Nr. 7-2019 by Det norske hageselskap

NORSK HAGETIDEND Nr. 7 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 7 135. ÅRGANG

August 2019 KR 79,-

BEGONIA Saueskit gjør susen i

tid til å leke —

ALUNROT

L OW ER

Eng og naturlig beplanting

Fantastiske

DRONNINGPARKEN

iMOW robotklipper fra stihl

imow.no

lager arbeidsbord

Alle vil ha

PI K E N

KJØKKENHAGEN

E AG

TIDSAM 3414-7

9 770029 198064 RETURUKE 36

MARIAS

sukkererter

Katalog vedlagt i bladet!

HURTIGSVARSKAMPANJE Ved bestilling før 15. august

Pose med 80 blomsterløk: Nok til 1m2

Mikspakke med blomster som tiltrekker seg bier i en blanding av seks forskjellige arter.

Biemiks

299,- 99,-

Ved bestilling innen 15. august.

Bestill på Hageglede.no eller send inn bestillingsskjema i katalogen (vedlagt i denne utgave av Hagetidend) innen 15. august. Ved bestilling på nett benytt rabattkode HAGETIDEND19. Fri frakt ved bestilling over 1000 kr!

Et trivelig utemiljø er gull verd • Hagedesign

Nok til i 1 m . 2

• Planlegging • Det grønne uterom • Basseng og vannanlegg

I pakken: Nectaroscordum Siculum

I pakken: Anemone “Blue shades”

• Beplanting og vedlikehold • Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

I pakken: Muscari armeniacum

I pakken: Chionodoxa lucilae

I pakken: Tulipaner “Linifolia”

I pakken: Krokus “Ruby Giant”

Anleggsgartnermester Torgeir Koteng: Tlf.: 909 19 370, torgeir@hagespesialisten.no Anleggsgartnermester Øyvind Johansen: Tlf.: 907 65 580, oyvind@hagespesialisten.no Blomsterdekoratørmester Sonja Koteng: Tlf.: 905 72 955, sonja@hagespesialisten.no

Innhold

NORSK HAGETIDEND NR. 7•2019 8 anvendelig Isbegonia er mye

brukt i potter og bed. De større knollbegoniaene har vært ute en stund, men er nå på full fart tilbake.

god jord Grønnsakene i Erlings

lag flere Har du en fin hoyaplante du ønsker å lage flere av, er jordavlegging en enkel og sikker metode.

hage vokser så det knaker. Kompost, løv og ikke minst solide doser med sauemøkk, sørger for det.

27 gjenbruk Hagepikene ønsket

å bygge en arbeidsstasjon. For å gi seg selv en ekstra utfordring skulle den lages utelukkende av materialer de hadde liggende.

16 24

kundevennlig Blomster-Svein har et imponerende utvalg av alunrot. Og er du i tvil, hjelper han gjerne til med gode råd om kjøp og stell.

35 Norsk Hagetidend 7 • 2019 3

Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no Redaksjonsmedarbeidere Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no Dorte Bjørnung dorte@hageselskapet.no

Jens Fremming Anderssen (permisjon)

Sentralbord/ medlemsservice 94 00 93 01 Redaksjon 94 00 93 12/13

Innhold

www.hageselskapet.no Medlemskap/abonnement post@hageselskapet.no Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 640 2 år kr 1180 (kun første periode) Medlemskap uten Hagetidend kr 445 Husstandsmedlem kr 110 Utland kr 750

naturlig Villblomster og naturlig

planting var et gjennomgangstema på årets Chelsea Flower Show.

Annonsesalg Lk Media AS

48 sommersmak Bringebær hører

Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

sommeren til. Heldigvis er de ikke vanskelige å dyrke. Ikke trenger de stor plass heller.

Layout SisDesign as/Sissel Blekastad

49 søte Sukkererter kan spises

Korrektur Lotte Holmboe

rå, med eller uten belg, stekes, kokes og fryses.

Bildebehandling Arctander Bildebehandling

plage Rådyr er vakre, men kan

være en sann plage for hageeiere. De er finsmakere som nipper seg gjennom hele beplantningen. en dronning verdig Dronning-

parken er en del av Slottsparken i Oslo, men har sin helt egne stil. Her er bugnende staudebed, blomsterenger og brusende fontener.

Trykk Artko AS, www.artko.no

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

42 Utgiver Det norske hageselskap

Foto: GAP Photos/ Jonathan Buckley

Norsk Hagetidend 7 • 2019

FASTE SPALTER • MITT HAGEROM 6 • VAKRE BUSKER 26 • NYTT OG NYTTIG 32 PLUKKET UT 42 • NYTT FRA HAGESELSKAPET 54 • SPATAKET 57 HAGEHJELPEN – VI SVARER 70 • HVA SKJER I HAGELAGENE 75 KRYSSORD 81 • NESTE NUMMER 82

Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo Telefon 94 00 93 01 E-post post@hageselskapet.no Bank 4200 36 64575 Org.nr 874 449 202 MVA

Redaktørens priklerier

ugust er fantastisk! Da har vi hatt det lyst i uker og måneder, fram til kveldsmørket kommer listende tilbake. Med milde kvelder, og ikke fullt så milde kvelder. Da handler det om lys! Lys som skaper spennende rom i hagen, og gjør ikke fullt så spennende hagerom mer eksotiske og hemmelighetsfulle. Lysstyrken på moderat og maksimalisme hva antall angår – ispedd en dose estetikk. For du må ha lakenskrekk, eller en sterk uvilje mot å sova burt sumarnatta for sitte oppe lenge nok i juni og juli til å få så veldig langvarig glede av alle tente lykter, lysgirlandere og påkostet belysning av busker, prydgress og hagestier. Vi tente t-lys som skinte ved midtsommer – svakere enn en sankthansorm på sparebluss. Bet tennene sammen da kubbelys smeltet på dagtid i svære lanterner. Og holdt ut da batterilysene druknet i sommerferieregn.

vet råd mot svale sommerkvelder: «Tynne dunjakker er det beste som har skjedd oss hagefolk!» Selv har vi tre stykker i fargene kitthvit, kaffe latte og blek nougat, mens andre tør satse mer uredd i fargepaletten. Og er det for surt og vått sitter vi, som Finn, inne – og kikker ut på vårt raust lyssatte paradis. Nyt august!

Men, august vet råd! Den er både mørk og varm, når vi er heldige. Og når vi ikke så heldige får vi lytte til Finn Schjølls kloke råd fra den gang vi var på hagebesøk hos ham for noen år siden. Han vet å lyssette hagen, og han

tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

Vien Compagniet er bare én av våre samarbeidspartnere som byr deg på gode medlemsfordeler. I sin nettbutikk har de en egen kolleksjon av nyttige hageredskaper fra Burgon & Balls, som du kan kjøpe med 20 prosent rabatt. Ta en titt på hageselskapet.no under «Vårt tilbud».

HA G

LES HAGETIDEND PÅ SKJERM ES

EL SK A

MEDLEMSFORDEL

HAGETIDEND RETTER

I forrige utgave skrev vi at soppsykdommer som rosemeldugg, rosestråleflekk og roserust kunne sprøytes med kjemiske soppmidler. Det kan de ikke! Dette finnes ikke lenger i salg. Angrepne blad og skudd fjernes og destrueres.

Husk at du også kan lese Norsk Hagetidend på skjerm. En pdf-utgave av bladet ligger på ”Min side” på hageselskapet.no.

Dine gode medlemsfordeler

God lesefornøyelse – også på skjerm!

Ekstratilbud til medlemmer!

MITT HAGEROM I Bakketunhagen er det både litt nytt og litt gammelt – en hage med mange drømmer og massevis med glede! Følg på @bakketunhagen

Den gruslagde stien leder forbi en hekk av astilber – som snart står i blomst!

Norsk Hagetidend 7 • 2019

I salg fra 4. juli. KjĂ¸p bladet hos Narvesen eller direkte fra www.bygningsvernbutikken.no Begrenset opplag. Utgis av magasinet Norske Hjem, KlokkergĂĽrden Media AS. Tlf. 922 58 954 (man-fre, 10-16)

Norsk Hagetidend 7 â&#x20AC;˘ 2019

PLANTETEMA

Begonia

FYLT TIL RANDEN Knollbegonia (Begonia x tuberhybrida) og ‘Illumination Apricot’ sammen med tvillingblomst (Diascia barberae) ‘Apricot Queen’.

BEGONIA en hilsen kogen fra regns

De imponerende knollbegoniaene og isbegoniaene, som blomstrer uavbrutt hele sommeren, er blant våre mest anvendelige planter i potter og bed. Innendørs dyrker vi begoniaer mest for de vakre bladenes skyld. TEKST OG FOTO FLORA DRAVENG

en store planteslekten Begonia omfatter nærmere 2000 arter. De vokser vilt i fuktig klima i tropiske og subtropiske deler av Afrika, Amerika og Asia. Artene krysser seg lett med arter fra ulike kontinenter når de dyrkes sammen. Det er derfor ofte umulig å si med sikkerhet hvilke arter som er foreldre til de ulike hybridene. Gjennom mange år har en krysset fram nye sorter av begonia, og i dag fins det mer enn 10 000 navnesorter. Høyde, vekstform, størrelse og farge på blomstene varierer mye både blant artene og sortene. Bladene er vanligvis asymmetriske og har ofte et dekorativt mønster og en fin form eller farge.

Komplisert inndeling Klassifiseringen av de dyrkede begoniaene er mildt sagt forvirrende. Den er ikke særlig systematisk og baserer seg oftest ikke på botanisk slektskap, men det fins unntak: Sorter der en viss art er foreldre, inngår iblant i en egen gruppe, for eksempel inngår sorter som er beslektet med arten Begonia rex, i Rex-Cultorum-gruppen, rexbegoniaer.

Noen av de dyrkede begoniagruppene har fått navn etter hvordan de underjordiske vekstdelene er bygget opp. Det gjelder knollbegoniaer og begonia som danner rhizomer*. For andre grupper regnes voksemåten som avgjørende. Med dette utgangspunktet klassifiseres en del begonia som stilkbegonia, mens andre kalles buskbegonia eller henge/krypbegonia. Inndelingen kan også baseres på når blomstene kommer. Dette gjelder for eksempel julebegonia (B. x cheimantha), høstbegonia (B. x hiemalis) og sommerbegonia (B. x semperflorens-cultorum), også kjent som isbegonia. I enkelte tilfeller går en ut fra hvilken del av planten som har størst prydverdi, for eksempel snakker en gjerne om bladbegonia.

Planter fra regnskogen I naturen vokser begoniaene i tropiske regnskoger som epifytter, det vil si vekster som vokser utenpå andre vekster uten å ta vann eller næring fra dem, eller i bunnvegetasjonen i skyggefulle fjellkløfter og fjellhyller. Dette bør en tenke på når en dyrker begonia. *Rotstokk. Lang, greinet jordstengel. I motsetning til en rot kan et rhizom ha blad.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 9

PLANTETEMA

Begonia

SOMMERBLOMST Isbegonia (Begonia x semperflorens-cultorum).

Plantene trives best på en varm, beskyttet plass som er lys, men ikke for solrik. De tåler skygge ganske godt. Begonia vokser bra i vanlig jord, men foretrekker jord med mye humus og næring. Jorda bør være jevnt fuktig, men ikke våt. Plantene blir finest dersom de har jevn tilgang på vann og næring i hele vekstperioden. Ikke plant begoniaene ut før all fare for frost er over. Sortene av knollbegonia med virkelig store blomster kan med fordel dyrkes i drivhus. Der får blomstene utvikle seg uten å bli ødelagt av regn og vind. En del begonia dyrkes bare som potteplanter innendørs.

Isbegonia – sommerbegonia De anvendelige isbegoniaene, som også kalles sommerbegonia, er populære utplantingsplanter både i hagen, i parker og på kirkegårder, takket være sine søte blomster og sin langvarige og overdådige blomstring. Isbegonia tåler i motsetning til mange andre begonia, sol. De er ikke kravstore og trives i praktisk talt all slags jord. Planter som er godt etablert klarer seg godt gjennom tørkeperioder. 10

Norsk Hagetidend 7 • 2019

Fargen på blomstene varierer fra sterkt rødt, via rosa til rent hvitt. Blomstene kan være enkle eller fylte. Til og med bladverket er dekorativt, vanligvis grønt eller rødbrunt, men også hvitbroket. De voksaktige, saftige bladene er typisk for denne gruppen. Forfedrene til isbegoniaene kom til Europa ved en tilfeldighet. Noen merkelige planter vokste opp av jord som var blitt med en plantesamling Berlins botaniske hage hadde fått fra Sør-Brasil. Midt på 1800-tallet ble en helt ny art beskrevet på bakgrunn av disse blindpassasjerene. Rundt 1880 produserte det kjente franske firmaet Lemone i Nancy de første hybridene av denne nye arten, som også tyske foredlere arbeidet med. Krysningene resulterte i isbegoniaene (Begonia x semperflorens-cultorum). Isbegonia kan formeres med stiklinger eller fra frø, men det er knapt innsatsen verd å gjøre hjemme, siden det er lett å finne ferdige planter i hagesenteret. Isbegonia plantes på friland i juni, når all fare for frost er over. Topp dem gjerne, helst flere ganger, da blir de ekstra buskete. Tidligere var isbegonia populære stueplanter. Sortene var heller ikke like de vi har i dag. Dagens sorter

1 Knollbegonia (Begonia x tuberhybrida) ‘Pin Up’. 2 Knollbegonia (Begonia x tuberhybrida) ‘Lianne’. 3 Knollbegonia (Begonia x tuberhybrida) ‘Illumination White’. 4 Knollbegonia

(Begonia x tuberhybrida) ‘Olly Key’.

GAP PHOTOS/HOWARD RICEÂ

4 3

2 1

PLANTETEMA

GAP PHOTOS/NICOLA STOCKEN

Begonia

5 1

POTTEDYRKET 1 Fuksia, 2 Oxalis, 3 Begonia ‘Little Brother Montgomery’, 4 Heuchera ‘Ebony and Ivory’, 5 Begonia evansiana, 6 Hosta, 7 Bregner.

er mye mer kompakte. Isbegonia er egentlig flerårige, men hos oss brukes de som ett-årige, da de ikke tåler frost. Som stueplanter skal de ikke ha temperatur over 20 grader og må overvintres svalt.

1 Begonia

‘Benichoma’. 2 Begonia (Begonia carolineifolia) danner rhizom (jordstengel). 3 Begonia rex ‘Escargot’. 4 Begonia

‘Munchkin’. 5 Begonia ‘Two

Face’ (hengende/ krypende). 6 Jernkorsbegonia

(Begonia masoniana) danner rhizom, (jordstengel).

Knollbegonia Flere arter av begonia som dannet knoller ble innført til Europa fra Andesfjellene på slutten av 1800-tallet. Disse ble forfedrene til knollbegoniaene (Begonia x tuberhybrida). Sortene brukes som utplantingsplanter i store potter og balkongkasser og i bed. De trives også som stueplanter og egner seg ekstra godt for dyrking i drivhus. Fargen på knollbegoniaenes blomster varierer fra mange rødfarger, rosa, lakserosa, oransje og gule nyanser til rent hvitt. Størrelsen på blomstene varierer fra noen centimeter til 15 centimeter i diameter. De kan være enkle eller fylte. Det fins også sorter med frynsete og krusete blad. Noen knollbegonia har også duftende blomster. I handelen deles knollbegoniaene inn i et større antall undergrupper, som kameliabegonia (Camel-

lia-gruppen), nellikbegonia (Fimbriata-gruppen), hengebegonia (Pendula-gruppen), riktblomstrende knollbegonier (Multiflora-gruppen) med mange små, enkle eller fylte blomster og picoteebegonia (Picotee-gruppen) med blomsterbladskanter i en annen farge.

Som stueplanter Det fins et stort antall begonia som mest brukes som stueplanter. Dette er en broket samling av ulike arter og sorter. Høst- og julebegonia er typiske sesongvekster som vanligvis blir kjøpt som ferdige planter i blomst. De fleste av stuebegoniaene er svært enkle å formere. Hvilken metode som fungerer best, kommer an på art og sort. Stilkbegonia er fine å formere med toppskudd eller leddstiklinger. Begoniaer som ikke danner noen egentlig stilk, kan formeres gjennom bladstiklinger eller rettere sagt bladbitstiklinger. Dette er trekantede bladbiter med en bladnerve. Denne bladbitspissen, som opprinnelig pekte inn mot midten av bladet, plasseres i jorda på en slik måte at bladnerven får kontakt med vekstunderlaget n Norsk Hagetidend 7 • 2019 13

PLANTETEMA

Begonia

Slik lykkes du med knollbegonia • Det går an å formere knollbegonia fra frø, men å kjøpe

ferdige knoller gir mye tidligere blomstring. Frøplanter når som regel ikke å danne tilstrekkelig store knoller i løpet av bare én sesong for å klare overvintringen. • Selv om du planlegger å plante knollbegoniaen ut i bedet,

lønner det seg å starte drivingen i potte. Da blomstrer den tidligere. • Behandle knollene forsiktig og legg dem i potter eller

liknende i februar–mars. En god begoniaknoll er fast og rund. Er du usikker på hva som er opp og ned på knollen, sett den varmt og fuktig, slik at den begynner å spire. Veksten kommer også tidligere i gang dersom du behandler knollen på denne måten. • Hold jorda jevnt fuktig og temperaturen rundt 18 grader.

Lys er ikke nødvendig til knollene har begynt å danne skudd. Plant knollene i blomsterjord når de har dannet røtter og noen blader. Blir det for varmt og mørkt, blir skuddene svake. Begynn å gjødsle når du ser de første

KRAFTIG Begonia (Begonia sutherlandii) ‘Papaya’ (danner knoll).

PRAKTFULL Knollbegonia (Begonia x tuberhybrida) ‘Gay Gordon’.

blomsterknoppene. Du kan flytte plantene ut når all fare for frost er over. Herd plantene godt før du setter dem ut for sommeren. • Det er lett å få tak i knoller på hagesenteret. Men du

kan også lage flere dersom du allerede har en sort du er spesielt glad i. Del knollen i 2–3 biter. La snittflatene tørke og pudre dem gjerne med trekull innen du planter dem i hver sin potte. Sørg for at hver bit har minst ett øye. • De første skuddene som vokser opp av knollen om våren,

kan brukes som stiklinger. Skjær av skuddene når de er blitt ca. 5 cm lange og sørg for at de får med en liten del av knollens overflate som hæl. Dette skader ikke knollen, som snart danner nye skudd. • Når blomstringen avtar utover høsten slutter du å gjødsle

og er forsiktig med vanningen, slik at de overjordiske plantedelene får visne ned. De tørre stilkene løsner lett fra knollen. Planter som vokser utendørs graves opp og tas inn før det blir frost. Knollene overvintres mørkt, tørt og frostfritt, for eksempel i torvstrø. Knoller som har stått i potter om sommeren, kan overvintres i potten og plantes om til våren.

HUN OG HAN Blomstene hos Begonia-artene er enkjønnede, dvs. at det fins hannog hunnblomster, vanligvis på samme plante. Hannblomstene har mange pollenbærere omgitt av to eller fire blomsterblad. Hunnblomstene har som regel fem, iblant seks til åtte blomsterblad og ett stort, trevinget fruktemne som senere utvikler seg til fruktkapsel. Frøet er fint som støv. Ett eneste gram kan inneholde 80 000 frø. Blomstene på foredlede sorter av begonia har ikke alltid støvbærere eller pollenbærere. Tettfylte blomster kan bestå av bare blomsterblad.

HVER FOR SEG Knollbegonia (Begonia x tuberhybrida) ‘Worthiana’.

Hunnblomsten (i midten) og hannblomsten (til høyre).

Norsk Hagetidend 7 • 2019

HAGESTUE GUIDEN 4.0

AKTUELLE KAMPANJER

Bygg hagestuen i vår guide på nettet! Et smart verktøy, og du får prisen med en gang.

willabgarden.no

Fraktfritt i hele Norge når du handler for over 20.000 kr. Det eneste du betaler, er et ekspedisjonsgebyr, 195 kr.

drivhus

•

hagestuer

•

www.willabgarden.no

Næring gir vekst

MATAUK Erling har i løpet av få år anlagt en stor og frodig kjøkkenhage. @erling.nesse

GOD MAT Kålvekster står

høyt på lista til Erling.

Næringrik jord, godt oppgjødslet med gammel sauemøkk, gjør at grønnsakene i Erling Nesses velordnete kjøkkehage i Tysvær vokser så det knaker.

TEKST OG FOTO IRENE JACOBSEN

eg tror vi kan takke all den gamle saueskiten for at plantene våre trives, sier Erling Nesse, som sammen med Magnar Edland steller den store hagen rundt huset i Tysvær. For etter at Erling og Magnar hadde snekret plantekassene som skulle stå i kjøkkenhagen, kjørte de tilhengerlass etter tilhengerlass med sauemøkk til hagen. Foreldrene til Erling hadde sluttet med sau for ti år siden, så det var bare å forsyne seg av sauemøkk som hadde ligget og godgjort seg i årevis. Plantekassene ble fylt opp med en blanding av møkk, kompostjord og løv. Siden har plantene bare grodd og grodd. – Næringsrik jord er tydeligvis tingen, sier Erling.

Ertekuler Erling dyrker bare ting de liker å spise og som han vet blir brukt. Det som ikke kan lagres, blir gjerne forvellet og frosset. Når spinaten er på sitt mest eksplosive, og de ikke rekker å få brukt alt, fryses den moste blandingen i isbitformer. Disse er lette å bruke i supper, sauser og potetstappe. Han dyrker løk og purre, ruccola, mange sorter kål, lilla og gule sukkererter, gulrøtter, poteter, jord16

Norsk Hagetidend 7 • 2019

Norsk Hagetidend 7 â&#x20AC;˘ 2019 17

INNFLYTTINGSKLART

Det gamle duehuset i enden av kjøkkenhagen står tomt, men kanskje flytter det inn høns etter hvert.

skokk – og erter. Alminnelige tørre, grønne erter fra butikken. – Ja, de er helt supre. Vokser som et skudd, smaker godt og er fine å se på. Erling bruker dem også i potter. Han sår dem tett og i løpet av en uke har de dekket hele jorda, siden vokser de sammen til et 40–50 cm tjukt og dekorativt teppe. I pottene blir de til store, grønne kuler. De grønne erteskuddene smaker som sukkererter, men

Norsk Hagetidend 7 • 2019

her dyrkes de like mye for sine dekorative egenskaper. – Har du ei tom potte, et hull i bedet eller i kjøkkenhagen, ja da er erter en billig og flott måte å løse det på, sier han.

Sol og le Kjøkkenhagen ligger et nivå lavere enn resten av hagen. Her er lunt og solrikt, akkurat slik grønnsakene vil ha det. Det meste vokser i plantekasser

1 2

de har snekret selv, grusgangene er holdt så brede at det går an å kjøre trillebår mellom dem. I sesongen er de stort sett selvforsynte med grønnsaker. Fra tidlig sommer til langt ut på høsten høster de salat og urter. Ellers prøver de å bruke det som til enhver tid er høsteklart.

Mat og pynt – Planen for neste sommer er å være enda nøyere

1 Tørre grønne erter

fra butikken kan enten brukes i ertestuing eller plantes og se sånn ut etter to uker. 2 Det vokser humle på porten. Deler av rammeverket er gamle hesjestaur.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 19

1 Overgrodde, gamle

hager kan by på hyggelige overraskelser. Denne muren dukket plutselig opp under ryddearbeidet i hagen. 2 Hodekål smaker bedre enn grønnkål, synes Erling. 3 Bregner fra skogen er en favoritt, også i potte. Her har de fått selskap av stueplantene som har flyttet ut for sommeren. 4 Grønnkål og erter

i fin miks.

med å plante ting vi bruker mest av i hverdagen. Hvert år er planen å dyrke nok av det som kan konserveres og lagres. Men plutselig er det spist opp eller gitt bort, og mindre enn planlagt kommer i fryseren, sier han. Målet er å dyrke flere gode kålvekster, som sommerkål, hodekål og kålrot. – Og mindre grønnkål og svartkål, som er fine å se på, men ikke så gode å spise. Jordskokk var nytt for oss i 2017, Magnar syns det var super mat, jeg likte ikke så godt å spise det, men synes jordskokken er en fantastisk dekorativ plante. Den skal derfor utnyttes som sommerhekker både her og der!

Planter på flyttelasset Erling Nesse og Magnar Edland kjøpte huset med

Norsk Hagetidend 7 • 2019

den store hagen – og den enda større skogen – i 2012. Alt var overgrodd. Høye trær sopte borti husveggene, den store muren ned mot det som i dag er kjøkkenhagen, var helt usynlig. Så de gikk løs på hagen med motorsag. Ryddet fram utsikten, gravde torva av et berg som viste seg å skjule en stor naturlig dam. Og så begynte de å plante. Erling hadde hatt en hyttehage før han flyttet hit; to tilhengerlass med stauder ble med på flyttelasset. Hans favoritter er sorter som er lette å dele, som iris, hosta og humle. De er enkle å få til og har et dekorativt uttrykk. At hagen er blitt så frodig i løpet av disse årene, er mye på grunn av disse gavmilde staudene og gratis bregner fra skogen. Alle bøkehekkene er småplanter hentet fra det som i dag er et sauebeite n

DETTE VOKSER I KJØKKENHAGEN • Poteter • Sommerkål • Grønnkål • Svartkål • Hodekål • Vinterkål • Rosenkål • Kålrot • Purre • Ulike typer løk • Purreløk • Mange urter • Gulrot • Ulike typer salat, mye plukksalat • Spinat • Sukkererter • Erter • Sellerirot • Stangselleri • Jordbær • Squash • Rødbet • Reddik Bli inspirert på Instagram @erling.nesse Norsk Hagetidend 7 • 2019 21

Erlings beste tips for en frodig kjøkkenhage • Så dill flere steder. Dill er en flott vekst

med et frodig utrykk og fin farge. • Plant blomster sammen med grønnsakene,

for eksempel ringblomster og blomstererter. • Fyll kasse og åker med sauemøkk og løv

hvert år. Litt om våren og litt etter at sesongen er over. Rensk opp så det ser ryddig ut om vinteren og vend inn litt løv, møkk og planterester så det får godtgjort seg i løpet av vinteren. • Ikke vær allergisk mot ugress. • Ikke se på kjøkkenhagen som jobb. Nyt estetikken i hagen og gleden ved å hente egendyrket mat. Det gir motivasjon til å holde på. • Jobb jevnt og trutt, litt hver dag. Skippertak lønner seg ikke.

FAVORITT ER Dill dukker opp over alt i hagen til Erling, både i kjøkken-

hagen, i krukkehagen og blant staudene. Innfelt: ringblomst.

PÅ RAPPEN

Planter du noe nytt – eller gir du opp enkelte sorter? – Det går mye i det samme, men jeg prøver litt nytt hvert år. Gulrøtter er jeg i ferd med å gi opp, tomater i drivhus er allerede gitt opp. Der trives agurkene best. Jordbær blir det heller aldri noe av, så den kassen blir nok prioritert til kål og løk fremover. Hvilke grønnsaker synes du er lettest å få til? – Kålrot, kål, purre og selleri er enkelt å få til. Og ulike salater. Pipeløk er et must; de kommer tidlig, først av alt. Det er stor glede når vi i mars endelig kan gå ut og hente inn grønt til middagen.

GODT TIPS For å ikke ta helt overhånd, er jordskokken plantet i potter.

Noen er opptatt av å få til eksotiske og uvanlige vekster, både i kjøkkenhagen og ellers i hagen, er du det? – Jeg er overhodet ikke opptatt av eksotiske og sære vekster i hagen. Så lenge det er frodig, ser fint ut og plantene skaper fine linjer og kontraster, er jeg fornøyd. Plantenavn kan jeg ikke, og om planten fins i alle hager bryr jeg meg ikke om, jeg liker til og med tuja!

ANNONSE

TEMA FORMERING Deling

Jordavlegging

ss e s k u s r e k k i s n –e

Rankende planter som porselensblomst, gullranke og eføy egner seg særlig godt til jordavlegging. De har lange skudd som kan lett bøyes ned i en potte mens de fortsatt sitter på morplanten, og de slår lett rot rett fra stengelen. TEKST OG FOTO THOMAS SVARDAL

DU TRENGER • Potter • Lecakuler eller annen drenering • Jord • En binders eller ståltråd til å holde stengelen nede med

Planter med små luftrøtter på stenglene er de enkleste å formere på denne måten. Når disse plantene kommer i kontakt med vann eller fuktig jord, skyter røttene ut. Planter som ikke har luftrøtter trenger et lite snitt i stengelen, rett under et bladfeste, for å bli stimulert til å sette rotskudd.

Porselensblomst

• Porselensblomst (Hoya carnosa) er oppkalt etter Thomas Hoy, sjefsgartner hos hertugen av Northumberland på slutten av 1700-tallet. Den kommer fra Øst-Asia og tropiske strøk av Australia. • Navnet porselensblomst har den fått på grunn av de blanke, læraktige bladene og de voksaktige, duftende blomstene. Den er en lettstelt og villig stueplante med lange skudd som gjerne kan bindes opp på bøyler.

Norsk Hagetidend 7 • 2019

Velg en sunn stengel som er lang nok til å kunne bøyes ned i potta som skal stå ved siden av morplanten. Bøy stengelen ned i potta slik at et bladfeste blir liggende ned mot jorda og fest den med en ståltråd. Den må ha kontakt med jorda. Deretter legger du litt jord oppå stengelen og vanner forsiktig.

HYPPIG Det er viktig å vanne lite og ofte, slik at jorda på toppen holdes jevnt fuktig. Da stimulerer du røttene til å gro.

Grunnen til at denne formeringsmetoden blir en suksess hver gang er at avleggeren får næring fra morplanten samtidig som den skyter nye røtter. Det betyr at den aldri tørker ut selv om du skulle glemme å vanne avleggeren.

KLART Etter noen uker har avleggeren fått masse røtter og du kan

kutte forbindelsen til morplanten. Vips, så har du fått en ny plante. Norsk Hagetidend 7 • 2019 25

VAKRE BUSKER

VIERHORTENSIA ‘ANNABELLE’ (Hydrangea arborescens) HERDIGHET H5

BLOMSTRING Lime til hvite kuleformete

topper 25–30 cm i diameter. ‘Pink Annabelle’ er rosa. Juli–oktober. HØYDE 1–2 meter. VOKSEFORM Bred, tett vekst og slengete greiner. BLAD Brede, eggformete og motstilte blad. Friskt grønne med lys underside. BRUKSOMRÅDE I grupper, blikkfang i kontrast til alltidgrønne planter, i skoghagen eller som bakteppe i en stauderabatt. JORD Moldrik, gjerne sur jord. SOL Solrikt (og fuktig!), men er tolerant til skygge. FORMERING Skuddstiklinger. BESKJÆRING Ettervinter/tidlig vår. Blomstrer på ung ved. RISIKO FOR SPREDNING NK (ingen kjent risiko). Sorten ‘Annabelle’ er steril.

Norsk Hagetidend 7 • 2019

LYS I MØRKE

Ingenting er deiligere enn store, hvite blomster som kan lyse opp skyggepartiene i hagen. Og få busker er bedre egnet enn vierhortensia. Vierhortensia minner ved første øyekast om stuehortensia. Men ser du nærmere etter er formen løsere, greinene lengre og tynnere, planten er i det hele tatt mer grasiøs enn stuehortensiaen er. Samtidig er blomsterhodene nettere, men ikke mindre. Faktisk kan de bli så store at det er behov for oppstøtting, særlig i tungt regnvær. Vierhortensia fins i flere blomsterfarger, fra kritthvite, via lime og over i rosa, men ingen blå toner. ‘Annabelle’ starter blomstringen i lime og modner av mot kritthvitt. Blomstringen er rik og varer lenge, fra juli til oktober, er du riktig heldig. Vierhortensia er lettdyrket og ikke kresen til jord, men den vil ikke ha våt, tung leirjord. Jorden må heller ikke være tørr, det går hardt utover bladverket, som blir glissent og brunt i kantene. Blomstringen opptrer på ung ved, plantene bør derfor beskjæres jevnlig og hardt om våren. Fjern alltid tynne, svake og skadde skudd. Om høsten blir bladene matt gule før de faller av. Men etter en lang og lysende blomstring, er det helt greit med en lite prangende sorti. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

HAGEPIKENE KARI GAARDER OG NINA ELLEFSEN

Venninnene flyttet fra Oslo og ut på landet for å realisere hagedrømmen. Hagen deres, Ytre Pallekarm, er tuftet på gjenbruk, rimelige og kreative gjør det selv-løsninger.

Gjenbruksstasjon

PRAKTISK En tilgjenge-

lig arbeidsstasjon er nyttig for flittige hagepiker.

Vi trengte en arbeidsstasjon. En sånn lett tilgjengelig for såing, ompotting, nye stiklinger osv. Dere vet hva vi snakker om. Som en liten miljøutfordring til oss selv ville vi denne gang kun bruke materialer vi hadde liggende. Norsk Hagetidend 7 • 2019 27

HAGEPIKENE

SLIK GJORDE VI DET ter Utgangspunktet vårt var en 3 me lang pall og et gammelt vindu.

1 2

1 Vi startet med å ramme inn vinduet med gamle, kraftige materialer vi fant i uthuset. Det ferdig innrammede vinduet avgjorde bredden på bordet vårt. 2 OG 3 Fordi vi hadde

én lang pall måtte denne deles og tilpasses med klosser på endene. Dette punktet kan du hoppe over dersom du bruker to standardpaller. 4

Norsk Hagetidend 7 • 2019

4 Pallens bredde

ble bordets høyde.

Klart for montering av vinduet

1 For å koble pallene sammen skrudde vi en firkantstokk fast mellom dem øverst i front. 2 Deretter festet vi bordplata, en finérplate for utendørsbruk. 3 I selve vinduet forboret vi, før skruer ble skrudd ned i bordplata. 4 Vindu med ramme ble festet til understellet med skruer, mange

skruer. I rammen skråskrudde vi kraftige skruer ned i palleklosser på hver side. 5 I tillegg brukte vi hylleknekter for å stabilisere og for å pynte litt. Bordet vårt er nå 115 cm bredt, 70 cm dypt og 150 cm høyt (arbeidshøyde 80 cm).

6 For å gjøre bordet stødigere brukte vi rester av terrassebord som spiler på baksiden. Disse ble skrudd i flukt med pallenes spiler, noe som gjorde bordet litt nettere. Norsk Hagetidend 7 • 2019 29

HAGEPIKENE

1 OG 2 Det hele fikk så

et par strøk med maling, inkludert en hylle som skulle festes på vinduet. 3 Da malingen var ordentlig tørr, festet vi vindushylla. 4 Så tenkte vi at vi 4

burde ha litt ekstra beskyttelse på bordplata, noe som tåler grising med vann og jord. Det var litt verre å finne på kjeller eller loft, men vi fant til slutt en metallplate, en sånn gulvbeskytter til vedovn. Plata hadde bare to skruehull, så vi limte i tillegg til å skru. 5 To teglsteiner

Norsk Hagetidend 7 • 2019

fungerer som press mens limet tørker.

MER PLASS Vi ønsket hyller i bordet vårt. Til dette brukte vi også rester av terrassebord, skrudd fast mellom pallene.

Alt i alt var bordet overraskende enkelt å lage, til tross for selvpålagt innkjøpsstopp.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 31

NYTTOGNYTTIG

Vant over Bayer I en rettsak i California ble produsenten av Roundup dømt til å betale et ektepar som hadde utviklet Non-Hodgkins lymfom (en variant av lymfekreft) som følge av mangeårig bruk av ugressmiddelet Roundup, en erstatning på to milliarder dollar.

I 2017 stemte EU for at glyfosat, virkestoffet i Roundup, skal forbys. Forbudet skal gjelde fra 2022. I disse dager ligger bruk av glyfosat i Norge til vurdering hos Mattilsynet. Men det kan ta tid før en eventuelt ny bestemmelse trer i kraft:

Samles om insektene L DA AM NN RU JO

Hvorfor dør insektene våre, er spørsmålet som tas opp på den nasjonale konferansen om insekter som holdes i Bergen 20. september. Her samles en rekke eksperter fra inn- og utland. På konferansen, som har fått navnet Stikk, vil man ta opp temaer som fakta om insektbestandene, insekter i skog og trær, pollinerende insekter på rødlista, hvordan vi kan hjelpe insektene, nasjonal pollinatorstrategi og blomstereng som tiltak for pollinerende insekter. Mer info om konferansen www.stikk19.no

JORUNN AMDAL

Kaier tar larver

Høyintensivt og ensidig landbruk, plantevernmidler og klimaendringer har ført til at 17 biearter har forsvunnet fra artsrike Øst-England de siste årene, ifølge en oversikt fra organisasjonene Buglife og WWF. I tillegg er 25 andre arter truet, mens 31 arter er i risikosonen. For å gi alle biearter, også de mest spesialiserte og derfor mest truede, en større sjanse for å overleve, ønsker Buglife og WWF at det anlegges blomsterrike korridorer på kryss og tvers i hele Storbritannia, slik at bier og andre pollinerende insekter får muligheten til å spre seg, skriver The Times.

32 Norsk Hagetidend 7 • 2019

Bakterien Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan føre til visnesyke i mange planteslag, noe vi har sett i flere bl.a. Prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Bakterien er ikke funnet i Norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, blant annet i form av et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Den er heller ikke funnet i Storbritannia, men faren er så absolutt stede. For å være så godt forberedt som mulig inviterer RHS sine medlemmer til å kartlegge alle skumsikader de ser i hagen, i enger og i skogen. Bakgrunnen for å kartlegge skumsikader er at de er den viktigste bæreren av Xylella fastidiosa. Mer info: https:// www.xylemfeedinginsects.co.uk/

SMITTEBÆRER RHS vil kartlegge skumsikader, for å være forberedt skulle det komme et utbrudd av visnesyke som følge av bakterien Xylella fastidiosa. GERNOT KUNZ

Biene forsvinner

Kartlegger skumsikader

GERNOT KUNZ

UTSATT En ny skadegjører truer all buksbom i Storbritannia.

Larvene til Cydalima perspectalis, som ikke har noe norsk navn, men kalles Chinese box tree moth på engelsk, er i ferd med å bli et kjempeproblem for all buksbom i Storbritannia. I hjemlandet Kina holdes insektet i sjakk av naturlige fiender, noe de ikke har i Storbritannia. Men det fins håp: Overgartner Rosie Fyles, som steller de store hageanleggene rundt herregården Ham House, har nemlig lagt merke til at kaier patruljerer områdene med buksbomhekker og kommer ut med larver i nebbet. – Et herlig syn, sier Rosie Fyles, ifølge RHS, The Royal Horticultural Society.

– Norge følger EUs bestemmelser når det gjelder plantevernmidler, skriver Abdelkarim Abdellaue i Mattilsynet til Dagbladet. Bayer, som har kjøpt opp Monsanto, produsenten av Roundup, vil anke dommen, skriver Dagbladet.

Sikrer Kew Gardens

10 prosent økologisk

Den verdenskjente Royal Botanic Gardens, Kew i London, ligger på en festet tomt. Leieavtalen kunne gå ut om 31 år, men er nå forlenget til maksimalt 150 år, skriver The Garden.

For første gang dyrkes mer enn 10 prosent av det samlede landbruksarealet i Danmark økologisk, viser statistikk fra Landbrugsstyrelsen. I dag er det rundt 3800 bønder som driver økologisk. Mange av disse dyrker grønnsaker. En knapp tredel av samlet grønnsakareal i Danmark blir i dag drevet økologisk, skriver GartnerTidend.

JORUNN AMDAL

Rosendal Trädgårdar i Stockholm har startet et forsøk der de vil utforske hva bærekraftig dyrking virkelig innebærer. Prosjektet har de kalt 2000 kvadratmeter. Sammen med forskere, dyrkere, kunstnere, forretningsutviklere og andre skal de bygge opp et dyrkingsområde på 2000 kvadratmeter som skal vise hvordan framtidsrettet dyrking kan utformes. Området er åpent for publikum hele sommeren. Følg prosjektet på nettsiden rosendalstradgard.se ØKOLOGISK All dyrking i Rosendal

Trädgårdar er økologisk. Nå vil de prøve ut hva bærekraftig dyrking innebærer.

Heder til Mester Grønn JORUNN AMDAL

Hva er bærekraftig dyrking?

POPULÆR Både kunder og ansatte liker

Mester Grønn, viser undersøkelse.

Mester Grønn er utnevnt til Nordens beste butikkjede 2019. De mottok prisen Best Nordic Retail Consept 2019, som deles ut av bransjeforeningen for kjøpesentrene, Nordic Council of Shopping Centers, under et arrangement tidlig i juni. I juryens begrunnelse står det at Mester Grønn har tilpasset seg den digitale tidsalderen, viser vekst og scorer høyt i kundetilfredshetsundersøkelser og hos ansatte, heter det i en pressemelding. JORUNN AMDAL

Strømmer til hagesenteret Mens mange av butikkene i britiske store og små byer sliter, opplever hagesenterene framgang, viser tall fra bransjeorganisasjonen Horticultural Trades Association. En viktig grunn er at hagesenterene har klart å skape en avslappet atmosfære for hele familien, med gratis parkering, mindre konkurranse fra nettbutikker og ikke minst – økende interesse og økt salg av planter, særlig stueplanter.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 33

SELVVANNING FOR GRAVSTED Bioredskap fra DeWit

EL SK A ES P

har ski�et navn

HA G

199, / 249,-

MEDLEMSFORDEL

28x36 cm (5 L)

790,-

51x39 cm (11 L)

840,-

66x39 cm (15 L)

890,-

76x39 cm (18 L)

940,-

- li� av hvert �l hagen I �llegg �l hageredskaper har vi også mye annet �l huset og hagen, alt er hagerelatert og alt er bærekra�ig! Du ﬁnner �dløse og varige produkter i ne�bu�kken. God sommer!

Norskprodusert, frostsikker selvvanningskasse.

Vakre putetrekk i 100% lin! Finnes med ﬂere mo�ver. Fargen holder i vask! 649,-

Ideell for gravsted eller langs husveggen. Selvvanningskassene kjøper du på Matchende skjære�øler og bordskånere i bjørkeﬁnèr! 259,- / 219,-

Medlemsfordel: 20% på alle varer i ne�bu�kken www.lilleskagen.no / www.hageredskaper.no

Norsk Hagetidend 7 • 2019

FARGERIKT Med den nesten svarte

GAP PHOTOS/ANNIE GREEN-ARMYTAGE

alunrotsorten ‘Plum Pudding’, karamellfargede ‘Creme Brulee’ og gressgrønn praktmarikåpe (Alchemilla mollis), blir blomster overflødig.

Blomster

fra Svein

‘Paris’, ‘Milan’, ‘Shanghai’, ‘Solar Eclipse’, ‘Lime Marmelade’, ‘Crème Brûlée’ og ‘Caramel’ er verken reisemål eller deilige desserter. Vi snakker om alunrot. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN Norsk Hagetidend 7 • 2019 35

MANGFOLD ‘Coral Forest’, ‘Palace Purple’, ‘Black Beauty’, ‘Marble Silver’, ‘Midnight Rose’. Svein har 50–60 forskjellige

sorter alunrot (Heuchera) og skumvippe (Heucherella, en krysning mellom Heuchera og Tiarella) i produksjon.

Visste du at alunrot får stå i fred for snegler!

lant frukthagene i Lier, på Grette gård, ligger et sjarmerende gartneri. Her produserer Svein Åge Opsahl, for mange kjent som Blomster-Svein, alunrot. Han kjenner hver sort ut og inn og beskriver dem som om hver og én har sin egen personlighet med tilhørende karaktertrekk. Kunnskap han mer enn gjerne deler med kundene som kommer for å handle.

Aktiv pensjonist Et helt liv har Svein jobbet med blomster. På torget i Drammen, for Bama og med salg av silkeblomster fra eget firma. Det var først for seks år siden, da folk flest ville tenkt på pensjonstilværelsen, at Svein startet sin produksjon av alunrot. – Jeg måtte finne på noe å gjøre, har yngre kone, vet du, sier Svein. Det er nok ikke så mange pensjonister som jobber 100 timer i uka. Men Svein står på og byr på seg selv. – Egentlig hadde jeg tenkt å lage planter til videre salg i engrosleddet. Men når folk strømmer hit for å handle direkte av meg, er det unødvendig med et mellomledd. 36

Norsk Hagetidend 7 • 2019

Stor interesse Og folk kommer virkelig langveisfra for å handle. De kommer fra Tjøme til Alta. Og fra Sverige og Danmark. De fleste finner ham på Facebook. Det er generelt lite produksjon av alunrot i Skandinavia, og Svein tror han er den største alunrotprodusenten her i landet. Svein har reist på studieturer til England og Tyskland, der alunrot virkelig er stort, for å hente inspirasjon og lære om dyrking. Fra Tyskland kommer også de små, vevsformerte plantene som er utgangspunktet for produksjonen. – Noen av de gamle alunrotsortene er frøekte, som ‘Palace Purple’ og ‘Coral Forest’. De kan formeres med frø, så disse sår jeg selv. Resten er kloner som kommer til gartneriet som småplanter i plugg. Navnelappen i pottene viser at sorten er ekte, forklarer Svein. – Jeg ville aldri kjøpt en alunrot uten skikkelig merking, det kan være hva som helst, sier han.

1 Heuchera ‘Milan’ 2 Heucherella

x hybrida ‘Sweet Tea’, 3 Heucherella

x hybrida ‘Solar Eclipse’ 4 Heuchera ‘Black Beauty’ 5 Heuchera ‘Lime Marmelade’ 6 Heuchera ‘Midnight rose’ 7 Heucherella

x hybrida ‘Alabama Sunrise’

GAP PHOTOS/NOVA PHOTO GRAPHIK GAP PHOTOS/FRIEDRICH STRAUSS

MØRK Alunrot

(Heuchera) ‘Palace Purple’ er frøekte og kan formeres med frø. Ulempen er at den selvsår seg vel villig.

Populært I løpet av de siste to årene har interessen for alunrot eksplodert. – Det har bare tatt helt av! Alunrot er først og fremst en høstplante. Jeg produserer og selger om våren og sommeren, men salget er helt klart størst om høsten. Men i fjor høst, da jeg virkelig skulle starte salget, var det bare tretti planter igjen. Alt var ribbet vekk, forteller Svein. Så i år har han tatt skikkelig sats og mer enn doblet antallet planter i produksjon. At alunrot er blitt så populært, må nok Svein ta noe av «skylden» for selv. Når det ikke er sesong i

Norsk Hagetidend 7 • 2019

gartneriet reiser han land og strand rundt og holder foredrag og selger planter i mange av Hageselskapets lokallag. I tillegg er Svein veldig ivrig på Facebook. – Facebook er helt klart en viktig kanal for meg. 80 % av salget er nok på grunn av Facebook, sier han.

Tusenkunstner Mens Svein snakker med meg ønsker han samtidig nye kunder velkommen, slår inn varer på kassa og gir med høy og klar stemme sortsråd til en kunde som lider valgets kval nederst i gartneriet. – Nei ikke den, den ved siden av, med de svarte bladene, den du skal ha. Den tåler full sol og humlene

elsker den. Alle alunrot blir like brede som høye, de passer i potter eller på gravlunden og har ingen fiender, unntatt rådyr og elg. Men de vil ikke plantes i selvvanningskasser. Plant tre planter per løpemeter eller fire på kvadraten, opplyser Svein. Alle i veksthuset, både jeg og kundene, følger nøye med. Her er det masse kunnskap å hente, bare en følger med. – Skal du plante i full sol kan du ikke velge den der. ‘Alabama Sunrise’ høres og ser ut som en soloppgang, men blir solbrent bare den tenker på sola, sier han videre. Kunden setter planten fra seg og får en bedre anbefaling.

VELKJENT Alunrot er ikke ny på markedet, men har vært brukt som krydder og for å fjerne usmak fra mat. Men i det senere har det kommet et vell av nye sorter.

FALT I SMAK Turid Danielsen liker alunrot fordi de er lettstelte og fargerike. Etter førstekjøpet i fjor, er hun nå tilbake for å kjøpe flere planter. Norsk Hagetidend 7 • 2019 39

GAP PHOTOS/VISIONS

Alunrot i samplanting med roser er en favoritt! framtredende i full sol. Alunrot er ikke kresne på jorda, men de liker ikke å ha det vått. – Alunrot er lette å formere. Om våren, når den bare har små museører, spar du opp en stor plante. Bruk så en skarp forskjærskniv og del planta i fire. Som om du deler en bløtkake i fire store stykker. Hver del planter du i en egen potte. Alle kommer seg fint, sier Svein. – Noen få av de gamle sortene, blant annet ‘Palace Purple’, selvsår seg, nesten som ugress. For å holde dem under kontroll bør blomstene klippes bort. De klonede sortene er derimot sterile og frør seg ikke, forklarer Svein. – Blomstene til alunrot er små og mange tenker ikke på dem, men de er faktisk veldig fine som snittblomster. De står lenge også. I Tyskland er det mye mer vanlig enn her å bruke dem i buketter, fortsetter Svein. Det er ingen grenser for hva Svein vet om disse plantene. Han følger meg ut av veksthuset, ut i den stekende sommersola. Over ham, på mønet av veksthuset, henger et skilt der det enkelt og greit står Blomster. Han er virkelig Blomster-Svein n

SØLVBLADER Alunrot

(Heuchera) ‘Paris’ blomster svært lenge og kan holde det gående helt til frosten. Én enkelt blomsterstilk kan stå i to måneder.

Svein administrerer to grupper på FB: Blomster-Svein og Alunrot Heuchera, med henholdsvis 8500 og 2000 entusiastiske alunrot-følgere. 40

Mens Svein er opptatt av å slå inn nye varer kommer jeg i prat med to av kundene, Turid Danielsen og Anne Karin Wilhelmsen, som har kommet ens æren fra Revetal, Tønsberg, for å kjøpe alunrot. Turid kjøpte sin første i fjor vår og er så fornøyd at hun vil ha flere. Venninnen Anne Karin skal forsøke alunrot for første gang i år, på venninnens anbefaling. Hun har også plukket med seg en småblomstret petunia i ampel. For å gi et så godt tilbud til kundene som mulig selger Svein også en del forskjellige sommerblomster, samt krydderurter fra Den lille krydderhaven, som holder til i nabodrivhuset.

Trives overalt – Alle får til alunrot, er Sveins påstand. Han dyrker helt uten kjemikalier, og plantene holder seg sunne og friske. De har ingen fiender, heller ikke snegler. De kan dyrkes i alle deler av landet, også der det er dårlig snødekke. De er fine som kontrastplanter i blomsterbedet og særlig fine sammen med roser. Sveins favorittsort heter ‘Midnight Rose’. Den er mørkbladet med skarpt rosa spetter som blir mer

Norsk Hagetidend 7 • 2019

HERREN I HUSET At Svein fortjener tilnavnet Blomster-Svein,

er vi ikke i tvil om.

EL SK A

HA G

Annonse 235 x 156 og 184 x 120 ny 300ppi.pdf 2 01.04.2019 13.06.27

MEDLEMSFORDEL

CMY

Klassiske hagegjerder Klassiske hagegjerder ogKlassiske porter ihagegjerder massivt tre

ogogporter tretre porteri massivt i massivt

Vi produserer et utvalg stakittgjerder, porter og levegger i trykkimpregnert og overflatebehandlet furu.

Vi produserer et utvalg stakittgjerder, porter og levegger i trykkimpregnert Vi produserer et utvalg stakittgjerder, porter og levegger

Vi drøfter løsning og tilpasser produktene til dine ønsker og behov. og ioverflatebehandlet furu. trykkimpregnert og overflatebehandlet furu. Stakittet produseres i 2,0 m elementer som grunnes og sprøyte males med toppstrøk. Se løsning også vårt utvalg av støyskjermer private ogogoffentlige Vi drøfter og tilpasser produktene til dine ønsker og behov. Stakittet Vi drøfter løsning og tilpasser produktene tiltil dine ønsker behov. anlegg. Vi tilbyr komplett leveranse med montering. produseres i 2,0 m elementer som grunnes og sprøyte males med toppstrøk. Stakittet produseres i 2,0 m elementer som grunnes og sprøyte males med Se også vårt utvalg av støyskjermer private og offentlige anlegg. toppstrøk. Se også vårt utvalg avtilstøyskjermer til private og offentlige anlegg. Vi tilbyr komplett leveranse montering. og ideer: Besøk vår nettbutikk for med inspirasjon

www.treko.no

Besøk vår nettbutikk for inspirasjon og ideer: Inspirajon og idéer: www.treko.no

www.treko.no

I heltre furu — med råstoff fra skogen Rotorveien 28, Eggemoen, 3514 Hønefoss Telefon: 32 12 92 48, post@treko.no Rotorveien28,28, Eggemoen, 3514 Hønefoss Rotorveien Eggemoen, 3514 Hønefoss Telefon:323212129292 post@treko.no Telefon: 48,48, post@treko.no Norsk Hagetidend 7 • 2019 41

TIL INNHØSTINGEN De fine, fargerike og smakfulle tomatene du så omsorgsfullt har dyrket fram, fortjener en fin kurv. Denne er flettet av én eneste lang ståltråd, slik det er blitt gjort siden 1922. Kurvene kommer i ulike størrelser og fås også i galvanisert stål, kopper og messing. Korbo.se

LUNER OM KVELDEN

PLUKKETUT

GLUP GRESSKLIPPER Automower 435X AWD er en robotgressklipper med kunstig intelligens. Den har også firehjulsdrift og takler hellinger på opptil 70 prosent. I tillegg er den kompatibel med roboter som Alexa, Google Home og gir et åpent API for smarttilkobling. Husqvarna.com

Da sommerkveldene våre kan være både fuktige og kjølige, er en terrassevarmer god å ha. Denne slanke modellen går på strøm og blir fort varm. Den er laget av aluminium og kunststoff, og kan stå ute hele året. Evasolo.com 42

Norsk Hagetidend 7 • 2019

SOLID Tønsberg er en enkel, men solid hagebenk med vanger i støpt i massiv aluminium og sete i eik. Den er 140 cm lang og har en sittehøyde på 49 cm. Fargene er svart, hvit, grønn eller ubehandlet. Stopegods.no

AUTOMATISK TRÅDSPOLE De batteridrevne kantklipperne utvikles stadig. Nå kommer EGO Power+ Line Trimmer med automatisk trådspole. Du bare putter inn tråden i spolen når den er tom og trykker på aktiveringsknappen. Etter få sekunder er tråden på plass i spolen og du kan fortsette jobben. Noragent.no

UTNYTTE VARMEN For å kunne bruke bålpannen FireGlobe som grill, er det laget en praktisk rist som legges over glørne. Den er utstyrt med et langt skaft, slik at du ikke brenner fingrene. Risten er laget av emaljert stål. Evasolo.com

MED FARGE

Ønsker du deg drivhus, men har begrenset plass, kan et hus fra Urban Gardening-serien til Wexthuset være et alternativ. De fins i mange forskjellige utgaver, også som veggmodell. Og så kan du slå deg løs med farger – du kan nemlig velge mellom 160 ulike! Wexthuset.com

SOLTØRKET

Få ting dufter så godt som tøy tørket ute i sola! Dette nostalgiske tørkestativet er laget i hvitmalt tre. Det har 10 lengder med snor, hver på 3 meter. Stativet er ment å festes i jorda, slik at du kan selv velge arbeidshøyden. Solbua.no

EDDERKOPP-HJELP Tørkestativet Spider er nesten som en skulptur. Men den er mer enn et vakkert innslag i hagen. For mellom fingrene strekker det seg snorer til vasketøy. Spider er laget av sertifisert teak. Skagerak.dk

Norsk Hagetidend 7 • 2019 43

Skap ulike rom i hagen din med veggene til Fuera. De finnes i mange størrelser i corten stål, glassfiber eller aluminium. Veggene i glassfiber og aluminium kan skaffes i de fleste RAL fargene. www.fuera.no

Skap din egen oase med vannbordene våre. De finnes i rund og firkantet variant i corten stål eller coatet aluminium.

CHELSEA FLOWER SHOW 2019

Blomsterenger og grøf tekanter

PUSTEROM Det eneste

som forteller oss at dette er en av de store utstillingshagene, er den store skulpturen i midten. Designer Andrew Duffs mål har vært å skape et woodland midt i byen for å gi byboerne et naturlig pusterom. Skulpturen er laget av David Harber.

Naturlige blomsterenger, vel så naturlige som det er mulig å få til i en gjennomdesignet hage, preget mange av utstillingshagene under årets Chelsea Flower Show. TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL

eskjedne veikantblomster som rød jonsokblom, lys rød hanekam, vendelrot, hundekjeks og til og med brennesle var lette å få øye på i de store utstillingshagene, kunstnerhagene og ikke minst i beplantningene rundt de mange salgsutstillingene. Vi kan altså slå fast at naturlik beplantning er en trend som holder seg. Vi så det på Chelsea Flower Show i fjor, og det var minst like aktuelt i år.

Trendsettere Spørsmålet mange stiller seg er hvorfor det er så viktig å vite hva som skjer på nettopp denne hagemessen? For Chelsea Flower Show er en messe, alle utstillingshager og staffasje til tross. Svaret er at det er her vi ser trendene først. For hage påvirkes, som alt annet, av trender og moter. Norsk Hagetidend 7 • 2019 45

CHELSEA FLOWER SHOW 2019

ADVARSEL Ikke la hageplantene dine bli hagerømlinger og skape problemer i naturen, var oppfordringen fra University of Reading.

De store utstillingshagene er klare trendsettere. Det var her vi fikk se de første insekthotellene, det var her grønnsakene først dukket opp mellom blomstene og det var her vi ble overbevist om at gule farger så absolutt hører hjemme i hagen. Utstillingshagene var også blant de første til å presentere bærekraftige og ikke minst smarte løsninger på hvordan ta vare på regnvann, beplantning som ikke er avhengig av vanning og som i år, naturlig beplantning til glede for alle slags insekter.

Folkeopplysning Blomster og planter står selvfølgelig i sentrum på Chelsea Flower Show. De ulike hagene, og ikke minst det kjempestore teltet midt på området, er smekkfullt av utstillinger som viser de mest fantastiske blomster en kan forestille seg. Men også planter som kan stelle til problemer hadde fått sin plass under årets show. Hagerømlinger, de som stikker av og etablerer seg utenfor hagegjerdet, er et økende problem. For å få en oversikt over hvilke arter som kan bli hagerømlinger har University of Reading bedt hageeiere om å melde inn planter de vurderer som problematiske. Resultatet av innsamlingen ble presentert i en liten utstilling. I tillegg til å peke på hvilke planter som kan bli et problem, viste de hva som kan gjøres for å hindre at problemet blir uoverkommelig n

GRØFTEKANT Vanlige

grøftekantplanter som rød jonsokblom, hundekjeks og brennesle dukket opp i mange samplantinger. 46

Norsk Hagetidend 7 • 2019

ETTER KATASTROFEN Andy Sturgeons fantastiske hage hadde som utgangspunkt naturens evne til å hente seg inn og skape ny vekst i alle slags miljøer.

HEDER TIL GRØNT WOODLAND

I DET GRØNNE Sitteplassen er lagt på toppen

av en steintrapp med fin utsikt over hagen.

Å bli kåret til Best Show Garden på Chelsea Flower Show er trolig det mest prestisjefylte en hagedesigner kan oppnå. I år gikk æren til Andy Sturgeon. Utgangspunktet for hans hage var naturens enestående evne til å hente seg inn igjen, etter en katastrofe. I sitt skapte woodland har han brukt HEDER Andy Sturgeons hage ble kåret til Best mange såkalte pionérplanter, de som først ven- Show Garden 2019. der tilbake etter katastrofen. I motsetning til mange av de andre hagene, hadde ikke Andy Sturgeon valgt å bruke typiske veikantblomster, men konsentrert seg om grønne planter med enkelte innslag av blomster i sterke farger. Resultatet var fantastisk og det var ingen overraskelse at Andy Sturgeon for tredje gang i karrieren fikk sin hage kåret til Best Show Garden.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 47

sommer Smak av

Med sommeren kommer bringebærene! Søte, fulle av aroma og sunne antioksidanter. TEKST JORUNN AMDAL

ens bærbuskene i lang tid var gjemt bort i hagens fjerneste hjørne, er de nå i ferd med å innta hedersplassen. Og det er fullt fortjent. For hva hadde sommeren vært uten friske jordbær, rips, solbær og ikke minst bringebær? Disse søte, aromatiske og helt uimotståelige bærene er for mange selve sommersmaken. Og det beste er at du kan spise så mye du bare orker uten dårlig samvittighet. Bringebær er nemlig svært sunne. De inneholder mye antioksidanter i tillegg til C-vitamin, magnesium og kalium, stoffer vi trenger for å holde oss friske. Vil du dyrke bringebær i din egen hagen, lønner det seg å begynne med sykdomsfrie planter fra hagesenteret. Det er flere sorter å velge mellom, ‘Glen Ample’ er den mest vanlige. Røttene til bringebærplanten lever i mange år, men skuddene lever bare i to år. Det første året vokser skuddet opp, året etter kommer bærene. Når skuddet har produsert bær, dør det. Det betyr at alle skudd som har gitt bær, skal fjernes for å gi plass til nye skudd. For å holde bedet luftig skal hver plante bare ha 6–8 skudd. Resten av skuddene fjernes. Det beste er å plante bringebær om våren, men står plantene i potter kan de også plantes om høsten. Fjern alt rotugress før du planter. Bringebær trenger støtte. Det enkleste er å sette ned en stolpe med et tverrbord ca. 1,50 meter over bakken i hver ende av bedet. Mellom stolpene strekker du to ståltråder som skuddene festes til. Da unngår du at de brekkes ned av snø og vind. Plantene gjødsles om våren og til midt i juni. Vann jevnlig om sommeren blir tørr n Norsk Hagetidend 7 • 2019

SHUTTERSTOCK

MARIAS GRØNNE SKAFFERI MARIA BERG HESTAD er en miljø-

engasjert sivilingeniør, blogger og lidenskapelig grønnsaksdyrker. På 300 m2 byhage holder hun familien på fem med grønnsaker halve året.

Sukkererter

Så lette å like, så lette å bruke og så lette å dyrke! Sukkererter er utrolig anvendelige. De kan spises spede som søte, knasende belger. De kan vokse litt mer og utvikle enda søtere erter som små fingre lett kan pille ut og putte i munnen. De kan stekes, kokes, grilles og fryses. Så hvem i all verden vil dyrke sin hage uten sukkererter?

DELIKATESSE En hel kurv fylt med søte og delikate sukkererter, både grønne og lilla, vanlige sukkererter og brytsukkererter. Norsk Hagetidend 7 • 2019 49

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

Sukkererter er en av kjøkkenhagevekstene som er minst utsatt for snegleangrep hos meg.

1 For å ha ferdig

nntil vi kunne høste vår første asparges fra egen hage, har vi heldigvis hatt sukkerertene. Raskt smørstekt i en panne med litt salt og et dryss parmesan, står ikke sukkerertene tilbake for asparges. Som tapas-rett er den selvskreven hos oss. Men ifølge barna er sukkerertene aller best når de kan puttes rett i munnen. De elsker de søte belgene.

Nye omganger Jeg sår flere ganger i løpet av sesongen for å ha avløsende avlinger. De bruker rundt tre måneder fra sådd til man kan begynne å høste. Jeg lar plantene produsere belger cirka en måned. Når plantene begynner å produsere mindre og blir gule i fargen, rykker jeg dem opp. For ikke å være uten sukkererter har jeg sørget for å så nytt tre måneder tidligere. Da har jeg produksjonsklare planter som avløser dem som ikke gir avling lenger. Jeg har vanligvis sukkererter hele sesongen, helt fram til frosten kommer. Jeg sår siste gang i august. Jeg kan jo være så heldig at høsten blir fin og frosten lar vente på seg. Hvis jeg også sår i potte, kan jeg flytte den inn i drivhuset, hvor frosten kommer litt senere. I fjor lyktes jeg også med å så sukkererter i drivhuset sent på høsten. Der overvintret de som småplanter. Allerede i mai kunne jeg og barna høste de aller første sukkerertene. 50

Norsk Hagetidend 7 • 2019

Det er vanligvis barna som knasprer de fleste drivhus-sukkerertene som snacks eller i matbokser. Det er sjelden de rekker helt fram til middagsbordet. Uti juni kan vi høste fra friland. Det gjør vi helt til frosten tar plantene på høsten.

Sukkererter og brytsukkererter Det fins vanlige sukkererter, der belgen er relativt tynn, og brytsukkererter, som har en oppsvulmet, knasende søt belg. Sistnevnte er en favoritt smaksmessig, men plantene trenger vanligvis litt lengre tid. Skal man dyrke for tidlig/rask avling skal man satse på lave og tidlige sorter, for eksempel ‘Norli’. Oppbinding og ugress Den enkleste oppbinding av sukkererter får du ved å stikke greiner ned i jorda og la dem klatre på dem. Jeg stikker dem ned allerede når jeg sår, da kommer jeg ikke i fare for å skade plantene. Noen typer sukkererter kan bli over halvannen meter høye, så støtten må være høy og solid nok. Jeg planter gjerne jordbær som kantvekt. Sukkerertene rekker ikke å skygge før jordbærsesongen er over. I tillegg dekker jordbær jorda rundt de tynne føttene til sukkerertene seinere i sesongen, slik at ugress ikke får feste.

erstatning for de plantene som har gjort sitt, sørger jeg for å så nye tre måneder tidligere. 2 For ikke å skade sukkerertene når de spirer, setter jeg ned støttegreinene de skal vokse på samtidig som jeg sår.

FAVORITT Barna elsker

sukkererter. Noen foretrekker belgene, og andre de søte ertene inni, men kanskje er variasjon best. Milla 9 år viser sitt store sukkerert-smil.

SLIK DYRKER JEG SUKKERERTER FOR EN LANG SESONG • Jeg sår noen sukkererter tidlig på våren (februar/ mars) i drivhuset for å kunne høste en tidlig, drivhusdrevet avling. • Jeg sår noen frø i dorullhylser for å kunne sette ut på friland i april/mai. • Så snart jorda tiner, det skjer i mars/april her hos meg i sone 3–4, sår jeg sukkererter på friland. De vanlige typene trenger bare en jordtemperatur på knapt 5 grader for å spire. • ‘Norli’ er den aller tidligste sorten. Den gir små belger på knapt 15 cm høye planter. • Hovedavlingen av sukkererter høster jeg på to dobbelrader i et tre meter langt bed. Dette gir større avling enn en familie på fem sukkerert-elskende mennesker greier å spise ferske, så rydd plass i fryseren.

s Sukkerert-rnta ienptipi agen har ba Midt i kjøkkenh kkerblant annet su hvor det vokser r og re at rse, som kl er ter og blomka det blir en liten e så dekker veggen er ter er både sukker is sp a rn Ba . hule lomstene. og blomkarseb

STØTTE Jeg binder opp sukkerertene ved hjelp av lange greiner med kvist på. Jordbær er en ypperlig kantvekst.

DEKORATIV Det fins også lilla sukkererter, med vakre blomster og belger.

SUKKERERT OG BRYTSUKKERERT Brytsukkerert i hånden,

Bare synd de ikke er like gode på smak som de grønne.

vanlig sukkerert i bakgrunnen.

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

SMØRSTEKT Sukkererter og salaten ‘Little Gem’ med et dryss parmesan. Mums!

Har jeg tid og ork piller jeg ut de ertene som har blitt fullvoksne . i belgen. Disse forvelles lett for seg selv og fryses på samme måte Jeg bruker disse som frosne erter i gryter eller pastasaus.

Forvelles og fryses Det aller beste er å virkelig fråtse i sukkererter når det er sesong. Men overskuddet kan også fint fryses til bruk i wok eller lignende til vinteren. Jeg fjerner stilkfestet og den treene strengen og forveller sukkerertene kort i kokende vann, kanskje bare i 30 sekunder, før de fiskes opp med en hullsleiv og has over i vasken, som er fylt med iskaldt vann. Da bråstopper varmebehandlingen, noe som er bra for holdbarheten. De ligger like kort i det kalde vannet før de tas opp og plasseres på et rent klede til lett tørking. De kan stappes rett i en pose og fryses, men det er bedre å stykkfryse dem på et brett. Har jeg mange, skiller jeg lagene ved å legge matpapir mellom dem, og kan på den måten stable dem i høyden i fryseren. Når belgene er frosset har jeg dem over i en plastpose. På denne måten er det enkelt å ta ut akkurat så mye man trenger, sammenliknet med når de er frosset sammen til en massiv klump. Neste gang du er i butikken, ta en liten sjekk av opprinnelsesland for sukkerertene. Kanskje er det ikke nødvendig at vi i Norge trenger sukkererter fra Zimbabwe midt i den norske høysesongen? Kanskje du også skulle dyrke noen selv? Det er lett som en plett!

FORSYNER SEG AV LASSET Hedda 5 år

«hjelper til å plukke» sukkererter i høysesongen. (Men spiser helst rett fra bøtta.) Norsk Hagetidend 7 • 2019 53

NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 135 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 19 regioner, 330 hagelag og administrasjon i Oslo. Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Vi bedrer menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Merk bilder med #hageselskapet

Hvaler hagelag 25 år

Hageselskapet er på youtube.com/ hageselskapet

Hageselskapet er på Twitter @hageselskapet

Imponerende klematis

FRODE BJELLAND

Denne klematisen ble plantet for rundt 20 år siden for å klatre i et tre vi hadde saget nesten ned. Den vokste og trivdes godt. Så kom stormen og la treet flatt. Men klematisen visste råd. Den strakte seg over til pæretreet som sto i nærheten. Nå har den blitt 6–7 meter høy og klatret helt til topps. Pærer blir det ikke, men den betaler med et blomsterhav uten like, forteller Kristian Reilstad på Finnøy.

FOLKEFEST Glimt fra forårets eplefestival, høydepunktet i

Hvaler hagelags årskalender. Årets festival går av stabelen 22. september.

MIKKEL PÅ BESØK Florian Baschong forteller at han har hatt jevnlig besøk av rev. Viltkameraet hans viser at Mikkel går i fast rute, til faste tider. – Jeg har også høner, men de er godt sikret, skriver han. 54

Norsk Hagetidend 7 • 2019

TIL TOPPS Klematisen har klatret

helt til topps i pæretreet.

Med kappsag og drill Medlemmene i Laksvåg hagelag er en aktiv gjeng. Og nå er de også blitt gode på kappsag og drill etter vårens snekrekurs da de laget flotte plantekasser. Ellers har de blant annet startet opp frøbibliotek sammen med Loddefjord bibliotek og hatt sådag for store og små, skriver Sissel Helen S. Bjelland, leder i Laksevåg hagelag. FRODE BJELLAND

Hvaler hagelag er 25 år i 2019. Det skal feires på behørig vis, men årets høydepunkt blir som vanlig Eplefestivalen på Rove. I fjor hadde Eplefestivalen nesten 3000 besøkende. Hvert år deltar rundt 60 utstillere med salgsboder. Her er det soppkontroll, rasehøneutstilling og dyrskue. Nylig fikk Hagelaget Hvaler kommunes kulturpris for sin «evne og vilje til å yte frivillig innsats utover det vanlige», som det står i kriteriene. De månedlige hagekveldene er gratis og åpne for alle. Laget arrangerer turer og holder studiesirkler og kurs, blant annet om permakultur, poding og poteter. Den praktiske og økonomiske støtten fra Hvaler kommune er uvurderlig, ikke minst under Eplefestivalen – selve grunnmuren for Hagelagets drift resten av året. Andre gode samarbeidspartnere er Bondelaget, Kulturvernforeningen og Hvaler menighet. 22. september er det igjen folkefest på Rove. Nytt av året er at tegnekonkurransen for barneskoleelever gjennomføres i samarbeid med kommunen, og munner ut i en utstilling i forbindelse med Kulturminnedagene i september – Fremtidens kulturarv.

FORNØYDE Kursdeltakere med resultatet av Laksevåg hagelags snekrekurs.

Du finner dine medlemsfordelene no et. ap sk sel ge på ha . under «Vårt tilbud» ål sm For spør ring 94 00 93 01

Du har en rekke fordeler som medlem i Hageselskapet. Rabatter på produkter og tjenester kan gi god innsparing og kanskje betale hele medlemskontingenten din. Ta en titt!

Bruk medlemsfordelene dine!

Som medlem i Hageselskapet får du: • 10 nummer av Norsk Hagetidend

• Kvalitetsredskaper, ARS

Norges største hagemagasin

• 330 hagelag

Hagesaks.no

• Jora kompost

Teamhenriksen.no

med lokale tilbud

• Svar på dine hagespørsmål Personlig svar på e-post.

• Hjelp til hageplanlegging Inntil 3 timers hjelp til medlemspris.

• Halv pris på inngang til Hagemessen på Lillestrøm • Spesialpriser på opplevelsesferier i Danmark Smalldanishhotels.dk

• Garn Madebyyou.no • Startkit for kjøkkenkompost Bokashinorge.no

• Inngang og egenproduserte varer på glassverket Hadeland-glassverk.no

• Juridisk bistand

Langsethadvokat.no

• Hageredskap fra Burgon & Ball Viencompagniet.no • Utvalgte produkter fra LOG via hagelagene

• Gratis tolkning av jordprøver

• Equus Pluss hestegjødsel

Rabatter på: • Hageredskaper fra DeWit

• Hageprodukter i nettbutikk

Lilleskagen.no

• Gardena-produkter Proffhagen.no

Equus-garden.no

Dinlokalegartner.no

• Løk, knoller og frø Hageglede.no

• Metervare, stoff Motestoffer.no

Les mer om alle medlemsfordelene på hageselskapet.no/medlemsfordeler

DYRELIV I HAGEN

Søt – men sulten

Har du hatt besøk av rådyr? Send oss bilder og gjerne en kort tekst. Send det til hagetidend @hageselskapet.no

Rådyr er vakre dyr, men kan være en sann plage i hagen. De hopper elegant over gjerder og smaker seg gjennom hele beplantningen. TEKST JORUNN AMDAL TORILD SAGVOLDEN

NAM Et sultent rådyr har bred matseddel.

En oversikt over planter som rådyr normalt ikke bryr seg om finner du på Hageselskapets hjemmeside.

dag er det rart å tenke på at det for vel hundre år siden nesten ikke var noen rådyr i Norge, kun en liten bestand noen steder i Østfold. I dag fins det rådyr i nesten hele landet, færrest i Nord-Norge. Hunnen kalles rå eller geit, hannen bukk. Dyr under ett år kalles kje. Rådyret får som regel ett til tre kje. De blir født om våren. Kje som ligger alene i skogen er ikke forlatt og skal ikke reddes av mennesker. Mora er som regel like i nærheten. Rådyr beiter på mer enn 1000 forskjellige plantearter. Vel halvparten er urteliknende planter, mens 25 prosent er busker og trær. Kan rådyret velge, spiser

Norsk Hagetidend 7 • 2019

de helst energirike planter med mye vann. Rådyr har liten mage og hurtig fordøyelse og trenger derfor å spise ofte, mellom 5 og 11 måltider om dagen. I Norge spiser rådyr helst urter, løv og bær, men de sier heller ikke nei til korn og ulike hagevekster; roser og tulipaner er rådyrsnadder. Om vinteren er blåbærlyng, røsslyng og kvister viktig mat for rådyra. Rådyr er mest aktive i grålysningen og like etter solnedgang. De følger gjerne et nettverk av stier som de har duftmerket når de går rundt i området sitt. Det hvite akterspeilet er et lysere hårlag som sperres ut når dyra blir skremt. Det hvite feltet gjør det lettere for flokken å holde seg samlet n

MARIANNE UTENGEN

SPATAKET TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL OG MARIANNE UTENGEN

MARIANNE UTENGEN

GAVE Hjemmedyrket og hjemmelaget

er populære gaver både å gi og få.

SELVGJORT ER VELGJORT

Trenger du en bursdags- eller vertinne gave til noen som har alt? Høst litt forskjellig fra kjøkkenhagen og legg det i en vakker kurv. Sammen med bringebærsaft og syltede agurker, blir dette en personlig og flott gave som mottaker garantert vil sette pris på. JORUNN AMDAL

TUNGT Vekten av store mengder frukt MAGNET Sommerfuglbusken virker som en magnet på sommerfuglene.

kan føre til at greinene brekker.

Steller du busken rett, vil den blomstre helt til høsten kommer.

STØTT GREINENE

PUSS SOMMERFUGLBUSKEN

I skikkelige plommeår kan trærne bli så nedtynget av plommer at hele greiner brekker under vekten av frukten. For å hindre slike skader, tynn i frukten og støtt opp greinene med en staur eller liknende. Tynning vil også gi søtere, større og finere frukt.

Nå blomstrer sommerfuglbusken – for den som er så heldig å ha en. Fjerner du visne blomsterstander straks de er avblomstret, kan blomstringen vare helt til frosten kommer. Sommerfuglbusken er herdig til H3–H4, avhengig av sort, men trives best i milde kyststrøk.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 57

SPATAKET AUGUST

Aktiviteter til nytte og glede i august

SPATAKET AUGUST

HOLD ØYE MED GULRØTTENE

RØDT TIL GLASS OG FORMER MARIANNE E. UTENGEN

Gulrøttene vokser raskt nå, noen få rader sådd i vår kan bli en ganske stor avling! Trikset er å ikke ta opp flere gulrøtter enn du trenger av gangen, de holder seg best om de får stå i jorda fram til de skal spises. Men hold et øye med avlingen, raske vekslinger mellom svært tørr og svært våt jord kan føre til at gulrøttene sprekker. Har de først sprukket, kommer snegler og andre småkryp raskt på banen og forsyner seg, noe som gjør røttene uappetittlige. Høst dem derfor straks de har sprukket, reinskjær, kutt dem opp og frys dem inn. Sprukne gulrøtter kan ikke lagres ferske, men med litt innsats kan gulrøtter som egentlig var ødelagt gi mat lenge utover vinteren. MARIANNE E. UTENGEN

Nå blir rødbetene etter hvert klare til å høstes. Enten de skal kokes, bakes eller legges på glass, vri av bladene i stedet for å skjære av toppene. Så unngår du at rødbetene «blør» plantesaft. MARIANNE E. UTENGEN

TA VARE PÅ Gulrøtter er best å lagre i jorda. Men sprekker de, må de tas opp.

Kutt dem i biter og frys dem.

REPARER PLENEN

SHUTTERSTOCK

Våren er den beste tiden å så plen. Men når de tørreste sommerdagene er over kan vi igjen så gress. Vent på en fuktig periode, da spirer gressfrøene best. Start med å løsne jorda og fjern alt ugress. Bland gjerne inn litt kompost før du sår, all jord har godt av å få tilført organisk materiale. Grunngjødsle området, helst med organisk gjødsel med langtidsvirkende effekt. Så må området rakes flatt, sørg for fall vekk fra huset dersom det er snakk om et større område. Rak jevnt, fjern større steiner og klumper. Bruk en valse eller stamp jorda til med rivehodet, den skal stampes ganske kompakt. Så på kryss og tvers med den anbefalte mengden angitt på pakken. Bruk riven til å blande frøene forsiktig inn i det øvre jordlaget, valse området flatt igjen og vann forsiktig. Dekk gjerne hele området med en fiberduk, agrylduk, for å holde på jordfuktigheten og hindre at ugressfrø flyr inn.

58 Norsk Hagetidend 7 • 2019

OPP MED POTETENE Tørråte er den største utfordringen når vi dyrker potet. Det viktigste for å unngå angrep er å begynne med friske settepoteter og velge en sort som er sterk mot angrep. Men hvordan vi behandler potetriset og gjør opptaket av potetene, påvirker også hvorvidt tørråte angriper avlingen. For å unngå at soppsykdommen smitter fra riset til potetene, bør riset slås ti til fjorten dager før opptak. Å kutte riset gjør også at potetene lettere slipper fra plantene. Dernest bør opptaket gjøres i tørt vær. Opptørking et par timer i tørt vær, uten sterk sol, er gunstig før potetene eventuelt legges til lagring.

FYLL VANN I DAMMEN MARIANNE E. UTENGEN

Hold orden i veksthuset og hindre spredning av sykdom ved å fjerne stygge blad. Tomat blir lettere angrepet av sykdom om bladene blir våte, vann derfor bare på jorda. Mens agurk liker fuktig luft og tar gjerne en full dusj. Det holder plantene sunne og friske lengre. For å hindre angrep av spinnmidd (et lite edderkoppdyr som trives i tørr og varm luft) på agurkene, kan bladene dusjes med 2 prosent grønnsåpe utrørt i vann en gang i uken. MARIANNE E. UTENGEN

TØRKER Sommervarme kan føre til at mye vann for-

damper fra dammen, noe som kan skade plantene.

Når det er varmt, fint vær fordamper vann fra hagedammen. Vi må derfor passe på å etterfylle med vann slik at vannstanden ikke synker for mye. Det beste er faktisk å bruke regnvann. I disse tider, da været har blitt våtere og villere, kan dammen gjerne sammenkobles med et regnvannsbed. Det betyr at du sørger for å føre regnvannet via et regnbed og videre ut i dammen. På den måten kan dammen bli en del av overvannshåndteringen på tomten din.

HINDRE SYKDOM Agurk og tomat trenger litt forskjellig stell.

Tomater liker ikke vann på bladene, mens agurker liker en dusj.

LAG SMÅ PELARGONIA

STIKLINGER Tar du stiklinger

av pelargoniene kan de overvintres som småplanter og ta mindre plass.

MARIANNE E. UTENGEN

Å overvintre velvoksne pelargonia er plasskrevende. Høster du stiklinger nå kan de i stedet overvintres som små planter. Velg ut kraftige skudd som høstes under 4–5 blader, fjern de to nederste. Når sårflaten er tørr, stikk stiklingen i potte med sandblandet jord. Vann jorda forsiktig, blir det for vått kan stiklingen råtne. Trekk en plastpose over. Unngå at plasten blir liggende på bladene. Sett potten lyst, men unngå direkte sol. Når stiklingen har begynt å vokse kan du fjerne plasten. Pelargonia overvintres frostfritt, mellom 5–10 grader, og med lys – naturlig eller plantelys. Vann sparsomt hele vinteren.

Tips!

BRUK LUKEFINGER

Når du luker blant staudene, bruk hendene eller et smalt lukeredskap som roter minst mulig i jorda til å dra opp ugresset. I all jord ligger tusenvis av frø (kalles jordens frøbank), og vender vi jorda eller roter rundt på jordoverflaten, fører det til at nye frø vil spire.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 59

SPATAKET AUGUST

HINDRE SYKDOM

SPATAKET AUGUST

Snart tid for hvitløk Hvitløk er en av få grønnsaker som skal i jorda om høsten. Vil du høste selvdyrkede løker neste år, må du snart gjøre klart og kjøpe setteløk. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

JORD

Hvitløk dyrkes fra settesløk (kjøpes i hagesenteret eller i nettbutikker som selger blomsterløk) som vi setter i jorda om høsten. Den beste settetiden er i oktober – november, gjerne rett før frosten kommer. Hvitløk kan dyrkes på de fleste jordtyper, men den har grunt rotnett og trenger næringsrik og godt drenert jord. Om jorden er svært våt og tung kan setteløken råtne, opphøyde bed eller dyrkingskasser er derfor velegnet til hvitløk. Tilfør jorda rikelig med gjødsel før stikkløkene settes. Bruk hønsegjødsel, gressavklipp og gjerne litt vedaske, for hvitløk ønsker høy pH og mye kalium.

DYRKING

1 Setteløken deles opp i kløfter og stikkes 5–7 cm dypt. 2 Sett løkfeddene med spissen opp. 3 Anbefalt avstand er 12–15 cm mellom kløftene og 25–30

cm mellom radene. Det gir 28 fedd per m2, som tilsvarer 2–3 setteløk. 60 Norsk Hagetidend 7 • 2019

HØSTING OG LAGRING

TIDLIG UTE Om høsten er mild, dukker hvitløkspirene opp alle-

rede på førjulsvinteren, men som regel venter de til det er vår.

Det vanskeligste med å dyrke hvitløk er å finne riktig høstetidspunkt. For tidlig; da kan løken bli myk og uegnet til lagring, for sent og feddene er uten skall. Rett tid avhenger av hvor du bor, men de bør høstes før skallet sprekker opp, fra midten til slutten av juli. Ta opp en løk og gjør en test. Kjennetegnet for når det er høsteklart er at de tre nederste bladene har visnet helt eller delvis og at de over er har fått brune tupper. Høst skånsomt for å unngå skader. Etter høsting må løkene tørkes på et luftig, solrikt og varmt sted i 2–3 uker. Lagres kjølig. TØRKING Lufta i et veksthus er vanligvis tørr og ideell til tørking av hvitløk.

ÅRETS GANG Noen ganger spirer hvitløken allerede om høsten. Det gjør ingenting, da spiren tåler mye frost. Men det vanligste er at løkene bare setter rot om høsten og at spirene vokser fram først om våren. Allerede i mars/april, straks telen går, er de i full gang. Hvitløk, som stammer fra Sentral-Asia er programmert til å vokse seg ferdig før sommerens hete og tørke gjør det umulig å vokse lenger. I mai kan spirene allerede være 40 cm høye. Det betyr at plantene trenger mest gjødsel tidlig om våren, i slutten av mai/begynnelsen av juni.

BRUK FRISK SET TELØK!

FULL FART Allerede i mai kan hvitløken ha strukket seg langt, mye lengre enn sine slektninger, gul- og rødløk.

Hvitløk fra butikken kan brukes i kjøkkenhagen, men anbefales ikke. De kan være infisert av sykdom og sorten være uegnet. Hvitløk ment til setting er renset rene, sortene tilpasset vårt klima og feddene er kraftigere enn de hos kjøpeløkene. Setteløk kjøpes i hagesenteret eller i en hagenettbutikk. Norsk Hagetidend 7 • 2019 61

SPATAKET AUGUST

Hvitløk konkurrer dårlig mot ugress, så husk å luke jevnlig!

Japansk toppkvalitet for beskjæring og stell av blomster, planter og trær!

MILJØVENNLIGE, ORGANISKE JORDFORBEDRINGPRODUKTER BASERT PÅ TANG. ALGINURE produkter er et bærekraftig alternativ til annen gjødsel og jordforbedring. ALGINURE produkter introduseres nå på det norske forbrukermarkedet.

ARS grensaks, 36mm gren Veil. kr 849,- Art. LPB-30M

EL SK A

MEDLEMSFORDEL

ARS hagesaks, squeeze open Veil. kr 649,- Art. VS-8Z

Alt du trenger i et dryss! www.alginure.no

Salgssteder Oslo: Floriss Byporten Floriss Oslo City Asker: Floriss Trekanten senter

Norsk Hagetidend 7 • 2019

GI PLENEN, BLOMSTENE ELLER KJØKKENHAGEN EN SKIKKELIG NÆRINGSBOOST SOM VARER LENGE!

ARS arboristsag m/belteslire Veil. kr 599,- Art. UV-32E

HA G

ALGINURE

ARS teleskopsaks Veil. kr 1 299,- Art. 180ZF-2.0-3

ARS sag for teleskopstang Veil. kr 1 089,- Art. UV-40

Spør etter ARS hos din forhandler! Selges også her: Søk om å bli lønnsom ARS-forhandler: Send e-post til post@eagleproducts.no!

TID TIL REFLEKSJON på en stille benk i vakre, blomstrende omgivelser.

HOVEDSTADENS VAKRE OASE

Dronningparken Bugnende staudebed, pertentlige blomsterrabatter, enger og brusende fontener – Dronningparken har det hele. Et besøk gir innblikk både i norsk hagekunsthistorie og moderne hagebruk.

TEKST OG FOTO HEGE KRISTIN RØNNING

ronningparken er en egen, inngjerdet del av Slottsparken. For en del av Dronningparken går historien helt tilbake til 1751, da dette var et privat rokokkoanlegg ved byløkken Sommerro. Her var det prydelige blomsterbed, frukttrær og en egen nyttehage. Som et ledd i etableringen av Slottet ble Sommerro etter hvert innlemmet i Slottsparken. Det ble også bygget et lite åttekantet lysthus i sveit-

serstil, som den dag i dag er et fint kjennemerke i Dronningparken. Slottsparken er alltid åpen og tilgjengelig, mens Dronningparken er som en «park i parken» og er åpen for publikum i sommerhalvåret. De senere årene har Dronningparken vært arena for flere utendørsbegivenheter i regi av Kongehuset, blant annet den store hagefesten i 2016, i anledning kongeparets 25-årsjubileum på tronen. Norsk Hagetidend 7 • 2019 63

VANNSPEILET danner

et naturlig midtpunkt og medvirker til at både fugler og insekter trives.

AFRIKALILJER

(Agapanthus) fra Dronning Mauds tid. 64

Norsk Hagetidend 7 • 2019

Slottsgården Innenfor Dronningparkens gjerder finner vi også Slottsgården. Alle som skal på omvisning på Slottet passerer dette avgrensede og formelle anlegget. Ved inngangen er det urner med afrikaliljer (Agapanthus) som har sin opprinnelse fra dronning Maud. Det er også verdt å legge merke til fransklønnen (Acer monspessulanum), som kjennetegnes ved de karakteristiske læraktige, trelobede bladene. Treet er uvanlig stort til å vokse så langt nord, og smijernsgjerdet har måttet vike for å gi treet plass. I hjørnet inn mot selve Slottet vokser et praktfullt tempeltre (Ginkgo biloba) som ble mottatt som gave fra kongen av Thailand i 1907. Tempeltreet med den klare, gule høstfargen er en god indikator på at sommersesongen er over. Sentralelementet i anlegget er en oval av bed, avgrenset av lave, formklippede barlindhekker. Her plantes ulike sommerblomster som varierer fra år til år. Det er også fontener og klipte bøkehekker der man kan hvile i skyggen på klassiske Lutyens-benker.

Parkens mange trær Ane Guldahl leder Slottsgartneriet, som har ansvaret for de kongelige parkene. Slottsgartneriet er i sesongen arbeidsplassen til ca. 25 ansatte, som sørger for at blant annet Dronningparken vedlikeholdes og videreutvikles. – Parken har forandret seg gjennom tidene, men de gamle trærne er autentiske elementer fra parkens tidlige fase, forklarer slottsgartneren. – Og faktisk også fra tiden før; Sommerroalleen, som munner ut mot Henrik Ibsens gate, er mer enn 200 år gammel. Ved enden av alleen var det tidligere en port fra gaten og inn, og Ibsen hadde egen nøkkel. På midten av 2000-tallet var trærne nærmest gaten i dårlig forfatning og tiltak var påkrevet. Det ble da lagt vekt på å beholde de opprinnelige trærne, som ble toppet. Alternativet var å felle trærne og plante nytt. I parken finnes også en skulpturell hengebøk (Fagus sylvatica ‘Pendula’) fra 1850-tallet, som nok var svært

eksotisk da den ble plantet. Ved dammen finner man Dronningparkens største tre, en flerstammet alm (Ulmus glabra). Sannsynligvis har den blitt til ved at flere almetrær har blitt plantet tett sammen og etter hvert grodd sammen til ett tre. Om våren kan man nyte den overdådige blomstringen til den gamle parkhagtornen (Crataegus laevigata), som ligger ved inngangen nærmest Slottet. Kanskje er dette Oslos eldste hagtorn – krokete og preget av tidens tann, men fortsatt en attraksjon. Dronningparken og Slottsparken for øvrig forvaltes som et fredet kulturminne, men er like fullt i stadig utvikling. I forbindelse med 25-årsjubileet i 2016 ble det plantet seks nye rognetrær i Dronningparken – ett for hvert av kongeparets barnebarn. Ved dammen er det plantet et duetre (Davidia involucrata), som forhåpentligvis vil komme med lommetørklelignende høyblad om noen år. Et varmekjært valnøttre (Juglans regia) har også funnet veien inn i parken de senere årene.

1 Hensynet til naturen

kan gi seg mange utslag og her har fransklønnen fått forrang. 2 Tempeltreet ble gitt i gave fra kongen av Thailand. 3 Staselige trær

innbyr til lek og utforsking.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 65

Blomsterprakt I tillegg til dammen med fontenen er det nok de store staudebedene som er mest iøynefallende når man kommer inn i parken. Om våren bugner det av hvite narcisser, før staudene overtar. Yndig forglemmegeisøster blomstrer samtidig med rododendron og høyreist allium. Senere kommer martagonliljer, prydkattemynte og storkenebb, godt samstemt med bregner og prydgress. Når høsten nærmer seg er det purpursolhatt og hestemynte som står i fokus. – Vi lar mange av staudene gjentas rundt i parken, forklarer slottsgartneren. – Dette er med på å gi et rolig og harmonisk inntrykk, selv om antallet stauder er stort. Fargene er gjennomtenkte og blomstringen veksler i løpet av sesongen. – Vi bruker stauder i stadig større omfang, i stedet for sommerblomster som må erstattes hvert år. Dette er en del av satsingen på grønn parkdrift, der vi forsøker å spille på lag med naturen i stedet for å tukte den. Vi unngår bruk av sprøytemidler og komposterer store mengder av løvet i parken for å gi gode vekstvilkår, fremholder hun.

1 Solhatt i flere varianter gir fin sensommerblomstring. 2 Martagonliljer (Lilium martagon) dukker opp der de finner det for godt. 3 Hvitfredløs (Lysimachia clethroides) blomstrer fra juni til august. 4 Blomstrende parkhagtorn (Crataegus laevigata). 5 Hestemynte (Monarda) finnes i flere farger. 6 Storstjerneskjerm (Astrantia major) har både fine blomster

STAUDEBED gir blomstring gjennom hele sesongen.

og frøstander. 1

Norsk Hagetidend 7 • 2019

STRAMME BED med sommerblomster rammes inn av formklippede barlindhekker.

Norsk Hagetidend 7 â&#x20AC;˘ 2019 67

Norsk Hagetidend 7 â&#x20AC;˘ 2019

OMLEGGING fra grasmark til blomstereng gir større artsmangfold, og nyplantinger sørger for stadig utvikling av parken.

2 Kantarellene av

pil er laget av kunstneren Tom Hare. 3 I Slottsgården finner vi klassiske Lutyensbenker. 4 Insektshotell i pil-

5 Dronningparkens

lysthus.

Kunstopplevelser og tid til bok For å invitere til bruk av parkområdet har det gamle lysthuset de to siste årene fungert som sommerbibliotek. Når lysthuset er åpent kan man låne seg en bok, og rett og slett ha en liten lesestund i parken. En annen mulighet er å hente seg en bok – eller sette igjen en bok man er ferdig med – i parkens bokbytteskap. I forbindelse med Hennes Majestet Dronningens 80-årsdag 4. juli 2017, ble Dronning Sonja KunstStall åpnet. Den ligger i direkte tilknytning til Dronningparken, og her vises ulike utstillinger av kunst og gjenstander fra De kongelige samlinger. Et besøk i Dronningparken kan derfor gi påfyll også for andre enn de hageinteresserte n

Se flere bilder

Medlemmer kan logge seg inn på «Min side» på hageselskapet.no og se flere fine bilder til saken.

EL SK A

P ET

kantarellene bidrar til summende liv.

Kjøkkenhage Både fra gammelt av og under krigen har deler av parken rundt Slottet også vært benyttet som kjøkkenhage. I 2014 ble det satt poteter i Slottsparken og det har de siste årene vært dyrket både belg- og kålvekster i Dronningparken. Dette er spennende innslag for både store og små, og samtidig poengteres viktigheten av kortreist mat og selvberging.

HA G

1 År om annet gis det plass til kjøkkenhage.

Fra grasmark til blomstereng I tråd med tiden er også Slottet opptatt av biologisk mangfold. Ved dammen er det bikuber, og de tre flotte kantarellene laget av pil er samtidig insekthoteller. Kantarellene ble gitt som gave fra Oslo kommune til kongeparet i anledning 25-årsjubileet og ble laget av kunstneren Tom Hare. – Parken er en biotop i byen og er hjem for fugler, bier og andre insekter, og vi ønsker å skjøtte parken på en bærekraftig måte, forklarer Ane Guldahl. – Som et ledd i dette har 37 dekar av gressplenene i parken blitt lagt om til blomstereng. Tidligere ble disse områdene klippet hver uke, men nå slås de 1–2 ganger per sesong. På denne måten spares både arbeidstimer og drivstoff. Samtidig får parken et rikere uttrykk og et større artsmangfold, siden engvegetasjonen byr på mat og levesteder for insekter og småkryp av ulike slag. Å skape eng av godt gjødslet plen er imidlertid ikke enkelt. I 2017 ble vi med som forsøksvert i forskningsprosjektet Fra grasmark til blomstereng, hvor målet er å legge til rette for større artsmangfold av blomsterengplanter og pollinerende insekter på gressarealer. Prosjektet skal gå over tre år og ledes av Norsk Institutt for Bioøkonomi. Et antall forsøksruter er lagt ut, både i Dronningparken og Slottsparken. Rutene gjennomgår ulik behandling i forbindelse med slått, før plante- og insektlivet kartlegges.

MEDLEMSFORDEL

Norsk Hagetidend 7 • 2019 69

SVARER

EL SK A

Bare spør!

HA G

HAGEHJELPEN VI

MEDLEMSFORDEL

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post ANNE KILLINGBERGTRØ er gartner, fagkonsulent i Hageselskapet og it-konsulent. Hun driver foretaket Grønn idé og har blant annet erfaring fra hagesenter, dyrking i drivhus og innendørsbeplantning.

Når er kålen høsteklar?

KONTAKT RE VÅ EKSPERTER Alle medlemmer får personlig svar. Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

SNORRE UTENGEN Gartner og faglærer. Skjøtsel, teknisk i hagen, plantekjennskap.

A.L.N.L.

Kan jeg beskjære nå?

Hvem har spist på agurkene mine? DRYSS Soppsykdommen meldugg likner mel som er drysset på plantene.

MONA NORDLI Gartner og seniorkonsulent i Norsk gartnerforbund. Økologisk dyrking og jord.

RON BRUINVIS Planlegging, stell og anlegging av dam som økologisk system.

GUSTAV REDALEN Professor emeritus i hagevitenskap. Tidligere fagsjef i Hageselskapet.

EVEN BRATBERG Tidligere statskonsulent ved NMBU. Gjødsling og jordanalyser

SPØR OSS OM • Stauder, prydbusker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor

70 Norsk Hagetidend 7 • 2019

Jeg har mange akeleier i hagen. De som står på den ene siden av huset blir alltid syke utpå sommeren, det ser ut som noe meldugg-aktig. Plantene kommer fint på nytt hver vår og blomstrer fint, men blir syke utpå sommeren. De har vært slik i minst i tre år. Belegget ser ikke ut til å ta livet av plantene, men det er jo ikke pent. Er det noe jeg kan gjøre? Jeg lurer også på om det kan smitte via frø? Jeg vil også gi bort noen frøspirer, men jeg ønsker ikke gi bort smittede planter. ANNE LINE N LANGFELDT

Hvilken plante er dette?

Meldugg på akeleier

FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

fageksperten svarer Du har helt rett, det er meldugg på plantene dine. Det er helt vanlig at det kommer litt meldugg utover sommeren, særlig dersom sommeren er varm og tørr. Meldugg er en av få sopper som er mest aktiv i varmt og tørt vær. Varme og tørke bidrar til ekstra kraftige angrep. Når angrepet har kommet såpass langt som bildet ditt viser, er det ikke så mye å gjøre. Neste år kan du forsøke å sprøyte med bakepulver oppløst i vann eller atamon (konserveringsmiddel til syltetøy). Begge midlene sies å ha god virking hvis man begynner ved første tegn til sykdom. Eller kanskje kan plantene flyttes til en litt fuktigere plass? Akeleier liker sol og kan spire og vokse på den tørreste flekk, men tåler også mer skygge. I år ville jeg ha klippet bort de mest angrepne bladene og vært nøye med å fjerne vissent plantemateriale. Når det gjelder småplanter er det sannsynlig at de har smitten med seg. Gi heller bort frø, så kan mottaker lage sine egne planter. Man er aldri hundre prosent sikret at smitten ikke følger frøene, men risikoen er mindre enn om du gir bort planter. Samtidig er det slik at soppsporer fins overalt, så man har ikke noen garanti for at plantene holder seg friske, uansett hvor nøye man er.

Sykdom på rosene

Fleire jordbærplanter Me har dyrka jordbær i hagen. Det har laga seg avleggjarar på jordbærplantene og eg tenkte å gjera meg nytte av dei. Eg lurer på korleis eg skal ta best mogleg vare på dei, slik at dei blir fine jordbærplanter neste år? L.O. MARIANNE E. UTENGEN

FLEKKER Stråleflekk er en vanlig sykdom på roser. Den gir svarte flekker på bladene.

Hva har skjedd med rosene mine? Det startet med at stadig flere av bladene fikk mørke flekker. Nå har plutselig alle bladene falt av på flere av rosene. I den tørre sommeren har jeg bare kunnet vanne hagen mine tillatte to timer annenhver kveld. En del slangevanning, men også med spreder. Hva skal jeg gjøre nå?

år ikke blir så stort. Dessuten bør du unngå å vanne på bladene. Neste år passer du på å blande inn litt god kompost i jorda rundt plantene og sørger for nok vann og gjødsel, men uten at det blir for mye. Det er også viktig at det ikke er noe ugress som konkurrerer med plantene.

V.G.

fageksperten svarer Rosene dine er angrepet av en sykdom som heter stråleflekk, en bladflekksykdom som er forholdsvis vanlig på roser. Sykdommen har lett for å ta overhånd når plantene ikke trives. Stråleflekk kommer gjerne i somrer med mye regn, da den smitter og utvikler seg når bladene er våte. Så det å vanne roser med spreder er ikke heldig. I tillegg har rosene nok vært litt svekket på grunn av tørke. Det som er viktig nå, er å plukke vekk blad som er smittet for å hindre at smittepresset neste

LETT Jordbær lager avleggere

selv. Når de har fått røtter kan strengen klippes av.

HARDT ANGREPET Kraftige angrep av strålef lekk kan gi massivt bladfall. Å fjerne skadde blad begrenser angrepet.

fageksperten svarer Avleggerne som jordbærplantene lager av seg selv, roter seg der de ligger om de bare får direkte kontakt med jord. Nå i august er det sannsynlig at mange av de små plantene har dannet fine røtter allerede. Når avleggerplantene har fått litt størrelse, kan du klippe av strengen og grave dem opp med så mye rot som mulig. Deretter planter du dem enten direkte på vokseplassen eller i potter med jord. Det enkleste er å plante rett på vokseplassen, i potte blir det mye mer vanning. Bland inn litt kompost i plantehullet og vann godt. Følg opp med vanning utover høsten.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 71

HAGEHJELPEN VI

SVARER

Larver på kålen MARIANNE E. UTENGEN

Hva feiler kinasymren? Jeg har en fin kinasymre som har blitt veldig stor og som fikk mange knopper tidlig. I fjor blomstret den flott. Men i år visner knoppene etter hvert. Det har vært tørt, men jeg har vannet. Planten er blitt veldig stor og konkurrerer snart ut de andre plantene i bedet. Neste år tenker jeg at jeg må finne en ny plass til den. Kan jeg flytte den nå? S.B. SARA BREIVIK

XX nn

HELGE VIKEN

LUFTIG Kålnett er mindre tett enn agrylduk. Det

holder kålsommerfuglene unna, men vi unngår at temperaturen blir så høy, noe kålplantene misliker.

Hva er det som spiser grønnkålen min? Hvordan kan jeg bli kvitt dem? H.V.

SKYGGEPLANTE I god jord og skygge kan

fageksperten svarer Du har hatt besøk av stor kålsommerfugl. Når skaden har skjedd, er det håndplukking som gjelder. For å unngå angrep en annen gang er forebyggende dekking med kålnett det beste. Nettet likner myggnetting og hindrer sommer

fuglene i å komme til plantene og legge egg. Kålnett er også effektivt mot liten kålsommerfugl, en av de andre skadegjørerne vi finner på kålplanter.

kinasymre bli storvokste planter.

72 Norsk Hagetidend 7 • 2019

Spon fra motorsag Jeg har fjernet noen tykke greiner med motorsag. Fra jobben har jeg fått en haug med fin sagspon. Kan jeg bruke det i varmkomposten? M.K.U.

fageksperten svarer Spon er i utgangspunktet supert i komposten, men den som kommer etter arbeid med motorsag er full av sagkjedeolje. Jeg bruker derfor aldri spon fra motorsag i komposten, men leverer den til gjenbruksstasjonen.

TORE FJELD

fageksperten svarer K i na symre er en skogbunnsplante som foretrekker næringsrik, fuktig jord og halvskygge. Grunnen til at den mister blomsterknoppene, kan være høy temperatur og tørke. Våren er den beste tiden å f lytte planten. Røttene bruker relativt lang tid på å vokse til. Den trenger med andre ord all den tid du kan klare å gi den på å etablere seg før høsten setter inn. Vær forberedt på at det kan spire nye planter fra frø i jorda etter at du har flyttet den.

Hjelp til trevalg MARIANNE E. UTENGEN

Vi har en ripsbusk som er 5–6 år gammel, som ikke gir bær. Ingen i fjor, ingen i år (noen få klaser). For to år siden var det utrolig mye bær, og busken vokste enormt. Lurer på om vi hadde gjødslet for mye. Vi klippet ned busken etter at den ble kjempestor. Hva gjør vi feil? I.M. JORUNN AMDAL

Jeg skulle gjerne hatt hjelp til å velge et lite til middels stort prydtre som blir maksimum 4–5 m høyt, eventuelt som lar seg beskjære for å holdes nede. Jeg bor i Oslo, i herdighetssone H3/H4. Treet skal plantes i nederst i en tørr, sørvendt skråning. Kronen skal gi skjul for innsyn fra veien nedenfor og opp til den opphøyde terrassen på toppen av tomta. Under treet er det ingenting å ta hensyn til, men oppi skråningen står det en nyplantet fagerbusk. Tenker derfor at det er lurest med et tre med én stamme, ikke en busk som vil kaste en bredere skygge. Fine høstfarger er viktig, men ikke avgjørende, frukter til fuglene er heller ikke å forakte. Det hadde vært fint med et tre som enten vokser fort til høyden sin, eller som det er mulig å kjøpe i en litt stor størrelse. Det er også fint hvis treet ikke krever beskjæring, men tåler det.

Manglende ripsavling

STORE FRUKTER Amerikahagtorn frøkilde Fåberg E, har skarpt røde frukter og torner.

H.T.

fageksperten svarer Trær i den størrelsen du ønsker vokser gjerne ikke så fort, og er ikke alltid like lette å få tak i, men om du spør hos Myrvold på Jessheim eller Hageland Skajem i god tid, HØSTPRYD Rogn ‘Dodong’ E har finflikete blad og flotte høstfarger. MARIANNE E. UTENGEN

er de vanligvis flinke til å skaffe planter på bestilling. Ellers kan du kontakte en gartner, som bør ha mulighet til å sondere markedet. Så over til hvilket tre du skal velge. Du ønsker høstfarger og gjerne litt bær. Rogn er det første som slår meg og det fins mange varianter. Sorbus ‘Dodong’ E er et fantastisk tre med rødlige frukter, flotte høstfarger og finflikete blad, søk etter bilder på Google. Ellers har noen hagtorn og prydepler de egenskapene du spør etter. De blomstrer, gir frukt og har fine høstfarger. Blant disse tre slektene bør du kunne finne noe du liker. Alle kan beskjæres, men vær oppmerksom på at når man beskjærer trær er det viktig at man vet hvordan man gjør det, ellers kan det fort få litt misvekst. Rogn ‘Dodong’ E (4–6 meter), prydeple ‘Dolgo’ E (5–8 meter) og amerikahagtorn frøkilde Fåberg E (3–5 meter) er forslagene mine om du vil snevre inn søket. Alle disse trærne bør være mulige å oppdrive i større størrelse enn vanlig.

ULIKE FASER Beskjæring gir signal til planten om å danne grønn vekst, i motsetning til knopper, blomster og bær.

fageksperten svarer Hvis jeg forsto det riktig, så skar dere planten hardt tilbake for to år siden? Det er i så fall årsaken til at den ikke har gitt bær siden. Beskjæring gir grønn vekst, og så trenger plantene litt tid på å komme over i blomstringsfasen ig jen. Normalt vil nye skudd på rips gi blomstring og bær året etter beskjæring. Deretter vil vi gjerne ha en blanding av skudd som er fra 1–6 år gamle, det vil gi best bæring. Følg med på tykkelsen på skuddene for å finne ut hvor gamle de er, de blir litt tykkere for hvert år. Årsskuddene har ofte ca. blyant-tykkelse, avhengig av jord og vekstvilkår.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 73

HAGEHJELPEN VI

TEMA

SVARER

Ugres sprat PERRY ROLFSEN

PERRY ROLFSEN

TETT Klengemaure er en livskraftig,

TEPPE Ryllik er en flerårig urt med

ettårig plante. Bladene har små mothakere som kjennes som klister. Mothagene gjør den til en effektiv klatrer.

krypende jordstengel. Bladene er fjærflikete. Blomstene sitter i skjerm. Trives der det er tørt.

Hei, Jeg bor på Nordberg i Oslo. De siste årene har gressplenen blitt invadert av uønskede planter. Det gjelder særlig to arter, se vedlagte bilder. Jeg ønsker å få vite navnet på plantene og råd om det fins noe middel som kan brukes for å få dem bort. På forhånd takk! P.R.

fageksperten svarer Plante nr. 1 er jeg litt usikker på. Den ligner på det vi kaller klengemaure, men den skal normalt ikke slå seg til i plenen. Hvis du stryker oppover stilken – føles den som om den hekter seg fast i huden? Får den blomster, hvilken farge i så fall? Klengemure

74 Norsk Hagetidend 7 • 2019

får hvite, uanselige blomster. Plate nr. 2 er ryllik. Den er ganske vanlig å få i plen og kan være et leit ugress i og med at den vokser så lavt at den går under gressklipperen. Ettersom den dekker så store områder er trolig ikke luking et tema? Du kan forsøke Plenrens, som du får kjøpt i hagesenteret. Plenrens er en kombinasjon av næring- og ugressmiddel og vil ta livet av tofrøbladete ugras og mose, mens gresset ikke påvirkes.

Jeg viser til ditt svar. Hjertelig takk for hurtig svar og gode råd. Når det gjelder plante nr. 1, sender jeg i dag en konvolutt med to eksemplarer av denne planten til deg. Kan det dreie seg om en underart av klengemaure? P.R.

fageksperten svarer I posen vi fikk i posten var det, som vi antok, klengemaure, eller kanskje små klengemure. De to artene er til forveksling like, men i praksis er navnet ikke så viktig, da de to plantene opptrer ganske likt. Begge artene er såkalt sommerettårige, det betyr at de dør om høsten, under forutsetning at de ikke får lov til å vokse seg store nok til å sette frø. Det er antakelig det som har skjedd hos deg. De to bekjempes med gjentatt luking og at du hindrer ny frøsetting etter blomstring. Jeg leser på sidene til NIBIO at begge artene av maure er resistente mot det virksomme, kjemiske stoffet som heter MCPA. Behandling med Plenrens vil derfor ikke ha noen effekt på klengemaure eller småklengemaure, dessverre.

HVA SKJER I HAGELAGENE 1. AUG. – 4. SEPT. Hagelagene våre byr på en rekke aktiviteter, kurs og grønne, sosiale treffpunkter. Se om det er noe som passer for deg! AKERSHUS Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no 11. AUG. STAND UNDER ÅPEN GÅRD 2019. Ved Eidsvoll Landbruksfore-

ning. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Eidsvoll hagelag.

3. SEP. KL. 19.00 BONSAIKVELD – LAG DIN EGEN BONSAI. Ved bonsaiek-

spert Victor Lising. Forhåndspåmelding. Ski menighetshus, Kirkeveien 3, Ski. Ski hagelag.

AUST-AGDER Info: Mona Heimdal på 91 59 26 56 eller mon-heim@online.no 17. AUG. KL.15.00. GRILLFEST M.M. hos

Mona og Øystein. Åmli Hagelag.

24. AUG. KL.09.00. TUR TIL MINERALPARKEN PÅ EVJE. Eventuelt samar-

beidsmøte. Samkjøring fra Statoil. Risør Hagelag.

BUSKERUD Info: Marna Ramsøy på 92 68 58 56 eller marna.ramsoy@online.no 6. AUG. KL. 19.00 HAGEVANDRING. 14. AUG. KURS I STØPING. Ved Ellen

Grethe Haga. Her kan vi blant annet lære å støpe vårt eget fuglebad som vi kan ta med hjem. Påmelding på SMS til 908 81 653. Pris kr 100 / kr 200. Oppmøte Hønsigutua 13. Gjerdrum hagelag.

15. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING OG FOREDRAG OM SAMPLANTINGER. Ved Tommy Tønsberg. Kjos.

Ullensaker hagelag. 17. AUG. HAGETUR. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Rælingen hagelag. 17. AUG. HAGELAGETS SOMMERTUR.

Til Helen Fredholms Cottage Garden på Toten. Vi skal også besøke andre hager, få tid til hagehandel og spise en hyggelig lunsj. Følg med på FB og vår hjemmeside. Bærum hagelag.

17. AUG. TUR TIL VESTFOLD.

Kontakt hagelaget for tidspunkt. Vestby hagelag. 20. AUG. KL. 18.00 DUGNAD. Skårer gård. Lørenskog hagelag.

20. AUG. KL. 18.00–20.00 GRØNN TRIM 2019. Med stell av urtehagen

og blomsterbedene på Lund. Ta gjerne med en god saks og lukeredskap. Oppmøte ved trappa på Lund eller se etter oss i urtehagen. Vi avslutter trimøkten med hageprat og kaffe/te. Fet hagelag.

25. AUG. KL. 16.00 PLANTEBYTTEMØTE.

Hos Laila Brotnow. Feltvegen 51, Algarheim. Ullensaker hagelag.

28. AUG. KL. 19.00 «MÅNESKINNSBED». Ved Kenneth Ingebretsen.

Peisestua på Hvam videregående skole. Nes hagelag.

Hos Berit Schau, Hansebråtan 23, Tranby. Lier hagelag.

11. AUG. KL. 11.00–17.00 BYGDEDAG PÅ SIGDAL MUSEUM.

Sigdal og Eggedal hagelag.

13. AUG. KL. 18.00 TUR TIL MOLANDSVEEN, DARBU. Mannen med geor-

ginene. Vi møtes på Wildenveys plass i Mjøndalen, fyller opp bilene og kjører sammen. Nedre Eiker hagelag.

16.–18. AUGUST. MEDLEMSTUR TIL GØTEBORG. Besøk i Göteborg

botaniske trädgård (Botan) og Trädgårdsforeningen. Lier hagelag

17. AUG. STAUDESALG PÅ SÆTREDAGEN. Kontakt hagelaget for tids-

punkt og sted. Hurum hagelag.

18. AUG. BUSSTUR TIL HEDMARK.

Info kommer senere. Øvre Eiker hagelag.

20. AUG. KL. 18.30 EN ANNERLEDES HAGEVANDRING. Vi besøker

andelshagen på Østre Viker gård og blomsterprodusent Blomsterfesten på Nedre Rød gård, Øst-Modum. Modum hagelag. 27. AUG. HAGEVANDRING. Hos Anne Starholm i Røyken. Hun har en hage utenom det vanlige og skal fortelle oss om fuksia og gi praktiske tips og råd. Felles avreise fra Esso Hvervenkastet kl. 17.15. Hole og Ringerike hagelag. 3. SEP. KL. 18.00 FUKSIA. Vi besøker Anne Starholms hage og lærer mer om stell, stiklingsformering og vinteroppbevaring. Prestegårdsjordet 7, Tofte. Røyken hagelag.

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

3. SEP. KL.19.00 HØSTTAKKEFEST. SAFTING OG SYLTING. Ved Gunda

19. AUG. HAGEVANDRING PÅ DAMSGÅRD. kr. 75. For detaljer om

3. SEPTEMBER KL. 19.00. BESØK PÅ LIER PLANTELAND MED BLANT ANNET FOREDRAG AV GARTNER.

20. AUG. BESØK I EIN LOKAL HAGE.

Djupvik. Nøstetangen museum Hokksund. Øvre Eiker hagelag.

Lier hagelag.

4. SEP. KL. 18.00 VANN I HAGEN.

Arbeidsmøte, vi bygger hagedam og vannfall. Holoveien, Åmot. Modum hagelag.

FINNMARK Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

HEDMARK Info: Regionleder Margrete Leikåsen leikaase@online.no 8. AUG. KL. 17.00 PLANTESALG OG HAGEBESØK. Hos Aleksandra og

Jan Ivar Øverbekk, Høgåsv. 272, Jordet. Trysil hagelag.

8.–11. AUG. STAND PÅ DE NORDISKE JAKT- OG FISKEDAGENE I ELVERUM.

Kontakt regionavdelingen for klokkeslett. Hageselskapet Hedmark.

10.–11. AUG. TODAGERS TUR TIL SVERIGE. Vi besøker Rottneros

park og besøkshager. Mer info vil bli annonsert. Samarbeid mellom hagelagene Vang, Løten og Brumunddal.

16.–17. AUG. KL. 11.00 VÅLERDAGENE.

Stand med salg av planter mm. Våler hagelag

20. AUG. KL. 18.00 BOTANISERINGSTUR PÅ HELGØYA. Med Asle

Bruserud. Oppmøte på Skurven. Hver enkelt tar med kaffe og biteti. Inngang kr. 100. Nes & Helgøya hagelag. 21. AUG. HAGEVANDRING. Kontakt hagelaget for tid og oppmøtested. Atna-Sollia hagelag. 28. AUG. KL. 16.30 SOPPTUR. Med Gaute Mohn Jenssen. Oppmøte kunngjøres. Åsnes hagelag. 29. AUG. KL. 17.30 TUR TIL HOLO FOR Å PLUKKE BLOMSTER. Oppmøte

Løten torg. Løten hagelag.

HORDALAND Info: Regionsekretær Gunvor Berge. Tlf 92 46 60 15. hordaland@hageselskapet.no 18. AUG. TUR TIL EIDES STAUDER PÅ ASKØY. Hagen på Stend. Kontakt

hagelaget for tidspunkt. Fusa hagelag.

oppmøte, følg Facebook-siden. Åsane hagelag.

Hagevandring hos Aud og Bendik Vinsjevik, Moldmyrvegen 30, Kårevi. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Stord hagelag.

20. AUG. KL. 19.00 INSEKTER OG PLANTER HÅND I HÅND. Råd og tips

til en insektvennlig hage. Viktig å plante/så de plantene som gir tidlig mat til de første insektene. Ved Anne Tafjord-Kirkebø. Fana kulturhus. Fana hagelag.

20. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hos Siv Gullaksen. Haganesbrekko 21 A, Fjell. Sotra hagelag.

21. AUG. KL. 19.00 HATTEPARTY.

I hagen til Angunn Kloven. Askøy hagelag.

22. AUG. KL.18.00 KURS I SAFTING OG SYLTING. På Klubben, Åsane senter.

Maks 10 deltakere. Kr. 200 som kan betales helt eller delvis i form av frukt eller bær. Målet er at alle skal få med smaksprøver hjem. Åsane hagelag.

24. AUG. HAGEVANDRING I SULDAL.

Klokkeslett og sted annonseres i lokalavisen og på Kvinnherad hagelags FB-side. Kvinnherad hagelag. 25. AUG. SOPPTUR. Engevikhavn. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Fusa hagelag.

26. AUG. KL. 18.00 BYVANDRING I BERGEN MED HAGER OG PARKER.

Ved historiker Jo Gjerstad. Påmelding til Sissel. Laksevåg hagelag.

26. AUG. PLANTEFAMILIER OG LITT LATIN. Anne Bente Kalstø, som er

lektor i biologi, lærer oss hvordan vi best kan finne rett plantenavn, og litt om hva noen latinske ord betyr. Detaljer om påmelding, tidspunkt og sted kommer på FB og blogg. 150 kr. Åsane hagelag.

29. AUG. KL. 19.00 FERMENTERING OG KONSERVERING. Foredrag ved Siw

Bugge Gjerdevik, som driv firmaet Mat fra hjertet. Siw er utdanna mat- og helselærar og kokk. Hennar filosofi er at råvarer i minst mogeleg grad skal bearbeidast for å ta vare på næring, smak og bakteriemangfald i tarmen og med det gi meir energi og glede i kvardagen. Tunet kyrkje- og kultursenter, Os. Os hagelag.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 75

HVA SKJER I HAGELAGENE 1. AUG. – 4. SEPT. 2. SEP. KL. 19.00 INSEKTER I HAGEN.

Om blomsterfluger, insektkassar med blomsterfluger og massevis av funfacts. Ved Gunnar Kvifte. Speiderhuset i Loddefjord, Gamle Kjøkkelvikveien 91. Laksevåg hagelag.

3. SEP. KL. 19.00 KORLEIS LUKKAST MED LØK, MED SÆRLIG VEKT PÅ TULIPANER. Ved Anne Tafjord-Kir-

kebø. Inspirerande bildeshow frå Keukenhof. Rehabiliteringssenteret, Lønningsåsen 9 B, Kantine 2. etg., Leirvik. Stord hagelag.

4. SEP. KL. 19.00 FERMENTERING – DEMONSTRASJON OG KURS. Voss

hagelag. Nabobeino, Aad Gjellesgate 6. Voss hagelag.

4. SEP. HAGEBESØK I LINDÅS.

Nærmere informasjon kommer. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Askøy hagelag.

MØRE OG ROMSDAL Info: Liv Voldsund Johanson. Tlf. 926 07 841. livvj@yahoo.no 4. AUG. HAGEVANDRING FOR MEDLEMMER. Tamburgarden på

Kleive. Tidspunkt for oppmøte og sted kommer senere. Vestnes hagelag.

8.AUG. HEIDATUN STAUDEGARTNERI, LAUSTAD. Reidun vil snakke om

stauder, vi kan også kjøpe stauder. Blir annonsert i Møre Nytt, og på vår Facebook-side. Ørsta hagelag.

9. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING HOS HATLESTAD. Hagevandring

med fiskemåltid i fjæra. Eideneset, Skjevik. Molde og Omegn hagelag.

20. AUG. KL. 19.00 HAGEVANDRING.

Hos Nina i Paradiset. Nesjestranda. Vi ser på klematisblomstringen i den flotte og innholdsrike hagen. Kontaktperson Åse Sæterøy, følg Hustadvika hagelag på Facebook for mer informasjon. Hustadvika hagelag. 20. AUG. HAGEVANDRING. Ørsta. Hage med georginer. Blir annonsert i Møre Nytt og på Facebook. Ørsta hagelag. 27. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Pallan, Haukåsen, Averøy. Vi ser på en litt annerledes kjøkkenhage og tar en skogstur på jakt etter nyttevekster. Averøy Hagelag. UKE 35 HAGEVANDRING. Gjelsten. Tidspunkt og sted for felleskjøring kommer senere. Hagevandring for medlemmer hos Fuksiaforeningens leder Asbjørn Marken. Vestnes hagelag. 4. SEP. KL. 18.00 SOPPTUR MED SOPPKONTROLL. Ålesund-området. Mer

Norsk Hagetidend 7 • 2019

informasjon blir sendt på epost og lagt ut på siden vår på Facebook. Ålesund og omegn hagelag.

NORDLAND Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf 91 82 69 56. arne.blyseth@ hotmail.no 21. AUG. KL.18.00 HAGEVANDRING I SNEFJELLÅGA. Snefjellåveien 253

og 255, Mo i Rana. Rana hagelag.

28. AUG. KL. 19.00 STAUDESALGSMØTE. Ved Trond Steen.

Tverlandet bo- og servicesenter. Tverlandet hagelag.

30. AUG. OG 1. SEP. NORDNORSK LANDBRUKSUTSTILLING HORVA 2019 I SANDNESSJØEN. Stand med

markedsføring av Hageselskapet, plantemarked og lynlotteri. Horva hagelag.

4. SEP. KL.18.00 HELÅRSHAGE – MED PLANTER OG ULIKE HAGEROM. Nord

universitet, Nesna. Nesna hagelag.

NORD-TRØNDELAG Info: Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy. Tlf. 926 85 856. marna.ramsoy@online.no 25. AUG. MEDLEMSMØTE. Kontakt

hagelaget for tidspunkt og sted. Ytre-Vikna hagelag.

26. AUG. KL. 18.00 LUKING I OLAVSLIA. Verdal hagelag. 28. AUG. KL. 19.30 KVELDSTUR TIL LYSHAGEN, VERDAL. Vi besøker

Siv Ellen Musum og får tips om lyssetting i hagen. Inderøy hagelag.

31. AUG. KL. 11.00–15.00 FRILUFTSLIVETS DAG. Stand ved hagelaget,

quiz mm. Holmen på Steinkjer. Steinkjer hagelag.

31. AUG.–1. SEP. UTSTILLING OG DELTAGELSE PÅ VUKUDÅGGÅN 2019.

Kontakt hagelaget for tidspunkt. Vuku hagelag.

OPPLAND Info: Regionsekretær Brynhildur Engen. Tlf 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no 3. AUG. HAGEVANDRING MED TEMA JORDFORBEDRING. Hos God Jord,

Skammestein. Valdres hagelag.

4. AUG. SAMKJØRING TIL DOMKIRKEODDEN. Følg med på hagelagets

hjemmeside, nærmere beskjed vil bli lagt ut der. Nordre Land hagelag

8. AUG. KL. 17.30 TUR TIL CORNELIAS HAGE PÅ BRØTTUM. Vi er forberedt

på mange interesserte og samkjører fra Lena (oppmøtested informeres om senere; det blir påmelding!). Inngang i hagen koster

50 kr, med kaffe og kake inkludert i prisen. Følg oss gjerne på Facebook for mer informasjon. Østre Toten Hagelag

rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland.

laget har stand. Jevnaker hagelag.

21. AUG. KL. 18.00 BESØK I ROSENDAL OG RAMSVIK KOLONIHAGE.

9. OG 10. AUG. KL. 10.00–16.00 RANDSFJORDFESTIVALEN.Hage-

15. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

I Cornelias hage. Brøttum. Øyer og Tretten hagelag.

17. AUG. URTEKURS/LANDBRUKSDAGEN. Valdres hagelag. 29. AUG. KL. 18.00 OPPBEVARING AV GRØNNSAKER. Frivilligsentralen.

Nærmere informasjon vil komme i «Komposten» og på Facebooksiden til Hageselskapet Gjøvik. Hageselskapet Gjøvik.

31. AUG. KL. 11.00–16.00 FRIVILLIGDAGEN VESTRE TOTEN. Hagelaget

har stand med salg av planter. Vi har smaksprøver på urter og annet. Vestre Toten hagelag.

OSLO Info: Regionleder Frøydis Hauge. Tlf 45 51 66 52. oslo@hageselskapet.no 14. AUG. KL. 18.00 DUGNAD OG MEDLEMSMØTE. På Gamleskolen,

Furusetveien 15. Furuset hagelag.

21. AUG. KL. 18.00 BESØK OG OMVISNING I SOGN HAGEKOLONI. Reidun

Græsholt tar oss med på vandring og forteller om prosjekter i hagen. Oppmøte på Gamleskolen på Furuset, Furusetveien 15. Furuset hagelag.

27. AUG. KL. 18.00–21.00 DUGNAD OG PLANTEBYTTEMØTE. Det blir plan-

tebyttemøte kl. 19. Dugnaden håper vi å gjøre unna mellom kl. 18 og 19. Nordseter gård, Ivar Knutsonsvei 45. Nordstrand Hagelag.

27. AUG. KL. 18.00 DELING AV STAUDER PÅ HAGELAGSTOMTA.

Solbergliveien 26. Golia Hagebrukslag.

31. AUG. KL. 10.00–16.00 GRØNN KURSDAG. Arrangeres av studiefor-

bundet Natur og miljø, hvor Hageselskapet Oslo deltar sammen med andre. Tøyenparken. Et arrangement i forbindelse med miljøhovedstaden 2019. Hageselskapet Oslo.

1. SEP. KL.11.00–15.00 BESØK I VITENPARKEN PÅ ÅS. En flott park med

spennende grøntanlegg. Oppmøte på parkeringsplassen ved Skøyenåsen skole hvor det gis opplysninger om kjørerute og parkering. Oppsal hagebrukslag.

ROGALAND Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79,

19. AUG. KL. 19.30 SJELDNE STAUDER OG URTER. Ved Olav Vandeskog.

Planter for salg. Kjellarståva i Aksdaltunet. Tysvær Hagelag.

Svithun hagelag.

22. AUG. KL. 18.00 RUSLETUR I ROGALAND ARBORET. Ålgård hagelag. 24. AUG. JUBILEUMSTUR FOR MEDLEMMER. Besøk i Botanisk

hage, Ullandhaug gårdsbutikk, Selvåg gartneri og privat hage. Middag på Ølberg. Påmelding. Følg med på annonsering. Eigersund hagelag.

27. AUG. KL. 19.00 HAR DU LITEN HAGE? Hør hvordan Emmy Viland

gjør det. Hun dyrker, konserverer, sylter og tar vare på alle «godene» som dukker opp. Lura bydelshus. Gand hagelag.

SOGN OG FJORDANE Info: Regionleiar Turid Bøyum. Tlf 928 41 292. boyhall@online.no 13. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hjå Jean og Graham Armishaw. Myklebust på Jølster. Avreise frå Sandane kl. 17.30 Hageselskapet Gloppen.

21. AUG. KL. 19.00 HAGEVANDRING I FJÆRLAND. Avreise frå Sjøkanten,

Sogndal kl. 18.30. Sogndal hagelag.

22. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Vi besøker Kirsten Aardal, Førde. Førde hagelag.

24. AUG. KL. 13.00 HAGEVANDRING

Hos Jean og Graham Armishaw. Vi er med på innhøsting. Førde hagelag.

26. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Vi besøker Merete Lauen i Måløy. Vågsøy hagelag

27. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Vi besøker Gerd og Einvald Osland. Førde. Førde hagelag.

SØR-TRØNDELAG Info: Regionsekretær Guri Ro. 93 49 04 27. tbuan@online.no 1. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hos Anne G. Sæther. Spælavegen 1157. Servering, loddsalg. Oppdal hagelag.

14. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

I Barbra Krajnik Olssons grønnsakshage på Bergem, Lønset. Servering og utlodning. Oppdal hagelag. 18. AUG. KL. 12.00 HAGEBESØK. Vi møtes på Amborneset og sykler

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no rundt i området etter merket løype/kart og besøker hager i området. Familieaktivitet. Indre Fosen hagelag.

20. AUG. KL. 18.30 VI LAGER STEINLYKTER TIL HAGEN. Ved

Stoksund trygdepensjonat. Stoksund hagelag.

20. AUG. KL. 18.00 DEMONSTRASJON AV JAS-BESKJÆRING. I hagen

til Alvilde Johansen. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Trondheim hagelag.

22. AUG. KL. 18.00 DEMONSTRASJON AV KONSERVERING OG FERMENTERING. Ved Gunda Djupvik. Ta med

glass. Tempe helse- og velferdssenter, festsalen. Møtet holdes sammen med Ringve botaniske hages venner og Melhus hagelag. Leinstrand hagelag.

og busker, blant annet mange forskjellige hortensiaer. Hos Vigdis Christensen, Gautesveg 18 B. Skien hagelag. 14. AUG. HAGEVANDRING. Sted og tid blir annonsert senere. Kragerø hagelag. 19. AUG. KL. 18.00 DUGNAD. Mule Varde. Porsgrunn hagelag. 21. AUG. KL. 19.00 HØSTINSPIRERTE BLOMSTERDEKORASJONER. Ved

Gry Gundersen, Ørvik plantemarked. Det hun eller vi lager, lodder vi ut. Bamble hagelag.

22. AUG. TUR TIL BLOMSTADLI I TØRDAL. Besøk i hagen til Karin og

Åge Blomstadli. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Kviteseid hagelag. 25. AUG. ÅPEN GARD Evju bygdetun, Sauherad. Samarbeid mellom bondelaga i Bø og Sauherad og Sauherad bygdekvinnelag. Mat og dyr på tunet. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Bø og Sauherad hagelag. 26. AUG. KL. 19.00 PLANTEPORTRETT IRIS. Ved Line Yri. Hun dyrker

22. AUG. KL. 18.00 LÆR OM SAFTING, SYLTING M.M. Ved Gunda Djupvik.

Tempe Bydelshus. Samarbeid med Leinstrand hagelag, Ringve Botaniske Hages Venner og Melhus hagelag.

24. AUG. KL. 09.30 HAGELAGSTUR TIL ORKDAL. Oppmøte ved Coop

Stadsbygd eller på ferja kl. 10.00. Besøk hos Reinhekla, Hageland Wormdal, hagebesøk, Bårdshaug Herregård med stavkirka. Indre Fosen hagelag.

24. AUG. KL. 12.00–16.00 BLOMSTERSHOW. Utstilling av fuksia, pelargo-

nia og roser. På Uthaugsgården. Ørland hagelag.

26. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING I MALVIK. Kontakt hagelaget

for sted. Malvik hagelag.

27. AUG. KL. 18.30 HAGEVANDRING.

Vi besøker Linda i Skråfjord. Stoksund hagelag.

29. AUG. KL. 14.00 HAGEVANDRING FOR DEMENTE. Uthaugsgården.

Ørland hagelag.

TELEMARK

mange sorter av iris og tester ut hva som passer for norske forhold. Hennes motto er: Det er alltid plass for en iris. Skien prestegård. Skien hagelag.

29. AUG. KL. 19.00 KORLEIS UTNYTTE AVLING FRÅ KJØKKENHAGEN. Ved

Iselin Jakobsen. Evju Bygdetun. Bø og Sauherad hagelag.

2. SEP. KL. 19.00 BESKJÆRING AV BUSKER OG TRÆR. Ved Bjørn Erik

Haugland. Eidanger menighetshus. Porsgrunn hagelag.

2. SEP. KL. 19.00 FRUKTTRÆR FOR SMÅ HAGER. Jostein Jonsås.

I kantinen til AS IDEA, Merdeveien 8, Notodden hagelag.

3. SEP. DEL 5 AV STUDIERINGEN OM GRØNNSAKER. Sjekke hvordan

alt gror, bytte planter/grøde og evaluere. Skien prestegård. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Skien hagelag. 4. SEP. KL. 17.00 SOPPTUR. September kalles gjerne for sopptember. I fjor kom Anne Molia og fortalte om spiselig sopp, i år tar hun oss med ut i skogen for å finne dem! Vi møtes ved Frivilligsentralen og kjører sammen. Vi skal forsøke å finne et terreng som er tilgjengelig for alle. Bamble hagelag.

TROMS

Info: Regionsekretær Regionsekretær Ingunn Finvold. Tlf 93 22 76 90 ingunn@finvold.org

Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng. Tlf 95 87 04 21. lt@alvereng.no

7. AUG. FRA KL. 17.00 ÅPEN HAGE. En

8. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

vakker hage med utvalg av stauder

Oppmøte framfor IMO på Storslett,

så kjører vi samlet. Nordreisa hagelag.

28. AUG. MØTE OG EVENTUELT BUSSTUR TIL DYRØY MED HAGEVANDRING OG BESØK PÅ STAUDEGARTNERI. Ta kontakt med Marit

Hansen (tlf. 99445984) for nærmere beskjed. Sørreisa hagelag. 31. AUG. SOPPKURS. Ved Hilde Sagland. Målselv hagelag.

AUGUST. STUDIERING: URTER/ PLANTER I KRYDDERBLANDINGER, OLJER OG NATURKOSMETIKK. Lær å

lage din egen blanding. Studieringen har hatt ett oppstartsmøte, men fortsetter i september, så det går fint an å bli med fra da. Ta kontakt med Liv Solnes Birkelund på tlf. 48178248 for mer info og påmelding. Nordreisa hagelag.

VEST-AGDER Info: Leder: Wiggo Tårnes tlf. 48 13 17 00. wiggo@tarnes.no Sekretær: Randi Grønsund tlf. 92 82 63 31. rgronsun@gmail.com 5. AUG. KL. 17.00 HAGEBESØK I SOMMERHAGEN. Hos Sissel

Hansen. Farsund hagelag.

6. AUG. KL. 18.00 BESØKE GRØNNSAKHAGEN TIL ANNE ENDRESEN.

Holum, Mandal. Påmelding til Inger Joy Vatne, tlf. 901 77 025. Hægebostad og Eiken hagelag.

13. AUG. KL. 17.00 HAGEVANDRING.

Hos Kenneth og Mette Åsly, LIlleheia. Fra rutebilstasjonen kl. 17.00. Se annonse i Agder og på FB. Flekkefjord og Oppland hagelag.

20. AUG. BESØK I ANDELSLANDBRUKET I LYNGDAL. Tid blir annonsert.

Lyngdal hagelag.

21. AUG. KL. 19.00 HAGEBESØK. Hos

Anne Torhild Hunsbedt. Avgang fra gangbroa Liknes sentrum kl. 18.45. Kvinesdal hagelag.

22. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hos Anette Berg, Persheia 45. Mandal hagelag.

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf 99 02 30 64 12. AUG. KL. 17.15 HAGEBESØK. Til Unn

Rebård. Steinsholtveien 35, Sandefjord. Fra Andebu kl. 17.15. Andebu hagelag. 15.–18. AUG. TUR TIL POLEN. Krakow og Warszawa. Kontakt regionavdelingen for detaljer. Hageselskapet Vestfold. 19. AUG. KL. 18.00 HAGETUR. Til Unn Rebård i Sandefjord. Avreise fra

Kiwi Stokke kl. 17.45. Ta med kaffemat og stol. Stokke hagelag.

20. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hos Kristin og Ole Konttorp, Karminveien 2, Åsgårdstrand. Åsgårdstrand hagelag.

21. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

I Holoa til Kari Mangelrød, som bor ved et stort fjell like ved Lågen. En nydelig plass med flott grønnsakshage, mye blomster og forskjellige dyr. Ta gjerne med campingstol. Det blir kaffe og kaker i hagen. Kvelde og Hvarnes hagelag.

21. AUG. KL. 17.15 HAGEVANDRING.

Hos Kees Bakker, Heum. Vi kjører felles fra Stavern Frikirke kl. 17.15. Brunlanes og Stavern hagelag. 24. AUG. MYRADAGEN. Stand med salg av høstens grøde i form av f.eks. myntegelé, grønnkåldrikk, planter og avleggere m.m. På Øvre Myra. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Sandefjord hagelag. 24.–25. AUG. ÅPEN GÅRD.

Kontakt hagelaget for tidspunkt. Re hagelag.

25. AUG. KL. 12.00 HISTORIELAGETS ÅPNE DAG PÅ FAGERTUN.

Vi deltar med stand. Nøtterøy og Tønsberg hagelag.

2. SEP. KL. 19.00 FUGLESANG I HAGEN. Hvordan vi kan legge til

rette for fuglelivet i hagen gjennom valg av busker, trær og blomster. Ved Norsk ornitologisk forening. Forsmannsenteret. Dronningensgate 24. Sandefjord hagelag.

2. SEP. KL. 18.30 FORBEREDELSE TIL NESTE SESONG. Ved Linda Louise

Næss. Fredtun, Tjøme. Tjøme hagelag.

ØSTFOLD Info: Regionleder Per Espen Jahren. Tlf 95 47 47 99. pejah@online.no 25. AUG. FELLES BUSSTUR TIL GULLMARSFJORDEN. Kontakt hagelaget

for klokkeslett. Halden hagelag.

26. AUG. KL. 18.00 PLANTESALG MED STAUDER, BUSKER OG KRYDDERURTER. Fra medlemmers hager. Salg

inne ved dårlig vær. Kiwanishuset, Waldemar Agers vei 6, Gressvik (rett bak Coop Extra). Onsøy hagelag. 27. AUG. KL. 19.00 HAGEKVELD. Hobøl bibliotek, Tomter. Hobøl hagelag. 4. SEP. KL. 19.00 HVA BØR MAN VITE OM SOPP? Dag Guttormsen. Frivil-

lighetens Hus, Parkveien 1, Askim. Askim hagelag. Norsk Hagetidend 7 • 2019 77

DEKORATIV PLAKAT

Gamle botanisk korrekte tegninger av humlefavoritter gjennom hele sesongen. Plakaten måler 40 x 50 cm.

NYTTIG FOLDESAG

til mindre beskjæringsjobber fra Nelson Garden.

Verv en hagevenn og velg én av våre flotte gaver!

VAKKER LINHÅNDDUK OG MILJØVENNLIG KJØKKENKLUT

Grønn Pelargonium fra Emma Sjödin.

ANVENDELIG BESKJÆRINGSSAKS

fra Burgon & Ball.

HAGESELSKAPETS PRAKTISKE HAGEFORKLE

med to lommer i solid, behagelig bomull. 40 FLOTTE FRØPOSER

fra Hageselskapet til dine egne frø. HAGE PÅ BALKONGEN – for nybakte balkongbønder og blomsterelskere. av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst

Norsk Hagetidend 7 • 2019

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet Medlemskap kr. 640 2 års medlemskap kr. 1180 (kun første periode)

Jeg vil verve en venn

Medlemskap uten Hagetidend kr. 445

Medlemskap kr. 640

Husstandsmedlem kr. 110

Medlemskap uten Hagetidend kr. 445

Medlemskap utland kr. 750

Nytt medlem

2 års medlemskap kr. 1180 (kun første periode)

Navn

Velg mellom disse vervepremiene:

Adresse Postnr.

Hageselskapets frøposer, 40 stk. 1608 Hageselskapets forkle. 1702 Foldesag fra Nelson Garden. 1703 Beskjæringssaks, Burgon & Ball. 1601 Hageselskapets blomsterplakat. 116 Linhåndduk og kjøkkenklut. 1901 Hage på balkongen. 1704

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket) *til bruk for statistikk for Hageselskapet

Ververs navn

Det norske hageselskap Svarsending 3205 0092 Oslo

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Ververs navn Medl. nr.

GAVE ved innmelding, velg én

Postnr.

DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,- VERDI KR. 225,HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,- VERDI KR. 249,-

Sted

HT0719

Adresse

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem? Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg! SOM MEDLEM FÅR DU: • 10 utgaver årlig av landets største

hagemagasin, Norsk Hagetidend.

• Tilknytning til en regionavdeling og

ditt lokale hagelag. Grønn kunnskap, fellesskap og ulike hageaktiviteter. Se etter tilbud der du bor.

• Svar på dine spørsmål fra Hagehjelpen. • Gode rabatter på hageutstyr/-redskaper

av høy kvalitet, hageplanlegging, juridisk bistand og halv pris på Hagemessen. Se alle medlemsfordeler på: hageselskapet.no/medlemsfordeler

BETAL FOR 2 ÅR SPAR KR 100

2 års medlem* skap kr 1180 *KUN FØRSTE PERIODE

I tillegg kan du velge mellom Den nyttigste hageboka, en godt illustrert grunninnføring i hagestell (verdi kr 225), eller Hage på balkongen, inspirasjon og nyttige tips for balkongbønder og blomsterelskere (verdi kr 249).

Medlemskap kr 640. Les mer om dine medlemsfordeler og meld deg inn på www.hageselskapet.no eller fyll ut kupongen ovenfor. DET NORSKE HAGESELSKAP er en landsomfattende, frittstående og ideell organisasjon som er åpen for alle. Vår visjon er å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. 330 HAGELAG Alle medlemmer i Hageselskapet tilhører også ett av våre lokale hagelag. Se aktuelle aktiviteter på www.hageselskapet.no De byr på hagefellesskap og hagekunnskap, kurs og foredrag, hagevandring, plantebytte og planteloppemarked. Handledager med rabatt på hagesentre, turer og sosiale tilbud gjennom hele året. Du er også velkommen på arrangementer i andre lag.

Norsk Hagetidend 7 • 2019 79

Heliopsis helianth oides var. scabra ’Bleeding Hearts’

Dramatisk sensomm arprakt från djupt bronsoran röda blommor på mörkt ge till eldvinröda stjälkar i häftig kontrast mot det mörkt svartgröna bladverke rabatt och till snitt. Blommar t med röda toner. Mycket fin i första året vid tidig sådd. Odling: Förkultiveras inomhus i såjord. Täck med klar plast försedd med lufthål och placera sådden i ca 18-20 grader. Utplanteras efter avhärdnin g när frostrisken är över. sås utomhus i krukor Kan även eller på friland avsett för uppdrivning i augusti-oktober. Portion: 10 frö Såtid: jan-maj/sep-nov Sådjup: 0,5 cm Radavstånd: 40 cm Plantavstånd: 30 cm

Flerårig Zon 1-5(6) Växtläge: sol Höjd: 80 cm Blomtid: juli-okt Grotid: 10-30 dagar

Norsk Hagetidend 7 • 2019

Kontakt LK media AS Salgssjef Anne-Lise Fængsrud Telefon 996 48 546 E-post anne-lise@lkmedia as

Lägsta garanterad grobarhet:

Norsk Hagetidend • er Norges største hageblad! • har 89 200 lesere • har 25 500 i opplag

Ønsker du annonseplass på Grønn markedsplass?

60 %

7 332756 62941 3

Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan

’Bleeding Hearts’

Dagöga

Kvalitetsfrø fra Sverige

Brassica juncea ’Bloody Mary’

Mörkt röda, mjälla blad med klargröna, spröda stjälkar i fin kontrast. Snabbväxa nde och köldtålig bladgrönsa k med mild pepprig smak. Skördas långt inpå senhösten. Kan även odlas inomhus som baby leaf under vintern. Odling: Sås direkt på friland när jorden reder sig fram till slutet av juli. Vattna jorden före sådd och håll fuktigt under grotiden. Kan sås i omgångar för god tillgång sommaren. Bladen skördas hela efterhand. Fiberduk skyddar mot skadeinsekter. Köldtålig. Portion: 150 frö Såtid: april-juli Sådjup: 0,5 cm Radavstånd: 30 cm Plantavstånd: 20 cm

Ettårig Växtläge: sol Höjd: Skördas: juli-dec Grotid: 5-15 dagar

62941 Lägsta garanterad grobarhet:

70 %

7 332756 972502

Impecta Fröhandel SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Impecta Fröhandel – den naturliga frökäll an

’Bloody Mary’

Salladssenap HA G

Ta kontakt for å få rett størrelse. Tlf. 906 11 321

Luehatter Stort utvalg ’Ms Mars’

EL SK A

Helianthus ann uus

Stort utvalg i egenproduserte trær og busker for norsk klima.

Halvhög solros i nostalgis k färgkombination. citrongula blommor Graciösa, med dovt vinröd ring och mörk mitt i fin kontrast. Välgrenan de med flera blommor planta. Fin till snitt, på varje kruka eller rabatt.

MEDLEMSFORDEL ES

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Kvalitetsfrø fra Sverige

Sixpence A

97250

Gamle Trondheimsvegen 16 • 2053 Jessheim Tlf. 63 97 05 90 • myrvoldhagesenter.no Følg oss gjerne på Facebook og Instagram

På jakt etter drueplanter? Vi har Norges største utvalg av sorter som er testet for Norske forhold! Kontakt oss på: tlf. 90 74 68 43 eller på e-post: he-gartn@online.no

Norges største utvalg av Austinroser (engelske roser) Vi har også historiske og andre sjeldne roser i vårt utvalg! Odling: Förkultiveras inomhus i mars-apr il, ett frö/kruka. Använd näringsberikad planteringsjord. Håll sådden vid 20-25 grader, ljust och svalt avhärdning när frostriske efter groning. Utplanteras efter n är över. Kan även sås direkt på friland i maj-juni.

Portion: 20 frö Såtid: mars-juni Sådjup: 1 cm Radavstånd: 40 cm Plantavstånd: 30 cm

Lägsta garanterad grobarhet:

Ettårig Växtläge: sol Höjd: 80 cm Blomtid: juli-sep Grotid: 5-15 dagar

70 %

7 332756 84162 4

Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Tlf. 906 98 915

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se HA G

EL SK A

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan

’Ms Mars’

Röd Solros

Kvalitetsfrø fra Sverige

MEDLEMSFORDEL

med Jorakompost lager du ditT eget økologiske kretsløp.

Den beste jorden lager du selv!

Tlf 92414950

E-post: post@dehaesgartneri.no

www.dehaesgartneri.no - Økologiske grønnsaksplanter, urteplanter og sommerblomster -

84162

GRØNN MARKEDSPLASS

KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 29. august. Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 10–2019. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo. Vi trekker tre vinnere som hver får tilsendt et eksemplar av vår egen, praktiske bok: Hage på balkongen.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 4/2019 ER:

Siri Ann Aasprong, Trondheim Marianne Hufthammer, Kolltveit Rolf Aarsand, Fister Norsk Hagetidend 7 • 2019 81

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Neste nummer i salg 5. september ANNE-LINE HENRIKSEN

FLORA DRAVENG

Maria skriver om insekter

LIVSLANG KJÆRLIGHET Eva Robilds kjærlighet til hage begynte i barndommen. Den svenske forfatteren elsket sin farmors hage. Der satte hun seg rett ned mellom blomstene fordi de hadde så fine farger.

HAGEPIKENE

DYREMORO

SOLENS EGEN BLOMST JVD KOOIJ

NATTENS SVALER

Flaggermusene flyr under nattehimmelen som svarte, lynraske luftakrobater. Mange er skeptiske til flaggermus, men de er nyttige medspillere i hagen og naturen. 82

Norsk Hagetidend 7 • 2019

GODT FRA NATUREN Å brygge en god kopp urtete er bra for både sinn og skinn. Det vet Ola og Franziska som driver Urteriet på gården Aukrust i Lom. I den vakre urtehagen vokser 150 blomster og urter.

YVETTE JANSEN RUDLANG

Solsikken lyser opp høsthagen. Det gjelder både de store gule solene, som barna elsker, og de mindre som kommer i mange lekre, varme farger.

Dyr hører hjemme i hagen, mener Hagepikene. Men alle trenger ikke være levende. Så hvorfor ikke lage et søtt, lite flaskepinnsvin?

Katalog vedlagt i bladet!

HURTIGSVARSKAMPANJE Ved bestilling før 15. august

Pose med 80 blomsterløk: Nok til 1m2

Mikspakke med blomster som tiltrekker seg bier i en blanding av seks forskjellige arter.

Biemiks

299,- 99,-

Ved bestilling innen 15. august.

Et trivelig utemiljø er gull verd • Hagedesign

Nok til i 1 m . 2

• Planlegging • Det grønne uterom • Basseng og vannanlegg

I pakken: Nectaroscordum Siculum

I pakken: Anemone “Blue shades”

• Beplanting og vedlikehold • Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

I pakken: Muscari armeniacum

I pakken: Chionodoxa lucilae

I pakken: Tulipaner “Linifolia”

I pakken: Krokus “Ruby Giant”

NORSK HAGETIDEND Nr. 7 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 7 135. ÅRGANG

August 2019 KR 79,-

BEGONIA Saueskit gjør susen i

tid til å leke —

ALUNROT

L OW ER

Eng og naturlig beplanting

Fantastiske

DRONNINGPARKEN

iMOW robotklipper fra stihl

imow.no

lager arbeidsbord

Alle vil ha

PI K E N

KJØKKENHAGEN

E AG

TIDSAM 3414-7

9 770029 198064 RETURUKE 36

MARIAS

sukkererter