Nr. 9-2019 by Det norske hageselskap

Innhold

NORSK HAGETIDEND NR. 9•2019

tøffinger Martagonliljene har et

eksotisk og sart utseende, men er noen hardhauser som klarer seg helt opp til sone H7.

16 kreativt I Hagen i Holtaune har Beathe og John skapt en hage med mange artige innslag. Men det mangler ikke planter heller: Beathe har rundt 1400 stauder, John 360 busker og trær.

ta vare på grøden Hva gjør du når kjøkkenhagen produserer for fullt og du ikke har mer plass til å lagre avlingen? Et av Marias tips er å lage grønnsaksalt.

28 vinn pris Bygger du i hagen av trevirke? Kanskje du kan vinne «Uteromsprisen»!

Norsk Hagetidend 9 • 2019 3

Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no Redaksjonsmedarbeidere Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no

Innhold

30 familiehage Dalheim er en hage

midt i Oslo. Her, blant 100 år gamle frukttrær og like gamle aspargesplanter, bor en stor familie som holder hagen levende.

Jens Fremming Anderssen jens@hageselskapet.no Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 640 2 år kr 1180 (kun første periode) Medlemskap uten Hagetidend kr 445 Husstandsmedlem kr 110 Utland kr 750 Annonsesalg Lk Media AS Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Layout SisDesign as/Sissel Blekastad Korrektur Lotte Holmboe Bildebehandling Arctander Bildebehandling

herlige hortensia Potteplante, hageplante og mange ulike busker. I tillegg er hortensia lengeblomstrende, og ypperlig til buketter og dekorasjoner.

Trykk Artko AS, www.artko.no

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

42 organisk kompostbinge

Hagepikene trengte en ny binge til komposten. I stedet for å kjøpe en har de laget en organisk versjon med vegger av greiner, støttet opp med armeringsjern.

fra frø Vi tar ofte trær for gitt

– de er jo over alt. Men alle har begynt som et lite frø. Vi følger hele prosessen på Myrvold planteskole på Jessheim.

Utgiver Det norske hageselskap Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo Bank 4200 36 64575 Org.nr 874 449 202 MVA

Foto: Minna Mercke Schimdt

Norsk Hagetidend 9 • 2019

FASTE SPALTER MITT HAGEROM 6 • PLUKKET UT 14 • NYTT FRA HAGESELSKAPET 21 NYTT OG NYTTIG 40 • SPATAKET 51 • HAGEHJELPEN – VI SVARER 56 HVA SKJER I HAGELAGENE 59 • KRYSSORD 65 • NESTE NUMMER 66

KONTAKT OSS Telefon sentralbord /medlemsservice 94 00 93 01 E-post medlemskap /abonnement post@hageselskapet.no Telefon redaksjonen 94 00 93 12/13 www.hageselskapet.no

Redaktørens priklerier

eptember er nokså fantastisk. Alle varme solskinnsdager er rene surprise-partyet. Du har ingen kravspesifikasjoner eller forventningstyranni som henger over deg eller de siste sent blomstrende staudene. Det er ren ekstrabonus, disse dagene som puster solvarme og liv i gode sommerminner. Å jo da, vi skal saktens rengjøre og rydde inn utstyr og gi plenen en siste forsiktig stuss. Ikke for kort i nakken under høstklippen! Vi skal demontere vanningsanlegget, for frosne koblinger er dyr moro. Forestående frostnetter driver hageeier ut i felt – vårløkene skal ned og knollene opp. Ikke noe dill, dahlia må opp etter en natt med minus. Vi er beredt! De tøffeste grønnsakene får stå ute i naturens eget kjølelager – grønnkål og jordskokk er som skapt for norske forhold. Men, mens vi sleper hagemøblene på plass under tak eller presenning, med unntak av én godstol med ambulerende saueskinn, så er tankene andre steder. Vi må skaffe hvitløk og sette i oktober. Og vi skal sikre oss godbiter til høstpynt, dørkranser og novembermoro. Den måneden trenger all den drahjelpen vi kan framby. Det er også lurt å luke ugress

om høsten, så slipper du billigere unna til våren! Det er et råd vi gjerne gir videre, men som enkelte av oss strever noe mer med å etterleve. En ekstra jakke, kaffe, slagstøvler – og høstfargene! Og inne venter stearinlysene, en fryser full av sjølberga, strikketøy, frøsamling og godstolen. Nyt september!

tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

Noe som frister?

Mange morsomme, nyttige og lærerike tilbud landet over i Hageselskapets hagelag. Medlemmer er velkommen, også i andre hagelag enn sitt eget. Se om noe frister da vel?! Sarpsborg hagelag skal overvintre fuksia, mens Andebu hagelag har engletrompeter på dagsorden. Lyngdal hagelag skal se på bruk av naturstein i hagen, og Kragerø hagelag er opptatt av oldemors hage. Vegetarmat står på menyen i Gloppen hagelag, mens Eigersund hagelag tar for seg prydbusker og småtrær. Storkenebb er tema i Golia hagebrukslag, mens Grefsen hagelag skal snakke om stueplanter. I Hageselskapet Gjøvik handler det om vann og vannspeil i hagen – i Ottersøy og omegn hagelag skal det toves! Ballangen hagelag skal på kveldstur til Kjerringhølla, husk hodelykt, vedkubber og varme klær. Vestnes hagelag og Nedre Eiker hagelag skal lære å lyse opp hagevekstene. I Kvinnherad hagelag setter de hagerømlinger på tapeten. I Region Hedmark har 14 hagelag årsmøter, her kan du fremme dine ønsker. Og Fet hagelag tar for seg Allium til pryd og nytte.

Følg Hageselskapet, hagelagene og regionene våre på sosiale medier! Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Emneknagg #hageselskapet

HAGEDESIGN FOR MEDLEMMER Har du ny hage, gammel hage – hagedrømmer? Hageplanlegging er én av dine medlemsfordeler. Du får inntil tre timers hjelp til medlemspris kr 3 000, inkl. mva, reisetid og reisekostnader. Frodig hagedesign er en av våre hageplanleggere, med tilhold i Bergen. Hagedesignere Anette Karlsen og Yvonne Breen henter inspirasjon fra vestlandsnaturen og planlegger hager som spiller på lag med det fuktige klimaet. Les mer: hageselskapet.no/hageplanleggere MEDLEMSFORDEL Yvonne Breen (øverst)

og Anette Karlsen har begge hagedesignutdanning fra England. Norsk Hagetidend 9 • 2019 5

MITT HAGEROM Anne Grete og Egils staudehage ligger i Ålen 400 moh. Han elsker stein og vil ha hele fargepaletten i blomsterbedene. Hun finner roen i det grønne bladverket. Du treffer dem på Instagram under @hageentusiast

en kunst. En vakker innramming av hagedammen er ngen? Hvem får ikke lyst til å rusle på denne grusga

Norsk Hagetidend 9 • 2019

XXL-PAKKE: 100 stk. Røde og rosa tulipaner

349,-

XXL-PAKKE: 100 stk. Meleagris Mix

XXL-PAKKE: 100 stk. Gule Påskeliljer

XXL-PAKKE: 100 stk. Allium Sphaerocephalon

229,-

349,-

199,-

XXL-PAKKE: 100 stk. Krokus-miks

XXL-PAKKE: 100 stk. Muscari Armeniacum

XXL-PAKKE: 100 stk. Påskeliljer, golden dawn

269,-

229,-

349,-

15% RABATT TIL ALLE MEDLEMMER I HAGESELSKAPET Benytt rabattkode DNH881 på Hageglede.no

Norsk Hagetidend 9 â&#x20AC;˘ 2019

PLANTEPORTRETT

Lilium martagon

MARTAGONLILJE –med krøll på kronbladene

Martagonliljene ser eksotiske og sarte ut, men de har vært et trofast innslag i norske hager i flere hundre år – også langt nord i landet. TEKST OG FOTO HEGE KRISTIN RØNNING

et sies at navnet martagon var inspirert av en ny type turban, martagan, som kom til Tyrkia på 1400-tallet. Planten vokser vilt i sørøstlige deler av Europa, men trives godt helt opp til H7 her i landet. Den ser eksotisk ut, men når man finner den forvillet i utkanten av gamle hager og parker, ser den ut som om den alltid har vært der. Opprinnelig kom martagonliljen (Lilium martagon) i nyanser av rosa/lilla, men nå finnes det hybrider i et vell av vakre farger. Noen har dekorative prikker, mens andre er helt ensfargede. Martagonliljene, som også kalles turbanlilje, krølllilje eller kranslilje, blir halvannen meter høye, men trenger likevel ikke oppbinding. De avlange bladene er kransstilte. På toppen av stengelen kommer et tjuetalls blomster i juni/juli, noen ganger flere. Som tilnavnet krøllilje antyder, bøyer kronbladene seg oppover i en liten, karakteristisk krøll. – Min fascinasjon for martagonliljen begynte for mange år siden, forteller Borgny Mansås, som har mer enn 50 ulike sorter i hagen sin.

MARTAGONLILJER

kommer i mange ulike farger og varianter. Dette er Lilium martagon ‘Terrace City’.

Legging av løk Martagonliljen kjøpes som store løk og legges om høsten. Den er ikke kravstor, men trives best i humusrik, god jord som ikke er for sur. Som andre liljer vil den ha veldrenert jord, ettersom løken står i

HAGEENTUSIASTEN Borgny samlet mer enn 50 ulike sorter

martagonlilje. Norsk Hagetidend 9 • 2019 9

PLANTEPORTRETT

Lilium martagon

HØYREIST og selvsådd i utkanten av hagen.

fare for å råtne hvis den blir stående i vann. Løken kan legges mellom busker og trær, og passer godt i skogshager der liljene kan få stå i fred i vandrende skygge. – Mine martagonliljer trives godt sammen med hosta, hageorkideer og rododendron, forteller Borgny. – Ettersom disse liljene tåler kulde godt er det ikke noe behov for vinterdekke, så lenge løken er lagt dypt nok. Ideelt sett skal løken ha 10 cm jorddekke, men erfaringsvis går det fint hvis den ikke legges så dypt også. For å hindre at løken blir stående i vann legger jeg gjerne en neve leca eller grus i bunnen av plantehullet for å sikre god drenering. – Det hender at det verken kommer blomst eller bladverk det første året etter legging. Så vær tålmodig og husk på å merke stedet der løken er lagt, slik at du vet hva det er når den omsider dukker opp, sier Borgny, som har erfart at martagonløk kan være litt lunefull. Martagonliljene kan gjerne gjødsles med litt blåkorn om våren og ettergjødsles om høsten.

Formering Martagonliljer kan formeres både med frø og med fradeling av løkskjell. I tillegg kan den sette sideløk. – Jeg plukker ofte av de ytterste løkskjellene når jeg legger løken, forklarer Borgny. 10

Norsk Hagetidend 9 • 2019

KRØLLETE kronbla-

der og hengende, små blomsterhoder gjør martagonliljen lett gjenkjennelig.

1 ‘Maroon King’ 2 Lilium martagon

var. albiflorum 3 ‘Cascading Glory’ 4 ‘Hansonii’

PLANTEPORTRETT

Lilium martagon

1 ‘Nicotine’ 2 ‘Album’ 3 ‘Peppard Gold’ ‘4 Jennifer Evans’ 5 Dekorative

frøstander 6 ‘Congo Capers’

Siden dette intervjuet har Borgny Mansås gått bort. Hun delte av sin kunnskap både gjennom foredrag og omvisninger i egen hage, og er savnet av mange hagevenner.

– Skjellene legger jeg i litt avstand til løken, og det vil etter hvert dannes nye løker som kommer i blomst om noen år. Det er også mulig å grave løken forsiktig opp om høsten og ta av noen løkskjell før den graves ned igjen. Når sommerfuglene har hjulpet til med pollineringen vil det også dannes frø, og planten vil selvså seg. – I utkanten av hagen, der man gjerne ikke er så ivrig med lukingen, kan det etter noen år komme nye martagonlijer, sier Borgny. – Det kan ta 5–7 år før det dannes blomster, men til gjengjeld kan det da dukke opp helt nye varianter. Liljeløk er relativt dyre i anskaffelse, men man har glede av løken i mange år. Løker kan kjøpes på hagesentrene om høsten og er også mulig å få kjøpt eller byttet til seg gjennom nettbutikker og ulike nettfora n

Norsk Hagetidend 9 • 2019

SKADEDYR Det er ikke til å komme forbi at liljebiller kan være et stort problem, særlig for martagonliljer. Liljebillene er røde på oversiden og sorte under. Hvis billene skal håndplukkes kan det være lurt å legge et hvitt klede under liljene, slik at man ser de billene som har sluppet seg ned fra liljen og ligger på ryggen. Liljebillelarvene er også storspisere og kamuflerer seg med å legge sin egen avføring på ryggen. Også disse må plukkes bort om man vil ha liljene for seg selv. Liljer er også mat for snegler og rådyr, så her gjelder det å passe på.

AKTUELLE KAMPANJER willabgarden.no

Fraktfritt i hele Norge når du handler for over 20.000 kr. Det eneste du betaler, er et ekspedisjonsgebyr, 195 kr.

drivhus

•

hagestuer

•

www.willabgarden.no

PLUKKETUT

GJENBRUK Blomsterpotter av svart plast er et søppelproblem. De er vanskelige å gjenvinne og havner oftest på fyllinga. Men nå har det britiske firmaet Ashortwalk funnet på å lage fuglematere av nettopp slike problematiske plastpotter. Ashortwalk.com

HAGEBLING

Hvem kan vel motstå en diamantring på denne størrelsen? Og som andre diamantringer er også denne av det kostbare slaget. Selve ringen er i messing, mens «diamanten» er laget av akrylglass. For å fylle på mer frø skrur du av «diamanten» og fyller opp messingringen. Gardenglory.com 14

Norsk Hagetidend 9 • 2019

UTEN SØL

Denne kubeformede materen passer godt for balkonger og andre steder der en ønsker å mate fuglene uten at det blir søl. Nøttene ligger bak et gitter slik at fuglene bare får med seg en nebb-bit om gangen. Laget av metall og er lett å holde ren. Fins i tre farger; svart, hvit og rød. Wildlifegarden.se

VARIERT MENY Fuglene trenger også en variert meny for å holde seg friske og raske. Denne varianten, formet som en liten bygård, tilbyr tre ulike retter: meiseboller, nøtter og frø. Den er stor, du kan fylle på to liter frø, én liter nøtter og fem meiseboller. Her blir det fest! Materen er laget av tre og malt i tre farger; grønn, rød eller gul. Wildlifegarden.se

HELT NØTT

Det er opplagt hva denne nette, lille materen bør fylles med. Men i tillegg til nøtter kan den også brukes til hjemmelaget fettblanding og liknende. Fylles ved å skru av toppen. Den er 14 cm høy og laget i metall. Igroshage.no MAT TIL MANGE Har du mange fugler i hagen din, trenger du en stor mater. Denne har 12 luker der fuglene kan spise og rommer 2,5 kilo solsikkefrø. Dette er en solid mater som vil vare i mange år. Naturogfritid.no

VIPPHUSKE Tror du at fuglene dine liker å leke, kan vi friste med en mettende vipphuske. Den er av det eksklusive slaget, laget i keramiker Jim Schatz’ studio i Rhode Island i USA. Ringen under er av aluminium. Fylles med ca. 2,5 liter frø og er lett å gjøre ren. Jschatz.com

JAN ERIK RØER

DUGGDRÅPE En mater, formet som en duggdråpe, til å henge på vinduet. Den er laget av klart pleksiglass så du kan studere fuglene på nært hold. Den festes med to sugekopper. Serien inkluderer også biekasse og insekthus. Igroshage.no

VELKOMMEN HJEM Denne enkle, men effektive fuglemateren i metallnetting, formet som et lite hus, er konstruert slik at det er lett for de små fuglene komme til jordnøttene, men vanskeligere for større fugler. Fins i svart og hvitt. All plastnetting rundt jordnøtter skal fjernes før nøttene legges ut, da slike nett, både hele og deler av dem, kan skade fuglene. Wildlifegarden.se Norsk Hagetidend 9 • 2019 15

Norsk Hagetidend 9 â&#x20AC;˘ 2019

VELKOMST Beathe

og John Fornes ønsker gjerne velkommen til Hagen i Holtaunet, under fuglekasseportalen.

Hagen med det rare i!

ARTIG Som du ser, spiser vi

med hendene, sier John. Bestikket er jo hengt opp i et tre.

Bedre å være lykkelig og gal, enn kjedelig og normal, står det på et skilt i hagen til Beathe Lovise og John Hilmar Fornes i Steinkjer.

TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

et er sikkert noen som vil kalle det galskap å bruke all sin fritid på en fem mål stor hage, og kjedelig kan du i hvert fall ikke kalle Hagen i Holtaunet, som ligger litt sør for Steinkjer. Beathe samler på stauder, hittil har hun samlet bortimot 1400 forskjellige navnsorter. John samler på busker og trær og har 360 eksemplarer i samlingen. På en plakat ved inngangen advarer de også mot at det ikke er lagt avgjørende vekt på det estetiske i samlerhagen. Men det hagen eventuelt måtte mangle i landskapsdesign og fargesynkronisering, tar den til gjengjeld igjen i sjarme og oppfinnsomhet. For her er gamle oljefat beplantet med prydgress og busker, i en kunstgjødselspreder vokser sommerblomster, det henger skjeer i trærne og plogen er satt midt i bedet.

OMFANGSRIK Hagen i Holtaunet er så stor at det ikke er mulig å få tatt et oversiktsbilde fra bakkeplan. Men med drone får du et godt inntrykk av hvor stor og mangfoldig hagen er.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 17

1 Beathe og John er ikke redde for rust, de utnytter det heller til å lage hagen mer spennende. 2 En vedvegg av rogn, med vindu der du enten kan se til skogen eller hagen. 3 Disse hagekannene er for små til å bruke til vanning, men kan brukes til å plante blodbeger i. 4 Gammel kjærlighet ruster ikke. Egentlig. 5 Den gamle plogen er ferdig med sin tjeneste i åkeren, men gjør nå god nytte som plantestøtte. 6 Gamle oljefat kan gjenbrukes som potter til både busker og stauder.

1 2

4 5

1 Det store plante-

mangfoldet gjør at det alltid er noe som blomstrer. 2 Hjemmelagde støpte krakker med bladmønster. 3 Johns fuglekasser er merket med nummer, han har over 50. 4 Støpte blomster-

potter hører med.

Gartner på jobb og privat Beathes hageinteresse startet med at sønnene, som nå er i 20-årene, ikke ville være ute og leke alene. Så når hun først måtte være ute med barna, fant hun ut at hun like godt kunne gjøre noe. Så hun begynte å lage et bed. Nå var ikke hage og planter fullstendig ukjent for verken Beathe eller John. De er begge gartnerutdannet og møttes på gartnerskolen på Staup på Levanger. På dagtid jobber Beathe i blomsterbutikk, og John i en byggevarebutikk. Om ettermiddagen, i helgene og i feriene jobber de i hagen.

Steiner ut og inn Familien kjøpte eiendommen i 1992, men de første fem årene var ikke tomta særlig godt egnet for hage. – Jeg pleier å si at de første fem årene bar vi steiner vekk fra tomta, og etter det har vi båret de samme steinene tilbake, sier John. Tomta var opprinnelig 2,8 mål, men i 2015 fikk de kjøpt til 2 mål, slik at hele hagen nå er nærmere 5 mål. Hagen har blitt en livsstil og John og Beathe tilbringer så mye tid de kan utendørs. De har bygget en hagestue med vedovn. Er det dårlig vær kan de gå inn og varme seg. Norsk Hagetidend 9 • 2019 19

1 Hønene er like karakteristiske som resten av hagen. 2 Beathe samler frø og sår stauder som hun selger til hagegjester og på plantemarkedet. 3 Også i kjøkkenhagen

velger Beathe og John gjerne litt uvanlige sorter. 4 John har merket

alle sine busker og trær med norske og botaniske navn.

VARME Gapahuken

med bålplass er samlingsstedet i hagen. Her spiser John og Beathe ofte middag.

Prøver nye planter Beathes staudesamling blir stadig større, og hun er alltid på jakt etter sorter hun ikke har fra før. Og

John har alltid et våkent blikk etter busker og trær som ser litt spesielle ut. Det er ikke alle planter som tåler klimaet, men da prøver de bare noe annet. – Vi pleier å ta en uke ferie hver sommer. Da kjører vi rundt til ulike hagesentre for å se etter planter vi ikke har fra før, forteller Beathe. John drømmer om å dyrke roser, men det har han foreløpig ikke lyktes særlig godt med. Men han har håp om at det skal gå bedre med rosene i den nye delen av hagen, der jorda forhåpentligvis er bedre egnet til rosedyrking.

Tar imot hagegjester Hagen i Holtaunet er åpen for besøk, og tar imot hagelag og andre interesserte minst en gang i uka hele sommeren. Noen avtaler på forhånd, andre stikker bare innom. Så lenge hageeierne er hjemme, er det helt i orden å komme på besøk. I juni arrangerte de Plantemarked Midt-Norge i Holtaunet, med 12 utstillere og cirka 400 besøkende n 20

Norsk Hagetidend 9 • 2019

NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 135 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 19 regioner, 330 hagelag og administrasjon i Oslo. Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Vi bedrer menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Merk bilder med #hageselskapet

Snegleaksjon i Tananger

Hageselskapet er på Twitter @hageselskapet

Hageselskapet er på youtube.com/ hageselskapet

Dyr i hagen

FINT VINTERBESØK SNEGLEÅTE Lang kø for å få åte til sneglebekjempelse arrangert av Tananger hagelag.

28. mai holdt Tanager hagelag en ny snegleaksjon. Over 200 personer møtte opp på denne aksjonen, som var en oppfølging av fjorårets aksjon. Fem tonn med snegleåte ble delt ut for utlegging i hele Tananger Ring, samt noen områder utenfor. Alle som møtte opp fikk åte. Også i år bidro Sola kommune med pengestøtte for innkjøp av nemaslug, mesk (kornrester fra ølbrygging) og transport. Sola betong stilte opp med blandebil, mens Josdal Transport bistod med henting av mesken og kranbil for å få løftet det over i sementbilen. – Uten denne hjelpen og alle de oppmøtte er det ikke sikkert vi hadde klart å gjennomføre disse aksjonene, skriver leder i Tananger hagelag, Marian Oline Evensen. – Så langt har det kommet tilbakemeldinger på at det er blitt observert syke snegler, men også at mange snegler ser friske ut. Vi håper at smitten vil spre seg og at dette kan være med på å begrense omfanget av sneglene. Det er vanskelig å si om slike aksjoner vil ha noen varig effekt, men forhåpentligvis vil det bli færre snegler i området etter hvert, skriver hun.

Imponerende hortensia Denne store og flotte hortensiaen har vi dyrket på vår øy i Bamle. Den ble plantet for 20 år siden og vi klipper den hver vår. Ellers står den egentlig med lite jord og får ikke spesielt med stell, bortsett fra litt vanning når vi bor der i juli måned, forteller Bitten Bøhn.

Lillian Lyngaas har vinterlig besøk av rådyr i hagen sin på Grefsen i Oslo. De er særlig interessert i det som ligger under treet.

ARTIG KRABAT

Hvert år har jeg en eller to av denne artige skapningen i drivhuset mitt. De holder alltid til på samme sted; i en åpning i steingulvet med et stort vannfat over. Jeg vet ikke om det er de samme; kanskje er det barna deres – koselig er det uansett, skriver Lena Drage på Hjellestad.

Vi gratulerer!

DET NORSKE HAGESELSKAP

Hageselskapet er en gammel organisasjon med lange tradisjoner. Landet over teller vi 260 aktive hagelag. Her er tre blant flere som feirer jubileum i år.

EIDE HAGELAG

35 år IMPONERENDE Ingenting å si på størrelsen på Bittens

hortensia.

90 år

DET NORSKE HAGESELSKAP DET NORSKE HAGESELSKAP

EIGERSUND HAGELAG

NOTODDEN HAGELAG

60 år

Norsk Hagetidend 9 • 2019 21

Funksjonelle kvalitetsmatere til fôringsplassen

Nikon Monarch 5 - Bestselger

I solid metall og UV-stabilsert polykarbot - Holder i årevis Frøautomater  Velegnet for solsikkefrø  Flere frøuttak i solid metall  Gjennomsiktig materiale, lett å vite når det må fylles

Automat med vern Bur i grov netting hindrer at skjærer, rotter eller ekorn overtar fôrplassen. Gir småfuglene enerett på innsiden av nettingen.

Liten - 4 frøuttak kr 298 Med. - 6 frøuttak kr 359 Stor - 10 frøuttak kr 895 (Kan ta 1,75 kg frø) XL – 12 frøuttak kr 995 (Kan ta 3,5 kg frø)

Nikons allroundmodell med god optikk som er vanntett og har god nærgrense. Monarch 5 8x42 - kr 3297 Monarch 5 10x42 - kr 3549

kikkert.no - Vår kikkertbutikk på nett Robuste kikkerter - kvalitet - god optikk - lang levetid

Fuglekamerakasse - Følg med på livet i hagen! Ferdigmontert sett med fuglekasse og kamera til å plugge rett i din egen skjerm. Fuglekasse fargekamera-kit m/IR-lys for nattbilde og kabel for tilkobling til TV.

Synger sin naturlige sang når du klemmer dem!

Pris kr 1590

Flere ulike sett og kamera i vår nettbutikk

Plysjfugler - meningsfulle og morsomme smågaver. Mange arter. Pr. stk kr 105, 10 stk for kr 860 kr!

Liten - 2 uttak Med. - 4 uttak Stor - 6 uttak Med. - nøtter

Ordretelefon 38 70 67 50

kr 465 kr 595 kr 645 kr 469

Natur og Fritid AS - www.naturogfritid.no - e-post: post@naturogfritid.no

JORAKOMPOST varmkomposter den beste jorden - lager du selv! - Redusert mengde søpPel - Reduksjon i renovasjonsavgift * - ferdig resultat på 6 - 8 uker - liten risiko for skadedyr - to kamMer - enkel tømMing - næringsrik jord

100 stk. blomsterløk kun

349,-

MEDLEMMER I HAGESELSKAPET

Rabattkode DNH881

Norsk Hagetidend 9 • 2019

Butikken heter Hortensia og ligger midt i sentrum, Torvet 2 med inngang fra Vestre Braarudgate. Åpent alle hverdager samt lørdag. Søndag etter avtale. Hage - Hatter og Blomstermakeri

Tlf. 906 98 915

EL SK A

P ET

15% RABATT TIL

Vi har åpnet butikk! Velkommen til Horten.

HA G

XXL-PAKKE Røde og rosa tulipaner

* ulik praksis / komMunene.

MEDLEMSFORDEL

Følg Face oss på Bo o k, og s m ar k e h v i l k e e d er til i 2 vi skal 019.

MARIAS GRØNNE SKAFFERI MARIA BERG HESTAD er en miljø-

engasjert sivilingeniør, blogger og lidenskapelig grønnsaksdyrker. På 300 m2 byhage holder hun familien på fem med grønnsaker halve året.

Lagre grøden

– uten kjøl og frys

Å ta vare på alt kjøkkenhagen gir er en vanlig utfordring på denne tiden av året. Og hva gjør man når man ikke har noen kjølige lagringsrom og fryseren er full?

OVERFLOD Jeg høster litt her og der, og så står man plutselig med favnen full! Norsk Hagetidend 9 • 2019 23

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

Her er mine tips til hvordan ta vare på og lagre grønnsaker uten kjøl eller frys

1 Høsthagen bugner av grønnsaker som må tas vare på. 2 Løk oppbevares best i romtemperatur når den har fått tørket opp. Flett en dekorativ flette

og heng luftig på veggen eller oppbevar dem i en luftig kurv oppå skapet. Det samme gjelder for hvitløk og gresskar, samt vintersquash.

foredragene mine pleier jeg å si at jeg dyrker mest til ferskkonsum og jeg forsøker å ikke dyrke så mye mer enn vi trenger i det daglige. Men når høsten kommer blir det likevel alltid mengder av grønnsaker jeg må ta hånd om. Jeg vil jo dyrke mest mulig av maten vår til vinteren også. På denne tiden er det viktig å ha prioriteringen i orden. Det som har kortest holdbarhet, som ikke tåler frost og som ikke er særlig egnet for konservering, som salathoder og squash, spises NÅ. Det som greier seg selv på friland, som grønnkål, purreløk og jordskokk, kan vente. Så vi spiser sommergulrøttene, som lagrer dårlig, først, og lar vintergulrøttene stå igjen. Jordskokk kan stå lenge i jorda, mens potetene må tas opp, og spises derfor først.

Ute er best, ingen protest! Jeg har pleid å la gulrøtter og pastinakk stå på friland over vinteren. Men det er så irriterende når telen kommer og jeg ikke klarer å rive dem løs. Derfor høster jeg dem, sorterer dem og graver de fineste rotgrønnsakene ned i midtbedet i drivhuset. Her går ikke telen så dypt og jeg kommer til for å hente opp grønnsakene mine gjennom tidlig vinter. Ulempen med drivhuset er faktisk at det kan bli for varmt. Grønnsakene må derfor opp innen februar, ellers kan de begynne å vokse igjen. 24

Norsk Hagetidend 9 • 2019

Det går fint å gjøre dette på friland også. Prinsippet går ut på å grave ned til telesikker dybde, samt å isolere med løv eller halm og jord, og sikre mot for mye vanntilsig. En enkel metode er å grave ned et spann med lokk. TELEFRI JORD Hedda (5) og jeg graver så dypt vi kan for å plassere rotgrønnsakene på telefri dybde i drivhuset. HOLDER SEG Rot-

grønnsaker kan lagres i en bøtte på kjøkkenet i noen uker. Legg en fuktig klut over, så vil de holde seg ganske spenstige i lang tid.

LAGRER DE FINESTE

Grønnsakene sorteres og de fineste oppbevares i jorda midt i drivhuset.

Tips!

Potet i en bøtte dekket med en fuktig klut holder seg fint noen uker på kjøkkengulvet.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 25

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

L ag grønnsaksal t

LETTE Å LAGRE Det er utrolig hvor lite som blir igjen når grønnsakene tørkes,

men tørking er en veldig skånsom måte å ta vare på alle næringsstoffene, samt at det er veldig plassbesparende.

Rotgrønnsaker som er skadet, lagrer ikke særlig godt. De begynner ofte å råtne på skadestedet. Dette kan bre seg i hele grønnsaken og videre til nabogrønnsakene om man er uheldig. Jeg bruker derfor slike skadde grønnsaker i grønnsaksalt. Jeg bruker alle typer rotgrønnsaker som kan spises rå: Pastinakk, rotselleri, gulrot, beter, knutekål og kålrot er gode eksempler. Jeg bruker også krydderurter om jeg har. Rosmarin har godt av en frisering før vinteroppbevaringen, eller dillkroner – ta det du har. Løk er en kjempefin smaksetter og er selvskreven i grønnsaksaltet. Jeg bruker den løken som er tilgjengelig, gressløk og vårløk om våren, løkblad fra fersk løk på sommeren og kepaløk, eller dens blad, samt purreløk og mer gressløk på høsten. Hvit-

Norsk Hagetidend 9 • 2019

løk hører også med. Paprika, tomat og squash er fine å hive i både for smak og konsistens på massen. Den grønne paprikaen, som sannsynligvis ikke kommer til å modne, er fin å bruke her. Å tilsette disse litt vannholdig fruktene, gjør at det blir enklere å finfordele grønnsakene, evt. tilsetter man litt vann. Jeg kjører de bløte grønnsakene direkte i foodprosessoren, men de grove grønnsakene river jeg først i kjøkkenmaskinen eller på mandolin, for å få hakket dem tilstrekkelig.

KJØKKENSKRIVER Lett å få hjelp til å rive de grove grønnsakene med ting som sier brom-brom.

1 1,5 liter våt grønnsaksmasse blir til i underkant av 5 dl tørt krydder. 2 Med en dehydrator/tørkeapparat går tørkingen raskere og man får plass til mer. Jeg klipper til bakepapir som legges på risten. Dette er et grønt salt laget av løk som holdt på å gå i blomst. 3 Grønnsaksaltet bres utover et bakepapirkledd stekebrett for tørking i ovnen.

Så blander jeg alt i foodprosessoren, og kjører det så glatt som mulig. Det skal bli en tykk, grøtete masse. Blir det for tørt, ha i mer tomat, squash eller litt vann. Det er fort gjort å kjøre i stykker motoren på foodprosessoren. Min har en begrensning på ett minutt før den bør hvile. Det rådet overser jeg ikke lenger! Når jeg ser hvor mye grønnsakmasse det blir, tilsetter jeg saltet. Jeg bruker Havsnø, et lokalprodusert salt fra en øy på Romsdalskysten. Det er litt hipp som happ hvor mye salt man har i, men kanskje 1 dl per liter grønnsaksmasse? Merk at 1,5 liter våt grønnsakmasse bare blir til 5 dl når det er tørt. Så brer jeg massen utover en bakepapirkledd plate som jeg setter i ovnen på 40–50 grader. Saltet skal ikke stekes, bare tørkes. Jeg setter ovnsdøren på gløtt innimellom for å slippe ut fuktighet. I ovnen kan det ta et par døgn å få det helt tørt. Skru av om

natten, det gjør ingenting. Har man en dehydrator/tørkeapparat går det raskere. Etter at det er knusktørt, knekkes bitene opp og knuses til pulver. Til dette kan man bruke foodprosesser, morter eller kaffekvern. Jeg bruker foodprosessor før oppbevaring og morter når saltet skal serveres. Både saltet og tørkingen virker konserverende på grønnsakene, som holder i flere år om de tørkes godt og oppbevares i tette beholdere. Vi bruker dette saltet som krydder på maten, i matlaging, som dipp sammen med olje eller rømme, eller som buljong i supper. Det er en helt suveren måte å ta vare på mer av avlingen, samtidig som man enkelt får lurt enda mer egenproduserte grønnsaker inn i maten. Barna er glade for å få bruke «salt» på maten, og med dette saltet reduseres saltmengden og inntaket av grønnsaker økes.

3 Bruk et brettet matpapir når grønnsaksaltet skal tømmes over på glass.

DRYSSES PÅ Grønnsaksalt serveres ofte i en skål på bordet, barna liker godt å drysse det på maten, eller dyppe grønnsaker i det.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 27

Vinn

Uteromsprisen for inspirerende bruk av tre er i år tildelt Stig Roar og Gro Anita Hansen. Du kan delta i konkurransen om neste års pris.

Uteromsprisen TEKST TONJE WAAKTAAR GAMST FOTO REBEKKA EMILIE NORD-VARHAUG

SKJERMER MOT INNSYN Vinnerne har

klart å skape seg et skjermet, elegant og trivelig uterom i sitt boligområde.

ÅRETS VINNER Gro Anita og Stig Roar Hansen fra Telemark ble kåret til vinnere av Uteromsprisen. Les mer om vinnerne på blogg.bergeneholm.no

Hageselskapet har innledet samarbeid med trelastprodusenten Bergene Holm AS, som i 10 år har hedret inspirerende bruk av tre. Hageselskapet skal delta i kåringen av Uteromsprisen, en av seks ulike kategorier under Inspirasjonsprisen. Stemmes fram av publikum Prisvinner kåres av en fagjury og publikumstemmer. Juryen er på utkikk etter spennende uterom i tre som harmonerer med øvrig bebyggelse. Vi ser

Norsk Hagetidend 9 • 2019

etter funksjonelle, inspirerende og tiltalende uteplasser, der tre er benyttet på en gjennomført og god måte. Det kan være en utestue, drivhus, terrasse eller en pergola. Lite eller stort spiller ingen rolle. Premien er 50 000 kroner, en plakett og omtale i Norsk Hagetidend. Les mer om Uteromsprisen og se kriterier for deltakelse på bergeneholm.no/inspirasjonsprisen. Søknadsfrist er 1. desember 2019.

GJENNOMFØRT Vinnerne har laget et vakkert

hagerom med stramme og organiske linjer. Gjennomgående bruk av svartbeiset tre, trehvitt og hvite stener i hagen, står i harmonisk kontrast til det hvite huset.

JURYEN

Fagjuryen har bred faglig bakgrunn. De velger finalister og gir hver av finalistene en samlet vurdering. JURYEN BESTÅR AV Tone Bente Bergene Holm Juryleder og kommunikasjonsdirektør i Bergene Holm AS Frank Ivar Andersen Daglig leder i Byggmesterforbundet Ingar Vedel Arkitekt Asgeir Borgemoen Programleder, artist og beskytter av Barnas Trepris Halvor Bakke Programleder og interiørdesigner Marianne Haga Kinder Stylist, fotograf og initiativtaker til Gullfjæren på Instagram Tonje Waaktaar Gamst Redaktør i Norsk Hagetidend og kommunikasjonssjef i Hageselskapet

Norsk Hagetidend 9 • 2019 29

DALHEIM Frukthage med to villaer og portnerbolig på Bekkelaget i Oslo, regulert til bevaring. Frukthagen har 56 frukttrær, med seksten sorter eple, fire sorter pære, syv sorter plomme, to sorter kirsebær og ett ferskentre. Flere av frukttrærne og deler av aspargeshagen er trolig mer enn 100 år gamle.

Sammen om

barndommens 100 år gamle aspargesplanter starter sesongen. Røde juleepler avslutter den. Byhagen Dalheim har lang historie og en stor familie som holder den levende. TEKST LIZ BUER FOTO CATHRINE MASKE 30

Norsk Hagetidend 9 • 2019

hage I

Dalheimhagen har folk kommet og gått siden 1840. Dalheim står på Byantikvarens liste over Oslos bevaringsverdige frukthagebruk, og er trolig en av byens eldste.

FAMILIEDUGNAD Lars

I dag er det Lars Mjøset og søsteren Kari Mjøset med sine familier som bor og høster på Dalheim.

VÅR

Mjøset og kona Hanne Bogen bor på Dalheim, der de sammen med en stor familie holder den store frukthagen ved like.

Blodbøken har sprunget ut, men kastanjen og lønnen venter fortsatt på mer varme. Våren holder fortsatt litt igjen, den venter på eksplosjonen. Men når varmen endelig kommer, vil aspargesen skyte fortere enn familien rekker å spise. Norsk Hagetidend 9 • 2019 31

1 Det lange aspargesbedet følger strandlinjen. 2 For å få hvite asparges må de dekkes av jord. Når de er ferdige stikkes de med en spesiell aspargeskniv. 3 Nyhøstede, hvite asparges er en delikatesse.

– Lar du aspargesen gro opp, blir den grønn, sier Lars. Denne våren har vært kald, aspargesene har latt vente på seg. Men nå stikker fiolette hoder opp i det rundt 50 meter lange bedet på Dalheim. Lars drar aspargeskniven ut av bjelken i pergolaen som skiller prydhagen fra nyttehagen, der den står klar i en sprekk hele sesongen. Han graver og skjærer langt nede i jorden, og kutter de første, hvite skuddene. Den fineste tiden på året har begynt; aspargessesongen. Familien her liker aspargesstilkene hvite, som lenger sør i Europa. Det krever at skuddene holdes dekket av jord. Når aspargesen vokser mørkt beholder den sin hvite farge.

Norsk Hagetidend 9 • 2019

– Aspargesen er litt mystisk, den har evnen til å formere seg selv med nye, underjordiske knoller og planten kan derfor leve svært lenge. Rotknollen ser ut som en rastaparykk, den ligger 20 cm under overflaten og har røtter flere meter ned i bakken. Aspargesen fornyer seg selv og ødelegger ikke jordsmonnet. Vi finner tykke, møre skudd fra nye knoller, tynne og puslete skudd fra de eldste. Småtterier bruker vi gjerne til suppe, sier Lars. De første aspargesplantene ble antagelig plantet av Anton Larssen, som eide hagen mellom 1887 og 1927. Selv om aspargesbedet delvis er fornyet opp gjennom årene, er det sannsynlig at en del av plantene er over 100 år gamle.

SOMMER

Sesongens siste asparges ble fortært rundt sankthans. De skarpe vårfargene er skiftet ut med høysommerens dypere lød i blomsterprakt, bladverk og rødmende kirsebær. Nede i skråningen ser Lars Mjøset mistrøstig på teltanretningen han har laget. – Det er krise med artiskokkene. De kommer ikke. Klimaet i Norge er egentlig for kaldt for artiskokker, men her i vannkanten i indre Oslofjord er det mildt klima og lite nedbør. Lars tenkte at kunne han beskytte fjorårets artiskokkplanter mot fuktigheten sent på høsten og om våren, kunne han kanskje få dem til å komme igjen. – De er egentlig flerårige, men det var litt vanskeligere enn jeg trodde å få dem til å overvintre, konstaterer han. Sånn er hagelivet, noen ting lykkes, andre ting må legges vekk. Noe rakk man ikke. Epletrærne har store mengder kart. Jordskokkene

klarer seg selv. Løpstikke er det for mye av, timian er det for lite av. Tomatene oppe i husveggen er i godt driv. Og en mengde små frukttrær er satt i jorden, podet fra de gamle trærne som kanskje ikke klarer så mange sesonger til. Det viktigste treet å føre videre, er pæretreet ‘Doyenné du Comice’. Pærene fra dette treet er Lars’ skjøre skatter, som må lagres kjølig etter høsting og spises i begynnelsen av november. – Hvis du ikke høster dem akkurat når de er klare, får de ikke riktig smak og konsistens når de modnes i kjelleren. De siste årene har jeg høstet litt for tidlig, for å unngå at vepsen spiser seg gjennom skallet, da kan de ikke lagres i det hele tatt. Men de blir ikke som jeg husker dem, sier hageeieren. Så dukker familiens unge opp. De trommes sammen til dugnad med jevne mellomrom. Gress skal klippes, frukttrær beskjæres og om høsten skal frukten i hus.

1 Blomkarse. 2 Squash-blomst. 3 Purpursolhatt. 4 Vakker blomstring i frukthagen, der noen av trærne er rundt 100 år gamle.

3 4

Norsk Hagetidend 9 • 2019 33

FAMILIEDUGNAD 1. oktober kalles hele familien inn til høstedag. Utstyrt med kurver og stiger settes alle i sving med å høste epler og annen frukt som er blitt moden. Fra venstre: Christian Foss, Lars Mjøset. Stigen i midten nedenfra og oppover: Marte Irgens, Kristian Mjøset, Sindre Buchanan, Aslak Bogen. Høyre flanke fra stigen og mot høyre: Iselin Næs, Hanne Bogen, Ingvild Bogen, Jørund Bogen.

SORTERT Eplesortene lagres

hver for seg, da er det lettere vite hvilke som må spises først.

Norsk Hagetidend 9 • 2019

HØST

alet, sier Buchanan, som er aktiv politiker for Miljøpartiet De Grønne og ser for seg hvordan han skal farte rundt på elsykkel når han bosetter seg i barndommens hage.

Kilder: Grete og Tryggve Mjøset: Dalheim, Søndre Aker Historielag. Årbok 1988. Stephen Barstow: Oslos siste aspargesbed (pdf), skogoglandskap.no

VINTER

Når snøen legger seg over Dalheim, hviler hagen. Aspargesrøttene ligger dypt under jorden, i dvale, slik de har gjort hver vinter i kanskje 100 år. Epletrærne er lettet for frukt og blad og står som nakne skulpturer mot Paddehavet, mens juleeplene er vel forvart i kjelleren. Lars’ favorittfrukt, ‘Doyenné du Comice’, var sesongens opptur. Drømmen om barndommens pæresmak er stadig levende. – Jeg kom litt nærmere i år! n

STILLE TID

Vintermånedene er en stille tid i Dalheimhagen. Bladene har falt, nå henger det bare noen få gjenglemte epler igjen på greinene.

EPLEKINN Høstens aller siste epler har fått et strøk av rødt på

kinnene.

Hagen summer av de siste biene, vepsene og av hektisk aktivitet. 1. oktober er høstedag, og hele familien er innkalt. Temperaturen er omtrent som en frisk sommerdag, selv om det er kjølig i skyggen. Nesten alle er på plass, utstyrt med kurver, kasser, raker, plukkeredskap, stiger og gardintrapper. Karis datter Marte holder styr på plukkingen og sorteringen. Det er mye jobb med hagen, men i bunnen ligger dype følelser for dens betydning i familien. – Vi vet hvor viktig det er å jobbe sammen. Det kan føles som en plikt. Alle vet at det er en drittjobb å beskjære trærne. Men det er en stolthet i det. Og det har vært fantastisk å vokse opp her. Vi unge kan veldig mye som andre på vår alder ikke kan, sier hun. Det var mormor Grete og morfar Tryggve som lærte bort kunnskapen til barna. – Mormor lærte meg at eplene og pærene skulle behandles som egg. Hvis fruktene ikke hadde bløte punkter eller var markstukne, kunne de legges i kasser og lagres. De måtte være plukket, ikke falt ned av seg selv. Men vi skulle spise alt som så fint ut, nedfallsfrukt også, sier Marte. På høstedagen pleide mormor Grete å servere kringle og te til alle på verandaen. Når ungene var lei arbeidet og endte i eplekrig, ble hun fortvilet. Alt arbeidet hun gjorde, bar likevel frukt; barnebarna vil drive videre. – Birøkting, sier Karis sønn Sindre Buchanan, han har akkurat klatret i et epletre, og forteller om sine drømmer for hagens videre liv. – Det er så fantastisk mange muligheter her, ti minutter fra sentrum, med havet, kajakk, bading, soling. Til å dyrke mer grønnsaker, utnytte potensiNorsk Hagetidend 9 • 2019 35

Hortensia i vinduet

Vinduskarmen blir aldri den samme etter at den vakre hortensiaen har gitt farge til et vintergrått vindu. Planten er faktisk avhengighetsskapende! Mange planter trivdes nok bedre i vinduskarmen i gamle dager. Husene var litt dårligere isolert, med antydning til trekk og ingen panelovn under karmen. Slike forhold ønsker også hortensiaplanten seg. Omkring 18 grader er perfekt for lang blomstring. Blir det varmere, forkortes blomstenes levetid. Når sola blir sterkere utpå ettervinteren og tidlig om våren, kan planten med fordel flyttes litt bort fra vinduet, for mye sol gjør at blomstene faller sammen. En daglig dusj på bladene gjør planten godt, men ikke dusj på blomstene. Husk at planten er surjordsavhengig, så har du mye kalk i drikkevannet, bør du heller samle regnvann, det liker den godt. Hold planten fuktig, ikke la den tørke ut og ikke la den stå i vann over lengre tid.

Norsk Hagetidend 9 • 2019

TON I TON Setter du

hortensia tett sammen i potter, blir det et blikkfang.

Hortensia n e d y ø h r e d l o h Er du på jakt etter en vekst som blomstrer lenge, gjør mye av seg og fins i mange varianter? Hortensia kan være svaret. TEKST OG FOTO KAREN ELISE OG LARS LINDBERG

ortensia hører opprinnelig hjemme i Kina og Japan, men kom til Europa på 1700-tallet. I årenes løp er det kommet stadig nye sorter og hortensia er blitt utrolig populær både som stueplante og hageplante. Den er å finne i hagesentrene og i blomsterbutikkene nesten hele året. At hortensia er blitt en helårsplante skyldes hovedsakelig at gartneriene nå får planten til å blomstre når de måtte ønske, mens den vanligste blomstringstiden fra naturens side er på ettersommeren. Hortensia blomstrer lenge, noen sorter opptil to måneder. Den liker jevn fuktighet og sur, godt drenert jord. Noen sorter skifter farge etter surhetsgraden i jorda. Sur jord gir blå blomster, mindre surt miljø gjør blomstene rosa. Hvite blomster blir ikke påvirket av surhetsgraden i jorda.

med blant annet hvite, rosa og limegrønne blomster. Samme busk kan ha ulik farge på blomstene, noen busker har også blomster som forandrer farge etter hvert som de blir eldre. Foretrekker en solrik, godt drenert vokseplass med moldrik jord. Blomstrer på årsskudd, tåler derfor sterk beskjæring. H5

LEKKER ‘Blue Bird’ (Hydrangea serrata) har delikate blomster.

SEPTEMBERDEKORASJON

Syrinhortensia, stuehortensia, bergknapp og et vinfarget høstblad speiler seg i en blankpusset kurv.

stuehortensia (Hydrangea macrophylla) er den varianten vi oftest treffer på i butikkene. I mildere strøk av landet kan den plantes ut i hagen. I mer utsatte områder kan du putte den i en potte og sette den til vinterlagring på et frostfritt sted. Stuehortensia liker seg på en solrik og lun vokseplass med moldrik, godt drenert, og svakt sur jord. Klipp av avblomstrede stilker om våren. Nye stilker med knopper, dannet om høsten, lar du være, det er her blomstringen kommer. H3–5, avhengig av sort. syrinhortensia (Hydrangea paniculata) regnes som den mest hardføre hortensiaen. Det fins flere sorter Norsk Hagetidend 9 • 2019 37

1 Vintagestilen kler hortensia godt. 2 Stuehortensia ‘Masja’ får store, rosa blomsterhoder fra juli til oktober. 3 Store, hvite blomster-

hoder helt på grensen av hva syrinhortensiaen ‘Annabelle’ klarer å bære. Purpursolhatt (Echinacea purpurea) i forgrunnen.

vierhortensia (Hydrangea aborescens) foretrekker en solrik vokseplass med moldrik jord, men kan tåle litt skygge. H5 klatrehortensia (Hydrangea anomala ssp. petiolaris) er en vekstvillig og blomsterrik klatrer. Kan bli opptil 10 meter høy og klorer seg fast med hefterøtter. Blomstene er store, hvite og flate og har små blomster i midten og større, hvite høyblader i randen rundt. Tåler både sol og skygge, foretrekker moldrik jord som holdes jevnt fuktig. H5–6 Hydrangea serrata kommer fra Japan og har blondelignende blomster. Ekstra fint bladverk som får fine høstfarger. Sorten ‘Blue Bird’ føres også som Hortensia macrophylla. H4-5 Hydrangea bicolor har store blomsterstander i to farger. Egner seg både i potte og i hagen. Må dekkes (tas inn) om vinteren. 38

Norsk Hagetidend 9 • 2019

DUST INNTRYKK Syrinhortensia ‘Annabelle’ er ypperlig også som snittblomst.

L ag en vakker høstkrans

BLAND SORTER Bruk en fin, tørr dag til å klippe av blomster. Vi har brukt syrinhortensiaene ‘Annabelle’ og ‘Vanille Fraise’ til kransen.

TETT I TETT Legg blomsterklasene vekselvis og fest dem på ringen med hyssing eller blomsterstreng.

HOLDER SEG Kransen bør henge under tak så den tørker og blir holdbar. Vår krans har vært like fin i ett år, i vinter ble den oppbevart tørt og mørkt i garasjen.

• En pilkrans er stødig basis for kransen. • Du trenger også hyssing eller blomsterstreng. • Ha rikelig med blomster tilgjengelig så du kan variere fargene. • Du kan godt bruke brune blomsterhoder, de blir kjempefine innimellom. • Start med å legge 2–3 klaser på pilkransen, fest hyssingen til kransen. • Deretter overlapper du med bunter av blomsterhoder til du har kommet helt rundt. • Ta et overblikk over kransen, der det er glissent fyller du på med mer blomster.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 39

NYTTOGNYTTIG Valmuesøster (Meconopsis) ‘Lingholm’, en velkjent og verdsatt staude også i norske hager, har vendt tilbake til hagen som har gitt den navn. Lingholm Estate i Cumbria, England, er restaurert og sjefsgartneren har plantet et stort felt med denne vakre blå blomsten, som ble født her rundt 1960, melder The Plantsman.

TOMMY TØNSBERG

Vender tilbake

Tregrensa strekker seg Ved foten av Glittertind, 1404 meter over havet, rager et grønt og frodig tre over det ellers kortvokste landskapet. – Et farevarsel, mener forsker Anders Bryn ved Universitetet i Oslo. Treet markerer Norges nye tregrense og varsler at det trolig kommer til å vokse skog i området om få tiår. Det kan få alvorlige konsekvenser for miljøet. – Mer skog i fjellet forsterker klimaendringene. Skog gjør at fjellet reflekterer mindre sollys, noe som igjen fører til at temperaturen stiger, forklarer han. Les mer her:

Grønnplanter på hybelen

Flere grønne tips på obp.no

Nordmenn elsker tomater! Det er konklusjonen etter at forskere har sett på hvor mye tomatforbruket har steget siden 1994. På den tiden spiste hver nordmann ca. 5 kilo tomater i året. I løpet av 25 år har tomatforbruket steget til 15–20 kilo, melder regjeringen.no

40 Norsk Hagetidend 9 • 2019

TRIVSEL Grønne

planter kan forvandle en trist hybel til et hyggelig sted.

Er planter bedre til å løse problemer enn mennesker? Stefano Mancuso mener det, og i boka Planterevolusjonen gir han en vitenskapelig begrunnelse. Stefano Mancuso, en av verdens ledende forskere på Planterevolusjonen plantenes nevrobioStefano Mancuso logi, viser i boka Bazar forlag plantenes overraskende evne til innovasjon, til å huske og å lære, og dermed vise oss kreative løsninger på de mest presserende teknologiske og økologiske problemene vi står overfor i dag. I boka skriver Mancuco at til tross for at planter verken har hjerne eller et sentralnervesystem, «leser» de i enda større grad enn dyr sine omgivelser. De utforsker effektivt og reagerer raskt på mulige ytre farer, og takket være deres desentraliserte kommandolinjer er de i stand til å huske farlige situasjoner og tilpasse seg nye omstendigheter. JORUNN AMDAL

Stor appetitt på tomater

FLORADANIA.DK

Et nytt skoleår har startet. Det betyr at mange unge flytter hjemmefra og skal stelle seg selv, kanskje på en litt trist og kald hybel. Noen grønne planter kan være med på å gjøre omgivelsene litt hyggeligere. Men for at plantene skal trives, er det lurt å vite litt om dem og hvilket stell de trenger. • Planter trenger lys, og bør stå eller henge ved et vindu. • Planter i store potter er lettere å stelle enn planter som vokser i små potter. • Når du skal vanne, stikk fingeren ned i jorda. Er det fuktig, trengs det ikke mer vann. Er det en liten plante kan du løfte potten og kjenne om den er lett. Lett potte betyr at den trenger vann. Sett planten i en pyntepotte eller på en skål, så vannet ikke renner utover når du vanner. • Planter med tykke blad trenger mindre vann enn planter med tynne blad.

Planter løser selv problemer

JOR UNN AMD AL

Stedegne sterkest

Tar myggfellene maten fra fuglene?

I Storbritannia har mange vært bekymret for at spansk blåklokkestjerne (Hyasinthiodes massartiana) ville fortrenge den opprinnelige blåklokkestjernen (Hyasinthiodes non-scripta), også kalt bluebell. Men nå viser det seg at bluebells har sterkere forplantingsevne og trolig ikke vil bli fortrengt av rømte hagehybrider. Et krysningsforsøk med 2000 løker av begge arter, viste blant annet at hybridene ofte hadde dårligere pollen enn den opprinnelige arten, skriver The Plantsman.

Stadig flere anskaffer seg effektive, propandrevne myggfeller. Men gjør disse fellene at det blir mindre mat til fugler og flaggermus og at plantene blir dårligere pollinert? Dette er et helt nytt spørsmål for forskere, som ikke har noen klare svar å gi. Men hagefolk som har erfaring med slike feller, har ikke registrert at det har blitt færre fugler eller planter i hagen. Les mer her:

Inviterer til rosedager JORUNN AMDAL

Dyrket mat på fyret

ROSER I OVERFLOD Roser, roser og roser vil stå på programmet under Nordisk roseweekend 2020.

Roseinteresserte bør sette av dagene 26. til 28. juni 2020 allerede nå. Da blir det nemlig nordisk rosehelg i Kalmar. Av programmet går det fram at det blant annet blir tur til Öland på lørdag, og besøk i private rosehager på søndag. Mer informasjon på hjemmesidene til Norsk Roseforening. www.norskroseforening.no

Hagebruk og hagevekster på 101 norske fyr Per Arvid Åsen Cappelen Damm forlag

De som bodde og drev fyrstasjonene, ønsket ofte å drive matauk. I tillegg til poteter og grønnsaker, plantet de ofte også noen hardføre stauder. Mange av disse har overlevd lenge etter at fyrstasjonene ble automatisert og fyrvokterne reiste hjem. Per Arvid Åsen, førstekonservator ved Universitetet i Agder, har besøkt 101 fyr langs kysten og sett etter rester av hagebruket som ble drevet der.

Magasin om gamle hager Nå kommer for første gang et eget magasin om gamle hager i Norge. Historiske hager er en spesialutgave av magasinet Norske Hjem. – I likhet med gamle hus bærer gamle hager med seg en historie som er viktig å ta vare på og formidle. Å finne fram til og ta vare på spor og planter etter tidligere generasjoner, er både spennende og interessant, sier Kari-Marte og Tor Harald Frøyset i Klokkergården Media AS, som står bak utgivelsen.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 41

HAGEPIKENE

Organisk

kompostbinge Vi trengte en ny kompostbinge. Den gamle hadde gått i oppløsning. Nå ville vi ha en med flere rom som kunne fylles i flere år framover. PRAKTISK Kompostbingen vår er kanskje ikke så pen å se på, men veldig nyttig. Og den blir helt sikkert finere etter hvert som bladene forsvinner i komposten.

Vår idé var å bruke greiner til å bygge veggene. På den måten kan vi fortsette å etterfylle veggene når vi rydder i hagen. Da unngår vi å legge kvister i selve komposten, de bruker jo fryktelig lang tid på å bli omdannet til jord. 42

Norsk Hagetidend 9 • 2019

DETTE TRENGER DU • plantegning • 25 armeringsjern: 2 m høye, • målebånd 10 mm tykke. • hyssing • ståltråd • slegge

KARI GAARDER OG NINA ELLEFSEN

Venninnene flyttet fra Oslo og ut på landet for å realisere hagedrømmen. Hagen deres, Ytre Pallekarm, er tuftet på gjenbruk, rimelige og kreative gjør det selv-løsninger.

SLIK GJØR DU DET

1 Vi startet med å måle opp området der kompostbingen skulle stå: 4 meter bred og 1 meter dyp, delt inn i 4 rom på 1 x 1 meter. Så slo vi ned jern i hver ytterkant og trakk hyssing mellom for å finne linjene vi skulle følge. Det å sette opp selve skjelettet av armeringsjern var en ganske grei jobb, men man støter selvfølgelig på steiner i jorda underveis. For å få veggene stabile brukte vi to meter lange armeringsjern fra byggevaren. Til vår binge brukte vi 25 jern (10 mm) som vi banket ca. 50 cm ned i bakken. Disse satte vi to og to – foran og bak på hver skillevegg, med ett ekstra i hjørnet bak. 2 I bunnen av kompostbingen la vi grovere kvist for å få inn litt lufting. 3 Så starter den store oppryddingsjobben i hagen. Vi hadde et område som har fått stå urørt i en del år, så her var det nok av rogn, småbjørk og annet kvist og kvas. 4 Så var det bare å legge greiner, med blad og det hele, mellom jernene, og stappe og stappe – det går med en hel del.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 43

HAGEPIKENE

1 Etter hvert som stappingen skrider fram begynner armeringsjernene å sprike ganske godt. Så et stykke opp i høyden binder vi jernene sammen med litt ståltråd. 2 Veggene våre tåler litt mer høyde, så her vil vi etterfylle over tid. I tillegg synker veggene sammen når løv og greiner tørker, så det blir stadig plass til mer. 3 Så er kompostbingen klar for påfyll.

Det er viktig å ta pauser i sommervarmen, – og belønne god innsats! 3

KALDKOMPOST • Plasseres helst i skyggen og beskyttet mot vind. • Legg grov kvist i bunnen for lufting nedenifra, fortsett med finere hageavfall og litt jord for å få inn mikroliv. • Pakk ikke for hardt, en kompost skal være litt luftig. Dette er nødvendig for å få i gang komposteringsprosessene. Blir det for tørt, gi den vann. • Sørg for at grønt (gress, avklipp fra stauder og kjøkkenhage) og brunt (løv, kvist og kvas) avfall legges lagvis, etter lasagneprinsippet. • Rommet du fyller i luftes og vendes hver annen måned gjennom vekstsesongen. • Forsett med neste rom når det forrige er fullt. • Etter at rommet er fullt bør innholdet få ligge i ro et par sesonger til ettermodning.

Norsk Hagetidend 9 • 2019

Et tre blir til Vi tar trær for gitt. I skog, langs vei, på torg, i parker og hager. Lite tenker vi på at alle en gang startet som et frø. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

søyleor. Her er løvfellende trær og alltidgrønne bartrær. Noen av trærne vil bli store parktrær, mens andre er småvokste sorter som passer i privathager. Vi finner også mange frukttrær, blant annet aprikos, og ikke mindre enn 26 eplesorter. Men historien til alle disse trærne begynner lenge før de er til salgs i hagesenteret på Jessheim. Norsk Hagetidend 9 • 2019 45

SHUTTERSTOCK

erket med fullt navn, stilt opp i sirlige rekker og støttet opp i praktiske stativ for ikke velte i vinden. I Myrvolds hagesenter er respekten for og utvalget av trær stort. Her kan en velge blant velkjente trær som gran, furu, lønn, bjørk og rogn, og mindre vanlige, som rødeik og

2 4

1 I Myrvolds hagesen-

ter tilbys mange ulike trær fra egen produksjon, men også et stort utvalg busker, alltidgrønne og løvfellende. 2 Lange rekker med trær, tilsammen ca. 30 000. Her i Myrvolds planteskole vokser de seg store.

3 En rotskjærings-

maskin brukes til å kutte trærnes røtter på stedet. Da dannes det en rotklump under planta. Gjentatt rotskæring gjør det mulig å grave opp store trær og transportere dem ut til kunder. 4 For å holde orden

på når trærne fikk røttene beskåret, er hver rekke i planteskolen nøye merket med årstall og bredden på skjæret. 5 Når klumpplanter er gravd opp og plantene levert, blir det hull i rekka. Det gir plass til nye planter.

Misforståelse De fleste vil aldri sette sine bein i en planteskole – der busker, trær og stauder dyrkes før de kommer for salg i hagesenteret. Men redaksjonen i Hagetidend har vært så heldig å få bli med på en rundtur på produksjonsområdet til Myrvold for å se hvordan trær lages. – Vi får mange telefoner fra folk som leter etter søknadsskjema på hjemmesidene våre. Ordet planteskole er forvirrende. De som ringer vil bli gartnere, men hos oss er det trær, ikke folk som skoleres, sier Guro Myrvold Holter. Hun er andre generasjons eier av Myrvold planteskole og hagesenter på Jessheim. På rekke og rad Etter en god kjøretur kommer vi inn på et privat område, omgitt av høye gjerder. – Dyr er det største problemet i produksjonen vår. Er hullene i gjerdet for store, kommer haren inn og ringbarker trærne. Og i vinter var det så mye snø at elgen og rådyra bare skrittet over gjerdene her. De kan virkelig ta for seg og gjøre stor skade, sier Guro. Og det er lett å forstå, her er det mye god mat for elg og harer. Imponerende rekker av trær strekker seg nedover jordet, så langt øyet kan se. Alle bundet opp til en

Norsk Hagetidend 9 • 2019

streng og hver sin stokk, hver sort med en merkelapp. I enden av radene er en ekstra merkelapp med en kryptisk påskrift; Rotsk. 70. Okt 2016. – Disse trærne ble rotskåret med 70 cm bredt skjær i oktober 2016. Det betyr at det er klart for ny rotskjæring i høst. Med 30 000 trær i produksjon til enhver tid, fordelt på 90 dekar, er nøyaktig merking avgjørende for å huske hva vi gjorde når, forklarer Guro. – For at trærne skal danne en rotklump som er lett å flytte uten at trærne tar skade, beskjærer vi røttene annethvert år, dette kalles rotskjæring. Det gjøres med en spesiell maskin, sier Guro. Ellers er det mye håndarbeid i planteskolen: Forming av kronene, oppstamming, oppbinding og festing av vern mot gnagere.

Lang produksjon Mens grønnsaker sås, dyrkes og høstes samme sesong, blir trær dyrket med et litt annet tidsperspektiv.

STOR LEVERANSE Det

trengs både godt mannskap og en traktor når en ti år gammel gran skal leveres til en kunde.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 47

Hva betyr et tre for deg, Guro? • Høstfarger • Skygge • Frukt • Lyd og lyddemping • Stemning • Lukt • Fugler og insekter • Ro • Vakre stammer • Favoritt-tre: Rødeik på grunn av bladverket og nøttene.

E-PLANTE NORGE arbeider med utvalg og produksjon av norskproduserte planter av høy kvalitet for norske forhold. 48

OPPSTART To meter høye rogner er som småplanter å regne i en produksjon som kanskje skal vare i ti år.

FAVORITT Rødeik (Quercus rubra) er et av Guros favorittrær.

– Dette er småplanter av rogn som nylig har kommet fra en småplanteprodusent. Han sår frøene, det gjør vi ikke selv, forklarer Guro. Rognene som omtales som småplanter i denne sammenhengen, er allerede 2–3 år gamle og et par meter høye når de skal plantes ut hos Myrvold. – Så dyrker vi trærne fram til de er klare for salg. Det kan ta alt fra 1–12 år. Busker går raskere, 3–4 år. Noen trær står mye lengre; kanskje 20–30 år. I løpet av den tiden vi dyrker trærne er det beskjæring, rotskjæring, ugresshold, gjødsling og vanning som skal gjøres. Det blir mange operasjoner for hvert tre i løpet av de årene.

Klimatilpassede planter Tilbake i hagesenteret får vi vite at alle trærne her er produsert i Norge, for norske forhold. Men hva betyr egentlig det for meg som hageeier og hvorfor er ikke importerte trær like bra? – Trærne vi dyrker kommer kun fra norske frøkilder, dersom det fins. Det kan du se på lappen her. Rognasal (Sorbus hybrida) FK Stord E er sådd fra en frøkilde på Stord. – I tillegg er dette en såkalt E-plante. Vi er, som en av 13 planteskoler her i landet, tilknyttet E-plantesystemet. At planten er merket med E, betyr at dette er en eliteplante, av god kvalitet og spesielt egnet for norske forhold. – Planter vi ut trær som ikke er tilpasset norske forhold betyr det blant annet at de avmodner for sent om høsten – de skjønner rett og slett ikke at det nærmer seg vinter. Med det resultat at plantene får frostskader. Det er særlig viktig for bjørk at frøkilden er norsk. Generelt er vår erfaring, etter å ha levert planter til anlegg i mange år, at plantemateriale utvalgt for norske forhold klarer seg best. – Ellers er det en E-plante her som vi er litt stolte av; rogn (Sorbus aucuparia) ‘Sven’ som er oppkalt etter min far, Sven Myrvold, som på en måte sådde vårt første frø og etablerte Myrvold hagesenter og planteskole i 1957. Turen vår er over, men neste generasjon er alt sådd; Svens barnebarn Ida Myrvold Holter er gartner og jobber i hagesentet n

Julegranleveranse En traktor kommer kjørende med et stort grantre; fire meter høyt, og en kjempestor rotklump sirlig pakket i strie. Toppen styres forsiktig inn i lasterommet på en stor lastebil. – Pass på toppen! Er den inne nå? Traktorsjåføren er Guros mann, Jan Erik Holter. Han er landbruksmekaniker og har ansvaret for planteskolen. Jan Erik forteller at grana er bestilt av en skole som ha den som seremonitre. – Det er i det hele tatt blitt mer vanlig at vi får bestillinger på større trær. Folk vil ha hagen ferdig med én gang og er villige til å betale for det, sier Jan Erik.

Den har vakre blad og fine nøtter.

Takk til Maria Fall fra Gartnerforbundet for at du tok oss med på tur. Norsk Hagetidend 9 • 2019

Tips til stell av trær • Plant aldri dypere enn treet

står i potta, særlig ikke dersom du planter i leirjord. • Bruk gjerne vanningssekk

ved planting. Fås kjøpt i hagesentra. • Støtt nyplantede trær til

stokk, men ikke bind for høyt. Treet skal bevege seg litt når du rugger i det. 1/3 av treets høyde er en pekepinn. • La stokken stå i 3–4 år

eller til treet står fast. • Gjødsle! De fleste gir for

lite næring. • Hold rotugress (kveke, BESKYTTELSE Kokosmatten som dekker potten

ved kjøp hindrer frøugress og begrenser fordamping. Legg den gjerne på jorda etter planting.

skvallerkål, tistel) unna treet. • Hold jorda åpen rundt

stammen i minst 3–4 år. • Bruk stammebeskytter

mot mus og andre gnagere. • Ta vare på etiketten.

Trenger du hjelp, eller flere av samme slaget, vet du hva planten heter. • Unngå beskjæring

de 2–3 første årene.

FRI JORD Om jorda holdes

åpen de første årene får treet førsterett på alt vann og all næring. En slik ring hindrer også skader fra gressklipper.

JEVN VANNING Vanningssekk til nyplantede trær sikrer jevn vanning. Slike sekker er å få kjøpt i hagesenteret.

VANN OG GJØDSEL VED NYPLANTING • La alltid en rotklump eller potte gjennomvannes før planting. Sett potte eller klump i en bøtte til det slutter å boble. • Tilstrekkelig vann i planteåret og det neste, er avgjørende. Gi 30 liter i vanningsgropen to ganger i uken når det ikke kommer nok regn (noe det sjeldent gjør) gjennom hele vekstsesongen. • Vanning med vanngrop letter vanningen. Da sikrer du at rota og ikke bare området rundt får vann. Dette betyr at vi lager en grop ved rotklumpen. Her samler vannet seg og sildrer ned til roten.

• En regnbyge er vanligvis «som å skvette vann på gåsa». En skikkelig rotbløyte er 30 mm nedbør. • Gjødsle aldri i plantehullet sammen med røttene, men strø den oppå jorda etter planting. Bruker du naturgjødsel, kan den blandes med jorda du planter i. Følg alltid mengdeanvisningen på emballasjen, eller bruk litt mindre, vann godt, så unngår du sviskader. GJØDSELKULER Hos Myrvold blander de inn kuler med langtidsvirkende gjødsel i pottejorda.

™

Godt isolert og smart luftefunksjon

Isolasjon med miljøgodkjent EPS gir god helårsfunksjon. Skallet er produsert i polyethylene med 50% innblanding av resirkulert materiale. I tillegg kan man åpne for lufting ved å dreie innvendig skive for å åpne ventil.

Stallbakken 7, postboks 3 – 2005 RÆLINGEN Telefon 64 80 29 00 – office@strombergs-plast.no www.strombergs-plast.no

Kr.5.690,- inkl. frakt og mva. Tillegg rørepinne kr.90,Enklere å bruke

Lokk og luke er avtagbart og kan også vippes ved tilførsel og tømming. Helstøpt isolert innerlokk med godt håndtak. Rørepinne er tilvalg.

0013

2019

Perforert bunnplate i aluminium skråstilt mot tømmeluke og perforerte plastlister i hjørnene gir god lufting. Undersiden av lokket er konvekst og presser drypp fra kondens tilbake mot midten av massen.

Unngår kvistlag i bunnen

Den originale bingen ble utviklet i samarbeid med Fredrikstad kommune og benyttes nå i mange av landets kommuner. ca. 210 liter = 1–2 husholdninger. J Ø ME R K IL Brukertips støpt inn i lokket. Vedlikeholdsfri. Standard levert med isolert innerlokk. lå s Rørepinne kan leveres som tilvalg. rs k o mpo KompostBjørn™ er mønsterregistrert. Imøtekommer nyeste krav til miljø og kvalitet.

MARIANNE UTENGEN

Tips!

KLARGJØR POTTENE

Det kan være fristende å tømme sommerpottene etter sesongen og sette dem bort uten å vaske dem først. Men alt du gjør er å utsette jobben til den travle våren. Så grip kosten og gi pottene en god omgang med vann og såpe nå. Potter med gammel jord og rester av røtter, kan bringe med seg sykdom og skadedyr. Gammel jord kan du legge i bed eller i kjøkkenhagen.

SPATAKET TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL OG MARIANNE UTENGEN

MARIANNE UTENGEN

GODIS Rognebær er god mat til fuglene.

HØSTSTELL På en tørr høstdag kan nedfallsløv klippes sammen med gresset.

VERDIFULLT LØV

Løv er en verdifull ressurs vi ikke bør frakte bort fra hagen. Du kan bruke løvet til å lage løvkompost, en lett og næringsfattig kompost som egner seg særlig godt som såjord. Eller du kan strø løvet i bed og under busker. Meitemarken vil dra det ned i jorda, noe som øker humusinnholdet. Løvet luner også litt mot kulde og hindrer tidlig frøugress i å spire. Løv som ligger utover plenen kan kuttes opp med plenklipperen. Oppkuttet løv er fin mat for meitemarken og mikroorganismene, og gir plenen litt næring i vintermånedene. Men plenen tåler ikke et tykt lag av løv. Det blir for tett og kan føre til at gresset under løvdekket dør.

TIL GLEDE FOR FUGLENE Plukk hele klaser av rognebær om høsten og putt dem i fryseren. Legg klasene på fuglebrettet når vinteren kommer, kan hende får du besøk av sidensvansen og dompapen. Mange småfugler liker solsikkefrø. Men det er ikke nødvendig å plukke frøene fra den avblomstrede solsikken, det klarer de utmerket selv. Skjær av blomsterhodene når frøene er ferdig formet. Legg dem til tørking på et tørt og luftig sted før de serveres til småfuglene.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 51

SPATAKET OKTOBER

Aktiviteter til nytte og glede i oktober

MARIANNE UTENGEN

SPATAKET OKTOBER

L øktid!

LØKTID Vårens løkblomstring sikrer vi nå. Prydløk fins i mange former og farger.

MARIANNE UTENGEN

Å legge høstløk er et fast høstritual for mange hagefolk. Og hvorfor ikke legge løk når en legger løk? Prydløk (Allium), som er nært beslektet med vanlig, gul løk, kommer i mange forskjellige varianter; store og små. Blomsterformen er ofte rund eller halvskjermformet i lilla, blå, rosa eller hvite nyanser. På noen av de virkelig store er skjermen satt sammen av stjerneformede blomster, de ser ut som stjerneskudd!

STOR Steppeløk

(Allium cristophii) har stor skjerm, men kort blomsterstilk. De stjernestrødde hodene blomster lenge og er fine også når de er avblomstret.

VANLIG Kirgisløk (Allium aflatunense) er kanskje den vanligste prydløken, men ikke mindre vakker av den grunn. MARIANNE UTENGEN

KNAPPER Allium sphaerocephalon har små hoder på tynne stilker som vever seg inn blant naboplantene.

52 Norsk Hagetidend 9 • 2019

VERN MOT MUS MARIANNE UTENGEN

MARIANNE E. UTENGEN

OPP Kjempeverbena er ikke herdig

POTTES En romslig potte og litt jord

og må inn før det blir vinter.

må til. Klipp planten godt tilbake.

Kjempeverbena (Verbena bonariensis) brukes ofte som sommerblomst hos oss, men den er i virkeligheten flerårig. Dessverre tåler den ikke vår vinter og må overvintre inne. Grav den forsiktig opp ved å skjære rundt hele rotklumpen. Klipp den ned og plant den i en potte med litt ekstra jord. Er roten stor, kan den beskjæres. Oppbevar plantene mørkt og kjølig. Kjempeverbena takler ganske lave temperaturer, tre–fire minus går fint. Tas ut for driving neste vår. Fordelen med å overvintre planter fremfor å så dem, er at de blir større og frodigere år for år. YNDIG Det er ikke uten grunn at kjempeverbena har blitt så populær. De vakre

skjermene duver høyt over bedet på stive stilker.

BESKYTTER Gnagervern er en god forsikring mot

musegnag. Særlig er unge frukttrær utsatt.

Frukttrær, særlig nyplantede, kan være utsatt for musegnag vinterstid. Musene holder til under snøen og koser seg med barken på trærne, og skaden vises ikke før våren kommer. For å hindre dette kan en vikle plastbånd rundt stammen på unge trær. Pass på at båndet går helt ned til bakken. Kjøpes i hagesenteret.

Tips!

UTNYTT HELE PERSILLEN

Når persilleroten er høstet, bruk også den grønne toppen. Skjær av hele blad dusken og frys ned i passe porsjoner. Bladene kan brukes som bladpersille i supper og sauser. Vent så lenge som mulig med å høste persillerot, kvaliteten blir bedre jo større roten blir.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 53

SPATAKET OKTOBER

OVERVINTRE KJEMPEVERBENA

ETTERMODNE TOMAT MARIANNE E. UTENGEN

Har julens asalea bodd ute i sommer? Da er det på tide å få den inn i stuens lune varme. Selv om de likner rododendronene vi dyrker ute, er asaleaene vi kjøper til jul ikke herdige i vårt klima. Ved innpottingen, husk å bruke rododendronjord eller annen jord merket med surjord, da asalea også liker lav pH. Er du heldig, vil den blomstre til jul. MARIANNE UTENGEN

SPATAKET OKTOBER

INN I VARMEN

XX Nn SISTE SJANSE Det er mulig å modne grønne tomater

i et solrikt vindu.

LUFTIG Før var det vanlig å dyrke all asalea i leirpotter,

som gir røttene godt med luft, men det er ikke nødvendig.

Tomater som ikke rakk å bli modne på friland eller i veksthuset før høsten kom, kan tas inn for ettermodning i et vindu eller i vinduskarmen. Har du en plante med mange klaser som ikke rakk å modnes, kan du skjære av hele planten og henge den mørkt, svalt og luftig. Tomatene vil modne litt etterhvert, men saktere enn om de legges i en varm og lys vinduskarm.

OG INN MED FUKSIA OG PELARGONIA

Nå er det på høy tid å få fuksia og pelargonia i hus, om du ikke har gjort det allerede. Klipp hovedgreinene tilbake, fjern alle svake greiner og tynn i bladene. Noen foretrekker å fjerne alle blad ved innvintring for å hindre soppangrep, men her er det ulik praksis. Plasser plantene kjølig og gjerne lyst. Rundt fem grader er passe. Den første tiden etter at plantene er satt inn er det lurt å se etter skadedyr. Gi en skvett vann hver annen– tredje uke vinteren gjennom.

54 Norsk Hagetidend 9 • 2019

VINTERFRISYRE For å hindre soppangrep, er det lurt å fjerne litt blad før innvintring.

MARIANNE UTENGEN

HØSTSTUSS Dahlia må inn før frosten, eller etter første frostnatt. Knollene tåler ikke frost.

Dahliaknollene må opp av jorda før frosten kommer. Knollene er blitt store i løpet av sommeren, det beste er derfor å bruke et greip for å få dem opp uten å ødelegge dem. Rist av det meste av jorda, kutt av riset, merk dem og legg dem til tørking. Alle ødelagte og skadde knoller fjernes, de blir lett angrepet av sopp og sykdommer. Når det meste av jorda er tørket legges knollene i kasser eller liknede til overvintring. Oppbevares mørkt og kjølig, for eksempel i en bod eller en kjeller. Knollene må ikke utsettes for frost, da råtner de.

KLART Fjern mesteparten av jorda og merk hver knoll med navn, uten merkelapp er det umulig å skille sortene.

MOR OG BARN Duftgladioler danner mange nye løk om sommeren har vært god.

I tillegg dufter den deilig.

MARIANNE UTENGEN

VAKKER Duftgladiol er høyreist og elegant.

Mange regner duftgladiol (Gladiolus murielae) som en sommerblomst, men det er en løk som kan overvintres på samme måte som dahlia. Som for dahliaknoller må løkene opp før frosten. Rist av jord, klipp av bladene, kast ødelagte løk og tørk dem før de legges bort for vinteren. Småløk som faller av kan du gjerne ta vare på. De vil ikke blomstre førstkommende sesong, men legger du dem til driving sammen med de store løkene neste vår, vil de vokse seg større og kanskje blomstre om et par år. Norsk Hagetidend 9 • 2019 55

SPATAKET OKTOBER

Ta opp dahlia og duftgladiol

SVARER

EL SK A

Bare spør!

HA G

HAGEHJELPEN VI

MEDLEMSFORDEL

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post RONALD BRUINVIS har lang erfaring og stor kunnskap om dam, særlig som et økologisk system. Hans spesialområde er planlegging og anlegging av dam.

Må fisken inn? Hvilke planter kan jeg plante? KONTAKT RE VÅ EKSPERTER Alle medlemmer får personlig svar. Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

Hvorfor blir vannet uklart?

Når er det best å anlegge dam?

MONA NORDLI Gartner og seniorkonsulent i Norsk gartnerforbund. Økologisk dyrking og jord.

EVEN BRATBERG Tidligere statskonsulent ved NMBU. Gjødsling og jordanalyser.

Tidligere dahliablomstring

Jeg har en stor dahliasamling og ønsker å fremskynde blomstringen slik at det meste av blomstringen er over innen første frostnatt. Vedlagte foto er fra 25. september og viser et av bedene etter første natt med tendens til frost. De av plantene som kom sist i gang, hadde ikke begynt blomstringen ennå. Hittil har høstrutinen min vært å ta plantene opp, la de tørke litt før jeg renser og pakke ned knollene i esker som settes på et kjølerom. I mars flytter jeg eskene over i et rom med temperatur rundt 15 grader. Når våren er kommet så langt at det er mulig å ha plantene i drivhus uten å bli ruinert av høy strømregning, pakker jeg plantene ut og legger dem over isoporkasser slik at de får lys. Så langt er det minimalt med jord og vann siden jeg har så mange planter. Spørsmålet er hvordan prosessen kan forbedres? A.F.

fageksperten svarer Dahliaene vil fortsette å blomstre så lenge forholdene er gunstige. At frosten kommer er den naturlige avslutningen på blomstring hos oss. Å begynne drivingen (gi jord, vann og næring, nok lys og god temperatur slik at veksten kommer i gang) tidlig vil føre til at du også får blomstring tidligere. Men at plantene får lys og varme, uten jord og nok næring og vann, er ikke tilstrekkelig for å få plantene tidligere i blomstring. Slik jeg leser henvendelsen din er det muligens jord, vann og næring som mangler for å gi god utvikling av plante og knopper hos deg? Alle vekstfaktorene, som virker sammen, må legges til rette for vekst. Her gjelder teorien om den begrensende faktoren. Om det er plassmangel inne og du ikke vil fyre opp veksthuset, må du kanskje velge ut noen sorter som du satser på? BLOMSTERHEKK For lengst mulig dahliablomstring bør knollene drives inne en stund før utplanting. ARNE FLO

SNORRE UTENGEN Gartner og faglærer. Skjøtsel, teknisk i hagen, plantekjennskap.

GUSTAV REDALEN Professor emeritus i hagevitenskap. Tidligere fagsjef i Hageselskapet.

SPØR OSS OM • Stauder, prydbusker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor

56 Norsk Hagetidend 9 • 2019

ANNE KILLINGBERGTRØ Garter og fagkonsulent. Veksthus, stell og inneplanter.

FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Hvilken plante?

Glissen furu

Kan dere hjelpe meg med å finne navn på denne planten? Dette er en løkplante jeg har fått, men har dessverre mistet emballasjen med navn. Planten får mange store, hvite blomster og blomstrer hele sommeren. Jeg overvintrer den tørt i potten inne. E.B.

MARIANNE UTENGEN

TETT Buskfuru blir tette og fine og holder seg lave om skuddtoppene knipes hvert år.

I.M.

MARIANNE UTENGEN

fageksperten svarer Du kan beskjære buskfuru tilbake så langt som det er grønn nålevekst. Kutter du lenger inn på greina/kvisten er det lite sannsynlig at den vil bryte med ny vekst. Pinsering, å knipe nye toppskudd halvt tilbake, fungerer og gir fyldige og tette planter når det gjøres jevnlig, mens planten vokser fra liten til stor. Disse har nok dessverre fått vokse i fred for lenge. Hvis du bare kniper toppskuddet nå vil du få en kost i toppen på de lange greinene. Jeg ville ha

skåret plantene tilbake så langt det er mulig, altså der det er nåler, og heller begynt å bygge opp planten på nytt derifra. Hvis du syns dette blir for lavt, kan du eventuelt skjære tilbake en og annen grein og heller bare ta de høyeste i toppen. Om et par år, når du ser hvor det bærer hen, kan du eventuelt ta de lengste som står igjen. Det er også en mulighet å plante inn noe under for å dempe det glisne inntrykket. En tørketålende sort storknebb som blomstrer lenge, vil for eksempel kunne bidra til å dekke greinene og gi litt farge. Rosestorknebb (Geranium macrorrhizum) kan være et godt alternativ. Den vil dekke godt og er tørketålende når den har fått etablert seg.

EVELYN BØE

Jeg har overtatt en eiendom hvor tidligere eier plantet buskfuru, den gang det var moderne. Siden da har furuene levd sitt eget liv. Nå har jeg rensket unna villnisset som vokste rundt dem, med det resultat at de ser nokså pistrete ut. Furuene står i utkanten av tomten og demper naboens potetlager, så det er ikke aktuelt å fjerne dem. Jeg har hørt at man kan kutte toppskudd på furu for å få dem til å buske seg. Stemmer det, og kan dette bidra til litt fylde? Gjelder det bare øverste toppskudd, eller kan man kutte inn sidegreiner også?

fageksperten svarer Dette er en Hymenocallis, mest sannsynlig er det arten Hymenocallis x festalis (syn. Ismene x festalis), som skal ha litt sitronaktig duft. På engelsk kalles planten Spider Lily, men dette er ingen lilje. Planten er beslektet med ridderstjerne, eller amaryllis, som selges til jul. Tåler litt frost, men regnes ikke som vinterherdig. Som du skriver er den flerårig og kan overvintres. Tørt og kjølig, men frostfritt, på samme måte som dahlia-knoller.

VAKKER Hymenocallis trives best i full sol til delvis

skygge og dyrkes best i potter. Blomstene dufter.

Beskjære eller vente?

Vi har et par gamle barlindbusker, (Taxus x media ‘Densiformis’) ca. 25 år, som jeg ønsker å beskjære hardt, både i omfang og høyde. Er det lurt å gjøre det nå, eller bør jeg vente til våren? L.B.

TØRKETÅLENDE Rosestorknebb kan vokse under andre planter, men pass på med vanning mens den etablerer seg.

fageksperten svarer Det er lurt å vente til våren med å beskjære barlinden. Da slipper du at det bryter fram nye skudd nå, skudd som mest sannsynlig vil fryse i løpet av vinteren.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 57

HAGEHJELPEN VI

SVARER

Vi har et valnøttre som ble plantet for 17 år siden. Det har blitt ca. én nøtt per år, men i år er det flere, kanskje 10–12 nøtter. Men nå får nøttene en brunsvart flekk som vokser og sprer seg over det hele, og nøttene faller av. Bladene har også mørke STYGGE I år ble alle valnøttene brunflekker. Jeg lurer på hva dette kan svarte. være og fins det håp om at treet kan bli friskt? Hva kan jeg eventuelt gjøre? Jeg bor på Nøtterøy. B.H.B. BRIT HANSEN BERGER

fageksperten svarer Jeg tror at treet ditt lider av næringsmangel. I og med at det også er skade på frukten, er det nærliggende å tenke på kalsiummangel. Valnøtt hører til de mer eksotiske treslagene vi kan dyrke her i landet, og det er mange forhold som må ligge til rette for at man skal få (stor) årviss avling. Treet trenger i første omgang en varm vokseplass, skjermet for vind. Videre er det viktig at jorda er dyp, godt drenert og moldholdig. UTBREDT For lite Treet utvikler etter hvert kalsium kan gi en dyp pålerot. Det er vikmangelskade i tig at den får god muligform av råte i en het til å utvikle seg. Det rekke matvarer; er også en fordel med flere griffelråte hos tomat, kjerneråte i valnøttrær, da krysspollikålrot, potet og nering øker fruktsettingen. blomkål. Hvordan er jordsmonnet der treet står? Er det risiko for at jorda tørker ut? Skader slik du beskriver kan oppstå om treet har tørket en periode, og at det derfor ikke har fått tilstrekkelig forsyning av kalsium (dette næringsstoffet transporteres passivt med vannstrømmen i plantene). Kalsiummangel kan også oppstå i kalde perioder når det er liten transport i plantene på grunn av lav fordamping. Forsøk å legge litt skjellsand på jorda rundt treet, den vil avgi små mengder kalsium til jorda. Pass også på at treet får tilstrekkelig med vann, og forsøk å skjerme vokseplassen.

58 Norsk Hagetidend 9 • 2019

BRIT HANSEN BERGER

Valnøtten skranter

Pu rre prat

TEMA

Som hobbydyrker har jeg i mange år sådd og dyrket purre med godt resultat. I år skjedde imidlertid det at de fleste plantene gikk i stokk og dannet blomsterskudd, med den følge at BLOMSTERKNOPP Når en matstengelen tar vekst strekker blomsterstenoverhånd og den gel på feil tidspunkt kaller vi lagvise oppbyg- det stokkrenning, stokkløping eller at matvekster går i stokk. gingen i purren forsvinner. Jeg undres på om dere har en forklaring på hvorfor dette skjer. E.B.

fageksperten svarer Jeg vil tro dette skyldes at plantene har fått for lang vekstperiode. Sådde du en tidligsort, vil vekstsesongen trolig bli for lang eller du ventet for lenge med å begynne høstingen.

Jeg så nylig et dansk hageprogram der de sa at hvis purren plantes ut for tidlig (etter å ha hatt det forholdsvis varmt inne), vil den i kjølig vårvær, etterfulgt av mer varme mot sommeren, oppleve den første perioden som første leveår, og den andre som leveår nr. 2, og følgelig blomstre. Hans råd var å vente med å plante purren ut til 5. juni. Hva er deres oppfatning av dette? E.B.

fageksperten svarer Ja, det er en god forklaring. Kuldeperioder om våren, altså at grønnsaker som er drevet inne settes ut for tidlig eller at det kommer en kuldeperiode sent på våren når spirene har begynt å vokse, kan føre til blomstring hos mange av grønnsakene våre.

HVA SKJER I HAGELAGENE 3. – 30. OKTOBER Hagelagene våre byr på en rekke aktiviteter, kurs og grønne, sosiale treffpunkter. Se om det er noe som passer for deg! AKERSHUS Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no 8. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Østen-

Oppmøte ved trappa på Lund eller se etter oss i urtehagen. Vi avslutter trimøkten med hageprat og kaffe/te. Fet hagelag.

stadlia 3, Vettre. Asker hagelag.

19. OKT. STAND PÅ HØSTMARKEDET.

menighetshus, Kirkeveien 3, Ski. Ski hagelag.

22. OKT. KL. 19.00 ALLIUM TIL PRYD OG TIL NYTTE. Ved Stephen Bar-

8. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Ski

9. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED TEMADEL: LYS I HAGEN. Hos Nabo’n,

Ask i Gjerdrum. Inngang kr 50. Gjerdrum hagelag. 9. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE. Fugler på fuglebrettet. Foredrag ved Norsk ornitologisk forening. Trivselssenteret, Kirkebyveien 2, Fjerdingby. Rælingen hagelag.

10. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED FRØOG PLANTEBYTTE. Sørumsand

bibliotek. Sørum hagelag.

Årnes sentrum. Nes hagelag.

stow, nyttevekstekspert og forfatter av boka Around the World in 80 Plants. Bestyrerboligen på Lund, Fetsund lenser, Lundveien 3. Fet hagelag. 24. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE. Deretter medlemsmøte med bytte av frø og stiklinger, samt tips om skadegjørere i hagen. Lørenskog hus, møterom Framtia. Lørenskog hagelag. 24. OKT. KL. 18.45 TJUVSTART VÅREN INNE MED SÅING OG PLANTING.

Med Oddvar Stø fra Hvam vgs. Biblioteket på kulturhuset på Jessheim. Ullensaker hagelag.

28. OKT. KL. 19.15 ÅRET I DRIVHUSET.

Fordrag ved Inger-Lise Lone. Nesodden menighetshus, Jaerveien 18. Nesodden hagelag.

AUST-AGDER Info: Mona Heimdal på 91 59 26 56 eller mon-heim@online.no

BUSKERUD Info:Anne Bjørg Rian på 938 89 608 eller abrian@online.no

15. OKT. KL. 19.00 HAGEDAMMER. Kul-

turkafé Henrik, Eidsvoll sentrum. Eidsvoll hagelag. 16. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE. Sten menighetshus. Skedsmo hagelag.

16. OKT. KL. 19.00 HVILKE ROSER PASSER HOS DEG – OG HVORDAN FÅ ROSENE TIL Å TRIVES. Ved Bodil

Carlson. Sten menighetshus. Skedsmo hagelag.

16. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED TEMAMØTE: HVORDAN SÅ EGNE STAUDER. Ved Tommy Tønsberg.

Peisestua på Hvam videregående skole. Nes hagelag. 17. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Charlie Jeffrey viser bilder fra turene sine. Prestegården. Vestby hagelag. 19. OKT. KL. 15.30–17.00 ÅRSMØTE. På Lund med kaffe og hageprat. Fet hagelag.

19. OKT. KL. 13.00–15.00 GRØNN TRIM.

Med stell av urtehagen og blomsterbedene på Lund. Ta gjerne med en god saks og lukeredskap.

7. OKT. KL. 19.00 PARK- OG HAGEPROSJEKTER GJENNOM 40 ÅR. Ved Tor

Småland. Sætre gård, Sætrealleen 2, Sætre. Hurum hagelag. 8. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE. Kl. 19.00 Prydgress i hagen ved Oddrun, Rom Hagesenter. Nøstetangen museum Hokksund. Øvre Eiker hagelag. 8. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Kornmagasinet. Røyken hagelag. 8. OKTOBER KL. 19.00. FOREDRAG AV TELLEF LUND. Lier Bygdetun. Lier

hagelag

22. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE OG TEMA: LYSSETTING I HAGEN. Geithus

Næringspark. Modum hagelag.

22. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE PÅ FOLKEMUSIKKSENTERET. Sigdal og

Eggedal hagelag.

29. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE OG TEMA: LYS I HAGEN. Få gode ideer til hvor-

dan du ved hjelp av belysning kan framheve hagen din. Ved Kristhild Benjamine Hansen fra firmaet Luminator. Mjøndalen kirke. Nedre Eiker hagelag.

29. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Deretter

viser Ingar Kind bilder fra Vietnamturen. Røde Korshuset, Hønefoss. Hole og Ringerike hagelag.

FINNMARK Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

HEDMARK Info: Regionleder Margrete Leikåsen leikaase@online.no 3. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Østgård

aktivitetssenter, Stange. Stange hagelag. 8. OKT. KL. 17.00 ÅRSMØTE. Tøråsen grendehus. Våler hagelag. 14. OKT. ÅRSMØTE. Atna grendehus. Kontakt hagelaget for tid. Atna-Sollia hagelag. 15. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE. Sted vil bli annonsert. Grue hagelag. 15. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Sund Helgøya. Nes & Helgøya hagelag. 16. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Brugata 2, Brumunddal. Brumunddal hagelag.

16. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED NOGO ATTÅT. Gammelskola.

Rendalen hagelag.

16. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE. Åsnes

folkebibliotek. Åsnes hagelag.

22. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Borg-

heim. Elverum hagelag.

24. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Sted vil

bli annonsert. Løten hagelag. 24. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Mo menighetshus. Nord-Odal hagelag. 24. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Gamle Koppang stasjon. Stor-Elvdal hagelag.

24. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE.

Sønsthagen. Trysil hagelag.

30. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Storsteigen. Alvdal hagelag.

HORDALAND Info: Regionsekretær Gunvor Berge. Tlf 92 46 60 15. hordaland@hageselskapet.no 8. OKT. KL. 19.30 HAGEKVELD. Med

Rolf Eide som har lang erfaring med stell og planting av mange ulike planter. Han viser bilder og gir gode råd for et vellykket resultat og har med planter for salg. Inngang kr 50. Kafeen, Austrheim samfunnshus. Åpent for alle. Austrheim hagelag. 9. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Tema om ville vekstar. Nabobeino.

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

Aad Gjellesgate 6. Voss hagelag.

14. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Etter

årsmøtet kjem Therese Brendesæter og fortel om planter og stell i hagen og om det nye drivhuset sitt. Kontakt hagelaget for sted. Bømlo hagelag. 14. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE. Etter årsmøtet har me invitert Hans Ole Strand til å fortelje litt om arbeidet sitt og det han held på med. Førde gamle skule. Sveio hagelag. 15. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE.

Straume Bu- og Servicesenter, Blombakkane 3. Sotra hagelag.

15. OKT. KL. 19.30 GARTNERTEKNIKK INFORMERER OM DRIVHUS.

Straume Bu- og Servicesenter, Blombakkane 3. Sotra hagelag. 16. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Info om mer program kommer senere. Meieriet Kulturhus, Odda. Odda hagelag. 22. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE. Kl. 19.00 Medlemsmøte med foredrag om hagedesign. Hageland. Stord hagelag. 22. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE. Kl. 19.00 Ville vekster til bruk for mat, drikke, hud og hår. Ved Renate Lunde, Vossabia. Samnanger folkebibliotek, Bjørkheim. Samnanger hagelag.

22. OKT. ÅRSMØTE MED FOREDRAG OM HAGERØMLINGER. Klokkeslett

og sted annonseres i lokalavisen og på Kvinnherad hagelags Facebook-side. Kvinnherad hagelag. 24. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Etterpå hagekafé der vi deler hageopplevingar det siste året. Tunet kyrkjeog kultursenter, Os. Os hagelag. 28. OKT. ÅRSMØTE. Fusa vgs. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Fusa hagelag. 29. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED PÅFØLGENDE FOREDRAG. Vi håper

mange vil møte opp og få innsikt i hva vi driver med. Fana kulturhus. Fana hagelag.

29. OKT. KL. 19.00 HAGE OG MILJØ.

Ved tidligere miljøvernsjef i Bergen, Håvard Bjordal, en kunnskapsrik og engasjerende foredragsholder. Halvan, ved biblioteket på Åsane senter. Inngangspenger kr 50. Åsane hagelag. 30. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Yvonne Breen Kanthi Blok forteller om hvordan vi kan gjøre hagen vakker om vinteren. Osterøytunet. Osterøy hagelag.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 59

HVA SKJER I HAGELAGENE 3. – 30. OKTOBER

MØRE OG ROMSDAL Info: Liv Voldsund Johanson. Tlf. 926 07 841. livvj@yahoo.no 3. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Klippen,

Kvernes. Averøy hagelag.

15. OKT. KL. 19.00 HAGEDESIGN. Biblio-

teket, Elnesvågen. Designer og landskapsarkitekt Karin Schøyen kommer med spennende forslag til hagene våre. Hustadvika hagelag.

16. OKT. KL. 18.00 KLIPPING AV TRÆR OG BUSKER. Ved Richard Norton.

Herdhuset Moa. Årsmøte først og foredrag med mat og drikke etter møtet. Ålesund og omegn hagelag.

16. OKT. KL. 19.00 SUPPEKOKERKVELD.

Skjevik barne- og ungdomsskole. For mer informasjon se: www.molde.hagelag.no. Vi koker suppe på egne råstoffer. Molde og Omegn Hagelag.

17.OKT. KL.19.00 VI FEIRER LAGET.

Frodehuset. For mer informasjon kontakt Wenche Rødal eller Facebook-siden Hageselskapet Eide hagelag. Vi feirer at laget er 35 år med medlemmer og spesielt inviterte. Hageselskapet Eide hagelag. 19. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE. Vanlige årsmøtesaker. Påmelding. Enkel bespisning. Myra kulturhus. Vestnes hagelag.

19. OKT. KL. 19.30 LYS OPP DINE HAGEVEKSTER. Vi får besøk av Stokkan

Lys som viser bilder og produkter. Myra kulturhus. Vestnes hagelag. 24. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Felleskjøpets kantine. Se: www.molde. hagelag.no for mer informasjon. Vanlig årsmøtesaker + tema for kvelden. Molde og Omegn hagelag.

NORDLAND Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf 91 82 69 56. arne.blyseth@ hotmail.no 5. OKT. KL. 18.00 ERFARING MED DRIVHUS I HAGEN. Universitet

Nord, Nesna. Nesna hagelag.

10. OKT. KL. 19.00 MEDLEMMENE OPPSUMMERER SOMMEREN. Innspill til

neste års aktivitetsplan. Menighetssenteret Sandnessjøen, Kirkeveien 22. Horva hagelag.

15. OKT. KL. 19.00 FUGLENE OM VINTEREN. Mosjøen skole, Håreks gate

35. Vefsn hagelag.

16. OKT. KL.18.00 UT I NATUREN MED TUR TIL KJERRINGHØLLA. Grilling og

noe varmt i koppen. Ta med hodelykt, noen vedkubber og varme

Norsk Hagetidend 9 • 2019

klær. Koselig kveldstur. Ballangen hagelag.

17. OKT. KL. 17.00 MEDLEMSKVELD MED TEMA. Hageglede med John

Harald Bustnes. Sted: Rana Bibliotek, Torggata 1. Rana hagelag.

23. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE HAGEÅRET 2019. NAV-kantina, Kongens

gate 51. Narvik og Omegn hagelag.

NORD-TRØNDELAG Info: Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy. Tlf. 926 85 856. marna.ramsoy@online.no 17. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE OG TOVING. Ved Hilde Pelle. Fjellvang

Grendehus. Ottersøy og omegn hagelag.

22. OKT. ÅRSMØTE. TEMADEL: SOMMERBLOMSTER OG HOBBYDRIVHUS.

AKSET kultur og skolesamfunn. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Inderøy hagelag. 27. OKT. ÅRSMØTE. Kontakt hagelaget for sted og klokkeslett. Ytre-Vikna hagelag.

OPPLAND

B. Hauge fra Myntmesterens hage. Hva er forskjellen mellom bokashi og vanlig kompostering? Hva er fordelen ved bokashi? Nordseter gård, Ivar Knutsonsvei 45. Inngang 50 kr. Nordstrand hagelag.

9. OKT. KL. 17.00 HØSTTAKKEFEST OG DUGNAD. På Gamleskolen og sko-

lehagen. Dugnaden starter kl. 17 og festen kl. 19. Furusetveien 15. Furuset hagelag. 21. OKT. KL. 19.00 BOKASHI. Ved gartner og hageplanlegger Yngvil Thomassen. Haugerud aktivitetssenter, Hagapynten 38. Hellerud hagelag. 22. OKT. KL. 19.00 STUEPLANTER.

Disen gård, Koldrupsvei 23. Grefsen hagelag.

23. OKT. KL. 19.00 STORKENEBB/ GERANIUM. Ved Judith Narvhus.

Golia Vel, Damfaret 25. Golia hagebrukslag.

ROGALAND Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland.

Info: Regionsekretær Brynhildur Engen. Tlf 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no

24. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE.

Skreia ungdomsskole. Østre Toten hagelag.

30. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Ås

menighetssenter på Reinsvoll. Vestre Toten hagelag.

OSLO Info: Regionleder Frøydis Hauge. Tlf 45 51 66 52. oslo@hageselskapet.no 8. OKT. KL. 19.00 BOKASHI. Ved Odd

teriaen på Lundeåne bo- og servicesenter. Eigersund hagelag.

28. OKT. KL. 19.00 BLOMSTER TIL FESTBORD OG FORENING. Tone fra

Aarrestad Blomster viser idéer. Lura bydelshus. Gand hagelag. 28. OKT. KL. 19.30 ÅRSMØTE. Quiz og kaffedrøs. Billedkavalkade frå året som gjekk. Kulturhuset på Sand. Suldal hagelag.

SOGN OG FJORDANE Info: Regionleiar Turid Bøyum. Tlf 928 41 292. boyhall@online.no 23. OKT. KL.19.00 VEGETARMAT. ERNÆRING OG GODE OPPSKRIFTER.

Gloppen ungdomsskule. Hageselskapet Gloppen.

SØR-TRØNDELAG Info: Regionsekretær Guri Ro. 93 49 04 27. tbuan@online.no 16. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Serve-

ring. Skifer Hotell. Oppdal hagelag.

16. OKT. KL.19.00 ÅRSMØTE. På Stein-

huset. Orkdal hagelag.

16. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE. Kom-

9. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Foredrag

om inneplanter/dekorasjoner med Gran blomsterhandel, Tina og Anna. Bergo senter. Lunner hagelag. 15. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE. Hjertebo. Gran hagelag. 17. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE. Temaet etter årsmøtet er Vann/vannspeil i hagen. Frivilligsentralen. Hageselskapet Gjøvik. 22. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE. Vi lager kranser. Jevnaker hagelag. 23. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Gjestegården. Med en presentasjon fra årets studiering. Øyer og Tretten hagelag. 23. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Medlemmer vil få nærmere informasjon om møtet og om sted. Øyer og Tretten hagelag.

22. OKT. KL. 19.00 PRYDBUSKER OG SMÅTRÆR. Ved Liv Todnem. Kafe-

10. OKT. KL. 19.00 RODODENDRON.

Ved Reidar Vigrestad. Lensmannsløa, Varhaug. Hå hagelag. 16. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Løk og knoller v/Ole Lima. Frida Hansens Hus, Hillevåg. Svithun hagelag. 16. OKT. KL. 19.30 TEMA HAUST.

Else Rita Byberg Nærland fra Zinja dekorerer med silkeblomster. Ålgård bo- og aktivitetssenter. Ålgård hagelag

21. OKT. KL. 19.30 HAUST I HAGEN, OM DET SOM MÅ INN FOR OVERVINTRING. Ved Henry Tendenes, fyl-

kessekretær i Hageselskapet Rogaland. Kjellarståva i Aksdaltunet. Tysvær Hageselag.

post/bokashi – hagens gull. Foredrag av Arve Lian. Moholt menighetshus. Trondheim hagelag. 16. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Aktivitetssenteret. Ørland hagelag. 17. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Gunhild Eriksen forteller om løker og knoller. Hvis ikke annet er oppgitt, Hans Michelsens veg 12, Heimdal. Leinstrand hagelag. 22. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE. Stoksund Sea Park. Stoksund hagelag. 23. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Tema: Hvordan ta vare på hagen gjennom vinteren. Foredrag ved gartner Lars Nypan. På Buen i Melhus. Melhus hagelag. 23. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE. På Kystens Arv. Indre Fosen hagelag. 24. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. På sykeheimen. Osen hagelag. 28. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Enkel servering med loddsalg. Vikhammer kantine, Stasjonsveien 14. Malvik hagelag.

TELEMARK Info: Regionsekretær Regionsekretær Ingunn Finvold. Tlf 93 22 76 90 ingunn@finvold.org 3. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED FOREDRAG OM FORMERING AV PLANTER.

Dette er første møte i eit kurs. Sei-

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no nare blir det kurskveldar om frø, såing, prikling, herding, stiklingar og avleggjarar, deling av planter og samling av frø. Frivillighetssentralen i Bø. Bø og Sauherad hagelag.

7. OKT. KL. 19.00 FORBEREDELSER TIL NESTE SESONG. Linda Louise Næss

inspirerer med sine bilder fra mange hageturer, og viser mulige drømmer og planer du kan ha for hagen din. Eidanger menighetshus. Porsgrunn hagelag.

7. OKT. KL. 19.00 BEDRE LIVSKVALITET GJENNOM GRØNNE OPPLEVELSER.

Anne Inger Helmen Borge. I kantinen til AS IDEA, Merdeveien 8. Notodden hagelag.

9. OKT. KL. 19.00 OLDEMORS HAGE.

Foredrag ved Tellef Lund. Legaten, Sparebanken Sør, 2.etg. Kragerø hagelag.

15. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE.

Kantina Vinjehuset. Vinje hagelag. 21. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Kommunehuset. Nissedal hagelag. 23. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Jørn Lindholdt forteller om hvordan livet i en planteskole var i de gode, gamle dager. Kafeteriaen i Bamble frivilligsentral. Bamble hagelag. 24. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Program og opplegg blir bestemt seinare. Kantina i Sparebanken Sør. Kviteseid hagelag. 28. OKT. KL. 19.00 DEKORASJONER MED GRESSKAR. Ved Trude fra Gal-

lefoss blomster. Servering av gresskarsuppe, gresskarpai m.m. Alle dekorasjonene loddes ut. Hauges Minde. Skien hagelag.

30. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE/SELJORD HAGE. Ved Anne Gro Lønnestad.

gård. Søgne hagelag.

12. OKT. KL. 13.00–16.00 STAND PÅ AKTIVITETSMESSE. Kontakt hagela-

get for sted. Lyngdal hagelag.

14. OKT. KL. 19.30 ÅRSMØTE.

På Byremo. Grindheim hagelag.

14. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Rådhusets kantine. Nodeland. Songdalen hagelag. 15. OKT. KL.19.00 ÅRSMØTE. Tjørsvågheimen. Liss og Olav Vandeskogen kommer. Se annonse i Agder og på Facebook. Flekkefjord og Oppland hagelag. 16. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED FOREDRAG. Fugler i hagen, arter og

sen fra Syverud gård. Salg av løker. Forsmannsenteret, Dronningensgate 24. Sandefjord hagelag.

7. OKT. KL. 18.30 GRØNNSAKER OG BLOMSTERS FINURLIGHETER. Ved

Bjørn Bergene. Salg av grønnsaker fra kl. 17.00. Fredtun, Tjøme. Tjøme hagelag.

9. OKT. KL. 19.00 HAGEPORTALER OG INNGANGER. Kåseri ved Linda Loui-

se Næss. Underetasjen i Stavern Frikirke. Brunlanes og Stavern hagelag.

foring. Ved Eldar Wrånes. Kvinesdal kulturhus. Kvinesdal hagelag. 16. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Rosfjord Strandhotell. Bruk av naturstein i hage. Ved Wiggo Tårnes. Kr 50 for medlemmer, kr 100 for ikkemedlemmer, servering og gratis utlodning. Rosfjord Strandhotell. Lyngdal hagelag. 19. OKT. KL. 12.00 DUGNAD. Ryddedag i sansehagene. Lyngdal hagelag. 21. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Herredshuset i Vanse. Farsund hagelag. 22. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE. Tema: Lyssetting i hagen ved Kåre Bye. Tingparken. Eiken og Hægebostad hagelag.

14. OKT. KL. 18.30 ENGLETROMPETER.

Kongens senter, Kongensgate 43. Kristiansand hagelag.

bygge opp en hage, hva er viktig og hva er mindre viktig. Ved Torill Wilskog. Helsehuset, Revetal. Re hagelag. 21. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Pelargonier gjennom året. Ved Anne Sørensen. Østre Halsen arbeidskirke. Larvik hagelag. 22. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Åsgårdstrand kirke og kultursenter, Kirkeveien 8. Åsgårdstrand hagelag. 23. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Naturbasert kviss. Kihlegalleriet/Apenesgården. Horten og omegn hagelag.

30. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf 99 02 30 64

Hos Eldbjørg Lognvik, Låven på Sannes i Flatdal. Seljord hagelag.

TROMS Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng. Tlf 95 87 04 21. lt@alvereng.no

Ved Trine Karstensen. Andebu pensjonistsenter, Andebuveien 947. Andebu hagelag.

14. OKT. KL. 17.30 ENGLETROMPETER.

Ved Trine Karstensen. Tur til Andebu hagelag. Felleskjøring fra Gylnarheim kl. 17.30 for de som ønsker det. Kvelde og Hvarnes hagelag.

14. OKT. KL. 19.00 FRUKTDYRKING – HJELP TIL Å VELGE RIKTIGE SORTER.

Ved Gustav Redalen som er opptatt av miljøvennlig dyrking, pollinering og beskjæring. Borgheim menighetssenter, Rektorveien 2 A. Nøtterøy og Tønsberg hagelag.

15. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED VALG. Praktisk innføring i hvordan

28. OKT. KL. 19.00 SUMMENDE HAGER.

VEST-AGDER

Ved Bodil Udstuen fra Staudeklubben, Vestfold. Låven, Stokke bygdetun. Stokke hagelag.

Info: Leder: Wiggo Tårnes tlf. 48 13 17 00. wiggo@tarnes.no Sekretær: Randi Grønsund tlf. 92 82 63 31. rgronsun@gmail.com

ØSTFOLD

3. OKT. KL. 18.00-22.00 FLETTE-KRUSSEDULLHJERTER. Ved Klara Pil.

Påmelding til Torill Glomsaker, tlf. 971 67 129 innen 8. sep. Kontakt hagelaget for sted. Hægebostad og Eiken hagelag. 8. OKT. KL.19.00 FERMENTERING. Ved Une Qvale. Søgne gamle preste-

7. OKT. KL. 19.00 PLANTEGLADE LØKER I SKOGSHAGEN OG I ANDRE HAGER. Ved Camilla Hesby John-

Info: Regionleder Per Espen Jahren. Tlf 95 47 47 99. pejah@online.no 3. OKT. LØKMØTE. Bilder og salg ved

Bodil Udstuen. Kontakt staudeklubben for klokkeslett og sted. Staudeklubben.

7. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE. Amfigrot-

ta, Brottet på Spjærøy. Hvaler hagelag.

7. OKT. KL. 19.00 STELL OG BESKJÆRING AV BUSKER OG TRÆR, PLANTESYKDOMMER. Hagekveld med

Steinar Johansen fra Rød planteskole. Amfigrotta, Brottet på Spjærøy. Hvaler hagelag.

8. OKT. KL. 19.00 KLIMAFORANDRINGER I HAGEN. Et foredrag om

plantesykdommer, brunsnegl og fremmede arter og hvordan planlegge og skjøtte for å unngå problemer på en miljøvennlig måte, samt hvordan legge til rette for bier, humler, andre pollinerende arter og meitemark. Ved Ann-Mari Nylund, landskapsarkitekt og virksomhetsleder for teknikk, plan og miljø i Marker kommune. Mysen IF Klubbhus, Høgliveien, Mysen. Mysen og Eidsberg hagelag. 9. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE. Roald Amundsens Minne. Borge hagelag. 9. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Rakkestad og Degernes Brannkasse, Storgata 13. Rakkestad hagelag. 10. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Hagequiz. Storstua på Helsehuset, Råde. Råde hagelag. 15. OKT. KL. 19.00 HAGEPIKENE: YTRE PALLEKARM. Rygge frivilligsentral,

Larkollvn. 7. Rygge og Moss hagelag.

23. OKT. KL. 19.00 BÆRBUSKER OG FRUKTTRÆR. Ved Steinar Johan-

sen. Halden hagelag.

28. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE OG MATKVELD MED OST OG HJEMMELAGET SYLTETØY, CHUTNEY O.L. fra med-

lemmers hager. Kiwanishuset, Waldemar Agers vei 6, Gressvik (rett bak Coop Ekstra). Onsøy hagelag.

28. OKT. KL. 19.00 OVERVINTRING AV FUKSIA. Ved Phillip Roberts.

Nygårdshaugen dagsenter, Engsmyrveien 17, Borgenhaugen. Sarpsborg hagelag.

29. OKT. KL. 19.00 HAGEKVELD.

Tema annonseres senere. Hobøl bibliotek, Tomter. Hobøl hagelag.

4. NOV. KL. 18.30 SPIRER OG MIKROGRØNT. Hagekveld med Cèline

Battèdou. Amfigrotta, Brottet på Spjærøy. Hvaler hagelag.

7. OKT. KL. 18.00 ARBEIDSMØTE: KULER MED HYPERTUFA. Hos Astrid

Hagle, Bossumdalen 1, Manstad. Ta med gamle glasskuler å fylle med hypertufa. Onsøy hagelag.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 61

NYTTIG FOLDESAG

til mindre beskjæringsjobber fra Nelson Garden.

ANVENDELIG HJERTESPADE

Fra DeWit, med Hageselskapets logo. ES

EL SK A

HA G

NY VERVEPREMIE

DEKORATIV PLAKAT Gamle botanisk korrekte tegninger

Verv en hagevenn og velg én av våre flotte gaver!

av humlefavoritter gjennom hele sesongen. Plakaten måler 40 x 50 cm.

SOLID BESKJÆRINGSSAKS

fra Burgon & Ball.

HAGESELSKAPETS PRAKTISKE HAGEFORKLE

med to lommer i solid, behagelig bomull. 40 FLOTTE FRØPOSER

fra Hageselskapet til dine egne frø. HAGE PÅ BALKONGEN – for nybakte balkongbønder og blomsterelskere. av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst

Norsk Hagetidend 9 • 2019

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet Medlemskap kr. 640 2 års medlemskap kr. 1180 (kun første periode)

Jeg vil verve en venn

Medlemskap uten Hagetidend kr. 445

Medlemskap kr. 640

Husstandsmedlem kr. 110

Medlemskap uten Hagetidend kr. 445

Medlemskap utland kr. 750

Nytt medlem

2 års medlemskap kr. 1180 (kun første periode)

Navn

Velg mellom disse vervepremiene:

Adresse Postnr.

Hageselskapets frøposer, 40 stk. 1608 Hageselskapets forkle. 1702 Foldesag fra Nelson Garden. 1703 Beskjæringssaks, Burgon & Ball. 1601 Hageselskapets blomsterplakat. 116 Hageselskapets hjertespade. 113 Hage på balkongen. 1704

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket) *til bruk for statistikk for Hageselskapet

Ververs navn

Det norske hageselskap Svarsending 3205 0092 Oslo

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Ververs navn Medl. nr.

GAVE ved innmelding, velg én

Postnr.

DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,- VERDI KR. 225,HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,- VERDI KR. 249,-

Sted

HT0919

Adresse

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem? Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg! SOM MEDLEM FÅR DU: • 10 utgaver årlig av landets største

hagemagasin, Norsk Hagetidend.

• Tilknytning til en regionavdeling og

ditt lokale hagelag. Grønn kunnskap, fellesskap og ulike hageaktiviteter. Se etter tilbud der du bor.

• Svar på dine spørsmål fra Hagehjelpen. • Gode rabatter på hageutstyr/-redskaper

av høy kvalitet, hageplanlegging, juridisk bistand og halv pris på Hagemessen. Se alle medlemsfordeler på: hageselskapet.no/medlemsfordeler

BETAL FOR 2 ÅR SPAR KR 100

2 års medlem* skap kr 1180 *KUN FØRSTE PERIODE

I tillegg kan du velge mellom Den nyttigste hageboka, en godt illustrert grunninnføring i hagestell (verdi kr 225), eller Hage på balkongen, inspirasjon og nyttige tips for balkongbønder og blomsterelskere (verdi kr 249).

Medlemskap kr 640. Les mer om dine medlemsfordeler og meld deg inn på www.hageselskapet.no eller fyll ut kupongen ovenfor. DET NORSKE HAGESELSKAP er en landsomfattende, frittstående og ideell organisasjon som er åpen for alle. Vår visjon er å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. 330 HAGELAG Alle medlemmer i Hageselskapet tilhører også ett av våre lokale hagelag. Se aktuelle aktiviteter på www.hageselskapet.no De byr på hagefellesskap og hagekunnskap, kurs og foredrag, hagevandring, plantebytte og planteloppemarked. Handledager med rabatt på hagesentre, turer og sosiale tilbud gjennom hele året. Du er også velkommen på arrangementer i andre lag.

Norsk Hagetidend 9 • 2019 63

Heliopsis helianth oides var. scabra ’Bleeding Hearts’

Dramatisk sensomm arprakt från djupt bronsoran röda blommor på mörkt ge till eldvinröda stjälkar i häftig kontrast mot det mörkt svartgröna bladverke rabatt och till snitt. Blommar t med röda toner. Mycket fin i första året vid tidig sådd. Odling: Förkultiveras inomhus i såjord. Täck med klar plast försedd med lufthål och placera sådden i ca 18-20 grader. Utplanteras efter avhärdnin g när frostrisken är över. sås utomhus i krukor Kan även eller på friland avsett för uppdrivning i augusti-oktober. Portion: 10 frö Såtid: jan-maj/sep-nov Sådjup: 0,5 cm Radavstånd: 40 cm Plantavstånd: 30 cm

Flerårig Zon 1-5(6) Växtläge: sol Höjd: 80 cm Blomtid: juli-okt Grotid: 10-30 dagar

Norsk Hagetidend 9 • 2019

Kontakt LK media AS Salgssjef Anne-Lise Fængsrud Telefon 996 48 546 E-post anne-lise@lkmedia as

Lägsta garanterad grobarhet:

Norsk Hagetidend • er Norges største hageblad! • har 89 200 lesere • har 25 500 i opplag

Ønsker du annonseplass på Grønn markedsplass?

60 %

7 332756 62941 3

Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan

’Bleeding Hearts’

Dagöga

Kvalitetsfrø fra Sverige C

62941

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Kvalitetsfrø fra Sverige HA G

EL SK A

MEDLEMSFORDEL ES

Gamle Trondheimsvegen 16 • 2053 Jessheim Tlf. 63 97 05 90 • myrvoldhagesenter.no Følg oss gjerne på Facebook og Instagram

Stort utvalg i egenproduserte trær og busker for norsk klima.

Echinacea purp urea ’Green Twister’

Stora, purpurrosa blommor med gröna spetsar i på de smala kronblade fin kontrast n. En samma sensommarperenn av de vackraste och mest tackerna i oväntad färgkomb Blommar första året ination. vid tidig sådd. Odling: Förkultiveras inomhus i såjord blandad mycket med lika finkornigt grus eller perlit. Täck fröerna med ett tunt lager grus eller vermikuli t. Täck sådden med klar plast försedd med lufthål och placera i 22-23 grader, efter groning ljust och 18-22 grader. Utplanteras efter avhärdnin frostrisken är över. Kan g när även på friland avsett för uppdrivnihöstsås utomhus i krukor eller ng. Portion: 10 frö Såtid: jan-maj/sep-nov Sådjup: 1 cm Radavstånd: 50 cm Plantavstånd: 50 cm Lägsta garanterad grobarhet:

Flerårig Zon 1-6 Växtläge: sol Höjd: 100 cm Blomtid: juli-sep Grotid: 10-30 dagar

60 %

7 332756 65252 7

Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se HA G

EL SK A

MEDLEMSFORDEL ES

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan

’Green Twister’

Röd Solhatt

Kvalitetsfrø fra Sverige E

65252

GRØNN MARKEDSPLASS

KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 23. oktober. Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 2–2020. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo. Vi trekker tre vinnere som hver får tilsendt et eksemplar av vår egen, praktiske bok: Hage på balkongen.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 6/2019 ER:

Solveig Sivertsen, Bodø Karen Ytredal Clausen, Stord Arne Sivertsen, Kongsberg Norsk Hagetidend 9 • 2019 65

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Neste nummer i salg 31. oktober LARS LINDBERG

IRENE JACOBSEN

Vånd –vond å vende

NATTENS FARGER

Mørkets dunkle farger skaper mystikk i hagen. Men mørke farger framhever også de lyse – og skaper stemning rundt vakre, gamle materialer. LARS LINDBERG

RETT I FELLA

TREMISJONÆR

Arne Ødegård tror på trær. I 55 år har han drevet et uavhengig lite planteutsalg i Isvik. Og hele tiden har han hatt som mål å få hagefolk til å plante mer trær.

Spennende former og farger og en glupsk appetitt på fluer – velkommen inn i fluetrompetenes verden!

KOKER OVER

I Oddnys hage dukker det opp takløk både her og der. Gjerne i litt uvanlige potter, som en gammel kaffekjel og noen gamle øser. Til sammen blir det hyggelige tablåer i en stram og gjennomtenkt hage. KJETIL GRØNNESTAD

THOMAS SVARDAL

STAMMEFORMERING

Stueplantene diffenbachia, dracaena og yucca kan enkelt formeres ved å dele opp stammen og sette bitene i jord. 66

Norsk Hagetidend 9 • 2019