Digital mediedesign nr 7

Digital

Mediedesign Visuell kommunikasjon i digitale medier

Nr 7/ 2014

Dette nummeret presenterer mediedesign studentenes prosjektoppgaver høsten 2014 Tema: NYHET: Digital mediedesign 2: s. 02 Å formidle bildebokapplikasjonar til barn: s. 60 Magisk realisme i fotomontasje: s. 32 Om 3D for virtuell virkelighet: s. 58 iPad i kunst og hündverk: s. 62

Eg heiter Benedikte Pettersen og er 28 år. Eg er nettstudent på Notodden på Digital mediedesign. Eg liker å jobbe med farge, form og foto. Eg henter mykje av min inspirasjon fra ulik reiser og naturen.

Denne framside var ein del av oppgåvende unde fyrste semester på Notodden. I denne oppgåva har eg bruk Adobe illustrator og jobbet med vektorgrafikk. Vektorgrafikk gir eit moderne visuelt uttrykk og er spanande å jobbe med. Denne karakteren eg har illustrert til framsida er eit symbol på studentar og korleis ein prøver å finne sin veg.

Blogg: http://dm-benny.blogspot.com/

Layout og design: Morteza Amari Forsidebilde: Benedikte Pettersen Design av forside: Benedikte Pettersen http://dm-benny.blogspot.com/ Trykk: Notodden trykk og reklame

Digital mediedesign 2 Digital mediedesign er et fagområde som har stor samtidsaktualitet. Dette er også et fagområde i stadig endring. Vi er opptatt av å videreutvikle studiet til samfunnsendringer og ny teknologi som påvirker hverdagen for medieprodusenter og mediedesignere.

Studiet arbeider hovedsakelig med skjermbaserte prosesser i digitale- og medieproduksjoner. Et stort og bredt fagområde som omfatter prosesser som foregår på datamaskiner innen arbeid med grafiske, 3D og audio-visuelle fagområder. Digital mediedesign har som mål å dekke nye områder i det digitale mediefeltet. Sosiale medier, nettbrett, mobile medier, 3D og annet ny digitalbasert teknologi er områder som dekker holdninger og kunnskaper i det nye mediesamfunnet. I denne forbindelsen tilbyr vi ”Digital mediedesign 2” som et påbyggingsstudium delt i fire emner á 15 studiepoeng: • Animasjon • App design for nettbrett og mobile medier • 3D-design og illustrasjon • Digital mediekompetanse (valg) • Studentbedrift (valg)

kunnskap om kompleksitet i form, valg av oppløsning/nøyaktighet, aktuell overflatevisualisering, lyssetting og sceneoppsett.

I emnet App-design for nettbrett og mobile medier skal studentene utvikle kunnskaper om mobile medier som medium for kommunikasjon og formidling. Videre vektlegges innlæring av ferdigheter med å bruke kreative og skapende Mobile applikasjoner (Apps) som bildebehandling, videoredigering m.m. for å kunne gi studentene ferdigheter til å designe Apps for nettbrett og mobile medier.

I dette året kan studentene velge ett av disse emnene som fjerde emne i årstudiet: Digital mediekompetanse eller Studentbedrift.

Digital mediekompetanse er et teoretisk studium som sikter på å gi studentene kunnskap om multimediale uttrykk og særpreg. Studentene skal få grunnleggende innsikt i tradisjonelle, digitale og sosiale medier.

Emne Animasjon skal gi studentene grunnleggende ferdigheter i å kunne planlegge og arbeide kreativt med produksjon av animasjonsfilm. I tillegg skal studentene utvikle ferdigheter i bruk av aktuell maskin- og programvare for produksjon av animasjonsfilm.

Emne Studentbedrift gir kjennskap til og forståelse for hvordan det er å drive nyskapingsarbeid rettet mot eget idé- og interessefelt. I løpet av studieåret skal studentene fortrinnsvis i grupper opprette, utvikle, drive og avvikle sin egen studentbedrift.

Studentbedriften kan sikte mot etablering av egen kunstnerisk virksomhet eller virksomhet rettet mot utvikling av produkter og tjenester innenfor ulike former for mediedesign.

Emne 3D-design og illustrasjon har fokus på å gi studentene ferdigheter i å kunne bruke de lærte/ utviklede kunnskapene om digital 3D målrettet i forhold til ulike bruksområder ut i fra tilegnet

Dette nummeret inneholder hovedsakelig studentenes prosjektoppgave i emnene: Foto og digital bildebehandling og Digital grafisk design høsten 2014. I tillegg presenterer dette nummeret flere te-

2 Digital mediedesign, 7:2014

maer som blir viktige i kommende år. Per Ola Juusola gir i innlegget om 3D for virtuell virkelighet et innblikk i prosessen med å arbeide med 3D-modellering, og andre relevante oppgaver innen dette feltet. Ingrid Holmboe Høibo gir en kort oversikt over bildebokapplikasjoner til barn, og utfordringene knyttet til det å formidle disse applikasjonene til barn. Lovise Søyland har undersøkt bruken av iPad i kunst og håndverk, og skriver at det kreves didaktiske rammer og målsetting i en faglig kontekst, for at kreative app skal kunne bli et relevant læremiddel. Magisk realisme i fotomontasje, som er tittelen for innlegget til Thomas André Aarnes Timland, vekker nysgjerrighet rundt uttrykksformen Magisk realisme. Innlegget er en presentasjon av en masteroppgave som gir et lite innblikk i mulighetene som digital fotomontasje kan gi for å visualisere og formidle egne ideer!

Vi håper å kunne bidra til kunnskapsformidling i visuelle- og mediefagene med årsstudiene Digital mediedesign 1 og 2.

Klasseleder: Morteza Amari

INNHOLD:

Del1: Foto og digital bildebehandling Andersen, Robin Hareide Goksøyr, Mattis Ellingsen, Ann Charlotte Asp, Jens Emil

Hvidsten, Hege Vatland Johnsen, Kine Leschbrandt, Sandra Kjeilen, Asta Helen Klausen, Hilde Kibsgaard, Annette Ellingsrud Lie, Rikke Nitsch, Weronika Pakhadnia, Aksana Pettersen, Benedikte Råberg, Hanne Mette Kvisvik, Frode Røiland, Gro B. Schibevaag, Kari Skaslien, Joachim Eik Solheimsnes, Ann Elin Stuvik, Kjersti Sæthern, Aud Vedvik, Thomas Winge, Beate Kregnes Øgren, Olov Magisk realisme Av: Thomas André Aarnes Timland

Del 2: Digital grafisk design

4 5 6 7

DEL 1 Foto og digital bilebehandling

9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 32

Andersen, Robin H. Asp, Jens Emil Borkamo , Anne Carine Dahl Engholm , Liv Goksøyr, Mattis Gran, Helle Cathrine Hagen, Trude

34 35 36 37 38 39 40

Hvidsten, Hege Vatland Johnsen, Kine Kibsgaard, Annette Ellingsrud Kjeilen, Asta Helen Klausen, Hilde Lekven, Grethe Leschbrandt, Sandra Pakhadnia, Aksana Nitsch, Weronika Lie, Rikke Pettersen, Benedikte Schibevaag, Kari Skaslien, Joachim Eik Synnes, Rune M. Vedvik, Thomas Winge, Beate Kregnes 3D-design Av: Juusola, Per Ola Bildebokapplikasjoner til barn Av: Høibo, Ingrid Holmboe iPad i kunst og håndverk Av: Søyland, Lovise

42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 60 62

Dette magasinet er en presentasjon av prosjektoppgavene i to emner i Digital mediedesign.

Les tidligere numre av Digital mediedesignmagasinet på din datamaskin/mobil/nettbrett her: http://issuu.com/digitalmediedesign Facebook: https://www.facebook.com/pages/Digital-Mediedesign/395330415553 Studieinformasjon og opptak: http://www.hit.no/nor/HiT/Soeker/Studietilbud/ Kunst-og-design/Digital-mediedesign

Digital mediedesign, 7:2014 3

Fotomanipulasjon i selvportettet Prosjektoppgave av Robin Hareide Andersen, høst 2014

Et blikk inn i et menneskes tanker et prosjekt som omhandler avbildning av følelser

Min prosjektoppgave omhandler det å bruke fotomanipulasjon for å avbilde følelsene som individet kan erfare, enten det er i forhold til sosiale kontekster, eller i forhold til hvordan en person opplever seg selv. I denne prosessen har jeg gått gjennom det å ta selvportrett i studio, og i etterkant arbeidet i Photoshop for å manipulere bildene.

4 Digital mediedesign, 7:2014

Jeg har lenge hatt interesse for eksistensialisme som tema, og hva som skal til for å føle seg tilrette her i verden. Hvilke tanker som går gjennom en person når man opplever ulike ting, og hvordan man reagerer på akkurat disse tingene. Derfor har jeg gjennom denne oppgaven ønsket å avbilde akkurat disse tingene.

selvportrett av mattis goksøyr

I arbeidet med prosjektoppgaven 2014, i faget Digital foto og bildebehandling, har jeg fokusert på portrettet som problemområde. Inspirasjonsutgangspunktet var et fotografi av fotografen Yousuf Karsh, der lyset i kontrast til mørket var sentralt.

Det har vært en lærerik prosess, hvor jeg har fått prøvd ut flere veier jeg aldri før har begitt meg ut på. Av og til skal det ikke mer enn tre skrivebordslamper og et kamera til, for å få det resultatet man så for seg. Det eneste man trenger er lysten til å prøve ut nye veier.

Digital mediedesign, 7:2014 5

FRÅ TRAUST PIPEORGEL TIL GLØDANDE GITAR

Av Ann Charlotte Ellingsen

For prosjektoppgåva mi i Digital foto og bildebehandling valde eg musikk som tema.

Musikk er ein svært viktig del av livet for mange menneske. Sidan instrument også ofte har fine visuelle kvalitetar ynskte eg å ha fokus på dette.

Her vart det fotografert frå mellom anna innsida av eit eldre piano, ein eksotisk regnstav og ein el-gitar. Og ikkje minst var ”dronninga over alle instrument” pipeorgelet - eit interessant motiv å fotografera.

Som ei oppgåve i bildebehandling valde eg å gje ein el-gitaren eit meir rocka uttrykk: Han vart tilført flammar og gneistar.

6 Digital mediedesign, 7:2014

HARDT

En fotoeksamen av Jens Emil Asp

Fotografen forteller:

“Jeg vil fylle et nedlagt fabrikklokale med mine harde og dramatisk bilder, mens strobelys, røyk og post-rock spys ut av forskjellige trekantete bokser. Samtidig går det godt betalte rusbrukere og ellers arbeidssøkende mennesker rundt og deler ut drinker og tapas.”

Brede portrett

Selvportrett #101

Digital mediedesign, 7:2014 7

8 Digital mediedesign, 7:2014

prosjektoppgave i foto og digital bildebehandling

Storm i et Vannglass av Hege Vatland Hvidsten

I prosjektoppgaven i foto og digital bildebehandling ønsket jeg å jobbe med vann, glass, lys og farger. Jeg hadde en idè om å prøve å fange lys- og fargebrytninger i ulike kombinasjoner av disse fire elementene gjennom kameraet, for videre bearbeiding digitalt i Adobe Photoshop. Jeg ville se om jeg kunne finne et visuelt vakkert uttrykk som gjenskapte noe av den magien jeg opplever i f.eks glassmalerier.

Detalj fra et av de ferdige bildene. Her har jeg bygd bildet lag på lag i photoshop, formene og elementene fra det opprinnelige fotoet er beholdt, mens forskjellige justeringer og effekter er lagt til for å få det abstrakte uttrykket jeg ønsket.

De ulike elementene jeg brukte under fotograferingen av de ulike effektene er inspirert av Pery Burge, en engelsk kunstner, som jobbet både kunstnerisk og vitenskapelig med foto og video av disse elementene.

Digital mediedesign, 7:2014 9

Av: Kine Johnsen

skrekk

prosjekt oppgave -foto og digital bildebehandling.

I arbeidet med denne oppgaven valgte jeg å jobbe med å få frem en bestemt følelse.

En følelse av et mareritt og indre uro. Problematikken var å løse dette på en slik måte at det ikke skulle bli en klisje`. Og ved bruk av sort/hvitt som en base , med noen få fargenyanser har jeg kommet frem til det jeg ville frem til.

Jeg valgte å studere dette faget fordi kunst og håndverk blir et mer digitalisert fag. Så jeg ville utdype denne form for digital håndverk litt nærmere.

Det er et meget interessant studie for en som er opptatt av tegning ,form og farge på alle nivåer.

Og med medier som Photoshop og Illutsrator åpner det seg nye muligheter man ikke har med blyant og papir.

10 Digital mediedesign, 7:2014

av Sandra Leschbrandt

Welcome to Wonderland “Alice in Wonderland” handler om en 19 år gammel jente som på sin forlovelsesfest, må komme seg unna forsamlingen for å tenke gjennom om hun virkelig ønsker å gifte seg med en engelsk adelsmann. I det hun kommer bort fra festen, oppdager hun en kanin som er ikledd dress og bærer på en klokke. Nysgjerrig som hun er, følger hun etter kaninen og faller ned et stort hull i bakken. Hun ankommer en surrealistisk verden som heter «Underland», som hun gjenkjenner fra maretitt som barn, der dyrene kan snakke, en slem dronning med riddere som hersker over «underland». Alice skjønner etter hvert at verdenen ikke er oppspinn, og at det aldri var et mareritt, hun er der for en grunn, nemlig å ende dronningen av hjerters grusomme regime, og gjenopprette den rettmessige dronningen til hennes trone.

«Hvordan kan jeg skape et surrealistisk fotouttrykk inspirert av filmen Alice in Wonderland ved å kombinere fotografier og digital tegning?»

I prosjektoppgaven jeg hadde i høstsemesteret 2014 i Digital Foto og bildebehandling valgte jeg å lage en surrealistisk bildemanipulasjon inspirert fra “Alice in Wonderland”. Jeg valgte å fotografere utendørs, og til slutt satte jeg sammen flere enn 11 bilder til en bildemanupilasjon i panoramaformat.

Jeg har også valgt å kombinere digital tegning i oppgaven, jeg har blandt annet tegnet inn soppene, litt gresstrå her og der, samt slagskygge. En svært utfordrende og spennende oppgave.

Digital mediedesign, 7:2014 11

Refleksjoner i glass se lyset se lyset som mangler fange lyset i ei glassbolle gi rom for skyggene slik at de kan hjelpe deg å se dybde og form på motivet fasinert av lyset fanget av lyset

Digital foto og bildebehandling Høsten 2014

Prosjektoppgave

av Asta Helen Kjeilen

12 Digital mediedesign, 5:2013

i min prosjektoppgave har jeg studert brytningene av lyset i den blanke glassoverflaten jeg har laget en veiledning i hvordan du kan fotografere glass og unngå uønska refleksjoner i bildet det har vært en lærerik og travel arbeidsperiode arbeidet har vært ei spennende reise i å se lyset

Av: Hilde Klausen

Produktfotografering av bakevarer fra

Hei!

Ser du hvilke bilder som er tatt i profesjonelt studio, og hvilke som er tatt i hjemmelaget studio?

Digital mediedesign, 5:2013 13

GLIMT FRA PARIS

- en prosjektoppgave i Digital foto- og bildebehandling av Annette Ellingsrud Kibsgaard

I min oppgave i Digital foto- og bildehandling valgte jeg street photography som problemområde. Jeg bor i utkanten av Paris, og ønsket derfor å utnytte den unike muligheten jeg har til å utforske sjangeren i det mangfoldet innen kunst, kultur, arkitektur og storbyliv som Paris tilbyr. Mitt mål med prosjektoppgaven var å utforske gatefotografering, gjennom å fotografere motiver som representerer det typisk parisiske kultur- og byliv. Jeg ønsket å utvikle min evne til å finne gode motiver i spontane situasjoner, slik sjangeren krever av en gatefotograf. Oppgavens hovedfokus var hvordan jeg opplever Paris fra en turists ståsted, med fotografier tatt av turister, fra turistområder og i muséer. Totalt tok jeg over femhundre fotografier fra ulike områder i Paris. Av disse har jeg valgt ut to fotografier som jeg føler på hver sin måte representerer Paris som turistmekka.

Det første av mine to utvalgte ”Glimt fra Paris” er et fotografi jeg tok på utstillingen Paris Photo 2014. Det er av to jenter som tok flere selfier av seg selv og mobiltelefonen sin foran et fotografi av Mona Lisa og turister på Louvre tatt av Magnum- og gatefotografen Martin Parr.

Det andre er et fotografi jeg tok av kunstner- og folkelivet på Place du Tertre på Montmarte.

Ved å studere Digital foto- og bildebehandling har jeg fått et mer bevisst forhold til omgivelsene rundt meg. Jeg har fått utviklet mitt blikk for mulige motiver og mine ferdigheter innen fotografering Jeg har også fått innblikk i de mulighetene redigeringsprogrammer som Photoshop åpner opp for. Det har vært en spennende reise så langt, og turen er på langt nær over…

14 Digital mediedesign, 7:2014

Digital mediedesign, 7:2014 15

16 Digital mediedesign, 7:2014

Digital mediedesign, 7:2014 17

when death comes for you En oppgave om fotomanipulasjon og kunstfoto

I denne prosjektoppgaven tar jeg for meg fotomanipulasjon og kunssoto.

Foto har allld fasinert meg, og det er en floo måte å dokumentere det som er rundt seg, fange øyeblikk og ulike personligheter. Jeg er ltrekk av foto for jeg mener et bilde kan si mer enn tusen ord. I et foto kan en få fram følelser og kommunisere uten ord. Men hvordan kommuniserer en ved hjelp av kunssoto?

Hva er reglene og normene for kunssoto?

fOTO: bendikte pettersen

18 Digital mediedesign, 7:2014

Mellom piggtråd og blomster Featureartikkel om Svartlamon Hanne Mette Råberg

I prosjektoppgaven i digital foto og bildebehandling valgte jeg å fokusere på dokumentarfoto med estetisk blikk. Jeg ønsket å utforske kamerateknikker og bruk av kamera i dagslys, og hvordan jeg kunne ta best mulig bilder med minst mulig etterbehandling i photoshop. Tema for oppgaven var å presentere en bydel i Trondheim kalt Svartlamon. Dette er et område med både historisk og dagsaktuell betydning i byen og i mitt nærmiljø, og er i dag definert som et ”byøkologisk forsøksområde” som huser kunstnere, musikere, kunsthåndverkere, kulturarbeidere og frie sjeler som ønsker alternative boformer. Fra gammelt av er bydelen en rest av en gammel arbeiderbydel som skulle rives for å gi plass til industri, men som ble bevart etter en lang kamp med sterkt folkelig engasjement. Stedet er i dag et mekka for fotografer med sans for detaljer, og ble et naturlig valg for meg i arbeidet med mitt prosjekt. Jeg har jobbet mye med å velge ut motiv, vinkler og utsnitt, og det å være bevisst på

hvordan man på best mulig måte kan bruke komposisjonsprinsipper til å fremheve detaljer og særpreg ved området som helhet. Jeg så for meg fiktivt prosjekt som handlet om å presentere bydelen gjennom en fotoreportasje, featureartikkel eller utstilling, men underveis i arbeidet oppdaget jeg at det var en feature jeg hele tiden hadde i bakhodet. I utvelgelsen av bilder har jeg vært opptatt av variasjon i tema, bildeutsnitt og vinkler, og samtidig ivareta den indre sammenhengen mellom bildene.

Jeg har lært mye om fototeknikk og komposisjon, samt hvordan det å begrense seg i bildebehandlingen kan få fram de eksisterende kvalitetene ved et bilde. Problemstillingen min var: Hvordan kan jeg bruke kamera til å ta dokumentariske bilder med estetisk kvalitet for å vise fram sentrale trekk ved Svartlamon som bydel, og etterbehandle slik at jeg får fram detaljer og særpreg ved akkurat denne bydelen? Jeg synes selv at jeg langt på vei har lykkes med dette, og alt i alt er jeg fornøyd med resultatet.

Digital mediedesign, 7:2014 19

Av: Frode Heggeli Kvisvik

Døra til fremtiden står åpen Drømmen venter Musikk er bra for hodet, uansett om du skal bli popstjerne eller ikke Musikk skaper hele mennesker Hva ttrenger fremtiden; hele eller halve mennesker?

Rock’n’dream 20 Digital mediedesign, 7:2014

Fotojakt på sjela i folkemusikk og-dans Bilder tatt på kappleik uten blits Tekst og foto: Gro B. Røiland Med kamera og stativ rigger jeg meg til på Bøkappleiken, på jakt etter bilder som kan fange en flik av estetikken og lidenskapen i norsk folkemusikk og -dans. Slikt fanger man ikke med blits, her er det høg iso og manuell innstilling av blender og lukker som gjelder.

Jakten er krevende. Lyset på scenen er svakt og sceneskiftene mange. Danserne beveger seg over hele scenen, og hallingdanserne er like mye i lufta som på gulvet. Marginene mellom blinkskudd og bomskudd er små.

En ung hallingdanser imponerer stort med akrobatiske, stilfulle kast. Jeg følger ham med lyssterk 180 mm, innstillingene er bra og jeg håper på det perfekte dansebildet.

Men eksponeringen skjer brøkdelen av et sekund for tidlig - eller sent. Blinkskudd blir bomskudd når bildet kutter benet og hånda av danseren. Vi ser ikke at han flyr.

Bedre går det når han spretter rundt på gulvet i krye kast etter at hatten er sparket ned. Hele kroppen som svever i lufta er med på bildet, det er stilfullt og energisk.

Mens dans er for øyet, er slåttemusikk og kveding for øret. Men hardingfelespill live kan også være en opplevelse å se på. Mange spellemenn og -kvinner fremfører musikken med lidenskap, nerve og driv. Jeg vil vise selve spillet, buen som danser over strengene, armen og hånden som fører buen. Lang lukkertid er løs ningen. Siden spellemannen sitter i ro med resten av kroppen, blir bildet skarpt nok med lukker 1/4. Samtidig viser den slørete buearmen farten, drivet og intensiteten i spillet.

Digital mediedesign, 7:2014 21

Hva skjuler seg i Mørket?

KAMERA, MØRKET OG LYSET.

Av kari Schibevaag Motiver oppfører seg ulikt ut i fra lyset du ser dem i. Når kvelden kommer sigende våkner byen opp og får en glød av farger.

Naturen blir mørk, men det er et helt nytt liv som våkner til. Du vet aldri hva som dukker opp i bildet når det er mørkt og det er nettopp det som gjør det så utfordrende.

Natten har aldri interessert meg, mørke har alltid vært skummelt. Etter at jeg la opp som konkurranse kiter fikk jeg øynen opp for det utrolig som finnes der ute når solen går ned.

22 Digital mediedesign, 7:2014

Da denne oppgaven begynte var jeg på reise i Marocco. Jeg ville bruke den spesielle naturen de har her i mine bilder. Siden min interesse for natt fotografering bare vokste ble det et lett valg å velge nattbilder til oppgaven.

Jeg har valgt ut tre ulike motiv for å fange ulike stemninger i mørket. Melkeveien, naturen og bylivet. Jeg vil beskrive hvordan jeg har tatt bildene og deretter drøfte hva som gikk bra og hva jeg kunne gjort annerledes.

Jeg vil også beskrive måter å redigerere bildene på i etterkant.

Av: Joachim Eik Skaslien

Dokumentarisk Fotografering Min oppgave gikk ut på å ta bilder av Tangen Fort, som er her i Langesund. Disse bildene skulle bli brukt i en, fiktiv, dokumentar som ville bli sendt på TV og bok i forbindelse med dokumentaren. Dette er 2 forskjellige medier som da har forskjellige krav til bildene. Og det ville, åpenbart, bli flere bilder, og ikke bare et.

Nå var denne oppgaven under høst tiden så det var ikke de mest ideelle formål. Siden Tangen Fort er et natur fredet området så er det blitt mye skog, som opprinnelig ikke var der. Og dette betydde mye løv. Men det var uten tvil en oppgave jeg ble engasjert i. Så engasjert at selv om jeg hadde glemt hanskene mine, og hendene mine måtte varmes opp i lommene, så brukte jeg fortsatt 2 timer der og tok bilder.

3

Etter flere år så har nature begynt å ta over, men det hindret meg ikke. Jeg måtte uten tvil være fleksibel for å men jeg kom meg rundt det.Som det sikkert er for alle som er det noe som de ikke er like fornøyd med som andre ting. Og slik var det for meg og.

Det som jeg var mest overrasked var hvordan selve kronjuvelene av området neste stod som om de var ment til å fotograferes. Det var i svart/hvit bildet så best ut.

Og selv om jeg er lokal kjent var det noe som jeg ikke viste om som overrasket meg.

3

Digital mediedesign, 7:2014 23

Landskapsfotografering

Ta med naturen hjem

Den norske naturen byr på fantastiske opplevelser, og det varierte landskapet inspirerer til mange spennende fotomotiver. Likevel er det ikke selvsagt at inntrykkene blir like fasinerende når de lagres som bilder som når de oppleves. Jeg har utforsket om jeg kan klare å ta med meg naturen hjem slik jeg opplever den gjennom landskapsfotografi.

Mystisk ved soloppgang. Et av bildene tatt ved Øvresetertjern i Oslo ved soloppgang. I dette bildet er mellomgrunnen det viktigste momentet, tjernet og det som ligger i tjernet. Treet til høyre, asymmetrisk, er med på å skape dynamikk. Det døde treet som ligger utover i tjernet mot pallen er med på å skape dybde og romfølelse sammen med forgrunnen som er litt gress og gresstuster.

Bakgrunnen som er himmelen er også med å skape dybde skyer og det siste lyset av deg. Kontrasten mellom de lyse og mørke i bilde er også med på å skape dybde. Jeg synes det er en god harmoni og stemning i dette bildet. Et bilde til å ta med hjem.

TEKST OG FOTO: ANN ELIN SOLHEIMSNES

Landskapsfotografering. Jeg har valgt å se nærmere på

landskapsfotografering og hvordan skape et uttrykk med en god dybde i bilde med hjelp av tredelingsregelen, forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn.

Et landskapsbilde er som oftest et oversiktsbilde. Det er noen grunnregler det er greit å følge foruten tredelingsregelen. Finne et interessepunkt, høstens farger og lysforhold fremkaller fler eksponeringer. Lyset tidlig morgen og ved solnedgang gir et spennende lys å fotografere i. Dybdeskarphet og komposisjon.

Jeg har valgt og ta bilder til prosjekt fra flere steder i Norge. Stedene jeg har valgt å fotografere er motiv fra Trollstigen

ved Valldal, Beitostølen og Oslo. Målet var å lære meg å bruke manuelle innstillinger i kameraet og ta bedre landskapsbilder. Jeg ønsket også å utforske for meg nye funksjoner i Adobe Photoshop CC som HDR (High Dynamic Range) – Toning funksjon.

Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn For å få flere vellykkede bilder, bør man tenke på at et landskapsbilde oftest består av de tre hovedelementene forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, som nevnt tidligere.

Hva som er hva vil variere fra bilde til bilde, men generelt er mellomgrunnen det viktigste elementet. Her kan vi finne et vann, en dal, en landtunge med et hus eller en treklynge.

Utgangspunktet er uansett å bestemme seg for om himmel, hav eller land er det viktigste, og så la dette dominere.

Komposisjonen det gylne snitt: Dette bilde er tatt ved Trollstigen. I mellomgrunnen her har jeg fått med det to fjelltoppene Kongen, 1614 m.o.h, ligger lengst til venstre og Bispen,1462 m.o.h, som er den toppen som er mitt i krysset for det gylne snitt som gir en spennende og dynamisk komposisjon. Bilveien som svinger seg innover i bildet er med på å skape dybde og romfølelse. Dette er med på å skape en harmonisk enhet. Forgrunnen er veien og naturen i skyggen av solen, bakgrunnen er himmelen.

Forgrunnen er viktig for å gi bildet dybde. En metode

HDR Skjermdump: Photoshop vindu under utprøving av Adobe Photoshops HDR (High Dynamic Range) – Toning funksjon. Denne funksjonen er ganske ny for meg men det er en leke man fort glemte tiden med.

24 Digital mediedesign, 7:2014

er da å la forgrunnen innramme hovedmotivet. Videre kan forgrunnen eksempelvis være trær eller bare noen gresstuster som i hovedbilde.

I bakgrunnen finner vi (nesten) alltid himmelen med skyer. Det er heller ikke noe i veien for at fjellformasjoner eller skog ligger i bakgrunnen. Mest sentralt er å finne en balanse mellom bakgrunnen og hovedmotivet, samtidig som man ikke glemmer bort forgrunnen.

Det har vært en lærerik prosess jeg har hatt godt utbytte av og jeg fant natur til å ta med hjem.

Skigard i vinterdrakt. Dette bildet er tatt på Beitostølen. Skigarden lager en linje innover i bildet som er med på å styre blikket å skaper dybde og dynamikk. Linjen er med på å bringer bildet sammen til en harmonisk enhet.

Digital mediedesign, 7:2014 25

26 Digital mediedesign, 7:2014

PROSJEKTOPPGAVE DIGITAL FOTO OG BILDEBEHANDLING Av Thomas Vedvik

Jeg valgte å jobbe med fotomontasje for blant annet å få mer erfaring med verktøy som lag, maskering og blende modus.

FOTOMONTASJE Jeg har en drivende interesse for å promotere produkter og arrangementer via tekst og bilder. Derfor falt valget enkelt på fotomontasje som prosjektoppgave. Inspirert av vår lærer i Photshop kastet jeg meg ut i en verden full av ubegrensede muligheter.

som gjennom prosjektoppgaven, selv om jeg hadde klare mål. Som forholdvis fersk i Photoshop ville jeg bli mer kjent med programmet. Gjennom prosjektoppgaven lekte jeg meg med HDR-effekt, kloneverktøy, lagmasker, blendemoduser, skyggeeffekter, ytre og indre glød, smarte objekter, forskjellige filter m.m.

Med så mange muligheter kan man enten ha en klar Målet var å lage en photomontasje med kontraster, formening om resultatet på forhånd, eller man kan la både i de fysiske omgivelsene og i budskapet. seg friste av å la veien bli til mens man leker og tester ut forskjellige verktøy. Yrkesmessig er nok det første Kontrastene var en mann som søkte verdi, selv om å foretrekke, men det er likevel spennende å være dette gikk ut over andre i hans omkrets. Hele dette eventyrer og kaste seg ut og se hva Photoshop har å bildet utspant seg i et veikryss, hvor det urolige møtte by på. Det var eventyrer jeg for det meste følte meg tilbud om overnaturlig fred. Et omfattende arbeid! :)

Digital mediedesign, 7:2014 27

Blant de gjeveste yrkene - Et innblikk fra arbeidsplassen

Prosjektoppgave av Beate Kregnes Winge

En bildeserie basert på en svensk sosiologisk forsningsrapport om yrkers status.

Jeg valgte å ta utgangspunkt i yrkene som ligger blant topp 25 på listen i forskningsrapporten. Jeg ønsket å komme på innsiden og fotografere arbeidsplassen deres med et dokumentarisk blikk. I dokumentarfoto skal man formidle uten å påvirke motivet. Du må selv justere deg etter motiv og lys. Jeg har jobbet med å få frem stemningen på de ulike arbeidsplassene, ved å blant annet etterbehandle bildene i Photoshop. Det skal óg være mulig å gjenkjenne yrkene for mottakeren.

28 Digital mediedesign, 7:2014

Prosjektoppgave Olov Øgren

Digital foto og bildebehandling

Mitt prosjekt ble en iscenesetting fulgt av manipulering og optimalisering i Photoshop. Til min hjelp ved iscenesettingen hadde jeg en gjeng skuespiller utkledde til spøkelser. Fotograferte i et veldig mørk miljø med stor blender og lang lukkertid. I etterbehandlingen har jeg konsentrert meg og å skape nytt miljø for spøkelsene med et fotorealistisk resultat. Brukt mye maskeringsverktøy for å skape fine overganger mellom bildeelementene. Bildene vil bli brukt i markedsføringen for Friluftsmuseet Hägnan (Gammelstad, Lulea) sin spøkelOlov Øgren sesvandring.

Digital mediedesign, 7:2014 29

Studentblogger Høsten 2014 Robin Hareide Andersen: http://digitalhurlumhei.wordpress.com/ Jens Emil Asp: http://kulturogslikt.blogspot.no/ Gudrun Elisabet Bløndal: http://lekestuen.wordpress.com/ Anne Carine Dahl Borkamo: http://fratil.blogspot.no/ Ann Charlotte Ellingsen: http://lotteblogg.wordpress.com/ Liv Engholm: http://livengholm.wordpress.com/ Mattis Adar Ohana Goksøyr: http://mattisgok.wordpress.com/ Helle Cathrine Gran: https://hellemelle.wordpress.com/ Trude Hagen: http://trudehagen.blogspot.no/ Ranveig Halseth: https://rannveighalseth.wordpress.com/ Hege Vatland Hvidsten: http://hegehs.wordpress.com/ Marius Johansen: http://mariuswallin.com/et-tre/ Kine Margrethe Baarli Johnsen: http://kunstiskole.blogspot.no/ Annette Ellingsrud Kibsgaard: http://madamekibsgaard.blogspot.fr/ Asta Helen Kjeilen: http://astahel1.wordpress.com/ Hilde Klausen: http://hildeklausen.wordpress.com/ Jonar Nikolay Kristensen: http://www.kristensendesign.com/#!projects-and-updates/c194p/ Grethe Lekven: http://kreahender.blogg.no/ Sandra Leschbrandt: http://www.sandraleschbrandt.com/ Weronika Kinga Nitsch: https://weronikanitsch.wordpress.com/ Aksana Pakhadnia: http://aksanasverden.wordpress.com/ Benedikte Pettersen: http://dm-benny.blogspot.com/ Magne Riseng: https://utsiktsvartdalen.wordpress.com/ Hanne Mette Råberg: http://hannemet.wordpress.com/ Gro Birgitte Røiland: http://groroiland.wordpress.com/ Kari Schibevaag: http://karischibevaag.wordpress.com/ Joachim Eik Skaslien: https://jdigitalmediedesign.wordpress.com/ Ann Elin Solheimsnes: https://fronter.com/hit/main.phtml/ Kjersti Stuvik: http://mediedesignblogg2014.blogg.no/ Rune Mikal Synnes: https://runemikal.wordpress.com/ Aud K. Kjørseng Sæthern: http://audkks.wordpress.com/ Tuva Viktoria Odden Tiller: https://tuvadigitalmediedesign.wordpress.com/ Thomas Vedvik: http://aliveadventures.wordpress.com/ Beate Kregnes Winge: http://design.lykksalig.com/ Olov Øgren: http://hansolovogren.wordpress.com/ 30 Digital mediedesign, 7:2014

DEL 2 Digital grafisk design

Digital mediedesign, 7:2014 31

Magisk realisme i fotomontasje

En visualisering av ufortalte historier fra Hydroparken Av: Thomas Andre’ Aarnes Timland

Magisk realisme i fotomontasje som tittel vekker nysgjerrighet rundt uttrykksformen Magisk realisme. Innlegget er presentaasjon av en masteroppgave som gir et lite innblikk i mulighetene som digital fotomontasje kan gi for å visualisere og formidle egne ideer!

Bakgrunnen for masteroppgaven tar utgangspunkt i mine personlige interesser for arbeid med digital fotomontasje (billedkomposisjon bygd opp av fotografier eller deler av fotografier) og uttrykksformen Magisk realisme.

Mye av inspirasjonen til mine fotomontasjer henter jeg fra virkelige hendelser og drømmer (ofte en kombinasjon) som jeg refererer til som ufortalte historier. Dette er «visualiseringer» som rasler gjennom hodet mitt når jeg er i en avslappet tilstand. Temaet for min masteroppgave er Magisk realisme i fotomontasje med vekt på dens kjennetegn som billedlig uttrykksform.

Målet er å utarbeide en slags veileder med ulike kriterier for å utvikle en forståelse av Magisk realisme som billedlig uttrykksform. Den skal utgjøre et utgangspunkt for å bruke Magisk realisme i arbeid med digital foto-

32 Digital mediedesign, 7:2014

montasje. Problemstillingen for min oppgave er derfor: «Hvilke kriterier kan brukes for å skape og gjenkjenne Magisk realisme i fotomontasje?»

Selve betegnelsen Magisk realisme ble formelt introdusert av kunstkritikeren Franz Roh i 1925, og kan enkelt forklares som et begrep som brukes i billedkunst og litteratur. Den henviser til en situasjon eller et miljø hvor alt tilsynelatende virker ekte og troverdig, med unntak av ett eller flere elementer som gir et preg av usannsynlighet. Interessen for Magisk realisme har økt de siste årene, og den har blitt en vesentlig uttrykksform i mange dataspill og en rekke moderne filmer. Til tross for dette, synes det å råde en usikkerhet rundt hva som kjennetegner Magisk realisme som billedlig uttrykksform, og hva som skiller den fra nærliggende retninger som Fantasy og surrealisme. Derfor ser jeg også verdien i å studere og utarbeide en veileder med kriterier på Magisk realisme i arbeid med digital fotomontasje.

Bildeprosessen Det viste seg at det å ha et tema og en ide å gå ut ifra, skapte en retning som gjorde det enklere å navigere og ta valg gjennom egen bildeprosess, både i henhold til å bruke Magisk realisme i arbeidet med å lage fotomontasjen, og det å utarbeide veiledende kriterier på Magisk realisme.

Om prosessen med å lage fotomontasjen Fotografi er fremgangsmåten jeg bruker for å samle inn materiale for å realisere min ide gjennom fotomontasjen. Ideen refererer jeg til som «Den ufortalte historien».

Dette innebærer at jeg selv må finne de ulike stedene og objektene jeg trenger å fotografere. Selve fotograferingen går raskt, det er planleggingen og innsamlingen av det rette materialet som tar tid. Hver bit til fotomontasjen fotograferes med et Canon EOS 550D speilreflekskamera.

Den største utfordringen i innsamlingsprosessen er å forsikre seg om at lysforholdene og perspektivet på de ulike fotografiene lar seg kombinere, slik at det visuelle sluttproduktet ser fotorealistisk ut. Tidsomfanget som jeg brukte på å lage fotomontasjen gikk over seks måneder (august 2013 – januar 2014), og var avhengig av hvor raskt jeg var i stand til å fotografere alle bildene, gå igjennom dem og velge ut de som fungerer best sammen.

«Bitene» til den ferdige fotomontasjen inkluder stedet/ bakgrunnen i fotomontasjen (som ble fotografert i to sammenhengende seksjoner med stativ), samt ulike elementer, figurer, rekvisitter og andre objekter jeg trengte for å visualisere ideen. Deretter bruker jeg Photoshop med en Dell XPS bærbar PC til å kombinere hver «bit», og dermed skapes det ferdige bildet (fotomontasjen).

I tro mot den Magiske realismen, endrer jeg vanligvis

på noen få elementer i bildet. Min intensjon er å skape noe som kan trekke til seg betrakterens oppmerksomhet. Man kan si at jeg iscenesetter hvert element i bildet separat. Jeg legger til, trekker fra og flytter rundt på elementer i bildet for å komme frem til en tilfredsstillende komposisjon. Fotomontasjen er nøye konstruert, med både bilder som har blitt planlagt og de som uventet har forsterket historien. Her er det viktig å teste og leke og se hva som dukker opp i prosessen. I denne sammenhengen liker jeg å si at jeg istedenfor å ta et fotografi, så «lager» jeg et fotografi.

Hydros historie Selve ideen om fotomontasjen er inspirert av minner og opplevelser fra eget liv, sammen med virkelige hendelser ifra Hydros historie. Minnene baserer seg på opplevelser- og fortellingene til min bestefar, som startet som visergutt på Hydro (Hydroparken) og jobbet der i 47 ½ år. Jeg er selv oppvokst på Notodden og syns det var naturlig å ta utgangspunkt i min egen hjemby. Dette gjenspeiles også i dramaturgien i verket, som er hentet fra Hydro – der det er enkelt å kjenne seg igjen. Likevel med en symbolikk og elementer som må forklares.

I bildet finner man en undulat, en type sabotør (?), et reinsdyr en vernehjelm, en ryggsekk og ulike lyskilder.

– Mannen, som det sentrale midtpunktet i bildet, er kledd opp etter en sabotør som befant seg inne på fergen MS Hydro da den sank. Sekken i venstre bildekant inneholder kanskje bomber, detonasjoner og en klementin, mens undulaten symboliserer de giftige gassene som ble produsert ved Hydros fabrikker, – jeg måtte dermed ha med Minareten – som et tegn på ønsket om en friskere luft. Reinsdyret er symbol på hva sabotørene på Hardangervidda jaktet, spiste og livnærte seg på. Men andre vil nok kunne tolke symbolikken i en annen retning enn det jeg gjør, noe jeg også har forsøkt. Man kan si at jeg har «samplet» sammen ulike inntrykk og formet ideen.

Fotomontasjen må forstås som en personlig og unik visualisering av ideen, som jeg refererer til som «Den ufortalte historien». Det bildeskapende arbeidet har resultert i fotomontasjen «Den ukjente sabotøren».

i uttrykket som får betrakteren til å stoppe opp, til å tenke, til å se bildet. Hva skjer egentlig i bildet.

Samtidig med å lage fotomontasjen utviklet jeg en veileder (til høyere) med ulike kriterier. Veilederen kan brukes for å gjenkjenne fotomontasjer som synes ligge i brytningen mellom realisme og surrealisme/Fantasy, gjennom å utelukke/skille ut fotomontasjer som (tydelig) inneholder disse premissene. – Det å lage en fotomontasje er en tidkrevende prosess som innebærer store mengder etterarbeid. Valg av kriterier vil derfor være flytende, overlappende og mye baserer seg på skaperens intensjon, og hvor lagt man er villig til å «dra» det magiske. Veilederen jeg har laget, er derfor ment som en mulig vei inn til Magisk realisme, og kan brukes som plattform for videre utforskning av dens mange muligheter som billedlig uttrykksform.

“...

Magisk realisme henviser til en situasjon eller et miljø hvor alt tilsynelatende virker ekte og troverdig, med unntak av ett eller flere elementer som gir et preg av usannsynlighet. ...”

Tegneblokken var starten Min interesse for å lage bilder begynte med tegneblokken hjemme på Årnesjordet, inspirert av tegneserier, fantasy bilder, natur og figurer. Da jeg laget min første digitale fotomontasje for sju år siden, åpnet en «ny» verden seg. Det utviklet seg raskt til å bli en fritidsaktivitet og mitt foretrukne medium for å gi uttrykk for mine «ufortalte historier». Jeg liker å fotografere og bruke vanlige elementer fra virkeligheten, og ved å kombinere ulike fotografier kan jeg gjennom fotomontasjen visualisere mine ideer. Jeg forteller, men jeg dikter også en historie i bildet som utvikler seg og jeg undrer meg over det jeg ser, over det jeg selv har skapt. Mitt ønske er at innholdet i min fotomontasje ikke oppleves som endelig, men at meningen eller budskapet kan tolkes fritt. Det vil da kunne tiltrekke seg oppmerksomhet med element av overraskelse.

Dette er den egentlige Magiske realismen; - noe underlig

Thomas Andre’ Aarnes Timland (f. 1988) er utdannet faglærer med Master i formgivning, kunst og håndverk ved Høyskolen i Telemark. Gjennom sine seks år som student ved Høyskolen i Telemark har han fordypet seg i digitale aspekter innen fagområdet.

For tiden jobber han som timelærer ved Høyskolen i Telemark avd. Notodden.

Digital mediedesign, 7:2014 33

Filmplakater for

minimalisten En prosjektoppgave i digital grafisk design av Robin H. Andersen, våren 2014

Redesign av filmplakater med fokus på et enklere uttrykk!

Blir du litt lei av ordinære filmplakater noen ganger? Det blir jeg. Derfor har jeg i denne prosjektoppgaven fokusert på å redesigne plakatene til noen av mine favorittfilmer med vektorgrafikk, hvor jeg heller går for å skape mitt eget uttrykk i form av minimalisme.

34 Digital mediedesign, 7:2014

Gjennom denne prosessen har et av hovedmålene vært å forbedre meg på å bruke verktøyene i Adobe Illustrator, og det å jobbe effektivt med komposisjon og formidling av innhold. Jeg har i tillegg lest meg opp på filmplakaten og lært meg mye om plakatens historie.

SVART -En visuell profil til en fotograf

FARGER

Bebas Neue er fonten i vannmerket Philospher er fonten i logoen

Digital mediedesign, 7:2014 35

Tradisjonen tro

Prosjektoppgave i Digital grafisk design av Anne Carine Dahl Borkamo Å bringe tradisjoner videre betyr ikke at man må kopiere nøyaktig slik det har vært tidligere. Da kan produktet til slutt bli dødt, og uten innhold for oss.

Det handler om å bevare kjernen, og de tingene som underbygger den. Klarer man å bringe det tradisjonelle inn i det moderne uten at det mister sin identitet vil man få en levende tradisjon.

I over 100 år har Norges Husflidslag hatt fokus på å ivareta husflidstradisjonene i Norge. En av utfordringene med å bringe kunnskapen videre er at mange av teknikkene har vært brukt på områder hvor vi har fått erstatninger med helt andre produksjonsmetoder.

Gjennom blant annet kursing, utstillinger og fagbladet Norsk Husflid arbeider de for å utvikle interesse og kunnskap om husflidfagene, og å revitalisere gamle teknikker.

I prosjektoppgaven i Digital grafisk design har jeg jobbet mot å formidle dette arbeidet med bruken av det tradisjonelle inn i det moderne, gjennom en informasjonsbrosjyre.

36 Digital mediedesign, 7:2014

Av: Liv Engholm

Plakater tekst og bilder til glede Jeg ønsket å utforske kombinasjonen av bilde og tekst. Hvordan en tekst kan forsterke opplevelsen av bildet og motsatt. Dette har vært mitt tema i prosjektoppgaven i Grafisk Design høsten 2014.

Jeg har i lang tid ønsket å bruke bildematerialet mitt mer. Dette var en gylden mulighet til å gjøre ett dypdykk i bildearkivet for å lete fram bilder som kan passe til tekstene jeg har valgt å bruke i denne oppgaven.

spesifikke personer.

Plakatene har jeg tenkt å gi i gave til venner og familie.

Verktøyene jeg har brukt mest i denne oppgaven er Adobe Photoshop, Lightroom og InDesign.

Det har vært spennende å lære mer om ulike fonter og gå mer i dypden om hvordan de påvirker ulike tekster og bilder.

Det har vært en interessant og tidkrevende prosess å sette sammen og utforske ulike kombinasjoner av tekst, bilder og fonter.

Jeg har funnet tekster som er skrevet av andre med livsfilosofiske budskap, mens bildene er tatt av meg. Bildene varier fra å være generelle bilder, til bilder av

Større blir gleden når resultatene blir konkrete produkter som kan komme til glede og inspirasjon.

Resultatet er 5 plakater som skal gis i gave til venner og familie.

Life is not a matter of milestones but a matter of moments

Digital mediedesign, 7:2014 37

Logoarbeid i Illustrator I arbeidet med prosjektoppgaven høsten 2014, arbeidet Mattis Goksøyr med et dykk ned i hvordan det er å arbeide med logo- og merkevareutvikling.’ Hva skal til for å skape en logo i 2014?’ Det var spørsmålet da arbeidet startet. Og i prosjektbeskrivelsen var det spesifisert at det ferdige produktet skulle innhente inspirasjon fra skandinavias enkelhet. En av utfordringene var at logoen skulle kunne bli brukt på flere forskjellige overflater. Alt fra print på papir til laserprint på karbon. Resultatet, samt prosessen dit, vises på denne siden.

38 Digital mediedesign, 7:2014

Design av sengetøy til dobbeldyne med inspirasjon fra forskjellige tiår

Ideen til denne oppgavebesvarelsen fikk jeg da jeg skulle kjøpe nytt sengetøy samtidig som jeg skulle finne et problemområde å jobbe med i prosjektoppgaven. Butikkene hadde mye forskjellig til enkeltdyner, men til dobbeldyner var utvalget lite og kjedelig.

Jeg testet ut forskjellige varianter på kronbladene og midtsirklene. Samtidig prøvde jeg ut flere varianter av hjørneblomstene og forskjellige fargevarianter. Kun kalde farger, kun varme farger, mange farger og få farger.

Vintage og retro er ord som de senere år har fått en plass i det norske språk. Vintage er originale gjenstander eller plagg som ble laget for mer en 20 år siden, mens retro definerer etterligninger av tidligere tiders stiler eller mote Jeg har forestilt meg en serie sengetøy til dobbeldyner med dekor inspirert av forskjellige tiår. I oppgaven har jeg designet sengetøy med 50-tallet og 70-tallet som inspirasjonskilder, men tanken er at dette kun er utdrag fra en serie på ti forskjellige sengetøysett; år 1900 til år 2000.

På denne magasinsiden vil jeg presentere 1970-tallet.

Ifølge Wikipedia er dette noen av 70-tallets største hendelser og begivenheter som jeg forestiller meg kan uttrykkes visuelt: disco-musikken oppstod, punken slo gjennom og Apollo-programmet gjennomførte flere månelandinger. I tillegg var fremdeles hippiebevegelsen aktiv. Siden jeg selv er født i 1971, har jeg egne minner fra dette tiåret. Det jeg husker aller best er de spesielle fargene. Brunt og orange var den store fargekombinasjonen, men jeg husker også mosegrønn og gul fra vegger og klær.

Nå begynte jeg å bli fornøyd med rapporten min. Det endelige sengetøyet var først roligere og mer delikat, med det gule som kontrast mot det brune og den dempede blå i to nyanser i bakgrunnen. Samtidig er 70-tallet for meg (med nåtidens øyne) også et snev, av smakløshet. For å få mønsteret til å lugge litt mer, og også med tanke på at det skulle være mulig å få sengetøyet til å matche med andre farger la jeg til en grønn og en rød sirkel i midten.

Jeg utforsket forskjellige måter å fordele elementer rundt et senter, og videre hvordan planlegge et mønster. Samtidig satte jeg sammen forskjellige farger i søken etter 70-tallsfølelsen.

Helle Cathrine Gran

Til min overraskelse var det vanskelig å finne bilder av 70-tallstapeter som rent faktisk er fra 70-tallet! Retro-tapeter av denne typen er moderne akkurat nå! Det fins egne forretninger og nettbutikker som kun selger retro 70-tallstapeter. Jeg fant likevel noen som påstås være autentiske, og i tillegg fant jeg bilde av av tapeten på kjøkkenet i mitt eget barndomshjem. I disse tapetene fant jeg typiske trekk for tapeter fra perioden, og i tillegg brukte jeg dem til å samle farger til en palett.

Digital mediedesign, 7:2014 39

Av: Trude Hagen

grafisk profil for Prosjektoppgave Digital grafisk design høsten 2014

made by Trude

Høgskolen i Telemark avd. for estetiske fag, folkekultur & lærerutdanning

I min prosjektoppgave fikk jeg oppdrag om å

lage noen profileringsprodukt for Seljord Personal as, en attføringsbedrift som er ett ressurssenter for arbeid og helse.

Deres visjon: Seljord Personal - ein veg til arbeidslivet

Utgangspunktet for oppdraget var at de trengte enn 2.sidig informasjonsfolder som skulle beskrive kort hva Seljord Personal driver med innenfor de forskjellige tiltakene.

De ønsket også ett visittkort, kaffekort, stempel til kaffekort og stempel til papirposer. De sistnevnte profileringsproduktene skulle være til Seljord Vev & Garnsenter og Rokk Kafé. De eies av Seljord Personal og er en butikk og kafe. Ett av tiltakene VTA (varig tilrettelagt arbeid) har dette lokalet som arbeids-arena. Tanken var å bli mer synlige, men ikke minst informere om hva de driver med, ved spørsmål kan de henvise til informasjonsfolderen. Folderen vil også plasseres på legekontor, og det lokale NAV kontoret.

Oppdraget er reelt og det er flere hensyn å ta, med tanke på at man skal forholde seg til hva oppdragsgiver ønsker. Utfordrende, men veldig lærerikt og morsomt.

Dette studie er veldig bra, anbefales til de som er glad i det kreative og estetiske. Samtidig få en liten smak på den digitale verden, og hva det har å tilby. get ready, go study!

40 Digital mediedesign, 7:2014

Digital mediedesign, 7:2014 41

Prosjektoppgave i Digital Grafisk Design av Hege Vatland Hvidsten

I dette prosjektet i Digital Grafisk Design har jeg jobbet med design av en serie med stoffer. Stoffene skal fungere sammen eller hver for seg, og jeg har derfor hatt fokus på at de har noen elemnter som går igjen i farger og/eller mønster.

Dette har vært en artig oppgave å jobbe med, og de emnene vi har fått lære om i faget gjennom høsten har blitt flittig brukt. Adobeprogrammene Illustrator og inDesign er gode verktøy til bruk i en slik prosess, og det har vært spennende å prøve seg på stadig nye elementer....

Jeg har funnet inspirasjon ved å studere design og produkter fra Kaffe Fassett, Marimekko og Vera Bradley, alle blant annet kjent for sine fargerike, mønstrede stoffdesign.

42 Digital mediedesign, 7:2014

CD COVER - PROSJEKT

Og arbeide med denne prosjektoppgaven var utfordrende og spennende.

Vi kunne velge å illustrere et bokomslag, cd cover, plakat osv , og jeg vagte å illustrere et cd cover for østfoldsbandet FIVE STAR MURDER. Dette er i sjangeren «death metal» og utfordringen her var og ikke falle i klisje gropen. Hovedfokuset er hvordan teksten og bilde skal samsvare med hverandre , samtidig å bevare noen hint om hva slags sjanger man har valgt å jobbe med.

Det er veldig artig og lærerikt å studere grafisk design. Man lærer mye å sette fokus på visuell kommunikasjon og se ting i nytt lys. Å lære seg digitalt mediedesign har åpnet så mange dører for meg kreativt sett. Man har så mange muligheter, en ren glede.. skrevet av : KINE JOHNSEN Digital mediedesign, 7:2014 43

Presentasjonsbrosjyre

for Section norvégienne, Lycée International

- en prosjektoppgave i Digital grafisk design av Annette Ellingsrud Kibsgaard Som min prosjektoppgave i Digital grafisk design har jeg valgt å lage en presentasjonsbrosjyre for den norske skolen i Paris, Section Norvégienne, Lycée International.

Brosjyren er designet i formatet A5 og består av 8 sider med illustrasjoner og tekst. Jeg valgte å gi oppgaven problemstillingen: «Hvordan lage en brosjyre som på en informativ og delikat måte presenterer den norske seksjonen ved Lycée International?»

Det har vært en lærerik prosess å jobbe med I arbeidsprosessen utforsket jeg ulike skrifttyper, og denne prosjektoppgaven. Jeg føler at jeg gjennom modifiserte enkelte av disse i Adobe illustrator. Jeg brukte arbeidet har fått satt mitt preg på brosjyren, og at den også denne programvaren til å lage illustrasjoner til representerer skolen på en ren, klassisk måte. Den største brosjyren. Bildene er fotograferte utenfor skolen og inne i utfordringen var å få frem mangfoldet til skolen med klasserommene. det bildematerialet jeg hadde mulighet til å samle inn.

Kravene fra høgskolen og skolen bidro til at jeg måtte tenke kreativt for å finne løsninger på de problemene som oppsto underveis.

Gjennom å ta dette studiet har jeg fått utvidet min interesse for grafisk design, og fått innsikt i bruken av Adobe Illustrator og Indesign. Jeg ser nå at det jeg tidligere har sett på som hindringer, for å utforske dette emneområdet, ofte kan utfordres ved bruk av effektiv god programvare. Det viktigst er å tenke kreativt, og ha tro på å finne gode løsninger.

44 Digital mediedesign, 7:2014

Til

venstre ser du et minne fortalt av oldemor, hun laget sølekaker til tyske soldater.

Under ser du samme minne gjenfortalt av et oldebarn, han mente oldemor laget pepperkaker til pirater.

Høsten 2014 Prosjektoppgave av Asta Helen Kjeilen

Digital grafisk design Til min prosjektoppgave har jeg laget ei bildebok. Jeg har sett pĂĽ hvordan komposisjonsprinsippene, i hver illustrasjon, og i oppbygging av sider, pĂĽvirker leseropplevelsen. Historiene er fortalt av oldemor, og de er hennes minner fra barndommen. Noen av historiene blir gjenfortalt av oldebarnet slik han oppfatter det.

Kontrastene mellom de to fortellingene av samme historie, blir spennende, fargerik og morsom.

Digital mediedesign, 7:2014 45

Digital grafisk design, høsten 2014

Logo- og produktdesign Av Hilde Klausen

I min oppgave ønsket jeg å jobbe med noe jeg kunne knytte til markedsføring og merkevarebygging. Etter å ha vurdert forskjellige alternativer endte jeg opp med å ta for meg utvikling av logo og design av etikett, altså produktdesign. Jeg så et stort utviklingspotensiale i Meridians Korma saus, som jeg tidligere hadde lagt merke til i butikken - nettopp fordi den ser svært lite appetittvekkende ut.

Etter å ha hentet inspirasjon fra lignende produkter fra andre store produsenter av diverse sauser på boks, begynte jeg å visualisere hvordan jeg ville at sluttproduktet skulle bli. Jeg ønsket en etikett med livlige og tiltalende farger, som fremstår som et produkt av god kvalitet og med et fristende design.

46 Digital mediedesign, 7:2014

Underveis i prosessen har jeg hentet inspirasjon fra lignende produkter. Det har vært en lang ideprosess med mye prøving og feiling, og jeg har lært mye i underveis. Jeg ønsket at fargevalg, typografi, symboler og bildet skulle være med å gjøre den nye versjonen av Meridians Korma-saus til et fristende og appetittvekkende produkt. Disse virkemidlene skulle bidra med å formidle verdier som sunnhet, helse og naturlige produkter til en aktiv, helsebevisst og ung målgruppe.

Ved å lage en freshere etikett, ønsket jeg å fremheve Meridian som merkevare, slik at produktet ville være konkurransedyktig i dagligvarebutikker på linje med de større aktørene i markedet. Alt i alt er jeg fornøyd med resultatet.

Design av ny emballasje Tinemelk Av Grethe Lekven

Digital mediedesign, 7:2014 47

48 Digital mediedesign, 7:2014

men samtidig veldig lærerik. Her er problemstillingen jeg arbeidet etter:

«Hvordan kan jeg skape en plakat for Langedrag naturpark basert på egne dyrefotografi, videreformidlet i Illustrator og InDesign?»

av Sandra Leschbrandt

Jeg valgte å lage en plakat for Langedrag naturpark til min prosjektoppgave i grafisk design, høsten 2014. Tidligere denne sommeren hadde jeg hvert på besøk hos nettopp Langedrag, og tatt mange spennende bilder fra parken. Jeg er en enormt dyreglad person, dermed ønsket jeg å lage en plakat for Langedrag basert på bildene jeg tok i parken. Det ble en svært utfordrende oppgave,

Digital grafisk design

Aksana Pakhadnia

Prosjektoppgave Jeg valgte å lage et bokomslag for min egen diktsamling som Prosjektoppgave.

Jeg ville undersøke mer inngående om hvilke virkemidler av grafisk design som kan benyttes for å formidle budskapet i boka, og samtidig vekke interesse hos publikum.

Jeg har laget et omslag som utstråler varme og skiller seg ut.

Det har jeg oppnådd ved å skape en spesiell mystisk stemning på sidene med følsomme og intense farger. Tittelen er stor og tydelig og kan leses på lang avstand. For å vekke ytterligere interesse har jeg framstilt et dilemma med hjelp av symboler.

I prosessen med å skape bokomslaget har jeg videreutviklet de kunnskapene som jeg tilegnet meg i løpet av studiet, og jeg fikk dypere innsikt i hvordan forskjellige verktøy i Adobe Illustrator virker sammen.

Jeg håper å ha skapt et omslag som ikke bare får folk til å stoppe opp og se på boka, men også får dem til å kjøpe den.

Digital mediedesign, 7:2014 49

Digital Mediedesign Akademisk Forlag presenterer med stolthet og glede:

En ny bildebok av den debuterende forfatter og illustratør Weronika Nitsch.

Nitsch fikk utdannelse i grafisk design ved Høgskolen i Telemark og utga i vinter The imaginary life of Bjarne Sunde.

Boka handler om Bjarne som lever alene på en liten og bratt vestlandsgård sammen med noen sauer og hunden sin Tassen. Og så kommer raset!

Livet blir aldri som før for Bjarne og Tassen.

Bok er full av drama, underfundigheter, underfundighete spenning - og humør.

En sikker kandidat til Aschehoug sin spesialpris - og en drømmejulegave!

Løp og kjøp! Her blir det kø i bokhandelen!

50 Digital mediedesign, 7:2014

Digital

Mediedesign kt. u d o r p ig d r e Fra idĂŠ til f trykke m r o f t u n Hvorda yllup? r b il t r e t k produ invitasjoner m kirkeprogra menyER

pROSJEKTOPPG AVE I DIGITAL grafis k design 2014 av: rikke lie godo

Digital mediedesign, 7:2014 51

Visuel identitet

I deee prosjektet har jeg undersøke hvordan en lager en visuell idenntet l en bedrii.

Jeg har fåå et oppdrag fra FRUBRUD som er et fotofirma som kun tar bryllupsbilder.

De har neeopp etablert seg og ønsker å lage en visuell idenntet som de kan bruke i sin kommunikasjon l nye og eksterne kunder. De ønsker også å bruke den visuelle profilen på ulike trykksaker som visiikort og flyer.

DESIGN: BENEDIKTE PETTERSEN

52 Digital mediedesign, 7:2014

Prosjektoppgave Digital Grafisk Design

Av Kari Schibevaag

Produktkatalog for schibevaag For 13 år siden startet jeg et firma som heter schibevaag AS. Firmaet baserte seg primært på salg av hjemmelagede luer, først via web-shop og etter hvert i noen butikker i Norge. Jeg har de siste årene jobbet for å videreutvikle og profilere firmaet ytterligere slik at det kan bli en merkevare for større produksjon.

Til denne prosjektoppgaven hadde jeg tre nye schibevaag - produkter som jeg skulle presentere i en produktkatalog. Produktene var økologiske og dette ville jeg få frem ved å bruke det naturlige både ved valg av modeller, sted å ta bilder, elementene i bildene og designet i katalogen. Jeg valgte å legge meg på et enkelt og lekent design som skulle gjenspeile livet mitt.

Sommerkatalogen skulle ha en ”feel good” - stemning med en miks mellom jordfarger og de sterke fargene som du finner i produktene. Jeg liker godt farger og ville bruke dette til å skape glede i katalogen.

Jeg tok bildene i Maroko, Sahara. Her var det sommer og sol og en stemning jeg ville presentere i katalogen. Alt av bilder og design er momenter tatt fra min hverdag og hvordan jeg velger å leve mitt liv.

Det ferdige resultat er en helt vanlig dag i schibevaag´s liv.

Schibevaag Life is better at the beach

Digital mediedesign, 7:2014 53

Tapet Design

Dette var uten tvil en overraskende oppgave. Ikke så overraskende når det kom til å jobbe i Illustrator, selv om jeg oppdaget et nytt og meget nytting verktøy, man lærer noe hver dag sier man. Det var mer overraskende når det kom til søyler fra antikkens tid. Aldri hadde jeg trodd at søylenes design var spesifikke stiler.

Doric, Ionic, Corinthian, for å nevne noen få. De til og med varierte fra hvor de kom fra. Om det var Romersk, Gresk, Egyptisk.

Det, selvfølgelig, stoppet meg ikke fra å bruke litt kunsterisk frihet og bruke trekk fra flere ulike stiler til å lage en ny stil. Det har ikke hindret mange andre før. Jeg kan regnes som partisk når jeg sier dette men, min stil er den beste. Nå er det sikkert noe strukturmessig grunner til at mitt design ikke kunne fungert og hvorfor ekte søyler ble laget slik de ble laget. Men nå skal ikke mitt design faktisk brukes for å holde et tak oppe.

Det er utrolig når du ser på det at det er lag på lag som er brukt. Hver form er sitt eget lag, og det er flere separate formen en det man kan se og grå fargingen er flere lag i seg selv. Et så simpelt design men overraskende mye arbeid bak det.

Jeg er meget fornøyd med resultatet men det er noe med den foten jeg ikke er helt fornøyd med.

Jeg tror at man aldri kan bli 100 prosent fornøyd med noe, det vil alltid være noe som kan gjøres annerledes.

Av: Joachim Eik Skaslien

54 Digital mediedesign, 7:2014

Streken Av: Rune M. Synnes Prosjektoppgaven tok for seg å prøve ut å tegne med pensel redskapet i Illustrator. Her vil jeg ta for meg strek og strekkvaliteter og se på hvordan dette kan påvirke uttrykket.

Det blir selvfølgelig endel personlig synsing på områder som dette, og det vil være vanskelig å være objektiv. Her må nok personlige preferanser være en del av vurderingen, samtidig som en og vil forholde seg til forskjellige kunstnere, kunstretninger og andre kunstfaglige autoriteter. Men selv disse vil det være vanskelig å forholde seg bokstavtro til.

Jeg vil gjennom de kunstnerne jeg presenterer som inspirasjons kilder, se på hvordan de avbilder verden gjennom streken de bruker. De representerer forskjellige kunstretninger og er også forskjellige på flere andre områder.

Jeg ønsker også å trekke inn Manfred Spitzer og hans bok ”Digital demens”, Dette for å påpeke viktigheten av å risse oss inn i verden og hva det i følge han har å si for vår intellektuelle og menneskelige utvikling. Dette mener jeg er spesielt vesentlig for de av oss som er, eller skal ut å arbeide med barn og unge i en verden som blir mer og mer digitalisert.

Den praktiske delen bestod i å designe et CD cover til gruppa Highasakite. Prosessen med å få til en utrykksfull strek, som ikke avbildet noe konkret, baserte seg på å prøve å se potensialer i det som kunne virke som rabbel. Dette krever en skjerping av sansene i forhold til det levende og dynamiske i streken. Men egentlig så er vel dette i stor grad en fornemelse, som fort kan oppfattessom bare babbel når en prøver å verbalisere det.

Digital mediedesign, 7:2014 55

PROSJEKTOPPGAVE Digital Grafisk Design

Av Thomas Vedvik

Ut fra min interesse for reklame og det å presentere produkter, valgte jeg å lage et hefte for ungdomsklubben hvor jeg står som leder. Med dette heftet skal vi profilere klubben i enda større grad med å informere om hva vi gjør og står for.

Jeg lagde et fargerikt hefte på 14 sider, hvor jeg gav en beskrivelse av ungdomsklubbens miljø og aktiviteter. Jeg brukte mye tid i planleggingsfasen for å sjekke markedet for å finne trender og design-ideer.

Som student er jeg helt fersk i InDesign, og jeg opplevde å bli tryggere og arbeidet raskere ettersom jeg fikk mer erfaring gjennom prosjektoppgaven. Jeg er veldig fornøyd mer erfaringen jeg nå har fått, med aktiv bruk av CMYK-verdier, jobbe systematisk med lag, skyggelegging, indre og ytre glød, fargevalgverktøy, linker og det å jobbe i flere programmer for å lage et ferdig produkt i InDesign. Har nå fått et god grunnlag.

56 Digital mediedesign, 7:2014

LOGO-DESIGN Uten at det var planlagt på forhånd ble det laget en logo for ungdomsklubben underveis i prosjektoppgaven. Når denne først var på plass, ble den trukket inn på forsiden for å presentere denne logoen for ungdommene og leserne.

Designet ble trukket inn i teksten ”Fredagsklubben” på forsiden for å forsterke enheten mellom logoen og klubben. På første side inne i heftet kom også logoen tydelig frem med teksten ”Velkommen til Fredagsklubben!” på motsatt side.

Firmaprofil Logo

Prosjektoppgave av Beate Kregnes Winge

Web-reklame

Folder

Visittkort

Oppbygging av firmaprofil med tilhørende start-produkter Digital mediedesign, 7:2014 57

Om 3D for virtu Et forsøksprosjekt ved digital bildeskaping og visuell kommunikasjon 2014.

Av: Per Ola Juusola Høgskolelektor og ansvarlig for videreutdanningsstudiet digital bildeskaping og visuell kommunikasjon 2014-2015 Her startet man et nytt studieår med store forventninger om å få studiets 3D-modellerte objekter vist i VR ved videreutdanningsstudiet digital bildeskaping og visuell kommunikasjon. - Men så har alle mulige problemer som kan oppstå, oppstått!

inn, og det fungerer ellers greit for å vise ulike utvikler-demoer.

det andre utviklingsverktøyet som mange bruker til 3D-spill, Unity 3D som ble testet ut.

Så var det det med å få årets objekter fra karakterutviklingsprosjektet inn i en virtuell 3D-scene som vi så kunne se på via «VR-brillene».

Unity så først ut til å fungere gratis. Etter å ha testet ut, med gode resultater i forhold til å importere avanserte 3D-objekter inn i editoren, - viste det seg at for å få disse videre i VR (via et Oculus VRtillegg), så måtte man ha den kostbare titusen-kroners versjonen. Noe man ikke lett kunne se via utviklersider på nettet!

I år tenkte jeg at vi kunne få våre 3D karakterer visualisert i VR (virtuell virkelighet)! Ganske Det var to ulike utviklerprogrammer for 3D-spill fremtidsrettet og kult! Ideen var å få de utviklede som i utgangspunktet utmerket seg for dette: Un3D-modellerte karakterene inn i en virtuell verden. real Ed eller Unity 3D. Begge to programvare som man kan utvikle 3D-spill med. Disse har også Tidligere har vi laget bilder med figurene rendert muligheter for å bruke Oculus VR. Dette som et i et 3D-miljø via diverse fri (gratis) programvare, alternativ til å se 3D-scenen/spillet på en skjerm. for så å lage plakater der disse siden ble vist frem.

Noen år har vi også fått disse karakterene printet Unreal Ed har en mer visuell/praktisk tilnærming ut i ABS-plast på fakultetets 3D-printer (denne er til det å lage 3D-spill enn Unitys mer scriptbaserte, pr i dag ikke funksjonell og trenger reparasjon og og var tidligere gratis. service).

Dette fikk tidlig på høsten en type månedsabonneEt Utviklings kit av Oculus Rift DK2 ble kjøpt ment, så dette ble først satt litt til side. Så var det En av Juusolas 3D figurer satt inn i en kjent Unity utviklerscene:«Toscana».

58 Digital mediedesign, 7:2014

I løpet av høsten ble så Unreal Ed «forandret» til Unreal Engine. De åpnet etter dette navneskiftet opp for akademiske gratislisenser (på årsbasis). Noe vi fikk etter å ha søkt om dette. – Men de fungerte ikke helt som de skulle først. Etter mye purring fikk vi endelig, et par dager før prosjektavslutning, nye fungerende lisenser! Vi ventet også veldig lenge på svar i fra Unity om det var mulig med rimelige akademiske lisenser der også.

uell virkelighet .

Bildet viser Unreal Engine med hodehund fra Juusolas utprøvinger.

Omtrent samtidig med at vi omsider fikk de fungerende Unreal-lisensene kom svaret i fra Unity, med beskjed om at en akademisk pakke med (søkte om kun 2) lisenser ville koste oss ca. kr. 11.000,- noe vi mente var helt utelukket å kunne ta på sparket (liten klasse med 7 studenter)!

Underveis, før vi fikk de fungerende Unreal Engine-lisensene ble diverse andre muligheter for 3D-visualisering også undersøkt, slik som bla Torque 3D (Et MIT prosjekt). Der må man, for å det til å fungere med Oculus, kunne en god del programmering.

Så var det også med flere andre open source alternativer. Det hadde vi dessverre verken tid eller anledning til, da vi hovedsakelig jobbet visuelt, estetisk og kommunikasjonsrelatert med utvikling av 3D-karakterer (ca 5 ukers total tid, med mye annet vi også måtte igjennom).

Importmulighetene av komplekse høyoppløste objekter fungerer ikke i Unreal Engine på samme måte som i Unity 3D (maks ca. 52.000 polygoner pr. objekt). Vi måtte derfor gjøre om til enklere objekter, og via såkalt normalmapping få med de modellerte detaljene til 3D-spillmotoren Unreal Engine. Noe som gjorde hele prosjektet noe mer

komplisert enn det som opprinnelig var tenkt. Da vi i utgangspunktet brukte «enkel gratis programvare», der dette ikke kan gjøres direkte i fra modelleringsprogrammet, så måtte vi finne et gratisalternativ til dette også.

Programmet xNormal ble etter noe leting funnet godt og funksjonelt.

Uansett om utviklingsverktøyene til disse spillutviklingsprogrammene er omfattende og tar noe tid å lære, så kunne vi, siste dagen før juleavslutningen, få våre første objekter inn i en spillverden (dog inn i en ferdig «template» til å begynne med), for så få endelig fått sett disse i VR!

Per Ola Juusola er høgskolelektor ved fakultet for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning ved Høgskolen i Telemark. Institutt for forming og formgivingsfag.

Innlegget er tidligere publisert på bloggen: Digital bildeskaping’s Blog: http://digitalbildeskaping.wordpress.com/

Digital mediedesign, 7:2014 59

Å formidle bildebokapplikasjonar

til barn Av: Ingrid Holmboe Høibo

gar, er kanskje den største utfordringa å finne fram til kvalitetsbøkene.

Barn brukar nettbrett mykje (Foto: Ingrid Holmboe Høibo) Dei siste fem åra har salet og konsumet av bildebokapplikasjonar eksplodert. Særleg barn har fått stor tilgang til, brukar dette mediet mykje. Barnet finn i stor grad fram til dei applikasjonane dei ønskjer å bruke sjølv. Dei lev i ein kultur der dei blir visuelt bombardert kvar dag, og dei manøvrerer i den på intuisjon. Nettbrett spelar nettopp på denne intuitive måten å manøvrere på. Ofte er det gjenkjennelege figurar, stereotypar og spin-off produkt frå tv og film som blir valt til fordel for etterkvert fleire utfordrande og mangfaldige visuelle og tekstlege uttrykk.

Søker ein vilkårleg på appstore, eller googleplay etter barnebok, er det fyrst og fremst dei kommersielle bildebøkene som dukkar opp. Særleg er det mang bildebokapplikasjonar som baserer seg på kjente eventyr og forteljingar der opphavsretten er gått ut. T.d. fins det eit uttall variantar av «Rødhette og ulven». Dette kjem kanskje av at fleire har lært seg eit minimum av den tekniske kompetansen som skal til for å lage slike apper. Ein får også inntrykk av at dei her har eit minimum av visuell kompetanse. Dei spelar difor på klisjé-aktige uttrykk, sjablongar og fattige bilde. Ofte brukar desse apalviklarane det som er av effektar, og resultatet blir heftige sansestimmulering som endar opp i bråk og kaos - utan innhald. Det er med andre ord mykje ræl. Så korleis skal ein finne fram til skattane?

kvalitet. Sjølv om omfanget av bokapplikasjonar aukar, og salget og bruken aukar, blir det ikkje møtt med tilsvarande engasjement frå litteraturkritikken.

Ofte blir dei berre omtala med ein kort presentasjon, ofte med fokus på funksjonslyte og eit terningkast, kritikken tar ikkje opp den litterære eller visuelle kvalliteten.

Det er skremmande at ikkje forbrukarane, born, foreldre eller pedagogar får eit vokabular og kriterier å støtte seg på når ein skal manøvrere i denne jungelen av skattar og støy.

Tre kategoriar for vurdering av bildebokapplikasjonar Litteraturvitar Elise Seip Tønnesen har gjort eit forsøk på å kategorisere den digitale bildeboka i tre ulike kategoriar (barnebokkritikken.no)

Likevel er det mange som framleis meiner at ein app er ein app og at “å gjer iPad” i stor grad handlar om tidtrøyte, barnevakt og negativ bruk av tid. Ein skil altså ikkje på kva denne bruke går ut på.

Den kompetente vaksne bør komme på banen og engasjere seg i formidlinga av bildebokapplikasjonar til born. Det finns etterkvert ei mengde litterære og visuelle opplevingar, tilgjengeleg som app, som barnet fortener å presenterast for.

Ein jungel av bildebøker Om den vaksne skal ta på seg rolla som formidlar og tilretteleggar for litterære og visuelle opplevin-

60 Digital mediedesign, 7:2014

Illustrasjon: Skjermdump/Søk i App Store etter “barnebok” Manglande kritikk og manglande omgrep I artikkelen “Den vanskelege barnebokapplikasjonskritikken” (barnebokkritikken.no) skriv Atle Berg at kritikken av norske barnebokappar nesten er fråverande. Sjølv om dei fleste forlaga no har kome i gong med å lage og tilby bildebokapplikasjonar, manglar me kriterier, og omgrep for å gjenkjenne

Illustrasjon: Skjermdump/Bildebokapplikasjonen “Pippi”

Den fyrste kategorien er App som lydbok Dette er eit høyrespel med bilde til. Her er det viktig at ein har nok bilde til at bilderytmen flyter godt i takt med lydmediet. Bilda bør vera rike. Det visuelle må holde på merksemda like lenge som opplesinga varer. Her er det mykje gjenbruk av kjent stoff, som “Karius og Baktus” av Torbjørn Egner og “Ruffen” – serien til Tor Åge Bringsvær med teikningane til Thore Hansen. I sistnemnte møter vi og lett zooming og kamerarørsler som panorering og tilting.

Og nokre nyare bildebokapplikasjonar hamnar under denne kategorien som Boka “Når alle sover” av Nicolai Holm, med teikningar av Rune Markhus.

Denne boka har rike bilde som ein kan vera lenge i. Forlaga erfarer at dei bøkene som er mest tro mot bokformatet sel mest. Foreldre ønskjer tryggleik og ein motvekt til dei mange digitale spela.

Den andre kategorien er App som spel (spinn-of produkter) Desse bildebokapplikasjonane er spel med utgangspunkt i litterære univers. Her er det ofte interaktive oppgåver som er plassert innafor ei forteljingsramme som minna om boka. Eksempel på slike apper er “Pippi” frå bøkene til Astrid Lindgren og “Gubben Pettersen” frå bøkene til Sven Nordquvist. Her får ein delta og leve seg inn i miljøa og karakterane frå dei kjente bøkene.

Den tredje kategorien er App som animert og klikkbart univers

toppen meiner også om apper (myrertoppenbarnehage). Ho skriv at pedagogane ønskjer at digitale verktøy skal brukast til noko meir enn å fortelle barna kva dei trenger å vite. Ho ønskjer seg bort frå applikasjonar der en skal nå en masse førehandsdefinerte læringsmål. Gjennom faktaprega læring automatiseras lett kunnskap, utan at vi vet om ungane lærer noko. Ein bør i staden bruke teknologien til å skape engasjement hjå ungar ved at dei får bidrar sjølv, då vil dei lære meir.

Dette er eit veldig krevjande og kostbart ønskje for app-utvikklarane. Forlaga brukar ofte same mal på ulike historier, for å spare pengar, slik får alle hist-

Illustrasjon: Skjermdump/Bildebokapplikasjonen “Når alle sover” oriene same form.

Kvalitetskjenneteikn på bildebokapplikasjon Me er i ei brytningstid der ein prøver å finne fram til ei god form på bildebokapplikasjonar. Det krev ein vaken foreldre eller pedagog for å kunne orientere seg, og for å kunne orientere seg treng ein kompetanse og kvalitetskjenneteikn.

I Grafills juryegrunngjeving står det om denne bildebokapplikasjonen at den er, ”En av få norske barnebokapper som virkelig utnytter formatet og muligheitene app-mediet har til å fortelje ei historie. Variert, samtidig som alle effektane er motivert av forteljinga. Det er ingenting som forstyrrar. Og den lar seg ikkje overføre til papirformatet utan at mykje av opplevinga går tapt. Den er ikkje spel, eller film, men held fast ved ei litterær oppleving.”

“ ... Barnet finn i stor grad fram til dei applikasjonane dei ønskjer å bruke sjølv. Dei lev i ein kultur der dei blir visuelt bombardert kvar dag, og dei manøvrerer i den på intuisjon...”

Ingrid Holmboe Høibo jobbar ved Høgskulen i Telemark innafor estetiske fag. Ho underviser mellom anna Digital grafisk design, Kunst og handverk og Teikning & bilde.

Gjennom si masteroppgåve «Ord og bilde i bildeboka», den årlege bildebokkonferansen og fleire prosjekt knytt til bildebok, bildelesing og skaping på iPad har ho engasjert seg i kva som skjer med bildeboka i møte med nye digitale medium.

Innlegget er tidligere publisert på bloggen: http://bildebokkonferansen.blogspot.no/ Annet: http://www.kunstoghandverksfag.blogspot.no/ http://studentbedriftpaanett.com/

Illustrasjon: Skjermdump/Bildebokapplikasjonen “Maja og det magiske speilet”

Appen som pedagogane ønskjer Førskulelærar og pedagog Cathrine Darre i Myrer-

“Kubbe lager skyggeteater” er ei av dei mest anerkjente norske bildebokapplikasjonane. Den var også fyste digitale vinnar av Grafills ”Årets vakreste bøker”. Forfattar og illustratør Åshild Kanstad Johansen har samarbeid med animatør og programerer i utviklinga av bildebokapplikasjonen.

Illustrasjon: Skjermdump/Bildebokapplikasjonen “Kubbe lager skyggeteater”

Tilpassinga til eit nytt medium krev forståing for dei forventningane denne teknologien skaper hos brukaren, både når det gjelder litterær og visuell kvalitet. I tillegg må ein også forholde seg til kvalliteten på lyd – i form av lydbilde og opplesarstemme, bevegelse og interaksjon. Der bildeboka tidlegare har streva med å finne sin plass mellom bildekunsten og litteraturen, og der det særskilde kjem fram i møtet med bilde og tekst, står den no på ny overfor nye og fleire komponentar som skal fungere i ein heilskap. Bøkene som opprettheld og formidlar gode litterære og visuelle opplevingar samtidig som dei tek i bruk moglegheitene i det dette nye mediet på ein hensiktsmessig måte, er dei

Bildebokappen er her eit heilskapleg og litterært univers med plot og framdrift. Her levendegjerast karakterane og ein får være med og løyse oppgåvene i historia og slik hjelpe hovudpersonane mot målet. Døme på slike bildebokapplikasjonar er fleire frå apputviklaren Nosy Crow, t.d “Cinderella/ Askepot, dei tre små griser, Jack og bønnestengelen”. Her kan ein klikke på og bli kjent med karakterane i historia og t.d. hjelpe Askepott med å rydde, vaske og kle ste-søstrene til ball. Me har og norske bildebokapplikasjonar som “Maja og det magiske speilet”. Det særeigne med sistnemnde er at historia ikkje er linjær.

ket samt lyd-effektar som utvidar lese-opplevinga.

Omgjøringa fra app til bok er gjor på ein stille og elegant måte med stor respekt for utgangspunktet.

Illustrasjon: Skjermdump/Bildebokapplikasjonen “Nighty night” som løftar bildebokfeltet og bringer det vidare.

To gode bildebokapplikasjonar til slutt Stian Hole sin “Garmans sommer” er ein bildebokapplikasjon som er nær ”App som lydbok”, med stille animasjonar som beriker det visuelle uttryk-

Digital mediedesign, 7:2014 61

som stadig blir bedre.

Hvordan sette disse egenskapene i en fagdidaktisk kontekst? De fleste apper er ikke produsert med tanke på undervisning og med fokus på fag eller læringskontekst.

Mange apper har et didaktisk potensiale, men det kreves didaktiske rammer og må settes i en faglig kontekst for at appen skal blir et relevant læremiddel.

Sosiokulturelt læringsmiljø er kompatibelt med bruk av iPad i undervisning og et argument for å ta i bruk iPaden i skolen.

Nedenfor følger en liste over applikasjoner som jeg mener er betydningsfulle for læringspotensialet i kunst og håndverksfaget. I nettressursen: skoleappar , kan en søke i alderstrinn og fagområder etter applikasjoner.

Av: Lovise Søyland. Bildet er laget i appen procreate og satt sammen av en rekke foto, det er også tegnet med en iPad penn(av merke adonit) i bildet. Det er bl.a. lagt inn foto av landskap, et tredimensjonalt objekt og tekstur fra pels.

iPad i kunst og håndverk Av: Lovise Søyland

Kunst og håndverksfaget er bærer av en tradisjon der håndverksteknikker, materialer, redskaper og det skapende mennesket står helt sentralt. Med iPadens fremvekst i skolen er et helt nytt medielandskap der lyd-, bilde-, video- og tekstmedier tilgjengelig. Hvordan anvende teknologiens potensiale på kunst og håndverksfagets premisser?

“The iPad was a device that took art back to the hand, rather than away from it!

David Hockney.

Digitale medier er en sosial realitet i barns liv og bruk av trykkfølsomme skjermer har eksplodert de siste årene. Både RIKT (Ressurs for IKT) og Eplehuset slår fast at flertallet av landets 428 kommuner og 19 fylkeskommuner har prosjekter der de prøver ut nettbrett på en eller flere av sine skoler. RIKT hevder at iPad har en markedsandel på 90% av trykkfølsomme skjermer som blir kjøpt inn til skoler.

Den nye Barnehage-lærerutdanningen har anerkjent den digitale verden som en viktig del av barnekulturen og barns hverdag, og dette tas også på alvor i skolen. Øyvind Høines, daglig leder for Nasjonal digital læringsarena kaller utviklingen for en stille revolusjon. Pcene blir byttet ut med nettbrett!

Selv om 94% av husholdningene med barn er på nett framhever EU kids Online-rapport fra 2012 at en av hovedutfordringene for Norge er å gi den avloggede minoriteten bedre tilgang og digitale muligheter i framtiden. Når alle er på nett vil de som står utenfor ikke bare tape teknologisk og faglig kompetanse, men og sosial kompetanse. Skrim ungdomsskole i Kongsberg kommune har satset på iPad siden 2011 og gått fra å være en vanlig ungdomsskole til å bli en referanseskole for Apple. Våren 2014 innførte de 1:1 iPader til elevene. Her kan du lese om hvilken erfaring de har gjort seg så langt og hvilke muligheter de ser for bruk av iPad i undervisningssammenheng .

Kunnskapsløftet setter søkelys på digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene.

Hvilke muligheter ligger i å bruke iPad som verktøy i kunst og håndverks undervisning?

Hvordan koble teknologiens muligheter og elevers møte med materialer i faget? iPaden er intuitivt og et verktøy der eleven kan uttrykke seg direkte. iPaden er mobil og den har foto og video opptaksfunksjoner

62 Digital mediedesign, 7:2014

Tegning – bildeskaping: Tegnebrett (Drawingpad), Procreate, og PS Touch, Ideutvikling: Adobe ideas Lage tegneserie: Stripdesigner Lage bøker: Book creator, My Story 3D: 123D Sculpt, 123D Creature, 123D Design Video og animasjon: Puppet Pals, iMovie, iStopMotio, Animation HD Foto: Diptic, Pixlromatic, PaperCamera, Snapseed, Morfo Booth, Presentasjonsverktøy: Keynote, Pages Kilder: http://rikt.net/ http://jjgangsoy.blogspot.no/2014/02/2014aret-vi-lste-den-digitale.html http://www.skolappar.nu/ Lovise Søyland arbeider ved Høgskolen i Telemark(HiT) som høgskolelektor og faglig koordinator ved fakultet for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning og Institutt for forming og formgivingsfag. Søyland har flere års erfaring fra undervisning innenfor kunst og håndverksfaget knyttet til grunnskolelærerutdanning og barnehagelærerutdanning ved HiT og driver også med ulike forskning- og utviklingsprosjekt.

Blogger: http://kunstoghandverksfag.blogspot.no/ http://telemarkshistorie.blogspot.no/ http://dslplusproject.blogspot.no/ http://lovisesoyland.blogspot.no/

Tidligere numre på ISSUU Les tidligere numre av Digital mediedesign-magasinet på din mobil eller iPad. Alt du trenger å gjøre er å laste ned og installere appen ISSUU (gratis) i App Store eller Google Paly til din mobil eller iPad og søk på Digital mediedesign. http://issuu.com/digitalmediedesign

Digital mediedesign, 7:2014 63

Masterstudier og Ph.d.

Formgiving, kunst og håndverk Formgiving, kunst og håndverk, nettbasert Ph.d. i kulturstudier

Bachelorstudier

Faglærer i formgiving, kunst og håndverk Visuelle kunstfag og design __________________________________

Grunnstudier

Digital mediedesign 1 (n) (o) Kunst og håndverk årsstudium Kunst og håndverk 1, 1-7 (o) Leire - kunst og design 1 Tegning - bilde Tekstil 1 Tre m/metall-kunst, håndverk, design 1

Påbyggingsstudier

Digital mediedesign 2 (n) (o) Environmental Arts Kunst og håndverk 2, 1-7 (n) Kunst og håndverk 2, 5-10 (n) Leire - kunst og design 2 Tegning og bildekommunikasjon Tekstil 2 Tre m/metall - kunst, håndverk, design 2 Tre m/metall-kunst, håndverk, design 1 (n=nettbasert, o=ordinært) Andre studietilbud på www.hit.no/ Telefon: 35026200

Søknadsfrist: 15. april For spesiell vurdering, forhåndsløfte og realkompetanse er fristen 1. mars.