Nr. 3-2019 by Det norske hageselskap

NORSK HAGETIDEND Nr. 3 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 3 135. ÅRGANG

April 2019 KR 79,-

Fanfare for

– blander mer betong

LT & G

PINNSVIN

PET S G

Marianne dyrker pelliser

Gulrot i melkekatong

H AG E

Søt sneglespiser

E PI K E N

RØDKATTEBUSK

Alt i ett

ENGLETROMPETEN

TONYS JUNGEL i Bergen

Marias

PALLEKARM-

PARADIS EMPOWERING PEOPLE

TIDSAM 3414-3

9 770029 198064 RETURUKE 18

MARITS

hemmelige hagerom

Abelia mosanensis IDA® E / Duftabelia IDA® E

Friske, trygge planter – produsert i Norge

Et trivelig utemiljø er gull verd • Hagedesign • Planlegging • Det grønne uterom • Basseng og vannanlegg • Beplanting og vedlikehold • Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

www.eplante.no

Anleggsgartnermester Torgeir Koteng: Tlf.: 909 19 370, torgeir@hagespesialisten.no Anleggsgartnermester Øyvind Johansen: Tlf.: 907 65 580, oyvind@hagespesialisten.no Blomsterdekoratørmester Sonja Koteng: Tlf.: 905 72 955, sonja@hagespesialisten.no

Innhold

NORSK HAGETIDEND NR. 3•2019 11

HIMMELSK MUSIKK Med sine store, trompetformede blomster og sin fantastiske duft, er engletrompeten en klar favoritt i sommerhagen.

20 SØT OG NYTTIG Ta godt vare på

pinnsvinet, det er verdens søteste sneglespiser.

HAGEN BAK GJERDENE Midt i Etne har Marit en hemmelig hage, godt gjemt bak høye gjerder av tre.

30 ROSA OG GRØNT Rødkattebuskens røde, hvite og grønne blad er én god grunn for å plante den, de søte minikiwiene en annen.

MARIAS VÅRGLEDE Maria digger pallekarmer, særlig når hun vil komme tidlig i gang om våren.

42 FARGERIK LØKBLOMSTRING

Duften av hyasinter ligger tung over løkfeltene rundt byen Lisse og vårparken Keukenhof.

11 30

35 Norsk Hagetidend 3 • 2019 3

Endelig en hortensia som blomstrer i hele 150 dager MAGICAL COLOUR CHANGE

WWW.MAGICALCOLOURSYOURHOME.COM

Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no Redaksjonsmedarbeidere Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no Jens Fremming Anderssen jens@hageselskapet.no Sentralbord/ medlemsservice 94 00 93 01 Redaksjon 94 00 93 12/13

www.hageselskapet.no

Innhold

Medlemskap/abonnement post@hageselskapet.no Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 590 2 år kr 980 (kun første periode) Medlemskap uten Hagetidend kr 410 Husstandsmedlem kr 100

45 BALLETS DRONNING Pelargonium

Annonsesalg Lk Media AS

‘Westdale Appelblossom’ er en jåle som imponerer Marianne, Hageselskapets gartner.

Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no Layout SisDesign as/Sissel Blekastad

50 HERLIG BETONG Hagepikene liker

å arbeide med betong. Denne gang lager de bord og krakker med betongplate og bein i tre.

Korrektur Lotte Holmboe Bildebehandling Arctander Bildebehandling

57 EKSOTISK I regnvåte Bergen har

Tony skapt en eksotisk hage med palmer, kaktus, agaver og mange andre eksotiske planter.

Trykk Artko AS, www.artko.no

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

Utgiver Det norske hageselskap v/direktør Tove Berg Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo Telefon 94 00 93 01 E-post post@hageselskapet.no Bank 4200 36 64575 Org.nr 874 449 202 MVA

78 GULROT I KARTONG Sår du gulrot i melkekartong inne, kan du spise søte, selvdyrkede gulrøtter tidlig i sesongen.

57 46 FASTE SPALTER • MITT HAGEROM 6 • PLUKKET UT 46 NYTT FRA HAGESELSKAPET 66 • BUSKNERD 70 • SPATAKET 73 NYTT OG NYTTIG 80 • HAGEHJELPEN – VI SVARER 82 HVA SKJER I HAGELAGENE 91 • KRYSSORD 97 • NESTE NUMMER 98

Foto: Irene Jacobsen

Norsk Hagetidend 3 • 2019 5

5. - 7. april Norges Varemesse

PĂĽ tide

50%

rabatt for Hageselskapets medlemmer Husk medlemskortet!

ĂĽ dyrke lidenskapen igjen!

www.hagemessen.no

Redaktørens priklerier

ageselskapet var tidlig ute med å strekke ut en hånd til humla. Insektverdens egen Karlsson på taket, rundmaget og med dobbelt propell, vant raskt alles hjerter! Nå er det kommet et nytt Mayday fra vår pelskledde flyver, og dens pollinerende kolleger. Og vi er vel klare til å gjøre en fornyet innsats, for her har mennesker og småkryp virkelig en felles interesse av å holde sistnevnte på vingene?! Hagefolk landet over tok humla og dens problemer under sine vinger og la til rette i hager, på bakke og balkong. En meny av humlevennlige blomster ble humla til del. Mange satte opp insekthoteller, humlekasser og hybler for solitære bier. Selja fikk stå, et ruskehjørne i hagen ble bevart og noen anla blomstereng. Den triste beskjeden er at insektene sliter – fortsatt! De forsvinner fra kloden i et urovekkende tempo som bør få alle til å våkne, eller ligge våkne nattetid. Det er et resultat av et ensidig skog- og landbruk, forurensning, tøff bruk av sprøytemidler, klimaendringer og bosteder som forsvinner. Norge er nok ikke det landet i verden som skal ha den svarteste samvittigheten, men vi importerer masse mat fra utlandet, så vi har stor interesse av å snu en sterkt uønsket og lite bærekraftig ferd mot framtiden.

Så da er det på’n igjen! Vi må hjelpe humla med venner, med blomstrende matfat fra vår til høst. Legge til rette for bosteder og holde egen hage giftfri. For flere tips – se under.

tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

Liker du plakaten vår?

HAGE OG HUMLER HØRER SAMMEN Vil du hjelpe humla skal du plante blomstrende planter, busker og trær som humla liker. Åpne blomster som slipper humla inn til godsakene. Den forsyner seg med nektar og pollen, og sørger for at plantene pollineres. Er du usikker på hvilke planter som er humlefavoritter, sjekk ut blomstermeny.no og summendehager.no Her finner du plantelister og informasjon om tilrettelegging.

Det er viktig at det finnes matstasjoner jevnt fordelt, så insektene slipper å fly så langt etter føden. Byer med asfalt, betong og kortklipte parkplener er matfattige områder for humler og andre. Det må blomstre! Da Gøteborg la til rette for insektene med økt blomsterbeplantning, tok også fuglelivet seg merkbart opp. Super ekstrabonus.

Pollinerende insekter forsvinner raskt og i stort omfang. Hvorfor skjer dette? Fordi det er for lite blomstrend e planter, og dermed matmangel. Sprøytemid ler, klimaendringer og et ensidig, industrielt landbruk er med på å gjøre livet vanskelig for våre pollinerende hjelpere. Hva kan vi gjøre for å hjelpe?

BLOMSTERMENY For bier, sommerfugler og andre

pollinatorer

Det er like enkelt som det er hyggelig: Bruk planter som gir pollinerend e insekter mer mat gjennom hele sesongen. Til glede for dem – og for oss.

På denne hjemmesiden finner du lister over hageplante r og ville planter fra Østlandet, som er attraktive for pollinatorer og som du kan plukke frø fra og dyrke i din egen hage: www.blomstermeny.no Velg et mangfold av nektarog pollenrike planter som blomstrer fra tidlig vår til sen høst. Ulike plantearter tiltrekker seg ulike arter av insekter. Vi ønsker deg lykke til med en insektvennlig, fargesprakende og velduftend e hage! Bymiljøetaten i Oslo, La Humla Suse, Naturhistorisk museum i Oslo, Sabima, Norsk Botanisk Forening, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, FAGUS, Det norske hageselskap og ByBi.

Tips til dyrking av ville norske planter og hageplan ter som er rike på nektar og pollen. Bli inspirert til å velge planter til din egen hage som er gode nektarog pollenkilder for insekter.

Gamle, botanisk korrekte tegninger av humlefavoritter gjennom hele sesongen. Den kan bli din for 230 kroner. Du bestiller den i nettbutikken vår. Først til mølla ...

Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet,

Kristina Bjureke og Per Aas, NHM, Leo Michaels, Pethan, Botanisk hage Utrecht og Wikimedia

Norsk Hagetidend 3 • 2019 7

MITT HAGEROM Rita Fjeld er kunstner og bor i et gammelt hus som tidligere var et bakeri. I dag har hun et galleri her. Se flere bilder på Ritas instagramkonto @rita_gallerita og på www.gallerita.design/

aen I Ritas hagerom er det bare å slenge seg i sof nde og slappe av i et hyggelig virvar av blomstre . og klatrende planter og artige gjenbruksfunn 8

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Premium kvalitet

dyrking

vi har et fantastisk utvalG av roser

Historiske, engelske og moderne roser, sortimentet består av over 900 sorter clematis

Et variert og annerledes utvalg av clematis stauder

Et spennende utvalg av gammeldagse og sjeldne stauder, hvorav mange er nyttestauder

Gartneriet

har i tilleGG druer, løk oG knoller, krukker, kanner

oG verktøy, av slik kvalitet at det er Gartneren sitt førstevalG.

kom oG ta en titt på alle våre rariteter.

www.hesleberg.no

hesleberg@hesleberg.no facebook.no/hesleberggartneri instagram.com/hesleberg_gartneri

tlf:

90 74 68 43 heslebergveien 16 1390 vollen

PLANTEPORTRETT

Brugmansia

Himmelsk musikk

ROMANTISK En sort engletrompet (Brugmansia suaveolens).

Engletrompeten er et praktfullt syn når mengder av store, trompetformede blomster dekker hele den prangende planten. Og som om ikke det er nok – den himmelske duften som strømmer ut i sommerkvelden kan nesten få englene til å dale ned fra skyene. TEKST OG FOTO FLORA DRAVENG Norsk Hagetidend 3 • 2019 11

PLANTEPORTRETT

Brugmansia

HIMMELSK Englebasun (Brugmansia x candida), eldre plante dyrket i potte.

et fins en håndfull arter innen engletrompetslekten Brugmansia, som inngår i søtvierfamilien Solanaceae. Alle disse vokser vilt rundt ekvator i Sør-Amerika, de fleste langs fjellkjeden Andes. Ute i naturen er engletrompetene busker eller små trær som trives i ulike klimaer, fra tropisk regnskog til områder der temperaturen ikke kommer over 15 grader. Enkelte av artene tåler til og med lett frost. Engletrompet (Brugmansia suaveolens) er en av de aller vanligste i dyrking. Andre arter er Brugmansia arborea, Brugmansia aurea, Brugmansia insignis, som noen ganger regnes som en naturlig hybrid, Brugmansia sanguinea, Brugmansia versicolor og Brugmansia vulcanicola. I begynnelsen vokste de ulike artene langt fra hverandre i naturen, men menneskene førte tidlig flere sammen, noe som gjorde at det oppsto spontane hybrider. På denne måten oppsto for eksempel englebasun Brugmansia x candida, en krysning mellom Brugmansia aurea og Brugmansia versicolor. Engletrompetene krysser seg generelt lett med hverandre. Mange av sortene er kompliserte hybrider som det ikke er mulig å finne eksakt klassifisering på. Engletrompetens kulturhistorie er veldig lang. Helt siden urtiden har planten vært brukt som medisin og rusmiddel i de søramerikanske urfolkenes religiøse ritualer. Som mange andre vekster i søtvierfamilien inneholder engletrompetene veldig giftige alkaloider. Forgiftning ved et uhell er heldigvis uvanlig, men man bør likevel behandle disse plantene med en viss forsiktighet. 12

Norsk Hagetidend 3 • 2019

BESKJÆRING Engletrompeter tåler beskjæring godt. De må ofte beskjæres om høsten for å få plass der de skal overvintre. Har du god plass, kan du vente med beskjæring til våren. Beskjæringen skal likevel begrenses til blomsterdelen. Beskjærer du helt ned til den ikkeblomstrende delen av planten, vil det ta lang tid før blomsterknoppene begynner å utvikle seg neste år. Sorter som vokser langsomt, kan beskjæres forsiktig. Det er viktig å ta bort alle svake greiner i tide, da de likevel ikke vil klare tyngden av en stor mengde blomster. Normalt blir engletrompet en ordentlig busk, men de fleste av dem kan stammes opp. Velg da det kraftigste og retteste skuddet på en ung plante og støtt det opp med en kraftig stokk. Får ikke stammen tidlig støtte, blir den lett krokete, noe som kan føre til at den senere brekker. Ta bort alle sideskudd. Form kronen så den får en vakker form.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 13

1 3

PLANTEPORTRETT

Brugmansia

Men all innsatsen er glemt når den overveldende blomstringen kommer i gang. I vårt klima dyrkes engletrompetene vanligvis i store potter og overvintres frostfritt. Engletrompeter trives også i godt ventilerte uterom eller drivhus. Men dyrker en engletrompeter innendørs er de ofte mer utsatt for angrep av spinnmidd og andre skadedyr. Engletrompetene vil gjerne ha en vokseplass med mye lys. Men de bør helst ikke stå i solsteiken midt på dagen, da det fører til at mye vann fordamper fra de store bladene og blomstene. Blir det veldig varmt klarer røttene rett og slett ikke å suge opp tilstrekkelig med vann for å holde veksten spenstig. GODT SELSKAP To

sorter engletrompet:‘Goldrausch’ (t.v.) og ‘Herzensbrücke’ sammen med andre planter i potter; rosen ‘Sweet Dream’, Impatiens auricoma ‘Jungle Gold’, Phygelius capensis og buksbom (Buxus).

1 Brugmansia sua

veolens er den vanligste engletrompeten vi dyrker. 2 ‘Wanderwogel’. 3 Gulblomstret Brugmansiahybrid. 4 En gulblomstret

form av Brugman sia sanguinea, fotografert på Madeira.

Mange nye sorter Blomsterfargen varierer mye hos samme art og sort, avhengig av vekstforhold som lys, jordsmonn og temperatur. For eksempel blir blomstene til Brugmansia sanguinea trefarget ved høye temperaturer og tofarget ved lavere temperaturer. Størrelsen på blomstene kan også variere. De fleste engletrompeter har en veldig sterk blomsterduft om kvelden og natten. Navneforvirring Engletrompetene er nært beslektet med piggeple slekten, Datura. Det som kjennetegner engletrompetene er at de er flerårige og blir vedaktige. De hengende blomstene holder ca. en uke og fruktene er vanligvis slette. Piggeple er derimot ettårige vekster med opp overvendte blomster som vanligvis bare står én dag. Fruktene er taggete eller knudrete. Tidligere så en de nåværende slektene Brugmansia og Datura som én slekt under navnet Datura. En botaniker som så at slektene var ulike, foreslo allerede i 1805 slekten Brugmansia. Men lenge var forskerne svært uenige. Fra 1973 har Brugmansia vært det riktige navnet på engletrompetene, men fortsatt brukes Datura feilaktig om engletrompetene i visse sammenhenger. Voksested Den praktfulle engletrompeten er en storvokst og grådig plante som trenger mye vann, næring og stell.

Dyrke i potte Engletrompeter trenger store potter og god, næringsrik jord for å utvikle seg godt. Jo større potte, jo større blir som regel planten. En ung engletrompet bør ikke plantes i en stor potte med det samme, men heller plantes om to til tre ganger i løpet av våren og forsommeren til en gradvis større potte. Da utvikles rotsystemet bedre og planten blir kraftigere. Til tross for at engletrompetene er veldig tørste, hater de å stå i konstant våt jord, da røttene har lett for å råtne. Risikoen for overvanning er minst i uglasserte leirpotter, men da slike leirpotter er porøse, tørker jorda lett opp. Dette kan være et problem, siden de tørste plantene da må vannes enda oftere. Pottene med engletrompeter bør stå i le for vind, da vind kan føre til skade på blomster og blad. De store plantene utgjør et realt vindfang, og pottene kan lett velte på en vindutsatt plass. Engletrompeter med mange blomster har en tendens til å bli ganske topptunge, noe som gjør dem ekstra utsatt. Stell Om våren må engletrompetene plantes om i fuktighetsbevarende, veldrenert og næringsrik jord. Ta bort døde og skadde røtter, men vær forsiktig med de friske røttene. Velg helst én pottestørrelse større enn den planten sto i. Dersom dette ikke er mulig, kan du skjære bort den ytterste delen av rotsystemet med en ren og skarp kniv og deretter behandle sårflatene med trekull for å minske risikoen for infeksjoner. Norsk Hagetidend 3 • 2019 15

PLANTEPORTRETT

Brugmansia

WOW! En blom-

strende engletrompet (Brugmansia suaveolens) er et imponerende syn. Den dufter helt fantastisk i sommerkvelden.

Når engletrompetene begynner å vokse om våren, øker også behovet for vanning. På dager med sol og vind er det ekstra viktig å passe på med vanningen. Om høsten, når behovet blir mindre, reduseres vanningen gradvis. Innimellom er det nødvendig å vanne engletrompetene selv om det regner, da den store bladmassen og alle blomstene kan hindre regnvannet i å komme ned til jorda i potten. De store bladene begynner fort å henge dersom de mangler vann. Men planten kommer seg raskt igjen hvis den får vann med det samme. Får den ikke nok vann, kan det hende at den kaster knoppene. Er det veldig varmt, kan det være umulig å vanne disse plantene nok. Da kan det hjelpe å dusje plantene med en fin vannstråle, for plantene kan ta opp vann fra bladene. Men dusje aldri plantene i sola, det kan føre til skader på bladene. Engletrompeter er sultne planter som krever kraftig, regelmessig gjødsling for å utvikle seg og blomstre maksimalt. Får ikke plantene nok næring, viser de det tydelig ved at bladene blir bleke og faller av. Engletrompeter som skal overvintres i et svalt rom, skal ikke gjødsles etter utgangen av august.

Overvintring Plukk bort alle døde og skadde blad og skjær alle svake skudd inn til frisk ved før du tar planten inn for overvintring. Kontroller at ingen skadedyr, for eksempel snegler, blir med inn. La jorda i pottene tørke litt opp, ellers råtner og mugner plantene lett. Det kan være lurt å sette pottene under tak før lagring, slik at regnvann ikke kommer til og hindrer opptørkingen. La plantene stå ute så lenge som mulig, da tilpasses de lettere vinterdvalen. Men de må inn før det er fare for frost. Et annet alternativ er å holde plantene i gang i et oppvarmet, lyst og luftig rom, for eksempel en vinterhage eller liknende. Engletrompetene kan blomstre hele vinteren dersom temperaturen holdes mellom 10 og 12 grader. Idealtemperaturen for engeltrompeter er 12 til 18 grader. Plantene vokser saktere enn om sommeren og vanning og gjødsling må tilpasses tem16

Norsk Hagetidend 3 • 2019

peraturen. Engletrompeter som overvintres varmt er ekstra følsomme for store temperaturforskjeller når de flyttes ut. Plasser dem skyggefullt og beskyttet de første ukene etter at de har blitt flyttet ut.

Lag flere Som regel får vi flere engletrompeter ved å ta stiklinger. De roter seg normalt lett. Å så frø er mulig, men frøplantene varierer betydelig hos de fleste artene. Hvis man vil ha planter som ligner morplanten, må navnesorter formeres med stiklinger. Stiklinger tatt på våren og sommeren gir best resultat. Både myke, skuddstiklinger, og vedstiklinger kan brukes. Skuddstiklinger trenger høy luftfuktighet for å rote seg og skal dekkes med plast. Vedstiklinger skal ikke dekkes. Bruk alltid en steril og skarp kniv når du tar stiklinger. Virussykdommer, som er et alvorlig problem blant engletrompetene, spres lett fra plante til plante. Til og med planter som ser friske ut kan være bærere av virus. Det enkleste er å ha flere kniver i beredskap og bytte kniv mellom hver plante. Knivene kan steriliseres ved å legge dem i denaturert sprit eller å la dem ligge en time i stekeovnen ved 150 grader. La ikke stiklinger fra de ulike plantene komme i kontakt med hverandre, da virus lett kan spres via sår. Til og med bladlus kan spre virus. Hvor høy planten må være for å begynne å blomstre kommer delvis an på sorten, men det viktigste er hvor stiklingen er tatt. Stiklinger tatt i blomsterregionen begynner å blomstre mye tidligere enn stiklinger tatt i tilvekstregionen n

1 ‘Goldtraum’ 2 Brugmansia

sanguinea 3 ‘Phaenomenal’

1 2

PLANTEPORTRETT

Brugmansia

Slik lykkes du med formering MÅ BLI VOKSEN

Unge engletrompeter vokser i starten bare rett opp. Vi sier planten er i den juvenile fasen. De kommer i blomsterstadiet først når det dannes en knopp helt i toppen av stammen. Planten er nå i den adulte fasen. Etter dette forgreiner den rette stammen seg for første gang og danner en Y. Det er bare på oversiden av denne forgreiningen at blomsterknoppene dannes. Over dette stedet forgreiner planten seg igjen og igjen, og danner mengder av nye blomsterknopper.

VOKSEN Planten har oppnådd blomsterstadiet når den rette stammen forgrei-

ner seg som en Y første gang.

SKIFTER BLADFASONG Hos ungplanter er bladene alltid symmetriske, det vil si at begge halvdelene av bladet er like lange ved basis av bladskiven. I blomsterregionen er bladene alltid asymmetriske. Et første, sikkert tegn på at planten holder på å bli voksen, er at det dannes et asymmetrisk blad på stammen. Da vet du at det snart kommer blomster!

HØST STIKLING PÅ RETT STED Stiklinger tatt fra blomsterregionen, det vil si over det første Y-formede stedet, blomstrer mye raskere enn stiklinger tatt fra tilvekstsonen, ettersom de fysiologisk sett allerede er voksne. På fagspråket heter det at blomstringen allerede er introdusert. Planten er altså ferdig med det vegetative stadiet og har oppnådd det generative stadiet, uansett hvor liten planten er. Tar du stiklinger av en plante som er i ungdomsstadiet og ennå ikke har blomstret, må en vente lengre på blomstring. FORMERING Både myke, urteaktige toppstiklinger (t.v.) og vedstiklinger roter seg lett, også i vann.

Norsk Hagetidend 3 • 2019

AKTUELLE KAMPANJER willabgarden.no

Fraktfritt i hele Norge når du handler for over 20.000 kr. Det eneste du betaler, er et ekspedisjonsgebyr, 195 kr.

drivhus

•

hagestuer

•

www.willabgarden.no

DYRELIV I HAGEN

Har du, eller har du hatt pinnsvin i hagen? Send oss gjerne bilder og en kort tekst til hagetidend@hageselskapet.no

Den søteste sneglespiseren Heldig er den som har pinnsvin i hagen. Både fordi den slafser i seg snegleegg og småsnegler, men også fordi den er et utrolig søtt og harmløst dyr. TEKST JORUNN AMDAL

en pinnsvinene sliter mange steder. Leveområdene blir mindre og det blir vanskeligere å finne gode bolplasser, det kommer opp f lere stengsler, mellom hager for eksempel, og ikke minst – det blir flere biler på veiene som pinnsvinet er nødt til å krysse for å finne mat. Og Bolla Pinnsvin er ikke flink i trafikken, dessverre.

6000 pigger Pinnsvinet eller piggsvinet, som det også kalles, bærer sitt navn med rette. Oversiden av kroppen er dekket av rundt 6000 kraftige, 20–25 millimeter lange, mørkebrune pigger. Ansiktet, beina og buksiden er kledd med stive hår. Kroppen måler 20–30 centimeter og veier fra 325 til 1200 gram. Pinnsvinet får ett eller to kull i året. Hvert kull består av to til ti 20

Norsk Hagetidend 3 • 2019

unger. Levetid for et pinnsvin er åtte til ti år. Pinnsvinet er ute og leter etter mat om natten. De spiser insekter, nøtter, sopp, plantematerialer, snegler, meitemark, fugleunger og -egg, mus, frosk og slanger. Når høsten kommer går de i hi. De er derfor avhengige av å finne gode, frostfrie bolplasser. De er også avhengige av å kunne fete seg opp før de går i hi og finne mat når de kommer ut av dvalen. Da er fettreservene oppbrukt og pinnsvinet trenger næring raskt. Et avkreftet pinnsvin er utsatt for sykdom og parasitter.

ØNSKEGJEST Lager du

I Norge finner vi pinnsvin stort sett langs kysten rundt Oslofjorden og opp til Bodø. Mange steder er de satt ut av mennesker.

Slik hjelper du pinnsvinet Det er ikke så mye som skal til for å gjøre hagen mer pinnsvinvennlig. Det viktigste er at du ikke bruker gift og at det fins steder der pinnsvinet kan gjemme seg. De liker seg i hekker, buskas, bak vedstabler, under terrasser, i og under løvhauger.

Har du fått besøk og vil fôre dem kan du servere tørrfôr for valp eller katt og en skål med vann. De skal ikke ha melk. De liker melk, men tåler ikke laktose, de får diaré og blir syke og kan dø av det.

en pinnsvinvennlig hage, kan du være heldig å få en piggete gjest på besøk.

Pinnsvinet er totalfredet i Norge. Har pinnsvinet slått seg til et sted der det ikke passer, har du ikke lov til å kvitte deg med det. Finner du et skadet pinnsvin eller trenger hjelp til å flytte et, kan du ta kontakt med pinnsvinhjelpen.no

Norsk Hagetidend 3 • 2019 21

De høye tregjerdene er værbitte og grå, en perfekt bakgrunn for skulpturelle planter, oppstammede trær og nøye planlagte bladkombinasjoner. TEKST OG FOTO: IRENE JACOBSEN

Hagen bak de høye gjerdene TRADISJONELT Velkommen inn til hagen i Etne. Huset er fra et sted mellom 1935 og 1937.

arit Blok Holst var tenåring på ferie til Danmark, Nederland og England da hun første gangen bet seg merke i hvor ulike hagene var der, sammenlignet med hjemme i Haugesund. I stedet for lave hekker hadde alle høye tregjerder rundt hagene sine. Marit likte at hagene hadde rom ute akkurat som huset inne. Og enda mer at de var så private, du kunne være der uten å være på utstilling. – Jeg lurer stadig på hvorfor dette ikke er mer utbredt i Norge. Det passer jo lynnet vårt helt perfekt. Er vi ikke litt asosiale, da? Se på oss når vi står på busstoppet, vi står så langt fra hverandre som mulig. Eneste mulige forklaring på hvorfor de fleste hagene i Norge er så åpne tror jeg rett og slett er fordi vi ikke helt har oppdaget hvor genialt det er med trevegger, sier hun.

Oase bak gjerdet Fra mars til oktober finner du helst Marit Blok Holst utendørs. Hagen ligger i sentrum av Etne, tett inntil E134. På den ene siden består nabolaget av gamle eneboliger – på motsatt side ligger bensinstasjon og kjøpesenter. Kjører du forbi aner du lite om hvilken oase som gjemmer seg bak den hvite villaen. De nesten to meter høye, ubehandlede treveggene rammer inn tre av fire ytre hagevegger. Noen steder er det festet armeringsmatter for klatreplanter. Andre steder har Marit flettet inn pil i mattene. Oppstammede trær, lave busker, stauder, klatrere, alle trives de her inne i de lune rommene. Det er tett mellom 22

Norsk Hagetidend 3 • 2019

HAGEROM Fra den offentlige

hagen ut mot veien, går du gjennom en portal for å komme inn i den private delen. De høye veggene fører til et lunere og varmere mikroklima. Norsk Hagetidend 3 • 2019 23

1 En Buddha på 300 kilo fant til slutten veien både hjem, rundt huset, gjennom garasjen og ut på baksiden til den japanske delen av hagen. Lønnen er en Acer palmatum ‘Chitoseyama’. 2 Rustne hageskulpturer, keramikk, stein og værbitt treverk er sammen med sukkulenter, et gjennomgangstema i hagen. 3 Tulipaner på tampen: Løkene ble kjøpt på salg i februar, satt i tre potter og her er resultatet.

insektshoteller og fuglematerne. Piggsvin og marihøner liker seg her, de også. – Jeg prøver å skape et miljø, lage en stemning, sier Marit. Hun er opptatt av fargekombinasjoner på bladverket, strukturer og former. Hun er svak for japanske lønner, pagodekornell og hvit rogn. Hosta og bregner i uendelig mange varianter har hun også. Hosta ‘White Feather’ er en ny favoritt, den ser nesten anemisk ut når den spirer, men til slutt blir den grønn 24

Norsk Hagetidend 3 • 2019

som en vanlig hosta. Mange av bregnene har hun spadd opp på hyttetomten, derfra kommer mange av furutrærne i pottene også.

Bygda undret seg Mesteparten av hagen ble anlagt i 2006 og 2007. Byggefirmaet som renoverte huset bygde også veggene. Marit hadde laget skisser av hva hun ville ha. Ville hun virkelig bygge inne hele hagen? Marit husker det summet i bygda, ingen andre hadde laget slike høye

1 På trappa har Marit samlet blå potter og plantet julerose, hortensia og blodbeger. 2 Marit Blok Holst vokste opp i en hageinteressert familie og arvet både gleden og sansen for å lage hage. I tillegg til hagen i Etne har hun en hyttehage på tre mål. 3 En formet furu i lag med vårens tulipanpotter.

gjerder mot naboen. Hvorfor ville de stenge seg inne? Byggelederen og snekkeren derimot, skjønte hva hun var ute etter. Bedene ble utformet etter snekkerens ideer, det var han som så for seg den japanske hagen med opphøyde bed og espalier. Og de nærmeste naboene ble glade for gjerdene. Én fikk seg en lun solkrok, den andre et perfekt rom for kjøkkenhage, den tredje slapp plutselig å se rett inn i naboenes bakhage og fikk et privat hagerom på framsiden av huset sitt.

Etter at veggene var bygd, lagde de plantekasser av telefonstolper og jernbanesviller. Jord ble bestilt og levert. – Soldet jord, sier Marit og ler. – Vi kunne fôret ei ku i uka på det som vokste i den jorda. Den var så full av ugressfrø at det endte med at jeg dekket alt med tjukke lag våte aviser, fylte på med kompostjord, plantet og la på prydbark. Siden har det fungert perfekt.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 25

Norsk Hagetidend 3 â&#x20AC;˘ 2019

FRODIG I det japanske

hjørnet vokser blant annet Acer palmatun ‘Disscetum Garnet’, Acer shirasawanum ‘Aureum’, Acer pal matum ‘Shania’, Acer palmatum ‘Sangokaku’ og Acer palmatum ‘Chitoseyama’. Minihostaene ‘Blue Mouse Ears’ og ‘Pandora’s Box’. Bregner av typen Adiantum pedatum ‘Imbricatum’, Athyrium niponicum ‘Ursula’s Red’, Dryopteris sieboldii, Athyrium filix-femina ‘Lady in Red’, Dryopteris affinis ‘Cristata the King’ og Polystichum poly blepharum ‘Jade’. ENKELT OG LEKKERT Oppstammet og podet hengelerk (Larix

kaempferi ‘Stiff Weeper’) har fått et teppe av stormarikåpe ved føttene. Denne delen av gjerdet er ikke av tre, men en armeringsmatte som Marit har flettet inn pilegreiner i. 1 Som et maleri: En Acer palmatum og Sedum i en bred potte. Bordet har den lokale blikkenslageren kledd for å tåle å stå ute. 2 Blomsterskulpturer, et armeringsnett, rosa

og hvite rosestorkenebb (Geranium macrorrhizum) og en ung svarthyll ‘Black Lace’. 3 De høye tregjerdene fungerer nesten som et lerret der hageeieren maler med trær, busker og stauder. Her vokser den japanske lønnen Acer palmatum ‘Shania’ og bregnen Adiantum pedatum ‘Imbricatum.’ 4 Harry Potter-assosiasjoner på pinne.

Lever og dør – Det er ikke så nøye, sier hageeieren og plukker et vissent blad i forbifarten. – Noe lever, noe dør. Noen planter trives ikke hos meg, sånn er det bare, de prøver jeg meg ikke på igjen. Å tro at alt en planter er der neste år er egentlig litt naivt. Hagen er levende. Noen ganger blir jeg overrasket over vakre planter som bare dukker opp, kanskje er det fuglene som har kommet med frø, kanskje fulgte de med ei potte fra hagesenteret. Sommerhalvåret er en travel tid. I tillegg til hagen i Etne har Marit Blok Holst en tre mål stor hyttehage som også trenger tilsyn og stell. Levegger i tre finner du der også. De bygde foreldrene hennes allerede i 1980. – En hage er alltid i endring. Om ti år ser det annerledes ut, både her og på hytta. Naturen har alltid det siste ordet, sier hun. Potter i grupper Syns du det er vanskelig å sette sammen pottene på en fin måte? Marit grupperer pottene etter farger og setter dem tett i tett. I de fleste står de samme plantene år etter år. Små furutrær fra skogen, bregner fra grøftekanten eller stauder i stedet for sommerblomster. Bare til potta på trappa ved inngangsdøra kjøper hun en ny blodbegerplante hvert år. Krukkene er stort sett kjøpt på salg på høsten. Årets tulipanflor ble plantet så sent som i februar. 70 prosent rabatt på løkene gjorde at det ble en billig tulipaneksplosjon i innkjørselen n Norsk Hagetidend 3 • 2019 27

Marits tips og triks PRYDBARK

Ja, jeg vet det er ulike meninger om bark. Men jeg liker prydbarken og det ser ut som plantene liker den også. Det gjelder bare å gjødsle godt. Jeg bruker helst fullgjødsel og hønsegjødsel.

STRATEGISK PLASSERTE BØTTER Sett ut fine bøtter rundt omkring i hele hagen, helst under tak, eventuelt med hull i bunnen. Du slipper små hauger med hagebøss som ligger og venter på å bli kjørt vekk, men har alltid noe å putte det oppi.

IKKE RYDD FOR MYE OM HØSTEN La i alle fall prydgresset stå i fred. Ikke bli fristet til å klippe eller dra i visne blad. Ha alltid sakser lett tilgjengelig ute.

UTNYTTER HØYDEN Prydløken i sinkbøtta er snart klar for å slå ut i full blomst. For å få leveggen til å vare lenge har den et toppdekke i metall.

SLYNGER SEG Dette er den nyeste delen av hagen, anlagt i mai 2013.

Hellene ser ut som skifer, men er faktisk betongheller. Under hellene ligger to lag med dekkduk for å sikre at det ikke skal gro mellom steinene.

JA TIL TRÆR! – Du har vel saks, sier Arne Ødegaard. Han driver Isvik plantesalg, og jeg har handlet mye der i løpet av de siste 20 årene. Han har lært meg å ikke være redd for å plante trær. Det er jo bare å bruke saks.

KLER HVERANDRE Lungeurt (Pulmonaria) og en blågrå dugghosta av middels stor type.

Norsk Hagetidend 3 • 2019

ANNONSE

Norsk Hagetidend 3 â&#x20AC;˘ 2019

HJERTER Slik er bladene på en og samme rødkattebusk en dag i juli, fem forskjellige stadier som sammen utgjør et vakkert hele.

Grønn og rosa kjærlighet Det var kjærlighet ved første blikk, da jeg møtte rødkattebusken for første gang. Den var slik en frodig grønn busk – og med blad som hadde vakre røde partier. TEKST OG FOTO KAREN ELISE OG LARS LINDBERG MODNER RASKT Når den første frukten blir myk, bør du høste alle. Legg dem til modning, slik vi også gjør med avokado. Fruktene har en tendens til å falle ned så snart de blir modne og du risikerer å gå glipp av mange gode frukter.

FRODIG Rødkattebusk

klatrer på en portal og ønsker velkommen inn i et annet hagerom.

dag har vi fire flotte rødkattebusker plassert i hvert sitt hjørne av en enkel paviljong. Her kan de strekke sine fangarmer av noen greiner slik at de nesten danner et tak over en del av kjøkkenhagen. For etter vår mening er det i kjøkkenhagen rødkattebusken naturlig hører hjemme.

Hunn- og hannplanter Rødkattebusken (Actinidia kolomikta) har sin opprinnelse i Russland, Kina, Japan og Korea. Denne slyngplanten kan bli opptil 5 meter høy med greiner som strekker seg 3–4 meter av gårde. Den regnes som ganske herdig, H6, og tåler temperaturer ned til minus 15 grader. Det er hannplanten som har de dekorative bladene. Om våren er de grønne med hvit spiss. Det hvite går over i rosa og dekker i enkelte tilfeller nesten hele bladet. Hunnplanten, som har grønne blad, gir deilige søte frukter som ser ut som minikiwi. Smaken er også ganske lik vanlig kiwi. Hver enkelt frukt er på størrelse med en drue. Norsk Hagetidend 3 • 2019 31

UNGE En krans av forsommerblad gir den rette stemningen.

Det er viktig å plante hannplante og hunnplante sammen for å få de gode fruktene. Vanlig kiwi har det botaniske navnet Actinidia deliciosa. Denne kan vi også dyrke selv, men den er ikke like vinterherdig som Actinidia kolomikta og må overvintres lyst og svalt.

Danne tak Rødkattebusken er hele tiden på jakt etter noe å snurre seg rundt. Hos oss er planen at den skal danne tak over den delen av kjøkkenhagen hvor vi har sitteplassen vår, og det er den på god vei til å gjøre. Planten bruker litt tid på å komme i gang med å vokse, men når den er skikkelig etablert, vokser greinene 1,5 meter på én sommer. Nå kan vi enkelt strekke ut en hånd og nyte de syrligsøte fruktene rett fra busken fra kaffeplassen vår i kjøkkenhagen n

RØDMER I starten på juni har bladene dekorative hvite partier.

Noen er allerede på vei til å bli rosa.

Norsk Hagetidend 3 • 2019

1 Vil du at bladene skal få den aller fineste fargen, bør planten få så mye sol som mulig. Men denne står i skygge på ettermiddagen og har også fått fine farger. 2 To fagre representanter for julihagen satt sammen til et hjerte. Roser og blad stikkes inn i oasis som på forhånd er gjennomtrukket av vann.

Slik lykkes du med rødkattebusk

LETTSTELT

Vår erfaring er at rødkattebusken stort sett steller seg selv. Den trenger bare å få ledet greinene i den retningen som passer best. • Plantes om våren, når all risiko for frost er over. • Planten trenger støtte i form av espalier

eller lignende. Den kan ledes hvor du vil. • Husk å plante hunn- og hannplante

sammen om du ønsker frukter. • Planten trives i god, humusrik og veldrenert hagejord. • Gjødsles om forsommeren og når fruktene viser seg.

TREKKPLASTER Kattebusken tiltrekker seg katter og kan trenge beskyttelse til

plantene har blitt store.

HØST HARDE FRUKTER Det kan ta opptil tre år før det begynner å bli noe særlig frukter på rødkattebusken. Modnes i slutten av august og inn i september. Fruktene høstes mens de ennå er litt harde, spre dem utover på et bord og la dem mykne. SNOR SEG Gi busken noe å klatre i, den snor seg gladelig rundt nesten hva som helst. Her klatrer den i en paviljong og viser sine evner til å klamre seg fast.

1 Fruktene fra Actinidia kolomikta kan få en rødlig farge eller være grønne. 2 Når sommerens fargeforvandlig er over, byr busken også på fine høstfarger.

Her er det en av hunnplantene som viser sin høstglød.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 33

Vi importerer hengende telt

- i tillegg til gressaks!

Medlemsrabatt pĂĽ utvalgte produkter fra

Burgon&Ball

Vien Compagniet AS

www.viencompagniet.no

MARIAS GRØNNE SKAFFERI MARIA BERG HESTAD er en miljø-

engasjert sivilingeniør, blogger og lidenskapelig grønnsaksdyrker. På 300 m2 byhage holder hun familien på fem med grønnsaker halve året.

Pallekarmerrglede! – en sann vå

I min kjøkkenhage er pallekarmene uunnværlige, spesielt om våren.

TIDLIG START Ikke engang ugresset vokser på denne tiden av året, men i pallekarmene og i små minidrivhus skjer det magiske

ting i april. Spinat, vintersådd i februar, til venstre, potet satt i begynnelsen av april bakerst og salathoder som har overvintret i drivhuset og plantet ut, til høyre. Noen purreløk som har overlevd vinteren står i midten foran på bildet. Norsk Hagetidend 3 • 2019 35

Forsiktig tilvenning

som venne vekster Når jeg skal til es ut tt se ra og skal kommer innenf stallain e nn de g er je på friland, fly tt at det sl , ommetreet ik sjonen under pl ge tli fin øm ge på de kaster lit t sk yg settes ut e en ad bl bladene. Dersom ng llyset med én ga for det sterke so de bli solbrente kan de kommer ut, . de id sv og

Norsk Hagetidend 3 • 2019

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

1 Jeg fyller kompostbedene med rusk og rask fra hage og kjøkken, tramper ned, topper med jord og sår eller planter. 2 I midten av mai kan vi høste flere kilo spinat fra én pallekarm. Den er perfekt å fryse inn og ha gjennom vinteren.

en pallekarm tiner jorda tidligere om våren. Den oppleves varmere fordi den er bedre drenert, men også fordi den inneholder mer luftig moldstoff, om man har bygd den etter kompostbed-prinsipp. Da er den også proppfull av næring og klar for intens dyrking. Her gir jeg fem tips til hvordan jeg bruker pallekarmene mine på denne tiden av året:

Bygger nye kompostbed Jeg rydder lite i kjøkkenhagen på høsten. Jeg lar det meste stå og dø der det har vokst. Det er mye enklere å rydde bort vekstmateriale etter at en vinter har tæret på det. Når våren kommer, graver jeg ut kompostbedene. Overskuddsjord lagres i sekker eller fylles i potter og kar, før jeg flytter kompostbedene og fyller dem på nytt med rusk og rask fra hagen. Så legger jeg litt av jorda tilbake på toppen og dyrker direkte i den. Pallekarmene kan gjerne stå på samme sted også neste år, men jeg liker å flytte på dem. Da får jeg jordforbedring og kan få bukt med ugress et nytt sted i kjøkkenhagen. Dyrker tidlige grøder Jeg sår en del allerede vinterstid. Både spinat, salat, ruccola, gulrot og reddik har i april kommet fint i gang under lokket på pallekarmene. Ved å så såpass

tidlig og under lokk, får de et solid forsprang på våren. Jeg kan høste flere kilo spinat fra en pallekarm i mai, lenge før det er på tide å sette ut varmekrevende vekster som bønner, squash, mais, tomat eller gresskar. I mitt kjølige vestlandsklima er det tryggest å dyrke varmekrevende vekster i opphøyde bed, som en pallekarm er – nettopp fordi jorda blir varmere her. Tidlig i april setter jeg ut forgrodde poteter i pallekarm med lokk. Jeg dekker jorda med et tykt lag tørt løv som isolasjon. Dette gir potetene et forsprang på opptil en måned i forhold til på friland, og vi kan høste poteter allerede i begynnelsen av juni.

Risikovillig I slutten av april gambler jeg også med en del av setteløkene. Jeg propper full et kompostbed med setteløk som jeg dekker med en liten «hjemmesnekra» tunnel av rimelige elektrikerrør og en bit plast som festes med klesklyper til rørene og steiner som forankring til jorda. Det er en risiko for at alle løkene går i blomst om man setter dem for tidlig, men jeg spaner på langtidsvarselet, dekker med dette «minidrivhuset» og krysser fingrene. Man må jo våge for å vinne, også når man har som mål å være selvforsynt fra og med juni, men jeg satser dog ikke med hele avlingen. Norsk Hagetidend 3 • 2019 37

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

undervarme; «varme føtter, men kjølig hode» og mye mer lys enn de får innendørs. Resultatet blir kraftige, robuste planter som er tilpasset livet utendørs når de i mai skal plantes ut i bedene i drivhuset. Og vi får vinduskarmene våre tilbake.

LUNT Under en hjemmesnekret tunnel av elektrikerrør

og byggeplast tjuvstarter jeg løkvåren.

Kjøkkenhage til barna Pallekarmene er fine til å dyrke med barn. Karmen gjør det enklere for dem å komme til grønnsakene uten å trampe på eller ramle over dem. Mine barn har en pallekarm hver der de selv bestemmer hva de vil dyrke. Minstemann har en pallekarm fylt kun med jord, det liker han best nå. Denne bruker vi som ompottingsplass. Han byr på sin jord og fyller den til og med i mine potter. I april sår vi de andre barnas pallekarmer. Niåringen bredsår gulrøtter, neper og reddik, som er hennes favoritter. I femåringens pallekarm ble det to rader spinat, en rad grønnkål, to rader gulrot, to rader reddik og en rad nepe, og i bakkant, sukkererter. Sukkerertene er plassert bak for å ikke skygge for det øvrige i bedet. I bakre hjørne plantet vi inn en blå og en lilla kornblomst. Resultatet ble både fint og utrolig produktivt. Det syntes femåringen også, som momser sukkererter, spinat og grønnkål mens hun leker og tilbereder mat i trehytta de har i pæretreet. Varmbenk-plantekuvøse i drivhuset I april begynner tomatene innendørs å presse oss ut av stua og den ellers så tålmodige samboeren hinter om at noen (tomatene) må ut! Det er enda for tidlig å sette plantene ut i det uoppvarmede drivhuset, sånn helt uten videre. I april lurer frosten fortsatt, og det tåler ikke tomatplantene. Redningen blir å bygge en liten varmbenk-plantekuvøse. Jeg fyller tre pallekarmer på høyden lagvis med hestemøkk og løv. Når tempareaturen i benken har steget og stabilisert seg, setter jeg brettene med tomatplanter oppå. Billige elektrikerrør spennes mellom karmene og holder en fiberduk på plass så den ikke tynger ned bladene. På ekstra kalde netter dekker jeg også med litt plast. Da får de en perfekt 38

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Forkultivering For den som ikke har drivhus er det perfekt å bruke en pallekarm til å forkultivere planter. Under lokket får de beskyttelse mot elementene og et forsprang i forhold til de som sås på friland. Det blir også enklere å holde utkikk etter snegler. Etter hvert som plantene vokser kan man legge på en karm til slik at vekstene får mer plass under lokket – og på den måten får man drivhusklima uten drivhus. Til slutt må jeg presisere at jeg dyrker det aller meste på friland i bakken, det er mest praktisk for den store mengden av grønnsaker jeg dyrker. For ulempen med pallekarmene er at de kan bli svært tørre på sommeren. Men den tidlige våren hører pallekarmene til, og da tenker jeg alltid at jeg skulle hatt et dusin til n

GRØDE Slik ble resultatet i midten av juli: Spinaten og reddikene var for lengst spist opp og femåringen kunne høste sukkererter, grønnkål, gulrot og neper. Kornblomsten fletter seg fint inn sammen med sukkerertene i espalieret, et enkelt kompostnett stukket ned langs kanten på pallekarmen.

Marias tips for tidlig tomatstart

1 Varmbenken er anlagt med hestemøkk. Jeg venter til temperaturen er stabil før jeg setter plantene i. 2 På nettene og på kjølige dager beholdes fiberduken på. Elektrikerrør sørger for luft mellom duk og blad, noe som er viktig for å unngå frostskader, skulle det bli riktig kaldt.

3 Tomatene koser seg med undervarme

under fiberduken. 4 Termometeret viser at det er bare 2 grader i drivhuset, men utemåleren som er stappet ned i jorda til tomatene, viser 7 grader. Det er på smertegrensen for tomatene, men det holder.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 39

En bok om å lykkes på balkongen laget for nor ske forhold!

Bok fra Hageselskapet

Hage på balkongen

Boken har egen nettside på hageselskapet.no/balkonghagen. Her finner du flere bilder og mulighet for dypdykk innenfor temaer som jord, gjødsel og vanning m.m.

– for nybakte balkongbønder og blomsterelskere

Alle vil dyrke, men ikke alle har en hage til rådighet. Hageselskapets nye, lettleste bok for norske forhold viser hva det går an å få til på balkongen. • Riktig plante på riktig sted som i alle hager. • Hva slags krukker bør du velge? • Riktig vanning. • Hva gjør man om vinteren? • Hvorfor er jord så viktig?

Kjøp boken i nettbutikken på hageselskapet.no Pris kr 249 Medlemspris kr 198

MEDLEMSPRIS KR 198

Norsk Hagetidend_Ferramol_90x248 (NOR).qxp_Layout 1 13.03.18 15:36 Seite 1

JORAKOMPOST varmkomposter den beste jorden - lager du selv! - Redusert mengde søpPel - Reduksjon i renovasjonsavgift * - ferdig resultat på 6 - 8 uker - liten risiko for skadedyr - to kamMer - enkel tømMing - næringsrik jord

* ulik praksis / komMunene.

v i t k e f f Mest e egler mot Sn

Vi har åpnet butikk! Velkommen til Horten.

Butikken heter Hortensia og ligger midt i sentrum, Torvet 2 med inngang fra Vestre Braarudgate. Åpent alle hverdager samt lørdag. Søndag etter avtale. Hage - Hatter og Blomstermakeri

SMEDLEM FORDEL

Tlf. 906 98 915

Følg Face oss på Bo o k, og s m ar k e h v i l k e e d er til i 2 vi skal 019.

20 liters sekker

ØRAS Bed- og pottejord er en næringsrik og torvfri kompostjord for planter og grønnsaker i bed og potter. Jorda kan fint brukes til ompotting av inneplanter. ØRAS Bed- og pottejord er produsert på kompostert matavfall og hageavfall fra husholdningene, og tilsatt hestegjødsel for en luftigere konsistens. Kompostjord er et naturlig, miljøvennlig og effektivt alternativ til torvbaserte produkter og er full av langtidsvirkende næringsstoffer og nyttige mikroorganismer. Dette er gunstig for plantene og kan gjøre bruk av kunstgjødsel overflødig.

Ikke farlig for pinnsvin eller husdyr Næringsrik jord for blomsterbed, potter og inneplanter.

2018 7–17 7–20 9–15

Miljøstasjon Dal Skog firmapost@oeras.no Tlf. 63 92 78 80

Ferramol Mot Snegler ®

• Etterlater ingen spor etter døde Snegler • Virkestoﬀ er jernforbindelse • Meget regnbestandig

Utsalg og produksjonssted er Miljøstasjon Dal Skog, Ørasvegen 85, 2054 MOGREINA. ÅPNINGSTIDER Man, tirs, ons, fre Torsdag Lørdag

Bruk plantevernmidler med omhu. Les etikett og produktinformasjon nøye før bruk.

ØRAS Bed- og pottejord

Vilomix Norway AS · Tel 32 14 01 00 · www.vilomix.no

www.oeras.no

www.neudorﬀ.no Norsk Hagetidend 3 • 2019 41

På hjul langs løkfeltene Duften av hyasinter ligger tungt over blomsterløkfeltene rundt Lisse. Her, like i nærheten av den kjente blomsterløkparken Keukenhof, dyrkes en stor del av Nederlands blomsterløk. Og det syns. TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL

Løkfeltene strekker seg milevis utover. De arter seg som lange fargestriper i terrenget; gule og kremgule av narsisser, rosa, blå og hvite av hyasinter og knall røde av tulipaner. Formålet med dyrkingen er selvfølgelig å selge blomsterløkene, men fargefeltene er blitt en stor turistattraksjon i noen hektiske våruker. Den beste måten å få oppleve disse enorme fargefeltene, er å leie en sykkel og sykle mellom løkåkrene. Du sykler på fine sykkelveier i et paddeflatt terreng,

Norsk Hagetidend 3 • 2019

så det kreves verken spesiell kondis eller sykkelteknikk for å ta seg rundt. Som i resten av Nederland sykler en ofte langs en kanal eller over en liten kanalbro. Noen steder har rester av tidligere års avling slått seg til og skaper en fargerik vårfølelse under trærne som bøyer seg utover vannet. For å hjelpe folk med å finne de fargerike åkrene er det laget egne sykkelkart med inntegnede løkfelt, markert med en tulipan, naturlig nok. Det er enkelt å orientere seg og med et sykkelveinettverk en bare kan drømme om, er det lett å komme helt inntil løkåkrene. Ja, noen steder sykler du faktisk midt i åkeren med hyasintduften stikkende i nesen. Inne i selve landsbyen Lisse ligger Museum de Zwarte Tulp som forteller historien om løkdyrkingen i området.

ISTOCKPHOTO

LITT PRAKTISK INFO • Du kan leie sykkel utenfor inngangen til Keukenhof-parken. Den holder åpent fra 21. mars til 19. mai 2019. Sykkelutleien følger åpningstidene. • Du kan også leie sykkel på Lisse Station, en liten kilometer fra Keukenhof. Der har de også en hyggelig kafé, fin å stikke innom etter sykkelturen. • Kart over løkfeltene fås ofte på hotellene i området og på turistkontorene.

Dyrking av blomsterløk er en stor og viktig eksportnæring i Nederland. Mye av blomsterløken som dyrkes rundt Lisse og Noordwijk, et område som på nederlandsk kalles Bollenstreek, på norsk løkområdet, sendes til utlandet. Her ligger mange av de store eksportbedriftene. Noen har egne løkåkre, andre kjøper løken av dyrkerne n

HAGESELSKAPETS GARTNER MARIANNE ENGER UTENGEN er gartner i Hage-

Rosa på ball

selskapet og journalist i Norsk Hagetidend. Hun elsker alt som vokser og dyrker både blomster og mat i hagen på Siggerud.

Jeg er gartner og er gift med en gartner. To som deler interesse er en glede, men betyr også to som drar planter med hjem. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

å kom han hjem med pelargonia. Ikke én, men fire forskjellige navnede sorter, ferdig rotet i hver sin potte. Et luksusproblem, egentlig. I fare for å tråkke halve hage-Norge på tærne, sier jeg det høyt: Jeg vet ikke hvorfor, men pelargonia er ikke min greie.

Alle skal med Men som den planteelskeren jeg er, fikk de selvfølgelig en plass i herberget. Ny jord, gode potter og en plass i lyset sammen med de andre som ventet på å komme ut når været tillot det. Stell, vann, gjødsel, herding ... så kom sommeren. Nytt bekjentskap Det tar tid å bli kjent med en plante. Er den frisk, tåler den regn, har den god tilvekst? Det er det som skal til for at jeg liker en plante. At den trives, strutter, er robust og gir mer og mer i løpet av sesongen, år etter år. Sarte individer som må dulles og degges for og som bare blir mindre og mindre er ikke planter for meg.

JENS FREMMING ANDERSSEN

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Stjeler showet Så møtte jeg fru Pelargonium ‘Westdale Appleblossom’. Med løsvipper, silikonpupper, hair extensions og løsnegler – alt på en gang (jeg oversetter; overfylte epleblomster i to farger, ruflete, broketfargede blad; skarpt grønt mot kritthvitt), er hun ikke av den diskrete sorten. Hun er så overveldende at hun måtte få en plass for seg selv i hagen. Favoritt Men for en plante – jeg er solgt. Alle fordommer jeg har hatt mot «pellisdamer» må på komposten. Frøken ‘Westdale Appleblossom’ er konstant kledt for ball, er sterk og sunn, blomstrer hele sommeren og har nå fått hedersplassen. Og jeg skal nok tåle flere «pelliser» i min fine, lille samling, om husbonden skulle insistere n

LESS IS NOT MORE

Frøken ‘Westdale Appleblossom’ byr på alt.

har ski�et navn

SMEDLEM FORDEL

- li� av hvert �l hagen

I �llegg �l hageredskaper har vi også mye annet �l huset og hagen, alt er hagerelatert og alt er bærekra�ig! Du ﬁnner �dløse og varige produkter i ne�bu�kken! Putetrekk i 100% lin med lysekte trykk! 649,Matchende skjære�øler og bordskånere i bjørkeﬁnèr! 259,- / 219,-

Medlemsfordel: 20% på alle varer i ne�bu�kken www.lilleskagen.no / www.hageredskaper.no

Norsk Hagetidend 3 • 2019 45

PLUKKETUT

PASSE STORE

SELVVANNING Selvvanningspotter er geniale. I sommervarmen kan det være vanskelig å huske på å vanne eller klare å vanne nok. Har du gode selvvanningspotter løser problemet seg av seg selv. Et vannreservoar i bunnen av potten, som fylles opp gjennom et rør i potten, holder plantenes røtter passe fuktige lengre. Orthexgroup.com

TIL FRØ Brett i tre er fine å bruke til å så i. Dette settet fra Burgon & Ball består av tre brett laget av ubehandlet furu. Alle brettene har hull slik at vann kan renne ut. Viencompagniet.no 46

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Når en arbeider med svært små planter er det nyttig å ha redskaper i tilpasset størrelse. DeWit har en serie miniredskaper, ment blant annet for frøplanter, som gjør det delikate arbeidet lettere. Serien består av en liten spade, en priklenål, en smal gaffel som er fin å løfte opp frøplantene med og en liten rive. Alt laget i håndsmidd stål og med skaft i ask. Lilleskagenhage.com

FINE RØTTER Mange kjenner og bruker minidrivhuset Rootmaster. Det er et lite minidrivhus med selvvanningsfunksjon. Frøene spirer og utvikler seg inne i cellene. Når de skal pottes om åpnes såpottene som en bok og plantene tas ut uten å bli skadet. Kan vaskes og brukes om igjen. Nelsongarden.no

PRAKTISK Når en skal bruke jord fra sekk er det greit å ha en praktisk jordøse. Denne tar 1 liter jord og er grei å bruke når en skal fylle opp potter og mindre kar. Nelsongarden.no

FIN SPREDNING Når du skal vanne småplantene er det viktig at strålen ikke er for sterk. Denne klassiske vannkannen fra Haws har en såkalt rose som lager en lett og myk stråle. Kannen rommer 1 liter og fins i mange farger. Viencompagniet.no

FLYTTBAR PLANTEVOGN

Planter du i en vogn som kan trilles, kan du sette plantene dine der de liker seg best. På balkongen, ved grillen, i solveggen eller i skyggen. Herstera Urban Garden kan brukes både inne og ute. Den er laget for å tåle norsk klima og har hull i bunnen slik at vann kan renne ut. Fins i sink og flere lakkfarger. Hageglede.no

LYS OVER FRØPLANTENE For at småplantene skal bli lubne og fine, slik vi vil ha dem, er det viktig at de får nok lys. Det fins mange utgaver på markedet, dette er en spesialtilpasset LED-pære med tilhørende skjerm. Brukes til forkultivering, overvintring og som vanlig plantelys. Nelsongarden.no

FINSIKTET Noen frø skal bare dekkes så vidt. Den beste måten å gjøre det på er å sikte litt lett jord over pottene. Denne elegante sikten er designet av Sophie Conran for Burgon & Ball. Viencompagniet.no Norsk Hagetidend 3 • 2019 47

HISTORISK TILBAKEBLIKK

Hvilken grønnsak? Bildet som viser gutter i matrostøy stående i en stor grønnsakåker pyntet med norsk flagg, er på flere måter et mysterium. Det vi vet, er at bildet viser internatbygningen Granly og deler av kjøkkenhagen på Bastøy skolehjem i Vestfold. Det kan være en 17. mai-feiring, rundt 1900, men det kan også være en annen anledning, juni 1905, kanskje. De rene, norske flaggene kan peke i den retning. Mannen med hatt som står litt bredbent bak guttene er trolig Carl Albert Auensen. Han var gartner og vaktmester på Bastøy fra 1900 til 1925. Han var en ivrig grønnsak- og fruktdyrker og satte i gang dyrking i stor skala på Bastøy. Overskuddet ble solgt på torget i Horten og Kristiania. Spørsmålet som Turid Fallet stilte våre fageksperter, var hva det er som vokser i forgrunnen. Svaret er at det trolig er agurk. Bastøy har et godt klima og frilandsagurk ble mye dyrket i denne perioden. Et annet alternativ er gresskar, en grønnsak som også ble mye dyrket.

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Prima Ferdig Hekk ® • 125, 150, 180 og 220 cm • Leveres ferdig klippet med jordklump • Tett hekk med en gang • 1 års vekstgaranti • Fraktfritt over kr 1000,• Vi kan plante hekken for deg – be om befaring og et pristilbud

3 stk Klematis

÷700,-

Nettbutikken www.dinlokalegartner.no

SMEDLEM FORDEL

Treff oss på stand E01-11

HAGEPIKENE

Betong

KARI GAARDER OG NINA ELLEFSEN

Venninnene flyttet fra Oslo og ut på landet for å realisere hagedrømmen. Hagen deres, Ytre Pallekarm, er tuftet på gjenbruk, rimelige og kreative gjør det selv-løsninger.

–får bein å stå på

Hagepikene digger betong, så her er vi igjen, denne gangen med bord og pidestaller. DETTE TRENGER DU • 2–3 sekker tørrbetong B20 (du kan bruke finere betong fra hobbybutikken, men det blir dyrere). • Vann • Hønsenetting • Staur og rundstokker (bein til pidestaller) • Drill med betongvisp • Gummihansker, briller • Bøtter (blandebøtte til betong og støpeformer til pidestaller) • Dørmatte i gummi med hullmønster • Plastkasse som passer dørmatta • Terrassebord, ca. 8 m • Firkantstokker, ca. 2 m • Terrasseskruer (sørg for at de er lange nok, men ikke for tykke – vi brukte lengde = 4,2 cm) • Dekkbeis

Ivrige tilskuere

SLIK BLANDER DU BETONG Bland betong etter beskrivelsen på sekken. Husk at betong er etsende, så bruk hansker og briller. Du trenger en kraftig drill (helst en sånn med ledning) til å blande betongen. Du kan også blande for hånd, men dette er ganske tungt fordi betongen må røres i 5–10 minutter. Husk å olje alle støpeformer før du heller i betong, slik at formene slipper når betongen er tørr. Du kan gjerne bruke en billig matolje.

Norsk Hagetidend 3 • 2019

FIKST OG FERDIG! Et lekkert,

røft bord som kan brukes både i hage og på balkong. Norsk Hagetidend 3 • 2019 51

HAGEPIKENE

STØPING AV BORDPLATE

Husk å olje dørmatta før den trykkes ned i betongen

1 Vi hadde ikke noen kasse som passet dørmatta akkurat, så vi måtte improvisere med en planke som vegg og en potte som støtte. Hell i betong, ca. 5 cm tykk. 2 Legg i et stykke hønsenetting som armering. Sørg for at den ikke stikker opp av betongen. 3 Trykk dørmatta, med oversiden ned, i betongen. 4 For å holde matta nede i betongen, satte vi

Norsk Hagetidend 3 • 2019

malingspann oppå det hele, som tyngde. 5 Fire dager senere var betongen herdet. Tiden herdingen tar må vurderes i forhold til tørketemperatur, men minimum tre–fire dager. 6 Bordplata vår fløt litt ut på den ene langsiden, fordi formen var for stor. Dette meislet vi av med en hammer med spiss ende. Vi tok det litt forsiktig, så ikke hele plata skulle gå i to. Det gikk veldig fint.

BYGGING AV UNDERSTELL

Bordplata trenger understell. Vi hadde lyst på en variant med «vinkelbein» og nedsenket plate.

Vi tok utgangspunkt i betongplata, 70x45 cm og sagde opp terrassebord (95x21 mm) slik: • 8 stk med lengde 60 cm (ben) • 2 stk med lengde 72 cm (ramme) • 2 stk med lengde 45 cm (ramme) Og firkantstokker (5x3 cm): • 2 stk med lengde 60 cm • 2 stk med lengde 40 cm 1 Start med å skru sammen to og to bord til bein (ha ha!), i vinkel. Vi forboret hull til skruene, så bordene ikke skulle sprekke. 2 Vi brukte betongplata som mal da vi snekret sammen rammen. Rammen bør heller være litt for stor enn for liten – så du får den lett på plass til slutt. Skru sammen to og to bein med de lengste sidevangene. Fullfør rammen med kortvangene. 3 Nå er det tid for å feste firkantstokkene som bordplata skal hvile på. Dette gjøres enkelt nå som plata ligger i rammen. Da gir plasseringen av firkantstokkene seg selv, og bordplata kommer i flukt med toppen av understellet. 4 Snu understellet og beis to strøk.

ØVELSE GJØR MESTER Det skal innrømmes at Hagepikene bommet med et par cm når det gjaldt rammen. Dette oppdaget vi etter at understellet var skrudd sammen. Istedenfor for å gjøre alt på nytt jukset vi med hjørnejern, for å skjule glip(p)ene. Dette er ikke nødvendig hvis du gjør alt rett fra starten! Vi har rettet opp målene i teksten ovenfor. Norsk Hagetidend 3 • 2019 53

HAGEPIKENE

STØPING AV PIDESTALLER 1 Fyll bøttene med betong i minst 10 cm tykkelse. Stikk tre bein, med jevn avstand, ned i den våte betongen. Vi satte beina skrått ned og lot dem hvile mot bøttekanten. Her fikk vi ikke plass til hønsenetting, men det gikk fint. Nå la stå! 2 Pidestallene er klare til bruk! 3 Med bein kommer pelargoniaen litt opp i høyden.

Hva med å lage en opphøyd krukkehage? 54

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Proffhagen annonse 184 x 120mm (3mm bleed) 300ppi.pdf 1 13.03.2019 09.33.51

SMEDLEM FORDEL

CMY

Klassiske hagegjerder Stakittgjerde og hageog porter i massivt tre porter i klassisk stil.

Vi produserer et utvalg stakittgjerder, porter og levegger i trykkimpregnert oggjerder, overflatebehandlet furu. Vi produserer klassiske porter, levegger

og støyskjermer i trykkimpregnert og overﬂate-

Vi drøfter løsning og Vi tilpasser dine ønsker behandlet furu. drøfterproduktene løsning ogtiltilpasser og behov. Stakitten produseres i 2,0 m elementer som produktene til dine ønsker og behov. Stakitten grunnes og sprøytebeises med toppstrøk. Se også vårt produseres i 2,0 m elementer som grunnes og utvalg av støyskjermer til private og offentlige anlegg. med toppstrøk. Kan tilby komKansprøytebeises tilby komplett leveranse med montering.

plett leveranse med montering.

Se vår hjemmeside for inspirasjon og ideer.

Rotorveien 28, Eggemoen Hvalsmoen 125, 3514 Hønefoss Telefon: 32 12 92 48 3514 Hønefoss, Tlf 32 12 92 48 E-post: post@treko.no post@treko.no - www.treko.no

www.treko.no Norsk Hagetidend 3 • 2019 55

™

Godt isolert Godtog isolert smartogluftefunksjon smart luftefunksjon

Isolasjon Isolasjon med miljøgodkjent med miljøgodkjent EPS gir EPS god gir god helårsfunksjon. helårsfunksjon. Skallet erSkallet produsert er produsert i polyet- i polyethylene med hylene 50%med innblanding 50% innblanding av resirkulert av resirkulert materiale.materiale. I tillegg kan I tillegg man åpne kan man for lufting åpne for lufting ved å dreie ved innvendig å dreie innvendig skive for åskive åpnefor ventil. å åpne ventil.

Stallbakken Stallbakken 7, postboks 7, postboks 3 – 2005 3 RÆLINGEN – 2005 RÆLINGEN TelefonTelefon 64 80 29 6400 80–29 office@strombergs-plast.no 00 – office@strombergs-plast.no www.strombergs-plast.no www.strombergs-plast.no

EnklereEnklere å brukeå bruke

Lokk og luke Lokkerog avtagbart luke er avtagbart og kan også og kan vippes også vippes ved tilførsel ved og tilførsel tømming. og tømming. Helstøpt isolert Helstøpt isolert innerlokk innerlokk med godtmed håndtak. godt Rørepinne håndtak. Rørepinne er er tilvalg. tilvalg.

0013

2019

Den originale Den originale bingen ble bingen utviklet blei utviklet samarbeid i samarbeid med Fredrikstad med Fredrikstad kommune kommune og benyttes og benyttes nå i mange nå av i mange landets avkommuner. landets kommuner. ca. 210 liter ca. = 210 1–2 liter husholdninger. = 1–2 husholdninger. J Ø ME R K L J Ø ME R K UnngårUnngår kvistlagkvistlag i bunnen i bunnen IL I Brukertips Brukertips støpt innstøpt i lokket. inn i lokket. Perforert Perforert bunnplatebunnplate i aluminium i aluminium skråstilt mot skråstilt mot Vedlikeholdsfri. Vedlikeholdsfri. tømmeluke tømmeluke og perforerte og perforerte plastlisterplastlister i hjørnenei hjørnene levert med levert isolert med innerlokk. isolert innerlokk. gir god lufting. gir godUndersiden lufting. Undersiden av lokket er av konvekst lokket er konvekst StandardStandard lå l ås s Rørepinne Rørepinne kan leveres kan som leveres tilvalg. som tilvalg. rs k r og presserogdrypp presser fra drypp kondens fra tilbake kondens mot tilbake midten mot midten o mpo s ko mpo KompostBjørn™ KompostBjørn™ er mønsterregistrert. er mønsterregistrert. av massen. av massen. Imøtekommer Imøtekommer nyeste krav nyeste til miljø kravog til miljø kvalitet. og kvalitet.

Tonys eksotiske jungel I Tonys hage i regnvåte Bergen vokser palmer, kaktus, agaver og andre eksotiske planter. De liker seg her i bratthenget, så lenge de slipper vinterfukten. TEKST OG FOTO HELGA JOHANNE FJÆR LINDLAND OG PAUL AAGE AASHEIM

Norsk Hagetidend 3 • 2019 57

vi besøker

Tony Pedersen Fyllingsdalen, Bergen Tomt: 1300 m2 Hage i sone H2

n stor del av planteutvalget i Tony Pedersens hage er ikke å finne i Hageselskapets sortsliste. Han har nemlig satset på planter som vanligvis vokser på langt sørligere breddegrader: Palmer, kaktuser, agaver og mange andre eksotiske vekster. Alle de eksotiske plantene skaper en herlig atmosfære i hagen. Men hvordan får han dem til å overleve i vårt norske klima? Tony, som bor i bydelen Fyllingsdalen, forteller at noen av disse plantene tåler ned i 15 minusgrader og vel så det. Den største utfordringen er derfor ikke kulde, men fukt. Det bergenske klimaet er ganske nådeløst i så måte, Tony har derfor lagt permanente tak over hodet på de plantene som er minst glade i vann. Kaktuser og agaver står tørt hele tiden og må vannes om sommeren. Om høsten blir palmer og diverse andre planter dekket til med provisoriske tak i form av presenninger. Palmene får også et lag glavaisolasjon rundt stammen. Den vestlandske vinteren er som oftest mild, men Tony vet at man også bør være forberedt på kulde.

Egen import Som relativt fersk hageeier meldte Tony seg inn i et planteforum for eksotiske vekster for å bli inspirert og lære av andre planteinteresserte. – Da tok det helt av, sier han.

BRENNER FOR DET EKSOTISKE Tony forteller om den livskraftige

Cala americanus, med det store bladverket.

Siden utvalget av eksotiske planter i norske hagesentre har vært ganske begrenset, begynte han selv å importere planter. – Jeg har tidligere kjørt varebil både til Tyskland og England og lastet bilen full av planter til meg selv, forteller han.

1 En solterrasse med dam ligger godt skjermet for innsyn på hagens øverste platå. 2 Den kinesiske

vindmøllepalmen (Trachycarpus for tunei) har et vakkert, vifteformet bladverk. 3 Aciphylla squarrosa er imponerende, selv med en nesten avblomstret blomsterstand. 4 Terrassen på husets bakside har opphøyde plantebed. I terrakottapotten vokser en trebregne (Dicksonia antarctica).

GRØNN VARIASJON Hosta, liljer og bambus skaper en grønn ramme omkring den nederste dammen i hagen. Norsk Hagetidend 3 • 2019 59

1 Yucca filamentosa står skjermet under tak for å hindre at røttene får for mye fukt i vinterhalvåret. 2 Svart bambus (Phyllostachys nigra) har blitt nærmere 3 meter høy og må bindes opp.

Skal man importere planter fra utlandet på denne måten, er det viktig å ha formalitetene i orden. Til hver plante må det følge med et plantesertifikat som skal fremvises i tollen, og man må i tillegg også betale moms på importerte varer. I dag har enkelte hagesentre større utvalg av eksotiske planter, så behovet for å importere selv er ikke lenger så stort. Tony har 2–3 hagesentre i Bergen-området han ofte besøker. Han er sågar konsulent for et par av dem, og gir råd og vink om hvilke planter av det eksotiske slaget som hagesentrene bør ta inn. – Hvis man vil ha tak i noe litt spesielt, er det viktig å være tidlig ute om våren, det er da godbitene er å finne, sier han. Vi spør om hagen er en dyr hobby, men Tony synes ikke det. Etter mange års erfaring er det få av plantene hans som går ut i løpet av vinteren.

Begynte i det små Som liten vokste Tony opp i en lavblokk uten hage, 60

Norsk Hagetidend 3 • 2019

men leiligheten han bodde i hadde en balkong. Den var gull verdt, for der dyrket han og faren sin felles interesse for blomster og planter. Hagebruket på balkongen ga ham også den nyttige erfaringen at det er utrolig hva man får plass til på liten plass. Den regelen praktiserer Tony fremdeles. De to spesialbygde drivhusene hans er så fulle at ikke andre enn han selv kan bevege seg der. Hagen er ganske så tettvokst den også, men Tony finner alltids plass til nye planter. Å plante tett har vist seg å fungere veldig bra. Ikke bare holdes ugresset unna, men eksotiske planter, som i utgangspunktet er mindre herdige, har større muligheter for å klare seg når de står i le av andre planter.

Bruker høydevariasjonene Det er 18 år siden Tonys drøm om egen hage ble til virkelighet. Med på huskjøpet fulgte nemlig en 1,3 mål stor tomt. Tomten har store høydeforskjeller, med opptil tolv meters forskjell mellom laveste og høyeste punkt.

UTNYTTER TERRENGET

Hagens utfordrende terreng er elegant bearbeidet og terrassert. Bambus, bregner og liljer gir hagen jungelfølelse.

Norsk Hagetidend 3 â&#x20AC;˘ 2019 61

RAMMER INN Det

hyggelige inngangspartiet setter standarden for resten av hagen. Den store palmen i potte er en Cordyline australis.

1 Kuleløk (Allium)

Tony begynte først å gjøre endringer med huset, men i hodet surret stadig tanker om hvordan hagen kunne bli. En plan begynte å formes. Tony var klar på at han ville utnytte tomtens høydevariasjoner på spennende måter. Det fantes noen naturlige platåer i terrenget som han kunne utvikle videre. Bare en mindre del av tomten var opparbeidet hage da han begynte, resten var naturtomt. Det var anlagt en trapp mot den skrånende delen av hagen, der naturtomten begynte, men lenger hadde ikke den forrige eieren kommet.

Perfekt for dam På hagens nest øverste platå var det en nedsenkning i terrenget, et perfekt utgangspunkt for en gullfiskdam. Tony gravde den 80 cm dyp. Den har naturlig fjell 62

Norsk Hagetidend 3 • 2019

i bakkant og en lav mur i forkant. I dammen er det plantet iris og andre vannplanter. Gullfiskene trives så godt her at bestanden har økt. En ny generasjon gullfisker har derfor fått tilhold i en ny dam lenger ned i hagen. Denne dammen er 60 cm, men dyp nok til at gullfiskene kan gå i dvalemodus på vinterstid. Fiskene har heldigvis ikke problemer med å overvintre i det vestnorske klimaet. De får sin siste servering i november, så går de i dvale til våren.

Rent og ryddig Det hender at Tony klatrer opp på taket av vinterhagen for å få et overblikk over hagen. Men sommerstid er alt han ser jungelens grønne tak. De grønne fargenes beroligende effekt kunne sikkert vært et bra

dukker opp her og der, som små fargeklatter i alt det grønne. 2 Vindruer trives i mikroklimaet under tak, sammen med Yucca filamentosa og Chamaerops humilis. 3 Kombinasjoner av forskjellige bladformer gir hagen et spennende preg. Alle de grønne fargenyansene skaper ro. 4 Strutsevinge (Matteuccia strut hiopteris) i fin fargekontrast til japansk blodlønn.

utgangspunkt for meditative stunder, men ikke for Tony. Han har ikke tid eller ro i kroppen til å sitte stille særlig lenge om gangen. For ham er den beste formen for meditasjon å trene eller å være i aktivitet i hagen. Der er det nok å ta seg til; muring, snekring og plantestell, bare for å nevne noe. Og i denne hagen blir ting blir ordnet fortløpende. Et ordensmenneske som Tony klarer ikke å se på at det ligger løv og kvister på treplattingen, eller at det henger døde blader på plantene. Det må være rent og ryddig, inne som ute. – Det er bra for mentalhygienen, mener Tony. 1 En stilisert brygge-

kant ved en av de mange terrassene i hagen. Steinene symboliserer vann. Beplantningen består av roser, liljer, bregner og buksbom. 2 Kaktus-samlingen (Opuntia) er sirlig merket med navneskilt og gir følelsen av å være i en botanisk hage.

Hagen i hvile Fra november til mars er hagen i hvilemodus, og da bruker Tony tid på å planlegge neste års sesong. Han finner mye kunnskap på nettet og tar også gjerne en tur til favorittreisemålet Thailand. Så det er ikke vanskelig å forstå hvor mye av inspirasjonen kommer fra. Våren er en spennende tid, for allerede i mars begynner han å pakke ut planter som har vært vinterisolert. Noe av det mest tilfredsstillende med hagen synes han er å få de eksotiske plantene til å overleve vinteren, og det har han blitt god på.

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Besøk av hagelag I løpet av sommeren kommer gjerne et lokalt hagelag eller to på besøk. Tony er godt kjent i hagekretser, mye takket være at han i 2015 vant hageprisen for Bergens fineste hage. Konkurransen ble arrangert av nettstedet Bonansa, Bergen Tidendes bolignettsted, i samarbeid med leder av Hordaland regionlag av Det norske hageselskap. I sin begrunnelse for utvelgelsen sa juryen følgende: «Tony har tenkt helhetlig og har en hage med et utrolig særpreg. Han har skapt en oase som ser annerledes ut enn mye annet, og her ligger det utrolig mye arbeid bak. Dette krever en del, både når det gjelder valg av planter og når det gjelder å ta vare på dem – og så skape noe med et ufattelig særpreg. Han har fått ting som normalt ikke fungerer i et slikt miljø, til å fungere, blant annet ved å bruke andre blomster som le. Det er tydelig at han har en brennende interesse for dette – og han er et eksempel på at man kan få til det man vil få til». Tony ble, ifølge ham selv, helt månebedotten over å vinne prisen. Så vel fortjent, tenker vi. Dette er en hage vi kommer til å huske lenge n

Opplev verden med oss

Herskapelige hager og ekte engelsk landsbyidyll med ARNE & CARLOS 15-19. aug. 2019 Bli med ARNE & CARLOS når vi ønsker velkommen til uforglemmelige hageopplevelser i England. Vi drar til Cotswolds som ligger i den sørlige delen av England og er velsignet med en overflod av berømte hager. Turen vil bli en blanding av engelske tradisjoner, fantastiske hager, deilig mat og avslappende landsbyliv. I Cotswolds kjennes det ut som tiden har stått stille – i alle fall på overflaten. Vi har fått med oss to av Norges fremste designere, ARNE & CARLOS, som også er opptatt av vakre hager. I løpet av fire dager skal vi vandre i de vakreste hager, og noen hager har design som vil ta pusten fra flere av oss. Ekstra spennende er det å skulle få besøke den mest kjente av innbyggerne her, Prince Charles, og hans egen private hage på Highgrove Castle.

5 dager

Fra 16.990,-

15-19/8 -19

Fra Oslo

Reisen inkluderer: • • • • • • • •

Fly Oslo – London direkte med SAS t/r 4 overnattinger på Cheltenham Chase Hotel **** Daglig frokost på hotellet 4 middager og 2 lunsjer underveis Transport og utflukter i henhold til program med engelsktalende guide Inngangsbilletter til flere spennende hager underveis i henhold til program ARNE & CARLOS deltar med foredrag underveis Reiseleder fra Reisecompaniet

PÅMELDING & PROGRAM: https://reisecompaniet.no/reise/ac-hagereise19/ Et selskap i Connections-gruppen

Tlf: 22 42 70 44 • www.reisecompaniet.no

NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 135 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 19 regioner, 330 hagelag og administrasjon i Oslo. Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Vi bedrer menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Twitter @hageselskapet

TANANGER HAGELAG

Ny kamp mot snegler

Direktør Tove Berg

Liv Todnem æresmedlem HAGESELSKAPET ROGALAND

Tananger hagelag går til ny kamp mot brunskogsneglen! De hadde en vellykket aksjon i fjor og inviterer til ny aksjon mot den forhatte sneglen 28. mai i år. I fjor ble fem tonn åte fordelt i parker, friområder og lekeplasser. Mer enn 200 personer møtte opp for å ta med seg en bøtte sneglemiddel som de fordelte i hager og på fellesarealer.

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Merk bilder med #hageselskapet

HEDER Liv Todnem hedres for sin store innsats for Det norske

hageselskap.

I KAMP Tananger hagelag går til krig mot brunskogsneglen.

Betal innen fristen og vinn drivhus!

Liv har gjort en imponerende innsats for Hageselskapet og vært tillitsvalgt sammenhengende i ett eller flere verv på lagsplan, fylkesnivå og landsplan i 40 år. I 1991 mottok hun Hageselskapets hederstegn med diplom.

Betaler du medlemskapet i Hageselskapet innen fristen 1. mai er du med i trekningen av et lekkert drivhus til en verdi av kr. 6000!

Veggdrivhuset Ida er 132 cm langt, 69 cm bredt og 184 cm høyt. Det kommer med sokkel, grønne profiler og glass i vegger og tak. Leveres av Hageglede.no. I tillegg trekker vi 10 heldige vinnere av et vakkert sett bestående av en god hagesaks og en praktisk holder som kan festes i beltet. Settet fra Burgon & Ball til en verdi av 280 kroner, leveres av Viencompagniet.no

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Under Hageselskapet Rogalands 50-års markering nylig, ble Liv Todnem utnevnt til æresmedlem i Det norske hageselskap.

Landsstyrets begrunnelse Liv Todnem tildeles æresmedlemskap i Det norske hageselskap for sitt samfunnsnyttige engasjement for hagesaken gjennom 40 år. Spesielt hedres hun for sine initiativ når det gjelder å sette hagesaken på den politiske dagsorden. Barn og unge har hele tiden stått Livs hjerte nær, og har kunnet nyte godt av hennes kompetanse og tiltak. I samarbeid med fylkesskolesjefen og landbrukskontoret i Rogaland, utviklet Liv et pedagogisk opplegg for fylkets skoler og elever, slik at våre kommende generasjoner kan bidra til å skape grønne verdier for fremtiden. Liv Todnem har bidratt til å utvikle og fornye organisasjonen g jennom sine tillitsverv på alle nivå, og var sentral i utviklingen av Hageselskapets nasjonale strategi ved tusenårsskiftet. Liv ble valgt til Hageselskapets ordfører i 2008, og fikk fornyet tillit frem til rollen ble avviklet i 2015. I dag er Liv Todnem styreleder i Oltedal hagelag og nestleder i Hageselskapet Rogaland.

Lesernes egne bilder

I Hagetidend 1/19 etterlyste vi bilder av ekorn. Her er noen av bildene vi har mottatt.

Torvald Tu-pris til Klepp hagelag

MATAKROBAT

Erik Underland gleder seg over akrobatikken til ekornene i hagen sin og har tatt mange fine bilder av dem, som han har sendt oss. De har ingen problemer med å få tak i jordnøtter fra materne som henger i stanga, men må gi opp når det gjelder å få kloa i solsikkefrø fra den nye solsikkeautomaten. – Men, forsikrer Erik, – de får mat og sulter ikke.

PRISVINNARAR Evy Erga Steinsland, leiar av Klepp Hagelag

med diplomen og Else Berit Hattaland, leiar av Klepp Mållag med gåvesjekken frå Mållaget.

Klepp Hagelag er tildelt Torvald Tu-prisen for 2018. Torvald Tu-prisen er Klepp mållags nynorsk- og dialektpris som vert tildelt ein person, eit lag, ei gruppe eller eit føretak i Klepp som har brukt nynorsk og dialekt på ein fortenestefull måte i verksemda si. Grunngjevinga for tildelinga er at Klepp Hagelag brukar nynorsk i alt dei skriv og sender ut til medlemane, dei når ut til mange og nynorsk er ein naturleg del av laget. Nynorsk vert brukt i det daglege, og dei er eit førebilete for andre lag.

FRØPOSER TIL HAGELAGENE

OFTE BESØK

Jean Armishaw i Jølster har besøk av opp til fire ekorn, fra unger til voksne, forteller hun. Under Åpen hage-arrangementet sist sommer ble de som satt og drakk kaffe i stua helt oppslukt av ekorn som turnet på terrassen. Men det er ikke bare ekorn som besøker Jean, nei. Både røyskatt og Mikkel Rev stikker innom iblant.

Voksenopplæringsforbundet (VOFO) vil bruke frøposer i en kampanje for å fortelle om verdien av læring i ideelle og frivillige organisasjoner. For hva symboliserer kraften i voksenopplæringen bedre enn frø, spør de. Hageselskapet er gjennom Studieforbundet natur og miljø også med i VOFO, som tilbyr frøposer til hagelagenes arrangementer. Ta kontakt på vofo@vofo.no for å bestille frøposer. De sender så langt lageret rekker.

Du finner dine medlemsfordelene no et. ap sk sel ge på ha . under «Vårt tilbud» ål sm For spør ring 94 00 93 01

Du har en rekke fordeler som medlem i Hageselskapet. Rabatter på produkter og tjenester kan gi god innsparing og kanskje betale hele medlemskontingenten din. Ta en titt!

Bruk medlemsfordelene dine!

Som medlem i Hageselskapet får du: • 10 nummer av Norsk Hagetidend

• Båtreiser

Norges største hagemagasin

• 330 hagelag

Hagesaks.no

med lokale tilbud

• Svar på dine hagespørsmål Personlig svar på e-post.

• Hjelp til hageplanlegging Inntil 3 timers hjelp til medlemspris.

Smalldanishhotels.dk

• Dobbel prøvetid på lydbøker

• Garn Madebyyou.no • Startkit for kjøkkenkompost • Inngang og egenproduserte varer på glassverket Hadeland-glassverk.no

• Juridisk bistand

Langsethadvokat.no

• Hageredskap fra Burgon & Ball Viencompagniet.no • Utvalgte produkter fra LOG • Equus Pluss hestegjødsel Equus-garden.no

Rabatter på: • Hageredskaper fra DeWit Proffhagen.no

Teamhenriksen.no

via hagelagene

Storytel.no

• Gratis tolkning av jordprøver

Lilleskagen.no

• Jora kompost

Bokashinorge.no

• Halv pris på inngang til Hagemessen på Lillestrøm • Spesialpriser på opplevelsesferier i Danmark

• Gardena-produkter

Stenaline.no

• Kvalitetsredskaper, ARS

• Hageprodukter i nettbutikk Dinlokalegartner.no

• Løk, knoller og frø Hageglede.no

• Metervare, stoff NY! Motestoffer.no

Les mer om alle medlemsfordelene på hageselskapet.no/medlemsfordeler

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Japansk toppkvalitet for beskjæring og stell av blomster, planter og trær!

Forvandle en trist hageflekk til

VAKKER BLOMSTERENG...

ARS teleskopsaks Veil. kr 1 299,- Art. 180ZF-2.0-3

ARS arboristsag m/belteslire Veil. kr 599,- Art. UV-32E SMEDLEM FORDEL

SMEDLEM FORDEL

100% BLOMSTERENGFRØ! Våre blomsterengblandinger er ikke utblandet med gressfrø. Nok til ca

Nok til ca

10 m2

ARS grensaks, 36mm gren Veil. kr 849,- Art. LPB-30M

ARS hagesaks, squeeze open Veil. kr 649,- Art. VS-8Z

STANDARDMIKS 20 gram: 170,Nok til ca

10 m2

BIEMIKS 20 gram: 240,Nok til ca

10 m2

ARS sag for teleskopstang Veil. kr 1 089,- Art. UV-40

Spør etter ARS hos din forhandler! Selges også her: Søk om å bli lønnsom ARS-forhandler: Send e-post til post@eagleproducts.no!

HURTIGBLOMSTRENDE NORSKE VILLBLOMSTER 20 gram: 180,20 gram: 310,-

Blomstereng kjøper du på

HAGEGLEDE.NO

Norsk Hagetidend 3 • 2019 69

VAKRE BUSKER

HAGEPERLEBUSK Exochorda x macrantha ‘The Bride’ HERDIGHET: H4 BLOMSTRING: Tallrike, rent

hvite i klaser i juni. Røde bær i juli–august. HØYDE: 1,5–2 m VOKSEFORM: Tett, bred vekst med overhengende, vortete greiner. BLAD: Matt grønne, elliptiske blad. BRUKSOMRÅDE: Busk eller staudegrupper. Eller i fjellhage. JORD: Lett, vel drenert og kalkfattig. SOLFORHOLD: Solrikt, varm plass. SPESIELT: Lavallergen FORMERING: Skuddstikling, basis, som stikkes i mai–juni.

Norsk Hagetidend 3 • 2019

PERLER PÅ EN SNOR

Hageperlebusken bærer sitt navn med rette. Som perler på en snor sitter knoppene tett i tett ytterst på de buede greinene. Først små, så større perler, før de sprekker opp og slipper ut de fem, kritthvite kronbladene som lyser i sola. Helt utsprunget likner blomstene enkle roser, men så er perlebuskene også i roseslekt. Sorten ‘The Bride’ er den mest blomsterrike av perlebuskene (det fins totalt fem arter som alle er hjemmehørende i Sentral-Asia) og den vanligste i handelen nå. Den vokser ikke så raskt og blir ikke så høy, bare 1–2 meter. Greinene er bøyde og grasiøse under blomstringen. Etter blomstring utvikles dekorative kapselfrukter. Tørket sitter de gjerne på over vinteren. Uten blomster og frukter er den en ganske anonym plante med litt rotete vekst. Hageperlebusken blomstrer rikest og overvintrer best etter en varm sommer. Den bør derfor plasseres lunt og solrikt. Den kan være utsatt for frost i toppen, noe som fører til dårlig blomstring neste sesong. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

Biokol

-Jordforbetring og karbonfangst på same tid

Nå kan du bidra til aktiv karbonfangst!

Kvifor bruke biokol? • • • • • •

gir luftigare struktur på jorda suger til seg fukt og held på vatn mørkare jord tek til seg solvarme aukar næringsopptaket hos plantene hindrar utvasking av næringsstoffer aukar den mikrobiologiske aktiviteten i jorda

Vi kan tilby:

Haygrove hagetunnel

EM-aktivert biokol

- bruk som komposttilsetjing - eit luktfritt alternativ til Bokashi-strø

Alt-i eit gjer det sjølv TerraPreta

- lag din eigen TerraPreta – nok til 200 l.

TerraPreta ferdiglaga - med 20% biokol - bland med like delar plantejord

Besøk oss på Hagemessa 2019!

Hagetunnelen leveres i 3, 4 og 5 m bredde og lengden bestemmer du selv! Les mer og last ned brosjyre på hagetunnel.no Myhrene AS Kirkerudveien 4 3410 Sylling

Les meir på heimesida vår: www.godjord.no

Turid A. Myhrene Mob. 95 81 44 04 turid@myhrene.no Norsk Hagetidend 3 • 2019 71

Alt starter med et frø

Cherrytomaten ‘Tigerette Cherry’ er en av våre frønyheter i 2019. Du finner alle våre frø på nelsongarden.no. nelsongarden.norge

nelsongarden.norge

SPATAKET APRIL

Aktiviteter til nytte og glede i april NYTTIG GJENBRUK

Svarte plastpot ter kan ikke gjenvinnes, de havner derfor i restavfallet på gjenbruksstasjonen. Det er derfor godt for miljøet å bruke pottene om og om igjen. Men før de fylles på nytt må de vaskes godt slik at ikke smitte overføres til de nye plantene.

SPATAKET TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL OG MARIANNE UTENGEN

FARGE TIL TRAMMEN

Påskeliljer tåler ganske mye frost og er blant de første blomstene vi kan sette ut. De fins både med store og små hoder, fra hvitt, via krem til skarpt gult. Få løker i potten eller mange sammen. Valget er ditt. Med lav nattetemperatur står de fint veldig lenge. Når blomstringen er over kan de plantes ut i bedet og vil komme igjen neste vår.

RAK LITT AV GANGEN

Så snart snøen trekker seg tilbake vil vi rake! Vi vil rufse bort gammelt gress, solsikkeskall, kvist og kvas som har samlet seg på plen og i bed i løpet av vinteren. Men vent til plenen har tørket opp, ellers skader vi den fine strukturen som telen har laget i jorda i løpet av vinteren. Rak en del av gangen, det er tungt arbeid. Så kan pausene nyttes i sola mens resten av plenen tørker opp.

XX xx

FÅ FART PÅ SÅDDEN

Stort sett alle frø liker høy temperatur under spiring. Sett spirekassene på et gulv med varmekabler, eller lag en enkel Petter Smart-anordning om du ikke vil ha dem på badet. Løse varmekabler får du kjøpt hos elektroforhandleren. Noen gamle fliser holder kablene på plass og fordeler varmen.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 73

SPATAKET APRIL

RYDD I BRINGEBÆRHEKKEN Skuddene til bringebær er toårig. De vokser opp det første året, setter blomster og bærer bær det neste. Så dør de. Det vil si at alle skudd som har båret bær, kan klippes helt ned nå. De lange piskene uten sideskudd er de som skal gi bær i år, mens de gamle som er gråere og har sideskudd, er ferdige. Når alle fjorårsskuddene er fjernet

MERK ALLE POTTENE

ved basis, kan du ta bort alle som er korte og tynne. De vil bare lage rot i hekken. De riktig lange, fingertykke stilkene beholder du, men ikke flere enn at det står 8–10 skudd per løpemeter, det er tilstrekkelig for å få en god avling. Skudd som er mer enn 180–200 cm høye kan toppes over en knopp, ellers kan de knekke over strengen. 2

ÉN TIL HVER Det kan virke litt i overkant å merke

alle frøpottene. Men som regel betaler jobben seg – frøplanter er til forveksling like.

1 Bindes skuddene ut til en streng om våren, får de nye skuddene vokse opp uforstyrret i midten. De skal gi avling neste sommer.

Det er helt umulig å huske hva en sådde i hvilken potte. Og når frøene vel har spirt er det ingen garanti for at frøplantene skiller seg fra hverandre. Tomatsorter ser like ut ganske lenge og mange av skjermplantene vokser sent og er til forveksling like. Sett like godt en merkelapp i hver potte, så er du sikker.

2 Etter en god og varm sommer blir det masse avkapp i bringebærfeltet.

KLIPP FORSIKTIG Klarer du ikke vente lenger, men vil rydde i staudebedet nå, vær forsiktig. Ikke røsk og riv i de visne staudedelene, klipp dem forsiktig ned så du ikke skader de nye, spede skuddene som gjerne sitter ved basis. La gjerne restene ligge i bedet, de verner litt mot frosten som fortsatt kan komme. Klipp planterestene i biter, det blir god mat for meitemark og mikroliv. 74 Norsk Hagetidend 3 • 2019

PÅ LILJEBILLEJAKT Keiserkroner (Fritillaria imperialis) kommer tidlig – og det gjør også liljebillene. De har overvintret og ligger klare til angrep. Så det er bare én ting å gjøre: Ta på hansker og gå på jakt. Jo flere du klarer å ta nå, jo færre glupske larver må du hanskes med seinere.

Noen busker gir alt tidlig på våren, når vi trenger det som mest. Allerede før bladene kommer, slår de ut i full blomst og varmer oss med skarpe farger, lysende fra bar kvist.

TYSBAST (Daphne mezerum) er en liten busk, 0,5–1,5 m høy, med skarpt rosa blomster på bar kvist i april. Dekorative, røde bær om høsten. Svaktvoksende, beskjæres hovedsakelig ikke. Eventuelt tynning av veldig gamle, tykke greiner. Er viltvoksende i Norge og en av våre giftigste planter. H8iH7k.

MARS- ELLER DUFTKROSSVED (Viburnum) Storvokst busk, 2–3 m høy, med

rosa, duftende blomster i tette topper på bar kvist. Kan vise blomster allerede fra jul i de mildeste strøkene, til tidlig om våren. Opprett vekst med god forgreining. H4.

VÅRKORNELL (Cornus mas) Storvokst busk/lite tre, 4–5 m, med et vell av små, gule blomster på bar kvist tidlig om våren. Opprett vekst og sprikende greiner. Små, spiselige «cocktailbær» om høsten. Middels vekst, beskjæres hovedsakelig ikke. Eventuelt tynning av veldig gamle greiner etter blomstring. H3–4.

GULLBUSK (Forsythia) Middels stor busk med skarpt gule blomster tett i tett på bar kvist i april–mai. Opprett vekst med sprikende sidegrener. Forsiktig tynning av gamle greiner etter blomstring. H3–4.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 75

SPATAKET APRIL

Første busk ut

SPATAKET APRIL

Så grønnsaker nå En del grønnsaker vi dyrker i kjøkkenhagen trenger litt lengre sesong for å gi moden avling. Sjekk baksiden av frøpakkene for såtidspunkt, en del sorter bør vi så nå. Trikset er å så til rett tid, så plantene blir passe store til utplanting, og at vi dyrker i nok lys med litt lav temperatur. Da får vi lubne planter med god kvalitet. Gi småplantene så gode forhold som mulig under oppveksten. Potter som er passe store til hver og en, mye lys straks frøene har spirt, og vann og næring etter behov. Lite i starten mens plantene er små, deretter mer etter hvert som plantene vokser. Vokser plantene kraftig, vurder en ekstra ompotting. Vi vil ikke at småplantene skal sture på grunn av dårlig plass om røttene. Når det nærmer seg utplanting, husk at alle planter trenger tilvenning til utelivet, herding. Minst én uke, gjerne to, med god lufting eller aller helst korte opphold ute på dagen. Overskyet og vindstille vær er det beste herde-været. Etter planting, dekk g jerne nyplantingen med 1–3 lag med fiberduk (agrylduk) for å unngå solsviing og skade på kalde netter.

Pst! Om du ikke har tid eller forhold som egner seg til oppal av småplanter, er det ingen skam i å kjøpe ferdige småplanter i hagesenteret!

MED LITEN SKRIFT På baksiden av alle frøposene fins informasjon om hvordan sorten skal sås. Når, sådybde og avstand når vi skal plante ut.

KLARE Etter to uker herding er disse plantene klare til å plantes ut.

Litt agrylduk etter planting er fin beskyttelse.

GRØNNSAKENE VI SÅR I APRIL

Agurk veksthus Melon til veksthus Blomkål Brokkoli Grønnkål Hodekål Rødkål Rosenkål Kinakål *Uoppvarmet veksthus

76 Norsk Hagetidend 3 • 2019

UKER TIL UTPLANTING

SPIRETEMP

DYRKINGSTEMP

Slutten av mai* Slutten av mai* 4–5 uker 4–6 uker 4–5 uker 4–5 uker 4–5 uker 4–5 uker 3–4 uker

20 grader 20 grader 20 grader + 20 grader 18–20 grader 15–22 grader 20 grader Senkes e. spiring 15 grader 20 grader Min 13 grader 20 grader Min 13 grader 15 grader 20 grader Min 16 grader

En vanlig misforståelse er at løkblomster skal gjødsles mens de er i blomst eller enda lengre ut på vårparten, etter blomstring. Det er altfor sent. For eksempel er de nye løkene allerede ferdig dannet når blomstringen inntreffer hos Fritillaria (rutelilje, keiserkrone, persiakrone). For krokus, som skal erstatte hele knollen, og for tulipaner og påskeliljer som skal sette datterløk, må forholdene være veldig gode at disse skal bli store nok til å kunne sette blomster neste år. De trenger derfor litt ekstra hjelp. Gjødsle løkblomstene straks skuddene viser seg. TIDLIG UT Dersom det skal være noen nytte i å gjødsI potter bør du blande le løkblomstene må det gjøres tidlig, straks skuddeinn langtidsvirkende gjød- ne viser seg. sel ved planting. Overgjødsle gjerne med en flytende, kaliumrik gjødsel hver fjortende dag i tillegg. Løk plantet i plen viser seg vanskelig å gjødsle, da gjødselen lettere tas opp av plenplantene som gjerne utkonkurrerer løkblomstene.

HVORFOR KOMMER IKKE LØKENE IGJEN? For å blomstre må løk ha en viss størrelse. De må også være i stand til å opprettholde denne størrelsen fra år til år. Mange tulipaner er vanskelige å få til å blomstre på nytt i våre kjølige, norske somre. Her er noen tips til hva du kan gjøre for å få tulipaner og andre løkblomster til å komme igjen og igjen. • Grunn planting gir ofte dårlig blomstring. Plant minst tre ganger så dypt som løken er høy, eller aller helst fire. • Vannmangel er sjelden et problem hos oss om våren. Men løkblomster trenger også vann for at løkene skal vokse utover i sesongen. Det gjør de mens bladene er grønne etter blomstring. Er jorda tørr, vann grundig en gang i uka. Husk også å sjekke fuktigheten i potter med løk, her blir jorda ofte for tørr. • Planting i dyp skygge vil som regel garantere dårlig løkblomstring. Derimot er det forsøket verdt å prøve engtulipan (Tulipa sprengeri) eller skogstulipan (Tulipa sylvestris) under løvfellende trær. Der får løkene samtidig den sommertørken de trenger for å trives. Snøklokker er også en av våre skyggetålende løkblomster. • Tette tuer gir løk som er for små til å klare å danne blomster. Dette gjelder særlig de som formerer seg ved sideløk, slik for eksempel påskeliljer gjør. Løft og del klasene. Plant de største løkene tilbake med mer avstand.

SÅHJELP

Vi har laget en liten filmsnutt om hvordan du sår. Åpne YouTube, søk deretter på: Hageselskapet, så frø eller bruk denne QR-koden om du har lastet ned en app for QR-scanning på telefonen din.

Se vår film om å så her

TROFAST ‘Prinses Irene’ er en såkalt Trump-tulipan. Sorten kommer årvisst igjen, men blomstene blir oftest mindre med årene.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 77

SPATAKET APRIL

GJØDSLE LØKBLOMSTENE

SPATAKET APRIL

Så gulrot i melkekartong

Tips!

SNEGLEPLAGER?

Er du plaget med snegler kan det være lurt å starte gulrøttene i kartong. Plant kartongene ut når spirene er blitt kraftige. Da er de mindre utsatt for snegleangrep.

Sår du gulrot i melkekartong inne, får frøene en god start og du kan høste tidligere. Når spirene begynner å strekke på seg for alvor, og faren for frostnetter er over, setter du kartongene i ut i grønnsakhagen eller i en kasse med jord.

KARTONGDYRKING kan være en fordel om du har tung leirjord. I slik jord blir gulrøtter butte og noen ganger krøllete, mens dyrket i kartong kan røttene strekke seg ut i hele sin lengde uten hindringer.

SLIK GJØR DU

1 Stikk hull i kartongen. Det gjør vi for å hindre at vann blir stående i kartongen.

kartongene lyst når frøene har spirt, 8–12 dager etter såing.

2 Fyll kartongen med god, løs jord fra sekk. Trykk godt til og vann før såing. Når du skal så, kommer an på hvor i landet du bor. For mange passer det å så fra midten til slutten av mars. Det er plass til ca. 10 frø i en literskartong. Sett

3 Gulrotfrøene er bittesmå. Det er derfor van-

hvor du bor. Når det er tid for å plante ut, skjærer du bunnen av kartongen. Det gjør du for at gulrøttene skal kunne strekke seg ned i jorda og bli lange og fine. Sett kartongene halvveis ned i jorda. For å holde skadedyr ute, er det lurt å dekke gulrøttene med agrylduk. Høst gulrøttene etter hvert som de vokser seg store.

78 Norsk Hagetidend 3 • 2019

skelig å få nøyaktig antall i hver kartong. Luk bort overflødige spirer for å gi de resterende plass til å utvikle seg. Plant kartongene ut fra midten av april til midten av mai, avhengig av

40 liter Ren hestegjĂ¸dselkompost Produktet inneholder ikke torv

Kvalitetsprodukter

Tlf.: 62 95 58 20 - www.nittedal-torvindustri.no

Les mer om vĂĽre kvalitetsprodukter pĂĽ www.nittedal-torvindustri.no

BENGT W IL

O T.N UK

NYTTOGNYTTIG

SO N, FR

Hvitløk kan redde trær At hvitløk har mange gode egenskaper er velkjent, men at hvitløk kan redde trær, er helt ny kunnskap. Britiske Jonatan Cooking har i løpet av de fem-seks siste årene behandlet rundt 420 sykdomsutsatte trær på 50 ulike steder med virkestoffet allicin, utvunnet fra hvitløk. 150 av disse trærne er

Økoimport øker fulgt nøye og av disse er 96 prosent blitt friske. Allicin er kjent for å motvirke soppinfeksjoner. Cooking og hans team har utviklet en metode for å injisere stoffet inn i treet. Men enn så lenge er dette på forsøksstadiet, skriver svenske Utemiljö.

I Danmark er det en klar trend at forbrukerne ønsker å kjøpe økologisk frukt og grønnsaker. Det har ført til at importen av økofrukt og grønt har økt med ca. 30 prosent i 2017. Andre veien, altså ut av Danmark, går særlig økologiske meieriprodukter, skriver Gartner Tidend.

Trend: Lettstelt AFFARI

TVILSOM Agurkurtblomsten er ofte brukt i mat, men den kan inneholde skadelige stoffer.

OBS – giftige blomster Det er blitt veldig populært med blomster i maten. Men det er ikke alltid like lett å vite hvilke som er ufarlige og hvilke som bør unngås. En undersøkelse danske DTU Fødevareinstituttet gjorde av 23 blomster brukt i mat, viste at 13 av dem kunne inneholde helseskadelige stoffer. Blant disse finner en vanlig ryllik, agurkurt og ormehode, skriver Gartner Tidend.

På tur med svenske hagevenner

TREND Planter som klarer seg stort sett selv, som kaktus, er veldig populære.

Sommeren 2019 vil vi ha det lettstelt. Det betyr at vi velger planter som ikke trenger å dulles med, som klarer seg stort sett selv. Sukkulenter har vært populære en stund, og vil fortsatt holde seg i tiden framover, spår trendforskerne. Andre tydelige trender er store planter innendørs, planter som takler mørke områder og bladplanter med spennende fargespill, ifølge Opplysningskontoret for blomster og planter. 80 Norsk Hagetidend 3 • 2019

Annethvert år arrangerer vår svenske søsterorganisasjon Riksförbundet Svensk Trädgård en spennende båttur til Estland. I år legger båten fra land i Stockholm 16. mai og kommer tilbake 18. mai. Ombord er det foredrag med kjente hagepersoner som Gunnel Carlson (bildet), John Taylor og erfarne rådgivere fra Svensk Trädgård. Vel framme i Estland går bussen til Turi og det kjente plantemarkedet der. Selv om reisen blir arrangert av Svensk Trädgård, er også norske hageentusiaster velkomne! Mer info på tradgard.org, søk under trädgårdsresor.

Island skal få mer skog For rundt 1000 år siden hugde vikingene ned skogen på Island. Og den dag i dag er Island det landet i Europa som har minst andel skog, noe som blant annet har ført til erosjon og sandstormer. Med økt skogplanting håper myndighetene å minske disse problemene, øke det bio-

Millioner av fugler forsvunnet I løpet av de siste 50 år har 44 millioner fugler forsvunnet i Storbritannia, ifølge RSPB, The Royal Society for the Protection of Birds. I tillegg er det en betydelig tilbakegang i antall insekter, sommerfugler og dyr som pinnsvin og ulike musearter. Hagefugler som spurv og måltrost er utsatt, det samme er sjøfugler som terner og lundefugl. Mer info rspb.org.uk

logiske mangfoldet, samt å binde mer karbondioksid, CO2. Det har vært et problem å finne trearter som takler de spesielle forholdene på Island. Men nå har forskerne fått fram en hybrid mellom europeisk og sibirsk lerk som virker lovende, skriver svenske Utemiljö.

Hygge i små hager Den danske hagepersonligheten Claus Dalby er ute med ny bok: Små haver, store drømme. Her har han besøkt 15 hager som alle er mindre enn 400 m 2, mange mye mindre enn det. Hageeiere i byhager, kolonihager og små villahager viser hvordan de har innrettet seg og kommer med mange gode råd og tips. Alle hagene er beskrevet med tegninger og bilder fra de ulike sesongene. Boka er på dansk. Klematis forlag. JORUNN AMDAL

BLIR FÆRRE Spurv, som tidligere var en veldig vanlig hagefugl, er blitt sjeldnere.

JORUNN AMDAL

VIKTIG Hjelp humla ved å plante planter rike på pollen og nektar.

Kritisk for mange insekter

40 prosent av verdens insekter er truet av sterk tilbakegang eller utryddelse. Det får store konsekvenser for økosystemer og oss mennesker. Les mer om nyeste forskning på https:// bit.ly/2GF60eD

MER PÆRE Pæredyrkingen er på vei opp, mens det dyrkes mindre eple.

Mer pærer, mindre eple

I dag dyrkes det mer pærer og mindre eple i Nederland og Belgia. ‘Conference’ er den desidert viktigste pæresorten, mens ‘Elstar’ er det eplet det dyrkes mest av. Tre fjerdedeler av pærearealet er plantet med ‘Conference’, mens knapt halvparten av eplearealet brukes til ‘Elstar’, skriver Gartner Tidend.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 81

HAGEHJELPEN VI

SVARER

Bare spør!

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post

RONALD BRUINVIS har lang erfaring og stor kunnskap om dam, særlig som et økologisk system. Hans spesialområde er planlegging og anlegging av dam.

Hvor stor pumpe trenger jeg? Må dammen gjerdes inn?

SNORRE UTENGEN Gartner og faglærer. Skjøtsel, teknisk i hagen, plantekjennskap.

I fjor kjøpte jeg en frøpakke som inneholdt 0,30 g Paradisblomst/Spider Flower (Cleome hassleriana). Spireprosent på pakka var oppgitt til minimum 65, siste salgsdag september 2019. Jeg sådde i fuktig såjord, dekket med plastfolie og satte brettet på gulvet på badet der det var ca. 25 grader, etter anvisning på frøpakken. Jeg holdt jorda litt fuktig, men det ble ingen spiring. Sist høst fant jeg modne frø av slike planter i en park. Jeg plukket med noen og oppbevarte dem tørt og frostfritt i kjelleren i vinter. For fem uker siden sådde jeg noen av dem og gjorde som i fjor. Jeg har ventet spent, men ikke ett frø har kommet opp. Hva gjør jeg feil? Jeg synes denne planten er så flott og skulle gjerne fått den til. G.S. MARIANNE UTENGEN

KONTAKT RE VÅ EKSPERTER Alle medlemmer får personlig svar. Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

Hva slags fisk trives i dammer? Vil vannliljer overvintre i en grunn dam?

Paradisspinneren spirte ikke

MONA NORDLI Gartner og seniorkonsulent i Norsk gartnerforbund. Økologisk dyrking og jord.

VRIEN Paradisspinner er en oppsiktsvekkende sommerblomst som blomstrer lenge og gjør mye av seg, men er utfordrende å dyrke.

ANNE KILLINGBERGTRØ Garter og fagkonsulent. Veksthus, stell og inneplanter.

GUSTAV REDALEN Professor emeritus i hagevitenskap. Tidligere fagsjef i Hageselskapet.

SPØR OSS OM • Stauder, prydbusker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor

82 Norsk Hagetidend 3 • 2019

EVEN BRATBERG Tidligere statskonsulent ved NMBU. Gjødsling og jordanalyser

FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

fageksperten svarer Paradisspinner (Cleome) er kjent for å være vanskelig å få til å spire, og mange forsøker mange ganger før de lykkes. Så langt jeg har funnet er metoden med best tilslag å legge frøene i vann to døgn før du sår dem i fuktig jord. Spiring gjøres på ca. 25 grader i rommet, slik du har gjort. Vekstlys er flott. Det er viktig at jorda ikke tørker ut, men den bør ikke være for bløt heller. Akkurat passe er vel den riktige benevnelsen. Hvis du har flere frø ville jeg forsøkt med bløtlegging. Ellers leser jeg at småplantene ikke liker å bli forstyrret etter spiring, ergo bør frøene sås ett og ett i hver sin potte, unngå breisåing.

Lysmengde til småplanter

Spindelvev over bedet

MARIANNE UTENGEN

Da snøen smeltet viste det seg at det ene bedet mitt var dekket av et stort, ekkelt flak med spindelvev. Hva er årsaken og hva gjør jeg for å bli kvitt det? Plantene i bedet er en rose og lavendel. S.V. SIGRUN VIK

LYSKREVENDE Småplanter som har lang forkultivering trenger tilleggslys,

men også mørk natt.

Jeg har lest at tomatplanter under oppaling bør ha det mørkt 8 timer hver natt. Jeg bruker derfor et koblingsur som styrer kunstig belysning. Er dette riktig? Hva gjelder for andre planter, som salat, grønne urter, purre, agurk osv.? Hva med blomster? Skal alle ha en mørk natt? Ute om sommeren og nord i landet er det jo lyst mesteparten av døgnet. Og mer lys gir vel økt vekst, eller? K.B.

fageksperten svarer Dette er et veldig stort spørsmål! Alle planter trenger ikke 8 timer natt, men alle trenger natt. Daglengde varierer med arter og sorter. Mer lys vil gi mer vekst når forholdene ellers ligger til rette for det, dvs. at det også må være tilstrekkelig høy temperatur og nok nærings-

stoffer tilgjengelig, for å nevne noe. Prosessene som foregår uten lys må også få sitt. Behovet for antall lystimer, timer natt og spekter av lys kan også variere i løpet av plantens vekstsyklus, den vil altså kunne ha forskjellige behov for å spire, blomstre, sette frukt, avmodne til vinter etc. Nord i Norge er det mye mørkerødt lys om natten, slik at plantene opplever det som natt. Du kan altså ha mørkerødt vekstlys på om natta uten å forstyrre prosessene, men det gir heller ingen fordeler. Tomater trenger minimum 6 timer natt etter at de har spirt. Salat trenger 4 timer natt. En salat som står i natt 8 timer daglig vil jo da miste 4 timer vekst. For få timer natt vil gi forskjellige vage stress-symptomer.

UNDER SNØEN Enkelte år, særlig når snøen

ligger lenge, kan sopper får gode forhold.

fageksperten svarer Det er nok en sopp som er synderen her, ikke edderkopper. Det du ser er sammenfiltrede sopptråder som lever på de visne planterestene. Dette vil bli borte av seg selv når veksten kommer i gang. Du kan eventuelt plukke det bort hvis du syns det sjenerer. Symptomene kan ligne på det som kalles snømugg, en plagsom skadegjører for korn- og grasprodusentene, men i dette tilfellet vil det ikke føre til noen skade på plantene dine.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 83

HAGEHJELPEN VI

SVARER

Skade på epletre

Hvordan og når bør jeg beskjære min lavendel?

Hva er det som har kommet på epletreet mitt?

Å.R.

S.A.L.B.

SIV ANITA LOKA BERGET

Beskjære lavendel

fageksperten svarer Dette ser ut som skade av soppsykdommen frukttrekreft, etterfulgt av en sekundær soppinfeksjon. Det kan i utgangspunktet ha startet med en mekanisk skade før frukttrekreften har fått fotfeste. Den angriper nemlig gjennom sår i barken etter gnisseskade, sår etter beskjæring o.l. Jeg ville skjære ned til frisk ved et stykke nedenfor skaden og fjerne alt det skadde plantematerialet fra hagen.

SYKT Frukttrekreft er smittsom og kan gi stor

skade, særlig på unge trær. Husk å vaske utstyr etter kontakt med syke planter.

Nye bærbusker

DUFTER Lavendel har grålig bladverk som

fageksperten svarer Lavendel er egentlig ingen staude, men en liten busk som bør beskjæres jevnlig, gjerne årlig, da den bryter dårligere fra gammel ved og blir grov med årene. Hvis busken din er blitt grov, skjær bare noen av greinene tilbake og se hvordan den reagerer. Neste sesong kan du beskjære en del til. I fortsettelsen klipper du planten tilbake hver vår, gjerne med en litt avrundet form, da blir den finest.

84 Norsk Hagetidend 3 • 2019

fageksperten svarer Det er nok lurt å ta seg bryet meg å dele stiklingene. Ta dem forsiktig fra hverandre, forsøk å unngå å skade roten. Plant den kraftigste og gi bort de du ikke trenger selv. Planter du dem sammen, vil du få flere busker som konkurrerer med hverandre om lys og næring. Det vil også bli utfordrende å klippe dem på en fornuftig måte, man ønsker jo lys og luft inn i buskene slik at bærene modner jevnt. For tette planter fremmer dessuten angrep av soppsykdommer. RUNE GRAVDAL

dufter deilig og blomster som trekker til seg insekter. Fjern avblomstrede hoder for lengre blomstring.

Jeg har et spørsmål vedrørende stiklinger av bærbusker. Jeg har satt noen stiklinger (rips, solbær og stikkelsbær) i kartonger. Spørsmålet mitt er om det har noen betydning om jeg planter ut en eller flere stiklinger sammen? I utgangspunktet er det vel vanlig å lage én ny busk av én stikling? Hvis jeg planter 3–4 stiklinger sammen, vil jeg da ende opp med en litt vel kraftig busk/rot? Bør jeg skille stiklingene fra hverandre eller kan de bare plantes ut slik de står. De vokser tett sammen i kartongen og jeg skal kun ha én busk av hvert slag.

FLERE Bærbusker er

lette å formere, men stiklingene bør plantes for seg; én stikling gir én plante.

SOLVEIG LUNDE RØNNE

Hjorteskade

Jeg har latt en ingefærknoll ligge i en krok på kjøkkenet. Plutselig har den begynt å spire. Kan jeg bare legge den i jord?

Hjorten har vært hard med hagen i år. Her er et prydepletre den har spist barken av. Det er sørgelig fordi treet var så fint, men det er vel ikke noe annet å gjøre enn å sage treet ned?

B.S.

S.L.R.

fageksperten svarer Dette var et trist syn! Treet har fått så omfattende skader at det ikke vil kunne overleve. Du kan jo plante en klematis som kan dekke treet, så får det en vakker funksjon også etter sin død. Eller du kan fjerne treet helt og plante noe annet. For selv om slike tilfeller er sørgelige, gir det oss jo en mulighet til å prøve andre planter.

Selvdyrket krydder

SULTNE I snørike vintre trekker hjortedyrene nærmere oss. Dette er i Stryn. Den store hjortestammen slet med å finne mat sist vinter.

Jordskokk-skade

BEATHE SCHIELDROP

Jeg fikk noen jordskokk-knoller for noen år siden. De har jeg dyrket, men nå ser jeg at noen av dem er blitt dårlige. Hva kommer dette av? Og hvordan kan jeg hindre det? Jeg har lagret dem en stund i kjøleskapet.

fageksperten svarer Ingefær er varmekrevende og kan dyrkes i en lys vinduskarm ved 18–20 grader. Kjøp knoller i matbutikken og la dem ligge på benken til det har dannet seg vekstknopper på knollene. Legg dem så i fuktig jord. Noe av knollen skal stikke litt over jorda, som du holder fuktig. Etter en stund vil det skyte grønne skudd. Plantene kan bli rundt meteren på ganske kort tid. Etter hvert som det grønne vokser, vil knollen legge på seg. Når potta er vokst full av knoller, del dem, høst noen knoller og plant noen om igjen – slik sørger du for videre knoll-produksjon.

H.E.V. HELGE ESPEN VIKEN

RÅTE Knollvekster kan få råte i midten

som følge av næringsmangel eller tørke, gjerne i kombinasjon.

fageksperten svarer Generelt er jordskokk en plante som er motstandsdyktig mot de fleste sykdommer. Så vidt jeg vet er det bare én sopp som er kjent for å angripe denne; storknollet råtesopp. Ut fra bildet kan jeg si at det ikke er denne som har rammet dine knoller. Jeg tror skaden har oppstått på felt, enten p.g.a. tørke eller næringsmangel. Planten har stoppet opp og fått en liten innvendig skade som deretter har fulgt knollen videre i veksten. Når den senere har blitt høstet og lagt i kjøleskapet, har skaden fortsatt å utvikle seg. Jordskokk trenger omtrent samme mengde gjødsel som potet, ca. 8 kg nitrogen pr/da. Hønsegjødsel er fint, den inneholder også fosfor og kalium. Det er også viktig at man passer på vanning når de starter å vokse om våren, og på ettersommeren når knollene dannes. Pass på at du ikke bruker syke knoller som setteknoller.

SELVFORSYNT Ingefær er varmekrevende,

men lett å dyrke selv.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 85

HAGEHJELPEN VI

TEMA

SVARER

Tomatprat ÅLAUG ROSSELAND

Denne planta var 20 cm høg då potta vart teken inn i stova sist haust. Det var ein tjuv eg hadde putta i jorda i fjor sommar. Nå står den med fleire grøne tomatar. Eg har putta knust eggeskal i jorda og gjødsla med den same økologiske tomatgjødsla som i fjor, enkelte gonger blanda med vannoppløyst epsomsalt. Men det er jo same jorda som morplanta stod i fjor, med unntak av knust eggeskal. Planta ser jo veldig frodig og fin ut. Men i dag oppdaga eg tilløp til griffelråte, ikkje på dei første karta, men på dei neste. Mistanken min til tomatgjødsla har ikkje blitt mindre av dette. Eg minnest ikkje korleis eg blanda jorda, men eg trur det er svært lite eller inge torv i jorda. Eller kanskje eg ikkje kan sei det då den kanskje er ei blanding av Coop Änglamark blomsterjord (den er laga av torv), økologisk kompostjord frå Randesund planteskule (den har eg ikkje opplysning om) og jord frå hagen min. Å.R.

fageksperten svarer Når tomatene får griffelråte har planten på et tidspunkt manglet kalsium. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel høy temperatur, høy luftfuktighet, mangel på vann eller at kalsium helt enkelt mangler i jorda. Du beskriver jorda du dyrker i godt, og det høres ut som det har vært en fin blanding til tomater. Men planten din begynner å bli stor og har nå et stort behov for mer tilført næring. Jeg vil anbefale deg å kjøpe Biobact tomat eller annen økologisk tomatgjødsel i et hagesenter. Pass også på at planten ikke tørker. Kalsium er det ene av to næringsstoffer som flytter passivt med vannstrøm-

86 Norsk Hagetidend 3 • 2019

TØFF Tomater kan dyrkes under ulike forhold, men vil ha mye vann, næring og lys. Griffelråte (t.h.) er tegn på kalsiummangel.

men, så planten er helt avhengig av at det er god transport fra rot til topp for å få flyttet næringsstoffet helt ut i de ytterste cellene i blomster og blad. I og med at du har eggeskall i jorda vil det være noe tilgang av kalsium, men det frigjøres ikke nødvendigvis like fort som plantens behov øker. Hvis du måler pH i jorda vil du kunne få en indikasjon på hvor stor tilgang det er på kalsium i jorda. pH-strips kan kjøpes på hagesenter.

I tillegg til å blande epsomsalt i gjødselvatnet ga eg dei og vatn som det hadde ligge knuste eggeskal i. Det har

ikkje kome griffelråte på meir enn dei to som fekk meg til å skrive 11. april. Nytt spørsmål: Kan griffelrotne tomatar leggast i komposten/ bokashikomposten? NB: nå har eg hausta to raude tomatar og to til er straks klare til å takast. Å.R.

fageksperten svarer Så flott at dette har virket, det er alltid gøy å høre. Det er ikke noe problem å kompostere disse tomatene, griffelråte er en mangelsykdom og kan ikke smitte til andre planter.

ANNONSE

‘SÄVSTAHOLMS’ MORTRE

Lever fortsatt Mortreet til eplesorten ‘Sävstaholm’ lever fortsatt, mer enn 180 år etter at det først spirte. TEKST: GUSTAV REDALEN, TIDLIGERE FAGSJEF I HAGESELSKAPET

Rydström hadde plukket et eple fra bakken og smakt på det. Eplet smakte så godt at han besluttet å la treet leve. Dette var mortreet til ‘Sävstaholm’, som fortsatt står på samme sted. Det er ikke lenger noen planteskole her, men en plen omkranset av villaer og rekkehus. Treet ble fredet i 1921 og bærer fortsatt frukt hvert år.

FRISK SMAK Frukten er knapt middels stor, med røde striper på solsiden.

elv om ‘Sävstaholm’-epler ikke lenger er så lette å finne i butikken, står det fortsatt mange trær i hager rundt om i landet av denne herdige og riktbærende sorten. Sorten oppsto og ble oppdaget på slottet Sävstaholm i Sverige på midten av 1800-tallet. På dette stedet, 25 kilometer vest for Katrineholm, finner vi nå tettstedet Vingåker.

Stoppet øksen Sorten ‘Sävstaholm’ oppsto fra en eplekjerne i 1830-årene. I 1851 ble det oppdaget epler under treet. Trädgårdsmästare C. F. Rydström og parkmester Bernstuge-Olle tok da en inspeksjonstur i slottets planteskole. Olle hadde med en øks for å hogge ned overflødige og uønskede trær. Ifølge legenden satte Olle øksen mot stammen på treet, men plutselig roper mesteren: – Stopp, Olle! 88

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Populært tidligeple ‘Sävstaholm’, som først gikk under betegnelsen ‘Sävstaholms rosenäpple’ ble raskt spredd i Sverige og Finland. Sorten kom til landbrukshøgskolen på Ås i 1860. Fra 1875 ble den spredd utover i Norge. Eplene er knapt middels store, ovale/valseformede med hvitt, litt løst fruktkjøtt, god aroma og frisk, syrlig smak. Kvalitetsmessig ble den regnet for å være blant de beste av de tidlige sortene. Sorten ble derfor svært populær. En ulempe er at holdbarheten er dårlig, da eplene ganske raskt blir melne. Fra å være en svært saftig sort utvikler den seg til et tørt og kjedelig eple. Treet blir lite til middels stort, først høyt og smalt, senere noe bredere. Vinterherdig ‘Sävstaholm’ er en av de mest vinterherdige sortene vi dyrker i Norge. Den har derfor vært mye plantet i hager på steder med strenge vintre. Selv om den på grunn av den korte holdbarheten ikke lenger er så aktuell innen handelsdyrkingen, forsvarer den sin plass blant sorter som dyrkes til eget bruk. I tillegg er ‘Sävstaholm’ sterk mot sykdommer, med unntak av meldugg. Denne sykdommen utgjør imidlertid sjelden noe problem i innlandet og høyt over havet. På slike steder modner sorten senere enn i lavlandet, og holdbarheten blir da bedre.

FOTO: VINGÅKERS KOMMUN

STASELIG Sävstaholm slott ble oppført av Gustaf Larsson Sparre i 1766 etter at den tidligere bygningen brant ned i 1762. Etter oppussingen i 1980-årene er slottet igjen blitt en staselig bygning.

‘P. J. Bergius’ I 1912 ble det i Djursholm oppdaget en rød mutant av ‘Sävstaholm’ på et tre innkjøpt fra Bergianska trädgården. Den ble først kalt ‘P. J. Bergius’, men i Norge er den oftest kalt ‘Rød Sävstaholm’. Den opprinnelige sorten har gulgrønne epler med røde striper på solsiden. Hos ‘Rød Sävstaholm’ er praktisk talt hele frukten dekket av en tiltalende rødfarge n

MORTREET Det rundt 180 år gamle mortreet står på samme sted som der sorten ble oppdaget, og er fortsatt friskt. Som plaketten på treet viser, er det fredet. Det skjedde i 1921. Norsk Hagetidend 3 • 2019 89

Juridisk bistand – medlemsfordel Det norske hageselskap har inngått en samarbeidsavtale med Langseth Advokatfirma DA som gir medlemmer i hageselskapet rett til juridisk bistand på gunstige vilkår.

SMEDLEM FORDEL

Det gis 30 minutter gratis bistand over telefon og 15 % rabatt på firmaets ordinære timsatser. Langseth Advokatfirma DA har lang erfaring i rådgiving og prosedyre med hovedvekt på rettsforhold knyttet til fast eiendom: • Plan- og bygningsrett – herunder reguleringssaker.

Om firmaets øvrige virksomhetsområder se www.langsethadvokat.no

• Entreprise. • Tomtefeste. • Seksjonering/sameie/borettslag. • Husleie- og boligrett. • Naborett.

Langseth Advokatfirma

Kontaktpersoner:

HaakonVIIsgt.2

Advokat Einar Langseth

Pb. 1371 Vika, 0114 Oslo

langseth@ladv.no

ramm@ladv.no

Tlf. 22424242

mobiltlf 90028438)

mobiltlf. 93029550)

• Mangelssaker. • Erstatning- og forsikringssaker. • Kjøpsrett.

i r f e i l a k Kjemviårrengjøring – helt rent, helt naturlig ENJO har utviklet et innovativt rengjøringssystem bestående av kun fiber og vann. Våre produkter er effektive og enkle i bruk, samtidig gir de deg en helsegevinst ved å gå over til et kjemikaliefritt renhold. Vil du vite mer, se www.enjo.no eller kontakt oss på tlf. 31295980

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Advokat Harald Ramm

HVA SKJER I HAGELAGENE 4. APRIL – 1. MAI Hagelagene våre byr på en rekke aktiviteter, kurs og grønne, sosiale treffpunkter. Se om det er noe som passer for deg! AKERSHUS Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no 5.–7. APR. HAGEMESSA PÅ LILLESTRØM. Sørum hagelag. 5.–7. APR. HAGEMESSE PÅ LILLESTRØM. Rælingen hagelag. 6. APR. KL. 13.00–15.00 GRØNN TRIM 2019. Med stell av urtehagen og

blomsterbedene på Lund. Ta gjerne med en god saks og lukeredskap. Oppmøte ved trappa på Lund eller se etter oss i urtehagen. Vi avslutter trimøkten med hageprat og kaffe/te. Fet hagelag.

6.–7. APR. KL. 12.00–16.00 BOD PÅ LØRENSKOG HUSFLIDSLAGS PÅSKEMARKED. Skårer gård. Lørenskog

hagelag.

8. APR. KL. 17.00 PILKURS. Hos Laila

Brotnow. Påmelding til lailabrot@ gmail.com Ullensaker hagelag.

9. APR. KL. 19.00 GRØNNSAKER TIL PRYD OG NYTTE. Kulturkafé Henrik,

Eidsvoll sentrum. Eidsvoll hagelag.

9. APR. KL. 19.00 OLDEMORS HAGE.

Ved Tellef Lund. Prestegården. Samarbeid med Vestby bygdekvinnelag. Vestby hagelag.

10. APR. KL. 19.00 SÅING AV SOMMERBLOMSTER. Hagelaget kjøper ulike

spennende frø som egner seg til å så i midten av april. Ta gjerne med en venn eller hva med å introdusere barna for det spennende fenomenet frø? Sten menighetshus. Skedsmo hagelag. 10. APR. KL. 19.00 INSEKTER. Foredrag ved Julie Sørli Paus-Knudsen. Trivselssenteret, Kirkebyveien 2, Fjerdingby. Rælingen hagelag. 11. APR. KL. 18.45 DYRKING AV BLOMSTER OG SPISELIGE VEKSTER PÅ TERRASSEN. Ved Ida Myrvold.

Jessheim bibliotek, Ullensaker kulturhus. Ullensaker hagelag. 24. APR. KL. 18.00 DUGNAD. Skårer gård. Lørenskog hagelag.

25. APR. KL. 19.00 DYRKING AV FRUKT OG GRØNT PÅ FRILAND OG I DRIVHUS. Ved Gunn Hals Apeland.

Møterom Framtia, 8. etg. Lørenskog hus. Lørenskog hagelag.

25. APR. KL. 18.45 DYRKING AV BLOMSTER OG SPISELIGE VEKSTER PÅ TERRASSEN. Biblioteket på kultur-

huset på Jessheim. Ullensaker hagelag.

27. APR. KL. 11.00 VI LÆRER Å PODE GREINER PÅ FRUKTTRÆR. Hos Tone

Hagen, Kjerkevegen 29, Kløfta. Påmelding. Ullensaker hagelag.

27. APR. KL. 13.00–15.00 GRØNN TRIM.

Med stell av urtehagen og blomsterbedene på Lund. Ta gjerne med en god saks og lukeredskap. Oppmøte ved trappa på Lund eller se etter oss i urtehagen. Vi avslutter trimøkten med hageprat og kaffe/te. Fet hagelag.

29. APR. KL. 19.15 URTER OG MAT.

rasse 8, Strømsø, Drammen. Konnerud hagelag.

FINNMARK Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com 9. APR. KL. 18.00 GRØNN AFTEN MED AKTUELT TEMA. Sted annonseres

senere. Lakselv hagelag.

Hageforedrag ved Mona Lundby. Nesodden menighetshus, Jaerveien 18. Nesodden hagelag.

11. APR. KL. 18.00 TEMAKVELD: PRIKLINGBYTTE. Porsanger

AUST-AGDER

30. APR. KL. 18.00 TEMAKVELD: PRIKLINGBYTTE. Porsanger

Info: Mona Heimdal på 91 59 26 56 eller mon-heim@online.no 16. APR. KL. 18.30 PÅSKEMØTE. Vi

lager noe fint/dekorasjoner til påske. Frivillighetssentralen. Åmli hagelag.

Arbeidssamvirke. Lakselv hagelag. Arbeidssamvirke. Lakselv hagelag.

HEDMARK Info: Regionleder Margrete Leikåsen leikaase@online.no

Info: Marna Ramsøy på 92 68 58 56 eller marna.ramsoy@online.no 23. APR. KL. 19.00 VÅRARBEID I HAGEN. Hos Kari Dehli Halvorsen.

Gommerud Gård. Lier hagelag.

Arbeidsmøte med såing og bytte av småplanter. Kontakt hagelaget for tid og sted. Modum hagelag.

25. APR. KL. 18.00 GARTNERIBESØK MED PLANTESALG OG QUIZ. Ravns-

borg gartneri, Jahrenbakkene 3, Holmsbu. Hurum hagelag.

25. APRIL KL. 19.00 DRUER SOM TRIVES I KONGSBERG. Ved Arild

Syvertsen. Rusvik Vinplanter. Nymoensenteret. Kongsberg hagelag.

27. APR. KL. 11.00-14.00 VÅRMØTE PÅ HAGELAND. Vintersåing av stauder

og sommerblomster. Sigdal og Eggedal hagelag.

29. APR. KL. 18.00 HAGEKVELD OM GJØDSLING OG KOMPOSTERING.

Presentasjon av forskjellige metoder og utstyr. Fylkesagronom Øystein Haugerud, meitemark-forsker Alene Alemu Tesfamichael og kompostbed-praktiker Brede Holst. Hos N. Myking, 1. Strøm ter-

Tangen & Espa hagelag.

25. APR. KL. 18.00 DUGNAD.

Kåtorp, Ridabu. Vang hagelag.

27. APR. VI FEIRER 70-ÅRSJUBILEUM MED FEST PÅ NEGARDEN. Invitasjon

med program vil bli annonsert. Åsnes hagelag.

27. APR. KL. 11.00–14.00 VI ER 70 ÅR.

Liljer, gjødsel, sykdommer, rød liljebille og hvordan lykkes med liljer. Foredrag ved liljemanden Peter Møller. Nye pioner for salg. Forstmann, Skogmuseet, Elverum. Hageselskapet Hedmark.

BUSKERUD

24. APR. SÅ - OG PRIKLEMØTE.

24. APR. KL. 16.00 DUGNAD I BEDET VED HÅRFIXERN. Tangen sentrum.

27. APR. KL. 10.00–14.00 VÅRSEMINAR.

hagelag.

Anne Sørensen fra Skoppum kommer og vil lære oss mer om disse vakre plantene. Stiklinger for salg. Mjøndalen kirke. Nedre Eiker hagelag.

etterfulgt av tips om håndtering av saks og sag og til slutt praktisk beskjæring. Enkel lunsjservering. Begrenset antall plasser. Påmelding til lenejordheim@hotmail. com eller tlf. 482 64 976. Lyngveien 8, Ottestad. Ottestad hagelag. 17. APR. PÅSKELOTTERI. Kontakt hagelaget for sted og tidspunkt. Atna-Sollia hagelag.

Stand med servering av kaffe og kake. Kiwi i Ottestad. Ottestad hagelag.

25. APR. KL. 19.00 VI FÅR BESØK AV SØSKENPARET OLIV VALLA OG DAG ARNESTAD. Fredshuset. Risør

23. APR. KL. 19.00 PELARGONIUM.

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

4. APR. KL. 18.00 BIER OG BLOMSTER.

Foredrag om birøkt og planter som tiltrekker seg bier. Visning av lysbilder. Salg av egenprodusert honning. Ved Barbara Koller og Anne Sandbu. Sønsthagen. Trysil hagelag.

5. APR. KL. 19.00 JUBILEUMSFEIRING MED FINN SCHJØLL. Kulturstua på

Sjulhustunet. Alvdal hagelag.

5.–7. APR. HAGEMESSEN PÅ LILLESTRØM. Fuchsiaklubben SPIRA

Hedmark arrangerer felles dagstur fra Solør-traktene til Hagemessen. Våler hagelag. 9. APR. BESKJÆRINGSMØTE. Ved Per Spangen. Kontakt hagelaget for tid og sted. Nes og Helgøya hagelag. 10. APR. KL. 19.00 GJØDSLING I HAGEN. Ved Ole Sigvart Dahlen.

Kantina i Kommunehuset. Rendalen hagelag.

11. APR. KL. 19.00 HAGEBRUK UTEN FOR MANGE HJELPEMIDLER.

Foredrag ved Arne Dagfinn Øynes. Gamle Koppang stasjon. StorElvdal hagelag i samarbeid med Stor-Elvdal bygdekvinnelag.

13. APR. KL. 10.00–15.00 KURS I BESKJÆRING. Med gartner og

bonde Urs Gamper. Foredrag

30. APR. KL. 18.00 BESKJÆRINGSDEMONSTRASJON. T.I. Breibrenna.

Elverum hagelag.

HORDALAND Info: Regionsekretær Gunvor Berge. Tlf 92 46 60 15. hordaland@hageselskapet.no 6. APR. FRØBYTTEDAG OG SÅING.

Valen gartneri. Klokkeslett og sted annonseres i lokalavisen og på Kvinnherad hagelags FB-side. Kvinnherad hagelag.

9. APR. KL. 19.00 ROSEFAMILIEN, EIN FAMILIE TIL Å ETE OPP. Foredrag ved

Marlen Foseid. Straume bu- og servicesenter, Blombakkane 3. Sotra hagelag. 11. APR. KL. 17.00 DUGNAD. Vi luker ugress, klipper busker, planter og legger bark på Kolerakyrkjegarden. Styret stiller med kaffe og noko attåt. Austrheim hagelag. 12.–13. APR. NATURSTEINMURING.

FBBS. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Fusa hagelag.

24. APR. KL. 19.00 VAKKER OG FIKS KJØKKENHAGE. Hvordan gjøre

godt i magen og fryd for øye. Ved Anne Tafjord-Kirkebø. Osterøy hagelag feirer 50-årsdagen sin samtidig. Osterøytunet. Osterøy hagelag. Norsk Hagetidend 3 • 2019 91

HVA SKJER I HAGELAGENE 4. APRIL – 1. MAI 24. APR. KL. 19.00 INNKJØPSDAG.

Demonstrasjon av pynting til fest. Hjå Hageland. Voss hagelag.

Hovdebygda. Volda hagelag.

10. APR. KL. 18.00 GRØNN TRIM.

Dugnad med bl.a. lære å beskjære busker. Frivillighagen Vestnes. Vestnes hagelag.

20. APR. KL. 19.30 DRIVHUS OG HAGESTUER. Ved Gartnerteknikk AS, en

ledende leverandør av hagestuer, vinterhager, paviljonger og drivhus. Herdhuset, Vestmoa 21, Ålesund. Ålesund og omegn hagelag. 23. APR. KL. 19.00 HANDLEDAG. På Hageland Slætta. Malmefjorden. Leplanting/levegger i teori og praksis. Hustadvika hagelag. 24. APR. KL. 19.00 URTER TIL MAT OG MEDISIN. Ved Heide Kvaløy. Myra 25. APR. KL. 19.00 PLANTING I KRUKKER OG KAR. Gode råd til

samplanting. Ved Marlen Foseid. Servering av kaker og kaffe. Lotteri. Inngang kr 50. Hagekvelden er åpen for alle. Kafeen, Austrheim samfunnshus. Austrheim hagelag. 27. APR. PLANTELOTTERI. Fjord’n senter. Kontakt hagelaget fot tidspunkt. Fusa hagelag. 27. APR. KL. 19.00 PILKURS. Ved Drude Isense. Kontakt hagelaget for stad. Samnanger hagelag. 29. APR. KL. 19.00 FORSKJELLIGE LILJETYPER OG TIPS OM HVOR DE TRIVES BEST. Ved liljemanden Peter

Møller fra Danmark. Salg av liljer og pioner til en rimelig pris. Fana kulturhus. Fana hagelag.

30. APR. KL. 19.00 LILJER OG PIONER.

Foredrag ved liljemanden Peter Møller fra Danmark. Han har med planter for salg. Halvan, ved biblioteket på Åsane senter. Inngangspenger kr 50. Åsane hagelag.

MØRE OG ROMSDAL Info: Liv Voldsund Johanson. Tlf. 926 07 841. livvj@yahoo.no 4. APR. FYLKESTURNÉ: FOREDRAG MED HANNU SARENSTRÖM. Hannu

Sarenström har skreve og fortalt om det skjønne, grøne liv i ei årrekkje. Han har forfatta fleire bøker om både mat og hage, og er kjend frå sin medverknad i utallige tv-program i Sverige. Etter å ha bygt opp drøymehagen sin ved Vänern har han no flytta til eit mildere klima i Danmark, og har byrja arbeidet med å bygge opp eit nytt grønt paradis. Sande kommune. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Sande hagelag.

4. APR. KL. 18.00 GRØNNSAKDYRKING. Hva, hvor og hvordan

om grønnsakdyrking. Ved Maria Berg Hestad. Ivar Aasentunet,

Norsk Hagetidend 3 • 2019

kulturbygg. Vestnes hagelag.

NORDLAND Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf 91 82 69 56. arne.blyseth@hotmail.no

NORD-TRØNDELAG Info: Anne Lise R. Arntsen, tlf. 74 39 44 48, 95 72 59 11 eller anne-lise.arntsen@hotmail.com 8. APR. KL. 19.00 FOREDRAG OM OG SALG AV LØKER OG KNOLLER.

Ved Gerben Tjeerdsma, Krekling Grendehus. Fellesarrangement mellom regionavdelingen og hagelagene Folla, Rørvik og omegn, Ytre Vikna og Ottersøy og omegn.

9. APR. FOREDRAG OM OG SALG AV LØKER OG KNOLLER. Ved Gerben

Tjeerdsma. Grønt loddsalg. Halv inngangspris for medlemmer. På Snåsa. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Fellesarrangement mellom regionavdelingen, Grong, Namsos, Overhalla og Snåsa hagelag.

10. APR. FOREDRAG OM OG SALG AV LØKER OG KNOLLER. Ved Gerben

Tjeerdsma. Akset kultur og skolesamfunn eller Røra samfunnshus. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Fellesarrangement mellom fylkesavdelingen og hagelagene Inderøy, Levanger, Vuku, Steinkjer, Namdalseid og Verdal.

OPPLAND Info: Regionsekretær Brynhildur Engen. Tlf 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no 9. APR. KL. 18.30 VÅRMØTE – ALUNROT OG JULEROSER. Med Svein

Myrvoll fra Lier. Frivilligsentralen, Øvre Torvgt 5. Hageselskapet Gjøvik.

Ved Rolf Eide. Planter for sal. Øksnevad vgs. Klepp hagelag. 9. APR. KL. 19.00 STAUDER. Ved Rolf Eide. Stauder for salg. Lundeåne kafeteria. Eigersund hagelag. 9. APR. KL. 19.00 STAUDER. Ved Kjell Ebne. Stauder for salg. Øyahuset. Buøy og Hundvåg hagelag.

11. APR. KL. 18.30 DE 30 BESTE ROSENE FOR TOTEN-KLIMAET. Roseekspert

23. APR. KL. 19.00 KULTURPLANTER/ GAMMELDAGSE STAUDER. Ved Kjell

28. APR. KL. 15.00 SÅ MED BARNA, BLOMSTER OG GRØNNSAKER. Ås

25. APR. KL. 18.00 PLANTEBYTTEDAG.

Dag Lyngar presenterer dem, hvorfor de er så verdifulle og hvor de kan kjøpes. Følg oss gjerne på FB: Østre Toten hagelag, for mer informasjon. Kontakt hagelaget for sted. Østre Toten hagelag.

menighetssenter, Reinsvoll. Vestre Toten hagelag.

OSLO

Ebne. Planter for salg etter foredraget. Lura bydelshus. Gand hagelag. 24. APR. KL. 19.00 STAUDER. Ved Kjell Ebne. Han har også med planter for salg. Frida Hansens Hus, Hillevåg. Svithun hagelag. Hos Karin Steinsland, Nesevegen 293, Kleppe. Klepp hagelag.

29. APR. KL. 19.00 URTER OG GAMLE STAUDER. Ved Olav Vandaskog.

Sevtun grendahus. Karmøy hagelag.

Info: Regionleder Frøydis Hauge. Tlf 45 51 66 52. oslo@hageselskapet.no 6. APR. KL. 12.00–14.00 BYGGING AV FUGLEKASSER. Ved Hans Skei.

29. APR. KL. 19.30 TORGDAG I HAGELAGET. Margrethe frå Heskja Plan-

25. APR. KL. 18.00–20.00 BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Ved gartner

30. APR. KL. 19.00 GAMMELDAGSE URTER OG STAUDER. Besøk av Lis og

Egenandel kr. 50/søskenrabatt. Hagelagstomta, Solbergliveien 26. Golia hagebrukslag.

Kjell Østerud. Følg med på FB for sted. Grefsen hagelag.

27. APR. KL. 12.00 KOMPOSTERING.

Lær om kald, varm kompost, og bokashi. Ved Marianne E. Utengen. Inngang kr. 50. Hagelagstomta Solbergliveien 26. Golia hagebrukslag.

27. APR. KL. 13.00–14.30 SÅING MED BARN. Vi sår for balkongen eller

tesalg, sommarplanter for salg. Kjellarståva i Aksdaltunet. Tysvær hagelag.

Olav Vandaskog frå Grønsfjord Staudegartneri på Lindesnes. Har med planter for salg. Kulturhuset på Sand. Suldal hagelag.

30. APR. KL. 19.00 KURS I STEINBEDSPLANTER. Ved Knud Lunde. Påmel-

ding. Øyahuset. Buøy og Hundvåg hagelag.

SOGN OG FJORDANE

vindusposten. Lambertseter bibliotek, Cecilie Thoresens vei 19. Nordstrand hagelag.

Info: Regionleiar Turid Bøyum. Tlf 928 41 292. boyhall@online.no

ROGALAND

6.–7. APR. FYLKESÅRSMØTE I SOGN OG FJORDANE I LUSTER KOMMUNE.

Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland.

Ope møte laurdag. Kontakt regionavdelingen for klokkeslett og sted. Hageselskapet Sogn og Fjordane.

SØR-TRØNDELAG Info: Regionsekretær Guri Ro. 93 49 04 27. tbuan@online.no

11. APR. KL. 19.00 FOREDRAG OM OG SALG AV LØKER OG KNOLLER. Ved

8. APR. KL. 19.00 PÅSKEDEKORASJONER MED PERLEBLOMSTER, PÅSKELILJER M.M. Tema: Vi får tips

Gerben Tjeerdsma. Lokstallen på Stjørdal. Stjørdal hagelag. 12. APR. BASAR. Kontakt hagelaget for tid og sted. Ytre-Vikna hagelag.

av damene på Å Gartneri. Meldal hagelag.

25. APR. KL. 19.00. TANG OG TARE I HVERDAGSMATEN. Foredrag ved

Anne- Lise R. Arntsen, Nærøysundet skole. Ottersøy og omegn hagelag. 25. APR. KL. 18.00 DUGNAD. Sansehagen. Vuku bo- og helsetun. Vuku hagelag.

8. APR. KL. 19.30 SPESIELLE STAUDAR.

9. APR. KL. 18.00 SOSIALT SAMVÆR OG BLOMSTERBINGO. For beboerne

8. APR. KL. 19.00 PÅSKEVERKSTED PÅ HAUA. Soknadal brannstasjon.

Sokndal hagelag.

ved Stoksund Trygdepensjonat. Vi serverer kveldsmat og planlegger videre prosjekt uteområde, del 2 og 3. Stoksund hagelag.

9. APR. KL. 18.00 RØYKE- OG SPEKEKURS. Ved Jens Otto Ulseth. Kon-

25. APR. KL. 19.00 HERMETISERING OG FERMENTERING. Ved Stig Liberg.

10. APR. KL. 19.00 GARTNERTIME.

29. APR. KL. 17.00 DUGNAD I BLOMSTERBEDA. Treungen sentrum.

23. APR. KL. 19.00 URTER I HAGEN.

29. APR. KL. 18.00 DUGNAD. Vi rydder

takt hagelaget for sted. Klæbu hagelag.

Med Olav Storli. Moholt menighetshus. Trondheim hagelag.

Frivillighetssentralen. Hemne hagelag.

24. APR. KL. 19.00 KJØKKENHAGE.

Foredrag ved Øystein Størkersen. Buen i Melhus. Melhus hagelag.

25. APR. KL. 18.00 SNEKRING AV FUGLEKASSER. Grøtte skole. Orkdal

hagelag.

27. APR. FORHÅNDSSALG AV BLOMSTERLOTTERI. I butikkenes åpnings-

Kantina i Sparebanken Sør. Kviteseid hagelag. Nissedal hagelag.

opp etter vinteren. Mule Varde. Porsgrunn hagelag. 29. APR. KL. 19.00 ARTIC CHILI. Ved Remy Ekornseter. Planter til salgs. Les mer på www.arcticchili.com. Del 4 av studieringen om grønnsaker. Møtet er i Hauges Minde. Skien hagelag.

TROMS

tid. Coop og Joker. Stoksund hagelag.

Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng. Tlf 95 87 04 21. lt@alvereng.no

I Meieriparken. Ørland hagelag.

24. APRIL KL.19.00. MØTE OM HAGE PÅ BALKONGEN. LHL Bardufoss.

27. APR. KL. 12.00 SÅDAG FOR BARN.

TELEMARK Info: Regionsekretær Maria Bløndal. Tlf 93 65 49 55. mariablondal@gmail.com 4. APR. KL. 19.00 OLDEMORS STAUDER. Ved Tellef Lund. Dette

foredraget vil vi bruke som bakgrunn til å etablere ei hagegruppe for Prestegardshagen i Bø. Der vil me prøve å få til eit samlingspunkt der me i tillegg til å jobbe i hagen fokuserar på det sosiale med kaffekos i hagen, hageprat, erfaringsutveksling, bytte av planter og litteratur etc. Bø Prestegaard. Bø og Sauherad hagelag.

8. APR. KL. 19.00 SÅING, PRIKLING OG VÅRSTELL. Kommunehuset. Nisse-

dal hagelag.

10. APR. KL. 19.00 PÅSKEDEKORASJONER. Ved Gry Gundersen. Kaffe,

kake og loddsalg. Legaten, Sparebanken Sør, 2. etg. Kragerø hagelag.

11. APR. PÅSKEDEKORASJONSMØTE.

Ved Marianne. Vinje fjellflora, Rauland. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Vinje hagelag. 24. APR. KL. 17.00 DUGNAD. I fjor fikk vi vite litt om det gamle hageanlegget på Eik Gård og var med på en vellykket dugnad. Denne gangen skal vi fortsette med ryddingen og være med på å gjenskape noe av det gamle hageanlegget. Bevertningen står kafeen på Eik Gård for, med bl.a. brød fra bakerovnen. Bamble hagelag. 24. APR. KL. 19.00 PIONER OG KLEMATIS. Ved Knut Auke. Han

har med diverse planter for salg. Frivillighetssentralen i Seljord. Seljord hagelag.

Målselv hagelag.

VEST-AGDER Info: Leder: Wiggo Tårnes tlf. 48 13 17 00. wiggo@tarnes.no Sekretær: Randi Grønsund tlf. 92 82 63 31. rgronsun@gmail.com 9. APR. KL. 19.00 KOMPOST. Ved

Ole Kristian Wigemyr. Søgne gamle prestegård. Søgne hagelag.

9. APR. KL. 18.00 INSPIRASJON OG NYTTIGE TIPS TIL PÅSKEPYNT.

Påmelding til Joy Vatne tlf. 901 77 025 innen 3. apr. Drømmehagen, Byremo. Hægebostad og Eiken hagelag.

10. APR. KL. 19.00 PÅSKEDEKORASJONER. Kongens senter, Kongens-

gt. 43. Kristiansand hagelag.

10. APR. KL. 19.00 FOREDRAG OG SALG AV STAUDER. Ved Rolf Eide.

Tjørsvågheimen. Flekkefjord hagelag.

24. APR. KL. 18.00 VI MØTES OG LAGER SMÅPLANTER TIL PLANTEMARKEDET. Hos Roald Kristensen.

Mandal hagelag.

25. APR. KL. 18.00 DAHLIA. Ved Torun

Glomsaker. Tingparken. Hægebostad og Eiken hagelag.

25. APR. KL. 19.00 STIKLINGER, PRIKLING OG DELING AV PLANTER. Lage

papirpotter. Ved Birgit Sandtveit og Oddveig Hildre Stavrum. Rosfjord strandhotell. Lyngdal hagelag.

29. APR. KL. 19.00 PRIKLEMØTE OG LYSBILDEKÅSERI. Ved Anne Endre-

sen. Herredshuset, Vanse. Farsund hagelag.

VESTFOLD

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf 99 02 30 64 6. APR. BUSSTUR TIL HAGEMESSEN PÅ LILLESTRØM. Vi tar opp passasjerer

på Fokserød, pendlerparkering ved Aulerødkrysset på Sem og Kopstadkrysset. Nærmere informasjon og påmelding innen 20. mars til larvik.hagelag@gmail.com eller tlf. 913 43 116. Larvik hagelag.

8. APR. KL. 18.30 FORTELLING FRA KINA. Ved Anne Marie Skudem.

Andebu Pensjonistsenter, Andebuveien 947. Andebu hagelag.

8. APR. KL. 19.00 Å ANLEGGE EN ØKOLOGISK KJØKKENHAGE. Ved

Anne Marit Skovly. Færder og Tønsberg bibliotek. Nøtterøy og Tønsberg hagelag.

9. APR. KL. 19.00 BUSKER OG TRÆR I HAGEN. Ved Bodil Udstuen.

Åsgårsdstrand kirke og kultursenter, Kirkeveien 8. Åsgårdstrand hagelag.

10. APR. KL. 19.00 ROSER I HAGEN.

Dag Rauan viser bilder og kåserer. Underetasjen i Stavern Frikirke. Brunlanes og Stavern hagelag.

29. APR. 19.00 PELARGONIA. GRUPPERING, STELL OG FORMERING. Ved

Anne Sørensen. Stiklinger for salg. Låven, Stokke bygdetun. Stokke hagelag.

ØSTFOLD Info: Regionleder Per Espen Jahren. Tlf 95 47 47 99. pejah@online.no 6. APR. KL. 10.00 KURS I NATURKOSMETIKK. Susanne Maria Dörfler.

Påmelding. Amfigrotta, Brottet på Spjærøy. Hvaler hagelag.

8. APR. KL. 18.00 TUR TIL DYHRE GARTNERI. Våler og Svinndal

hagelag.

9. APR. KL. 19.00 PERMAKULTUR – GRØNNSAKSDYRKING FOR DE LATE.

Mariann Hovda fra Hvaler hagelag lærer oss hemmelighetene. Mysen IF Klubbhus, Høgliveien, Mysen. Mysen og Eidsberg hagelag.

11. APR. KL. 19.00 VÅRBLOMSTER FRA KJERRE BLOMSTER. Ved Elin S.

Hagen. Storstua på helsehuset Råde, Råde hagelag.

10. APR. KL. 18.00 VANNING OG VEKSTHUS. Rom hagesenter.

23. APR. KL. 19.00 LILJER OG PIONER.

11. APR. KL. 18.30 HALVÅRSMØTE FOR STYRET I LOKALLAGENE. Skjeestua.

24. APR. KL. 19.00 DYRKING AV LILJER. Ved Petter Møller fra

Horten og omegn hagelag. 11. APR. KL. 17.30 DUGNAD. Hvis mye snø blir det utsatt. Kaffe og vafler etterpå. Bygdetunet. Kvelde og Hvarnes hagelag. Hageselskapet Vestfold.

16. APR. KL. 18.30 BLI MED INN I BIENS MAGISKE VERDEN. Ved forfatter og

journalist Roar Ree Kirkevold. Vi er bedt til Kvelde og Hvarnes hagelag. Felles kjøring fra Østre Halsen kirke kl. 17.45. Larvik hagelag.

16. APR. KL. 18.30 BLI MED INN I BIENS MAGISKE VERDEN. Gode tips om

hvordan få liv i hagen, flotte bilder av bier og bie-planter. Med forfatter, journalist og erfaren birøkter Roar Ree Kirkevold. Larvik hagelag er spesielt invitert denne kvelden. Bygdetunet i Kvelde. Kvelde og Hvarnes hagelag.

23. APR. KL. 19.00 FRA SMÅ FRIMERKEHAGER TIL STORE HERREGÅRDSHAGER. Ved Corine og Lars. Hel-

setunet, Revetal. Re hagelag.

28. APR. KL. 12.00 HAGEVANDRING.

Spesielle liljer og jernskulpturer til salgs. Syverud gård. Felles kjøring med privatbiler fra Jotuns parkering i Rosenvoldsgt. ved Nybyen. Kr 100 per passasjer. Sandefjord hagelag.

Ved Liljemannen Peter Møller. Kontakt hagelaget for sted. Halden hagelag. 23. APR. KL. 19.00 DAHLIA. Ved Kåre Ingar Sletta. Hobøl bibliotek, Tomter. Hobøl hagelag.

Danmark. Han vil ha med sjeldne liljer for salg. Rakkestad og Degernes Brannkasse, Storgata 13. Rakkestad hagelag. 25. APR. KL. 19.00 LILJER. Liljemannen Peter Møller. I samarbeid med Foreningen Norden. Merk: torsdag, ikke tirsdag som vipleier. Rygge frivilligsentral, Larkollvn. 7, Rygge og Moss hagelag. 29. APR. KL. 19.00 LILJER OG PIONER.

Ved liljemannen Peter Møller. Fellesmøte med Sarpsborg hagelag. Nygårdhaugen Dagsenter. Borge hagelag.

29. APR. KL. 17.00 UTFLUKT TIL AXEL WIIG HANDELSGARTNERI, MYSEN.

Vi kjører fra parkeringen på Gressvik Torg kl.17.00 med privatbiler. Onsøy hagelag.

29. APR. KL. 19.00 LILJER OG LITT PIONER. Ved Peter Møller.

Fellesmøte med Borge hagelag. Nygårdshaugen dagsenter, Engsmyrveien 17, Borgenhaugen. Sarpsborg hagelag.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 93

NYTTIG FOLDESAG

til mindre beskjæringsjobber fra Nelson Garden.

SOLID, LETT LUKEFINGER

fra DeWit lar deg nå lenger og komme godt mellom plantene.

Verv en hagevenn

VAKKER LINHÅNDDUK OG MILJØVENNLIG KJØKKENKLUT

Grønn Pelargonium fra Emma Sjödin.

og velg én av våre flotte gaver!

ANVENDELIG BESKJÆRINGSSAKS

fra Burgon & Ball.

HAGESELSKAPETS PRAKTISKE HAGEFORKLE

med to lommer i solid, behagelig bomull. 40 FLOTTE FRØPOSER

fra Hageselskapet til dine egne frø. HAGE PÅ BALKONGEN – for nybakte balkongbønder og blomsterelskere. av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet Medlemskap kr. 590 2 års medlemskap kr. 980 (kun første periode)

Jeg vil verve en venn

Medlemskap uten Hagetidend kr. 410

Medlemskap kr. 590

Husstandsmedlem kr. 100

Medlemskap uten Hagetidend kr. 410

Medlemskap utland kr. 690

Nytt medlem

2 års medlemskap kr. 980 (kun første periode)

Navn

Velg mellom disse vervepremiene:

Adresse Postnr.

Hageselskapets frøposer, 40 stk. 1608 Hageselskapets forkle. 1702 Foldesag fra Nelson Garden. 1703 Beskjæringssaks, Burgon & Ball. 1601 Lukefinger, DeWit. 1801 Linhåndduk og kjøkkenklut. 1901 Hage på balkongen. 1704

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket) *til bruk for statistikk for Hageselskapet

Ververs navn

Det norske hageselskap Svarsending 3205 0092 Oslo

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Ververs navn Medl. nr.

GAVE ved innmelding, velg én

Postnr.

DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,- VERDI KR. 225,HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,- VERDI KR. 249,-

Sted

HT0319

Adresse

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem? Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg! SOM MEDLEM FÅR DU: • 10 utgaver årlig av landets største

hagemagasin, Norsk Hagetidend.

• Tilknytning til en regionavdeling og

ditt lokale hagelag. Grønn kunnskap, fellesskap og ulike hageaktiviteter. Se etter tilbud der du bor.

• Svar på dine spørsmål fra Hagehjelpen. • Gode rabatter på hageutstyr/-redskaper

av høy kvalitet, hageplanlegging, juridisk bistand og halv pris på Hagemessen. Se alle medlemsfordeler på: hageselskapet.no/medlemsfordeler

BETAL FOR 2 ÅR SPAR KR 200

2 års medlem* skap kr 980 *KUN FØRSTE PERIODE

I tillegg kan du velge mellom Den nyttigste hageboka, en godt illustrert grunninnføring i hagestell (verdi kr 225), eller Hage på balkongen, inspirasjon og nyttige tips for balkongbønder og blomsterelskere (verdi kr 249).

Medlemskap kr 590. Les mer om dine medlemsfordeler og meld deg inn på www.hageselskapet.no eller fyll ut kupongen ovenfor. DET NORSKE HAGESELSKAP er en landsomfattende, frittstående og ideell organisasjon som er åpen for alle. Vår visjon er å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. 350 HAGELAG Alle medlemmer i Hageselskapet tilhører også ett av våre lokale hagelag. Se aktuelle aktiviteter på www.hageselskapet.no De byr på hagefellesskap og hagekunnskap, kurs og foredrag, hagevandring, plantebytte og planteloppemarked. Handledager med rabatt på hagesentre, turer og sosiale tilbud gjennom hele året. Du er også velkommen på arrangementer i andre lag.

Norsk Hagetidend 3 • 2019 95

GRØNN MARKEDSPLASS

MOHAIR SOKKER

Den beste jorden lager du selv! med Jorakompost lager du ditT eget økologiske kretsløp.

Alltid varm på føttene SMEDLEM FORDEL

Tlf. 906 98 915

Ekstra slitesterk Vaskes på vanlig maskinvask 40˚

www.jorinemohair.no Tlf: 957 01 514

Corines Tomater Tomater i alle farger og fasonger. Frø til salgs hele året. Planter til salgs på våren. Bestill frøliste på:

corinestomater@gmail.com

96660

Norges største utvalg av Austinroser (engelske roser) Vi har også historiske og andre sjeldne roser i vårt utvalg!

Stort utvalg i egenproduserte trær og busker for norsk klima. Gamle Trondheimsvegen 16 • 2053 Jessheim Tlf. 63 97 05 90 • myrvoldhagesenter.no Følg oss gjerne på Facebook og Instagram

På jakt etter drueplanter? Vi har Norges største utvalg av sorter som er testet for Norske forhold! Kontakt oss på: tlf. 90 74 68 43 eller på e-post: he-gartn@online.no

Kvalitetsfrø fra Sverige Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Myskpumpa ’Futtsu Black Early’

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31 7 332756 96660 0 Vintersquash. Dekorativ a, plattrunda frukter med tydliga ribbor, ca 1,5 kg. Mognar från mörkgrön, nästan svart till ljust gråbrun. Fruktköttet har en nötig god smak, utsökt i soppa, paj m.m. Goda lagringse genskape r. Rankläng d 2-3 m. Odling: Förkultiveras inomhus i planteringsjord. klar plast försedd med Täck med lufthål. efter groning ca 20 grader. Håll sådden vid ca 25 grader, Utplanteras efter avhärdnin varmt frilandsläge eller g på i drivbänk. Ge rikligt med vatten och näring hela sommare n. Låt pumpan sitta kvar ute så länge som möjligt innan frosten kommer. Lagras 2-4 månader.

’Futtsu Black Early’

Cucurbita moschat a

Ta kontakt for å få rett størrelse. Tlf. 906 11 321

Ettårig Växtläge: sol Höjd: Skördas: aug-sep Grotid: 10-20 dagar

SMEDLEM FORDEL

Portion: 10 frö Såtid: april-maj Sådjup: 2-3 cm Radavstånd: 150 cm Plantavstånd: 100 cm

Sixpence

75 %

Luehatter

Lägsta garanterad grobarhet:

Stort utvalg

- Økologiske grønnsaksplanter, urteplanter og sommerblomster -

www.dehaesgartneri.no Tlf 92414950

Norsk Hagetidend • er Norges største hageblad! • har 89 200 lesere • har 25 500 i opplag

Norsk Hagetidend 3 • 2019

Ønsker du annonseplass på Grønn markedsplass? Kontakt LK media AS Salgssjef Anne-Lise Fængsrud Telefon 996 48 546 E-post anne-lise@lkmedia as

E-post: post@dehaesgartneri.no

KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 2. mai. Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 6–2019. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo. Vi trekker tre vinnere som hver får tilsendt et eksemplar av vår egen, populære bok: Hage på balkongen.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 10/2018 ER:

Vera Andersen, Slependen Sidsel Berit Flesland, Valestrandsfossen Siri Ann Aasprong, Trondheim Norsk Hagetidend 3 • 2019 97

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Neste nummer i salg 2. mai KAREN ELISE OG LARS LINDBERG

EVA KYLLAND

Hagepikene lager ampler

VILL OG VILLIG

Er du på leting etter ramsløk, er det bare å gå etter lukta. For ramsløken både dufter og smaker som hvitløk og kan brukes på samme måte. PRESSEBILDE

AUTOMATISK VANNING

Ragnhild elsker pelargonier! Så langt har hun rundt 100 sorter, som hun steller godt med.

KARL LALID

KIRSEBÆR FOR ALLE HAGER Mange av oss drømmer om en overdådig kirsebærblomstring. Og trolig fins det et kirsebærtre også for din hage. 98

Norsk Hagetidend 3 • 2019

VANN SKAPER LIV

Hos Miriam og Jan er bekker og dammer et sentralt innslag i en frodig og velkomponert hage. HELGA JOHANNE FJÆR LINDLAND OG PAUL AAGE AASHEIM

SAMLER PÅ PELARGONIA

Investerer du i et automatisk vanningsanlegg, kan du reise på ferie med lett hjerte.

Abelia mosanensis IDA® E / Duftabelia IDA® E

Friske, trygge planter – produsert i Norge

Et trivelig utemiljø er gull verd • Hagedesign • Planlegging • Det grønne uterom • Basseng og vannanlegg • Beplanting og vedlikehold • Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

www.eplante.no

NORSK HAGETIDEND Nr. 3 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 3 135. ÅRGANG

April 2019 KR 79,-

Fanfare for

– blander mer betong

LT & G

PINNSVIN

PET S G

Marianne dyrker pelliser

Gulrot i melkekatong

H AG E

Søt sneglespiser

E PI K E N

RØDKATTEBUSK

Alt i ett

ENGLETROMPETEN

TONYS JUNGEL i Bergen

Marias

PALLEKARM-

PARADIS EMPOWERING PEOPLE

TIDSAM 3414-3

9 770029 198064 RETURUKE 18

MARITS

hemmelige hagerom