgte mitt første par sko. Det var hard jobbing, men også gøy.

Hardt arbeid bør lønne seg.

Det skal være enkelt å drive en bedrift og lov å lykkes.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 13

// 13

19.05.2017 16.57

Aktivitør Keddy Nytrøen er overtallig etter at Solvang sykehjem i Oslo er gjort om til helsehus.

RÅD VED OVERTALLIGHET 1. Ta umiddelbart kontakt med din tillitsvalgte. Er det små forhold på arbeidsplassen, ta kontakt et nivå opp. Tillitsvalgt skal være med på alle møter, fra første møte.

2. Gå aldri alene på møter med arbeidsgiver. Ikke svar på e-poster eller skriv under på noe før tillitsvalgt er kontaktet.

3. Etter den første sorgreaksjonen, vær på offensiven.

Når du har kommet deg over kneika, får du jobb.

4. Mange kommuner har en god overtallighetspolitikk.

5. D u blir ikke oppsagt, men det er viktig å få en jobb som er relevant.

6. I Oslo; finner du ikke noe i din egen bydel, så sjekk andre bydeler.

7. I ventetiden har du arbeidsplikt. Du skal også selv søke andre jobber.

Kilde: Hovedtillitsvalgt i Oslo, Elisabeth Rasmussen

14 //

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 14

19.05.2017 16.57

AKTIVITØR // FORANDRING

«Det er tøft at det ikke er bruk for meg mer» OSLO: Aktivitør Keddy Nytrøen (60) er overtallig. Kommunen legger om eldreomsorgen og har fjernet stillingskoden aktivitør.

Tekst: SIV M. BJELLAND Foto: NADIA FRANTSEN

H

ei, jenta mi, lyder det blidt fra Keddy Nytrøen idet vi passerer en smilende, eldre hvithåret kvinne i rullestol. Keddy viser vei til aktivitetsstuen på Solvang Helsehus hvor hun enn så lenge fortsatt har sin arbeidsplass.

Etter nærmere 40 år som aktivitør ved det tidligere sykehjemmet Solvang i Oslo forsvant jobben til Keddy Nytrøen, like før hun fylte 60 i januar i år. Sykehjemmet er omgjort til helsehus. Der skal pasientene ha kortere opphold, og da trengs ikke hennes aktiviteter lenger, mener kommunen.

I stedet skal det være flere sykepleiere på jobb.

Aktivitør prioriteres ikke. Keddy forteller at begrunnelsen hun har fått er at pasientene godt kan kjede seg, siden de skal raskt hjem. Dét har hun vondt for å godta.

– Realiteten er en annen, argumenterer Keddy.

KJENNER SEG NYTTIG Hun opplever hver dag at det er bruk for henne, også ved det nye helsehuset.

Dagene starter med frokostservering. Alle beboerne skal aktiviseres til å smøre seg sin egen mat. Bord må dekkes, kaffe og te skjenkes og det må legges til rette.

– Det er en fin måte å jobbe på. Jeg blir kjent med pasientene før jeg velger aktivitet, sier hun.

Helsehuset har en stor og fin hage.

– Jeg har brukt den i sommerhalvåret. Vi har stekt vafler og sveler i lysthuset, servert kaffe og saft. Så prøver vi å få

pasientene ut så de kan få litt sol, kjenne lukten av blomster og høre fuglene synge, forteller hun.

I fjor inviterte hun et lokalt musikkorps til nasjonaldagsfeiring og det ble servert hvitvin. I forbindelse med 100-års jubileet for grunnloven vartet Keddy opp med en tre-rettes meny fra 1814. Selv var hun iført sin Østerdalsbunad.

Grilling og ølservering fra egen tappekran sto lenge på plakaten. Men nå er tappekranen satt ned i kjelleren.

Nylig stengte også kantinen på Solvang, som er en av Oslos største pleieinstitusjoner. Kun en kaffeautomat står igjen.

NYTT KONSEPT, NY STILLING Like etter vedtaket om overtallighet som fjerner aktivitørstilling fra Solvang helsehus, bestemte kommunen at de ikke «Det er riktig at det er slutt lenger ønsker rene aktivitørstillinger på strikking og hekling. i sykehjemsetaten. Stillingskoden Men hva med å få komme aktivitør fjernes. De har innført et nytt konsept kalt «bedre hverdagsliv». seg ut og kjenne sola og – I løpet av 2017 har vi som mål lukten av blomster?» at «Bedre hverdagsliv» skal være lett gjenkjennbart på alle langtidshjem i Oslo, både kommunale og private. Aktivitører er en del av dette arbeidet, sammen med andre faggrupper som eksempelvis er relatert til kultur, idrett og mosjon. En felles stillingstittel blir miljøterapeut, skriver direktør for strategi og HR i Sykehjemsetaten, Randi Mogård, i en en epost til Ta del.

De arbeider med en ny stillingsbeskrivelse for stillingstittelen miljøterapeut. En tillitsvalgt fra Delta deltar i arbeidet.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 15

// 15

19.05.2017 16.57

Keddy hjelper Berit, ei ekte Oslojente fra Høybråten, ut i hagen. Berit skled på badegulvet, brakk benet på to steder og fikk seks uker på Solvang helsehus. – Jeg er født med godt humør, sier hun.

«TØFT AT DET IKKE ER BRUK FOR MEG MER» Det jobber fortsatt aktivitører ved de fleste sykehjem i Oslo.

De fleste har lange yrkeskarrierer bak seg.

– Jeg har fått beskjed om ikke å bruke tid til å prate. Jeg mener det er viktig å ha tiden til å småsnakke, sier Keddy.

Hun synes det er brutalt å miste jobben når hun kun har få år igjen som aktiv yrkesutøver. Det er ikke enkelt å omskolere seg.

– Det er tøft at det ikke er bruk for meg mer. Jeg er åpen for annet arbeid, beskjed om men hva skal de bruke meg til?

«Jeg har fått ikke å bruke tid til å prate.

Jeg mener det er viktig å ha tiden til å småsnakke»

TID TIL PASIENTENE Berit (71) er en av pasientene som har vært lengst på Solvang. Hun venter fortsatt på omsorgsbolig etter operasjon av et komplisert benbrudd i januar. Leiligheten hennes i Oslo er ikke egnet for rullestol og bruk av hjelpemidler.

– Det blir veldig kjedelig hvis det ikke blir noen aktivitør mer. Det går ikke an! Det må være aktivitør på et så stort sted som dette, sier Berit.

16 //

PRIORITERER BORT AKTIVITØREN Målet med helsehusene er å utrede og rehabilitere pasientene raskt slik at de kan flytte hjem til egen bolig.

Institusjonssjef ved Solvang helsehus, Kristine Lund, er sjefen til Keddy Nytrøen. Hun skriver følgende i en e-post til Ta del: – Helsehusdrift krever andre yrkesgrupper enn langtidssykehjem, og våre medarbeidere må ha kompetanse til å jobbe i et krevende og dynamisk miljø. Helsehusene har høyere fagdekning enn langtidshjemmene med flere ergo- og fysioterapeuter, flere leger og større andel sykepleiere. Vi ser at det er behov for å satse ytterligere på helsefaglig kompetanse i tiden som kommer for å møte pasientenes behov. Dette er bakgrunnen for at vi ser vi oss nødt til å prioritere bort funksjoner som var en naturlig og viktig del av Solvang helsehus, da det var et langtidssykehjem.

Kristine Lund mener det må bero på en misforståelse når aktivitøren sier hun har fått beskjed om ikke å prate med pasientene.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 16

19.05.2017 16.57

AKTIVITØR // FORANDRING

– TROR PÅ AKTIVITØRYRKET – Behovet for aktivitet og tilrettelegging er større enn noensinne, sier lederen for Aktivitørforbundet i Delta, Karina Sandnes.

En gledesstund i hagen: Solvang har en av Oslos flotteste hager, men for lite ressurser til å bruke den fullt ut.

Keddy hjelper pasientene ut i lysthuset, som er oppvarmet. Hun serverer kaffe og nybakt krydderkake. Fra venstre: Berit, Irene, Randi, Magnar, Keddy og Jan.

Keddy gir Jan en hjelpende hånd. Den tidligere drosjesjåføren sliter med hukommelsen, men kan fortsatt navnet på de fleste gatene i byen. Han passer på å få med seg dagens avis i gåstolen, og er klar til kaffe i hagen.

Her er Magnar på vei ut i lysthuset, med litt hjelp av Keddy.

– Det vi har formidlet er at vi i helsehus, hvor alle pasienter er inne bare kort tid av gangen, må prioritere tiltak som treffer mer enn én pasient. Vi har derfor ønsket at aktivitøren arrangerer gruppe-/felles tiltak som flest mulig pasienter kan ha glede av fremfor individuelle tiltak, skriver hun.

HAR KRAV PÅ NY JOBB Oslo kommune har en god overtallighetsavtale, og Keddy har krav på nytt og egnet arbeid i kommunen.

Hovedtillitsvalgt for Delta i Oslo kommune, Elisabeth Rasmussen, representerer Keddy og andre overtallige aktivitører i kommunen.

– Jeg regner med at alle kommer i nye jobber, sier Elisabeth.

Hun synes ikke Oslo kommune har vært flinke til å se på alternative måter å gi de overtallige aktivitørene en verdig avslutning på arbeidslivet. De raslet med sabelen overfor fysioterapeutene og ergoterapeutene også, men trakk tilbake forslaget. Dermed beholdes disse stillingene i sykehjemsetaten.

– Men dagens aktivitører må regne med å omstille seg og jobbe på nye måter, sier hun.

Aktivitørforbundet i Delta har de siste tiårene jobbet mye for å redde yrket og gjøre utdanningen mer relevant for arbeidsmarkedet.

Etter initiativ fra Delta kan elever søke seg til aktivitørfaget både fra VK1 helse og oppvekst og fra VK1 design og håndverk. Nå er faget foreslått flyttet over til helse og oppvekst.

– Dette vil vi. Faget blir mer spisset inn mot dagens arbeidsmarked, sier Sandnes.

Halvparten av aktivitørene jobber ikke med eldre. De jobber innen psykiatri, for mennesker med psykisk utviklingshemming, folk med spesielle behov og med flyktninger.

– Alle trenger aktivitet. Når sykdom og nød gjør det vanskelig å fungere normalt, kan aktivitøren hjelpe, sier Sandnes.

Aktivitet omhandler alt vi gjør i våken tilstand og hører hjemme blant annet i tverrfaglige team som driver med rehabilitering og forebygging.

Delta har protestert mot at kommunen omgjør aktivitørstillingene til miljøterapeut med 1-årig utdanning.

HAR ELSKET JOBBEN Aktivitørjobben har endret seg mye gjennom årene. Keddy har arbeidet som veileder for lærlinger, sittet i Y-nemnda som setter opp fagprøver og vært tillitsvalgt.

– Jeg har lært meg det som trengs opp gjennom årene. Jeg synes det er spennende med den digitale verdenen vi lever i, sier hun.

– Før jul ville jeg bestille en sykkel som du kan sitte på med VR-briller og sykle i omgivelser som du kjenner. Men den kom aldri på budsjettet til meg.

– Det er riktig at det er slutt på strikking og hekling.

Men hva med å få komme seg ut og kjenne sola og lukten av blomster?

– Jeg har elsket å organisere for de gamle! Å se at de blomstrer den perioden de er her, sende dem lykkelige ut.

Det bør stå aktivitør på gravstøtten min, så tittelen ikke forsvinner, sier Keddy. •

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 17

// 17

19.05.2017 16.57

Følg Delta på

facebook

Delta-leder Erik Kollerud ber arbeidsgivere sørge for at de ansattes kompetanse blir brukt.

Lik Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS og få nyheter, aktuelle bilder og videoer fra oss i din nyhetsstrøm. Har du et spørsmål eller en kommentar?

Kontakt oss på Facebook og vi svarer.

Delta direkte svarer på dine spørsmål

Delta Direkte er et tilbud til deg som er medlem eller tillitsvalgt i Delta. Våre rådgivere er klare til å hjelpe deg mandag til fredag kl. 08-20.

• Ring 02125 • E-post: direkte@delta.no • Chat på delta.no

Sjekk rabattavtalene

Du har mange fordeler som medlem i Delta og YS. Rabattavtalene som YS har forhandlet fram for sine medlemmer gir deg gode tilbud på blant annet banktjenester, forsikringer og reiser.

Visste du at du kan tjene inn medlemskontingenten med det du sparer på YS-forsikringene, YS-rabattene og lave renter på dine lån? Sjekk rabattavtalene på delta.no/medlemsfordeler

Får vi tak i deg på e-post?

Er du registrert med riktige opplysninger? For at du skal få best mulig oppfølging fra Delta må vi ha din e-postadresse og ditt mobilnummer. Logg inn på delta.no og sjekk dine medlemsopplysninger. Har du problemer med innlogging, ring Delta Direkte, tlf 02125.

18 //

FÅ LEGGER TIL RETTE FOR VIDEREUTDANNING ●U ndersøkelsen viser videre at mange offentlige arbeidsgivere ikke legger til rette for kompetansepåfyll og kompetanseutvikling: ●3 5 prosent svarer at arbeidsgiver ikke legger til rette for etter- og videreutdanning. 26 prosent svarer at arbeidsgiver legger forholdene til rette. ●3 8 prosent oppgir at arbeidsgiver sjelden eller aldri er positiv til å betale opplærings- og utviklingstilbud. ●2 0 prosent mener arbeidsgiver ofte eller alltid er positiv til å betale for opplæring og utvikling.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 18

19.05.2017 16.57

RESSURS // SLØSING

NY UNDERSØKELSE:

TRE AV TI FÅR IKKE BRUKT DET DE KAN

Delta-leder Erik Kollerud mener arbeidsgivere svikter de ansatte som ikke får brukt det de kan i jobben sin.

Tekst: KARL HAAKON SÆVOLD Foto: FREDRIK SOLSTAD

D

ette kommer fram i en fersk undersøkelse Delta har gjennomført blant sine medlemmer. Spørreundersøkelsen avdekker at: • 40 prosent av Deltas medlemmer opplever at kompetansen de har ikke blir verdsatt i tilstrekkelig grad.

• 30 prosent opplever at de har kompetanse som de sjelden eller aldri får brukt.

• 40 prosent forteller at heller ikke innsatsen de gjør på jobben blir verdsatt.

Tallene bekymrer Delta-leder Erik Kollerud.

– Tallene vekker uro. Når alle er enige om at kompetanse er viktig, så viser disse resultatene at mange arbeidsgivere svikter de ansatte, sier Delta-leder Erik Kollerud.

Han peker på at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at kunnskapene og ferdighetene blir brukt.

– Det er svært uheldig for en arbeidsplass og et arbeidsmiljø at ansatte ikke får brukt det de kan eller utviklet kompetansen sin.

TEMA PÅ MEDARBEIDERSAMTALER Ansatte opplever oftere å få brukt det de kan på arbeidsplasser med kompetanseplan enn på arbeidsplasser uten en slik plan.

Drøyt en av fire (28 prosent) svarer at arbeidsgiver har en kompetanseplan. Like mange svarer at arbeidsgiver ikke har en slik plan, mens nesten 43 prosent ikke vet om dette finnes på deres jobb.

Der det finnes kompetanseplaner, er kompetanse oftere tema på medarbeidersamtalene. De som har snakket om dette temaet på medarbeidersamtalen, opplever i større

«Dette er sløsing med ressurser» Delta-leder Erik Kollerud

grad at kompetansen deres verdsettes og tas vare på enn de som ikke har snakket om dette på medarbeidersamtalen.

Når kompetanse er tema på medarbeidersamtalen, legger arbeidsgiver oftere til rette for og er mer positiv til å betale for videreutdanning, viser undersøkelsen.

– SLØSING MED RESSURSER – Delta forventer nå at arbeidsgiverne tar tak i dette.

De må få orden på bruk av ansattes kompetanse, utvikling av den, og de må få på plass kompetanseplaner som følges opp. Våre tillitsvalgte kommer til å følge med på at arbeidsgiverne gjør den jobben som gjenstår, sier Delta-lederen.

Delta-lederen peker også på at manglende bruk av det de ansatte kan i neste omgang vil gå ut over kvaliteten på tjenestene til innbyggerne.

– Dette er sløsing med ressurser. Det er alvorlig at den enkeltes kompetanse ikke blir tatt i bruk. Her har arbeidsgiverne et viktig ansvar. Kompetanse må gi uttelling.

Samtidig må også arbeidstakerne selv, de tillitsvalgte og organisasjonene bli flinkere til å vise frem hvilken kompetanse både den enkelte og de ulike yrkesgruppene har, sier Kollerud.

Delta-lederen mener det er problematisk at det er mye ubrukt kompetanse, særlig siden partene nylig har blitt enige om en nasjonal kompetansepolitisk strategi.

– Vi må i fellesskap virkelig ta fatt i denne utfordringen. Arbeidet må utføres ute på den enkelte arbeidsplass, i samarbeid og dialog mellom ledelse, tillitsvalgte og ansatte.

Undersøkelsen ble utført i april 2017. Om lag 1.100 personer har svart på den elektroniske spørreundersøkelsen. •

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 19

// 19

19.05.2017 16.57

❞

«Vi har ikke angret ett sekund på at vi satset på en ny yrkesvei.»

SKIFTET BEITE Anita var slakteriarbeider og Ingunn Marie renholder. I dag jobber de som fotterapeuter og driver fotklinikk sammen.

Tekst og foto: OLE BJØRN ULSNÆS

E

tter 17 år i arbeidslivet var det ikke bare enkelt å begynne på skole igjen. Vi måtte på en måte lære å lære igjen, forteller Ingunn Marie Vikje (52).

Hun møtte Anita Kittilsen Holt (47) da begge utdannet seg til fotterapeuter i voksen alder. Nå har damene drevet Telemark Fotklinikk sammen i 10 år.

Ingen av dem startet yrkeskarrieren som helsearbeider.

Anita var utdannet teknisk tegner, men jobbet på pakkeriet og i pølsemakeriet ved Andelsslakteriet i

20 //

Skien. Ingunn Marie har fagbrev som renholder og vasket i plastindustrien i Bamble. Så ble begge to langtidssykemeldte på grunn av jobbrelaterte helseproblemer og fikk tilbud om omskolering av NAV. TUNGT Å GÅ PÅ SKOLE – MEN VERDT INNSATSEN – Det var ganske slitsomt å gå på skole med tre unger hjemme, forteller Anita.

– Jeg startet med å ta studiekompetanse før jeg begynte på utdanningen som fotterapeut. Det hadde ikke gått uten god støtte hjemme. Tre års

utdanning er tøft. Det var pugging av knokler og andre kroppsdeler, store oppgaver som skulle leveres og mye lesing mens jeg pendlet mellom Porsgrunn og skolen i Tønsberg fire dager i uka.

De to valgte heller ikke den enkleste veien. Utdanningen fram til autorisasjon som fotterapeut går vanligvis over tre år. Begge to gjennomførte løpet på halve tiden.

– Det var hardt å være voksen student, innrømmer Ingunn Marie.

– Men det var absolutt verdt innsatsen. Vi har ikke angret ett sekund på at vi satset på en ny yrkesvei.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 20

19.05.2017 16.57

UTFORDRING // FORANDRING

Anita Kittelsen Holt og Ingunn Marie Vikje omskolerte seg som voksne og startet fotklinikk i Porsgrunn. Det har de aldri angret på.

STØTTE FRA NAV Begge to var langtidssykemeldte og fikk tilbud om yrkesrettet attføring av NAV. De slo til begge to og møttes på Tønsberg Ressurs – nå Kompetansebyggeren i Vestfold. Det er et opplæringssenter med et utdanningstilbud tilpasset voksne som ønsker å lære nye fag.

I løpet av skoletiden bestemte de seg for å satse sammen. For ti år siden åpnet fotklinikken i Vestre gate i Porsgrunn.

– Jeg var litt skeptisk i begynnelsen.

Tanken på å begynne på noe helt nytt var litt skremmende. Men utsikten til å måtte leve av trygd resten av livet var enda mer skremmende, sier Anita.

– I ettertid er jeg veldig glad for omskoleringen. Jeg stortrives i jobben, selv om den også kan gi meg utfordringer helsemessig. Vi drar med oss noen skavanker fra tidligere yrkeskarrierer, forklarer hun.

ETABLERTE EGEN KLINIKK Det var mer krevende å etablere seg enn de først trodde. Alt skulle kjøpes inn, og lokalene skulle pusses opp.

– Det var en helt ny opplevelse å drive for seg selv. Vi måtte takle faglige utfordringer og håndtere alle de ulike personlighetene som kommer innom klinikken – helt uten å ha en

lærer i nærheten vi kunne spørre om hjelp, forteller Ingunn Marie.

– Det er virkelig når en starter for seg selv at en lærer. Vi gikk inn i en bratt læringskurve, men det gikk bra. Vi har ikke angret en dag på at vi satset • Fotterapeuter har utdanning på videregående nivå. sammen. Dette • Utdanningen består av VG1 Helse- og yrket er helt oppvekstfag, VG2 Fotterapi-ortopetopp. Jeg skulle diteknikk og VG3 Fotterapi. bare ønske at jeg • Utdanningen tilbys av videregående skoler, hadde satset på private skoler og på voksenopplæringssentre. fotterapi tidligere, • Fotterapi er en helsefaglig behandling utført av autorisert helsepersonell. sier Anita.•

Utdanning til fotterapeut

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 21

// 21

19.05.2017 16.57

FORANDRING // UTFORDRING

❞

«Vi gikk inn i en bratt læringskurve, men det gikk bra.

Vi har ikke angret en dag på at vi satset sammen.»

Ingunn Marie Vikje og Anita Kittilsen Holt

GODE RÅD FOR Å BYTTE BEITE Drømmer du om å gjøre noe helt annet? Må du finne deg en ny levevei? Sjekk dette: 1. Orienter deg i muligheter på nettet Det er mange nettsider å benytte seg av når du vil finne en ny karrierevei.

Utdanning.no er et godt utgangspunkt.

Her finner du oversikt over yrker og utdanningsmuligheter.

På nav.no kan du ta en interessetest med 120 spørsmål med fire svaralternativ. Dine svar peker videre mot ulike yrker.

Testen “Veivalg” finner du også på nav. no. Den kan kartlegge dine interesser, ferdigheter og verdier og kan veilede deg til videregående og/eller høyere utdanning.

Hos Statistisk sentralbyrå (ssb.no) kan du se hvilke yrker det er behov for framover.

2. Gratis karriereveiledning Er du usikker på veien videre, er det lurt å diskutere med en karriereveileder for å få informasjon og gode råd. Her er Delta Direkte til god hjelp.

De fleste fylker har karrieresentre. Sentrene tilbyr gratis karriereveiledning til alle

22 //

over 19 år. Målet med veiledningen er at du skal bli mer bevisst på din kompetanse og dine muligheter.

NAV tilbyr også kurs i karriereveiledning.

3. Bruk nettverket ditt Familie, venner, kolleger og andre er viktige sparringspartnere og et godt nettverk for mange. De kan gi gode råd og kjenne til arbeidsmuligheter. Mange får jobb gjennom nettverket sitt.

Hvis arbeidsgiveren din og andre du kjenner vet at du søker jobb, kan du være synlig arbeidssøker på Linkedin og Facebook.

4. God dialog med din arbeidsgiver Du bør få til en god avslutning på din nåværende arbeidsplass. Det er viktig med god dialog med leder, gjerne med støtte av tillitsvalgte.

5. Økonomi og familieliv Å bytte jobb og karrierevei, og eventuelt også studere i en periode, kan virke inn

på privatøkonomien. Sett deg inn i din økonomiske situasjon slik at du kan være trygg på at en omstillingsprosess er fullt ut mulig også økonomisk.

6. Støtteordninger til utdanning Vil du studere noe nytt, er det viktig å sette seg inn i regelverk til Statens lånekasse for å kunne søke om lån og stipend. Som medlem i Delta kan du søke om stipend til utdanning. Du finner mer informasjon på delta.no.

I noen tilfeller gir NAV støtte til studier, men da må det være gode grunner til dette.

På legathandboken.no finner du en oppdatert oversikt over stipend og legater til utdanning og videreutvikling.

Enkelte arbeidsgivere (for eksempel kommuner) vil kunne bidra med økonomisk støtte til utdanning, hvis det finnes behov for spesielle yrkesgrupper på arbeidsplassen.

Tekst: EINAR HANISCH, spesialrådgiver i Delta

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 22

19.05.2017 16.57

Kom nærmere opplevelsen Med Esso Mastercard får du 50 øre/l i rabatt på drivstoff, 20 % rabatt på bilvask hos Esso og hver 6. vask gratis ved bruk av rabatthefte på de stasjonene som tilbyr dette.

I tillegg får du: – 15 % rabatt på overnatting* – 25 % rabatt på leiebil hos Europcar – Ingen årsavgift Husk også at kortet ditt kan brukes til alle innkjøp, overalt!

Finn ut mer og søk på essomastercard.no/ys

* Gjelder i helger og ferieperioder på Nordic Choice Hotels i Skandinavia og Baltikum. Drivstoffrabatt forutsetter bruk av et Esso Mastercard.

Effektiv rente ved kreditt på kr 15 000 o/12 mnd. er 31,13 %. Total kredittkostnad kr 1 947.

Esso Annonse_TaDel_196x263.indd 1

TaDel_230x297_MASTER.indd 23

2017-04-20 10:59

19.05.2017 16.57

Brenner for

MER LÆRING Blant de ansatte i Nordre Land kommune er det smittsomt å lære seg noe nytt.

Tekst og foto: PER TANDBERG

V

i vet at de ansatte ønsker å bli stilt krav til.

De vil bruke det de kan, og de vil ha tilbakemeldinger på jobben de gjør. Da skulle det bare mangle om ikke kommunen la forholdene best mulig til rette for at flest mulig kan ta etter- og videreutdanning og kurs av ulike slag som er av betydning for jobben.

Det sier stabsleder Inger Berit Heimdal i Nordre Land kommune. Hun og de tre andre ansatte vi treffer i rådhuset på Dokka blir ivrige når de snakker om viktigheten av at ansatte får muligheter til faglig påfyll.

I Nordre Land, som ligger i nordenden av Randsfjorden i Oppland, bor det i overkant av 6700 innbyggere.

Som i mange andre kommuner på denne størrelsen er kommunen den største arbeidsgiveren, og i dag sysselsetter de om lag 700 personer.

16 LÆRLINGER Kommunen vet at dyktige ansatte og gode fagmiljøer er viktig for at de skal klare å utføre alle oppgaver. I et slikt bilde er både rekruttering av nye, og skolering av ansatte de allerede har, helt avgjørende.

Siden 2001 har de hatt et eget opplæringskontor som jobber med at kommunens lærlinger får den oppfølgingen de skal ha for å nå målene i læreplanen.

– Nå har vi 16 lærlinger fordelt på barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere og IKT servicefag, forteller leder for kontoret, Ingjerd Rønningen.

Kommunen jobber også med praksiskandidater.

Dette er som regel ufaglærte som har gått som tilkallingsvikar over flere år og opparbeidet seg rett til fast stilling. Dette øker kommunens andel av kompetanse og faglærte ansatte som er viktig for tjenestekvalitet.

– Her er vår jobb først og fremst å forberede dem på

24 //

«Vi kan ikke garantere dem en jobb, men det er uansett i vår interesse å utdanne gode fagarbeidere som vi kan rekruttere senere»

hva som venter dem når de velger å gå denne veien for å få seg et fagbrev, sier Rønningen.

Nordre Land har i tillegg en faglig leder i direkte praksisrettet veiledningsarbeid som hjelper både lærlinger og praksiskandidater tilknyttet opplæringskontoret.

– Oppdraget til kommunen er å hjelpe de unge til å ta ta en utdanning. Vi kan ikke garantere dem en jobb, men det er uansett i vår interesse å utdanne gode fagarbeidere som vi kan rekruttere senere, supplerer Berit Heimdal.

Kommunen understreker også at de støtter alle ansatte som vil ta fagbrev, bachelor eller annen etter- og videreutdanning uansett alder. Gode kompetanseplaner er viktige, slik at de sikrer at utdanningen er i tråd med behovet i kommunen.

– Vi prøver å oppmuntre og bidra så godt vi kan, blant annet ved å nyttiggjøre oss av alle støtteordninger som finnes. For både de ansatte og kommunen har nytte av at flest mulig kan mest mulig. Og gledelig nok ser vi også at det smitter når noen på en avdeling tar et kurs eller en tilleggsutdanning. Da vil gjerne andre gjøre det også. De ansatte ønsker å bli flinkere. Og de ønsker å jobbe sammen med flinke kollegaer, sier Heimdal.

ANSATTE HOLDER KURS FOR ANSATTE I helse- og omsorgssektoren har Nordre Land er helt spesielt samarbeid med nabokommunene Søndre Land, Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten.

– Sammen arrangerer vi kurs om helt konkrete temaer og problemstillinger, for eksempel sårbehandling. Ofte er det ansatte fra én av kommunene som holder kurset og deler sin kunnskap med ansatte i de øvrige kommunene, forteller Marit Ødegård, fag- og kvalitetsutvikler i helse- og omsorgstjenesten i Nordre Land.

Det regionale samarbeidet startet som et prosjekt 2012. I 2014 inngikk kommunene et forpliktende

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 24

19.05.2017 16.57

SMITTSOM // UTDANNING

– Kommunen får stadig større og større ansvar.

Derfor må vi legge forholdene ti l rette for at de ansatte får påfyll av kunnskap, sier Vibeke Bjørkeli, (t.v.), Ingjerd Rønningen, Marit Ødegård og Inger Berit Heimdal i Nordre Land kommune.

samarbeid. De ansatte også en koordinator til å lede samarbeidet i regionen, kalt ReKs, Regionalt Kompetansesamarbeid.

– Det er enkelt å delta, og kursene varer kanskje bare noen få timer. At ansatte deler kunnskap på denne måten, og at kollegaer veileder hverandre har hatt svært god effekt. Og kanskje tenner det en gnist til å lære seg enda mer, sier Ødegård.

RETT PERSON PÅ RETT PLASS Deltas hovedtillitsvalgt, Vibeke Bjørkeli, mener kommunen gjør mye for å legge til rette for at ansatte skal ta etter- og videreutdanning.

– For å finne ut hva som er best for den enkelte er det også viktig med en god dialog mellom leder og ansatt. Jeg opplever at begge parter har stor vilje for å få til dette.

Bjørkeli understreker også at en positivt innstilt arbeidsgiver er i tråd med det Delta har kjempet for lenge, nemlig at kommunene og andre offentlige tjenesteytere må ha rett person på rett plass.

– Hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgaver og

«Det er enkelt å delta, og kursene varer kanskje bare noen få timer.»

riktig bruk av ansattes kompetanse gir de beste resultatene, sier Bjørkeli.

Hun jobber 50 prosent som tillitsvalgt, og 50 prosent som en av to Lean-konsulenter i kommunen.

Lean er innført som en metode nesten alle avdelinger i kommunen jobber etter.

Sammen med sin Lean-kollega mener Bjørkeli at dette arbeidet også er positivt for den enkelte ansatte; • Ansatte deler beste praksis, og hever dermed kompetansen i sin jobb.

• Gjennom prøving, feiling og gjennomføring av forbedringer hever arbeidstakerne sin realkompetanse.

• Behov for formell kompetanseheving kan i større grad komme til syne gjennom Lean, da arbeidsprosessene blir mer åpne og transparente. Da er det avgjørende at leder tar tak i dette.

• Bidrar til at hver enkelt lærer seg å jobbe mot felles mål og et bedre arbeidsmiljø.

– Det handler veldig mye om å dele kunnskap og lære av hverandre. Samtidig som vi forhåpentligvis får gjort de riktige tingene på det riktige stedene og til riktig tid, avslutter Bjørkeli. •

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 25

// 25

19.05.2017 16.57

STORE KUNNSKAPER LAV LØNN

Utstillingene av stein og mineraler ved Evje og Hornnes geomuseum er laget av Ronald Werner, basert på mange år med systematisering av materialer.

Steinspesialisten Ronald Werner (56) har bygget opp Setedalsmuseets unike utstillinger, men mangler formell utdanning.

N

Tekst og foto: SIV M. BJELLAND I EVJE OG HORNNES

ederlenderen og Delta-medlemmet Ronald Werner jobber på Setesdalsmuseet.Hans kjærlighet til stein og natur, brakte ham til Norge for 25 år siden.

Han elsker jobben og har lagt ned et utrettelig arbeid for å bygge opp museets mineralutstillinger. Men det vises ikke igjen på lønnsslippen. Fordi han som selvlært mangler formell kompetanse, lønnes han som assistent. Utfra lønna er han å regne som ufaglært.

Han opplever det som urettferdig at han ikke får noe igjen for sin spesialkompetanse. En tykk bunke med gode

26 //

attester hjelper ikke når det mangler formell kompetanse fra skole eller universitet.

UNIK GRUVEHISTORIE Historien til Iveland og Evje vitner om de reneste klondike-tilstander for noen tiår tilbake. Gruvedriften har vært, og er delvis fortsatt, en viktig tilleggsnæring for lokale bønder. De unike mineralforekomstene har betydd mye for de to kommunene og har satt spor langt utenfor landets grenser. Setesdalsmuseet presenterer denne særegne delen av lokalhistorien.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 26

19.05.2017 16.57

LØNN // KOMPETANSE

Quiz gir økt engasjement: Blyant og papir ligger klar for skoleelever til besvarelse av spørsmål fra samlingen. – De er flinke, spøsrmålene er ganske vanskelige, sier Ronald.

KARRIEREMULIGHETENE SVEKKES Offentlige museer er pålagt strenge krav til formalkompetanse.

– De ansatte uten formalkompetanse gjør ofte en storartet jobb, men i offentlig sektor vil disse dessverre ikke alltid ha de beste karrieremuligheter, skriver direktør Jan Ledang ved Aust-Agder museum og arkiv (Aama) i en e-post.

– En del av oppgavene våre har riktignok ikke særskilte krav om formell utdanning, og vi har derfor noen ansatte med mye realkompetanse og stor innsikt, for eksempel innen formidling.

– Noen ganger kunne en kanskje ønske at det ikke var så strenge formelle krav. Men slik er det i museumsverden, og for øvrig gjelder det samme i det meste av offentlig sektor. I private museer er dette annerledes. Mange private museer drives av ildsjeler med høy realkompetanse, skriver Jan Ledang.

I mange år har Ronald systematisert et stort materiale fra 150 års gruvedrift i området Iveland og Evje i Setesdal.

Arbeidsoppgavene hans er å lage utstillinger, vedlikeholde museet og guide turister og skoleelever.

– Dette er paradis for meg – et mineralparadis. Her er det fantastiske geologiske muligheter. Jeg tror vi kan få til et senter med relevans for hele Europa, sier Ronald.

I tillegg til å se på steinene i museet kan folk få gode naturopplevelser og oppleve sporene etter hundrevis av gruver. Noen er fortsatt i drift. Du kan selv grave fram steiner i den lokale mineralstien og lære å kjenne vakre og sjeldne mineraler.

Ronald tar oss med til Åkle, kommunegården til Iveland kommune. Han skal vise oss mineralutstillingen som er lokalisert sammen med biblioteket, kafeen og gavebutikken.

En stor glassmonter ved inngangen rommer en diger stein.

– Denne steinen er liksom visittkortet for Iveland og Evje, forklarer Ronald engasjert.

FLERE TONN TUNGE KRYSTALLER Beryll er det mest kjente mineralet i disse traktene. Det består av enorme krystaller som kan bli opptil tre meter brede, og flere tonn tunge.

– De fleste ble knust mens de ble hentet ut av fjellet. Men denne har vi klart å bevare. Det er en av de flotteste i sitt slag, sier Ronald med dårlig skjult stolthet.

Bak tyverisikkert glass er det steiner verdt flere millioner kroner. Brosjyrer på en rekke språk står linet opp i en hylle.

– Det er dette rommet det handler om for meg. Her er essensen av geologien i Evje og Iveland samlet. Mineralene her er blant de kvalitetsmessig beste i verden i sitt slag, sier han.

SJARMERENDE, UKJENT PERLE Ronald skritter opp de høye steintrinnene på Evje og Hornnes geomuseum, hvor han også jobber. Det er både et bygdemuseum og et geologisk museum, vakkert beliggende ved foten av Fennefoss-fjellet langs elva Otra.

Det klirrer i det gammeldagse nøkkelknippet. Museet

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 27

// 27

19.05.2017 16.57

LØNN // KOMPETANSE

HVORDAN FÅ BETALT FOR REALKOMPETANSE?

I denne gruven utvinnes en svært ren form for feltspat som kalles tannspat. Dette materialet er verdifullt og kan brukes til å lage kunstige tenner.

består av mineralutstillingene, en skolestue og et gammelt apotek. Her er steiner fra Norge og hele verden utstilt og tematisk presentert sammen med artige, lærerike historier og alskens finurlige opplysninger.

– Jeg prøver å vise fram hva man kan bruke mineralene til, sier han.

En flott plass, men bygningen er så gammel, med bratte trapper og trange rom at det er vanskelig å lage utstillingen komplett.

• Delta er opptatt av at kompetanse skal – Samtidig har stedet en viss lønne seg. sjarme, vedgår Ronald.

• Erfaring og kompetanse fra arbeidslivet bør Utenom lokale skolebarn er anerkjennes i større grad i utdanningssysde besøkende få, men fornøyde. temet, enn det som er tilfelle i dag.

Finner du veien hit, kjenner du deg • Flere må kunne ta fagbrev som voksne og heldig som får oppleve noe spesielt. videreutdanne seg på høyskole og fagskole.

• Læring i arbeidslivet må anerkjennes Modernisering står for døren. Nylig i utdanningssystemet, og inntak på ble Setesdalsmuseet slått sammen realkompetanse må brukes i større grad. med Aama, ting skjer. Ronald er • Arbeidsplassen som læringsarena er for optimistisk.

Hva mener Delta om realkompetanse?

lite anerkjent.

Dette er realkompetanse Som realkompetanse regnes all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom lønnet eller frivillig arbeid, etterutdanning, kurs, fritidsaktiviteter og annet som kommer i tillegg til den kompetansen som er dokumentert gjennom formell utdanning.

28 //

25 ÅR I NORGE Født og oppvokst i Amsterdam uten et mineral i sikte, oppsto fascinasjonen for stein ved en tilfeldighet, da Ronald var guttunge.

Han har reist verden rundt for å lære om mineraler. At han bosatte seg på Evje er ikke tilfeldig.

Hva kan du gjøre hvis du har skaffet deg mye relevant erfaring, uten å få uttelling i form av stillingstittel og lønn? Her er noen råd fra Arbeidslivsavdelingen i Delta • Realkompetanse er stort sett det samme som erfaring. Hva du kan utvikles gradvis. Arbeidsgiver legger ikke alltid merke til at du får mye bedre erfaring over tid.

• Har du god realkompetanse kan det være lurt å formalisere det du kan – og kanskje lære noe mer i tillegg.

• Med et gjennomført kurs eller sluttført utdanning er det lettere å vise arbeidsgiver at du har løftet kompetansen.

• Da sier du at du er aktuell for nye utfordringer – samtidig som det er på tide å revurdere lønnsinnplasseringen.

• Hvis det ikke er aktuelt for deg å formalisere det du kan, så gjør arbeidsgiver oppmerksom på at du har bygget opp verdifull kunnskap som går ut over lønnsnivået du ble ansatt på.

• Du kan ta kontakt med din tillitsvalgte eller Delta Direkte på 02125, og be om råd for en lønnssamtale med arbeidsgiver.

Kjærligheten til stein kom først, så møtte han sin kone.

Erfaringene hans som guide på det lille norske museet har overbevist ham om at etterspørselen etter lærerike aktiviteter knyttet til natur og mineraler øker. Han ser store muligheter. Øverst på ønskelista er å fullføre arbeidet med mineralsamlingen, og modernisere museet.

HJELP FRA DELTA Nå har Ronald tatt et initiativ for å få økt anerkjennelse for sin kunnskap og erfaring. Derfor tok han kontakt med Delta, og får hjelp. Ronald håper noe kan gjøres slik at han kan få oppvurdert verdien av arbeidet han gjør for museet.

– I denne saken er Delta i dialog med arbeidsgiver og det vil bli planlagt en såkalt «lønnssamtale», sier seniorrådgiver Knut Olav Austeid ved regionskontoret i Sør-Vest.

SNAKK OM LØNN Lønnssamtalen er en tariffestet rettighet arbeidstaker har når han eller hun ikke opplever å bli verdsatt av arbeidsgiver for den innstasen de gjør. En slik samtale gir også arbeidsgiver en god anledning til å gi råd og veiledning om hva den ansatte kan gjøre for å bedre sin lønnsutvikling. Det er ikke bestandig den ansatte og arbeidsgiver har samme virkelighetsoppfatning. Derfor gir lønnssamtalen partene en god anledning til å få en felles forståelse av hvor skoen trykker.

– Da kan det bli lettere å bli enig om hvilke tiltak en kan sette inn for å styrke den ansattes kompetanse med mer, sier Knut Olav Austeid. •

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 28

19.05.2017 16.57

Har du hytte?

YS Hytteinnbo er en spesialpriset innboforsikring for deg som er medlem i Delta.

Forsikringen gjelder hytter i Norge og koster 468 kroner per år for en innbosum på hele 750 000 kroner.

A13_0560/04.17

YS Hytteinnbo dekker utgiftene du kan få som følge av blant annet • skader på hytteinteriøret etter besøk av gnagere • tyveri av sykkel (opptil 30 000 kroner) • tyveri av innbo • uhellskader på innbo

Kjøp forsikringen på gjensidige.no/ys eller ring 03100 og si at du er medlem av et YS-forbund.

Stipend til Delta-medlemmer i Oslo Stiftelsen for den tidligere Oslo-avdelingen av KFO kan yte stipend i forbindelse med yrkesrettet kompetanseheving til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier: Stipend ytes i form av refusjon for dokumenterte utgifter. Det ytes inntil 50 prosent av dokumenterte utgifter. Maksimum stipend er kroner 5 000,- per år.

Søknadsfrist er 30. juni og 31. desember i hvert år.

Avgjørelse om stipend foretas innen 30. september og 31. mars hvert år.

Søknadsblankett fås ved henvendelse til HTV-kontoret i Lakkegata 19-23 eller til lokal hovedtillitsvalgt (HTV) i Oslo.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 29

// 29

19.05.2017 16.57

s g n i n n a d t U e n e t o m Hvilken utdanning var mest populær i 1985? Og hva velger de unge i år?

1990:

REKORDSØKNING TIL VIDEREGÅENDE SKOLE Nelson Mandela blir frigitt etter 27 år i fangenskap. Patricio Aylwin er den første demokratiske valgte presidenten i Chile etter kuppet og Mikhail Gorbatsjov blir president i Sovjetunionen.

I Norge treffer «Den andre utdanningseksplosjonen». Aldri har så mange ønsket å ta videregående skole. 20 prosent av søkerne var over 20 år. Mye skyldes høy ungdomsledighet, færre læreplasser og hardere arbeidsmarked.

Tekst: ALEJANDRO DECAP Foto: SCANPIX, COLOURBOX

1985:

BOOM I YRKESFAG La det swinge la det rock n roll; sånn var kanskje stemningen også på yrkesfag i 1985. Mens Bobbysocks stikker av med seieren under Melodi Grand Prix, Windows 1.0 ser dagens lys og piggsveisen fortsatt lever, velger norske ungdommer yrkesfag. Det blir veldig vanskelig å komme inn på grunnkurs i handel- og kontorfag, i motsetning til allmennfaglig grunnkurs.

30 //

1995:

SØKERFALL TIL HØYERE UTDANNING Secret Garden vinner Melodi Grand Prix med «Nocturne». Harald Eia og Bård Tufte Johansen morer Norge med «Lille Lørdag».

46 prosent av 16-åringene velger yrkesfag, en økning på 4 prosent. Byggfag og formgivingsfag trekker flest, mens helseog sosialfag dessverre opplever størst nedgang. Dette er året etter at Reform 94 ble innført.

7,2 prosent færre søker høyere utdanning. Toårig høgskolekandidat og årsstudium trakk flest studenter.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 30

19.05.2017 16.58

MOTE // UTDANNING

2010:

2000:

UNGDOM VELGER UTDANNING Et nytt årtusen. Starten på slutten for analogt kamera, VHS og discman-en.

Søkertallet til helse- og sosialfag er lave, men behovet er stort. Igjen er det allmenne, økonomiske og administrative fag som stikker av med flertallet av elevene.

Flere møter til studiestart på høgskolene og universitetene. Årsenheter er også en søkerfavoritt, med høgskolekandidatene på andre plass.

FLEST TIL STUDIESPESIALISERING Et av de dødeligste jordskjelvene i historien rammer Haiti. Årets nyord er «askefast», etter at utbruddet fra Eyjafjallajökull stopper flytrafikken i Europa.

Landets 16-åringer møter «Kunnskapsløftet».

Studiespesialisering stikker av med flest elever, med helse- og oppvekstfag på nummer to og teknikk og industriell produksjon som nummer tre.

Alle vitnemål blir digitalisert.

Medisin, odontologi, helse og sosialfag får fortsatt flest søkere foran psykologi og samfunnsfagene i høyere utdanning.

2017:

HELSEFAG ØKER Marcus og Martinus herjer hitlistene. Alle har hørt navnet Lothepus uten helt å vite hvorfor, og den trofaste FM-radioen møter sine siste dager.

Helse- og oppvekstfagene opplever størst økning i antall søkere av alle yrkesfagene, mens teknikk og industriell produksjon er på motsatt ende med størst nedgang.

Sykepleierstudiet stikker av med flest søkere til høyere utdanning, mens lærerutdanningene tar andreplassen og teknologiske fag på tredje.

2015:

2005:

REKORDMANGE SØKER HELSE- OG SOSIALFAG Terror i London, ekstremværet Gudrun og Orkanen Katarina bringer med seg ulykker og katastrofer.

Hele 22 prosent flere søker seg til helseog sosialfag. Allmenne, økonomiske og administrative fag går «bare» opp med 7 prosent.

Dette året er det medisin, odontologi, helse og sosialfag som er vinnerne innen høyere utdanning blant de unge. Hele 39.021 søkere på 8.634 plasser.

HELSEFAG TOPPER Frankrike er rammet av terror, oljeprisene fortsetter å rase og flyktningene strømmer til Europa og Norge.

Studiespesialiserende stikker av med flest søkere. Helse- og oppvekstfag er nummer to og elektrofag er på tredjeplass.

Audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag nesten tripler antall studenter i forhold til forventet. Det gjør også tannpleier- og vernepleierutdanningen flere steder. Helsefagene er fortsatt mest populært med sykepleier på topp, etterfulgt av sosionom og barnevern.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 31

// 31

19.05.2017 16.58

DELTAS

FØRSTEDAME Gnisten ble tent ved et slitent kantinebord. Det skulle være arbeidsplassen til den unge helsesekretæren.

Tekst: ANNE-LISE MØRCH VON DER FEHR

❞

L

izzie Ruud Thorkildsen var 34 år gammel, trebarnsmor og ganske fersk helsesekretær ved medisinsk poliklinikk ved sykehuset i Drammen. Så kom tilbudet om å være med i et team av to sykepleiere og en lege på en nystartet kreftpoliklinikk. Det var superspennende. De fysiske arbeidsforholdene derimot, var helt uegnet for sekretærarbeid, mente Lizzie.

– Stolen min og jeg passet ikke til det bordet, forklarer hun.

Lizzie spurte om det fantes et budsjett for helsesekretærer på daværende Drammen sykehus.

– Da lo de godt. De eneste som hadde budsjett for utstyr var legene. Det syntes jeg var litt urettferdig, minnes hun.

Lizzie hadde ikke lyst til å ødelegge helsa ved det bordet.

Hun stortrivdes med kollegene og bestemte seg for å bli organisert. Valget falt på KFO, som Delta het den gang.

«De eneste som hadde budsjett var legene.

Det syntes jeg var litt urettferdig.»

OPPDAGET ENGASJEMENTET I dag er Lizzie godt i gang med sin andre periode som 1. nestleder og øverste kvinne i Deltas ledelse. Hun har gjort hele reisen fra medlem via plasstillitsvalgt og foretakstillitsvalgt på sykehuset, konserntillitsvalgt i Helse Sør og Sørøst RHF, hovedstyremedlem og inn i ledelsen i Norges sjette største fagforening.

Det var barnepleier og hovedtillitsvalgt Rigmor Person som oppdaget fagforeningsengasjementet i Lizzie. Rigmor var tillitsvalgt på Drammen sykehus da Lizzie meldte seg inn.

– Hun var helt fantastisk. Hun var som en mor for nye medlemmer og tillitsvalgte, sier Lizzie.

32 //

Drammen sykehus var ett av de første, om ikke det første i landet, som innførte tillegg for de som hadde autorisasjon.

– Det var min kamp, smiler Lizzie over møtebordet i Deltas hovedkontor i Lakkegata.

OPPVOKST I BUTIKK Det litt uvanlige fornavnet har hun etter bestemoren sin.

Oldefaren emigrerte til Amerika og døpte datteren sin Lizzie. To generasjoner senere fikk den lille jentebabyen født på Rikshospitalet samme navn.

Hun er lillesøster og kjøpmannsdatter fra Bærum. I Ruudgården på Bekkestua var det både kolonial, slakter og jernvare. Det var den gang man kjøpte skruer i løsvekt.

– Jeg er født og oppvokst i butikk. Jeg sto bak disken før jeg rakk over kanten.

Hver sommer tilbrakte Lizzie og familien på hytta utenfor Tønsberg. Det var her hun møtte fem år eldre Josef. De giftet seg da hun var 23 år gammel. I løpet av fem år fikk de tre gutter. De skulle vise seg å ha alvorlig matallergi, alle tre. I dag er de friske og sunne unge menn og Lizzies store stolthet i livet.

– Perioden med mye syke barn forsterket forståelsen av hvor viktig det er å få hjelp, og riktig hjelp når man trenger det, sier hun.

RETT PERSON PÅ RETT PLASS Det ble mange år preget av legebesøk og sykehusinnleggelser. Så bestemte hun seg for å bli helsesekretær – et yrke hun mener er utrolig viktig og nyttig – en som har kompetanse på mye.

– De er ofte de første som møter pasienten. Jeg hadde selv vært på andre siden av skranken.

Utdanningen betydde to år på skole. Trebarnsfamilien

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 32

19.05.2017 16.58

LIZZIE RUUD THORKILDSEN // PORTRETTET

Lizzie Ruud Thorkildsen begynte som plasstillitsvalgt for helsesekretærene ved Drammen Sykehus. I dag er hun 1. nestleder og øverste kvinnelige leder i Delta.

Foto: Karl Haakon Sævold

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 33

// 33

19.05.2017 16.58

Lizzie Ruud Thorkildsen har kjørt sykkelen i USA og Europa, men synes det er aller flottest å kjøre rundt i det vakre landet vårt når været tillater det.

Her er hun på Bygland i Aust-Agder. Foto: Privat

bodde i Nedre Eiker utenfor Drammen. Lizzie pendlet ett år til Horten. Gutta ble levert senest fem på syv om morgenen for at hun skulle rekke skolen halv ni. Om ettermiddagen var det hjelp med lekser, fritidssysler og middag.

Andre året pendlet hun til Asker. Det var litt kortere.

Da autorisasjonen som helsesekretær var i boks, fikk hun jobb der hun hadde vært i praksis – på medisinsk poliklinikk ved Drammen Sykehus. Så ble hun hentet ut til et prøveprosjekt med en nyopprettet kreftpoliklinikk.

– Jeg følte meg som en del av et team av kolleger som var opptatt av å gjøre hverandre gode.

Lizzie Ruud Thorkildsen (55) Det var her Lizzie ble presentert for det ● Gift med blikkenslager Josef gamle kantinebordet og endte opp som siden 1984. tillitsvalgt. ● Tre sønner: Robert (26), Mats – Jeg har alltid hatt lett for å engasjere (29) og Thomas (31). To barnemeg. Jeg tok blant annet trenerkurs i fotball barn på 4 og 9 år. for å følge gutta, forklarer hun. ● Utdannet helsesekretær i 1995.

Fordeling av goder og kompetanse – rett ● Tillitsvalgt på fulltid fra 2002. person på rett sted – er noe av det hun ● Konserntillitsvalgt i Helse Sør i brenner for.

2004 og senere i sammenslåtte – Jeg er opptatt av at man skal se Helse Sørøst. viktigheten av ulike yrkesgrupper. Det er ● Hovedstyremedlem i Delta fra 2004. totaliteten som gjør at det går rundt, ikke ● 1. nestleder i YS-K fra 2012. enkeltelementer.

LITT AV HVERT

● Leder av YS-Spekter 2015. ● Valgt til 1. nestleder i Delta i 2012. Gjenvalgt i 2016.

34 //

BEST SAMMEN MED ANDRE Som konserntillitsvalgt i Helse Sør satte

hun seg som mål å få YS, som hun der representerte, inn på fast plass i styret i helseregionen. Der satt allerede Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Legeforeningen. Det klarte hun. De representerte mer enn 78.000 ansatte og omsetningen er på drøye 79 milliarder. Tall de fleste kan bli vettskremt av. Hun satt i styret i åtte år.

– Det var et kjempeansvar, men det viktigste var å gjøre gode vedtak for brukerne og ansatte, forklarer hun.

De tillitsvalgte jobbet sammen som et kollegium, uavhengig av hvilken organisasjon de tilhørte.

– Jeg er aller best når jeg er sammen med andre. Det er vanskelig å være god alene i et slikt system. Jeg hadde også der fantastiske kolleger. Årene fra kantinebordet på den lille kreftavdelingen til ledelsen i Delta, beskriver Lizzie som en utrolig reise.

– Jeg føler meg svært heldig som får jobbe med det som hjertet, hodet og ryggmargen er full av, smiler hun bredt.

– Tillitsvalgtrollen er ikke noe jeg tar på meg. Det er de verdiene jeg står for.

KJØRER HARLEY DAVIDSON Engasjementet som tillitsvalgt hadde ikke vært mulig uten støtten hjemmefra. Det er der og hos gode kolleger hun søker råd. Fritiden bruker hun med familie, venner og i sommerhalvåret, på familiehytta ved Tønsberg. Den har hun gitt navnet Rivieraen.

– Det er finere der enn på Rivieraen, forklarer hun med et stort smil.

– Det er mitt sommerparadis.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 34

19.05.2017 16.58

LIZZIE RUUD THORKILDSEN // PORTRETTET

Lizzie vokste opp på arbeidsgiversiden. Familien var kjøpmenn med flere butikker i Bærum. Selv har hun alltid vært opptatt av rettferdighet og fordeling, forteller hun. Her representerer hun YS hos riksmekleren. Foto: Siv Bjelland

Lizzie Ruud Thorkildsen leder YS i lønnsforhandlinger med Spekter. Her møter hun Spekterdirektør Anne Kari Bratten som forhandlingsmotpart i årets oppgjør.

Foto: Alejandro Decap

Hun kobler aller mest av når hun setter seg på sin Harley Davidson og svinger ut på veien.

– Det er en utrolig mestringsfølelse å ta førerkort på stor sykkel i voksen alder. Jeg liker frihetsfølelsen og at det er reisen som er målet, ikke bare det å komme fram, beskriver hun.

Lizzie er også en lidenskapelig juledame. Huset i Eventyrveien blir julehus og er stappfullt av nisser. Den største på 1,80 meter står og tar imot gjestene i gangen.

– Advent- og julehøytid gir glede og mye tid sammen med de som betyr aller mest, sier hun.

Det er veldig viktig å kunne glede seg over hverdagen og ha noe å se fram til, som å åpne hytta for sesongen, mener hun. Som tillitsvalgt er hun derimot urolig for framtiden.

Hvordan skal det gå med trepartssamarbeidet?

– Hvis vi ikke klarer å få formidlet hvor viktig det er å være organisert, er jeg redd arbeidslivet blir tøffere og forskjellene i samfunnet øker. Hvis ikke alle skjønner det, har vi mye å tape, frykter hun.

Samarbeidet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte må fungere lokalt. Det er ikke sentralt, men ute på arbeidsplassene den viktigste jobben for medlemmene gjøres, understreker hun.

– Jeg er imponert over Deltas tillitsvalgte som hver dag jobber for å utgjøre en forskjell for medlemmene.

JOBBER FOR ANDRE Samarbeidet med Delta-leder Erik Kollerud og 2. nestleder Trond Ellefsen beskriver hun som meget godt. – Vi er et godt team, vi tre, sier hun.

Leder Erik Kollerud (t.v.), 1. nestleder Lizzie og 2. nestleder Trond Ellefsen ble gjenvalgt under Delta kongressen i 2016.

Foto: Audun Hopland

Erik har hun kjent helt siden han også var under Rigmors vinger på Drammen sykehus. Senere har Lizzie fulgt ett steg bak ham oppover tillitsstigen og inn i Delta.

– Vi jobber godt sammen. Vi begynner ofte med ulikt utgangspunkt, men jobber oss fram til felles standpunkter, forklarer hun.

– Har du lyst til å bli leder når Erik gir seg?

– Erik er en flott Delta-leder og har ikke gitt signaler på at han gir seg. Jeg tenker at det har noe med tidspunkt å gjøre og hva organisasjonen ønsker.

Veien blir litt til mens man lever.

Jeg har aldri vært opptatt av posisjoner. Det har vært oppgavene og muligheten til å jobbe for andre enn meg selv, som har drevet meg.

Lizzie har hatt motkandidater til alle posisjoner opp gjennom årene.

– Jeg er takknemlig for mulighetene og tilliten jeg har fått. Det er kun et sunnhetstegn at flere vil det samme, sier Deltas 1. nestleder. Årene med syke barn, full jobb og tillitsverv var så krevende at hun ble veldig flink til å legge ting bak seg, forklarer hun.

– Jeg ser meg ikke mye tilbake. Jeg tar med meg lærdommen, vennskapene og de gode kollegene og går sammen videre. Det er mer som skal gjøres. •

❞

«Jeg føler meg svært heldig som får jobbe med det som hjertet, hodet og ryggmargen er full av»

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 35

// 35

19.05.2017 16.58

SIDESPOR

i jakta på kompetanse Det er fleire parallellar enn du anar mellom matretten kompe og det som er inni kompetansen.

Tekst: ANDREAS HOMPLAND Illustrasjon: HALLVARD SKAUGE

D ANDREAS HOMPLAND Sosiolog, skribent og scenarist

36 //

en store, eksistensielle diktaren Predikaren var redd for at å skaffa seg kompetanse, kunne vera som jag etter vind: “For med stor visdom følger mange kvaler.

Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.” (Fork 1,18).

Vi har også Aksel Sandemoses Janteloven som minner oss om at det ikkje alltid er så greitt å vera kompetent: Du skal ikke tro at du er noe. Du skal ikke tro at du vet mer enn oss. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

ORDET KOMPETANSE og ropet på meir og høgare kompetanse, er overalt. Slik var det ikkje for hundre år sidan. I Falk

og Torps “Etymologisk ordbog over det norske og danske sprog”, som kom ut i 1903, var ikkje ordet med. Kanskje tilfeldig, men det var ingenting mellom kompass og kompost, mellom det som viser retning, og organisk avfall som blir til vekstkraftig jord.

Ordet kompetanse var heller ikkje med i Alf Torps “Nynorsk etymologisk ordbok”, som kom 16 år seinare. Det næraste ein kjem der, er “kompe”, som altså ikkje er rytmeakkompagnement i jazz og pop, men den sørlandske matretten - andre stader i landet kalla komle, klubb, ball, raspeball, potetball og mye anna, men til forskjell frå blandaball.

DETTE ER ÅPENBART eit blindspor i jakta på kompetansens kjerne. Men det er likevel noe med kompens trauste soliditet der han ligg gusten, grå og uformelig. For inni, der er dotten. Sjøl har eg aldri vore glad i den fleskebiten; har alltid grave den ut og lagt den vekk. Men eg veit at han må vera med for å setta smak på kompen.

Det blir ikkje skikkelig kompe utan dott.

Kompe er basisk og ærlig næring, og då kunne ein sjølsagt seia at sånn må det vera med kompetansen også.

I alt snakket om kompetanse-sentra og kompetanse-industri er det eindel tradisjonell, solid og reell basis-kompetanse som må dyrkast og haldast ved

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 36

19.05.2017 16.58

FRISPARK // KRONIKK

like: ferdigheter som ikkje er boklig lærdom og kontorkunnskap. Det må vera noe inne i den kompetente akkurat som i kompen.

Men ein forskjell er det garantert mellom kompe og kompetanse: Kompetanse tynger ikkje i magen, slik kompen gjer. Kompetansen er lettare å ta med seg og flytta til nye oppgaver.

DEI FLESTE VIL få prøva seg, bli betre i det vi kan og møta nye utfordringar.

“Stagnasjon er ikke noe videre”, som Nils-Fredrik Nielsen, tristessenes konge, har formulert det.

Men det skal ikkje vera ein tvang; det skal vera trivsel. Kompetanse kan omsettast til det fortreffelige nynorske

ordet “dugleik”. Og det tilhøyrande adjektivet “kompetent” til “skikka”.

Det synest eg er godt og dekkande for det vesentlige i jakta på auka kompetanse: Vi skal vera skikka til det vi gjer, det skal vera trivelig å gjera det, og oppgavene skal passa til det vi kan.

Den kompetente kjenner grensene for sin kompetanse og skjuler ikkje sitt fåvit bak ein mur av kunnskap.

Med det er vi også i mål i jakta på kompetansens språklige opphav. Ordet kjem frå fransk, avleda av det latinske “competere”, som ikkje har noe med konkurranse å gjera, men betyr å treffa saman og svara til. Faglig kompetanse utan sosial kompetanse er skumle greier.

❞

Du skal ikke tro at du er noe. Du skal ikke tro at du vet mer enn oss. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 37

// 37

19.05.2017 16.58

Mulighet til å ta utdanningspermisjon Som arbeidstaker har du rett til utdanningspermisjon enten du er fast eller midlertidig ansatt.

Retten er uavhengig av stillingsstørrelse og alder. Den gjelder både om du er offentlig eller privat ansatt.

Du kan søke for inntil tre år, men ikke lengre enn utdanningen varer. Det er mulig å søke flere ganger. For å søke på nytt må det ha gått dobbelt så lang tid som lengden på forrige permisjon, men minst ett år.

UNN VIKEN Disse vilkårene må oppfylles: Rådgiver i Delta Direkte • vært i arbeidslivet i minst tre år • ansatt hos arbeidsgiveren du søker permisjon fra, de to siste årene • må delta i et organisert utdanningstilbud • utdanningen må være yrkesrelatert. Det er ikke et krav at utdanningen har relevans eller er nødvendig for den stillingen som du går i, men at den har relevans i yrkeslivet generelt.

Kravet til yrkesrelevans gjelder ikke utdanning på grunnskole- eller vide«Som arbeidstaker har du regående opplæringsnivå. rett til utdanningspermDin arbeidsgiver kan avslå din søknad hvis det isjon enten du er fast eller skaper problemer for en midlertidig ansatt» forsvarlig planlegging av driften og personalmessige forhold. Dette kan være en skjønnsmessig vurdering ut fra blant annet permisjonens varighet, konsekvens av fravær, din stilling, virksomhetens størrelse. Ved avslag skal du ha skriftlig beskjed innen seks måneder.

Retten til utdanningspermisjon finner du i arbeidsmiljølovens paragraf 12-11. Der er det ingen bestemmelser om lønn i permisjonstiden, men i de fleste tariffavtaler er det bestemmelser Som medlem om hel eller delvis lønn hvis det vurderes som i Delta kan du ringe rådgiverne relevant for arbeidsgiver eller det kan knyttes i Delta Direkte. opp mot en kompetanseplan der du jobber.

Her i Ta del kan Det betyr at selv om du får avslag fra du bli kjent med arbeidsgiver om permisjon med lønn, kan du mange av de ha rett til permisjon uten lønn etter arbeidstemaene du kan miljølovens bestemmelser. få veiledning om Delta har også en stipendordning som det er fra Delta Direkte. mulig å søke på.

Rådene som gis

❞

her er løst basert på virkelige henvendelser.

38 //

Unn Viken Rådgiver i Delta Direkte

«Kompetanseutvikling skal være et felles ansvar, men arbeidsgivere «har ikke råd» og du «har ikke tid».

Kompetansebehovutvalg I denne mursteinen av en overskrift ligger en nøkkel til framtiden, hvis vi i Delta får det som vi vil.

Framtiden er rett rundt hjørnet, og den blir fantastisk, sier fremtidsforskerne – men blir det plass til oss som jobber? Et kompetansebehovutvalg (KBU) kan hjelpe.

Arbeidslivet er i endring. Delta jobber for at du skal ha rett kompetansen ikke bare i dag, men i morgen og om ti år.

Ett av hovedsatsingsområdene for Delta i 2017 er å ivareta medlemmene i et arbeidsliv som er i stadig endring, og styrke mulighetene for kompetansehevende tiltak.

Det er viktig for en interessant hverdag, for høyere lønn, og for at du skal ha et arbeid å gå til – helt til pensjonsalder.

I prinsipprogrammet som er vedtatt av Delta-kongressen står det mye om kompetanse: Vi må ha grunn-, etter- og videreutdanning i tråd med arbeidslivets behov, og ta høyde for framtidens endringer. Det kan vi få til gjennom et godt samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Vi jobber med å få prinsippene ut i livet.

Gjennom YS har Delta vært med å utforme Nasjonal kompetansepolitisk strategi for 2017 til 2021. Det er en felles rapport fra myndighetene og partene i arbeidslivet. Blant forslagene er å etablere et KBU bestående av forskere, analytikere og representanter for alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet og departementene.

YS går ett skritt lenger: I inntektspolitisk dokument mener YS at tilsvarende utvalg også må etableres mellom partene innen ulike tariffområder.

Hvorfor er disse utvalgene viktige?

Kompetanse har det med å falle mellom to stoler. Det som skrives er velment, men ofte blir det med ordene. Kompetanseutvikling skal være et felles ansvar, men arbeidsgivere «har ikke råd» og du «har ikke tid». Og hva virksomheten trenger om fem år, er det slett ikke sikkert virksomheten vet selv.

Får vi KBU på hvert av tariffområdene som sier noe om hva arbeidslivet trenger om fem år, er det lettere å fremme tariffkrav som sørger for at det settes av penger, tid og krefter til å ta de nødvendige løftene.

Framtidens arbeidsliv vil kreve at vi gjør jobbene våre stadig bedre og mer effektivt.

Det vil ta mange år før etter- og videreutdanningene i arbeidslivet er så gode som de bør bli – men når muligheten kommer til deg, så grip den!

Jan Pieter Groenhof Leder for arbeidslivsavdelingen i Delta.

JAN PIETER GROENHOF Leder for arbeidslivsavdelingen i Delta

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 38

19.05.2017 16.58

EKSPERTRÅD // ARBEIDSLIV

Har jeg krav på kurs og videreutdanning?

Jeg skal ta ut fedrekvoten i forbindelse med at jeg har fått barn. Arbeidsgiver tilbyr oss kurs og videreutdanning. Dette finansieres av arbeidsgiver. Arbeidsgiver har tidligere vært positiv til min forespørsel om både kurs og videreutdanning.

Andre kolleger i tilsvarende stilling som meg har fått delta på dette. Jeg har nylig fått beskjed om at jeg ikke får mulighet til å ta kurs og videreutdanning likevel etter endt permisjon.

Det er begrunnet med at jeg skal ha foreldrepermisjon. Kan arbeidsgiver nekte meg dette?

Svar: Arbeidsgiver kan i utgangspunktet i kraft av sin styringsrett bestemme hvem skal kunne få kurs og videreutdanning hvis dette er et tilbud de gir til sine ansatte. Styringsretten er imidlertid ikke ubegrenset. Den er begrenset av blant annet diskrimineringslovgivningen, som ombudet håndhever.

Likestillingsloven paragraf 5 forbyr diskriminering (usaklig forskjellsbehandling) av kvinner og menn. En handling som i denne sammenheng setter en mann i dårligere stilling på grunn av uttak av fedrekvoten, vil som et klart utgangspunkt være diskriminerende. Kurs og videreutdanning er ansett for å være opplæring og kompetanseutvikling, og

Karriere etter uttak av alderspensjon fra KLP? Jeg er 62 år og har gått av med 50 prosent alderspensjon fra KLP. Jeg lurer nå på om jeg skal takke ja til en lederstilling i kommunen, hvor jeg får en betydelig lønnsøkning. Eller vil det lønne seg for meg heller å gå over til å jobbe med pensjonistlønn?

Svar: Hvis du velger å gå inn i en lederstilling, vil din pensjon fra KLP ikke bli redusert, uansett hvor høy lønnsøkning du får.

Den reduseres bare hvis du trapper opp igjen din stillingsprosent. Du vil senere få den siste 50 prosenten av din pensjon beregnet ut fra den høyere lønna, hvis du har den stillingen i minst to år. Hvis du slutter innen to år vil det være noe begrenset hvor mye lønnsøkning du får med deg (1,25 G x deltiden). På sikt vil du kunne tjene pensjonsmessig på

det er presisert i likestillingsloven paragraf 17 bokstav c) at diskrimineringsforbudet gjelder blant annet for dette i arbeidsforhold. Forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av uttak av fedrekvoten tolkes strengt og er tilnærmet absolutt.

Det betyr altså at dersom du ikke får kurs og/eller videreutdanning, som du ellers ville fått, og det har sammenheng med uttak av fedrekvoten, er dette som et klart utgangspunkt diskriminerende og forbudt etter likestillingsloven.

Vi anbefaler deg å kontakte fagforeningen din for veiledning om hvordan du bør ta opp forholdet med arbeidsgiver hvis du fortsatt ønsker å delta på kurs og ta videreutdanning.

Hvis saken ikke løser seg for deg, kan du kontakte ombudet igjen. Vi vil i så fall kunne vurdere om du har blitt diskriminert.

Hanne Bjurstrøm Likestillings- og diskrimineringsombud

❞

HANNE BJURSTRØM Likestillings- og diskrimineringsombud

Det betyr altså at dersom du ikke får kurs og/ eller videreutdanning, som du ellers ville fått, og det har sammenheng med uttak av fedrekvoten, er dette som et klart utgangspunkt diskriminerende og forbudt etter likestillingsloven.

dette, avhengig av hvor stor lønnsøkningen er og om du har full opptjening.

Hvis du isteden velger å gå over på pensjonistlønn, vil du kunne ta ut full alderspensjon fra KLP. Du vil da ikke tjene opp mer i pensjon fra KLP, men kan få høyere samlet pensjon og inntekt så lenge du er i jobb. Det er avhengig av hvor stor lønnsøkning du ellers vil få, og hvilket lønnsnivå du har sammenlignet med pensjonistlønn.

Du kan uansett ta ut full alderspensjon fra folketrygden, men hvis du er opptatt av å få en best mulig framtidig pensjon, bør du vente lengst mulig med å ta ut folketrygden.

Velger du å ta ut alderspensjon fra folketrygden nå, vil du få en mye lavere samlet pensjon når du slutter helt å jobbe. Fra 67 år skal KLP samordne med alderspensjon fra folketrygden, så da må du ta ut alderspensjon fra folketrygden med samme pensjonsgrad som du mottar fra KLP. Lykke til med det vanskelige valget.

Kari Bakken Rådgiver, Kommunal landspensjonskasse – KLP

KARI BAKKEN Rådgiver i Kommunal Landspensjonskasse - KLP

ta del juni 2017

TaDel_230x297_MASTER.indd 39

// 39

19.05.2017 16.58

Returadresse: Ta del, Delta, Postboks 453 4896 Grimstad

Garantert knallgod sparerente

Fastrenteinnskudd til 1,80 % rente En fastrentekonto passer for deg som har minst 25 000 kroner, og kan binde pengene i 6 eller 12 måneder. Du får en god og forutsigbar avkastning.

Priser: - Innskudd med binding i 6 måneder: 1,70 % - Innskudd med binding i 12 måneder: 1,80 % Prisene på Fastrenteinnskudd er nominelle renter gjeldende per 20.5.2017 og kan endres på kort varsel.

Sjekk gjensidigebank.no for dagens priser og bestill fastrenteinnskudd i nettbanken. Dersom du ikke allerede er kunde, åpner du enkelt konto ved å bruke BankID.

TaDel_230x297_MASTER.indd 40

19.05.2017 16.58