Nr. 8-2019 by Det norske hageselskap

NORSK HAGETIDEND Nr. 8 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 8 135. ÅRGANG

September 2019 KR 79,-

empowering people.

du er aldri alene. —

Solens egen blomst

PET S G

Drømmen om magnolia

H AG E

URTER

INSEKTVENNLIG KJØKKENHAGE

SOLSIKKER på Aukrust

FLAGGERMUS – luftens akrobater

Utvalget fra STIHL er utviklet for å hjelpe deg med alle utfordringer. Uansett om du er en profesjonell bruker eller du skal jobbe i din private hage er vi alltid ved din side. Vil du vite mer? Maskinene kan prøvekjøres hos din lokale STIHL forhandler, eller les mer på stihl.no.

HØSTFINT TIDSAM 3414-8

www.stihl.no

9 770029 198064 RETURUKE 40

EVA ROBILDS

drivhuseffekt

VINTERHAGER SØRLANDET GREFSTADVEIEN 105 4885 GRIMSTAD Vinterhager Sørlandet www.vinterhagersorlandet.no Tlf: 982 35 106

Et trivelig utemiljø er gull verd • Hagedesign • Planlegging • Det grønne uterom • Basseng og vannanlegg

TOTALLEVERANDØR AV VINTERHAGER OG HAGESTUER • Gratis befaring i Aust- og Vest-agder • Lager tilbud etter tegning eller skisse • Alle våre bygg kundetilpasses etter ønske og plassering • Du kan velge mellom PVC eller aluminiums-kvalitet • Vi leverer også vinduer, dører, skyvedører og foldedører

• Beplanting og vedlikehold • Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

Anleggsgartnermester Torgeir Koteng: Tlf.: 909 19 370, torgeir@hagespesialisten.no Anleggsgartnermester Øyvind Johansen: Tlf.: 907 65 580, oyvind@hagespesialisten.no Blomsterdekoratørmester Sonja Koteng: Tlf.: 905 72 955, sonja@hagespesialisten.no

Innhold

NORSK HAGETIDEND NR. 8•2019 8

solens blomst Solsikken er den

insektvennlig Maria har mange

smak av natur Urteriet lager teblandinger av urter og blomster de høster i naturen og i sin egen store urtehage. I solfylte Lom fylles vekstene av aroma og gode virkestoffer.

livgivende solens egen blomst. Den appellerer til mange – både de som liker kjempene og de som velger de mindre, men minst like fargesterke variantene. gode råd til alle som vil lage en insektvennlig grønnsakhage. For legger du til rette for at alle slags insekter og småkryp skal trives, hjelper de deg med arbeidet i hagen.

30 hagedyr Noen dyr er velkommen

IØYNEFALLENDE

Solsikken ‘Floristan’ er fin til snitt.

inn i hagen, andre ikke. Men når det gjelder Hagepikenes søte små, er det ingen tvil. Vi ønsker både flaskepinnsvin og golfmauren velkommen.

17 Norsk Hagetidend 8 • 2019 3

Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no Redaksjonsmedarbeidere Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no

Innhold

Medlemskap/abonnement post@hageselskapet.no Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 640 2 år kr 1180 (kun første periode) Medlemskap uten Hagetidend kr 445 Husstandsmedlem kr 110 Utland kr 750

mer de gylne fargene. Det grønne erstattes av gule, røde og oransje nyanser – men vi kan heldigvis nyte hagen lenge ennå.

Annonsesalg Lk Media AS Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

42 valgets kval Marianne, Hageselskapets gartner, drømmer om et magnoliatre i hagen. Men hvordan går det med magnoliadrømmen i Mariannes hage?

Layout SisDesign as/Sissel Blekastad Korrektur Lotte Holmboe Bildebehandling Arctander Bildebehandling

46 drivhuseffekten Eva Robild kan

ikke klare seg uten drivhuset sitt. For henne er det en ladestasjon – et sted der hun kan pusle med plantene eller bare sitte rolig og slappe helt av.

56 nattens svaler Med høstmørket

kommer flaggermusene. De flyr lydløst rundt på jakt etter insekter. Mange er skeptiske til flaggermus, men de er gode medspillere i hagen og i naturen.

Trykk Artko AS, www.artko.no

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

Norsk Hagetidend 8 • 2019

Sentralbord/ medlemsservice 94 00 93 01 Redaksjon 94 00 93 12/13 www.hageselskapet.no

gylne farger Med høsten kom-

Foto: Anne-Line Henriksen

Jens Fremming Anderssen jens@hageselskapet.no

FASTE SPALTER • MITT HAGEROM 6 • PLUKKET UT 28 • SPATAKET 38 NYTT FRA HAGESELSKAPET 36 • NYTT OG NYTTIG 44 • HAGEHJELPEN – VI SVARER 52 HVA SKJER I HAGELAGENE 59 • KRYSSORD 65 • NESTE NUMMER 66

Utgiver Det norske hageselskap Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo Telefon 94 00 93 01 E-post post@hageselskapet.no Bank 4200 36 64575 Org.nr 874 449 202 MVA

Redaktørens priklerier

ensommerdager og det er tid for et dykk i gode sommerminner, noen nye erfaringer og et knippe refleksjoner. Håper du hadde en fin sommer?! Det var kanskje ikke bare vi som dro av sted i juli og kun hadde ferievanning i tankene? Det er en rørende troskyldighet over hvor fort vi vant troen på et nytt og mer sydlandsk sommerklima etter et par, tre varmebølgeår. De mange oppriktig forbausede, og genuint skuffede, utsagnene gjennom en kjølig og fuktig juni om at ”vi skal visst ikke få noen sommer i år …” Forsikringene fra meteorologene om at dette er innenfor normalen prellet av, som nedbør på en nyoljet terrasse. Vi monterte svetteslange i kunstferdige slynger rundt i pottehagen, med litt dårlig samvittighet for eventuelt uvettig og lite solidarisk vannforbruk. Vannkranen ble justert til pipettenivå og etterlot hageeier mer svett enn slangen ved avreise, av frykt for at man hadde skrudd ned vanntilførselen for brutalt. Men der fikk vi litt ekstra påfyll fra oven, for å si det kort. I kjøkkenhagen, dette pallekarmparadis, ble både løk og hvitløk store og gode i år. Sammen med egendyrket potet, inn i ovnen med olje, salt og pepper, må man bare undres over at Michelin ikke kom-

mer på uvarslet besøk, klar til stjernedryss. Neste år skal det være en karm med eget krydder også. Vi trillet tørre erter i pallekarmen for å kunne klippe spirer over det kokte frokostegget. Det ble nesten nødvendig å gå på med ljå. Vi bruker ikke hele boksen neste sommer! Nyt september! tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

La deg friste av mangfoldet! Hagelagene våre er i full gang med høstaktiviteter og det finnes en rekke spennende tilbud til deg. Her er noen smakebiter: Fet hagelag inviterer til grønn trim! Ta med saks og lukeredskaper. Eidsvoll og Bærum hagelag har sopp på menyen. Åmli hagelag skal gjøre hagen klar til vinteren. I Hurum hagelag er det safting og sylting på programmet, mens Kongsberg hagelag har høsthagedag og kåring av beste avling. I Stor-Elvdal hagelag er det høstmarked. Alvdal hagelag skal plante lyng på legatgravene på kirkegården. Det blir ut på epletur med Sotra hagelag, mens Laksevåg hagelag har fokus på fuglevennlig hage og fôringsplasser. Hagelaget surnadal inviterer til inspirasjonsmøte med frø- og staudebytte, og i Tverlandet hagelag blir det quizkveld med grønne premier. Blomsterløk er tema i Furuset hagelag, mens Ågård hagelag har busker og trær i hagen på tapeten. Gjenbruk og kreativitet i hagen byr Hornindal haglag på, mens Melhus hagelag skal kompostere. Det blir bytte av overskuddsplanter i Skien hagelag og kurs i hypertufa i Målselv hagelag. Hva med vingårdsvandring i Søgne hagelag eller lage spesialiteter av ulike kåltyper med smaksprøver i Kvelde og Hvarnes hagelag? I Råde hagelag handler det om villblomster, og i Rygge og Moss hagelag om E-planter. Og mye, mye mer – se alle tilbud på side 59.

Følg Hageselskapet, hagelagene og regionene våre på sosiale medier! Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Emneknagg #hageselskapet

HAGETIDEND RETTER På side 10 i Hagetidend nr. 6 har vi kommet i skade for å gi et feil navn. Planten på bildet er en strandnellik, ikke en blåknapp. Norsk Hagetidend 8 • 2019 5

MITT HAGEROM Kristin Bergerud-Andersen deler bilder fra sin vakre hage, full av tablåer å fryde seg over. Lykken er å ha et drivhus i hagen. Da er det ingen grunn til å grue seg til høsten, snarere tvert i mot. Du finner henne på Instagram på @kristins.chateau

e Drivhuset forlenger hagesesongen. Mørke, lun hagen. kvelder, vakkert lyssat t. Å være inne – ute i

Norsk Hagetidend 8 • 2019

ANNONSE

GAP PHOTOS/FRIEDRICH STRAUSS

Norsk Hagetidend 8 â&#x20AC;¢ 2019

PLANTEPORTRETT

Helianthus

n e g e Solens

blomst

Solsikken, den livgivende solens symbol, formelig strutter av vitalitet. Solsikkens glade og positive framtoning har fascinert hagefolk i hundrevis av år. Og så er den brukbar til så mangt. TEKST OG FOTO FLORA DRAVENG

OASE Sval sitte-

plass i skyggen av hvit purpursolhatt, pyntekorg og solsikker.

arn og alle andre som har bevart sin barnslige begeistring, er særlig glade i den praktfulle og imponerende solsikken. Det er ikke vanskelig å se likheten mellom sola og solsikkeblomstens form og den har på sitt vis samme avvæpnende sjarm som en barnetegning. Det fins nærmere hundre viltvoksende arter av solsikke, alle kommer opprinnelig fra Nord-Amerika. Det botaniske navnet Helianthus kommer fra det greske ordet helios som betyr sol og anthos som betyr blomst. I sine hjemtrakter har solsikken alltid vært en nytteplante. I den gamle inkakulturen ble solsikken ansett for å være solgudens symbol. Solsikkens iøynefallende blomst er egentlig en blomsterkurv som består av et stort antall små blomster. I midten står skivekronene som danner et fantastisk, regelmessig mønster. De er omgitt av en krans kronbladsliknende randkroner som lokker til seg pollinerende insekter. Hos de fylte sortene er det bare randkroner, men de er veldig mange og sitter tett i tett. Det er artig å følge med på blomsterkurvens utvikling: De ytterste skivekronene åpner seg først, etterfulgt av dem som vokser i midten.

Fra Amerika til Europa Den viltvoksende arten som vår ettårige solsikke (Helianthus annuus) stammer fra er rikt forgreinet og

MYSTISK ‘Chianti’ har mørkt røde skivekroner og dyprøde randkroner.

har relativt små blomsterkurver. Men ganske tidlig favoriserte dyrkere planter med så mange og store frø som mulig. Resultatet ble foredlede former som oftest bare hadde én stor blomsterkurv og en ekstra stor midt. På begynnelsen av 1500-tallet kom solsikken til Europa, der den gjorde et stort inntrykk. Noe liknende hadde ingen sett i vår del av verden. I begynnelsen ble solsikken mest brukt til pryd. Men det gikk ikke så lenge før en begynte å se seg om etter andre måter å bruke denne fantastiske planten Norsk Hagetidend 8 • 2019 9

PLANTEPORTRETT

Helianthus

GULLGUL Dvergsolsikken ‘Incredible’ har helt gule blomster.

1 Bladsolsikken

på. Unge blomsterkurver ble ansett som en delikatesse og ble servert kokte med smør, på samme måte som artiskokk. Men forsøket med å lage makaroni av frøene var dømt til å mislykkes. En annen matplante, jordskokken, er faktisk en solsikke (Helianthus tuberosus). I Russland klarte en midt på 1800-tallet å utvikle solsikker med et ekstra høyt innhold av verdifull planteolje. Og i dag er solsikken en viktig olje- og fôrplante mange steder rundt om i verden.

På rekordjakt En ettårig solsikke kan strekke seg utrolig høyt på bare en eneste sommer, noe som trolig er en grunn til at så mange elsker den. Det er lett å bli betatt av en slik kjempeplante. Stiller du deg ved siden av kan du lett forestille deg å være Tommeliten. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at solsikken alltid har hørt til rekordjegernes favoritter. Selv for lenge, lenge siden florerte det fortellinger om helt fantastiske solsikker, like overdrevne som 10

Norsk Hagetidend 8 • 2019

de verste fiskehistorier. Rapporter om 17 meter høye planter kan med største sannsynlighet regnes til denne kategorien. Men den offisielle høyderekorden er på imponerende 9,17 meter. Den ble satt av tyske Hans-Peter Schiffer i 2014. Noen har dessuten talt nærmere 2500 frø (som botanisk sett egentlig er frukt) i en eneste blomsterkurv.

Røde og pollenfrie sorter Kunstnere og forfattere har i lang tid latt seg inspirere av denne kraftfulle planten med de glødende fargene. På andre halvdel av 1800-tallet, da Vincent van Gogh malte sine kjente solsikkebilder, fantes det allerede solsikker med ulike former og fargenyanser i gult og varmt oransje, men ingen som var ordentlig røde. Hageformene med røde randkroner skal stamme fra en plante som ble funnet i Colorado i 1910. Av den vanlige ettårige praktsolsikken Helianthus annuus fins det i dag en mengde ulike sorter. Blant dem er det både kjemper og dverger; plantenes høyde

(Helianthus salicifolius) er en flerårig solsikke som dyrkes for de vakre bladenes skyld. 2 Den japanske

sorten ‘Daisetsuzan’ tilhører solsikkearten Helianthus debilis. 3 ‘Roundabout’ skifter i solnedgangens nyanser. 4 To småvokste, fylte solsikker i en stor potte. I forgrunnen ‘Teddy Bear’, som bare blir 40 centimeter høy, i bakgrunnen ‘Golden Globe’, som er lik, bare litt høyere.

Norsk Hagetidend 8 â&#x20AC;˘ 2019 11

PLANTEPORTRETT

Helianthus

varierer fra 30 cm til godt over tre meter. De tungeformede randkronene kan være en- eller flerfargete i ulike fløtegule, sitrongule, varmgule, oransje, røde og brunrøde nyanser. Skrivekronene skifter fra svart og brunt til gulgrønt og gult. Frøene kommer også i flere farger; fra hvitaktige til svarte og svartstripete. Fuglevenner liker kanskje best solsikker med stor midt som produserer ekstra rikelig med frø. ‘Helios’ er en slik sort. Flere pollenfrie sorter har blitt utviklet for snitt, for eksempel ‘Floristan’, ‘Holiday’ og ‘Sonja’. Helt pollenfrie er disse sortene egentlig ikke, men pollenet blir bare frigitt når det virkelig er varmt i været.

STAUDE Solsikken

Helianthus ‘Lemon Queen’ er en sitrongul staude.

Andre solsikker Miniatyrsolsikken (Helianthus debilis) er en vakker solsikke med relativt små blomster. Planten er rikt forgrenet og har vanligvis mindre blomsterkurver enn vanlige solsikker. Den er også mer grasiøs. Flere sorter har oppstått som krysninger mellom Helianthus annuus og Helianthus debilis og regnes av praktiske hensyn til en av dem. Det fins også solsikker som stauder vi kan dyrke i vår egen hage. Noen eksempler er Helianthus ‘Lemon Queen’, som får mengder av sitrongule blomsterkur-

Norsk Hagetidend 8 • 2019

‘Golden Hedge’ er et godt valg for en litt lavere solsikkehekk.

ver på sensommeren og høsten. Bladsolsikke (Helianthus salicifolius) dyrkes først og fremst på grunn av de dekorative, smale bladene.

Til bed og potte En eneste solsikkeplante er nok til å lyse opp den lille hagen eller til og med balkongen. I bed kan solsikker brukes som blikkfang eller bakgrunn. Plasser gjerne ulike sorter av solsikker sammen i større grupper dersom du har plass til det. Høye solsikker bakerst, lave i forgrunnen. De helt små solsikkene er fine som kantplanter eller i potter. En hel rekke med slike små soler vil være et vakkert innslag i hagen. Solsikker kan med fordel brukes som en ettårig hekk. Bruk den som beskyttelse for ømtålige vekster eller på nordsiden i kjøkkenhagen. Særlig nyttig kan solsikkene være i en ny hage der de raskt skaper høyde og volum mens vi venter på at andre planter skal vokse seg til. Solsikkene danner raskt en hekk og kan være greie å ha til å hindre innsyn, for eksempel til en nyanlagt sitteplass. Disse kraftigvoksende plantene er også fine å bruke til å skjule skavanker i hagen; en trist vegg eller et gjerde for eksempel. Den lettstelte og rasktvoksende solsikken er en perfekt nybegynnervekst som gir mye igjen for liten innsats. Å dyrke solsikker kan bli sommerens mest vellykkede prosjekt for familiens yngste. Jo større planten blir, jo mer spennende pleier det være. For å få virkelig høye solsikker skal en velge noen av de mest kraftigvoksende sortene, som ‘Giganteus’, ‘Bismarckianus’ eller ‘Russian Gigant’. Disse pleier å nå en høyde på minst tre meter. De aller yngste foretrekker kanskje en solsikke som i lengde er litt nærmere deres egen høyde, men som har store blomsterkurver, som ‘Teddy Bear’ og ‘Incredible’ n

SOLSIKKEPOLLEN BESKYTTER MOT SYKDOMMER Forskere har funnet at pollen fra solsikker gjør humler og bier mer motstandsdyktige mot sykdommer. Men hvorfor det er slik, er ikke kjent.

Forskeren Jonathan Giacomini og hans team har gjort flere undersøkelser for å finne ut hva pollen fra ulike planter kan bety for bienes helse. Først undersøkte de hvordan det gikk når humler og bier på forskjellig pollendiett ble smittet av to vanlige parasittsykdommer: Crithidia bombi, som angriper humler, og Nosema ceranae, som rammer honningbier, også i Norge. Forskjellen var dramatisk, særlig for C. bombi, skriver Giacomini i Scientific Reports. Insektene som spiste solsikkepollen hadde større motstandskraft mot sykdommene enn dem som fikk pollen fra raps eller bokhvete. En annen undersøkelse bekreftet sammenhengen ute i felten: Det viste seg at humler slet mindre med C. bombi i områder der det var plantet solsikker. Det er flere teorier om hvorfor dette skjer. Forskerne mener det er lite trolig at pollenet i seg selv dreper mikroorganismene. Men det fins flere mulige forklaringer. Det er for eksempel kjent at solsikkepollenet er temmelig piggete. Kanskje kutter det opp parasittene inne i biebuken? Eller kanskje har pollenet en lakserende effekt, slik at tarminnholdet til biene beveger seg fortere, og parasitter og bakterier ikke rekker å etablere seg? Det er heller ikke umulig at pollenet virker direkte inn på immunsystemet til biene. Og sist, men ikke minst, kan det hende at pollenet endrer tarmfloraen, og at dette spiller en rolle for bienes evne til å takle sykdommer. Forskerne lurer også på om flere av disse faktorene kan virke sammen. 1 To sorter med ulike karakter: Den sirlige, sitrongule ‘Moonwalker’ (i bakgrunnen) og

den bastante, varmgule ‘Helios’ som danner enorme, tunge blomsterstander etter blomstring. 2 ‘Domino’ har ekstra stor midt med mange skivekroner.

les mer

https://forskning.no/insekter-okologi/ blomsten-som-beskytter-bien/1243743

Norsk Hagetidend 8 • 2019 13

PLANTEPORTRETT

Helianthus

Slik lykkes du med solsikker Solsikker elsker sol og varme. For øvrig stiller de få krav, men trives best i veldrenert, næringsrik og dyp jord. Når planten har vokst seg til, kveler den ugresset effektivt. De ettårige solsikkene kan sås direkte på friland når jorda er blitt oppvarmet om våren. I milde strøk av landet kan direktesådde solsikker på friland gi best resultat. Dekk frøene og beskytt dem mot fugler og andre frøetere med agrylduk eller lignende. Vann dersom det blir tørt. Støtt opp høye planter på vindutsatte steder. For å få tidligere blomstring kan solsikker forkultiveres. Så frøene i hver sin potte i slutten av april eller begynnelsen av mai. Såpotter som kan settes rett i jorda er å foretrekke, da skades ikke rotsystemet ved omplanting. Plasser pottene ved 15–18 grader. De små plantene skal stå kjølig og lyst, høyst 15 grader. Da blir de ikke lange og slengete. Blir de lange, bør de støttes. Sett solsikkene ut så tidlig som mulig, men ikke før faren for nattefrost er over. Beskytt plantene ved behov, for eksempel ved å sette en stor leirpotte over dem når det er fare for frost. BLANDET ‘Pastiche’ har dekorative, flerfargete randkroner i ulike gule, oransje og røde nyanser. Blomstene med enfargete røde eller gule randkroner tilhører andre sorter, for eksempel ‘Velvet Queen’.

DYRKE I POTTE

Vil du dyrke dvergsorter i potter kan du så dem rett i potta. Ca. fem planter av de minste sortene får plass i en potte med diameter på 50 cm. Til og med høye solsikker kan med godt resultat dyrkes i store potter eller tønner, så lenge de har god tilgang på vann og næring. Solsikken har et relativt lite rotsystem til å være en slik kjempe. Til og med ganske store solsikker som av en eller annen grunn har havnet feil, selvsådde planter rundt fuglebrettet for eksempel, kan flyttes på en overskyet dag, bare de støttes ordentlig opp og vannes grundig den første tiden på den nye vekstplassen. Vil du ha ekstra høye solsikker kan du gi plantene litt ekstra omsorg: Grav en ordentlig grop for hver plante. Ta av det øverste jordlaget og bland det med godt omsatt kompostjord eller husdyrgjødsel. Fyll blandingen i gropen. Det er mulig å dyrke kjempesolsikker i potter, bare de får kraftig jord. Ikke vann denne varmeelskende planten med kaldt vann. Cirka to uker etter utplantingen kan du begynne å gjødsle med nitrogenrikt gjødsel en gang i uka. Dette gir kraftig vekst. Bytt deretter til tomatgjødsel som inneholder mindre nitrogen og mer kalium. Dette styrker stilken og fremmer blomstringen. Støtt planten med en real støttepinne. Mot slutten av sommeren er det bare å måle kjempeplanten – noe som kan være lettere sagt enn gjort, om resultatet er riktig vellykket! SOLSTRÅLE En dvergsolsikke i potte hever humøret.

Norsk Hagetidend 8 • 2019

AKTUELLE KAMPANJER willabgarden.no

Fraktfritt i hele Norge når du handler for over 20.000 kr. Det eneste du betaler, er et ekspedisjonsgebyr, 195 kr.

drivhus

•

hagestuer

•

www.willabgarden.no

Klassiske hagegjerder Klassiske hagegjerder ogKlassiske porter ihagegjerder massivt tre

ogogporter tretre porteri massivt i massivt

Vi produserer et utvalg stakittgjerder, porter og levegger i trykkimpregnert og overflatebehandlet furu.

Vi produserer et utvalg stakittgjerder, porter og levegger i trykkimpregnert Vi produserer et utvalg stakittgjerder, porter og levegger

Vi drøfter løsning og tilpasser produktene til dine ønsker og behov. og ioverflatebehandlet furu. trykkimpregnert og overflatebehandlet furu. Stakittet produseres i 2,0 m elementer som grunnes og sprøyte males med toppstrøk. Se løsning også vårt utvalg av støyskjermer private ogogoffentlige Vi drøfter og tilpasser produktene til dine ønsker og behov. Stakittet Vi drøfter løsning og tilpasser produktene tiltil dine ønsker behov. anlegg. Vi tilbyr komplett med montering. produseres iproduseres 2,0 m elementer som grunnes og sprøyte males med toppstrøk. Stakittet i leveranse 2,0 m elementer som grunnes og sprøyte males med Se også vårt utvalg av støyskjermer private og offentlige anlegg. toppstrøk. Se også vårt utvalg avtilstøyskjermer til private og offentlige anlegg. Vi tilbyr komplett leveranse montering. og ideer: Besøk vår nettbutikk for med inspirasjon

www.treko.no

Besøk vår nettbutikk for inspirasjon og ideer: Inspirajon og idéer: www.treko.no

www.treko.no

I heltre furu — med råstoff fra skogen Rotorveien 28, Eggemoen, 3514 Hønefoss Telefon: 32 12 92 48, post@treko.no Rotorveien28,28, Eggemoen, 3514 Hønefoss Rotorveien Eggemoen, 3514 Hønefoss Telefon:323212129292 post@treko.no Telefon: 48,48, post@treko.no

Juridisk bistand – medlemsfordel ES

EL SK A

HA G

Det norske hageselskap har inngått en samarbeidsavtale med Langseth Advokatfirma DA som gir medlemmer i hageselskapet rett til juridisk bistand på gunstige vilkår.

MEDLEMSFORDEL

Det gis 30 minutter gratis bistand over telefon og 15 % rabatt på firmaets ordinære timsatser. Langseth Advokatfirma DA har lang erfaring i rådgiving og prosedyre med hovedvekt på rettsforhold knyttet til fast eiendom: • Plan- og bygningsrett – herunder reguleringssaker. • Entreprise.

Om firmaets øvrige virksomhetsområder se www.langsethadvokat.no

• Tomtefeste. • Seksjonering/sameie/borettslag. • Husleie- og boligrett. • Naborett. • Mangelssaker. • Erstatning- og forsikringssaker. • Kjøpsrett.

Langseth Advokatfirma

Kontaktpersoner:

HaakonVIIsgt.2

Advokat Einar Langseth

Pb. 1371 Vika, 0114 Oslo

langseth@ladv.no

ramm@ladv.no

Tlf. 22424242

mobiltlf 90028438)

mobiltlf. 93029550)

Advokat Harald Ramm

MARIAS GRØNNE SKAFFERI MARIA BERG HESTAD er en miljø-

engasjert sivilingeniør, blogger og lidenskapelig grønnsaksdyrker. På 300 m2 byhage holder hun familien på fem med grønnsaker halve året.

Alle skal med!

– den insektvennlige kjøkkenhagen

Jeg ønsker å skape en kjøkkenhage hvor alle slags insekter får leve i perfekt harmoni. Når jeg spiller på lag og gjør naturen god, føler jeg at resten ordner seg selv. Her er mine tips til hvordan skape en insektvennlig kjøkkenhage, som samtidig motvirker global oppvarming – det er ikke småtterier!

INSEKTVENNLIG Med mange ulike blomster og materialer, samt at vekstene får vokse litt vilt, legges det til rette for et rikt biologisk mangfold. Norsk Hagetidend 8 • 2019 17

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

Ved å tillate at det dukker opp noe bladlus her og der, sørger jeg for å opprettholde matfatet til mariahøna.

MANGFOLD En kjøk-

Mat til insektene Blomster tiltrekker seg nyttedyr. Sats på både ett årige og flerårige vekster og få blomstring fra tidlig vår til sen høst. Hassel og selje er fine næringskilder for insektene tidlig på våren, mens krokus og andre løkvekster kommer litt senere. Bærbusker som rips og solbær blomstrer også tidlig. Deretter kommer frukttrærne, så stauder som storkenebb, honningknoppurt og revebjelle, avløst av sommerblomstene som holder det gående helt til frosten tar dem. Mine sommerblomstfavoritter er sinnia, ringblomst, agurkurt, pyntekorg (Cosmos), tagetes, blomkarse, kornblomst og solsikker. På senhøsten er oktoberbergknapp en fin staude, den er virkelig en humle- og biefavoritt. Av grønnsaksvekstene er bondebønner, squash, gresskar og gressløk fine kilder til mat for pollinatorene, for ikke å snakke om urter som oregano, timian og salvie. Alle trenger vann Å ha tilgang på vann er viktig både for fugler og småkryp. Å grave ned vannspeilet slik at det flukter med bakken, samt lage en strand hvor små kryp kan nå vannet uten å drukne, er det beste. Selv har jeg ingen dam i min hage, men jeg har ulike regntønner som fanger opp vann fra drivhustaket og liknende, men jeg har satt brett og bøtter rundt om i kjøkkenhagen. De samler opp vann og skaper grunne vannspeil. 18

Norsk Hagetidend 8 • 2019

En mørk høstdag i fjor hoppet det plutselig fram en frosk da jeg tok en tur rundt i kjøkkenhagen! For meg er det det ultimate beviset på at jeg gjør noe rett. Frosken var veldig velkommen, spesielt siden den er en sneglespiser av rang.

kenhage uten bruk av giftstoffer gir rom for et biologisk mangfold i balanse. Tagetes, gressløk i blomst og en liten gulblomstret sedum gir verdifull mat til forskjellige insekter.

LETTVINT En enkel og mobil vannpost i kjøkkenhagen. Nyttig både for fugler, insekter og små barn som leker. Flis, blomster og leketøy tilbyr en landingsplass for små insekter. Fuglene kan sitte på kanten om vannspeilet er høyt nok. OBS! Små barn ved dype vannspeil må holdes under oppsikt.

Insekthotell

Et lit t st ørre in sekthotell kan bygg av gamle palle r som fylles med es ulike materialer. Vi ha r lagt en stor st einhelle på toppen og et dekorativ t bo bruker dette som rd. Gamle pott eskår, kongler, løpstik ke-stilker og br ingebærk vister er fin e materialer.

Norsk Hagetidend 8 • 2019 19

L ag en rusketerrasse

BOPLASS I min kjøkkenhage er ingenting avfall. Mengder med kvist og kvas gjenbrukes blant annet til å bygge terrasser i skråningen. Den øverste

er i prinsippet en haug med kvist satt i system, pluss noen stolper til å holde det på plass. Her kan mengder av småkryp søke ly.

Småkryp trenger steder hvor de kan søke ly fra de sultne fuglene som sitter i treet og speider etter dem. For alt handler om å legge til rette slik at artene holder hverandre i sjakk. Jeg har bygd en terrassering i skråningen, den utgjør en ganske massiv kant av rusk og rask. Ved å sette den i system, synes jeg det ser ganske så lekkert ut. Jeg har skapt en kant som holder på plass jord, slik at jeg kan dyrke gresskar i bakkant. Samtidig har jeg fått ryddet opp alt rusk jeg har liggende, jeg frakter aldri bort hageavfall, alt skal bli til jord igjen her på stedet. Men kanskje viktigst av alt; jeg har skapt et prima hjem for alle slags småkryp som vil bo her i beste sør-skråning og hjelpe meg med å opprettholde et biologisk mangfold. Jeg elsker når jeg kan oppnå så mange fordeler ved å bare legge litt til rette, og legge arbeidsinnsatsen der den gjør mest nytte. Jeg er sikker på at jeg hadde brukt mer tid på å frakte bort dette materialet enn jeg brukte på å skape terrassen. Se gjerne YouTube-video om hvordan ruskekassen ble til: @Maria Berg Hestad

Norsk Hagetidend 8 • 2019

JORDDEKKE Både i bed og i gangene tilbys mat og gjemmested til en hel mengde arter som hjelper meg å holde skadedyr i sjakk. Det blir selvsagt også noen flere snegler under dekket, men jeg opplever ikke at skadene blir større av den grunn, snarere tvert imot. Sneglene liker også både gressklipp og løv og spiser vel så gjerne det, som å krype på kålen og salaten. Dessuten trives vekstene ekstra godt med jorddekke og vil vokse raskere og bli sterke, robuste planter som greier å stå imot et snegleangrep.

HAGE R DE N

SUMME

HAGE R DE N

SUMME

JKLMN ZÆØÅ

MARIAS GRØNNE SKAFFERI Plantemums for insekter: summendehager.no blomstermeny.no

Tilholdssteder Jeg har både frukttrær og bærbusker i min kjøkkenhage. Disse tilbyr et fristed for småfugler og andre flyvende vesener. Trærne skaper verdifull skygge og ly. De gir pollen og nektar tidlig vår, men også frukter til både mennesker og dyr på høsten. Selv om de stjeler noe vann og næring fra bedene mine, vil rotsystemet gå mye dypere enn grønnsaksvekstene, SUMMENDE noeHAGER som gjør at man får utnyttet plassen og næringen i jorda på en mye bedre måte. De gir også materiale tilbake i form av nedfallsfrukt og løv som blir til den herligste kompost i grønnsaksbedene. Villig til å dele Selv om det er jeg som står som eier av denne pletten med jord, bryr ikke dyrelivet seg om juss. Dette er like mye et hjem for alle skapninger. Jeg synes det er fint å tenke på at jeg kan være med og legge til rette for at alle slags skapninger skal trives. Noen skadedyr må man ta med og man må tillate at noe av avlingen går til dem, for uten skadedyr har ikke nyttedyrene noe å spise. Ved å satse på en stor kjøkkenhage med mange ulike grøder, blir det som regel nok til alle. Livet under jord Vi snakker mye om å ta vare på det flyvende livet, som humler og bier, men det er vel så viktig å ta vare på livet i jorda. Jeg skylder på sneglene for at mye av det biologiske mangfoldet forsvinner i norske hager. Vi ønsker å holde orden i hagene, og ikke la noe organisk materiale komme på avveie og skape «sneglehoteller». Men det som da skjer er at man fjerner livsgrunnlaget for mange andre arter som trives under samme forhold som sneglene. Snegler har en funksjon som nedbrytere og i en komposthaug gjør de faktisk stor nytte. Jeg har ingen egen kompost stående bak i et hjørne av kjøkkenhagen, jeg komposterer direkte i bedene i kjøkkenhagen. På den måten fordeler jeg kompostflaten over et mye større areal. Det blir mindre anaerobe* forhold ved komposteringen, noe som gir mindre klimagassutslipp. Et jorddekke gir le og mat til et stort antall mikroorganismer i jorda. De hjelper meg å bryte ned materialet på plassen, samt å fordele det utover i bedene, samtidig som de lufter jorda for meg. Så snakk om å overlate grovarbeidet

til andre! Dette er egentlig en latmanns-strategi for å drive kjøkkenhage!

Motvirker global oppvarming At jeg bygger opp og mater det biologiske mangfoldet i jorda, gjør at jorda blir luftigere og mer næringsrik i stadig dypere lag. Det betyr også at jeg bygger opp karboninnholdet i jorda mi. Alt som har levd, inneholder nemlig aller mest karbon, både dødt vekstmateriale, meitemark, bakterier og planterøtter. Når jeg flytter karbon ned i jorda og sørger for at den blir der, fjerner jeg samtidig karbon fra atmosfæren. Mer karbon (C) i min jord betyr mindre tilgjengelig karbon til å danne klimagassen CO2. Ved å late meg mer oppnår jeg altså at et rikt jordliv hjelper meg å holde jorda frisk, det blir mindre konsentrasjoner av skadedyr, mindre sykdommer og jeg gir hjem for et biologisk mangfold, samtidig som denne måten å dyrke jorden på motvirker global oppvarming. Er det ikke fantastisk!

PLASSUTNYTTELSE På utsiden av gjerdet mitt, i en «umulig» skråning, vokser pollinatorenes favoritter. Revebjelle, salvie og en stedsegen vill kattost foran en begynnende hekk av laurbærhegg. Den har blomster som pollinatorene liker, men også de alltidgrønne bladene skal være nyttig mat for insektene. I bakgrunnen er plommetreet som tilbyr le, skygge, tilflukt, blomster og senere frukt. Midt i bildet min hekk av jordskokk, som blomstrer i vakre solsikkelignende blomster på senhøsten.

*Anaerob, som lever og vokser uten oksygen Norsk Hagetidend 8 • 2019 21

Urteriet i Lom Å avslutte dagen med en kopp Seterte – te brygget på norske urter sanket i fjellet – kan gi ro i sinnet, god søvn og gagne fordøyelsen. Det gir uten tvil velvære og næring for sansene med tørket rødkløver, kvannrot, bjørkeblad og blåbær. TEKST OG FOTO YVETTE JANSEN RUDLANG

1 Urteverdenen er stor. I hagen vokser rundt 150 urter og blomster. Her ser vi dusksalvie (Salvia viridis) 2 Selvlagde, vakre og holdbare skilt av skifer viser plantenavnet på norsk og latin. 3 Salvier elsker sol og varm jord.

å gården Aukrust i Lom i Gudbrandsdalen har de holdt på med urteforedling i godt og vel 25 år. Gården ligger vakkert til i Bøverdalen, omkranset av Jotunheimens dramatiske fjell. Dette er gården der dikteren Olav Aukrust ble født (1883) og senere vendte tilbake til og skrev mange dikt inspirert av den lokale naturen. På Aukrust trives mennesker, dyr, insekter, planter og fugler. Alle er en del av et kretsløp der sprøytemidler og kunstgjødsel ikke eksisterer. Bonden Ola Aukrust driver gården etter biodynamiske prinsipper sammen med sin kone Franziska. Enkelt sagt innebærer det økologisk dyrking, men i tillegg betraktes gården som en individuell, selvforsørgende enhet

Norsk Hagetidend 8 • 2019

med et ressursbevarende kretsløp der planter, dyr og mennesker balanserer hverandre. Gårdens individualitet, eller egenart, formes både av stedets natur, klima og menneskene som lever der. Det er tørt og varmt i Lom; urter og blomster trives godt, noe Ola og Franziska har utviklet til et levebrød. Og det har de gjort på en usedvanlig estetisk måte. Det vakre og nyttige går hånd i hånd. «Å leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha» skrev dikteren H.C. Andersen. Urter og blomster er ikke bare vakre. De er næringsrike smaksettere, og benyttes både i kosmetikk og medisin. Mye kunnskap er urgammel og glemt, men det er en økende interesse for urtemedisin igjen. Det

BESØKSHAGE Urtehagen kan besøkes fra 30. juni til 11. august, eller etter avtale. Og spiser du på et av de lokale spisestedene i Lom er sjansen stor for at maten er beriket med både urter og vakre blomster fra Aukrust.

NOEN AV BLOMSTENE DU FINNER I ÅKEREN PÅ AUKRUST • Ringblomst

– Nordens safran

• Kongslys • Marikåpe • Blomkarse • Lavendel • Valmuer • Stokkroser • Malva • Squashblomster • Kornblomst • Solsikker • Isop • Oregano • Ryllik • Mynte

Norsk Hagetidend 8 • 2019 23

Norsk Hagetidend 8 â&#x20AC;˘ 2019

1 Gården Nordigard

Aukrust drives biodynamisk. Mangfold er viktig og her dyrkes grønnsaker, urter og blomster uten kunstgjødsel eller sprøytemidler. 2 Nyhøstede ring-

blomster, også kalt Nordens safran, med en slående sterk farge. 3 I drivhuset vokser de mest varmekjære vekstene. Det dufter bla. av tomater og basilikum. I forgrunnen brer kryddertagetes (Tagetes tenuifolia) seg ut.

BONDEN Ola Aukrust er opptatt av å bruke plantene i en meningsfull sammenheng. – Vi lever av dette, så det er viktig at vi får en fruktbar avling, og at det finnes et marked for det vi dyrker. Her med en av sine favoritter, mauritansk malva. (Sylvestris mauritiana)

hersker liten tvil om at medisinske urter kan ha god effekt. Slik kamille-te kan hjelpe mot magebesvær. – Virkestoffene fungerer sammen i en helhet i planten. Det er ikke alltid mulig å isolere ett enkelt virkestoff, slik vitenskapen gjerne vil, mener Ola.

Urtehagen I den vakre urtehagen, som er en besøkshage, vokser rundt 150 ulike urter og blomster. Ola har dyrket urter i nærmere 30 år, men for omtrent fire år siden bygget han om hagen. Ola forteller at han henter mye inspirasjon på reiser og at et slikt sted har vært Rosendals trädgårdscafé i Stockholm. Han fikk hjelp av Lars Kranz, en av grunnleggerne av Rosendals trädgårdscafé og Wij Trädgårder, til å formgi den fysiske strukturen. – Det er lurt å få et kunnskapsrikt blikk utenifra, akkurat slik det er lurt å bruke en arkitekt når du skal bygge et hus, mener Ola. Hagen fikk en oval form, med bygninger og vekster som lukker den inn, ikke ulikt en klosterhage. I sentrum finnes en plass belagt med hvit grus og tredekke. En liten rektangulær dam er nedfelt i tredekket, og gir assosiasjoner til japanske hager.

– Japanerene har jo kultur for hager skapt til meditasjon og te-drikking, sier Ola. Kafébord og stoler står spredd på den lune plassen. En lang svalgang med inngang til gårdens flerbrukshus rammer inn nedsiden, mens urter og blomster som vokser i vakre steinbed i nivåer opp mot det gamle våningshuset med sine brunsvarte tømmervegger, avgrenser hagen på oversiden. Høyere planter er plassert bak, slik at alle plantene får vist seg frem og får nok lys. Nivåforskjellene gir dessuten god arbeidshøyde. Ola har fylt på mye stein og sand for å skape varme og tørre forhold som mange av urtene trives i. Han har hatt hjelp til de store løftene, men har ellers gjort alt steinarbeidet selv, med spett og håndkraft. Det nye flerbrukshuset, eller Hågå-huset, er gårdens storstue og er godt tilrettelagt for seminarer, kafé, utstillinger, konserter og foredrag. Her er kjøkken, piano, urtebibliotek og sitteplass til mange med en fantastisk utsikt.

Vekstkraft i åkeren Det meste av urte- og blomsterdyrkingen til produksjonen foregår ute på åkrene. – Det er viktig å satse på urter som er tilpasset Norsk Hagetidend 8 • 2019 25

KONTRASTER Gamle brunsvarte tømmervegger fremhever den lyse steinen Ola ha brukt til å bygge opp urtehagen. Det som vokser her høstes ikke. Det får stå til glede for de som besøker stedet. Symboltunge roser og liljer har også fått plass i urtehagen.

klimaet der du bor. Men man kan gjøre mye for å forbedre mikroklimaet, forteller Ola. Vakre steingjerder og hekker gir ly for vestavinden som herjer mest, og er bosted for mange småkryp og fugler. De mest skjøre og varmekrevende urtene har fått plass i det 300 m 2 store drivhuset. Lom i Gudbrandsdalen ligger langt nord, men dalen har tørt klima, med et snitt på knapt 350 mm nedbør i året. Dalen fungerer nærmest som et drivhus på sommeren. Vanning er derfor nødvendig. Lange lyse dager og vårt kjølige nordiske klima er særdeles gunstig for virkestoffene og næringen i plantene. De eteriske oljene har en veldig høy intensitet og kvalitet. Her får for eksempel den viltvoksende norske oreganovarianten bergmynte utvikle sin karakteristiske smak og duft. Mangfold er viktig i biodynamisk gårdsdrift og innebærer husdyrhold. Fôret dyrkes på gården og møkka blir til god gjødsel. Ulike preparater laget av urteplanter og kumøkk benyttes for å nære og stimulere biomangfoldet i jorden, komposten og plantene. Ryllik, kamille, brennesle og vendelrot er noen av de medisinske urtene som benyttes. Ola oppfordrer alle hageeiere til ikke å bruke sprøytemidler, eller å kjøpe sprøytede blomster til hagen. – Det har mye å si for insekter, fugler og bier. – Et lite, men viktig bidrag! 26

Norsk Hagetidend 8 • 2019

Urteproduksjon En kraftig tørke i et mørkt rom sørger for at blomster og urter som ligger i kasser med nettingbunn, stablet oppå hverandre, tørkes skånsomt. Det er viktig at luften kan sirkulere fritt gjennom kassene og urtene. Det samme gjelder dersom du skal tørke urter i liten skala hjemme. Legg urtene på netting eller heng dem opp på et varmt og luftig sted, men unngå direkte sollys. Temperaturen i tørka er på maks 35 grader, forklarer Ola. Da bevares farger, næringsstoffer og eteriske oljer best. Det er og viktig at du høster på riktig tidspunkt og at du utelukkende bruker plettfrie planter. På Aukrust sanker de også ville urter og bær i fjellet, skogen og på enga. Ola viser meg rensemaskinen, et maskinelt frørenseverk som skiller blad fra støv og stengler. – Arbeidet med foredling av de tørkete urtene og blomstene skjer for det meste på vinteren. Aukrusts urteteer har vakre navn: Vårmorgon, Vinternatt, Haustkveld, Sumardraum, Solside-te, Julefred og Peiskos. Seter-te serveres blant annet på restauranten Maaemo. I tillegg til teblandingene lager de krydderblandinger; alt fra gløgg til pizza- og viltkrydder. Eddiker og oljer smaksatt med urter får du og kjøpt i gårdsbutikken n

1 Kasser i terrasser

holder på jorda og gir jevne såbed. Steinmurer og hekker skimtes bak, noe Ola er spesielt opptatt av. De er viktig for mangfoldet, mikroklimaet og estetikken. 2 Vakkert og farge-

sterkt utvalg på tørka; Kornblomst, roser, malva, ringblomst og kvann. 3 Herlig, duftende

blanding klar for fordeling. 4 Nederlandske Elisa de Veen jobber som agronom på nabogården, men hjelper også til på Aukrust med innhøsting i blomsteråkeren.

Norsk Hagetidend 8 â&#x20AC;˘ 2019 27

PLUKKETUT

RENS TAKRENNENE Alle bør rense takrennene i god tid før vinteren. Men det kan være en kronglete affære. Heldigvis er det hjelp å få. Takrennerenseren består av en børste på den ene siden og en skraper på den andre. Den kan også kobles til vannslangen. Børsten justeres med et svingledd med trinnløs regulering, slik at du enkelt kommer til. Proffhagen.no

STÅL MOT UGRESS

Har du en større kjøkkenhage er en såkalt Dutch Hoe et godt hjelpemiddel i kampen mot ugresset. Den skarpe kniven skjærer gjennom ugressrøttene like under jordoverflaten uten at du trenger bruke særlig mye krefter. Hodet er laget av rustfritt stål, mens skaftet er av ask. Produktet kommer fra Burgon & Ball, er anbefalt av RHS og har livslang garanti. Viencompagniet.no 28

Norsk Hagetidend 8 • 2019

LØSNE JORD En kultivator med langt skaft er en god hjelper i hagen. Denne er laget av rustfritt stål med skaft i ask. Det lange skaftet gjør at du slipper å bøye deg så mye når du jobber med å løsne jorda. Produktet kommer fra Burgon & Ball, er anbefalt av RHS og har livslang garanti. Viencompagniet.no

KOMMER LETT TIL Stihl lanserer nå en serie med 18-volts maskiner for bruk i hagen. Batterikapasiteten er forbedret, de fleste jobbene kan nå gjøres på én ladning. Til serien hører gresstrimmeren FSA 45. Den har et tiltbart hode som gjør at det lett å klippe gress under busker, benker og kanter. Den kan brukes både med plastkniver og tråd. Ladetiden er 210 minutter. Stihl.no

TIL KANTENE En gressaks med langt skaft gjør det mer behagelig å klippe plenkantene. Saksen har store hjul slik at den er lett å styre og behagelig å skyve. Skaftet kan justeres etter kroppshøyde og roteres opptil 90 grader til begge sider. Gardena.com

BRUKER MINDRE VANN

Moderne høytrykksspylere bruker mindre vann, helt opp til 80 prosent mindre enn en vanlig hageslange. Nå kommer Husqvarna med en serie på fire spylere, tilpasset ulike behov – fra å vaske sykkelen til å rengjøre store kjøretøy som bobiler og campingvogner. Alle har 15 meter slange på en roterbar spole som svinger og følger slangens bevegelser. Husqvarna.com

STILLEGÅENDE Hekksaksen HSA 45 er kompakt, lett å jobbe med og så stillegående at den kan brukes uten hørselsvern. Den er batteridrevet med en driftstid på 40 minutter. Skjærelengden er 50 cm og den takler greintykkelser opp til 8 mm. Et LED-display viser batteristatusen. Lades på 210 minutter. Stihl.no

Å BRYTE JORD Mange som skal klargjøre jordstykker, kanskje særlig de som driver økologisk, sverger til en broadfork, et bredt redskap med skarpe tenner som bryter opp jord raskere enn en vanlig spade. Det fins mange ulike varianter på markedet, denne kommer fra DeWit og heter Grelinette. Den er laget av galvanisert stål. Kan også brukes som plenlufter. hageredskaper.no

BLÅSER BORT Når bladene faller i store mengder, er løvblåseren god å ha. Det fins mange slag, denne er lett og enkel i bruk. Den har ergometrisk håndtak og lav vibrasjon slik at belastningen på kroppen ikke blir større enn nødvendig. Husqvarna.com Norsk Hagetidend 8 • 2019 29

HAGEPIKENE

Dyr

En levende hage er full av dyreliv. Noen arter kan være en pest og en plage, mens andre er til stor glede. Denne gangen prøver vi å bidra til litt dyremoro.

–i hagen

DETTE TRENGER DU TIL ET PINNSVIN • Tom brusflaske, f.eks 1 ½ liter med sort kork • Hyssing • Lim, gjerne spraylim og vanlig limtube • Saks • Litt svart hobbymaling • Øyne (fås i hobbybutikker) • Takløk eller andre sukkulenter • Tusj

Norsk Hagetidend 8 • 2019

GODE VENNER Lastet med sedum og takløk

skal disse to snart møte høsten.

KARI GAARDER OG NINA ELLEFSEN

Venninnene flyttet fra Oslo og ut på landet for å realisere hagedrømmen. Hagen deres, Ytre Pallekarm, er tuftet på gjenbruk, rimelige og kreative gjør det selv-løsninger.

SLIK LAGER DU PINNSVIN

1 Begynn med å fjerne etiketten på flaska. Marker med tusj hvor du skal klippe. Dette skal bli åpningen på ryggen, som skal fylles med planter. 2 Klipp ut 3 Nå skal du lage ansiktet på flasketuten. Spray lim i et felt rundt tuten, start der korken slutter, og 2–3 cm mot ryggåpningen. Snurr deretter hyssing på limet. Fortsett med å spraye lim og surre hyssing til du møter ryggåpningen. 4 Lim på øyne og mal korken/snuten svart. 5 Stikk hull i flasken på undersiden for drenering 6 Fyll flasken med jord iblandet sand. Fyll ryggen med takløk e.l.

Snart ferdig! 6

Norsk Hagetidend 8 • 2019 31

HAGEPIKENE

SLIK LAGER DU MAUR DETTE TRENGER DU TIL EN MAUR • 3 golfballer • Metallpinner/tykk ståltråd (vi brukte noe som heter festekrok, som vi fant på Plantasjen. Disse viste seg å være perfekte, men en tykk og stiv ståltråd vil også funke bra). • Tang/avbiter • Lynlim • Svart spraylakk • Drill og bor tilpasset tykkelsen på metallpinnene

Start med å klippe til metallpinnene som skal brukes til bein og antenner. Våre festekroker delte vi bare i to, det gjorde at vi fikk riktig form på toppen av beinet helt gratis. Bor hull i golfballene slik • Bakerste ball skal ha hull langs ekvator på 3 sider (til bein på hver side og feste til neste ball). • Midterste ball skal ha hull langs ekvator til 2 bein på hver side. I tillegg til festehull midt foran og midt bak. • Hodeballen skal ha hull midt bak og to oppå hodet til antennene.

Norsk Hagetidend 8 • 2019

1 Klipp 1–2 cm biter av metalltråden.

5 6

U tsiktspunkt

Disse skal brukes til å forbinde golfballene med hverandre. Stryk litt lim på den enden som skal inn i golfballen og stikk den på plass. 2 Koble de tre ballene sammen med metallpinner og lim. 3 Bein og antenner er ca. 7–9 cm lange. Lag en 90 grader bøy øverst og bøy endene litt utover nederst. Metallpinnene skal se ut som en litt rar og slak S. Fortsett til alle beina er montert, seks stk. 4 Lag antenne ved å snurre tuppen av en metalltråd til en artig krøll. Den andre enden av antennen skal ha en 90 grader bøy, som beina. Du trenger to antenner. 4 Fest antennene litt høyt på ansiktsballen. 6 Så gjenstår bare lakkeringen.

Norsk Hagetidend 8 • 2019 33

Høstpeonessi

Høsten er de gylne fargenes tid. Alt det grønne erstattes av gule, oransje og røde nyanser – på bladene, fruktene og blomstene. TEKST JORUNN AMDAL FOTO JORUNN AMDAL OG PIXABAY

1 Humlekongler, lekre, røde nyper og rognebær. 2 Et vakkert tablå med gresskar, pyntekål og alpefiol (Cyklamen). 3 Pyntegresskar kommer

i mange ulike farger og fasonger og blir en enkel, vakker dekorasjon. 1

Norsk Hagetidend 8 • 2019

GLØDER Når sola skinner gjennom bladverket, kan selv hagens

mest anonyme stauder og busker forvandles til et fargefyrverkeri.

MAT TIL VINTEREN Nedfallsepler blir mat til svarttrosten, mens småfuglene vil kaste seg over solsikkens mange næringsrike frø når de blir lagt ut på fuglebrettet.

HØSTENS BUKETT

Mange av høsthagens blomster har gylne farger. Denne buketten er satt sammen av oransjegule ringblomster, lakserøde kaktusdahlia, store, «fillete» hvite kaktusdahlia, rød værhane (Crocosmia syn. Montbretia) og oktoberbergknapp (Hylotelephium spectabile) som ikke har sprunget ut, men som skaper rom og tilfører buketten et grønt strøk.

Norsk Hagetidend 8 • 2019 35

NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 135 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 19 regioner, 330 hagelag og administrasjon i Oslo. Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Vi bedrer menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Merk bilder med #hageselskapet

Årets hagelag 2019

Hageselskapet er på Twitter @hageselskapet

Vi gratulerer!

Tildelt Hagekulturprisen 2019

Vestnes hagelag i Møre og Romsdal ble Årets hagelag 2019. Hagelaget er i sterk vekst, samarbeider bredt og har stor spennvidde i sine tilbud. På menyen over tilbud finnes hagevandringer og beskjæring av frukttrær. Hagelaget har samarbeid med kommunen om sneglebekjemping, og kjøpt inn fuglekasser til barnehagene i kommunen fra en lokal vernet bedrift. Hjemmeside og sosiale medier brukes aktivt og laget utmerker seg ved sitt samarbeid med kommunen, biblioteket og andre organisasjoner. Når hagelaget holder foredrag på Folkebiblioteket, finner biblioteket fram relevant litteratur til temaet. Det legges stor vekt på det sosiale. På alle hagelagets arrangementer serveres mat og drikke på billetten. Medlemmer kommer

Hageselskapet er på youtube.com/ hageselskapet

Utrettelige innsats gjennom 20 år reddet den røde nøkkerosen, som kun finnes i Nærøy kommune, fra utryddelse. STYRET I VESTNES HAGELAG Foran f.v. Kirsti

Bauer (styremedlem), Anny Gjerde (kasserer), Audny Bjørnsen (styremedlem) og Ekatarina Rekdal. Bak f.v. Vivian Gustavsen (leder), Aud Sissel Løvoll Suoranta (sekretær) og Tone Merete Kolberg (nestleder)

inn til halv pris. De som leverer mat og hjelper til, får gratis inngangsbillett. Hagelagsprisen tildeles av Landsstyret og er på 5 000 kroner samt et diplom med kunsttrykk.

Nå er Anne-Lise R. Arntsen og Ottersøy og omegn hagelag tildelt Hageselskapets Hagekulturpris 2019. Nøkkeroser er normalt hvite, men denne røde varianten oppstod ved en mutasjon – og kun i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. I 20 år kjempet Ottersøy og omegn hagelag og hagelagets mangeårige leder, Anne-Lise R. Arntsen, i samarbeid med kommunen og fylket for å hindre at den vakre sjeldenheten forsvant fra kommunen for godt. Mange av tiltakene de iverksatte feilet, og oppgaven var atskillig større enn antatt. Arntsen har også deltatt i arbeidet med i Fylkesmannens handlingsplan for fremmede, skadelige arter og var en av ildsjelene bak arbeidet med Barnas hageselskap nasjonalt. Hun dyrker fram egne planter, holder familiens frodige og mangfoldige hage åpen for publikum og tilbyr omvisninger.

REFERATBOK for Ullensaker havebruksforening, som laget

het opprinnelig. I lovene til Ullensaker havebruksforening slås det fast at man blant annet skulle promotere bruk av grønnsaker i husholdningen for 100 år siden.

Ullensaker hagelag 100 år! Ullensaker hagelag markerte sitt 100-års jubileum i juli. Det aktive hagelaget med lang fartststid feiret jubileet med hagemarked og fest i sommer. Vi gratulerer! 36

Norsk Hagetidend 8 • 2019

ILDSJEL I 20 år har Ottersøy og omegn hagelag og hagelagets mangeårige leder, Anne-Lise R. Arntsen kjempet for å hindre at den røde nøkkerosen forsvant fra kommunen for godt.

HOLD OVERSIKT OVER UTSTYRET DITT

LAGET FOR EN MER PRODUKTIV ARBEIDSDAG Med Husqvarna Fleet Services™ vet du alltid hvilket utstyr du har, hvor det er, når det må vedlikeholdes eller skiftes ut – og mye mer. All denne oppdaterte informasjonen gjør det mulig å spare mye tid og penger, slik at du kan videreutvikle virksomheten din. Fest en sensor til utstyret (uavhengig av produsent), eller invester i våre profesjonelle robotgressklippere med innebygde tilkoblingsmuligheter. Det er så enkelt som det bør være. Prøv appen i seks måneder uten abonnementsavgift. Finn ut mer på husqvarna.no/fleetservices

Aktiviteter til nytte og glede i september

RYDD I DRIVHUSET Når alle tomater og agurker er høstet er det på tide å ta ned stengler og blad fra vegger og tak. Friske blad legges i komposten, er de angrepet av mugg eller sopp, må de kastes eller brennes. Ta ned alle fester, tråder og plukk alle støttepinner opp av jorda. Vask dem godt og legg dem bort til neste år. Husk å ta inn lukeåpnerne. Sylindrene er hydrauliske og tåler ikke frost.

SPATAKET TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL OG MARIANNE UTENGEN

NYTTIG Gressklipp kan du bruke på mange måter i hagen.

BRUK AVKLIPPET Gressklipp er en viktig ressurs det er verd å ta vare på. Legg et godt lag rundt plantene i kjøkkenhagen, rundt staudene eller rundt busker og hekker. Et dekke av gressklipp fører til at jorda ikke tørker ut, hindrer ugress i å spire og tilfører jorda næring når det brytes ned.

VÅRGLEDE Legger du rutelilje- og

snøstjerneløk i høst får du velkommen vårblomstring.

LEGG BLOMSTERLØK

Ingen september uten å legge blomsterløk! Narsisser bør i jorda i god tid før frosten kommer, de trenger god tid på å røte seg. Tulipanløkene trenger ikke så lang tid og kan legges noe senere. Andre løker som rutelilje (Fritillaria meleagris), vårpryd (Puschkinia scilloides), svibel (Hyasinth), snøklokke, perleblomst (Muscari), blåstjerne, snøstjerne (Chionodoxa forbesii) og iris bør legges så snart løkene kommer i handelen. Tørr butikkluft er ikke bra for blomsterløken.

38 Norsk Hagetidend 8 • 2019

DEMONTER VANNINGSANLEGG Et automatisk vanningsanlegg er godt å ha i varme og tørre somrer. Men det må demonteres i god tid før frosten kommer, ellers kan det bli ødelagt. • Koble av selve automatdelen. • Koble av alle løse koblinger. De tykkere fordelingsledningene tas ikke inn, men blir liggende til neste år. • Samle sammen alle forlengerslangene. • Tøm alt for vann og oppbevar alle delene frostfritt.

1 Koble fra alle løse koblinger. 2 Samle sammen alle forlengerslangene. 3 Oppbevar alle deler av vanningsanlegget frostfritt.

OVERVINTRE BLODBEGER

FLERÅRIG Blodbeger er utfordrende å så, men de er lette

å overvintre og plantene blir finere og større år for år.

Det er fullt mulig å overvintre blodbeger på samme måte som fuksia og pelargonia. Klipp ned planten og sett den i en stor potte. La noen ranker beholde bladene. Oppbevar den kjølig, rundt fem grader er perfekt, gjerne med litt lys fra et kjellervindu eller liknende. En enkel armatur med kaldt lys gjør underverker. Når våren kommer, sett plantene fram i lyset og varmen. Når plantene er i god vekst kan du ta stiklinger og få mange nye planter i tillegg til morplanten.

KLAR FOR KJELLEREN

Ribbet for blad og plantet i ny potte, klar for overvintring.

Norsk Hagetidend 8 • 2019 39

SPATAKET SEPTEMBER

LUK!

Legger du inn en intensiv lukeøkt nå, vil det spare deg for mye arbeid til våren. Jo mer frøugress og rotugress du fjerner på høsten, jo mer tid får du til andre hagesysler når våren kommer.

SPATAKET SEPTEMBER

VASK KOMPOSTBINGEN

Tips!

RYDD OPP I JORDBÆRFELTET Nå er tiden kommet for å gjøre en rundhvelv i jordbærfeltet. Fjern alle utløpere og dekkemateriale. Dekker du med halm, kan du vende halmen ned i jorda. Fjern visne blad. Viser plantene tegn til sykdom eller utøy, bør de fjernes og erstattes med nye, sykdomskontrollerte planter og helst plantes på et nytt sted. Når ryddejobben er gjort, kan du gi feltet en omgang gjødsel, gjerne organisk. Husk at gjødsel vi bruker om høsten må være fri for nitrogen, ellers vil ikke plantene avmodne til vinteren.

GRAV NED BLOMSTERERTENE Når blomsterertene er avblomstret, er det lurt å vende planterestene ned i jorda. Erter samler nitrogen og tilfører jorda næring, noe som kommer neste års planter til gode. Klipp opp stenglene og vend dem inn, rota kan du la stå til neste år.

1 Tøm bingen. 2 Spyl den godt. 3 ... på alle sider. 4 Vask alle deler, vær særlig nøye med alt som

sørger for at det kommer luft til komposten.

Etter sommeren er kompostbingen ofte full og bør tømmes og vaskes. Det gjøres først og fremst for å sikre at å sikre at luftespaltene ikke blir tette, da luft er nødvendig for nedbrytingen. Vask hele bingen, men ikke med såpe. Såpen fjerner bakterier og sopp som er nyttige organismer i komposten vår. Når det er gjort kan du fylle de nyeste delene av innholdet du tok ut tilbake i bingen, så har du et godt grunnlag for å lage god jord i varmkomposten din også i vintermånedene. 40 Norsk Hagetidend 8 • 2019

LIKE FIN Det tar ikke lang tid før de nye

blomstene dekker over de avklipte stilkene.

Med litt innsats kan vi få pelargoniene til å holde seg pene og blomstre lenge utover høsten. Pelargoniaene visner først i midten, mens det er masse knopper rundt og på undersiden. Løft opp de visne blomstene forsiktig og klipp dem av med en saks. Da får knoppene på undersiden lys og kan utvikle seg, uten å skjemmes av avblomstrede blomster. Etter kort tid vil de nye blomstene reise seg og dekke de avklipte stilkene.

1 Blomstene i midten på pelargoniaen begynner å visne, mens blomstene rundt er like fine. 2 Klipp av de visne blomstene, så får knoppene lys og

plass til å utvikle seg.

DEL STAUDER

Har noen av staudene blitt tynne i midten eller breier seg for mye, er det på tide å dele dem. Du kan enten grave opp hele stauden og dele den i flere deler med en skarp spade, eller du kan dele av en bit eller flere mens stauden fortsatt står i jorda. Sett en bit tilbake, resten kan du plante andre steder i hagen eller gi til venner og naboer. Bruk litt kompost i plantehullet, så sørger du for at plantedelen får en god start.

LANGE RANKER Når drueagurken har gjort nytten sin, er det mye plante som kan gå i komposten, men de lange rankene bør klippes opp først.

KUTT OPP PLANTENE

Kutter du opp de ettårige plantene som nå har gjort sitt, fyller de mindre i komposten. Mindre biter gjør det også lettere å vende komposten og bitene brytes dessuten fortere ned. Husk at frøstander med modne frø bør fjernes før plantene går i komposten, ellers risikerer du å spre planter der du ikke vil ha dem. Norsk Hagetidend 8 • 2019 41

SPATAKET SEPTEMBER

Lengre pelargoniablomstring

HAGESELSKAPETS GARTNER

MARIANNE ENGER UTENGEN er gartner i Hageselskapet og journalist i Norsk Hagetidend. Hun elsker alt som vokser og dyrker både blomster og mat i hagen på Siggerud.

Drømmen om en magnolia YNDIG Sett fra undersiden, mot blå himmel, er snømagnoliaens blomster helt perfekte.

SNØ Når snømagnoliaen står i blomst i Botanisk

hage på Tøyen, er det vår.

om for mange andre hagefolk er magnolia for meg selve dronningen av hagetrær. Hver vår legger jeg turen innom botanisk hage på Tøyen, der våren ringes inn under skyer av hvite, 42

Norsk Hagetidend 8 • 2019

koppformete blomster. En snømagnolia i min hage er derfor ikke et spørsmål om hvis, men når. På solsiden av huset – der jeg kan nyte blomstring fra terrassen og en rekke vinduer i to vinkler, ligger mitt hovedbed. Det første jeg anla da hagen var ny. Staudene i bedet har jeg satt nøye sammen for at de skal kle hverandre i form og farge og kombinasjonene gjentas i flere felt. Her er bladplanter, høye stauder (en engelsk hagedesigner har sagt at alle bed trenger klokketårn og spir ... ) og lavere bunndekkere som skal hindre ugress. Matchende løkblomster, blant annet prydløk, svever over beplantingen i juni. Jeg har stelt jorda, tilført næring og massevis av kompost årvisst, fra hagen var ny. Men det ble liksom aldri skikkelig swung over sakene. Jeg flyttet på stauder, tilførte mer kompost, litt leire fra et annet sted i hagen, og utvidet bedet. Litt høyde ville muligens gjøre susen, kanskje et tre? Da slo det meg; snødronningen – Magnolia kobus! Her, på hedersplassen, skulle hun selvfølgelig få bo.

Så kom tørkesommeren 2018. Og det jeg egentlig hadde mistenkt, men nektet å ta innover meg, var et faktum. Mitt staudebed var en fiasko! Kanne på kanne med vann i den stekende heten monnet ingenting og staude etter staude, selv de riktig gamle, takket for seg. Med fokus utelukkende på form, farger og favoritter hadde jeg, gartneren, glemt det viktigste. Det var tid for å stikke fingeren i jorda, bokstavelig talt. Sol fra formiddag til sen kveld, tynt jordsmonn, skrapt utover berg delvis i dagen, tørr og sandblandet skogsjord under fire enorme, tørste, furutrær – bare fordi jeg ville det slik, er ikke et sted for vannkrevende, frodige stauder. Så nå skal bedet tømmes. Jeg skal lage nytt hedersbed basert på det gode, gamle prinsippet Hvilken plante hvor. Ut Hosta, inn med, furu, rød alunrot, tøffe prydgress og steppesalvie. Midtpunktet i bedet, som skal gi høyde og litt skygge, skal være en rødbladet hassel, som trives og elsker mager og varm jord, ikke dyp, mold- og næringsrik jord. Og snømagnoliaen? Hun må vente n

Du finner dine medlemsfordelene no et. ap sk sel ge på ha . under «Vårt tilbud» ål sm For spør ring 94 00 93 01

Du har en rekke fordeler som medlem i Hageselskapet. Rabatter på produkter og tjenester kan gi god innsparing og kanskje betale hele medlemskontingenten din. Ta en titt!

Bruk medlemsfordelene dine!

Som medlem i Hageselskapet får du: • 10 nummer av Norsk Hagetidend

• Kvalitetsredskaper, ARS

Norges største hagemagasin

• 330 hagelag

Hagesaks.no

• Jora kompost

Teamhenriksen.no

med lokale tilbud

• Svar på dine hagespørsmål Personlig svar på e-post.

• Garn Madebyyou.no • Startkit for kjøkkenkompost Bokashinorge.no

• Hjelp til hageplanlegging

• Inngang og egenproduserte varer på glassverket

• Halv pris på inngang til Hagemessen på Lillestrøm • Spesialpriser på opplevelsesferier i Danmark

• Juridisk bistand

Inntil 3 timers hjelp til medlemspris.

Smalldanishhotels.dk

Hadeland-glassverk.no Langsethadvokat.no

• Hageredskap fra Burgon & Ball Viencompagniet.no • Utvalgte produkter fra LOG via hagelagene

• Gratis tolkning av jordprøver

• Equus Pluss hestegjødsel

Rabatter på: • Hageredskaper fra DeWit

• Hageprodukter i nettbutikk

Lilleskagen.no

• Gardena-produkter Proffhagen.no

Equus-garden.no

Dinlokalegartner.no

• Løk, knoller og frø Hageglede.no

• Metervare, stoff Motestoffer.no

Les mer om alle medlemsfordelene på hageselskapet.no/medlemsfordeler SHUTTERSTOCK

JORUNN AMDAL

NYTTOGNYTTIG

Sår mer grønnsaker enn blomster Såfolket er på grønnsakkjøret! De sår langt flere grønnsaker enn blomster, en tendens som har holdt seg de 10 siste årene. I RHS sine butikker er 10 av de 15 mest populære frøene grønnsaker. Tomater, agurk og chili er blant de mest populære. Høye priser på grønnsaker, ønske om kortreist mat, samt flere vegetarianere og veganere er noen forklaringer på hvorfor grønnsaker er blitt så populært, skriver The Garden.

Stillere vedlikehold i Oslos parker

Grønn lykke

HUSQVARNA

MILJØVENNLIG Med elektriske redskaper til stell i parkene, blir det mindre støy og ingen eksos.

Som et ledd i at Oslo er kåret til europeisk miljøhovedstad 2019 blir en del av de bensindrevne maskinene som brukes i vedlikeholdet av parkene byttet ut med elektriske. Det er firmaet Steen & Lund, som har mye arbeid for Oslo kommune, som nå bytter fra fossilt drivstoff til strøm. I tillegg til å være mer miljøvennlig er det elektriske verktøyet mer stillegående, det er ingen eksos og mindre vibrasjon for dem som arbeider med det.

Anders Røyneberg, kjent som Artic Gardener på Instagram, lever omgitt av grønne planter. Nå har han skrevet boka Plantelykke – stell og innred med grønne planter. I tillegg til inspirasjon og tips til hvordan du kan innrede med grønnplanter, gir han råd og tips om stell, slik at du får plantene til å trives. Det gagner både deg og plantene; plantestell gjør deg rolig og motvirker depresjon, mens planter som har det godt gir friskere inneluft. Cappelen Damm forlag SHUTTERSTOCK

NYTT STUDIETILBUD

GRØNN HELSE Norges grønne fagskole, Vea har i samarbeid

med ulike helsefaglige miljøer utviklet studietilbudet ”Grønn helse” – helsefremming gjennom aktiv og passiv deltakelse i bruk av planter og natur. Aktivitet og deltagelse i hage og natur har stor betydning for livskvalitet, og innvirker både på fysisk og psykososial helse. Formålet med utdanningen er at den som jobber innen helse og omsorg får kompetanse i bruk av planter, natur og/eller naturmaterialer i helsefremmende arbeid. Du lærer om mennesket og helse, bruk av planter og natur i helsefremming,

44 Norsk Hagetidend 8 • 2019

forebygging og (re)habilitering. Om utemiljø og enkel utforming av hage, terrasse, balkong, grøntområde. Fremme aktivitet og restitusjon. Kunnskap om aktuelle planteslag, plantelære, jordkvalitet og skjøtsel. Søknadsfrist 15. april. 30 studiepoeng. Nettbasert med 5 fysiske samlinger. 10 dagers praksis i institusjon, med fokus på brukernes behov og ferdighetstrening i bruk av aktiviteter innenfor grønn helse. For søknadsskjema og detaljert informasjon: www.vea-fs.no

Skogtekniker Karin Wågström har fått den svenske Artsdatabankens Naturvårdspris for sitt arbeid for å redde almetrærne på Gotland. Da almesyken ble påvist for 13 år siden, satte hun i gang en kampanje for å hindre spredning. Smittede trær ble felt og destruert fortløpende. Bekjempelsen har vært svært vellykket. Minst 90 prosent av almene på Gotland lever fortsatt. På Öland, der det ikke ble satt i gang noen kampanje, er 90 prosent av almene borte, skriver Tidningen Utemiljö.

JORUNN AMDAL

Pris for å redde almetrærne

Reddet einer Vanlig einer (Juniperus communis) var nesten utryddet i Storbritannina. Men etter iherdig innsats har en nå klart å etablere noe ny vekst der den vokste opprinnelig. Noen av disse nye buskene har allerede satt bær. – Det lover godt for andre områder vi arbeider med, sier Alastair Moralee i Plantlife, en frivillig forening som driver bevaringsarbeid.

Hagesuksess i København

Det danske hageselskaps arrangement Cph Garden 2019 ble en stor suksess. Rundt 16 000 besøkende kom til Ballerup i løpet av de fire dagene arrangementet varte. De kom for å få inspirasjon, oppleve showhager, høre på foredrag og selvfølgelig kjøpe med seg planter og annet til hagene sine. – Det har gått forrykende godt, sier Charlotte Garby, direktør i Haveselskabet. – Vi har fått gode tilbakemeldinger både fra publikum og fra utstillerne, noe jeg er veldig glad for, legger hun til.

Grønne planter for alle

BEST IN SHOW

Utstillingshagen Skærsommernatsdrøm, designet av Lise Bollhorn og Erik Dahl fikk hederstittelen Best in show.

Stueplantene er tilbake! Men hvordan skal vi stelle dem? Boka Gro – en håndbok om grønne inneplanter har som mål å hjelpe alle som lurer på dette. Boka er delt i tre deler: En del tar for seg basiskunnskap om jord, gjødsel, lys og slikt du trenger å vite uansett hvilke planter du har. Neste del tar for seg ulike planter og forteller hva du skal gjøre for å få disse til å trives. Siste del er en praktisk innføring hvordan du potter om, tar stiklinger og liknende. Boka er skrevet av Jenny Leite-Vikra, Kathrine Winther Løkke og Marte Espevik. Press forlag. TONJE WAAKTAAR GAMST

Hvorfor dør insektene våre og hvordan kan vi hjelpe dem? Insektkonferansen ”Stikk” ser på problemet – og løsningene. Den nasjonal insektkonferansen går av stabelen fredag 20. september i Universitetsaulaen i Bergen etter et initiativ fra Hageselskapet Hordaland. Fagfolk kaster lys over insektenes situasjon, og hvordan vi kan hjelpe. Alle er velkomne! Deltakeravgift kr 1 250. Lørdag 20. september blir det Insektenes dag – et gratis publikums-arrangement i Muséhagen/Naturhistorisk museum. Her får du vite mer om insekter og om insektvennlige planter og det er en rekke aktiviteter for små og store. Les mer: stikk19.no

Norsk Hagetidend 8 • 2019 45

Norsk Hagetidend 8 â&#x20AC;˘ 2019

Evas drivhuseffekt

Eva Robilds kjærlighet til hage begynte i barndommen. I farmors hage snuste hun inn duften av roser, spiste bringebær og satt mellom blomstene fordi de hadde så fine farger. TEKST OG FOTO ANNE-LINE HENRIKSEN

MIDTPUNKT Drivhuset er en grønn oase midt i byen.

UTEN ENDE Hagen går

rundt huset, under portaler og inn i nye rom.

et er høysommer i svenske Höganäs, den lille byen som ligger nord for Helsingborg. Her bor Eva Robild, kjent redaktør av tv-serien Trädgårdstider og forfatter av et tjuetalls bøker. Den første boka handlet om den Första trädgården, deretter kom en bok om pioner, om roser, om å dyrke i pallekarmer, om urter og om hvorfor vi får det bedre av å ha fingrene i jorda.

Eva, som i årevis har møtt folk i hagene sine, har latt seg overtale til å vise fram sin egen hage. Vårt møte begynner i drivhuset der Eva serverer te brygget på rosmarin, mynte og sitronmelisse hun nettopp har plukket. – Om sommeren begynner jeg alltid dagen i hagen. Går rundt og sjekker hva som har hendt siden sist. Luker, lukter og snakker litt med blomstene. De lytter alltid, smiler hun. Norsk Hagetidend 8 • 2019 47

1 Eva ser på hagen

som et tilgivende sted der hun kan prøve og feile uten å bli dømt. 2 Squashplantens

store blad strekker seg utover fra den lune drivhusveggen. 3 Inne i drivhuset

vokser ulike matplanter i flere høyder. 4 Drivhuset er navet

i Evas hage. Her er det plass til dyrking, avslapping og fordypning.

Da Eva flyttet til funkishuset med mann og barn for 18 år siden, bestod hagen av et kirsebærtre, to plommetrær og en gran der julepynten etter forrige eier hang igjen. Med årene har hageskribenten skapt en hage som både er fristed og arbeidsplass. En oase gjemt bak busker og trær som danner en grønn vegg mot gaten. Midt i hagerommet står drivhuset med sommergardiner som blafrer i vinden og der chilien tror den bor i et varmere land. Her, i glasshuset, er det godt å være plante og menneske.

Grønn medisin – Du blir helt klart lykkeligere av å ha et drivhus. Alt det gode lyset er med på å stabilisere humøret.

Norsk Hagetidend 8 • 2019

Et drivhus gjør at du kan strekke sesongen i begge ender og du får et ekstra uterom. Når vi får venner på besøk hender det vi spiser middag i drivhuset. Det er nesten som å ha et sommerhus, sier hun. Det er ikke vanskelig å tro på alt Eva skriver om drivhuseffekten. Vi sitter midt i den, omgitt av drueklaser, frodig basilikum, et fikentre, massevis av paprika og flere sorter chili. Her rødmer tomatene helt av seg selv og agurken vokser seg stor og saftig. For Eva er drivhuset en ladestasjon, enten hun pusler med plantene eller bare sitter med en tekopp. – Det fins en del forskning som viser at blodtrykket faller og adrenalinnivået går ned når vi er i grønne omgivelser. Det er blant annet det jeg skriver om i

FIN KOMPOSISJON

Eplekranser, formklippet buksbom, planter i potter og hosta – et smakfullt stilleben.

min siste bok, När själen får grönska. En hage er ikke så forskjellig fra sjelslivet vårt. Skal hagen leve, må den være i vekst. En hage blir jo til mens vi lever i den, utdyper hun.

Naturlengsel og matauk Evas hage har mange rom og gode steder å sitte i sol, skygge og stillhet. To røde stoler inviterer i solveggen, mens en lun krok med platting og vegg rommer krukkehagen. Vi rusler forbi blåbærbusker og ripsbusker, videre under en portal og inn i et nytt rom satt av til kjøkkenhage. I en pallekarm klatrer villige bønner ved siden av blomkarsene. Andre karmer er dekorert

med graffiti – matauk og kunstnerisk utfoldelse i en og samme karm – der dillen vokser om kapp med erteblomster. Sistnevnte sender ut bølger av sin søte duft. Ikke langt unna ligger kompostrommet der avfall blir til ny jord. – Å dyrke mat var en selvfølge for farmor og hennes generasjon. Og nå ser jeg en økende interesse for selvforsyning. Unge mennesker dyrker salat og grønnsaker på bybalkonger, kolonihager er populært, og da jeg skrev om å dyrke i pallekarmer, solgte boka 30 000 eksemplarer. Det sier noe om lengselen etter å være mer i kontakt med naturen. For det er en helt spesiell følelse å dyrke sin egen mat. Det er en lang reise fra de første frøene kommer i jorda til du Norsk Hagetidend 8 • 2019 49

Hagen speiler sjelen min. Eller i hvertfall den delen av meg som er full av begeistring og naturglede. kan dra opp en fullvoksen gulrot. Men det er dypt tilfredsstillende å spise det en har dyrket selv.

Min plass på jorden Evas hage har også et rom for estetikk, form, farge og struktur. Kranser med epler henger på hagegjerdet omgitt av formklippet buksbom, hosta, potter og en vakker, hvit syrinhortensia. Men hun har aldri drømt om noen perfekt hage. Heller litt vilt og fritt enn strengt og striglet. Hagen i Höganäs er den tredje hun dyrker. Den første var en liten flekk foran rekkehuset hun bodde i 50

Norsk Hagetidend 8 • 2019

tidlig i 1990-årene. Den andre en villahage på 500 m2 der hun eksperimenterte med mange ulike vekster og anla sin første kjøkkenhage. Eva snakker om det som gror i hagen nesten som om det er en del av familien. Hun føler det er hennes egen lille plass på jorden. Der hun er i kontakt med naturen og seg selv. – Jeg føler meg alltid nødvendig i hagen. Og enten jeg sår, prikler eller luker ugress, er jeg fokusert. Å ha fingrene i jorda, som også er tittelen på bloggen min, gjør at jeg synker inn i en ro der tankekaoset slipper. Uansett hvordan jeg har det, får jeg det bedre av å

STERKT Eva dyrker mange sorter chili.

være i naturen, sier Eva, som skriver om hvordan hun har søkt tilflukt i hagen, stranden eller skogen i vanskelige stunder. – Fordi naturen verken krever eller dømmer.

Tar vare på meg Ettermiddagsbrisen rasler i løvet som brer seg utover og skaper en deilig skygge. Humlene surrer i lavendelen og Eva snakker om hagens myke inntrykk der vi går barbeint i gresset. Klapper stammen på et fruktbart epletre og stikker nesen i en rose.

– Hage er så mye. Alt fra å vekke sansene våre til en øvelse i tålmodighet. Og et verksted der jeg prøver og feiler. Når resultatet er at grønnsakene gror og pionene trives og folder seg ut i all sin prakt i juni, er jeg fornøyd. – Hage er et sted å dyrke bringebær og roser, men det er også et mentalt rom å komme inn i. Jeg kjenner meg aldri ensom når jeg er i hagen. Jeg føler at den tar vare på meg. Og at jeg er velkommen uansett sinnsstemning n

VÅKNER MED HAGEN

Det første Eva gjør når hun våkner en sommermorgen, er å gå ut i hagen. Med kaffekruset i hånden rusler hun rundt, lukter på blomstene, luker litt og sjekker hva som har hendt siden sist.

MYE PÅ HJERTET

Eva har skrevet et tjuetalls bøker, de fleste om hage. Norsk Hagetidend 8 • 2019 51

SVARER

EL SK A

Bare spør!

HA G

HAGEHJELPEN VI

MEDLEMSFORDEL

Så nå, eller vente?

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post

Jeg har høstet frø av stokkrose og lurer på om jeg kan så dem nå, eller bør jeg vente til våren? T.H.T.

Hva er humus? Hvilken jordart har jeg? KONTAKT RE VÅ EKSPERTER Alle medlemmer får personlig svar. Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

MARIANNE E. UTENGEN

EVEN BRATBERG Tidligere statskonsulent i hagebruk fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hans spesialområde er genressurser, hagebruk generelt, gjødsling og jordanalyser.

Når er det best å ta jordprøver?

Hva betyr høy pH for planteveksten?

MONA NORDLI Gartner og seniorkonsulent i Norsk gartnerforbund. Økologisk dyrking og jord.

RON BRUINVIS Planlegging, stell og anlegging av dam som økologisk system. ROMANTISK Ønsker du staselige og romantiske stokkroser kan du så frøene i høst, og prikle dem ut til våren.

SNORRE UTENGEN Gartner og faglærer. Skjøtsel, teknisk i hagen, plantekjennskap.

GUSTAV REDALEN Professor emeritus i hagevitenskap. Tidligere fagsjef i Hageselskapet.

SPØR OSS OM • Stauder, prydbusker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor

52 Norsk Hagetidend 8 • 2019

ANNE KILLINGBERGTRØ Garter og fagkonsulent. Veksthus, stell og inneplanter.

FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

fageksperten svarer Du kan godt så nå i høst. Om du venter til det er blitt litt kjøligere trenger du ikke tenke mer på vanning i år. Selv pleier jeg å så i starten av desember. Det enkleste er å så alle frøene i en potte som får stå ute hele vinteren. Dekk til frøpottene så ikke mus får tak i dem. Snø er også fint å legge på toppen. Når snøen smelter får jorda vann. Pottene bør helst stå i skygge. Unngå våt jord, men vann når varmen kommer. Når plantene har fått litt størrelse prikler du hver enkelt frøplante over i hver sin potte. Eventuelt kan du så inne i februar, og dyrke dem inne til det er varmt nok til å plante ut. Innendørsdyrking fordrer et lyst sted med litt lav temperatur.

Syk plomme Jeg har et plommetre med sykdom. Er det nok å fjerne plommer med skade og eventuelt skadde greiner? Skal jeg destruere dem? Eller må hele treet fjernes? Dette er det eneste plommetreet i hagen. H.T.

I sommer fikk vi plantet 23 svartsurbærbusker og tror vi klarte å berge dem gjennom tørkesommeren. Men de ble plantet uten at skvallerkålen, som hadde etablert seg i området, ble fjernet. Resultatet er at den har spredd seg enda mer. Kan jeg gjøre noe i høst – luke først og så legge aviser og bark? Eller er det best å vente til våren? Det er helt utelukket å klare å fjerne all skvallerkål med rot. I.S. MARIANNE E. UTENGEN

fageksperten svarer Det er soppsykdommen gul monilia (Monilinia fructigena) som har angrepet plommene dine. De seinere årene har angrepene mange steder vært mer omfattende enn vanlig. Ut fra bildene å dømme er det plommesorten ‘Victoria’ du har i hagen. Den er svært riktbærende, og plommene sitter i tette klaser dersom vi ikke tynner ut karten. Når en plomme først er angrepet, smitter det gjerne over til naboplommene. Angrepet starter med at plommene får en blåaktig, bløt råte, hvor det etter hvert utvikles sporeputer. Etter en stund tørker fruktene inn og blir svarte.

De blir det vi kaller fruktmumier, og mange av dem blir hengende på treet dersom de ikke fjernes. Fjerning av angrepne frukter er den eneste formen for direkte bekjempelse, og dette gjelder både frukter med ung råte i vekstsesongen (før de smitter nabofruktene) og fruktmumiene som neste år (om de får henge) sprer soppen på nytt. Greiner som er angrepet fordi råtne frukter har hengt inntil dem, bør om mulig klippes bort. En indirekte bekjempelse er å plukke bort så mye kart i juli at avstanden mellom fruktene blir ca. 5 cm. Da vil ikke soppen smitte så lett fra frukt til frukt. Dette soppangrepet er ikke så alvorlig at du trenger å fjerne treet. Det er bare å følge de rådene som er gitt ovenfor og håpe det beste. Kort oppsummert; fjern skadde plommer og greinpartier snarest mulig, destruer eller fjern dem fra hagen.

Ugressproblem

HARRIET TØNDEL

SPRER SEG Skvallerkål sprer seg aggressivt og er

vanskelig å bli kvitt.

ANGREPET Plommene er angrepet av

SPORER Tydelige sporeputer er karakteris-

soppsykdommen gul monilia.

tisk for sykdommen.

fageksperten svarer Skvallerkål er en hard nøtt. Du kan godt luke det du klarer, og så legge på et godt dekke av for eksempel aviser, eller noe annet som holder lyset borte, nå i høst. Det er lite å vinne på å vente til våren. Desto flere røtter du får opp når du luker nå, desto bedre. Husk at hakking har motsatt effekt når det kommer til skvallerkål, da hver rotbit gir en ny plante. Skvallerkål liker ikke å bli kuttet ned, så den sliter mer med å utvikle seg i for eksempel en plen enn et sted der den får stå i fred.

Norsk Hagetidend 8 • 2019 53

HAGEHJELPEN VI

SVARER

Forslag klatreplante

Rot til besvær

MARIANNE E. UTENGEN

SIDSEL HJELME

For et par år siden bygde jeg på hytta mi, med det resultat at det nå står en stor trerot foran inngangen. Jeg ser ikke noe tegn til liv i den, men hvis dere har noen råd om hvordan jeg skal få den til å forsvinne fortere enn hva naturens gang klarer, tar jeg gjerne imot råd. B.R.L.

TOMT Dette hjørnet formelig roper etter noe

grønt og frodig.

det et tegn på at nedbrytingen er godt i gang.

fageksperten svarer Om du vil få bort rota raskt er stubbefresing det beste alternativet. Men metoden er relativt kostbar og om adkomsten til hytta er vanskelig, er det kanskje mindre aktuelt. Alternativt kan du raske på naturens gang ved å hugge i og flise opp skjæreflaten på stubben, det vil få nedbrytningsprosessen til å gå raskere. Det bør også gå raskere om du tar en motorsag og skjærer ned i rota og gjerne dekker med litt jord og løv for å skynde på prosessene.

54 Norsk Hagetidend 8 • 2019

S.H.

fageksperten svarer Jeg ville prøvd meg på en pipeholurt (Aristolochia durior). Den tåler godt en del skygge og har store hjerteformete, fantastiske blad. Den krever i utgangspunktet næringsrik og jevnt fuktig jord, men jeg har selv hatt den på en ganske kummerlig plass. Planten vokser litt i etapper, og etablerer seg litt sent. Men når den har satt seg må du regne med å klippe den litt for at

KLATRER

Pipeholurt har store hjerteformede blad.

den ikke skal bli for stor. Det beste tidspunktet for planting er nok om våren og ofte er plantene bedre på våren. Men om du finner et bra eksemplar nå, du kan være heldig å finne den på salg, så plant i vei. Generelt er ikke hus så glad i beplanting tett innpå; verken grunnmur i forhold til vann eller kledningen bak tette blad. Fest derfor gjerne et avtakbart spalier eller en solid kjetting som planten kan klatre på. Så blir det mer luft bak planten og den kan enkelt hektes ned når du skal male.

MARIANNE E. UTENGEN

NATURENS METODE Når soppen kommer er

Vi er i ferd med å etablere en uteplass i et nordvestvendt hjørne av huset. Hjørnet der takrennen kommer ned, formelig skriker etter en klatreplante som kan gi litt frodighet her på skyggesiden. Vi har satt av et ca. 50 x 50 cm hjørne i skiferterrassen der vi ønsker å plante. Foruten lite sol er det et problem i til: Plantestedet ligger nemlig innunder takskjegget, så den naturlige vanningen vil kun komme fra perforeringen i takrennenedløpet. Har dere tips hva vi kan satse på? Og bør vi i så fall plante nå i høst, eller bør vi vente til våren?

Ukjent plante

Giftig?

ANNE MARIT GRÆE

Jeg lurer på om frø fra bjørk er giftig? Det er bjørkefrø over alt, også i kjøkkenhagen. Noen ganger er det vanskelig å få fjernet alle frøene fra grønnsakene jeg høster. F.S.A. fageksperten svarer Bjørk regnes ikke som en giftig plante. Du kan spise bladene og høste saften. Generelt er det lurt å skylle alt du høster fra kjøkkenhagen før det spises. Jeg legger ved en lenke til giftinformasjonen. https://helsenorge.no/Giftinformasjon

Dobbelt eple Dette ‘Summerred’-eplet har jeg ikke sett maken til før. Hva har skjedd? S.S.

fageksperten svarer Tvillingepler forekommer av og til, men ikke så ofte. Det er derfor ikke så rart at dette er første gang du har sett det. Jeg, som i mange år har vært mye i større frukthager, har derimot sett det flere ganger, både på ‘Summerred’, ‘Åkerø’ og andre sorter. Noen ganger er de to tvillingene omtrent like store, slik som her. Andre ganger er den ene mye mindre enn den andre. Ofte er stilken helt eller delvis sammenvokst, mens frukten har to begre.

Ved rydding av ei leilegheit i vår fann eg ei gamal pakke med blomsterfrø der det stod sommerfuglblomster. Best før var i 2005. Eg sådde frøa og det kom opp ei plante. No lurer eg på kva den heiter. Blada var raudfarga i starten, etter kvart vart dei meir grøne. A.M.G.

fageksperten svarer Først må jeg skryte litt av deg for å ha sendt så gode bilder, endatil av planten i

forskjellige stadier. Når vi ser både ung rosett og plante med blomster, er det mye lettere for oss å finne ut hvilken plante vi har med å gjøre. Din plante er en toppamarant (Amaranthus cruentus). En ettårig og litt annerledes utseende prydplante som i det senere kanskje er mest kjent fra helsekostindustrien, der amarantfrø, som er naturlig fri for gluten, selges som alternativ til våre tradisjonelle kornsorter.

SOLVEIG STENSVOLD

EKSOTISK Toppamarant, en ettårig plante her vist i flere stadier.

DOBBELT Av og til vokser to epler sammen og blir til et

tvillingeple.

Norsk Hagetidend 8 • 2019 55

DYRELIV I HAGEN

Under nattehimmelen flyr flaggermusene som svarte, lynraske luftakrobater i høsthagen. TEKST MARIANNE UTENGEN

STORE ØRER Brunlangøre er lett gjenkjennelig med sine 3–4 cm lange ører. De jakter på store insekter som nattsommerfugler,

vårfluer og stankelbein mellom trær i spredt skog, parker og hager. Lever i Sør-Norge til Trøndelag. Vekt 5–12 g.

VED MATFATET

Flaggermus liker å bo tett ved matkilden, derfor er det lettest å få dyr i kassa nær rolig ferskvann med mye insekter.

laggermus er særegne, pelskledde pattedyr vi sjelden forveksler med andre. Som barn var vi redde for dem. Lydløs flakking om natten, svarte, hudaktige vinger av tynt skinn, historier om rabies og vampyrflaggermus som drakk blod, ga fantasien fart. Faktum er at flaggermusene er harmløse, viktige og nyttige medspillere

RON BRUINVIS

Norsk Hagetidend 8 • 2019

både i naturen og i hagen. Dessverre er flere av artene truet.

Flaggermusfakta Det vitenskapelige navnet Chiroptera er sammensatt av hånd og vinge, som også er flaggermusens viktigste karaktertrekk. Vingene er hårløs hud, strukket ut fra kroppen over fire svært forlengede fingre. Den femte, tommelen, er en gripeklo. At flaggermusen hviler etter føttene, hengende opp–ned, gjør at den svært raskt kommer seg på vingene. Flaggermus kan oppnå en toppfart på 50 km/ timen, men kan ikke gli som fugler på stive vinger og må flakse kontinuerlig. Flaggermusene er nattaktive og jakter med ekkolokalisering, som tannhvalene. Om dagen gjemmer de seg på et mørkt og varmt sted i ly for vind. Det kan være i en sprekk i fjellet, i hule trær eller også i hus, gjerne på et varmt loft, under takstein eller bak kledningen på en sørvegg. Om vinteren går flaggermusene på våre breddegrader i dvale. Flere av artene velger steder under bakken, kanskje i en sval gruvegang, en fjellsprekk

JEROEN VAN DER KOOIJ OG KEITH REDFORD

Nattesvnasler

JEROEN VAN DER KOOIJ

eller liknende, der temperaturen er over frysepunktet og luften fuktig. Hvor lenge dvalen varer, 6–7 måneder, er avhengig av tilgangen på insekter. I vinterdvalen overlever flaggermusen på opplagret underhudsfett og må senke all aktivitet i kroppen for å spare på energien. Kroppstemperaturen kan gå ned til 0 grader og hjertefrekvensen kan synke fra 500 til 4 slag per minutt. Dyrene kan miste så mye som en tredjedel av kroppsvekten og forstyrrelser på overvintringsplassen kan føre til at de dør av energimangel.

Harmløse Alle de 13 flaggermusartene i Norge er småvokste. Den minste, dvergflaggermusen, veier bare 5 gram, får plass i en fyrstikkeske og kan krype inn i en sprekk som bare er én cm bred. Men i motsetning til andre små pattedyr, for eksempel mus, forårsaker flaggermus sjelden skade i sitt samliv med mennesker. Flaggermusens tenner er laget utelukkende for å spise insekter og er ikke egnet til å ødelegge verken isolasjon, treverk eller inventar i et hus. Avføringen likner musens, men er tørr, smuldrer til støv og kan lett kostes vekk. Flaggermusavføring er svært næringsrik og kan brukes som gjødsel til hageplanter. GODE VENNER To dvergflaggermus hviler tett inntil hverandre for å holde varmen.

TILBY HUSROM Med knapphet på daghvilesteder er det viktig at vi hagefolk tilbyr flaggermusene et sted å hvile. JEROEN VAN DER KOOIJ

Norsk Hagetidend 8 • 2019 57

JEROEN VAN DER KOOIJ OG KEITH REDFORD

DYRELIV I HAGEN

VISSTE DU AT: • 13 flaggermusarter lever i Norge. • Det fins 1300 arter flaggermus i verden. • Flaggermus er fredet og vernet ved lov. • Norge har sluttet seg til en europeisk avtale som verner flaggermus. • Norsk Zoologisk Forening jobber med kartlegging i Norge. • Verdens nordligste flaggermus yngler i Troms, nordflaggermus. • Verdens eldste flaggermus vi kjenner til ble 41 år. • Alle flaggermusarter i Europa spiser insekter. • Flaggermus er ikke blinde, men jakter ved hjelp av en innebygd sonar.

LITEN Dvergflaggermus er vår minste flaggermusart, med kroppslengde på 3,3–5,2 cm. Opptrer i større kolonier enn andre arter og kan oppfattes som et problem i hus. Husk at alle flaggermus er fredet etter viltloven.

Er flaggermus til bry, kan du forsøke å lokalisere hvor de flyr inn og deretter tilby en alternativ bolig, en flaggermuskasse. Flaggermus er fredet og beskyttet ved lov. Det er ikke lov å stenge flaggermus som yngler ute. Trenger du hjelp til å håndtere flaggermus i huset, kontakt fylkesmannens miljøvernavdeling.

NETTBUTIKKER SOM SELGER FLAGGERMUSKASSER:

• heiavita.no • naturogfritid.no • wildlifegarden.se Er det unger i din kasse, kontakt flaggermusgruppa: flaggermus@ zoologi.no Mer om flaggermus QR: http://www.zoologi.no/flaggermus/

Sårbare Vår levemåte gjør det blir stadig vanskeligere for flaggermusene å trives. Faktisk er mer enn fem av de norske flaggermusartene truet, blant annet fordi passende dagtilholdssteder er blitt mangelvare. Flaggermus lever i kolonier, og sammen trenger de et trygt, varmt og fredfullt sted å hvile på dagen. Et slikt sted kan være et hulrom, avlagte hakkespetthull eller gamle trær, som det stadig blir færre av. En annen faktor som gjør flaggermusene sårbare er at de, i motsetning til for eksempel husmus, som kan føde 120 unger i året, vanligvis bare føder én unge hvert år. Tvilling- og trillingfødsler forekommer, men er ganske sjeldent. Den lave fødselsraten er av praktisk betydning fordi moren er avhengig av å bære med seg ungen dersom hun må bytte tilholdssted. Til gjengjeld kan flaggermus bli svært gamle, i utlandet kan enkelte arter bli over 40 år. Også plantevernmidler, flombelysning og katter er trusler mot flaggermus.

Norsk Hagetidend 8 • 2019

Tilby husrom På samme måte som med fuglekasser, kan vi hjelpe flaggermusene ved å tilby dem sommerhvile i en kasse i hagen. Og de vil betale for oppholdet. En flaggermuskasse er større og flatere enn en fuglekasse, og innredet med små rom. Flaggermusene føler trygghet ved å henge tett og det er varmebesparende. Kassene bør henges høyt, gjerne mer enn tre meter over bakken, så innflygingen går lett og katter ikke får tak i dem. Kassen bør være mørkmalt for å absorbere varme fra sola. Flaggermus elsker varme når de hviler om dagen, helst over 30 grader. Heng kassen mot sørvest eller sørøst, på et sted der sola varmer hele dagen. Unngå hushjørnet, der det lett blir et drag. Når flaggermusene får gratis oppvarming slipper de å bruke viktig energi på å holde varmen. Kasser som ikke er tatt i bruk etter to sesonger bør flyttes til et annet sted. Kjøp ferdige kasser eller snekre dem selv, oppskrifter fins på nettet. Som betaling for sommerboligen spiser flaggermus mygg. En flaggermus spiser 30 prosent av sin egen kroppsvekt per dag og kan sette til livs 3000 mygg i løpet av én eneste natt! 60 000 mygg i løpet av sesongen! Noe å tenke på? Kilder: Norsk zoologisk forening, miljostatus.no, wikipedia

HVA SKJER I HAGELAGENE 5. SEPT. – 2. OKT. Hagelagene våre byr på en rekke aktiviteter, kurs og grønne, sosiale treffpunkter. Se om det er noe som passer for deg! AKERSHUS Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no 8. SEP. KL. 12.00-16.00 LØRENSKOG HUSFLIDSLAGS MARKEDSDAG. Bod

med plantesalg. Lørenskog Bygdemuseum, Skårer gård. Lørenskog hagelag.

10. SEP. KL. 18.00-20.00 GRØNN TRIM 2019. Med stell av urtehagen og

blomsterbedene på Lund. Ta gjerne med en god saks og lukeredskap. Oppmøte ved trappa på Lund eller se etter oss i urtehagen. Vi avslutter trimøkten med hageprat og kaffe/te. Fet hagelag.

21. SEP. KL. 12.00 DUGNAD. Skårer

gård. Lørenskog hagelag. 21. SEP. SOPPTUR. Med Morten Jøldal. Se nettsiden for mer info. Bærum hagelag.

21. SEP. KL. 19.00 KÅRING AV ÅRETS GRESSKARDYRKER. Under festiva-

len Brød & Cirkus. Nes hagelag

23. SEP. KL. 18.00 ÅRSMØTE MED PÅFØLGENDE FOREDRAG. Vinter-

grønt i hagen. Ved Steinar Johansen. Nesodden menighetshus, Jaerveien 18. Nesodden hagelag.

24. SEP. KL. 18.45 ÅRSMØTE + FOREDRAG OM SMÅ TRÆR I HAGEN.

Ved Tommy Tønsberg. Biblioteket på kulturhuset på Jessheim. Ullensaker hagelag.

AUST-AGDER Info: Mona Heimdal på 91 59 26 56 eller mon-heim@online.no 05. SEP. KL.18.30. HØSTMØTE. Hagen

klargjøres til vinteren. Frivillighetssentralen. Åmli Hagelag.

BUSKERUD Info: Marna Ramsøy på 92 68 58 56 eller marna.ramsoy@online.no 11. SEP. KL. 19.00 FRUKTTRÆR OG FRUKTDYRKING I SMÅ HAGER. Ved

Gustav Redalen. Stiklingsbytte. Sten menighetshus. Skedsmo hagelag. 11. SEP. KL. 19.00 BYGDA VÅR. Foredrag ved Ole Jakob Holt. Trivselssenteret, Kirkebyveien 2, Fjerdingby. Rælingen hagelag.

12. SEP. KL. 19.00 LØK SOM PLANTES OM HØSTEN FOR VÅRBLOMSTREING.

Ved Knut Auke, Hesleberg Gartneri. Prestegården. Vestby hagelag.

14.-15. SEP. KL. 12.00 (13.00) -17.00 KULTURMARKEDSDAGER. Blaker

skanse. Sørum hagelag.

17. SEP. KL. 19.00 HØSTBLOMSTER OG HØSTDEKORASJONER. Kulturkafé

Henrik, Eidsvoll sentrum. Eidsvoll hagelag.

18. SEP. KL. 19.00-21.00 SOPPGLEDE OG ÅRSMØTE. Morten Jøldal vil for-

telle om skogen gull. Bekkestua bibliotek. Bærum hagelag.

18. SEP. KL. 19.00 HVORDAN FORBEDRE MIKROKLIMAET. Peisestua

på Hvam videregående skole. Nes hagelag.

19. SEP. KL. 19.00 BUSKER TIL PRYD OG SKJERMING. Ved Margareth Skog.

Lørenskog hus, 8. etg. møterom Framtia. Lørenskog hagelag.

5. SEP. KL. 18.00 SAFTING OG SYLTING.

Ved Gunda Djupvik. Vi lærer gamle og nye teknikker for konservering. Tofte skole, Skoledalen 7, Tofte. Hurum hagelag.

7. SEP. KL. 11.00 HØSTMARKED OG AKTIVITETER FOR STORE OG SMÅ. Stort arrangement ved Villa

Fridheim. Samarbeid med Villa Fridheim og andre lag og foreninger. Krødsherad hagelag.

10. SEP. KL. 14.00-17.00 DUGNAD.

I sansehagen ved Sigdalsheimen. Sigdal og Eggedal hagelag. 11. SEP. KL. 16.45 SOPPTUR. Soppkyndig Ingjerd Sjevling Caspersen Kopperud veileder oss på sopptur i området rundt Breivik gård. Avreise fra Åmot skysstasjon. Modum hagelag. 15. SEP. TUR TIL LIER BYGDETUN OG BLOMSTER-SVEIN. Sigdal og Egge-

dal hagelag.

15. SEPTEMBER. LIER HAGELAG HAR STAND PÅ EPLEFESTIVALEN I LIER.

Lier hagelag.

17. SEP. KL. 19.00 SAFT OG SYLTING HVA GJØR VI MED HØSTENS GRØDE.

Ved Elin Helgesen. Røde Korshuset, Hønefoss. Hole og Ringerike hagelag.

21. SEP. HØSTHAGEDAG. Kåring av

vinnere. Beste avling m.m. Se info Kongsberg hagelag.

22. SEP. KL. 12.30 HØST I HAGEN FOR SMÅ OG STORE I GRØNNSAKSHAGEN. Kirkeparken på Bragernes.

En del av økouka i Buskerud. Samarbeid med Bragenes menighet og Drammen hagelag. Konnerud hagelag. 24. SEP. KL. 19.00 GEORGINER. Anne Starholmen fra Røyken hagelag kommer og forteller om disse nydelige plantene. Mjøndalen kirke. Nedre Eiker hagelag.

FINNMARK Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

HEDMARK Info: Regionleder Margrete Leikåsen leikaase@online.no 7. SEP. KL. 10.00-14.00 IDÉ- OG PLANLEGGINGSMØTE. Gunn Hagen kom-

mer og forteller om planlegging og opparbeiding av sitt hageprosjekt Hyde Park i Solør. Fra 700 m2 plen/ fotballbane til et frodig hageanlegg. Forstmann, Skogmuséet i Elverum. Hageselskapet Hedmark.

7. SEP. MARKEDSDAG PÅ KJONERUD.

Tidspunkt kommer i avisa. Ottestad hagelag.

7. SEP. HØSTDAG MED LODDSALG.

Atna sentrum. Kontakt hagelaget for tid. Atna-Sollia hagelag.

10. SEP. KL. 17.00 SISTE DUGNAD OG LØKLEGGING. Botanisk hage, Skog-

muséet. Elverum hagelag.

14. SEP. KL. 10.00-15.00 HØSTMARKED.

Koppang sentrum. Grønt lotteri / lokale varer og produkter – bær, frukt, grønnsaker, urter, poteter, ost, bakst m.m. Stor-Elvdal hagelag.

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

28. SEP. KL. 12.00 HØSTRYDDING/ MEDLEMSMØTE I BULLHAGEN.

Rendalen hagelag.

HORDALAND Info: Regionsekretær Gunvor Berge. Tlf 92 46 60 15. hordaland@hageselskapet.no 9. SEP. BEDRE BILDER MED MOBILEN.

Litt teori, litt praksis og litt diskusjon av bilder. Ved fotograf Marianne Storaker. Kr 250. Detaljer om påmelding, tidspunkt og sted kommer på FB og blogg. Åsane hagelag. 9. SEP. KL. 18.00. SOPPTUR. Saman med to godkjente kontrollørar frå Haugaland sopp- og nyttevekstforening. Oppmøte ved Shell-stasjonen på Haukås i Sveio. Sveio hagelag.

10. SEP. KL. 19.00 HAGETIPS FRÅ MIN HAGE. Foredrag ved Roy Scholten.

Straume Bu- og Servicesenter, Blombakkane 3. Sotra hagelag.

10. SEP. SYLTING OG SAFTING AV ÅRETS AVLING. Elins Matglede.

Klokkeslett og sted annonseres i lokalavisen og på Kvinnherad hagelags FB-side. Kvinnherad hagelag.

14. SEP. EPLETUR TIL STEINSTØ FRUKTGARD OG GIMLE PLANTESKULE. Min.

20 påmelde. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Sotra hagelag.

17. SEP. KL. 19.00 ØKOLOGISK DYRKING OG JORD. Hvordan påvirker

hagearbeid oss psykososialt. Ved Vidar Synnevåg som driver et økologisk småbruk i Stussvik i Sunnhordaland. Fana kulturhus. Fana hagelag.

18. SEP. KL. 18.00 LYNGPLANTING PÅ LEGATGRAVENE PÅ KIRKEGÅRDEN.

Klargjøring av Stasjonshagen for vinteren. Dugnaden avsluttes med kaffe og biteti på Stasjon. Alvdal hagelag.

25. SEP. KL. 18.00 MEDLEMSMØTE MED IDÉUTVEKSLINGER FOR NESTE ÅR.

Åsnes folkebibliotek. Åsnes hagelag.

25. SEP. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Bryggerhuset på Kjonerud. Ottestad hagelag. 26. SEP. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Vea fagskole. Nordre Ringsaker hagelag.

20.-21. SEP. INSEKTKONFERANSE.

Universitetsaulaen i Bergen. Hageselskapet Hordaland arrangerer i samarbeid med andre. Sotra hagelag. Norsk Hagetidend 8 • 2019 59

HVA SKJER I HAGELAGENE 5. SEPT. – 2. OKT. 20.-21. SEP. INTERNASJONAL INSEKTKONFERANSE I BERGEN. Hagesel-

skapet i Hordaland er ein av arrangørane. For meir info sjå side. Os hagelag.

20.-21. SEP. INTERNASJONAL INSEKTKONFERANSE I BERGEN. Hagesel-

skapet i Hordaland er ein av arrangørane. Samananger hagelag.

24. SEP. KL. 19.00 HAGETIPS FRÅ MIN HAGE. Ved Roy Scholten. Samnan-

ger folkebibliotek, Bjørkheim. Samanager hagelag.

25. SEP. KL. 19.00 LYSSETTING I HAGEN. Ved firmaet Niigata.no.

Grete Nogva Halåsbakken 44. For mer info. se: www.niigata.no eller Facebook-siden Hageselskapet Eide hagelag. Demo av lys i forskjellige varianter. Mulighet til å kjøpe. Hageselskapet Eide hagelag. 2. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Kyrkjelydhuset, Skei, Surnadal. Servering av kaffe og kaker. Hagelaget Surnadal.

NORDLAND

25. SEP. KL. 19.00 FOREDRAGSHOLDER IKKE FASTSATT. Osterøytunet.

Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf 91 82 69 56. arne.blyseth@ hotmail.no

26. SEP. KL. 19 TRENG DU PROFESJONELL HAGEHJELP? Hagebedrifter i

10. SEP. KL. 19.00 QUIZ-KVELD. Grethe

Osterøy hagelag.

Os presenterer seg. Vi får besøk av Steinsenteret i Os, Grønt fokus, Os Hageservice og hagedesigner Ingrid Lunde. Tunet kyrkje- og kultursenter, Os. Os hagelag.

30. SEP. KL. 19.00 FUGLER I HAGEN.

Hvordan lage en fuglevennlig hage med fôringsplasser og fuglekasser. Ved Arild Breistøl. Speiderhuset i Loddefjord, Gamle Kjøkkelvikveien 91. Laksevåg hagelag. 1. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. I tillegg koser vi oss med litt godt fra hagen og bilder av året som gikk. NB! Annet lokale: Veten, ved biblioteket på Åsane senter. Gratis medlemsmøte. Åsane hagelag. 2. OKT. SPISELIGE VEKSTER. Ved Rita Amundsen. Kommunestyresalen, Rådhuset i Kleppestø. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Askøy hagelag.

MØRE OG ROMSDAL Info: Liv Voldsund Johanson. Tlf. 926 07 841. livvj@yahoo.no 7. SEP. KL. 10.00 –15.00 STAND PÅ INNFLYTTERDAGEN. Storgata i Mol-

de. Molde og Omegn Hagelag.

10. SEP. KL. 18.30 GRØNNSAKHAGEN TIL MARIA. Molde. Kontakt Åse

og Marits hagequiz. Vi oppfordrer «nabolag» til å stille med lag. Ta med en «grønn gevinst» til åresalg (avleggere, urtete, ripsgele, frø e.l.). Tverlandet bo- og servicesenter, Mølnbakken 40, 8050 Tverlandet. Tverlandet hagelag.

17. SEP. KL. 19.00 MATSOPP – ULIKE SORTER OG BRUK. Sted: Mosjøen

skole. Vefsn hagelag.

19. SEP. KL. 19.00 HAGEVANDRING HOS MAY BRITT MEISFJORD. Tema:

Lys i hagen. Sted: Steinholmen 2, Alteren. Rana hagelag.

19. SEP. KL. 18.00 PLANTEBYTTE OG MINIMARKED. Sted: Ofoten muse-

um. Narvik og Omegn hagelag.

25. SEP. KL. 19.00 OPPSUMMERING AV HAGEÅRET OG SOMMEREN. Erfa-

ringsdeling omkring sommerens planting. Skrytebilder m.m. Hva har overlevd, hva gikk bra og hva med hardførhet? Sted: Stua på Myra. Ballangen hagelag.

NORD-TRØNDELAG Info: Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy. Tlf. 926 85 856. marna.ramsoy@online.no 5. SEP. KL. 18.00 HØST I HAGEN.

Staupslia Hageland. Levanger hagelag.

Sæterøy og følg Hustadvika hagelag på Facebook for mer informasjon. Vi besøker Maria Berg Hestad i den mangfoldige grønnsakhagen midt i Molde. Hustadvika hagelag.

10. SEP. KL. 18.00 HAGELAGSMØTE. I

lydhuset, Skei, Surnadal. Hagelaget Surnadal

24. SEP. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Kontakt

18. SEP. KL. 19.00 INSPIRASJONSMØTE MED FRØ- OG STAUDEBYTTE. Kyrkje-

18. SEP. DUGNAD I SANSEHAGEN PÅ BERGMO. Bergmo Omsorgssenter.

Se www.molde.hagelag.no for mer informasjon. Molde og Omegn hagelag.

Norsk Hagetidend 8 • 2019

samarbeid med Verdal hagelag, som har tur til Prestegårdshagen i Vuku. Verdal og Vuku hagelag.

19. SEP. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED PLANTELOPPEMARKED. Kontakt

hagelaget for sted. Grong hagelag. hagelaget for sted. Verdal hagelag.

26. SEP. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Kontakt

hagelaget for sted. Vuku hagelag.

26. SEP. ÅRSMØTE. Kontakt hagelaget

for klokkeslett og sted. Stjørdal hagelag.

1. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED FOREDRAG. Loddsalg og kaffe.

Fokus-kantina. Steinkjer hagelag

OPPLAND Info: Regionsekretær Brynhildur Engen. Tlf 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no 11. SEP. KL. 17.30 BOKASHI OG URTESALT. Tur til Turid Engløkk. Avreise:

1730, samkjøring. Øyer og Tretten hagelag.

21. SEP. KL. 11.00–14.00 MARKENS GRØDE. Torget Jevnaker. Lag og

foreninger. Jevnaker hagelag.

17. ELLER 19. SEP. KL. 18.00 TEMAMØTE.

Blir den 17. eller den 19. Nærmere informasjon vil komme i vår medlemsavis, «Komposten», og på vår Facebook-side. Frivilligsentralen. Hageselskapet Gjøvik.

OSLO

ROGALAND Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland. 11. SEP. KL. 19.30 BUSKER OG TRÆR I HAGEN. v/Liv Todnem. Ålgård bo-

og aktivitetssenter. Ålgård hagelag.

17. SEP. KL. 19.00. HAGEN GJENNOM ÅRET. Ved Heideros og Ovin Udø.

Kafeteriaen på Lundeåne bo- og servicesenter. Eigersund hagelag.

18. SEP. KL. 19.00 KAMELIA I STILLHETENS HAGE. Ved Eli Stølsvik. Frida

Hansens Hus, Hillevåg. Svithun hagelag

18. SEP. KL. 19.30 SPALTEBED OG ALPINE PLANTER. Ved Heideros og

Ovin Udø. Salg av planter. Kulturhuset på Sand. Suldal hagelag.

23. SEP. KL. 19.30 FJELLHAGE OG SPALTEBED. Ved Heideros og Ovin

Udø. Planter for salg. Kjellarståva i Tysværtunet. Tysvær hagelag.

Info: Regionleder Frøydis Hauge. Tlf 45 51 66 52. oslo@hageselskapet.no 7. SEP. DUGNAD PÅ HAGELAGSTOMTA.

30. SEP. KL. 19.00 FRUKTHAGE MED EPLER. Njål Selvik forteller om gam-

8. SEP. KL. 12.00–16.00 FAMILIEDAG PÅ GEITMYRA. Aktiviteter for barn,

Info: Regionleiar Turid Bøyum. Tlf 928 41 292. boyhall@online.no

Ta med hageredskap. Vi serverer kaffe. Solbergliveien 26. Golia Hagebrukslag.

eplepressing, potetopptak, salg av planter, mat og drikke. Gratis inngang. Kirschowsgate 9. Hageselskapet Oslo. 10. SEP. KL. 19.00 SYLTING. Gunda Djupvik forteller og demonstrerer på kjøkkenet på Oppsal samfunnshus hva vi gjør for å sylte frukt, bær og grønnsaker. Vetlandsveien 99. Oppsal hagebrukslag. 16. SEP. KL. 19.00 BLOMSTERLØKER.

Ved Tommy Tønsberg. Haugerud seniorsenter, Hagapynten 38. Hellerud hagelag. 18. SEP. KL. 19.00 BLOMSTERLØK. En fra Sven Myrvold A/S planteskole og Hagesenter kommer. Gamleskolen på Furuset, Furusetveien 15. Furuset hagelag. 19. SEP. KL. 19.00 TA VARE PÅ AVLINGEN. Safting, sylting og hermetise-

ring. Disen gård, Koldrupsvei 23. Grefsen hagelag.

25. SEP. KL. 19.00 TEMAMØTE OM INNEPLANTER. Ved Marit Finnan-

ger. Salg av planter? Inngang 50 kr. Golia Vel, Damfaret 25. Golia hagebrukslag.

le eplesorter, poding og lagring. Lura Bydelshus. Gand hagelag.

SOGN OG FJORDANE

8. SEP. KL. 12.00-16.00 KUNST OG HANDTVERKMESSE. Visning i urte-

hagen. Movika. Førde hagelag.

9. SEP. KL. 19.00 VAKRE HAUSTFARGAR. Temamøte med Arild Sand-

gren. Sjekk tid og stad lokalt. Askvoll og Fjaler hagelag.

10. SEP. KL. 19.00 KREATIVITET OG GJENBRUK I HAGEN. Temamøte

med Arild Sandgren. Sjekk tid og stad lokalt. Flora hagelag.

11. SEP. KL. 19.00. VAKRE BUSKER GJENNOM HEILE ÅRET. Temamøte

med Arild Sandgren. Kafe Havbris, Nabben, Selje. Selje hagelag.

11. SEP. KL. 19.00. VILLE VEKSTAR FOR HAGAR OG GRØNTANLEGG.

v/Ingvild Austad, professor i landskapsøkologi. Vegetasjonsøkologiske og kulturhistoriske fagfelt. Gloppen ungdomsskule. Hageselskapet Gloppen.

12. SEP. KL. 19.00. KREATIVITET OG GJENBRUK I HAGEN. Temamøte

med Arild Sandgren. Sjekk tid og stad lokalt. Hornindal hagelag.

28. SEP. KL. 10.00-15.00 (CA.) MATAMÅL. Stand, loddsal, smaksprøvar,

verving, inspirasjon. Sandane sentrum. Hageselskapet Gloppen.

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no SØR-TRØNDELAG Info: Regionsekretær Guri Ro. 93 49 04 27. tbuan@online.no 12. SEP. KL. 18.00 «VI ROTTER OSS SAMMEN», DEL 2. Potetkonkurranse

mellom Åfjord hagelag, Stoksund hagelag og Osen hagelag. Premier i 5 kategorier. På Fosen Vekst Åfjord. Servering og loddsalg. Åfjord, Stoksund og Osen hagelag.

17. SEP. KL. 18.30 SEN AFTEN I HAGENS MØRKESTE ROM. Vi tenner våre lyk-

ter og koser oss med suppe. Hos Laila Refsnes. Stoksund hagelag.

18. SEP. KL. 19.00 KOMPOSTERING.

Foredrag ved Solvor Leistad. Buen i Melhus. Melhus hagelag. 18. SEP. KL. 19.00 HØSTFEST. Fermentering, økologi, jord og bakterier. Foredrag av Andreas Dønåsen. Moholt menighetshus. Trondheim hagelag. 21. SEP. KL. 11.00-14.00 KURS I FERMENTERING. Ved Andreas

Dønåsen. Drivdalen skole. Oppdal hagelag.

23. SEP. KL. 19.00 HØSTTAKKEFEST.

Enkel servering med åresalg/ loddsalg. Vikhammer kantine, Stasjonsveien 14. Malvik hagelag.

og det som passer til er på bordet. Skien prestegård. Skien hagelag.

TROMS Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng. Tlf 95 87 04 21. lt@alvereng.no 14. SEP. KURS I HYPERFUFA. Nærmare

info kommer. Målselv hagelag.

25. SEP. KL. 19.00 MØTE MED TEMA «MARKENS GRØDE». Sørreisa hage-

lag.

VEST-AGDER Info: Leder: Wiggo Tårnes tlf. 48 13 17 00. wiggo@tarnes.no Sekretær: Randi Grønsund tlf. 92 82 63 31. rgronsun@gmail.com 6.-8. SEP. STAND PÅ DYRSKUET. Kon-

takt hagelaget for klokkeslett. Lyngdal hagelag.

8. SEP. PÅMELDINGFRIST FOR AKTIVITETEN FLETTE KRUSSEDULLHJERTER VED KLARA PIL. 3. okt. kl. 18.00-

22.00. Påmelding til Torill Glomsaker, tlf. 971 67 129. Hægebostad og Eiken hagelag.

9. SEP. KL. 19.00 VI LAGER DEKORATIVE HØSTKRUKKER. Hageland i Lau-

ervik. Farsund hagelag.

TELEMARK Info: Regionsekretær Regionsekretær Ingunn Finvold. Tlf 93 22 76 90 ingunn@finvold.org

12. SEP. KL. 19.00 VÅRGLEDE MED BLOMSTERLAUK. Ved Tommy Tøns-

berg. Frivilligsentralen i Bø. Bø og Sauherad hagelag. 17. SEP. KL. 18.00 PLANTEBYTTE. Vi bytter våre overskuddsplanter. Har du ikke planter, betaler du kr 50 for poser med forskjellige planter. Prestegårdshagen. Skien hagelag. 18. SEP. KL. 18.00 PLANTEBYTTE. Eik Gård. Bamble hagelag. 19. SEP. KL. 19.00 SOPP. Ved Charlotte Oland. Fellesmøte med Seljord hagelag. Møtet er i kantina i Sparebanken sør i Kviteseid. Kviteseid hagelag. 30. SEP. KL. 19.00 ER HAGEN KLAR TIL VÅREN? Ved Linda Louise Næss.

Del 6 av studieringen om grønnsaker. Syltetøytreff. Vi smaker på hverandres syltetøy. Ta med ditt eget, hvis du har. Loff, rundstykker

ning fra IRS. Kvinesdal kulturhus. Kvinesdal hagelag.

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf 99 02 30 64 5. SEP. BYTTEMØTE. Hos Jørgen Fon.

Kontakt staudeklubben for klokkeslett. Staudeklubben.

9. SEP. KL. 19.00 DYRKING OG BRUK AV TOMATER I ALLE REGNBUENS FARGER. Ved Corine Dahl og Lars

Sølversen. Servering av smaksprøver og salg av frø. Borgheim menighetssenter, Rektorveien 2 A. Nøtterøy og Tønsberg hagelag. 11. SEP. KL. 17.15 HAGEVANDRING. Hos Ingrid og Roger Gundersen. Felles avreise fra Stavern Frikirke kl. 17.15. Brunlanes og Stavern hagelag. 11. SEP. KL. 19.00 FRUKTTRÆR. Ved Inger Dokken fra Gjennestad. Kihlegalleriet/Apenesgården. Horten og omegn hagelag. 14. SEP. BUSSTUR TIL BYGDØY KONGSGÅRD. Gartneriet er lekkert gjen-

oppbygd og vi får omvisning i økologisk grønnsakhage. Stopp på Plantebørsen i Lier på returen. Mer info kommer seinere. Påmelding til sandefjordhagelag@gmail.com. Sandefjord hagelag.

16. SEP. KL. 19.00 FRA DE GRØNNE BITRE TIL DE SØTE RØDE. Hvordan

7. SEP. SOPPTUR PÅ SANDVEN. Sopp-

kontrollør Bjørn Frode Moen. Vi kommer tilbake til sted og tidspunkt der det ikke er oppgitt. Følg med på mail eller FB. Rjukan og Tinn hagelag.

FOR KOMPOSTERING. Ved Geir Løn-

lage likør og dram fra tamme og ville vekster. Ved Anne Molia. Østre Halsen arbeidskirke. Larvik hagelag.

10. SEP. VINGÅRDSVANDRING. Ved

May Tove Berg Lindås. Skudeneset gård, Langenesveien 83. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Søgne hagelag.

11. SEP. KL. 18.00 DUGNAD I HAGEN.

Kvinesdalheimen. Kvinesdal hagelag.

12. SEP. KL. 18.00 MANGFOLD I JORDEN. Medlemsmøte. Kontakt hage-

laget for sted. Mandal hagelag.

19. SEP. KL. 19.00 HØSTMØTE MED PRODUKTER FRA HAGEN OG NATUREN. Forberedelser til vinteren og

vinterdyrking. Ved Anita S. Dietrichson, Drivhuset mitt. Rådhusets kantine. Nodeland. Songdalen hagelag. 25. SEP. KL. 19.00 FOREDRAG. Kongens senter, Kongensgate 43, Kristiansand hagelag. 25. SEP. KL. 19.00 BOKASHIMETODEN

17. SEP. KL. 17.30 SALG AV GRØNNSAKER. Ved Bjørn Bergene. Kl. 18.30

Hagelagsmøte. Inger Marit Dalhaug lager spesialiteter av forskjellige kåltyper, etterpå smaker vi. Kontakt hagelaget for sted. Andebu hagelag er invitert. Kvelde og Hvarnes hagelag.

17. SEP. KL. 17.30 BESØK TIL KVELDE OG HVARNES HAGELAG. Kontakt hage-

laget for sted. Andebu hagelag.

17. SEP. KL. 19.00 LØKER VI PLANTER OM HØSTEN FOR Å FÅ EN FARGEFULL VÅR. Ved Camilla Hesby

Johansen fra Syverud gård i Sande. Mulighet til å kjøpe løk. Helsehuset, Revetal. Re hagelag.

17. SEP. KL. 19.00 KILDEN AV GABRIEL SCOTT. Tellef Lund som gjør oss

bedre kjent med fiskeren Markus. Sammenhengen mellom landskap, planteliv, dyreliv og sitt store hageprosjekt. Åsgårdstrand kirke og

kultursenter. Kirkeveien 8. Åsgårdstrand. 23. SEP. KL. 19.00 LYNG. Ved tidligere leder i Blomstervenners klubb, Signe Videm. Hun har et veletablert lyngbed og forteller hvordan vi skal få det til. Låven, Stokke bygdetun. Stokke hagelag.

ØSTFOLD Info: Regionleder Per Espen Jahren. Tlf 95 47 47 99. pejah@online.no 7. SEP. KL. 08.00 BESØK PÅ HISTORISK MARKED. På Sveinhaug gård, Rings-

aker. Fellestransport. Vi besøker også flere gårder på Helgøya. Skiptvet og Spydeberg hagelag.

9. SEP. KL. 17.00 UTFLUKT TIL DRUEMANNEN BJARNE HUGO MYHRE.

Omvisning i hans hage. Fellesmøte med Onsøy hagelag. Borge hagelag.

9. SEP. KL. 17.00 UTFLUKT TIL DRUEMANNEN BJARNE HUGO MYHRE.

Omvisning i hans hage. Mulighet for å kjøpe planter. Vi kjører privatbiler fra Coop Extra. Onsøy hagelag.

10. SEP. KL. 19.00 KLATREPLANTER I HAGEN OG PÅ TERRASSEN. Fore-

drag ved Margareth Skog, gartner og lærer. Mysen IF Klubbhus, Høgliveien, Mysen. Mysen og Eidsberg hagelag.

11. SEP. KL. 19.00 KOMPOSTERING.

Rakkestad og Degernes Brannkasse, Storgata 13. Rakkestad hagelag. 12. SEP. KL. 19.00 VILLBLOMSTER. Ved Ingar Båtvik og dikt ved Torunn Båtvik. Storstua på Helsehuset Råde. Råde hagelag. 17. SEP. KL. 19.00 E-PLANTER. Ved Hilde Liland. Rygge frivilligsentral, Larkollvn. 7. Rygge og Moss hagelag. 22. SEP. KL. 12.30 EPLEFESTIVALEN PÅ HVALER. Hvaler hagelag. 24. SEP. KL. 19.00 LYS I HAGEN. Ved

Tore D. Karlsen. Halden hagelag.

24. SEP. KL. 18.30 ÅRSMØTE – HAGEKVELD. Hagerømlinger. Ved Tellef

Lund. Hobøl bibliotek, Tomter. Hobøl hagelag.

28. SEP. KL. 12.00-16.00 HØSTFESTIVAL I SKIPTVET. Kontakt hagelaget

for sted. Skiptvet og Spydeberg hagelag.

30. SEP. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED LYSBILDER. Nygårdshaugen dagsenter,

Engsmyrveien 17, Borgenhaugen. Sarpsborg hagelag. 2. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Marit Svinningen. Askim prestegård. Askim hagelag.

Norsk Hagetidend 8 • 2019 61

NYTTIG FOLDESAG

til mindre beskjæringsjobber fra Nelson Garden.

ANVENDELIG HJERTESPADE

Fra DeWit, med Hageselskapets logo.

EL SK A

HA G

NY VERVEPREMIE

DEKORATIV PLAKAT Gamle botanisk korrekte tegninger

Verv en hagevenn og velg én av våre flotte gaver!

av humlefavoritter gjennom hele sesongen. Plakaten måler 40 x 50 cm.

SOLID BESKJÆRINGSSAKS

fra Burgon & Ball.

HAGESELSKAPETS PRAKTISKE HAGEFORKLE

med to lommer i solid, behagelig bomull. 40 FLOTTE FRØPOSER

fra Hageselskapet til dine egne frø. HAGE PÅ BALKONGEN – for nybakte balkongbønder og blomsterelskere. av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst

Norsk Hagetidend 8 • 2019

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet Medlemskap kr. 640 2 års medlemskap kr. 1180 (kun første periode)

Jeg vil verve en venn

Medlemskap uten Hagetidend kr. 445

Medlemskap kr. 640

Husstandsmedlem kr. 110

Medlemskap uten Hagetidend kr. 445

Medlemskap utland kr. 750

Nytt medlem

2 års medlemskap kr. 1180 (kun første periode)

Navn

Velg mellom disse vervepremiene:

Adresse Postnr.

Hageselskapets frøposer, 40 stk. 1608 Hageselskapets forkle. 1702 Foldesag fra Nelson Garden. 1703 Beskjæringssaks, Burgon & Ball. 1601 Hageselskapets blomsterplakat. 116 Hageselskapets hjertespade. 113 Hage på balkongen. 1704

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket) *til bruk for statistikk for Hageselskapet

Ververs navn

Det norske hageselskap Svarsending 3205 0092 Oslo

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Ververs navn Medl. nr.

GAVE ved innmelding, velg én

Postnr.

DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,- VERDI KR. 225,HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,- VERDI KR. 249,-

Sted

HT0819

Adresse

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem? Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg! SOM MEDLEM FÅR DU: • 10 utgaver årlig av landets største

hagemagasin, Norsk Hagetidend.

• Tilknytning til en regionavdeling og

ditt lokale hagelag. Grønn kunnskap, fellesskap og ulike hageaktiviteter. Se etter tilbud der du bor.

• Svar på dine spørsmål fra Hagehjelpen. • Gode rabatter på hageutstyr/-redskaper

av høy kvalitet, hageplanlegging, juridisk bistand og halv pris på Hagemessen Se alle medlemsfordeler på: hageselskapet.no/medlemsfordeler

BETAL FOR 2 ÅR SPAR KR 200

2 års medlem* skap kr 1180 *KUN FØRSTE PERIODE

I tillegg kan du velge mellom Den nyttigste hageboka, en godt illustrert grunninnføring i hagestell (verdi kr 225), eller Hage på balkongen, inspirasjon og nyttige tips for balkongbønder og blomsterelskere (verdi kr 249).

Medlemskap kr 640. Les mer om dine medlemsfordeler og meld deg inn på www.hageselskapet.no eller fyll ut kupongen ovenfor. DET NORSKE HAGESELSKAP er en landsomfattende, frittstående og ideell organisasjon som er åpen for alle. Vår visjon er å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. 330 HAGELAG Alle medlemmer i Hageselskapet tilhører også ett av våre lokale hagelag. Se aktuelle aktiviteter på www.hageselskapet.no De byr på hagefellesskap og hagekunnskap, kurs og foredrag, hagevandring, plantebytte og planteloppemarked. Handledager med rabatt på hagesentre, turer og sosiale tilbud gjennom hele året. Du er også velkommen på arrangementer i andre lag.

Norsk Hagetidend 8 • 2019 63

Heliopsis helianth oides var. scabra ’Bleeding Hearts’

Dramatisk sensomm arprakt från djupt bronsoran röda blommor på mörkt ge till eldvinröda stjälkar i häftig kontrast mot det mörkt svartgröna bladverke rabatt och till snitt. Blommar t med röda toner. Mycket fin i första året vid tidig sådd. Odling: Förkultiveras inomhus i såjord. Täck med klar plast försedd med lufthål och placera sådden i ca 18-20 grader. Utplanteras efter avhärdnin g när frostrisken är över. sås utomhus i krukor Kan även eller på friland avsett för uppdrivning i augusti-oktober. Portion: 10 frö Såtid: jan-maj/sep-nov Sådjup: 0,5 cm Radavstånd: 40 cm Plantavstånd: 30 cm

Flerårig Zon 1-5(6) Växtläge: sol Höjd: 80 cm Blomtid: juli-okt Grotid: 10-30 dagar

Norsk Hagetidend 8 • 2019

Kontakt LK media AS Salgssjef Anne-Lise Fængsrud Telefon 996 48 546 E-post anne-lise@lkmedia as

Lägsta garanterad grobarhet:

Norsk Hagetidend • er Norges største hageblad! • har 89 200 lesere • har 25 500 i opplag

Ønsker du annonseplass på Grønn markedsplass?

60 %

7 332756 62941 3

Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan

’Bleeding Hearts’

Dagöga

Kvalitetsfrø fra Sverige

Brassica juncea ’Bloody Mary’

Mörkt röda, mjälla blad med klargröna, spröda stjälkar i fin kontrast. Snabbväxa nde och köldtålig bladgrönsa k med mild pepprig smak. Skördas långt inpå senhösten. Kan även odlas inomhus som baby leaf under vintern. Odling: Sås direkt på friland när jorden reder sig fram till slutet av juli. Vattna jorden före sådd och håll fuktigt under grotiden. Kan sås i omgångar för god tillgång sommaren. Bladen skördas hela efterhand. Fiberduk skyddar mot skadeinsekter. Köldtålig. Portion: 150 frö Såtid: april-juli Sådjup: 0,5 cm Radavstånd: 30 cm Plantavstånd: 20 cm

Ettårig Växtläge: sol Höjd: Skördas: juli-dec Grotid: 5-15 dagar

62941 Lägsta garanterad grobarhet:

70 %

7 332756 972502

Impecta Fröhandel SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Impecta Fröhandel – den naturliga frökäll an

’Bloody Mary’

Salladssenap HA G

Ta kontakt for å få rett størrelse. Tlf. 906 11 321

Luehatter Stort utvalg ’Green Twister’

EL SK A

Echinacea purp urea

Stort utvalg i egenproduserte trær og busker for norsk klima.

Stora, purpurrosa blommor med gröna spetsar i på de smala kronblade fin kontrast n. En samma sensommarperenn av de vackraste och mest tackerna i oväntad färgkomb Blommar första året ination. vid tidig sådd.

MEDLEMSFORDEL ES

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Kvalitetsfrø fra Sverige

Sixpence A

97250

Gamle Trondheimsvegen 16 • 2053 Jessheim Tlf. 63 97 05 90 • myrvoldhagesenter.no Følg oss gjerne på Facebook og Instagram

På jakt etter drueplanter? Vi har Norges største utvalg av sorter som er testet for Norske forhold! Kontakt oss på: tlf. 90 74 68 43 eller på e-post: he-gartn@online.no

Norges største utvalg av Austinroser (engelske roser) Vi har også historiske og andre sjeldne roser i vårt utvalg! Odling: Förkultiveras inomhus i såjord blandad mycket med lika finkornigt grus eller perlit. Täck fröerna med ett tunt lager grus eller vermikuli t. Täck sådden med klar plast försedd med lufthål och placera i 22-23 grader, efter groning ljust och 18-22 grader. Utplanteras efter avhärdnin frostrisken är över. Kan g när även på friland avsett för uppdrivnihöstsås utomhus i krukor eller ng.

Portion: 10 frö Såtid: jan-maj/sep-nov Sådjup: 1 cm Radavstånd: 50 cm Plantavstånd: 50 cm Lägsta garanterad grobarhet:

Flerårig Zon 1-6 Växtläge: sol Höjd: 100 cm Blomtid: juli-sep Grotid: 10-30 dagar

60 %

7 332756 65252 7

Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Tlf. 906 98 915

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se HA G

EL SK A

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan

’Green Twister’

Röd Solhatt

Kvalitetsfrø fra Sverige

MEDLEMSFORDEL

med Jorakompost lager du ditT eget økologiske kretsløp.

Den beste jorden lager du selv!

Tlf 92414950

E-post: post@dehaesgartneri.no

www.dehaesgartneri.no - Økologiske grønnsaksplanter, urteplanter og sommerblomster -

65252

GRØNN MARKEDSPLASS

KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 26. september. Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 1–2020. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo. Vi trekker tre vinnere som hver får tilsendt et eksemplar av vår egen, praktiske bok: Hage på balkongen.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 5/2019 ER:

Erik Mitseim, Årnes Kari Fismen, Askvoll Cathrine Magelssen, Oslo Norsk Hagetidend 8 • 2019 65

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Neste nummer i salg 3. oktober TORE FJELD

HEGE KRISTIN RØNNING

Hagepikene lager kompostbinge

HAGEN MED DET RARE I Bedre å være lykkelig og gal, enn kjedelig og normal, står det på et skilt i hagen til Beathe Lovise og John Hilmar i Steinkjer. I denne hagen står gjenbruk og oppfinnsomhet i høysetet.

Martagonlilje, turbanlilje, krøllilje eller kranslilje – kjært barn har som kjent mange navn. Uansett hvilket navn en velger har løkplanten vært et trofast innslag i hagen i flere hundre år. Og med mange nye hybrider øker interessen for denne vakre planten.

Når de første frostnettene nærmer seg, er det på tide å ta opp dahliaknollene. Pass på å merke dem godt før du setter dem bort for vinteren. Det er lett å glemme hva som er hva når de tas fram igjen til våren. 66

Norsk Hagetidend 8 • 2019

rekker. I planteskolen på Jessheim vokser trær fra liten til stor og gjøres klare så vi kan kjøpe dem til hagen. Vi har fått en smugkikk i kulissene.

LANG HISTORIE Dalheim er en av Oslos eldste brukshager og på

listen over byantikvarens bevaringsverdige frukthagebruk, blant annet med trær som er mer enn 100 år gamle. Men Dalheim en også en familiehage med betydning for mange. CATHRINE MASKE

MARIANNE UTENGEN

OPP MED DAHLIA

MARIANNE UTENGEN

KRONBLAD MED KRØLL

ET TRE BLIR TIL 30 000 trær i fine, rette

VINTERHAGER SØRLANDET GREFSTADVEIEN 105 4885 GRIMSTAD Vinterhager Sørlandet www.vinterhagersorlandet.no Tlf: 982 35 106

Et trivelig utemiljø er gull verd • Hagedesign • Planlegging • Det grønne uterom • Basseng og vannanlegg

• Beplanting og vedlikehold • Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

NORSK HAGETIDEND Nr. 8 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 8 135. ÅRGANG

September 2019 KR 79,-

empowering people.

du er aldri alene. —

Solens egen blomst

PET S G

Drømmen om magnolia

H AG E

URTER

INSEKTVENNLIG KJØKKENHAGE

SOLSIKKER på Aukrust

FLAGGERMUS – luftens akrobater

HØSTFINT TIDSAM 3414-8

www.stihl.no

9 770029 198064 RETURUKE 40

EVA ROBILDS

drivhuseffekt