Nr. 1-2019 by Det norske hageselskap

NORSK NORSK HAGETIDEND HAGETIDEND Nr. Nr. 6 | 2016 1 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 1 135. ÅRGANG

Februar 2019 KR 79,-

EMPOWERING PEOPLE.

MARIA DYRKER JORDSKOKK Hjemmelaget

FUGLEMAT Hageakrobaten

EKORN Hagepikene LYSER OPP Gartneren viser hvordan

LAG VEKSTROM TIDSAM 3414-1

9 770029 198064 RETURUKE 9

ALLE VIL HA

SE R I E

Mitt hagerom

grønne planter

Frø til alle årstider

Ute-Fritid messe 2019 22. – 24. mars i Stavanger Forum

Jakt, fiske, friluftsliv og hage.

nelsongarden.norge

Foto: Terje Rakke/Nordic Life 2011

Gulrøttene ’Cosmic Purple’, ’White Satin’ og ’Oxheart’ er tre av våre nyheter i 2019. Du finner alle våre frø på nelsongarden.no.

På Ute-Fritid vil du kunne se, høre, smake og prøve siste nytt for et aktiv friluftsliv. Mange gratis foredrag og aktiviteter for besøkende. Gled deg! ÅPNINGSTIDER:

Fredag 12-19 Lørdag og søndag 10-17 Inngang kr: 100,- (Under 16 år gratis)

For mer info se våre nettsider.

NY SERIE

Innhold NORSK HAGETIDEND NR. 1•2019 6

VINTERVAKKERT Mange hageglade er flinke til å legge ut lekre bilder på Instagram. Denne gang viser vi et fint vintertablå fra hagen til Elisabeth Aasen i Stjørdal.

GRØNN BØLGE Anders Røyneberg er hektet på grønnplanter og har ryddet plass til mer enn 100 planter i leiligheten midt i Oslo.

AKROBAT Med sine hopp og sprett er ekornet en velkommen gjest i hagen.

LYS I MØRKET Hagepikene lager

fakkelholdere for å lyse opp i mørketida.

25 HYLLER JORDSKOKKEN Maria har plantet en hekk av jordskokk og får både mat, jordforbedring og skjerm mot innsyn.

8 16 18

34 Norsk Hagetidend 1 • 2019 3

Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no Redaksjonsmedarbeidere Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no

Jens Fremming Anderssen jens@hageselskapet.no

Sentralbord/ medlemsservice 94 00 93 01 Redaksjon 94 00 93 12/13 www.hageselskapet.no

Innhold

Medlemskap/abonnement post@hageselskapet.no Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 590 2 år kr 980 (kun første periode) Medlemskap uten Hagetidend kr 410 Husstandsmedlem kr 100

NYTT FRA CHELSEA Som vanlig var det mye nytt, vakkert og spennende å se på Chelsea Flower Show.

Annonsesalg LK media as Salgssjef Anne-lise Fængsrud 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

38 DYRKELYKKE Hageselskapets

Layout SisDesign as/Sissel Blekastad

gartner Marianne Utengen har gjort om det gamle fyrrommet til et sted der hun kan søle med jord og vann.

Korrektur Lotte Holmboe Bildebehandling Arctander Bildebehandling

42 LEVER PLANTEN? Etter tørken i

fjor sommer kan mange trær og busker virke døde. Men gi ikke opp håpet, det kan stå til liv selv om det ser svart ut.

49 HUSK SMÅFUGLENE Serverer du variert kost på matestasjonen din, vil du helt sikkert få besøk av mange ulike arter.

Trykk Artko AS, www.artko.no

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

58 VINTERBUSK Det er nesten

magisk når trollhasselen åpner knoppene sine midtvinters og sender deilig duft ut over hagen.

FASTE SPALTER • NYTT OG NYTTIG 22 • PLUKKET UT 30 • NYTT FRA HAGESELSKAPET 32 • SPATAKET 43 • HAGEHJELPEN – VI SVARER 54 HVA SKJER I HAGELAGENE 60 • KRYSSORD 65 • NESTE NUMMER 66 4

Norsk Hagetidend 1 • 2019

Utgiver Det norske hageselskap v/direktør Tove Berg

30 Foto: Anders Røyneberg

Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo Telefon 94 00 93 01 E-post post@hageselskapet.no Bank 4200 36 64575 Org.nr 874 449 202 MVA

Redaktørens priklerier

or den lykkelige eieren har hagen sin verdi hele året. Er det ikke fantastisk at det som kalles biologisk mangfold og bærekraftig hagebruk handler om noe velsignet enkelt? Så som at fugler, insekter, ekorn og pinnsvin stortrives dersom hagen din legger litt til rette for dem. En tilrettelegging som gir avkastning for deg og hagen. Fugler du mater om vinteren, spiser insekter i hagen din om sommeren. Den ene tjenesten er den andre verdt. Balkonghager er nødvendigvis avhengig av vingebåret besøk, men det er trivelige gjester som skaper liv på stille vinterdager. Noen besøkende foretrekker et rent grønt, blomsterbasert mattilbud – mens andre gjerne vil ha noen solsikkefrø, nøtter, fett og korn attåt. Til gjengjeld sørger de for underholdningstilbud på fuglebrett og i -matere. Når det gjelder rådyr og elg foretrekker vi nok en avstandsforelskelse. Vi vil jo nødig at hageinnsatsen vår ender som fôrtilskudd i appetittsterke mager fra skogene. Men det finnes fôringsplasser for skogens dyr, der omsorgsfulle hjelpere byr på høy, frukt og grønt under strenge vintre hvor det er vanskelig for dem å finne mat. Honnør!

Da er det bare å mate og glede seg over (gjøk og) sisik, trost og stær – og nyte ekorntrapesartistene, som vet hvordan man skal tømme en fuglemater for interessant innhold. Alt mens vi venter på at startskuddet for alvor skal gå for såing. For vi er i gang igjen! I alle fall innendørs.

tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

NY MEDLEMSFORDEL Vi har inngått samarbeid med motestoffer.no som gir medlemmene våre 10 % rabatt. Du kan kjøpe metervare i nettbutikken. Du kan også få trykket ditt eget design på utvalgte stoffer som du kan sy klær, puter, vesker og mer av. Den som ønsker kan få hjelp til å lage designet. Rabattkoden din finner du på hageselskapet.no under «Vårt tilbud»; Medlemsfordeler.

LES HAGETIDEND PÅ SKJERM

Ekstratilbud til medlemmer!

Nå kan alle medlemmer også lese Norsk Hagetidend på skjerm. En pdf-utgave av bladet ligger på ”Min side” på hageselskapet.no. Har du ikke vært inne på Min side ennå? Den er enkel å ta i bruk: • Klikk på «Opprett min side» og legg inn mobilnummeret ditt • Da får du tilsendt et passord til telefonen din • Under «Brukernavn» skriver du inn mobilnummeret ditt og «Passord» som du nettopp har fått tilsendt På åpningssiden ligger Hagetidend klart til deg. Problemer? Kontakt oss så hjelper vi deg: post@hageselskapet.no eller tlf. 94 00 93 01. God lesefornøyelse – også på skjerm!

–

til

RØ

He pryd kk og n av ytte jor ds ko kk AF

Pla og nt en en eff hekk ekt av iv s jor kje dsk rm ok mo k og t in få nsy ma n p t, jo å k rdfo jøp et! rbed rin g

MAR IA

en ga BERG og sjer t HE lid sivi STAD dy en lin er ho rker skap geni en med lder . På elig ør, bl milj gr grønhun 300 ønns og ge øns famili m 2by aks- r aker en ha ha på fe ge lve året m .

ser JULT ve Fr sørg sle Jo a ve er na ie den s i n er d la kjøk et av nge kenh inge jord og n skok tett agen som kp e he , det lant kk er en for.

SMAKEBIT Du får tilsendt stoffprøver dersom du

ønsker. Norsk Hagetidend 1 • 2019 5 Nor

tid

MITT HAGEROM Elisabeth Aasen skaper trivelige tablåer i hagen sin på Stjørdal, sone H4 Følg henne på instagram @aasen.elisabeth

Tenkte å invitere til hageselskap – men bør kanskje vente litt … 6

Norsk Hagetidend 1 • 2019

Kvalitet fra A til Å siden 1995 Vi skreddersyr kvalitetsreiser til noen av verdens vakreste hager og grønne oaser. Hos hagereisespesialisten Linnea Reiser er hver eneste hage utsøkt og håndplukket.

Frodig vår i magiske Cornwall 24. - 29. april (6 dager) Cornwall er Englands svar på edens hage. Turen byr på hager i verdensklasse, praktfulle herskapshus, historiske Salisbury og pittoreske landsbyer. Reiseleder: Arild Sandgren

Italias vakre sjødistrikt 28. - 3. mai (6 dager) Vi besøker praktfulle hager og minst like praktfulle villaer i et av verdens vakreste sjødistrikt, spiser nydelig mat og opplever genuin italiensk stemning. Reiseleder: Sylvi Hollstedt

Hageperler i East Anglia 9. - 12. mai (4 dager) Vi gjentar suksessen og besøker flotte offentlige og private hager i East Anglia. Rosinen i pølsa er Beth Chatto sin legendariske hage. Reiseleder: Tommy Tønsberg

Chelsea Flower Show og frodige London 23. - 26. mai (4 dager) Chelsea Flower Show er en opplevelse for livet! I tillegg besøker vi Kew Gardens samt en rekke andre inspirerende hageperler i Stor-London. Reiseleder: Arild Sandgren

Rosekongen David Austin 12. - 16. juni (5 dager) Vi besøker velduftende rosehager og private hager godkjent av engelske «The Garden Scheme». Hovedattraksjonen er rosehagen til David Austin og Coughton Court House and Gardens. Reiseleder: Sylvi Hollstedt

Slott og koie i Vestfold 26. - 27. juni (2 dager) Vestfold med sine milde vintre og varme somre har trolig landets beste hageklima. Vi besøker herskapelige hager man ikke trodde fantes i Norge samt sjarmerende villahager. Reiseleder: Arild Sandgren

Våre reiseledere er kunnskapsrike hagemennesker. Arild Sandgren Redaktør og hageekspert i bladet Hagen for Alle, foredragsholder og fagbokforfatter av blant annet hagebøker. Arild kommer opprinnelig fra Vestlandet, men bor nå i et gammelt hus med en 1,5 mål stor hage i Sætre ved Oslofjorden.

Tommy Tønsberg Gartner, forfatter og foredragsholder, både i Norge og i utlandet. Han har tidligere jobbet mange år i Det norske hageselskap og driver nå en liten staudeplanteskole. Har skrevet seks hagebøker og har en stor besøkshage på småbruket i Nannestad.

Sylvi Hollstedt Gründer og daglig leder i Linnea Reiser. Etter godt over 20 år med hagereiser er Sylvi kanskje den i Norge som har besøkt flest prakthager rundt omkring i verden. Når hun ikke er på hagereise, steller hun gjerne i egen hage.

Les mer om våre reiser og se fullstendig dag til dag program på

linneareiser.no Eller ring 918 30 575

LINNEA REISER

Norsk Hagetidend 1 â&#x20AC;˘ 2019

PLANTETEMA

Grønnplanter

Fanget av en grønn bølge Anders Røyneberg elsker grønnplanter og forteller entusiastisk om det på sin populære Instagram-konto @articgardener, som har 38 000 følgere over hele verden. TEKST JORUNN AMDAL FOTO TORE FJELD, ANDERS RØYNEBERG OG ERIK SCHJERVEN

et er flere grunner til at Anders er så interessert i grønnplanter. At han syns de er vakre, er én viktig grunn. Men han er også glad i å stelle med dem. – Jeg jobber som terapeut innen psykisk helse og det kan være ganske tøft. Men når jeg kommer hjem og kan stikke fingrene i jorda og pusle rundt plantene, slapper jeg av. Det gjør meg rett og slett godt, sier han. Miljøvern er en tredje grunn for hans engasjement. – Inneplantene gir oss en forbindelse til naturen som mange lengter etter. For det er jo slik at plantene godt kan klare seg uten mennesket, men uten planter dør menneskene. Denne lengselen mot naturen er kanskje en grunn til at interessen for inneplanter har økt slik, særlig blant unge, sier han.

OMSORG Anders steller godt med den store vindusbladplanten (Monstera deliciosa) og får den til å trives i leiligheten.

Den grønne plantebølgen For det er ingen tvil om at inneplanter og særlig grønnplanter er blitt veldig populære. Det kan vi blant annet lese av Anders’ Instagram-konto @articgardener, som har 38 000 følgere. Kuriøst nok er det mange kvinner i Midtøsten som følger kontoen hans. Norsk Hagetidend 1 • 2019 9

PLANTETEMA

Grønnplanter

KLAR PRIORITERING Plantene har fått hedersplassen i Anders’ og Eriks stue.

Hvorfor det er slik, har han ikke noe godt svar på. Én grunn er trolig at bildene oppleves eksotiske for dem som bor i langt varmere klima enn vårt. En annen grunn kan være at grønt er smittsomt. Er en først smittet, er det lett at andre blir angrepet, noe som igjen fører til utveksling av informasjon og økt engasjement. – Det er en slags grønnplantebølge akkurat nå som mange unge har hengt seg på. Jeg tror at dette henger sammen med et engasjement for natur og et ønske om å dyrke som mange bærer på, sier Anders. Selv er han et godt eksempel på denne trenden. Han deltar på stiklingsbytter og tar stiklinger som han potter opp og gir bort som gaver. – Slike gaver er personlige og folk blir glade for å motta dem, sier Anders.

Trenger lys Anders prioriterer planter framfor møbler. Det betyr at loftsleiligheten på Grünerløkka er luftig – og grønn. Mer enn 100 grønnplanter sørger for det. Anders bor sammen med sin Erik i femte etasje uten heis. Det betyr at alle planter og all jord må bæres opp trappene. Det kan være tungt arbeid, sær10

Norsk Hagetidend 1 • 2019

lig når en kjempediger vindusbladplante, nettopp oppvannet til og med, skal fraktes fra gata og helt opp til toppen av bygården. Men når en elsker store, frodige planter er det bare å spenne musklene og gyve løs. Og opp kom den. Nå har den fått en lys og fin plassering ved døra til den vestvendte balkongen. – Men den stenger litt mye for lyset, så jeg lurer på om jeg skal flytte den litt lenger inn i rommet, sier Anders. For at planten skal få nok lys, vurderer han å sette to vekstlys på den i de mørke månedene. – November, desember og januar er dødsmånedene for inneplantene, sier han. For å hjelpe planter som står for mørkt og som virkelig sliter i mørketida, har han for første gang investert i vekstlys. Det lyser blant annet på en liten gruppe grønnplanter som står i en krok uten vindu. – De klarer seg kjempegodt, det ser virkelig ut som om de koser seg i lyset fra lampen, sier han. Et blikk viser at Anders liker store planter. – Jeg liker solide, hardføre planter, både fordi de er vakre, men også fordi de har best forutsetning for å trives her, sier han.

1 Kinesisk penge-

plante (Pilea peperomioides) er en favoritt. 2 Kakaduen vokter bregnen, mens bokseren tar seg av Zamioculcasplanten. 3 Calathea orbifolia har lekre striper på bladene. 4 Vera koser seg mellom alle plantene.

PLANTETEMA

Grønnplanter

GRØNN VARIASJON

Grønnplanter kommer i utallige former og nyanser av grønt. De liker seg godt under takvinduet som slipper inn mye lys.

planteliv på samvittigheten. Og oppe på hemsen, ute av syne, står de som det står litt skralt til med. Noen vil overleve, andre vil ikke klare seg. Men så lenge det er liv, får de stell.

GLITTEREFFEKT En

speilkule sender lysglimt inn i leiligheten. Effekten forsterkes av det store speilet.

Sjekker for utøy For at plantene skal kunne ta til seg så mye lys som mulig passer Anders på å tørke støv av bladene. – Det gjør også at inneklimaet blir bedre, sier han. Om sommeren tar han gjerne plantene ut på balkongen når det regner. Da får de en ordentlig dusj, noe de helt tydelig setter pris på. På spørsmål om han har problemer med utøy på plantene sine svarer han at det har han ikke, med unntak av noen blomsterfluer av og til. For å hindre angrep setter han ut skåler med eddik og zalo, og det virker godt. Men eføy har han ikke lenger, den fikk lett lus. – Det beste tipset for å unngå utøy er å sjekke alle nykjøpte planter nøye, understreker han. Som alle andre plantegale har også Anders noen

Balkongliv Mange av plantene flytter ut på balkongen om sommeren. Overgangen mellom mørkt inneliv og lyst uteliv kan være en stor påkjenning for plantene. Inne blir ikke plantene utsatt for UV-stråling. Utelyset derimot inneholder UV-stråler. Det betyr at plantene lett få sviskader av sola. – Jeg har en gradvis tilvenning på 2–3 uker hvor planten flyttes fra fullskygge til sol. Om bladene blir brent vil plantene skyte på ny, så det er ikke noen krise, sier han. Om høsten er det viktig for Anders at overgangen mellom ute og inne skal bli så skånsom som mulig og inneoppholdet så kort som mulig. Plantene får derfor stå på balkongen lenge utover høsten. Først i november flyttes de inn i leiligheten. Der plasseres de så nær vinduene som mulig for å utnytte dagslyset. I loftsleiligheten er det overlysvinduer, noe plantene liker. Noen få, de som holder til i de mørkeste krokene, får tilleggslys, de andre må klare seg med det naturlige lyset som fins. – I motsetning til om sommeren, da jeg bruker mye tid på vanning, er jeg veldig gjerrig med vannet om vinteren. Plantene trenger lite vann når de får lite lys. De går nesten i dvale og skal ikke vokse. De får heller ikke gjødsel i vintermånedene. For noen av sukkulentene kan det gå flere måneder mellom hver gang de får vann. Først når jeg ser at overflaten på bladene blir litt rynkete, et signal om at de trenger vann, kommer jeg med vannkanna, sier han. Store planter som må overvintres inne, settes på et råloft som ligger vegg i vegg med leiligheten. Der er det overlys og kjølig, men frostfritt. Med andre ord perfekt for oliventrær og andre middelhavsplanter. Nå viser det seg at Anders også er utdannet som agronom og vet hvor viktig forholdet mellom lys, temperatur, vann og gjødsel er for plantenes trivsel. Norsk Hagetidend 1 • 2019 13

PLANTETEMA

Grønnplanter

1 2

1 Kjøkkenvinduet er barnehagen der stiklingene får vokse seg store. Mange gis bort til plantevenner. 2 Zamioculcas er en lettstelt plante som klarer seg med lite lys, men liker ikke å få for mye vann. 3 På hemsen havner planter som skranter, men som det fortsatt er håp for. Den store gullranken på toppen av stolpen koser seg i lyset fra vinduet.

I en leilighet eller stue er det alltid mørke områder. Men setter en opp speil kan en bringe mer lys inn i mørke kroker, et triks Anders benytter seg aktivt av. – Speil får leiligheten til å virke større og så får vi se dobbelt så mange planter!

Småbruk Nå er leiligheten midt i Oslo bare én av Anders’ og Eriks muligheter for å dyrke. Et nyinnkjøpt småbruk på Brandbu med utsikt over Randsfjorden, gir dem muligheter for dyrking i langt større skala. Nå vil de ikke nøye seg med å ha grønnplanter, men satser også på matplanter. – Det er fint å kunne dyrke sin egen mat. Selv om det bare er en potte urter på kjøkkenbenken, sier Anders n 14

Norsk Hagetidend 1 • 2019

Tips til ny begynnere • Tenk først over hvor mye tid du vil bruke på planter.

Er du mye borte? Liker du å stelle planter? • Har du lett for å glemme å vanne kan du velge

å bruke selvvanningspotter. Legg inn varsel på mobilen om når det er på tide å fylle opp magasinet. • Gi plantene det beste lyset du kan tilby. Vender

vinduet mot nord, sør, øst eller vest? Bruk eventuelt kompasset på mobilen for å sjekke himmelretningen. Spør i blomsterbutikken om hvilken plante som passer hvor. • I mørke kroker skal vi velge planter med tynne,

store, mørk grønne bladflater. Tykke blad indikerer at planten vil ha det solrikt og at den tåler tørke.

Tips til vanning TYKKE BLAD lagrer vann,

kan klare seg lenge uten vanning. Tåler tørr luft. TYNNE BLAD trenger jevn vanning og høyere luftfuktighet.

KIWIHØST Kiwiplanten trives på balkongen og produserer små,

spiselige kiwifrukter. Overvintres på kjølig loft.

I tillegg til å stelle sine egne planter er Anders Røyneberg i gang med å skrive bok om grønnplanter. Den kommer på CappelenDamm en gang til høsten.

POTTER SOM PASSER Alle Anders’ planter står i smakfulle potter. – Jeg er opptatt av det estetiske, så jeg er alltid på leting etter fine potter. Og potter kan en aldri få nok av! Jeg liker best potter i naturmaterialer som terrakotta, strå og siv. Mange av pottene finner jeg på gjenbruksbutikker som Fretex og på markeder. Jeg har også mange ganger boret hull i ulike beholdere og brukt dem som potter. Da jeg ofte trenger store potter, bruker jeg også utepotter inne. For at vannet ikke skal renne utover gulvet, setter jeg fat under. Når Anders potter om legger han alltid lecakuler i bunnen. Grønnplanter plantes i blomsterjord, kaktus og sukkulenter i så- og kaktusjord. – Jeg er ikke så opptatt av spesialjordblandinger. Jeg har gjort det på min måte i mange år og det fungerer godt. I vekstsesongen gjødsler jeg med flytende, organisk gjødsel, det er også mer miljøvennlig, tror jeg.

Norsk Hagetidend 1 • 2019 15

Norsk Hagetidend 1 â&#x20AC;˘ 2019

JAN TERJE HELMLI

E n velkommen gjest

FAST GJEST Ekornet setter stor pris på at stabburet er fylt med solsikkefrø.

Med sin rødbrune, buskete hale og sine akrobatiske sprett og sprell er ekornet et artig innslag i hagen. Og lokker du med solsikkefrø eller nøtter, er det stor sjanse for at du får et daglig møte med denne kvikke sjarmøren. TEKST JORUNN AMDAL FOTO TONJE WAAKTAAR GAMST

E Har du ekorn i hagen eller på fuglebrettet? Send oss bilder og gjerne en kort tekst. Send det til hagetidend@ hageselskapet.no

kornet er en gnager. Den er den eneste gnageren som bygger bol over bakken. Bolet plasseres i trær, eller de flytter inn i oppsatte fuglekasser. Et selvbygget bol plasseres gjerne inntil trestammer, særlig granstammer, seks til ti meter over bakken. Ekornhunnen kan føde unger når som helst fra mars til september. Er det et godt år med god tilgang på mat, kan hun få fram tre kull med opptil åtte unger i hvert kull. Ungene blir selvstendige og voksne etter 12 til 16 uker, men passes av mor et par uker til. Ekorn er først og fremst en planteeter. Frø fra gran-

og furukongler er den viktigste føden, men fins det hasselnøtter å få tak i, kan de utgjøre en vesentlig del av dietten. Ekornet bruker sju minutter på å spise en grankongle, mens en furukongle gjøres unna på tre minutter. I tillegg spiser ekornet knopper av grantreets årsskudd, sopp, bær, lav, mose og andre grønne vekster. De spiser også insekter og en sjelden gang, fugleunger. Om vinteren er de ofte faste gjester på fuglebrettet. At ekorn gjemmer og glemmer mat, er velkjent. Mange hageeiere har funnet ekornets glemte nøttelager om våren. Gjenglemte eikenøtter og bøkenøtter er en viktig spredningskanal for disse trærne n Norsk Hagetidend 1 • 2019 17

Fritt frem for fakler Mørketida er over oss for fullt, så nå må det settes noen kluter til for å bringe mer lys og varme inn i hverdagen. Denne gang går vi for fakler. Det er enkelt, billig og festlig. Vi viser flere varianter av fakkelboksholdere laget av hermetikkbokser. 18

Norsk Hagetidend 1 • 2019

HAGEPIKENE KARI GAARDER OG NINA ELLEFSEN

Venninnene flyttet fra Oslo og ut på landet for å realisere hagedrømmen. Hagen deres, Ytre Pallekarm, er tuftet på gjenbruk, rimelige og kreative gjør det selv-løsninger.

DETTE TRENGER DU • Hermetikkbokser. Vi bruker ekstra store bokser som vi fikk tak i på det lokale gatekjøkkenet. • Rundstokker/kosteskaft • Spraylakk (og en malingrest) • Hammer og 1–2 kraftige spiker • 2 skruer, bor som passer, drill og skrutrekker • Blikksaks • Tang • Sprittusj

FAKKELHOLDER MED GJENNOMBRUTT MØNSTER

1 Tegn av et mønster på hermetikkboksen, eller gjør det på frihånd. Her er poenget at du skal bruke en hammer og spiker til å lage et hullmønster som fakkellyset kan skinne ut av.  2 Før du begynner å hamre løs på boksen kan det være lurt å fylle den med noe hardt slik at du ikke banker boksen ut av form. Vi stappet vedkubber i boksene, det funket greit. Nå er det bare å slå seg løs (ha ha!) og lage et fint mønster med hull. Vi kjørte høstløv og snøfnugg på den ene boksen – dekker liksom sesongen – og et rent grafisk mønster på boks nummer to. 3 Vi valgte å spraylakkere fakkelholderne med 4

svart utendørslakk, det syns vi ble ganske «classy». Kjør fest! Norsk Hagetidend 1 • 2019 19

HAGEPIKENE

FAKKELHOLDER PÅ PINNE Disse fakkelboksholderne monteres på en stang, slik at de kan stikkes i bakken eller snøen.

Norsk Hagetidend 1 • 2019

1 Ta fram blikksaksa og klipp boksen i jevne striper, 2–3 cm brede. Her kan det være greit å måle diameteren på boksen først og regne litt på hvilken stripebredde som går opp. 2 Stopp klippingen 5–7 cm over bunnen av boksen = høyden på fakkelboksen. 3 Når du er ferdig med å kutte alle stripene, bruker du en tang til å rulle annenhver stripe nedover mot bunnen av boksen, og annenhver stripe «twister» du 1–2 ganger rundt sin egen akse. Disse snurreriene vil gjøre at flammene reflekteres i forskjellige retninger. 4 En annen og kanskje enklere variant: bruk en sprittusj til å markere hvor du skal kutte hermetikkboksen.  Kutt halve boksen ned til fakkelbokshøyde (front). Andre halvdel, som vil fungere som reflektor, skal bare gjøres litt rund og fin på kantene.

To strøk må til for best resultat

1 Mal rundstokkene med en fin (utendørs) malingrest. Du kan selvfølgelig også spraylakkere dem istedenfor å male. Vi trengte to strøk for å få et fint resultat.  2 Når stokkene er tørre borer du et hull i hermetikkboksen og et i rundstokken. Det gjør vi for at stokken ikke skal sprekke så lett. Bruk et bor tilpasset skruene du har. 3 Fest dine flotte fakkelboksholdere til hver sin stang. Nå er det vær- og føreforhold der du bor som avgjør neste steg; stikk de ferdige fakkelholderne i jorda, eventuelt i snøfonna. 4 Så er det bare å invitere til kaffebesøk, tenne faklene og la gjestene føle seg ekstra velkomne! 3

Norsk Hagetidend 1 • 2019 21

NYTTOGNYTTIG

Kjerringråd stopper ikke snegler

Grønne ordbøker

Det er fåfengt å håpe at kobbertape, eggeskall, bark, grus eller ull skal stoppe sneglene fra å spise opp plantene dine. Det er konklusjonen etter et RHS-forsøk i Wisley Gardens sist sommer. De sådde 108 salatplanter som de vernet med henholdsvis kobbertape, eggeskall, bark, grus, ull, samt ingen beskyttelse. Og resultatet ble dessverre at ingen av plantene vernet av kjerringråd, ble mindre angrepet enn de som sto uten beskyttelse, melder Daily Telegraph.

Leser du fagtekster og/eller -bøker på tysk eller engelsk, men mangler grønne ord og utrykk? NMBU har laget en oversikt over grønne ordbøker og leksika som kan være til hjelp. I Den grønne ordboka kan en blant annet slå opp ord som rhizome (jordstengel), prick out (prikle) og stock plant (morplante) – ord som ikke fins på Google Translate.

GRAMINOR

ÅRETS STAUDE I SVERIGE

‘Herrenhausen’ Origanum laevigatum ‘Herrenhausen’ er valgt som Årets staude 2019 i Sverige. Valget falt på denne planten fordi den dufter deilig, er fin store deler av året, en favoritt blant insektene og er like fin i bed, potte og som bunndekker. Ifølge Perennagruppen, som har stått for valget, bør ‘Herrenhausen’ brukes mye mer både i private hager og i offentlige beplantninger. SÄVE PLANTSKOLA

Norsk pære blir internasjonal

Den norske pæresorten ‘Celina’ er i ferd med å posisjonere seg i det internasjonale pæremarkedet. Sorten, som er utviklet av Graminor, blir nå plantet av fruktbønder i Belgia, Spania, Slovakia, Frankrike, Italia, Sveits, Sør-Afrika, Marokko, Australia, USA – og i Norge, melder Regjeringen.

Læringer hedret Nils Karjetta (bildet) og Kjetil Schwoch, læringer i anleggsfag, vant høsten 2017 Euro Skills. – Seieren er en fantastisk prestasjon og betyr mye for anseelsen til anleggsgartnerfaget. Det er derfor helt på sin plass å gi vinnerne en påskjønnelse, sier Tor Jørgen Askim, prosjektleder i Naml, Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører. De flinke lærlingene får en tur til London der de får oppleve Chelsea Flower Show, Kew Gardens og Queen Elisabeth Olympic Park, skriver bygg.no.

Bøkene Grønnsaker og Urter og spiselige blomster, skrevet av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen, har et hendig format som gjør at de er lette å slå opp i. De har en kortfattet generell innledning om dyrking og en bredere gjennomgang av hvordan man dyrker forskjellige grønnsaker og urter/blomster. Tommy Tønsberg står dessuten bak en hagekalender i samme format, med arbeidsoppgaver + en sjekkliste for hver måned året gjennom. Det er satt av plass til egne notater etter hver måned. Bøkene gis ut på Cappelen Damm forlag.

22 Norsk Hagetidend 1 • 2019

SVANHILD BLAKSTAD

HENDIGE BØKER OM DYRKING

Vil dyrke kaffe i Danmark Kaffefirmaet Peter Larsen Kaffe vil etablere en kaffefarm i Skanderborg på Jylland. En grunn er at klimaendringer kan føre til at halvparten av verdens kaffedyrkende arealer vil være forsvunnet om 30 år. Samtidig vil endringene i klimaet føre til at det vil være mulig å dyrke kaffe

Ønsker alternativ til oasis Blomsterskum, ofte bare omtalt som oasis, brukes i stort omfang som støtte til blomster i oppsatser og dekorasjoner. Nå etterlyser dekoratørene et miljøvennlig alternativ. Med et stadig større fokus på plast som forurensningskilde, blir flere oppmerksomme på at blomsterskummet; et praktisk og viktig materiale brukt i binderibransjen siden 1950-årene, er laget av sent nedbrytbar plast.

på nye steder. Formålet er ikke å gjøre Danmark selvforsynende med kaffe, men utvikle nye produkter av kaffeplanten. Peter Larsen Kaffe har allerede eksperimentert med kaffeøl, kaffedaddelbar og ikke minst lage jord av kaffegruten, skriver GartnerTidende.

Michelles kjøkkenhage – et varig spor

Mye av blomsterskummet havner i havet fordi dekoratører skyller skumrester ned i sluket. Produsenter av blomsterskum jobber med å utvikle alternativer, men så langt inneholder det beste alternativet, Bio Floral Foam, også 49 prosent plast. En kampanje startet i sosiale medier #nof loralfoam inviterer blomsterdekoratører i hele verden til å dele sine ideer til alternative metoder til skum. SHUTTERSTOCK

– Det mest varige sporet etter oss lå imidlertid utenfor huset. Hagen hadde klart seg i sju og et halvt år nå, og produserte årlig nærmere et tonn mat. Den hadde overlevd kraftig snøvær, regnskyll og ødeleggende haglskurer. … Før jeg forlot Det hvite hus, ville jeg gjøre den enda mer varig. Vi utvidet den til 260 m2, mer enn dobbelt opprinnelig størrelse. Vi la til stier av steinheller, satte opp trebenker og et innbydende lysthus laget av treverk hentet fra eiendommene til presidentene Jefferson, Madison og Monroe, og fra barndomshjemmet til Dr. Martin Luther King Jr. Og så, en høstettermiddag, gikk jeg over plenen på sørsiden og overlot hagen offisielt til ettertiden. Utdrag fra Michelle Obamas bok Min historie, som nettopp er utgitt.

Lysthus i 300 år Kari-Marte og Tor Harald Frøyset har, sammen med hagehistoriker Madeleine von Essen, tatt for seg lysthus i Norge fra 1700-tallet og fram til i dag. Resultatet er boka Lysthus i Norge g jennom 300 år. Det er blitt et stort verk med tekst og bilder av mange ulike og spennende lysthus, mange staselige, andre mer hverdagslige.

På 1700-tallet var det først og fremst de storslåtte hageanleggene som hadde et lysthus, mens det utover 1800-tallet og framover ble mer vanlig også i mindre prangende hager. Selv om begrepet lysthus høres litt gammeldags ut, bygges det lysthus den dag i dag. Noen bygger for å ha et sted å nyte utsikten, andre for å kunne kose seg i ly for vind og regn.

Lysthus i Norge gjennom 300 år. Klokkergården Media AS

Norsk Hagetidend 1 • 2019 23

40 liter Ren hestegjĂ¸dselkompost Produktet inneholder ikke torv

MARIAS GRØNNE SKAFFERI MARIA BERG HESTAD er en miljø-

– til pryd og nytte

engasjert sivilingeniør, blogger og lidenskapelig grønnsaksdyrker. På 300 m2 byhage holder hun familien på fem med grønnsaker halve året.

Hekk av jordskokk Plant en hekk av jordskokk og få mat, jordforbedring og en effektiv skjerm mot innsyn på kjøpet!

SKJULT Fra veien er det ingen som ser vesle Jonas i kjøkkenhagen, det sørger den lange og tette hekken av jordskokkplanter for.

Norsk Hagetidend 1 • 2019 25

Tips

skokken noen te ller av det førs minut ter og he av l de rnes en kokevannet, fje r tarmgass. gi m stof fene so luft, tørker fort ut i • Jordskokken den i en åpen men legger du en grønnsaksskuff plastikkpose i lder den i i kjøleskapet, ho r måneder. mange uker elle

• Koker du jord

Norsk Hagetidend 1 • 2019

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

ordskokk er først og fremst en rotvekst som gir verdifull mat på bordet. Den er tilpasset den norske vinteren og tåler fint å stå i jorda helt til neste vår. Når våren kommer byr den på kjærkomne og egendyrkede knoller på en tid der det er lite annet å høste fra hagen. Den er også kalorifattig sammenlignet med potet og inneholder det helsevennlige stoffet inulin som gir en søtlig smak, men som ikke hever blodsukkeret. Det i seg selv er en god grunn for å dyrke og spise mye jordskokk.

Ventehekk Kjøkkenhagen min ligger i en skråning ned mot veien. Det er ganske åpent for innsyn, man føler seg litt på utstilling for alle forbipasserende. Jeg har plantet en hekk på nedsiden av gjerdet, en hekk jeg har tatt stiklinger av selv, fantastiske eviggrønne laurbærhegg, men den bruker litt tid på å bli stor. I mellomtiden har jeg jordskokken. Skaff setteknoller Når man skal dyrke jordskokk trenger man setteknoller. De kan kjøpes på nettet, eller du kan be ditt lokale hagesenter ta inn. Men kjenner du noen som har setteknoller, skal du spørre om å få av dem. Da er sjansen stor for at sorten er tilpasset norske forhold. Det er ikke alle sorter som rekker å blomstre i Norge, så forhør deg om dette dersom du syns det er viktig. Bedet mitt langs gjerdet er en meter bredt. Jeg satte knollene med ca. 30 cm mellomrom i en rad i hele bedets lengde. På nedsiden av bedet plantet jeg inn sommerblomster, for å gi litt farge i alt det grønne. Jeg synes jeg fikk en ganske tett hekk, men vil man ha enda mer beskyttelse mot innsyn skal man gå for to rader, da med minst 30 cm avstand. Jeg syntes det fikk rekke med en enkelt rad når den til gjengjeld er 20 meter lang! Jordskokk er lite næringskrevende og fikk derfor ikke gjødsel før planting. Men den fikk et par runder med gjødselvann i løpet av sesongen. Jorda trenger ikke være prima, men den må være veldrenert. Jeg har forsøkt å sette jordskokk i våt leirjord, men da risikerer du at den råtner før den kommer opp. Man bør passe litt på når skuddene titter opp av jorda, sneglene elsker nye skudd, også

jordskokkens. Tar sneglene alle skuddene, kan du risikere at det ikke kommer noen plante. Klarer du derimot å hindre at sneglene får spise på de spede skuddene, slik at de rekker å vokse noen desimeter, kan ingenting stoppe dem, da sikter de seg inn mot 2,5 metersmerket!

NØYE Jeg bruker et greip som jeg fisker ut jordskokkene med, man må prøve å få med alle, ellers kan de bli et ugress til neste år. Ugressfri og porøs jord er en bonus ved å dyrke jordskokk.

Klipper hekken Min hekk stod i sørenden av kjøkkenhagen og jeg var ikke interessert i at en 2,5 meter høy vegg skulle skygge eller blåse over ende i kjøkkenhagen. Jeg valgte derfor å tukte jordskokk-hekken i løpet av sesongen. Første gang, da plantene var kommet litt opp, toppet jeg dem. Det vil si at jeg knipset av toppen på skuddene for å oppmuntre planten til å sette sideskudd og buske seg og bli tett også ved bakken. Da hekken var blitt litt over en meter høy, i august, dro jeg fram hekksaksen og snauet rundt 30–40 cm av toppen. Da fikk jeg en tett og ganske velstelt hekk. Hekkavklippet ble selvsagt til jorddekke i samme bed. Blomstringen som uteble Vanligvis blomstrer min jordskokk med et vell av gule solsikkelignende blomster fra september. Problemet er at man sjeldent får se blomstene veldig godt fordi de sitter på to–tre meter lange skudd og alle blomstene peker oppover mot lyset. Ved å klippe hekken hadde jeg håpet å se de gule blomster i hodehøyde, men slik gikk det ikke. Årsaken var nok at jeg klipte den litt for mye og litt for sent slik at blomstringen ble forsinket, samt at frosten kom tidlig høsten 2018. Nytt forsøk neste år! Norsk Hagetidend 1 • 2019 27

Bruk av jordskokk som hekk

1 I slutten av juni har jordskokken kommet opp rundt en meter, som allerede gir bra skjerming mot innsyn.

2 I midten av august klipte jeg hekken med hekk-

saks. Hekken er fyldig og hindrer innsyn på en utmerket måte. Avkappet havnet som jorddekke. 3 I september er hekken halvannen meter høy og man kan bare så vidt skimte at det er en vei på baksiden («parkering forbudt»-skiltet) 4 Når man kniper av toppen på planten, utvikles

nye skudd i bladhjørnene og planten blir mer kompakt og buskete. Dette gjelder for stort sett alle vekster. 4

Jordskokk blomstrer vakkert i gult, men man må ha en god selfiestang med teleskopskaft for å se dem 2,5 meter over bakken, desto bedre kan man med god samvittighet plukke dem til en bukett.

Norsk Hagetidend 1 • 2019

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

LUKSUS På våren må man skynde seg å høste resten av jordskokken før den begynner å vokse igjen.

DELIKATESSE Kremet jordskokksuppe med sprø-

Fram med trillebårer og baljer! Et herlig fat med fersk jordskokk i mars/april gir følelsen av luksus!

stekt skinke, krutonger og gressløk er prima mat.

Påstand: – Har du først fått jordskokk i hagen har du det for livet! Høster og setter på nytt Man kan høste jordskokk både høst og vår. Den tåler fint å stå på vokseplassen hele vinteren igjennom, men når det begynner å bli varmt i jorda vil jordskokken begynne å vokse igjen. Da må man skynde seg og høste, ellers blir knollene treene og uspiselige. Man kan da velge å la knollene bli stående og vokse videre. Jordskokk er en flerårig vekst, men blir den stående kan den bli nesten som et ugress. Knollene kan vokse seg så tett at de blir både små og vanskelige å høste. Man kan gjerne plante på samme sted neste år, men sørg for å ta opp alle knollene før du planter på nytt. Plukk ut de fineste og friskeste knollene og legg de minste på nytt. Jordforbedring Jordskokken er, i likhet med potet og solsikke, en veldig god jordbryter. Det vil si at den har et kraftig rotsystem som bryter opp tung jord og gjør den mer

porøs. I tillegg produserer den mengder med bladverk som kan brukes i kompostbed og slik gi tilbake mengder med organisk stoff til kjøkkenhagen. Jordskokken vokser så tett og høyt at den effektivt hindrer ugress i å vokse, ugresset får rett og slett ikke nok lys.

Brukes som potet Vi bruker jordskokk slik vi bruker potet; kokt, most eller bakt i ovnen – den er også nydelig som suppe, men til forskjell fra potet kan den faktisk brukes rå. En annen fordel er at den, i motsetning til poteten, ikke øker blodsukkernivået i blodet – den er derfor en utmerket erstatter for potet for diabetikere. Jeg er så fornøyd med at jeg kom på å sette jordskokken som hekk langs gjerdet ned mot veien i kjøkkenhagen. Jeg fikk kanskje ikke den overveldende blomstringen jeg hadde håpet på, men til gjengjeld har jeg fått mye mat og en hekk mot innsyn, samt en jord som er både jordforbedret og ugressfri. Jeg takker jordskokken for fjorårets innsats – så ses vi igjen i år til samme tid og sted. En hekk av jordskokk blir en gjenganger her til laurbærheggen tar over. Prøv det, du også n

Norsk Hagetidend 1 • 2019 29

PLUKKETUT

LYSENDE BREGNE Bregner hører hjemme i et grønt og tropisk miljø. Men de trenger ikke være grønne, de kan for eksempel være gullfarget, som denne lampen. Blackdesign.no

DESIGN Ingen tvil om at vindusplanten er dekorativ – også på tekstiler. Pureculture.dk 30

Norsk Hagetidend 1 • 2019

GRØNT GULV Grønne planter i potter, så hvorfor ikke legge et tropisk teppe på gulvet? Teppet Urskog er ment for barnerom og måler 133 x 160 cm. Ikea.com

TROPISK

Vindusplanten er ikke forbeholdt stuen, den kan også pryde hagehanskene. Grønne planter er i vinden som aldri før og dukker opp de mest underlige steder – nå også på hendene. Viencompagniet.no

SANSELIG Blomsterpotten Zone passer ypperlig sammen med frodige, grønne planter. Og setter du flere potter sammen, skaper du et levende stilleben. Zone kommer i tre farger, grønn, grå og brent oransje. Pureculture. dk STILISERT Grønt – men ikke grønt. Stiliserte blad og blomster er populære innredningsdetaljer akkurat nå. Selve bladet er laget i metall, mens foten er av marmor. Den fins i to størrelser, 38 eller 63 cm høy. Pureculture.dk

BLÅ NYANSER Setter du grønnplantene i fine potter, framhever du begge deler. Her har en valgt potter i ulike blå nyanser, avstemt til fargen på plantene. blomsterlandet.se

OASE

Grønne planter, store som små, kan forvandle selv de kjedeligste rom til en frodig oase. Sett inn en god stol – og nyt! Floradania.dk

Norsk Hagetidend 1 • 2019 31

NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 134 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 22 300 medlemmer, 19 regioner, 330 hagelag og administrasjon i Oslo. Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Vi bedrer menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Twitter @hageselskapet

Direktør Tove Berg

Kaffeposer mot fugler BERGLJOT URDAHL

Tanangerdugnad mot brunsnegler

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Merk bilder med #hageselskapet

Styret i Tananger hagelag hadde flere ganger diskutert brunsnegleproblemet. Så leste vi om snegledugnaden til Konnerud hagelag i Hagetidend. Da bestemte vi oss – vi prøver, vi også!

PRIVAT

TOK TAK Tananger hagelag arrangerte vellykket snegleaksjon i sommer. Og til

neste år blir det ny aksjon! 32

Norsk Hagetidend 1 • 2019

SKREMME FUGLER Vrengte kaffeposer vifter og blinker i vinden og holder fuglene unna.

Det er ikke lett å beskytte bærbuskene mot sultne fugler. Bergljot Urdahl forteller at hun har prøvd forskjellige metoder, inkludert blanke CD-plater, men har nå kommet opp med noe helt nytt: Kaffeposer! Hun skriver: – Noen kaffemerker har poser som er blanke inni. De er solide, lette å vrenge og dingler fint i vinden. Resultatet er at fuglene må finne bær et annet sted, mens vi er glade for å kunne begrense søppelmengden.

Gresskar vokser i trær! Gurli Vagner trodde ikke at gresskar vokser i trær, men det gjør de! Bare sjekk bildet! Gurli hadde plantet gresskarplantene sine TREGRESSKAR Gurlis gresskar har i komposthaugen og klatret høyt til værs! der fikk de virkelig fart på seg. Mens Gurli høstet det første gresskaret, ble hennes mann fjern i blikket og pekte: Er det ikke et gresskar som henger der? Og det var det – langt oppe i treet hang det et fint, oransje gresskar. Forklaringen er at gresskar har kraftige stengler og enorm voksekraft. På sin søken etter mer lys, har en stengel funnet veien opp i treet og frukten har vokst seg stor uten at noen har lagt merke til det. En riktig luring!

GURLI VAGNER

Vi kontaktet utarbeidet en søknad til Sola kommune og ble tildelt kr 20 000 til dekning av utgifter. Vi opprettet facebooksiden «Snegleaksjon i Tananger». 451 meldte tidlig sin interesse for å være med. To uker før dugnaden holdt vi blant annet infomøte, hengte opp plakater og laget et informasjonsskriv. Konnerud hagelag har publisert en «åtedeig-oppskrift» på Facebook som vi leste nøye. Vi regnet også ut hvor mye åtedeig vi måtte ha for å dekke området. Så kjøpte vi 16 store esker med Nemaslug hos Hageland, Edens Hage i Tananger. Gjærvæsken fikk vi av Lervig Bryggeri, masken hentet vi hos Ingvar Garpestad (Garpestad Maskin). Søndag 27. mai ble masken lastet over i 8 halve sekker, klar for å bli hentet på selve dugnadsdagen torsdag 7. juni 2018. Vi anslår at det kom ca. 200–300 innbyggere. Alt i alt ble det lagt ut ca. 5 tonn åteblanding. Etter en spørrerunde på Facebook ser vi at det er mindre snegler i år, men at de som dukket opp i løpet av sommeren var store. Uansett er styret til Tananger hagelag fornøyd med gjennomføringen av dugnaden og vi har fått mange gode tilbakemeldinger. Og så blir det ny dugnad til våren.

FOTO: PRIVAT

JOAKIM VANT! Joakim Kjørmo Gjelstens solsikke målte 2 meter og 36 centimeter og var den klart største i Lund hagelags solsikkekonkurranse. Frøet ble sådd på plantemarkedet hagelaget hadde på Hovsherad sist vår. Vinneren ble kåret på årets siste eplesøndag på Moi i slutten av september. Joakim fikk et fint epletre i premie.

PRIVAT

I november arrangerte Molde og Omegn Hagelag sveisekurs. Noe av intensjonen med kurset var å aktivisere flere menn i hagelaget, men flertallet av deltakerne var kvinner som ville lære seg sveisekunsten. Tofte Gjenvinning var et eldorado for å finne GJENBRUK På hagelagets sveisekurs laget spennende materialer ivrige kvinner nye ting av gamle materialer. hvor ti blide og entusiastiske deltakere tryllet fram kreative og nyttige skulpturer og klatrestativ. Hans Orset og Terje Brokstad var flinke, rause læremestere og veiledere. Evy Tofte og Tofte Gjenvinning skal ha stor takk som stilte med lokaler, materialer og kaffe til kaffematen. Hagelaget ser ikke bort fra at det kan bli flere sveisekurs for interesserte.

PRIVAT

Kvinner sveiser i Molde

HAGETIDEND RETTAR I Hagetidend nr. 10/18 hadde vi fått eit fint bilde av Eid hagelag som feira jubileum. Men det hadde dessverre snike seg inn ein feil. Eid hagelag feira sitt 50 års-jubileum, ikkje 40 år slik vi skreiv. Det var Tormod Flatebø som hadde tatt det fine bildet. Vi beklagar.

BLE HEDRET

Brynhildur Engen (t.v.) fikk Hageselskapets hederstegn for sin innsats for hagesaken av Aud Berit Fjordheim.

Regn stoggar ikkje Hageselskapet Gloppen RAGNHILD J GIMMESTAD

BLI MEDLEM! Hovedbodskapen til

Hageselskapet Gloppen på Matamåldagen var at det er gildt og nyttig å vere med i Hageselskapet!

– Bli medlem, var bodskapen til Hageselskapet Gloppen under Matamåldagen 2018 på Sandane. – Vi hadde ikkje mat å selje, men vi hadde laga mange smaksprøvar av bær, frukt og grønsaker. Frå hagane våre hadde vi laga utstillingar av grønsaker, krydder og ulike produkt på glas. Bua vår lyste opp med blomsteroppsatsar og planter frå hagane, sjølv om det var ein våt septemberdag. Mange stansa ved bua vår og medan dei fekk smaksprøvar fortalde vi om Hageselskapet og bodskapen vår var klar: Bli medlem! Aslaug Moen, Hageselskapet Gloppen

HEDERSTEGN TIL BRYNHILDUR Brynhildur Thordisar Engen, Hageselskapet Gjøvik og Hageselskapet Oppland, ble på representantskapsmøtet i Hageselskapet Oppland i november tildelt Hageselskapets hederstegn med diplom av regionleder Aud Berit Fjordheim. Brynhildur har delt av sin kunnskap og hageglede i mer enn 30 år, en ildsjel som har virket positivt for hagesaken og inspirasjon for mange. Styret i Hageselskapet Oppland ved Aud Berit Fjordheim, regionleder.

Representantskapsmøte 2019 tid: Lørdag 4. mai sted: Thon Hotel Linne, Oslo Nærmere informasjon på www.hageselskapet.no

Norsk Hagetidend 1 • 2019 33

Norsk Hagetidend 1 â&#x20AC;˘ 2019

Godtebutikk for hagefolk Chelsea Flower Show er som en kjempediger godtebutikk for hagefolk. Her er det så mye å se, beundre, ønske seg og virkelig lyste etter at en kan bli litt matt. TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL

et er så mye en skal ta inn – fantastiske utstillingshager, en kjempestor hall med alle slags blomster og planter, skulpturer, veksthus og hageutstyr i ypperste kvalitet og prisklasse, pluss alle nyheter som skal gjøre hagearbeidet lettere og mer interessant.

Stemninger Alle utstillingshagene er bygget med det for øye å gi tilskuerne en følelse av å gå inn i en annen verden. Designer Sarah Prices hage var, ifølge henne selv: En romantisert oase som omfavner det sensuelle språket av farge, tekstur, lys og skygge. Hun hadde valgt et middel-

SOLID HÅNDVERK I en Very English Garden må det være roser. Og de står ekstra fint mot den tidløse, elegante nisjen i stein. Design: Janine Crimmings.

1 Planter i myke farger,

satt opp mot naturmaterialer i varme nyanser, kjennetegner hagen Sarah Price designet for et tørt og varmt klima. 2 Klare linjer og kraftige

materialer passer godt i en mindre, urban hage. Plantene som er valgt tåler skiftende vær; både mye nedbør og tørkeperioder. Designer: Tony Woods. 3 Pastellfargete reve-

bjeller og hvite bjørkestammer setter en drømmeaktig, romantisk stemning. Design: Nic Howard.

Norsk Hagetidend 1 • 2019 35

1 Mange brukte bregner for å myke opp utstillingene sine, gjerne sammen med naturmaterialer. 2 Bregner fins i mange ulike farger og fasonger. 3 Grønne bregner og sølvfarget oliven passer ekstra godt sammen med rustfarger.

Ocean, for å minne oss om hvor skadelig påvirkning plastavfall har på vårt økosystem.

TIL GIN Markjordbær,

som blir brukt til å smaksette lokal gin, var ett innslag i The Warner Edwards Garden, designet av Kate Savill og Tamara Bridge.

havstema med mange tørketålende planter, et aktuelt valg i denne varme og knusktørre sommeren. Hagen var sponset av firmaet M&G, RHS’ hovedsponsor for Chelsea Flower Show. Mange forbinder Storbritannia med roser. Og med rette. Roser var derfor den viktigste planten i designer Janina Crimmins hage A very English Garden. Men i tillegg til vakker beplanting, var den imponerende nisjen i sandstein et blikkfang. Dette er en hage laget for å vare. En hage kan være så mangt. Designer John Warland og The Pearlfisher Team hadde skapt en hage som en hyllest til det som vokser og gror under havets overflate. Hagen bestod blant annet av en rekke akvarier fylt med havplanter, koraller og fisker. Hagen var laget i samarbeid med firmaet Plastic

Norsk Hagetidend 1 • 2019

Matplanter Matplanter har vært veldig populære i mange utstillingshager de siste årene. Men i år var det lite matplanter å se. Unntaket var i hagen Welcome to Yorkshire, designet av Mark Gregory. Hagen var en idyllisert utgave av en såkalt Cottage Garden i landlige omgivelser, der kjøkkenhagen fortsatt er en viktig del av hagelivet. Gin med hint av jordbær? Hagen der disse markjordbærene vokste, var inspirert av Fall Farm, der de destillerer Warner Edwards Gin. Plantene på Fall Farm er nøye utvalgt for å smaksette ginen de produserer, noe designerne Kate Savill og Tamara Bridge brukte i sin The Warner Edwards Garden. Bregner Det er lett å feste seg ved det mest fargerike og spektakulære. Men i mange av utstillingshagene og også i dekorasjonene rundt ulike produkter, dukket de mer beskjedne bregnene opp. De ble brukt både som bakgrunn for blomster og alene, ofte sammen med rustfarget metall. Faktisk er bregner så populære at de også ble solgt som rustfarget dekorasjon, satt sammen med levende, grønne bladplanter n

UNDERVANNSHAGE Perlefiskerens

hage besto av en rekke akvarier fylt med vannplanter og fisker, omgitt av kaktus og sukkulenter. Design: John Warland og teamet fra pearlfisher.com

1 En skulptur er ofte et blikkfang i de store showhagene.

Denne solen er laget av David Harper og heter Aeon. 2 Bregner og rust, populær kombinasjon

på Chelsea Flower Show 2018. 3 Irriterende søt? Beatrix Potters Peter Rabbit nyter

gulrøtter fra kjøkkenhagen. Skulptur fra Robers James. Norsk Hagetidend 1 • 2019 37

HAGESELSKAPETS GARTNER

Dyrkelykke!

Jeg har fått nytt vekstrom! Et eget sted der jeg kan søle med jord og vann uten at de små plantene mine er i veien for noe eller noen. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

MARIANNE ENGEN UTENGEN er

gartner i Hageselskapet og journalist i Norsk Hagetidend. Hun elsker alt som vokser og dyrker både blomster og mat i hagen på Siggerud.

ommet er egentlig ikke nytt. Min dyrkebu er husets avviklede fyrrom – nå praktisk tilpasset for dyrking på hver minste lille bit av dets 5 m2. Kort sagt, et sted hvor både jeg og plantene mine har det som plommen i egget hele vinteren.

JENS FREMMING ANDERSSEN

Praktisk Dyrkerommet er innredet nøye med tanke på hvordan jeg best mulig kan overvintre pelargoniaene mine og samtidig dyrke flest mulig småplanter. Hyller til nødvendig dyrkeutstyr utnytter høyden og tar minst mulig plass. Der det er mulig dyrker jeg i to etasjer. De to store dyrkebordene mine er spesiallaget for å passe «proffe» dyrkebrett med riller til fordeling av vann og min arbeidshøyde. Tørkerull38

Norsk Hagetidend 1 • 2019

1 Kritthvit Jotaplast gjør susen, rommet virker lysere med én gang. 2 Plantebord trenger ikke være dyrt. Mine er hjemmesnekret og tilpasset dyrkingsbrettene. Brettene dekker jeg med undervanningsduk som fordeler vannet.

1 2

3 Kjetting og karabin-

kroker gjør det lett å justere lysarmaturene etter hvert som plantene vokser.

TO HØYDER Under det lengste bordet har jeg montert et ekstra lysarmatur.

Her driver jeg knoller; lyst og kjølig. Under flisene ligger en varmekabel som holder jorda lun mens røttene gror.

dispenseren er montert i praktisk nappehøyde. Sluk i gulvet og kran med slange gjør at jeg kan jeg spyle gulvet fritt for jordsøl etter endt økt – nesten det deiligste av alt. Dyrkebrettet, som står på gulvet ved yttervegg, der temperaturen holder seg lavest, er utstyrt med varmekabel som gir undervarme til driving av sommerblomstrende løker og knoller (kjølig luft og varme føtter gir superlubne dahlia!). Lysarmaturene henger med kjetting fra taket så de kan heves og senkes etter hvert som plantene vokser.

Det viktige lyset Lys er alfa omega når vi dyrker inne, så jeg startet rett og slett med å male de mørke betongveggene kritthvite. Etter to strøk lyser veggene nesten av seg selv. I starten hadde jeg to armaturer; to gamle lysarmaturer fått fra en skole. Lysstoffrørene, jeg ba om plantelys, kjøpte jeg i en elektrobutikk. Siden har jeg skjøtt på med et kort armatur kjøpt hos Hageland og til sist to lange, enkle lysrørarmaturer med kaldt, blått dagslys kjøpt hos Elektroimportøren. Der kjøpte Norsk Hagetidend 1 • 2019 39

HAGESELSKAPETS GARTNER

ORDNUNG! Jeg elsker

Ivar-hylla! Her får jeg plass til alt nødvendig utstyr; potter i alle størrelser, såkasser, gjødsel og merkepinner.

Tips!

I stedet for å navngi hver enkelt plante, skriver jeg plantenavnet på en liste sammen med et nummer. Enkelt – og merkepinnene kan brukes på nytt.

FOR TO Under den nederste hylla har jeg montert et

jeg samtidig en 10 meter lang varmekabel med støpsel i enden som jeg har tapet fast til et undervanningsbrett og dekket med store fliser som dyrkepotter kan stå på. Alt lyset er tidsstyrt av et enkelt tidsur.

Trinn for trinn Mitt første «dyrkingsrom» var i en annen kjeller, i et fellesrom i en borettslagsleilighet; ett armatur, en liten ovn og et dobbelt, hvitt dynetrekk stiftet til taket som en liten kuvøse som holdt på varmen. Et dyrkingsrom trenger ikke være verken stort eller fullt møblert for å ha effekt, det trenger ikke engang å være et eget rom. Målet er at plantene får masse lys og litt lavere temperatur enn det de fleste av oss liker, samt vann og næring som passer plantenes størrelse. Så lett … og likevel så vanskelig. Hvert år siden da har jeg gjort meg erfaringer som gir meg finere og finere planter n 40

Norsk Hagetidend 1 • 2019

kort lysrør som gir masse lys til to store planter som overvintrer inne.

Dyrk hjemme!

Haygrove hagetunnel

Hagetunnelen leveres i 3, 4 og 5 m bredde og lengden bestemmer du selv! Les mer og last ned brosjyre på hagetunnel.no Myhrene AS Kirkerudveien 4 3410 Sylling

Turid A. Myhrene Mob. 95 81 44 04 turid@myhrene.no

Green Viking® har et bredt frøsortiment av grønnsaker, blomster, urter og krydder, med et godt utvalg av økologiske varianter. Gi frøene den beste vekststarten med Green Viking® Såjord. Den har et mildt næringsinnhold — perfekt for frø. Se hele sortimentet på nordicgarden.no.

Norsk Hagetidend 1 • 2019 41

DØDE En sveitservier

(Salix helcetica) og en nylig plantet syrin (til høyre) ser ut til å ha takket for seg. Eller har de det?

Etter ekstremtørken på Østlandet sist sommer, er det mange busker og trær som ser døde eller døende ut. Men vis tålmodighet, mange kan være i live selv om de ser stusselige ut. TEKST OG BILDER MARIANNE UTENGEN

Lever buskene?

FARGEFORSKJELL Her er det tydelig at den ene greina på sveitservieren har dødd, mens den andre er frisk og fin.

lanter er ikke dumme. Når vanntilgangen er dårlig har de mange strategier for å klare seg. Først dør blomstene, så tørker bladene inn og

Norsk Hagetidend 1 • 2019

faller av, deretter tørker tynne kvister inn, og dersom tørken vedvarer, tykkere og tykkere greiner. Det siste som gir seg er rota, før eventuelt også den tørker inn og dør. At mange planter kastet løvet veldig tidlig i fjor er altså en overlevelsesstrategi og trenger ikke bety at plantene er døde. Det beste du kan gjøre er å la plantene stå som de er, vent med beskjæringen til våren. Greiner som er helt tørre kan du fjerne, men sjekk om det er liv før du begynner. Knekk først tuppen av en bladløs kvist eller grein, hører du et knekk er den delen av kvisten død. Fortsett å knekke deg videre innover langs samme grein. Tørr knekklyd er et sikkert tegn på at du kan klippe. Når veden blir seig, er det som regel liv. En annen metode er å bruke en saks eller kniv og skrape forsiktig i barken. Kan du se tegn til grønt rett under barken er det liv, selv om alle blad er kastet. Kjennes veden hard og tørr å spikke i, er greina død og kan klippes bort n

GJØR DRIVHUSET KLART Våren er en hektisk tid der alt skjer samtidig. Det kan derfor være lurt å ligge litt i forkant, for eksempel ved å sikre at drivhuset står klart til å ta imot plantene som skal flytte inn.

SPATAKET FEBRUAR

Aktiviteter til nytte og glede i februar Sjekkliste • Alle ruter er hele, alle plater på plass • Alle gam le planter fjernet • Automatisk lufti ng fungerer • Ordninger for opphenging • Rene potter • Ny jord i bed • Frostvakt • Termometer

SPATAKET TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL OG MARIANNE UTENGEN

BØRST SNØ AV BUSKENE Et tungt snøfall kan føre til skader på busker og trær. Bruk en kost til å børste av snøen. Men vær forsiktig, frosne greiner har lett for å brekke.

SPAR JULEROSEN

SPAR JULELØKENE Mange av juleløkene kan tas vare på og plantes ut i hagen når våren kommer. Legg løkene av for eksempel svibel, juletulipan og perleblomst mørkt og tørt. De skal ikke vannes eller dekkes med plast. Det kan føre til at løkene råtner. Plant dem ut når det blir mulig å grave i jorda. De vil blomstre neste vår.

Også juleroser kan plantes i hagen og leve videre dersom vi passer dem g jennom vinteren. For å klare en innevinter bør de stå lyst, ikke for vått og gjerne svalt. Har du pelargoniaer til overvintring i en kjeller med plantelys, sett julerosene på samme sted. Plant ut til våren.

Norsk Hagetidend 1 • 2019 43

SPATAKET FEBRUAR

SJEKK KNOLLENE

LEGG PLANER

Vinter er en god tid for å planlegge hagen. Det er rolig på hagesenteret og lettere å få gode råd og ikke minst få bestilt planter til vårplantingen. Hagedesignerne har også bedre tid til å finne gode løsninger for hagen din.

SMEDLEM FORDEL

Se vår film om dekking av rododendronbusker

Overvintrer du varmekjære knoller som dahlia, gladioler og kanna? Nå er tiden inne for å sjekke hvordan det står til med dem. Dahlia er særlig utsatt for råte om temperaturen har vært litt lav. Klem forsiktig på knollene og klipp bort bløte deler. Lar du råten være, kan den smitte til flere knoller. Bruk en skarp saks og lag så glatte snittflater som mulig. Det begrenser risikoen for at angrepet sprer seg.

SJEKK OVERVINTRENDE PLANTER

DEKK MOT SOLSVIING

Når vinteren lir mot slutten kan alltidgrønne planter som rododendron, barlind, tuja og buksbom få sviskader. Når sola steker på bar og vintergrønne blad fordamper vann, mens rota fremdeles er stivfrossen og ute av stand til å levere det nødvendige vannet. Dekk derfor solsiden av plantene med sekkestrie eller et annet lett materiale. Planter i skygge trenger ikke beskyttelse. Fest strien med hyssing eller klyper. Så snart telen har gått, kan dekket fjernes.

Se vår film om stell av Phalaenopsis

Tips!

VANNING AV PHALAENOPSIS Har du en Phalaenopsis-

orkidé og fått ulike råd om vanning? Vårt tips er å la planten stå i vann. Ja, du leste riktig, stå i vann. Ikke full potte, men to–tre cm vann i bunnen. Det gir jevn vanntilgang og høy lokal luftfuktighet, noe disse tropiske plantene elsker. Vår erfaring er at de stortrives og betaler med lang blomstring. Når vannet har fordampet, etterfyll til samme nivå. NB! Potteskjuleren må tåle vann. Innvendig glasur er noen ganger ikke nok. Vann kan trekke gjennom og føre til vannskade. Sett plantene lyst, men beskyttet mot skarp sol, i sør- eller vestvendte vinduskarmer.

44 Norsk Hagetidend 1 • 2019

Nå er det på tide å ta en titt på plantene som er satt til overvintring. De kan trenge en skvett vann, særlig dersom temperaturen er i høyeste laget, dvs. over 5 grader. Sjekk samtidig for utøy. KRAVLØSE Mange planter kan overvintres uten

lys og spesielt stell, bare temperaturen lav nok, men over frysepunkt. Litt vann trengs for at de ikke skal tørke ut.

SPATAKET FEBRUAR

Såtid! SLIK SÅR DU • Fyll såpotten, eller det du skal så i, med såjord. Du

• • •

kan så i hva som helst, bare det er en beholder som tåler vann. Sørg for hull i bunnen så overskuddsvann kan renne ut. Trykk jorda lett til, dunk potten litt. Ikke klem jorda sammen. Gi vann fra en kanne, forsiktig, men så mye at det drypper to dråper vann ut av hullene. Så sår du. Husk at ett frø er én plante. Så litt flere frø enn du trenger planter, men ikke for mange – det er bortkastet. Prøv å spre frøene så de ikke ligger oppå hverandre. Dekk med litt jord, to–tre ganger frøets diameter. Små frø skal altså bare såvidt dekkes! Merk hver potte med en merkepinne. Sett potten i en tett spirekasse, for eksempel et minidrivhus med klart lokk. Dette gjør vi for at luften skal holde 100 % luftfuktighet – da slipper vi å vanne i spiretiden og frøene får spire i fred.

KLAR FOR SÅING Fyll såpottene med jord. Alle potter må ha hull slik at overflødig vann

kan renne ut.

KLAR, FERDIG SÅ!

Sett spirekassen varmt, gjerne på et varmt badegulv.

• Sjekk kassen hver dag. Så snart en potte har fått

spirer, ta den ut av kassen og sett den lyst, ellers blir frøplantene lange og slengete. • Frøplanter dyrkes videre på 16–18 grader med mye lys. Er det lite dagslys, gi plantene tilleggslys. Planter må ha kaldt, blått lys for å bli fine. Varmt lys gir slengete planter. Har du bare noen få potter er en kontorlampe med kaldt lysstoffrør eller LEDlys ypperlig.

Dagene går fort når den store såsesong en nærmer seg. Så sørg for å ha alt du trenger klart i god tid: • Vask potter og dyrk ingsbord. • Kjøp ny underva nningsduk, den gam le kan være befengt av smi tte. • Kjøp såjord, perlitt, som gjør såjo rda luftig og lett, og verm ikulitt, som gjør jorda løs og varm og som holder på fuktigheten. • Finn fram merkepinner og van nfast tusj. • Sjek k at vekstlyset er i orden.

Norsk Hagetidend 1 • 2019 45

SPATAKET FEBRUAR

HVA ER Å BREDSÅ?

I motsetning til at hvert frø sås i hver sin potte, er å bredså at vi sår mange like frø i samme såbrett. Praktisk og plassbesparende om vi skal ha mange av hver plante, eller når frøene er så små at de er vanskelig å så en og en.

IKKE SÅ FOR TETT. Frøene trenger plass til å utvikle seg før de

prikles. Sår du for tett må de små spirene konkurrere med hverandre om plassen, og du må prikle dem tidligere.

BRIKETT TIL STORE FRØ

Torvbriketter egner seg til å så i om du skal så store frø enkeltvis, for eksempel solsikke eller agurk. Legg brikettene i bløt noen timer før du skal så, de skal svelle til fire ganger størrelsen før de er klare. Fordelen med å så i briketter er at en unngår jordsøl. Men husk å sette brikettene i en lufttett kasse med tett lokk til det har spirt. Brikettene tørker veldig fort ut og frø trenger fukt for å spire.

BLØTES FØR BRUK

Tørre torvbriketter må svelle i vann før de er klar til såing.

46 Norsk Hagetidend 1 • 2019

HVA ER PRIKLING?

Når tett sådde frøplanter forsiktig tas fra hverandre og plantes over i egne potter, kalles det å pirkle.

Tips!

VÆR FORSIKTIG MED VANNINGEN

Frøplantene trenger regelmessig vann, men gi bare litt av gangen, de har lite rotnett. Lett opptørking mellom hver vanning er bedre enn våt jord. For mye vann kan føre til at spirene råtner i rothalsen.

SPATAKET FEBRUAR

HVA ER FORKULTIVERING? xxx

TJUVSTART Store sommerblomster og urter klare til utplanting. Med forkultur inne og deretter i veksthus får plantene en skikkelig lang sesong.

Forkultivering er rett og slett å så inne før det er klart til å så ute. Dette gjør vi for at plantene skal rekke å gi blomster eller spiselig avling i løpet av vår korte sesong, eller bare for å komme litt ekstra tidlig i gang. En tjuvstart, egentlig.

Ikke start for tidlig!

Vi vet er det vanskelig, men av og til kan det lønne seg å være litt tålmodig. Det er særlig viktig dersom du ikke har vekstlys. Er du avhengig av sollyset, bør du vente med å så til midt i mars, først da er det naturlige lyset blitt sterkt nok. Planter som får lite lys blir lange og strantete, særlig dersom de også vokser i et varmt rom. Slengete planter brekker lett og er mer utsatt for sykdom. Sjekk såtidspunkt på frøposen.

TA EN SPIRETEST Har du gamle frø liggende du gjerne vil så, men som du ikke er sikker på er spiredyktige? Da bør du ta en enkel spiretest. Dryss noen frø på et lag fuktet kjøkkenpapir på en tallerken eller legg bomull i en skål som du vanner opp forsiktig, før du trekker plastfilm over. Plasten sørger for høy luftfuktighet, noe som gagner spiring. De fleste frø spirer ved 20 grader. La det stå i to uker, de fleste spirer etter kortere tid enn det. Du kan gjerne teste flere sorter frø samtidig, men husk å merke frøene. Når du ser hvor mange av frøene som spirer, kan du regne ut spireprosenten og finne ut hvor mange frø som trengs for dekke behovet ditt. Har færre enn halvparten av frøene spirt, er spireevnen dårlig og du bør vurdere å kjøpe nye.

HVOR LENGE LEVER FRØENE?

lig Frø som lagres tør t og kjø de res Lag t. har lang holdbarhe rdba hol blir r atu per ved romtem opp som Frø e. ter kor en het bevares i fuk tig luft blir v ødelag t etter kor t tid, sel om de lagres kjølig. Norsk Hagetidend 1 • 2019 47

20 %

Bruk dine medlemsfordeler Spesialpriser på reiser

20 %

Du finner dine medlemsfordelene no et. ap sk sel ge på ha . under «Vårt tilbud» ål sm For spør ring 94 00 93 01

Du har en rekke fordeler som medlem i Hageselskapet. Rabatter på produkter og tjenester kan gi god innsparing og kanskje betale hele medlemskontingenten din. Ta en titt!

30 min. gratis juridisk bistand

Kr. 100 i rabatt

10 % • 10 nummer av Norsk Hagetidend Landets største hagemagasin.

• Rabatt på Stena Line båtreiser • 10 % rabatt på egenproduserte • 10 % rabatt hos motestoffer.no 15 % rabatt Oslo-Fredrikshavn varer fra Hadeland Glassverk på metervare i nettbutikken og 10 % på andre linjer. (ikke via nettbutikk). Gratis eller trykk ditt design/foto NY! inngang i Glasshytta og på tekstil du kan sy av selv. • 330 hagelag som byr på lokale • Proffhagen.no gir 10 % rabatt Glassmuseet. Husk medlemskort.  • Rabatt hos LOG Produkter som aktiviteter gjennom hele året. på alle Gardena-produkter ikke alltid er å få kjøpt på vanlige Stort utvalg av vanningssystemer • Lydbøker fra Storytel • Svar på hagespørsmål Medlemmer får dobbel prøvetid; hagesentre og til gode priser. og hageredskap. Fagekspertene våre svarer deg 30 dager gratis bruk uten Tilbudet går via hagelagene. Hør • Rabatt hos hagesaks.no personlig på e-post eller brev. forpliktelser. med ditt lokale hagelag. 10 % på alt av kvalitetsredskaper • Hjelp til hageplanlegging fra japanske ARS. • Rabatt på garn Få 15 % i nett• 40% rabatt på Equus Pluss Inntil 3 timers hjelp til butikken www.madebyyou.no hestegjødsel i sesongen. • 7 % rabatt på Jora kompost medlemspris. Varmkomposten som roterer, • Gratis juridisk bistand • 10 % rabatt hos Din lokale fra Team Henriksen. • Hagemessen på Lillestrøm 30 minutters gratis telefonhjelp gartner, Hageland Rom Halv pris på inngangsbilletten. og 15 % rabatt på ordinære timeHagemiljø Gjelder hele • Spesialpriser på opplevelsesHusk medlemskort. satser ved saksbehandling hos nettbutikken. ferier i Danmark hos Small Langseth Advokatfirma. Danish Hotels; privateide kroer, • Gratis tolkning av jordprøver • 15 % rabatt hos hageglede.no hoteller, slott og herregårder. som du kjøper hos Eurofins. • 20 % rabatt på hageredskap på alt av blomsterløk, knoller og • 100 kr i rabatt på startkit for fra Burgon & Ball på utvalgte frø i nettbutikken. • 20 % rabatt på hageredskap kjøkkenkompostering produkter hos Vien Compagniet. fra DeWit og andre utvalgte fra Bokashi Norge. produkter hos hageredskaper.no Les mer om alle medlemsfordelene på hageselskapet.no/medlemsfordeler 48

Norsk Hagetidend 1 • 2019

Variert å p kost menyen MIN TUR NÅ Pilfinken krangler om plassen på restauranten der frø, gryn og fett er blandet i en kopp.

Vil du ha besøk av mange slags fugler i hagen, må du by på mer enn solsikkefrø. TEKST OG FOTO: KARI KLØVSTAD

SPAGATEN Blåmeisen har nok å velge i. Fuglematen er laget i en randform og i fettblandingen er det solsikkefrø, havregryn, mandler, hirse, rosiner og eplebiter. Norsk Hagetidend 1 • 2019 49

FRUKTELSKERE Fuglene

er glade for at noen epler henger igjen i toppen av treet. Her er det gråtrost og sidensvans som forsyner seg.

O Morten Ree, organisasjonskonsulent i Norsk ornitologisk forening.

m vinteren er det ekstra hyggelig med fugler i hagen. Men hva skal vi fôre med for å få flest mulig arter til å besøke vinterhagen? – Tilby variert mat, ikke bare solsikkefrø. Stjertmeisen har for eksempel så lite nebb at den ikke får hull på solsikkefrø, er rådet fra Morten Ree, organisasjonssekretær i Norsk ornitologisk forening. Meiseboller og fett, brødsmuler og rester av osteskorper er populært. Og selv om du har fuglemater eller fuglebrett, strø ut litt mat på bakken under et tre. – Gulspurv og gråspurv er arter som kan lete intenst på bakken, selv om maten henger rett over hodet på dem. Flaggspetten på sin side koser seg når den finner klumper med fett, sier Ree. Selv om fuglemateren eller brettet står fritt, er det bra å ha busker og trær i nærheten. Småfuglene liker å komme seg raskt i skjul i tilfelle en spurvehauk eller andre farer skulle lure. De kjenner seg trygge innimellom greinene.

Ikke rotter og mus Mange lar være å mate fugler av redsel for å tiltrekke rotter og mus. Morten Ree ser at dette kan være et problem i de store byene, men mener redselen er overdrevet. – Personlig har jeg matet fugler i mange år og har aldri sett rotter. Ei lita mus, av dem som ikke går inn i hus, har vært innom fôringsstasjonen og det er bare hyggelig. Men når du tilbyr fuglene et variert kosthold, må du regne med å få besøk av skjærer. 50

Norsk Hagetidend 1 • 2019

Selv liker jeg dem, sier Morten Ree. Renslighet er viktig for å hindre at fuglene blir syke. Rees råd er å skure fuglebrettet grundig med grønnsåpevann når det er tomt for mat og holde det rent rundt materne. Dette reduserer smittefaren blant fuglene. – Sørg også for å vaske deg på hendene før du begynner å spise din egen mat, sier Ree.

Du kan reise fra fuglene Norsk ornitologisk forening får mange spørsmål fra folk som er bekymret for de små vennene sine. – Hva vil skje med fuglene hvis vi drar på hytta, eller reiser på vinterferie i utlandet, og det ikke blir lagt ut mat på de faste stedene? Her kan Ree berolige: – Fuglene er skapt for å klare seg selv. De streifer omkring og finner frø i trærne eller noe annet de liker. Vi tror ofte vi har fem–seks kjøttmeiser som kommer daglig. Men merking viser at det kan være 300 ulike kjøttmeiser innom hagen i løpet av en vinter, for de er ofte på farten. Matingen er i stor grad for vår egen forlystelse, men vi kan redde en del fugler ved at de får tilskudd av næringsrik mat i de kalde vintermånedene, sier Morten Ree. Han advarer mot å ta inn syke fugler. – Det er lite vi kan gjøre og det er bedre at naturen går sin gang, mener han. Vær med på fugletelling Den siste helgen i januar hvert år arrangerer Norsk

ornitologisk forening hagefugltelling. Da skal du telle og rapportere hvilke og hvor mange fugler du ser i hagen. – Dette er viktig for å se hvordan bestandene utvikler seg og hvordan fuglene er fordelt utover i landet. Tellingene viser for eksempel at blåmeisen går tilbake, mens spettmeisen og kjernebiteren nå er å finne mye lenger nord i landet enn for noen år siden, sier Morten Ree.

Fuglemat i melkekartong Morten Ree gjør det enkelt når han skal lage fuglemat: – Jeg bruker tomme melkekartonger, stikker et lite hull i bunnen og trekker en hyssing på 50–60 centimeter gjennom. Det er viktig at hyssingen har så stor knute at den ikke går gjennom hullet i bunnen. Når det gjelder selve fuglematen, så smelter jeg Delfia-fett og blander i for eksempel solsikkekjerner og mandler og rører det sammen til en grøt. Denne pakker jeg ned i melkekartongene og passer på at snoren kommer midt i. Da blir det enkelt å henge den opp, sier Morten Ree. Kartongene avkjøles i fryseren eller et annet kaldt sted, slik at fettet i fuglematen stivner. Da kan du skjære rundt melkekartongen og ta den bort. Men det kan være lurt å la bunnen og en liten kant være igjen, for å holde maten bedre på plass. Vil du hindre at skjærene forsyner seg, heng maten ute på en tynn grein som svaier godt n

SAMLER MANGE Når maten er variert,

er det også stor pågang av forskjellige arter som grønnfink, bjørkefink og spettmeis. Norsk Hagetidend 1 • 2019 51

STUPER Svarttrosten har øvd inn en egen stupeteknikk for å spise av den hjemmelagde fuglematen.

Lag fuglematen selv Blåmeisen lander elegant på en krans av frø, frukt, fett og nøtter, mens to pilfinker sitter på en romantisk kopp med godsaker og ser ut som om de krangler om hvem som skal ta regningen. Med fuglemating følger også god underholdning. TEKST OG FOTO KARI KLØVSTAD Det er med fugler som med oss. Ikke alle liker å spise det samme. Men blander du både frø, gryn, frukt og nøtter, kan du være garantert å få besøk av flere ulike arter.

KLARE TIL UTHENGING

Fuglemat kan lages i former, kartonger og skåler.

jemmelaget fuglemat er enkel å lage. Men du må være forberedt på at det er en feit og klissete prosess før du står der med det ferdige resultatet. Belønningen er at småfuglene setter stor pris på kosttilskuddet, spesielt når vinteren er på sitt kaldeste.

Norsk Hagetidend 1 • 2019

En god blanding Solsikkefrø og lettkokte havregryn er en fin base i blandingen. Så kan du spe på med hirse, grovhakkede mandler, rosiner, biter av tørkede epler, kokosmasse eller nøtter. Det kan derfor være lurt å kikke litt i tørrmatskuffene for å se hva du har til overs eller sjekke tilbudene i butikkene. Bland alt det tørre godt sammen i en stor bolle og tilsett usaltet matfett, som Delfia og Flott. Erfaring viser at litt av hver fett-type er det beste for konsistensen, spesielt hvis du vil lage figurer. Fettet må smeltes forsiktig i en kjele, ikke la det bli for varmt. Når alt er oppløst heller du fettet litt om litt i frøblandingen og rører det inn. Det aller enkleste er å bruke fingrene, selv om det er klissete. Former og fasonger Når du har en seig, tykk masse, godt innsmurt i fett, avkjøler du den litt og fordeler den i kartonger, bok-

ser og former. Her er det bare å slå seg løs. Tomme, rengjorte melkekartonger og yoghurtbeger går fint. Lag et lite hull i bunnen og trekk en tykk hyssing gjennom. Husk å lage en knute i enden, så snora ikke løsner. Sett fuglematen kaldt og la den stivne. Så kan du fjerne emballasjen forsiktig. Når du først er i gang fins det mange muligheter til å lage fuglemat av det mer morsomme eller dekorative slaget. Store kakeformer egner seg godt, særlig dersom du har en stor hage og holder mange fugler med kosten. Finn også fram det du har av litt store pepperkakeformer. Legg dem på ei fjøl og fyll i et tykt lag med fuglematmasse. Avkjøl, lirk av formene og lag forsiktig et hull med syl, slik at du kan tre i et bånd å henge figurene opp med. Pyntesopper av fuglemat kan lages ved å stikke pinner i yoghurtbeger med fuglematmasse, og sette dem ned i en krukke eller lignende. Ulempen er at skjærer og andre store fugler gjerne gjør rent bord på kort tid. Krus med fuglemat er populære enten de står eller henges opp i hanken.

Skaper liv Strengt tatt bryr ikke fuglene seg så mye om fasongen på godsakene, men fuglematen kan fungere som fin dekorasjon i vinterhagen. Aktiviteten rundt disse dekorasjonene endrer seg fra dag til dag – helt til det blir tomt og du må til med en ny runde n

1 Fuglemat formet

i rømmebeger er dekorativ og nyttig hagepynt. 2 Fuglemat i forskjellige fasonger klar til opphenging.

STOPP – HER ER DET FULLT Stillitsen og

blåmeisen kjører fôringsshow. Norsk Hagetidend 1 • 2019 53

HAGEHJELPEN VI

SVARER

Bare spør!

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post

Vi har en del viltvoksende lyng, røsslyng som er gammel og forvokst. Jeg har forsøkt å klippe noe av den tilbake, ikke helt ned, men ned til ca. 10 cm, men den ser ikke ut til å komme igjen. Hvordan kan den fornyes? Skråningen ligger i litt lite sol.

ANNE KILLINGBERGTRØ er gartner, fagkonsulent i Hageselskapet og it-konsulent. Hun driver foretaket Grønn idé og har blant annet erfaring fra hagesenter, dyrking i drivhus og innendørsbeplantning.

S.H. BOLETTE BELE

Når er det best å beskjære? Hvor er vekstpunktet?

KONTAKT RE VÅ EKSPERTER Alle medlemmer får personlig svar. Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

Grov lyng

Hva er stiklingsformering?

Hvorfor feller oliventreet bladene?

SNORRE UTENGEN Gartner og faglærer. Skjøtsel, teknisk i hagen, plantekjennskap.

MONA NORDLI Gartner og seniorkonsulent i Norsk gartnerforbund. Økologisk dyrking og jord. BRUKERVENNLIG Røsslyng kalles enkelte steder for hestelyng. Lyngen ble brukt som mat til dyra, som underlag i sengene på setrene og til sopelimer.

RON BRUINVIS Planlegging, stell og anlegging av dam som økologisk system.

GUSTAV REDALEN Professor emeritus i hagevitenskap. Tidligere fagsjef i Hageselskapet.

SPØR OSS OM • Stauder, prydbusker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor

54 Norsk Hagetidend 1 • 2019

EVEN BRATBERG Tidligere statskonsulent ved NMBU. Gjødsling og jordanalyser

FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

fageksperten svarer Røsslyng (Calluna vulgaris) er en alltidgrønn dvergbusk som bryter dårlig fra gammel ved. Det betyr at kun begrenset forynging er mulig dersom plantene allerede er blitt grove. Forsiktig klipping i det grønne, som om det var dyr som beitet, er det beste. Røsslyng trives på åpen, mager jord, ofte på solrike rabber der lite annet trives. Med årene vil lyngen kunne selvså seg og unge planter vokser opp og finner en plass sammen med de gamle eksemplarene, om forholdene ligger til rette. Men det forutsetter at området får være mest mulig i ro, røsslyng er saktevoksende. Tidligere ble lyngheiene brent for å holde landskapet åpent, og for å forynge lyngen, men dette er lite aktuelt i våre dager.

Hva nå, grønnkål? JORUNN AMDAL

Grønnkålen som jeg plantet i fjor har vært særdeles snill og gitt oss grønnkål gjennom vinteren. Men hva gjør jeg med plantene nå? Skal jeg dra dem opp og plante nye? Eller er de flerårige, og hva gjør jeg i så fall med dem? K.I. SUNN OG GOD Vil du ha stor avling må du

Sist sommer oppdaget vi to skjærer som drev og rotet i plenen. De dro opp tust etter tust av mose og plen. De ble jaget bort, men kom igjen, gang på gang. Vi har aldri sett en slik oppførsel før og lurer på hva det kan være. G.Ø.E.

starte med nye grønnkålplanter hvert år.

GRETHE ØSTEBØ EGELAND

fageksperten svarer Grønnkål er en toårig vekst. Har den overlevd vinteren vil den bruke sin energi i kommende sesong på å blomstre og lage frø, framfor å danne nye, spiselige blad (vegetativ vekst). Det

Underlig skjæreoppførsel

vil derfor være fornuftig å erstatte de gamle plantene med nye for å få mye grønnkål i sesongen som kommer.

Hjelp til eplevalg Jeg lider av epleallergi, men planlegger likevel å plante et epletre. Hvilken sort gjelder som lav-allergen, som kan spises av allergiker som vanligvis ikke tåler eple? G.S.

Fageksperten svarer ‘Lobo’ skal være en sort som ofte kan spises av de som vanligvis ikke tåler andre eplesorter. Sorten gir vanlig-

vis små trær, men med god bæring. Frukten er rød på gulgrønn bunn, og med mild smak. ‘Lobo’ er en vinterfrukt som vil ha lang sesong for å modnes. Pollensorter er ‘Aroma’, ‘Discovery’, ‘Ingrid Marie’, ‘James Grieve’ og ‘Katja’. Kanskje kan rådgivningstjenesten hos Astmaog Allergiforbundet si mer om saken?

MARIANNE UTENGEN

ØDELEGGER Skjærer roter og river i plenen,

trolig for å finne noe å spise.

EPLETIPS Allergener i eple og pære ødelegges ved koking og annen varmebehandling. Tørkede epleskiver smaker deilig av eple, men gir ikke allergiske reaksjoner.

fageksperten svarer Skjærer er altetende og jeg tror at oppførselen deres handlet om å få tak i mat. Jeg har selv opplevd at skjærer har gått etter meg og tatt opp krokusknoller fra plenen like raskt som jeg klarte å legge dem ned.

Norsk Hagetidend 1 • 2019 55

HAGEHJELPEN VI

SVARER

En magnolia for meg?

Årets store prosjekt er å gjøre noe med en rad gamle buskkaprifolplanter (Lonicera) som står langs veien der vi bor i Bærum. De ble plantet midt i 1950-årene, men har ikke fått særlig mye stell de siste 40 årene. Vi har skåret bort greiner som har lagt seg utover plenen, men det er alt. Spørsmålet er om de vil overleve dersom vi sager dem ned helt til bakken? Hvor lang tid vil det ta før de blir store igjen? Hvis vi må erstatte dem, hva kan vi velge som blir to meter høy og noenlunde rett? Ikke tuja. I.M.G.

56 Norsk Hagetidend 1 • 2019

L.W.

fageksperten svarer Trondheim ligger i sone 4, så alle planter merket H4 og lavere skal tåle vinteren hos dere. Ofte er plantene i hagesenteret merket med koden H1–8, der H1 er de mildeste områdene i landet og H8 de tøffeste.

Noen magnoliaer som skal trives i sone H4–5 • Snømagnolia. Magnolia kobus var. borealis. H5. • Magnolia wieseneri ‘Aashild Kalleberg’. H5. • Hybridmagnolia. Magnolia x loebneri. f.eks. ‘Leonard Messel’. H5 • Sieboldmagnolia. Magnolia sieboldii H4

VAKKER Når snømagnoliaen blomstrer hvitt på

bar kvist er det vår. Men det kan ta lang tid før den blomstrer første gang.

Hageselskapets klimasonekart finner du her:

Syke artisjokkblad Vi har artisjokkplanter som trivdes veldig godt, men plutselig ble det noen slags skade på bladene. Plantene står under plantelys. Dette er vår første erfaring med artisjokk, og vi er veldig i tvil om hva vi skal gjøre.

MARIANNE UTENGEN

fageksperten svarer Ut fra beskrivelsen vil jeg tro at dere har planter som er relativt grove. I utgangspunktet er buskkaprifol en plante som tåler hard tilbakeskjæring, men også for disse går det en grense. Jeg kan derfor ikke gi et nøyaktig svar uten å se buskene. Generelt vil jeg si at dere må legge snittet ved en forgreining. Er det steder der det har brutt fram relativt unge skudd, ville jeg lagt snittet like over de nye skuddene. Etter en så kraftig tilbakeskjæring som dette trolig vil bli, vil det ta tid før plantene igjen vil se bra ut. Dere må nok regne med at det vil gå minst to til tre sesonger. Velger dere å erstatte buskene, er det beste å ta turen til hagesenteret og se på plantene som er stilt ut der. Men dere bør velge planter som ikke er nært beslektet med de som fjernes, for å unngå å risikere at eventuelle sykdommer overføres til de nye plantene. Dere bør altså ikke velge planter som heter Lonicera og andre planter i kaprifolfamilien (Caprifoliaceae), det vil for eksempel si klokkebusk, snøbær, fagerbusk.

Jeg har veldig lyst til å få til å ha et magnoliatre i hagen. Vi bor på Ugla i Trondheim, ca. 200 m over havet. Hagen ligger solrikt til. Fins det en magnoliasort som vi kan prøve?

MARIANNE UTENGEN

Fornye buskkaprifol

I.S.

fageksperten svarer Jeg er ganske sikker på at plantene dine lider av en mangelsykdom. Både kalium- og magnesiummangel kan gi disse symptomene. Står plantene fortsatt i såjorda? I så fall anbefaler jeg at du potter dem over i en mer næringsrik plantejord så snart som mulig. Artisjokk er ganske næringskrevende, så det er viktig å følge opp med regelmessig gjødsling fram til utplanting og utover sommeren. IRINA SKULSTAD

STORVOKST Artisjokk er krevende planter som trenger mye næring for å gi avling. Denne planten lider trolig av mangel på kalium eller magnesium.

Hvor får jeg tak i grønnsakplanter?

Eksotiske knoller

Jeg har ikke anledning til å drive fram grønnsakplanter fra frø. Jeg må derfor kjøpe ferdige planter til pallekarmene mine. Men hvor får jeg kjøpt planter av purreløk, rosenkål, chili og knutekål? Jeg bor på Sørlandet og er litt nybegynner i grønnsakfaget.

Jeg har noen knoller jeg kjøpte på en tur til Madeira. Det er på portugisisk Cana da India Orange, Crocosmia Naranja, Watsonia, Monbrecia, Roca de Venus, Agapanthus, Nerine Vermelho, Jarro (Calla), Beladona aqucena da serra og Estrelicia. Mitt første spørsmål er hvordan skal jeg oppbevare dem? Jeg har en kjeller der temperaturen ikke går under 10 grader der jeg rår over et planterom med profesjonelt vekstlys og drivhus. Så hva skal jeg gjøre? Kan jeg plante dem i potter?

P.A.

Ferdige planter kan ofte kjøpes på hagesenteret eller torget om våren. MARIANNE UTENGEN

B.R. JORUNN AMDAL

fageksperten svarer Det er store variasjoner i utvalget av småplanter på de ulike hagesentrene. Har du spurt om de har flere varianter enn det som står framme? Kan de ikke hjelpe deg, bør du henvende deg til lokale grønnsakprodusenter. Det er mulig at den lokale forsøksringen kan hjelpe deg med å komme i kontakt med de rette personene. For ditt vedkommende er det Norsk landbruksrådgivning Agder.

KLAR TIL UTPLANTING

Oppbevare knoller under flytting Vi har rundt 150 dahliaknoller samt en del skaugumbegonia og andre MARIANNE E. UTENGEN

begoniaknoller som vi vanligvis starter å drive inne i februar. Men dette året har vi kjøpt nytt hus og skal flytte en gang mellom april og juni. Så hva skal vi gjøre med årets planting? Kan vi oppbevare knollene i en kald og mørk kjeller til neste sesong? Alle knollene er helt tørre og fri for mold. K.K.S.

PLANT UT Knoller og løk vil tappes for energi

om vi lagrer dem tørt et år.

fageksperten svarer Det kan nok by på problemer å oppbevare knollene gjennom en hel sesong. Det er stor fare for at de vil tørke ut. Jeg vil også tro at de kan begynne å vegetere og dermed tømme seg for energi. Driv plantene som dere pleier, men i store potter/bøtter med hull. Ved å dyrke i potter kan plantene enkelt flyttes og dere får glede av plantene i den nye hagen allerede første året.

HIMMELBLÅ Agapant (Agapanthus) tåler ikke norske vintre og må tas inn før frosten.

fageksperten svarer Knollene bør oppbevares tørt, mørkt og kjølig. Holder kjelleren din rundt 10 grader, bør det kunne fungere. Til våren kan du begynne å drive knollene sammen med planter du ellers driver fram under vekstlyset ditt. Når du skal starte drivingen kommer an på arten. Prøv deg fram eller søk opp hver enkelt ved navn. Ta gjerne veien om drivhuset før du setter dem ut – og da helst i potter.

Norsk Hagetidend 1 • 2019 57

VAKRE BUSKER

TROLLHASSEL Hamamelis BLOMSTRING På bar kvist

midtvinters.

HERDIGHET H3–4 HØYDE 3–4 m VOKSEFORM Busk med

opprett form og bred krone . BLADER Friskt grønne. Fine høstfarger. BRUKSOMRÅDE Frittstående eller i gruppe. Woodland. JORD Godt drenert jord. SOLFORHOLD Solrik, lun plassering.

Norsk Hagetidend 1 • 2019

EKTE VINTERGLEDE

Plutselig er de der, serpentinliknende kronblad samlet i små knipper, rullet ut fra mørke, delikate knopper. Fra bar kvist springer de ut, på en tid av året da alt annet er grått og ser dødt ut. Trollhassel (Witch Hazel på engelsk) er ikke hassel, men har fått dette slektsnavnet da bladene, som kommer en god stund etter blomstring, likner hasselblad. Det magiske tilnavnet kommer naturlig nok av den overraskende oppførselen. Duftende blomstring midt i vinteren er ikke hverdagskost her til lands. I trollhasselslekten finner vi seks arter fra Asia og Nord-Amerika. Men hos oss er hybridtrollhassel (Hamamelis x intermedia), en krysning mellom kinatrollhassel (Hamamelis mollis) og japantrollhassel (Hamamelis japonica), mest vanlig. Hybridtrollhasselen fins i mange kultivarer med blomsterfarge fra gullgult til rødt. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

Juridisk bistand – medlemsfordel Det norske hageselskap har inngått en samarbeidsavtale med Langseth Advokatfirma DA som gir medlemmer i hageselskapet rett til juridisk bistand på gunstige vilkår.

SMEDLEM FORDEL

Det gis 30 minutter gratis bistand over telefon og 15 % rabatt på firmaets ordinære timsatser. Langseth Advokatfirma DA har lang erfaring i rådgiving og prosedyre med hovedvekt på rettsforhold knyttet til fast eiendom: • Plan- og bygningsrett – herunder reguleringssaker.

Om firmaets øvrige virksomhetsområder se www.langsethadvokat.no

• Entreprise. • Tomtefeste. • Seksjonering/sameie/borettslag. • Husleie- og boligrett. • Naborett.

Langseth Advokatfirma

Kontaktpersoner:

HaakonVIIsgt.2

Advokat Einar Langseth

Pb. 1371 Vika, 0114 Oslo

langseth@ladv.no

ramm@ladv.no

Tlf. 22424242

mobiltlf 90028438)

mobiltlf. 93029550)

• Mangelssaker. • Erstatning- og forsikringssaker. • Kjøpsrett.

Advokat Harald Ramm

i r f e i l a k Kjemviårrengjøring – helt rent, helt naturlig ENJO har utviklet et innovativt rengjøringssystem bestående av kun fiber og vann. Våre produkter er effektive og enkle i bruk, samtidig gir de deg en helsegevinst ved å gå over til et kjemikaliefritt renhold. Vil du vite mer, se www.enjo.no eller kontakt oss på tlf. 31295980

Norsk Hagetidend 1 • 2019 59

HVA SKJER I HAGELAGENE 31. JANUAR – 27. FEBRUAR AKERSHUS Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no 13. FEB. KL. 19.00 CHILIDYRKING. Med

Henrik Jorde fra Ski. Peisestuen på Hvam vgs. Nes hagelag.

16. FEB. KL. 19.00 FRØBYTTE OG PLANLEGGINGSMØTE FOR SESONGEN 2019. Hos Geraldine Sørum, Lund-

veien 4, Fetsund. Fet hagelag.

29. JAN. KL. 18.45 ET ÅR I DRIVHUS.

Planting, stell, renhold og kos. Biblioteket på kulturhuset på Jessheim. Ullensaker hagelag.

9. FEB. KL. 18.45 LØRDAGSSAMLING.

Hageselskapet Akershus. Biblioteket på kulturhuset på Jessheim. Ullensaker hagelag.

21. FEB. KL. 18.45 DYRKING AV SNITTBLOMSTER I HAGEN. Biblioteket

på kulturhuset på Jessheim. Ullensaker hagelag.

AUST-AGDER Info: Mona Heimdal på 91 59 26 56 ellermon-heim@online.no 19. FEB. KL. 19.00 MAKRAMÉKURS.

Ved Gudrun Salvesen. Sted annonseres på FB. Setesdal hagelag. 20. FEB. KL. 18.30 ÅRSMØTE. Frivillighetssentralen. Åmli hagelag. 21. FEB. KL. 19.00 HAGEQUIZ. Tore N. Fredshuset. Risør hagelag.

BUSKERUD Info: Anne Bjørg Rian. Tlf 938 89 608 abrian@online.no. 5. FEB. KL. 19.00 DAHLIA (GEORGINER). Ved Anne Starholm.

Kornmagasinet. Røyken hagelag.

20. FEB. KL. 19.00 BESKJÆRING.

Hvorfor, når og hvordan? Foredrag ved Gustav Redalen. Deltakerne på møtet får et minihefte om emnet. Modum hagelags lokaler på Gamle Union, Geithus næringspark. Modum hagelag.

26. FEB. KL. 19.00 BILDER FRA PRAHA.

Unni Stenseng viser bilder fra parkene i Praha. Mjøndalen kirke. Nedre Eiker hagelag.

FINNMARK Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

HEDMARK Info: Regionleder Margrete Leikåsen leikaase@online.no 7. FEB. KL. 19.00 BOKASHIKURS – KJØKKENKOMPOSTERING. Odd B.

Hauge forteller og viser bilder. Gamle Koppang stasjon i Koppang. Rendalen hagelag og Stor-Elvdal hagelag.

Norsk Hagetidend 1 • 2019

12. FEB. KL. 19.00 DYRKING AV GRØNNSAKER. Foredrag ved Jan

6. FEB. KL. 19.00 FRA STEINRØYS TIL HAGE. Ved Hege Schei fra Åsane

12. FEB. KL. 19.00 HAGEPLANLEGGING. Ved Kari Schøyen. Norges

12. FEB. KL. 19.00 OPPBYGGING OG STELL AV FJELLHAGEN. Ved Tor Jan

Tørudbakken. Inngang kr. 100. Sund på Helgøya. Nes og Helgøya hagelag. grønne fagskole Vea i Moelv. Nordre Ringsaker hagelag.

14. FEB. KL. 19.00 ROSER OG GODE NABOER TIL ROSENE. Ved Toril Lin-

nerud. Kåtorp i Ridabu. Vang hagelag.

19. FEB. KL. 19.00 HISTORISKE STAUDER OG FORMING AV BUSKER. Ved

Per Spangen. Borgheim i Elverum. Elverum hagelag.

26. FEB. KL. 19.00 INSEKTENES PLANET – OM DE RARE, NYTTIGE OG FASCINERENDE SMÅKRYPENE VI IKKE KAN LEVE UTEN. Ved professor

og forfatter Anne SverdrupThygeson. Fri entré. Brumunddal bibliotek, Buttekvernvegen 3, Brumunddal. Ringsaker bibliotek og Brumunddal hagelag. 27. FEB. KL. 18.00 HUMLETEORI. Foredrag ved Gudrun W. Bakkerud. Åsnes Folkebibliotek i Flisa. Åsnes hagelag.

HORDALAND Info: Regionsekretær Gunvor Berge. Tlf 92 46 60 15. hordaland@hageselskapet.no 30. JAN. KL. 19.00 HAGERØMLINGER, OG HVORFOR VI SKAL BRY OSS. Ved

Olav Overvoll fra Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga. Osterøytunet. Osterøy hagelag.

31. JAN. KL. 19.00 SELVFORSYNING.

Foredrag med Maria Berg Hestad. Oppdateringer på facebook.com/ eidsvaghagelag/ og https://eidsvaghagelag.wordpress.com/. Eidsvåg kulturhus. Eidsvåg hagelag.

31. JAN. KL. 19.00 BOKASHI – KJØKKENKOMPOSTERING. Heile proses-

sen frå fermentering og kompostering av kjøkkenrestar. Foredrag ved Randi Brodersen. Sal av bokashikit og -strø. Tunet kyrkje- og kultursenter, Os. Os hagelag.

4. FEB. KL. 19.00 OM UØNSKEDE ARTER. Hvordan bli kvitt avfallet

etter uønskede arter? Ved Sarah Kvåle Schouen, rådgiver i Bymiljøetaten. Speiderhuset i Loddefjord, Gamle Kjøkkelvikveien 91. Laksevåg hagelag. 5. FEB. KL. 19.00 FRØMØTE. Vi presenterer plantene som du kan få frø av. Halvan, ved biblioteket på Åsane senter. Inngangspenger 50 kr. Åsane hagelag.

hagelag. Kommunestyresalen, Rådhuset i Kleppestø. Askøy hagelag. Ropeid. Straume Bu- og Servicesenter, Blombakkane 3. Sotra hagelag.

19. FEB. KL. 19.00 VINTERSÅING/ KALDSÅING, JORDDEKKE OG BOKASHI/ANNEN KOMPOSTERING.

Ved økologisk agronom Kari Bøckmann. Et aktivt møte hvor deltakerne selv kan så. Gardsbutikken og Gartneriet på Stend vgs. Påmelding. Fana hagelag.

19. FEB. KL. 19.00 SIM KJEM OG INFORMERER OM HEIMEKOMPOSTERING.

Deretter gjev Kjell Lønning råd om korleis så frø. Rehabiliteringssenteret, Lønningsåsen 9 B, Kantine 2. etg, Leirvik. Stord hagelag.

19. FEB. KURS: NORSKE GRØNNSAKER OG URTER I SYRISK MATLAGING.

Kontakt hagelaget for klokkeslett og oppmøtested. Fusa hagelag.

25. FEB.–1. MARS INSEKTER I HAGEN.

Eit prosjekt for barn i 3. og 4. klasse på ferieope SFO ved Lunde skule. Med støtte fra Hageselskapet i Hordaland. Os hagelag. 27. FEB. KL. 19.00 STEIN. Ved Arna Steinsenter. Osterøytunet. Osterøy hagelag.

MØRE OG ROMSDAL Info: Liv Voldsund Johanson. Tlf. 926 07 841. livvj@yahoo.no 5. FEB. KL. 19.00 VI BLAR I FRØKATALOGER OG DELER FRØ MED HVERANDRE. Nyheter og de gamle, gode

sortene. Frivilligsentralen Vestnes. Vestnes hagelag.

6. FEB. KL. 19.00–21.00 PODEKURS – TEORIDEL. Teoretisk gjennomgang

av de enkleste og mest effektive podeteknikkene. Påmelding. Felleskjøpets kantine i Molde. Molde og omegn hagelag. 6. FEB. KL. 19.00 VANN I HAGEN. Ved Hans Martin Flatsetø. Åpent for alle. Inngang kr. 50. Bevertning og loddsalg. Eide rådhus. Eide hagelag. 13. FEB. KL. 19.30 DYRK HELE ÅRET.

Ved Maria Berg Hestad. Herdhuset på Moa. Ålesund og omegn hagelag.

20. FEB. KL. 19.00–21.00 JORDBOKA.

Bruk av jord og konsekvenser av dette. Ved Dag Jørund Lønning. Bekkevoll ungdomsskole. Molde og omegn hagelag.

NORDLAND Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf 91 82 69 56. arne.blyseth@hotmail.no

NORD-TRØNDELAG Info: Anne Lise R. Arntsen, tlf. 74 39 44 48, 95 72 59 11 eller anne-lise.arntsen@hotmail.com 21. FEB. KL. 19.15 HAGEDESIGN. Fore-

drag ved Yvonne Dengin. Fjellvang Grendehus. Ottersøy og omegn hagelag.

5. FEB. KL. 19.00–21.00 MEDLEMSMØTE.

Presentasjon av arbeidsplanen. Loddsalg og kaffe. Billedvisning fra hagen til Johan Gomo og Laila Eilertsen. Fokus-kantina. Steinkjer hagelag.

12. FEB. KL. 19.00 TANG OG TARE TIL HVERDAGSMATEN. Foredrag ved

Anne Lise Arntsen. Breidablikk. Folla hagelag.

21. FEB. KL. 18.00 SÅING, SPIRER M.M.

Handel med rabatt for medlemmer. Staupslia Hageland. Levanger hagelag.

26. FEB. KL. 19.00 BESKJÆRING AV TRÆR OG BUSKER. Ved Einar Skjet-

nemark. AKSET kultur og skolesamfunn. Inngang kr. 100, gratis for medlemmer. Inderøy hagelag.

OPPLAND Info: Regionsekretær Brynhildur Engen. Tlf 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no

OSLO Info: Regionleder Frøydis Hauge. Tlf 45 51 66 52. oslo@hageselskapet.no Røa hagelag: Møter varsles på Røa hagelags Facebookside og via e-post. 5. FEB. KL. 19.00 DRØMMEN OM SOMMER. Tips til planlegging, blomster

og dyrking. Salg av knoller og frø. Ved Blomsterhagen på Abildsø. Årsmøte kl. 20.30. Åpent for medlemmer. Nordseter gård, Ivar Knutsonsvei 45. Nordstrand hagelag. 7. FEB. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Tema inneplanter. Disen gård, Koldrupsvei 23. Grefsen hagelag.

ROGALAND Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland. 5. FEB. KL. 19.00 ÅRSMØTE OG KÅSERI: JAPANSKE HAGER. Ved Knut Lunde

på Øyahuset. Buøy og Hundvåg hagelag.

12. FEB. KL. 19.30 ÅRSMØTE MED TEMA VÅR I HAGEN, MED FOKUS PÅ

Hagelagene våre byr på en rekke aktiviteter, kurs og grønne, sosiale treffpunkter. Se om det er noe som passer for deg! BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Ved Ole Geir Skjæveland. Eskeland Bedehus. Bergsagel hagelag.

12. FEB. KL. 19.30 HAGEN I NR. 11.

Mariell Klungtveit frå Hafrsfjord fortel om hagen sin, frøsåing og kva som kan dyrkast i drivhuset. Frøbytte. Kulturhuset på Sand. Suldal hagelag.

13. FEB. KL. 19.30 ÅRSMØTE OG TEMA ROSER. Ved Solveig Nessa. Ålgård

bo- og aktivitetssenter. Ålgård hagelag. 14. FEB. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Lensmannsløa. Hå hagelag.

18. FEB. KL. 19.30 PLANTETRIVSEL GIR HAGEGLEDE. Jord, gjødsel, skade-

dyr m.m. Kjellarståva i Aksdaltunet. Tysvær hagelag.

19. FEB. KL. 19.00 FRA FRØ TIL PLANTE. Ved Norleiv Haugvaldstad. Vi

deler ut/bytter frø. Kulturhuset Vikevåg. Rennesøy hagelag. 19. FEB. KL. 18.30 ÅRSMØTE. Kl. 19.00 Såing av sommerblomster og stauder. Ved Inge Høynes. Lundeåne Kafeteria. Eigersund hagelag. 19. FEB. KL. 19.30 ÅRSMØTE. Dyrking av humle for ølbrygging ved Jaattaa Bryggeri. Ved Therese Mæland. Mulighet for ølsmaking. Øksnevad vgs. Klepp hagelag. 20. FEB. KL. 19.00 ROSER. Ved Torhild Bryne Ringstad. Frida Hansens Hus, Hillevåg. Svithun hagelag. 20. FEB. KL. 18.00 SKADEDYR I HAGEN. Haga skole. Årsmøte i

etterkant av foredraget. Tananger hagelag.

25. FEB. KL. 19.00 SÅING AV BLOMSTER OG GRØNNSAKER. Ved Inge

Høynes. Sevtun. Karmøy hagelag.

25. FEB. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED HAGETEMA. Hva vi bør tenke på

med hensyn til frø, røtter og knoller når vårsesongen starter. Ved Ragnhild M. Andreassen. Lura bydelshus. Gand hagelag.

SOGN OG FJORDANE Info: Regionleiar Turid Bøyum. Tlf 928 41 292. boyhall@online.no 30. JAN. KL. 19.00 GODT NABOSKAP UTAN NABOTVISTAR? Lovverk om

gjerde og tre m.m. Ved Jan Erik Mardal. Årsmøte. Gloppen ungdomsskule. Hageselskapet Gloppen.

4. FEB. TURNÉ MED MARIA BERG HESTAD. Sjekk media for stad

og tidspunkt. Eid hagelag.

5. FEB. TURNÉ MED MARIA BERG HESTAD. Sjekk media for stad og

tidspunkt. Askvoll og Fjaler hagelag.

6. FEB. TURNÉ MED MARIA BERG

HESTAD. Sjekk media for stad og

tidspunkt. Flora hagelag.

7. FEB. TURNÉ MED MARIA BERG HESTAD. Sjekk media for stad og

tidspunkt. Sogndal hagelag m.fl.

27. FEB. KL. 19.00 KORLEIS SKAPE GODE FORHOLD FOR VÅRE POLLINERANDE INSEKT? Ved Sigrid Ann

Mortensen, Nordstrand Hagelag, Pollinatornettverket. Gloppen ungdomsskule. Hageselskapet Gloppen.

heim Fredly. Frivilligsentralen i Bø. Bø og Sauherad hagelag. 13. FEB. KL. 18.30 ÅRSMØTE. På Tinnsjø kro. Rjukan og Tinn hagelag. 13. FEB. KL. 19.00 INSEKTER OG BIOLOGISK MANGFOLD. Ved

Anne Sverdrup Thygeson. Granvin kulturhus. Seljord hagelag.

13. FEB. KL. 19.00 PRODUKSJON OG BRUK AV KRYDDERURTER. Ved

19. FEB. KL. 19.00 KOMPOSTERING.

Møyfrid Sørestad Hem fra Gjennestad, som er en av dem som er ansvarlig for å forsyne oss med krydderurter hele året. Kafeteriaen i Bamble Frivilligsentral. Bamble hagelag. 25. FEB. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Vakker og fiks kjøkkenhage. Ved Anne Tafjord-Kirkebø. Del 1 av studieringen om grønnsaker. Hauges Minde. Skien hagelag.

27. FEB. KL. 19.00 HAGE MED EN HUMORISTISK INNFALLSVINKEL.

Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng. Tlf 95 87 04 21. lt@alvereng.no

27. FEB. KL. 19.00 KRUKKEHAGE MED STAUDER OG SOMMERBLOMSTER.

Info: Regionleder Grete R. Åtland. post@hagesenter.net

SØR-TRØNDELAG Info: Regionsekretær Guri Ro. 93 49 04 27. tbuan@online.no 12. FEB. KL. 18.30 INSPIRASJON. Vi

lengter mot sesongen. Stoksund Trygdepensjonat. Stoksund hagelag.

Frivillighetssentralen. Hemne hagelag.

Foredrag ved Are Sende Osen. Buen i Melhus. Melhus hagelag.

Foredrag ved Hageland på Lade. Moholt Menighetshus. Trondheim hagelag.

27. FEB. KL. 19.30 GODE NABOER I BEDET. Foredrag ved gartner Stei-

nar Gagnås fra Ringve Botaniske Hage (NTNU). Åpent møte. Aktivitetssenteret. Ørland hagelag.

28. FEB. KL. 19.00 SELVFORSYNING PÅ ENEBOLIGTOMT. Ved Maria Berg

Hestad. På 300 m2 kjøkkenhage dyrker hun alle grønnsakene familien på fem har behov for i store deler av året. Samarbeid med Stjørdal hagelag. Lokstallen på Stjørdal, like ved Stjørdal stasjon. Enkel servering og loddsalg. Inngangspenger. Malvik hagelag.

TELEMARK Info: Regionsekretær Maria Bløndal. Tlf 93 65 49 55. mariablondal@gmail.com 28. JAN. KL. 19.00 BREGNER OG GRESS. Ved Bjørn Frode Moen.

Møtet er i Hauges Minde. Skien hagelag. 4. FEB. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Urter. Ved Else Ljungstrøm. Eidanger menighetshus. Porsgrunn hagelag. 4. FEB. KL. 19.00 HAGE PÅ TERRASSEN. Ved Ida Johansen. I kantinen

til AS IDEA, Merdeveien 8. Notodden hagelag.

7. FEB. KL. 19.00 BOKASHI, EIN 3-TRINNS RAKETT TIL NÆRINGSRIK KOMPOSTJORD. Ved Anette Nord-

TROMS

VEST-AGDER 4. FEB. KL. 19.00 BLOMSTRING FRA VÅR TIL HØST. Ved Hanne Slyng-

stad-Hægeland, Hobbygartnerskolen. Rådhusets kantine, Nodeland. Songdalen hagelag.

12. FEB. KL. 19.00 LYSSETTING I HAGEN. Ved Jan Kristian Ødegård.

Rosfjord strandhotell. Lyngdal hagelag.

12. FEB. KL. 18.00 KJØKKENKOMPOST OG BOKASHI. Ved Anita S. Dietrich-

son. Tingparken. Hægebostad og Eiken hagelag.

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

11. FEB. KL. 19.00 PRYDGRESS OG SKYGGESTAUDER. Med vår lokale

staudegartner Britt Olsen fra Bibbis stauder. Borgheim menighetssenter, Rektorveien 2 A. Hageselskapet Nøtterøy og Tønsberg.

13. FEB. KL. 19.00 KOMPOSTERING AV KJØKKENAVFALL: BOKASHI. Ved Ida

Johansen og Jorakompost ved Team Henriksen. Kihlegalleriet, Apenesgården. Horten og omegn hagelag. 18. FEB. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Etter årsmøtet vil Steinar Dihle Nilsen, sammen med Anne Marie Ceeberg, vise bilder fra vår tur den 4. august og fra Hageselskapet Vestfolds tur til Bohuslän. Østre Halsen arbeidskirke. Larvik hagelag. 19. FEB. KL. 19.00 INNFØRING I ROSENES VIDUNDERLIGE VERDEN. Ved

Knut Auke, Hesleberg Gartneri i Asker. Helsehuset på Revetal. Re hagelag.

19. FEB. KL. 18.30 URTETE FRA HAGEN.

Med Inger Marit Dalhaug. Vi får besøk av Aase Strand, fra VERKEN eller både OG, som har med hagerelarterte produkter fra sin butikk i Stavern. Bygdetunet i Kvelde. Kvelde og Hvarnes hagelag.

ØSTFOLD Info: Regionleder Per Espen Jahren. Tlf 95 47 47 99. pejah@online.no 4. FEB. KL. 18.30 HAGEKVELD. Roser.

Ved Helen Fredholm. Amfigrotta. Hvaler hagelag.

18. FEB. KL. 19.00 TO SESONGER MED MORTEN BRAGDØS METODE. Ved

6. FEB. KL. 19.00 STELL AV PLANTER I INNEMILJØ. Ved Line Schi. Frivillig-

28. FEB. KL. 19.00 JUBILEUMSFEST FOR MANDAL HAGELAG 40 ÅR.

11. FEB. KL. 19.00 BIODYNAMISK OG ØKOLOGISK GRØNNSAKDYRKING I HAGEN. Ved grønnsaksbonde Urs

Grethe og Anders M. Larsen. Herredshuset i Vanse. Farsund hagelag. Risøbank. Mandal hagelag.

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf 99 02 30 64 4. FEB. KL. 19.00–21.00 ÅRSMØTE OG FRØBYTTE. Medlemmene tar med

egne frø. Forsmannsenteret. Sandefjord hagelag. 11. FEB. ROSER FRA ØST OG VEST. Vigdis Myhre tar oss med inn i rosenes verden. Kontakt hagelaget for tidspunkt og sted. Hageselskapet Andebu.

hetens hus, Parkveien 1, Askim. Askim hagelag.

Gamper. Mysen IF Klubbhus, Høgliveien, Mysen. Mysen og Eidsberg hagelag.

14. FEB. KL. 19.00 VÅRFORBEREDELSER. Ved Steinar Johansen. Stor-

stua, Råde Bo- og servicesenter. Råde hagelag.

25. FEB. KL. 19.00 HAGERØMLINGER.

Svartelista planter. Ved Tellef Lund. Nygårdshaugen Dagsenter. Engmyrsveien 17, Borgenhaugen. Fellesmøte Sarpsborg hagelag og Borge hagelag. 25. FEB. KL. 18.00 ÅRSMØTE. Kirkebygden skole. Våler og Svinndal hagelag.

Norsk Hagetidend 1 • 2019 61

NYTTIG FOLDESAG

til mindre beskjæringsjobber fra Nelson Garden.

SOLID, LETT LUKEFINGER

fra DeWit lar deg nå lenger og komme godt mellom plantene.

Verv en hagevenn

VAKKER LINHÅNDDUK OG MILJØVENNLIG KJØKKENKLUT

Grønn Pelargonium fra Emma Sjödin.

og velg én av våre flotte gaver!

ANVENDELIG BESKJÆRINGSSAKS

fra Burgon & Ball.

HAGESELSKAPETS PRAKTISKE HAGEFORKLE

med to lommer i solid, behagelig bomull. 40 FLOTTE FRØPOSER

fra Hageselskapet til dine egne frø. HAGE PÅ BALKONGEN – for nybakte balkongbønder og blomsterelskere. av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst

Norsk Hagetidend 1 • 2019

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet Medlemskap kr. 590 2 års medlemskap kr. 980 (kun første periode)

Jeg vil verve en venn

Medlemskap uten Hagetidend kr. 410

Medlemskap kr. 590

Husstandsmedlem kr. 100

Medlemskap uten Hagetidend kr. 410

Medlemskap utland kr. 690

Nytt medlem

2 års medlemskap kr. 980 (kun første periode)

Navn

Velg mellom disse vervepremiene:

Adresse Postnr.

Hageselskapets frøposer, 40 stk. 1608 Hageselskapets forkle. 1702 Foldesag fra Nelson Garden. 1703 Beskjæringssaks, Burgon & Ball. 1601 Lukefinger, DeWit. 1801 Linhåndduk og kjøkkenklut. 1901 Hage på balkongen. 1704

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket) *til bruk for statistikk for Hageselskapet

Ververs navn

Det norske hageselskap Svarsending 3205 0092 Oslo

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Ververs navn Medl. nr.

GAVE ved innmelding, velg én

Postnr.

DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,- VERDI KR. 225,HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,- VERDI KR. 249,-

Sted

HT0119

Adresse

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem? Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg! SOM MEDLEM FÅR DU: • 10 utgaver årlig av landets største

hagemagasin, Norsk Hagetidend.

• Tilknytning til en regionavdeling og

ditt lokale hagelag. Grønn kunnskap, fellesskap og ulike hageaktiviteter. Se etter tilbud der du bor.

• Svar på dine spørsmål fra Hagehjelpen. • Gode rabatter på hageutstyr/-redskaper

av høy kvalitet, hageplanlegging, juridisk bistand og halv pris på Hagemessen. Se alle medlemsfordeler på: hageselskapet.no/medlemsfordeler

BETAL FOR 2 ÅR SPAR KR 200

2 års medlem* skap kr 980 *KUN FØRSTE PERIODE

I tillegg kan du velge mellom Den nyttigste hageboka, en godt illustrert grunninnføring i hagestell (verdi kr 225), eller Hage på balkongen, inspirasjon og nyttige tips for balkongbønder og blomsterelskere (verdi kr 249).

Medlemskap kr 590. Les mer om dine medlemsfordeler og meld deg inn på www.hageselskapet.no eller fyll ut kupongen ovenfor. DET NORSKE HAGESELSKAP er en landsomfattende, frittstående og ideell organisasjon som er åpen for alle. Vår visjon er å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. 350 HAGELAG Alle medlemmer i Hageselskapet tilhører også ett av våre lokale hagelag. Se aktuelle aktiviteter på www.hageselskapet.no De byr på hagefellesskap og hagekunnskap, kurs og foredrag, hagevandring, plantebytte og planteloppemarked. Handledager med rabatt på hagesentre, turer og sosiale tilbud gjennom hele året. Du er også velkommen på arrangementer i andre lag.

Norsk Hagetidend 1 • 2019 63

GRØNN MARKEDSPLASS

MOHAIR SOKKER

Den beste jorden lager du selv! med Jorakompost lager du ditT eget økologiske kretsløp.

Alltid varm på føttene SMEDLEM FORDEL

Tlf. 906 98 915

Ekstra slitesterk Vaskes på vanlig maskinvask 40˚

www.jorinemohair.no Tlf: 957 01 514

Corines Tomater Tomater i alle farger og fasonger. Frø til salgs hele året. Planter til salgs på våren. Bestill frøliste på:

corinestomater@gmail.com

96660

Norges største utvalg av Austinroser (engelske roser) Vi har også historiske og andre sjeldne roser i vårt utvalg!

Stort utvalg i egenproduserte trær og busker for norsk klima. Gamle Trondheimsvegen 16 • 2053 Jessheim Tlf. 63 97 05 90 • myrvoldhagesenter.no Følg oss gjerne på Facebook og Instagram

På jakt etter drueplanter? Vi har Norges største utvalg av sorter som er testet for Norske forhold! Kontakt oss på: tlf. 90 74 68 43 eller på e-post: he-gartn@online.no

Kvalitetsfrø fra Sverige Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Myskpumpa ’Futtsu Black Early’

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31 7 332756 96660 0 Vintersquash. Dekorativ a, plattrunda frukter med tydliga ribbor, ca 1,5 kg. Mognar från mörkgrön, nästan svart till ljust gråbrun. Fruktköttet har en nötig god smak, utsökt i soppa, paj m.m. Goda lagringse genskape r. Rankläng d 2-3 m. Odling: Förkultiveras inomhus i planteringsjord. klar plast försedd med Täck med lufthål. efter groning ca 20 grader. Håll sådden vid ca 25 grader, Utplanteras efter avhärdnin varmt frilandsläge eller g på i drivbänk. Ge rikligt med vatten och näring hela sommare n. Låt pumpan sitta kvar ute så länge som möjligt innan frosten kommer. Lagras 2-4 månader.

’Futtsu Black Early’

Cucurbita moschat a

Ta kontakt for å få rett størrelse. Tlf. 906 11 321

Ettårig Växtläge: sol Höjd: Skördas: aug-sep Grotid: 10-20 dagar

SMEDLEM FORDEL

Portion: 10 frö Såtid: april-maj Sådjup: 2-3 cm Radavstånd: 150 cm Plantavstånd: 100 cm

Sixpence

75 %

Luehatter

Lägsta garanterad grobarhet:

Stort utvalg

- Økologiske grønnsaksplanter, urteplanter og sommerblomster -

www.dehaesgartneri.no Tlf 92414950

Norsk Hagetidend • er Norges største hageblad! • har 81 200 lesere • har 23 300 i opplag

Norsk Hagetidend 1 • 2019

Ønsker du annonseplass på Grønn markedsplass? Kontakt LK media AS Salgssjef Anne-Lise Fængsrud Telefon 996 48 546 E-post anne-lise@lkmedia as

E-post: post@dehaesgartneri.no

KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 28. februar. Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 4–2019. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo. Vi trekker tre vinnere som hver får tilsendt et eksemplar av vår egen, nye bok: Hage på balkongen.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 8/2018 ER:

Sven-Åge Svensson, Oslo Marit Haugen, Våle Gunvor Halsan Lien, Levanger Norsk Hagetidend 1 • 2019 65

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Neste nummer i salg 21. februar KJETIL S. GRØNNESTAD

TORE FJELD

VÅRLENGSEL

Grevlingen – en vennlig nattevandrer

Vi lengter mot vår, selv om det fortsatt er dyp vinter for mange av oss. Vi vil gjøre som Sophia, sitte mellom krokusen og nyte vårsola.

ÅRETS FØRSTE

Snøklokkene er førstemann ut i hagen til Evy på Jæren. I det milde klimaet dukker de første fram allerede i februar. Litt senere har de dannet et teppe av hvite klokker. IRENE JACOBSEN

MARIANNE UTENGEN

FRAM MED ØKSA Det trengs kraftig redskap og innsatsvilje når en sammenvokst skjermliljerot skal deles og plantes om. 66

Norsk Hagetidend 1 • 2019

BAK GJERDET

Marits hage i Etne ligger bak høye gjerder av tre. Det har ført til en lunere hage og gitt henne mange muligheter for å skape vakre tablåer.

Frø til alle årstider

Ute-Fritid messe 2019 22. – 24. mars i Stavanger Forum

Jakt, fiske, friluftsliv og hage.

nelsongarden.norge

Foto: Terje Rakke/Nordic Life 2011

Gulrøttene ’Cosmic Purple’, ’White Satin’ og ’Oxheart’ er tre av våre nyheter i 2019. Du finner alle våre frø på nelsongarden.no.

På Ute-Fritid vil du kunne se, høre, smake og prøve siste nytt for et aktiv friluftsliv. Mange gratis foredrag og aktiviteter for besøkende. Gled deg! ÅPNINGSTIDER:

Fredag 12-19 Lørdag og søndag 10-17 Inngang kr: 100,- (Under 16 år gratis)

For mer info se våre nettsider.

NORSK NORSK HAGETIDEND HAGETIDEND Nr. Nr. 6 | 2016 1 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 1 135. ÅRGANG

Februar 2019 KR 79,-

EMPOWERING PEOPLE.

MARIA DYRKER JORDSKOKK Hjemmelaget

FUGLEMAT Hageakrobaten

EKORN Hagepikene LYSER OPP Gartneren viser hvordan

LAG VEKSTROM TIDSAM 3414-1

9 770029 198064 RETURUKE 9

ALLE VIL HA

SE R I E

Mitt hagerom

grønne planter

Nr. 1-2019

Articles inside

Fanget av en grønn bølge