18 minute read
STOCKHOLMS SKJØNNHETER
Vakkert og variert. Men også et møte mellom klassisk og moderne. Stockholms fantastiske golftilbud skuffer sjelden noen. Bli med på en uforglemmelig helg i Sveriges hovedstad.
TEKST: FANNY PERSDOTTER FOTO: JACOB SJÖMAN
ULLNA G&CC Greenfee: Dynamisk prissetting fra 1595 kroner. Kommentar: En vakker, utfordrende parkbane hvor det kreves at du planlegger spillet ditt. Ullna er ikke så lang, men har mye vann og dreneringsrør. Det går fint fra tee, men jo nærmere greenen du kommer, desto tøffere blir det. Avstand fra Dormy Arninge: cirka 7 km
g Ullnas grunnlegger, Sven Tumba, har lokket mengder av kjente profiler til Ullna, som golfelskeren Prins Bertil.
Hullet er kort og spilles nedover. Egentlig er en avslappet sving med en vinklet jernkølle alt som skal til, men som alltid i golf, er det mye lettere sagt enn gjort. Før greenen er det en dam og bak den er det en stor innsjø, og vi følger engstelig ballens flukt med blikket.
Plommer?
Ingen plommer. Flaks.
Når man snakker om Ullna Golf & Country Club tar det vanligvis ikke særlig lang tid før det tredje hullet kommer opp. Dramatikken, øygreenen og den fantastiske beliggenheten fanger lett oppmerksomheten. Dette takket være Sven Tumba, som er 50- og 60-tallets idrettslegende fra Stockholm. Etter en lang og vellykket karriere på både det svenske hockey- og fotballandslaget, byttet han fotballskoene mot en jernsyver, skøytene mot «fore» og ble en ivrig golfspiller og golfbanearkitekt.
Tumba tegnet imidlertid aldri Ullna på noe kart. I stedet tok han med seg sønnen Tommie ut og sa: «her skal det være et hull», og så fikk sønnen legge ned en golfball og slå.
På Ullnas sjøkantede 18-hullsbane har mange store navn konkurrert, blitt slitne og snublet. For eksempel Seve Ballesteros, Tiger Woods, Annika Sörenstam og Mark O’Meara. Her har svenske idrettshelter som Peter «Foppa» Forsberg, Tomas Brolin og J-O Waldner jaktet poengsummer. Her feiret Jesper Parnevik utdrikningslaget sitt. Og her har kjendiser som Alice Cooper og Joel Kinnaman slått seg ned. Ikke med hverandre da, så klart.
Til og med Sveriges prins Bertil og USAs tidligere president Bill Clinton har hatt hver sin runde på Ullna.
Men etter regnet skinner solen. Og etter prinser, presidenter, idrettslegender og profiler, kommer vi.
Med en bedre poengsum enn forventet i ryggen, ankommer vi hull 17. Et par fire med hele Ullnasjøen som vannhinder langs venstresiden. Til høyre har vi dessuten skog, så alternativet er rett og langt eller litt rettere og litt lengre.
Den syttende greenen er omgitt av vann, og siden ballen har en elendig tendens til å trille av Ullnas greener, krever spillet en tingen-rett-i-munnen-strategi. Noe som vil komme godt med selv på banens siste hull. Der må vi ikke bare beseire én green på to platåer, men også tre knasende grønne bunkere, og det med publikum fra ettermiddagsgjestene på klubbhusets uteplass. Heldigvis er vi best under press. >
h Ullna byr på en fantastisk opplevelse langs kanten av innsjøen, framfor alt på de første ni hullene, men også på de avsluttende tre. Et miljø som på en perfekt sommerdag skulle få hvem som helst til å juble over en bogey.
g ÖSTERÅKERS GK, VÄSTERLED Greenfee: hverdager 600 kroner, helg 750 kroner. Kommentar: Västerled er på samme måte som Ullna designet av Sven Tumba, her sammen med Jan Sederholm. En lengre mesterskapsbane med eng- og heipreg og en morsom utfordring for alle golfere. Avstand fra Dormy Arninge: Cirka 14 km
Vi har en middagsreservasjon på restauranten Den Gamle og Havet, og med denne fire timers lange innsjøfrisyren kommer vi ikke særlig langt. Det må derfor bli en mellomlanding på Hotell Hasselbacken, hvor vi flytter inn til helgen for å gjøre oss hovedstadsrepresentable. Hotellet har sin plass på en av Stockholms skjærgårdsøyer, som har fått navnet Djurgården, som er et perfekt utgangspunkt for å oppleve Stockholm med turistbrillene på. Her blandes grøntområder og turstier med mange av de mest populære severdighetene.
Vi låner sykler på hotellet og drar ut fredag kveld.
Stockholms restauranttilbud kan by på en enorm variasjon, så det var ingen enkel oppgave å velge en middagsdestinasjon. Men med hver sin middelhavsinspirerte pastarett i magen og en tiramisu ved inngangen, er det ingen som klager. På hjemveien stopper vi ved Strandvägen og restaurant Glashusets uteservering for valgfri drikke i fint glass. Her har vi Stockholms sommerkveld i sitt ess. Vi skåler i kveldssolen og nyter stillheten og at vi har hele den lange golfhelgen foran oss.
Stockholms nordlige distrikt har et utmerket utvalg av golf for de som søker variasjon. Her er klassikere som Stockholms Golfklubb (Kevinge) og Djurholms Golfklubb, men også moderne baner som Ullna og Österåkers Öster by Stenson.
Neste morgen fortsetter vi derfor på teamet «nord i byen». Vi beveger oss ut til Österåkers GK for en tidlig start med ambisjon om å nå 36 hull. Det dufter nyslått gress, og på første tee står vi klar med driveren i ene hånden og frokosten i den andre. Vi starter på Västerled, Österåkers «originalbane», med stor variasjon og greener som kanskje kan se flate ut i det fjerne, men som ofte har en lumsk bakke på lur.
Västerled har eksistert siden 1998, men fikk i 2019 selskap av Henrik Stensons første baneprosjekt Öster by Stenson. Etter en lunsj i klubbens restaurant med det Stenson-inspirerte navnet TwoSixtyFour, tar vi en kaffe på terrassen til The Lake House for å inspisere vår neste utfordring. Herfra har vi utsikt over store deler av Stensons design og første parkett til 9. og 18. green.
Österåker Öster by Stenson er en amerikansk parkbane inspirert av Le Golf National utenfor Paris og TPC Sawgrass i Florida. En bane med utfordrende og innovative hull hvor de modige virkelig blir belønnet. Noe som imidlertid virkelig krever både tankekraft og mellommåltider når du allerede har 18 hull i kroppen.
Hadde vi vært ikke-golfende turister i Sveriges metropol, hadde nok et og annet museum stått på helgens agenda. Kanskje fotografiske, ABBA- eller Vasamuséet. Trolig hadde vi svinget innom Skansen
h ÖSTERÅKERS GK, ÖSTER BY STENSON Greenfee: 1500 kroner Kommentar: En amerikansk parkbane med inspirasjon fra internasjonale storbaner som TPC Sawgrass i Florida. Her er sanden hvit og linjene finslått. En ung bane med mye «risk and reward». Avstand fra Dormy Arninge: Cirka 14 km
h WÄSBY GK, JOHN DEERE Greenfee: mandag–torsdag 570 kroner, fredag–søndag 770 kroner. Kommentar: En koselig og variert park- og skogsbane med kulturarv fra Nibble By og 1500-tallet. På hull 8 har du publikum fra hjorten i gjerdet ved siden av fairwayen. Avstand fra Dormy Arninge: 18 km
FOTO: RANDY BRAATEN
eller Gröna Lund. Og for den dramatiske hadde nok en forestilling på Oscarsteateret eller Göta Lejon blitt med i planleggingen. Men det får bli neste gang.
Etter drøyt åtte timer med lange turer, svinging og lesing av greener, anser vi oss selv om rimelige kulturelle med en middag på Hallwylska museets restaurant etterfulgt av en tur innom Kungsträdgården (eller «Kungsan» som proffene sier). Vi slår oss ned blant kirsebærtrærne og ser på musikere og andre på sommerferie en stund før vi drar tilbake til Hasselbacken igjen.
I løpet av vår siste dag ser vi inn på Stockholms slott, tar en rundtur i Gamlebyen og spiser brunsj på restauranten Greasy Spoon, før vi igjen beveger oss ut til Stockholms nordlige områder.
Wäsby GK er, i motsetning til sine representanter denne helgen, et mer avslappet og sjarmerende alternativ. På banearkitekt Björn Erikssons varierte parkbane dukker et eller to skogshull opp, og rundt den moderne golfbanen finner man gamle monumenter og kulturhistorie fra 1500-tallet.
I tillegg kan Wäsby GK skilte med en av Stockholms største drivingranger både i lengde og bredde. Så skal du øve deg på long drive, så er det her du bør gå. Rekorden for verdens lengste drive på 471 meter fra 1974 er imidlertid bare 150 meter lengre enn Wäsbys range.
Ja, vi sier det sånn. Med ømme føtter, men fornøyde sinn, drar vi hjem etter en herlig helg i de nordlige delene av Stockholm. Med innslag av en sommerkveld midt i byen, et snev av turisme og golf på sitt beste. n
FOTNOTE: Navnet «Twentyfour» kommer fra at det var så mange slag Henrik Stenson behøvde da han vant The Open på Royal Troon og slo beste score i turneringen.
Mine favoritter
STRANDPROMENADEN VED STOCKSUND
«Strandpromenaden nede ved Stocksund, ved Cedergrenska Tornet, er veldig koselig. Det er fin utsikt over vannet, og det er flere steder å ta seg en kaffe eller kjøpe is.»
HUMLEGÅRDEN & KUNGSTRÄDGÅRDEN
«Jeg må fremdeles si Humlegården på Östermalm. De har boule- og iskremkiosker, og det er fantastisk der. Er du i Stockholm om våren bør du også se når alle kirsebærtrærne blomstrer og hele Kungsträdgården er helt rosa. Det er stilig bare på bildet, men når du ser det i virkeligheten, er det enda heftigere.»
PONT
«Jeg liker virkelig Glashuset inne i sentrum. De har fantastisk god mat, kjempebra service og gode viner. Men er du nord for byen og bare vi sette deg ned på en liten, koselig restaurant, er det Pont i Hägernässtrand som gjelder. Den ligger rett ved vannet, og er du heldig får du se sjøfly som både letter og lander der.»
CHRISTOPHER TUMBA Svens Tumbas eldste barnebarn og medarbeider i Dormys varehus i Arninge i Stockholm.
Den håpefulle golferen
Stavhopping er Armand Duplantis’ jobb. Men golfen har blitt hans nye pasjon. Møt superstjernen som spiller minst fire ganger i uken i «off season», allerede svinger raskere enn PGA Tourproffene og får panikk-anfall på første tee.
TEKST: TOBIAS BERGMAN FOTO: CARL THORBORG / MARTIN WILLNERS
f «Left is right» Duplantis’ venstresving er et resultat av mye baseball-spill i hans unge år. Han har tatt OL-gull og satt verdensrekord. I 2020 fikk har flere store utmerkelser og sørget for at hele et svenske folket tok ham inn i hjertene sine.
Men under de krevende skrittene mot ens tee, hjelper det veldig lite.
Faktisk ingenting.
For når utslaget på det første hullet skal slås, har kameratene forhandlet bort dagens mulighet, og dermed er det ikke plass til to forsøk og definitivt ikke tre … ja, da øker frekvensen på vingeslagene til sommerfuglene i magen med en gang.
For det er ingenting som gjør stavhopperen Armand Duplantis så nervøs. – Å hoppe om gullet i OL i Tokyo var ingenting i forhold til dette. Stavsprang gjør meg ikke nervøs på den måten. Men den panikken som kan oppstå på første tee, når du er der med vennene dine og går ut for å spille, er som ingenting annet. Og så sier plutselig noen at vi skal hoppe over vår vanlige mulligan, og da blir det jo enda verre. Men det er selvfølgelig fordi selvtilliten min er så mye lavere når det kommer til golf.
Men hvorfor da – når det gjelder å konkurrere om OL-gull – føles ikke en avslappet golfrunde med venner så viktig?
– For meg er det viktig. For oss er det viktig.
En nypassionert golfspiller med klare konkurranseinstinkter og lite lyst til å tape, har nylig talt.
Det er en helt fantastisk høstmandag på Uppsala Golfklubb, en time nord for Stockholm.
Himmelen er blå, luften frisk og klar og alt solskinnet får duggen i det mørkegrønne gresset til å glitre som millioner av diamanter. Etter starttidsskjemaet å dømme er det også mange som benytter anledningen til å plukke ut enda en kampdag, og presset på den fine banen er høyt.
Det er med andre ord en god dag å være golfspiller.
Hadde det ikke vært for at dagsplanen var så strukturert, altså. På samme måte som Karsten Warholm og brødrene Ingebrigtsen har skapt idrettsfeber i Norge, er det Armand Duplantis som gjør det i Sverige. Det er mange som trekker i ham etter nok en fabelaktig sesong, og det er satt av tid til både sponsorer, samarbeidspartnere og media. >
Men plutselig finner han en like uventet og etterlengtet åpning, i forkant intervjuet med Dormy Magazine. – Mener du at vi bare skal snakke? Ingen film. Ingen fotografering. Betyr det virkelig at vi MÅ gjøre det i klubbhuset?
Ikke nødvendigvis. Har du noen andre ideer?
– Kan vi ikke ta en golfbil og spille noen hull samtidig i stedet. Det er mye morsommere.
Så et kvarter senere står 22-åringen ute i skogen til høyre for fairwayen på Upsalas «Mellanbana» og leter etter en åpning mellom furu og bjørk for å ta ballen tilbake på fairwayen. Samtidig som han prøver å finne troverdige forklaringer på hvordan det har seg at dette lumske spillet har blitt hans nye lidenskap i livet. – 2020 er jo året da det meste ble avlyst på grunn av pandemien, og det var ikke mulig å gjøre så mye. Men når jeg er i USA bor jeg jo i Louisiana, og der var det to golfbaner som var åpne, så jeg og noen kompiser bestemte oss for å prøve. Og plutselig begynte vi å spille 4–5 ganger i uken. Vi var helt hektet, forteller han.
Hva var det du likte med det?
– Det er mange grunner. Men du vet selv hvor vanskelig og utfordrende det kan være, og til tider er det ikke gøy i det hele tatt, og så kommer plutselig de slagene som gjør hele runden verdt alt. Det er også en annen grunn for min del. I 2020 hadde jeg nettopp slått verdensrekorden, og det var stort press på meg før OL (som til slutt ble flyttet til 2021) med mange som ville snakke med meg og lage innslag i media. Og for meg var det fint å finne et sted hvor jeg bare kunne komme meg vekk fra det hele. På golfbanen er det ikke noe annet som betyr noe, bortsett fra neste slag.
Det sjette hullet på den Peter Nordwall-designede og teknisk interessante mellombanen er en par fem som går nedover og deretter svinger kraftig til høyre. Det optimale spillet fra tee er å prøve å plassere
h «Hans sving er rå og atletisk, og skaper mye hastighet.» Bedømmelsen av Duplantis sving kommer fra Rickie Fowler.
f Stilen er ungdommelig og avslappet. Presis som holdningen til apillet.
g I stavsprang er det alltid andre eller tredje sjanse. Den luksusen gjelder ikke på golfbanen.
ballen cirka 220 meter fra gul tee, og dit kan Armand Duplantis lett nå med en hybrid.
Oppstillingen er atletisk, og svingen er så provoserende kraftig og følsom for å tilhøre noen som bare har spilt golf i halvannet år. – Både jeg og de vennene jeg spiller med slår langt. Jeg tror at det har med å gjøre at vi spilte mye baseball sammen, og bevegelsen minner jo litt om golfsvingen. Da er vi også omtrent like ustabile og ganske dårlige på nærspill og putting, melder Duplantis, mens han fra sitt kraftige nedoverslag tar fatt på en spoon for å nå den vannbevoktede greenen 240 meter unna, og avslører dermed at han ennå ikke helt har fått til emnet «spillstrategi» i utviklingen.
På den smale og relativt korte banen kommer driveren aldri ut av bagen denne dagen, men på driving rangen – foran Trackmans granskende ballbaneradar – blir den velsmurte svingen oversatt til harde tall, og de snakker et spennende språk.
Når Duplantis maksimerer driven, får han en svinghastighet på drøyt 122 mph noe som kan sammenlignes med gjennomsnittet på 114 mph på PGAtouren, og med et godt treff stopper ballen nær 300metersmerket.
Det er noe som har imponert mer enn bare noen få medlemmer fra Uppsala GK, som står bak ham på rangen og slår fast at «golf virker urettferdig lett for enkelte».
For noen måneder siden fikk Duplantis nemlig sjansen til å slå seg sammen med Rickie Fowler under avslappede omstendigheter i Los Angeles, og etterpå roste Fowler svensken: – Mondo overrasket meg faktisk. Jeg trodde ikke at han var så god som han var. Svingen hans er rå og atletisk og skaper mye fart. Med litt arbeid er det mulig å bli en stabil spiller. Ikke tournivå eller lignende, men han kan bli veldig god.
Duplantis har mange minner fra runder med Fowler, men trekker frem to av dem. >
f Vanskelig å hoppe seks meter? Ikke sammenlignet med å konstatere at det ikke er noen luke slik at det bare er å pitche ut på fairwayen.
– Rickie var så utrolig god at det er vanskelig å tro at han ikke er best i verden. Han slo vel 67 da vi spilte uten å senke en eneste putt. Helt fantastisk. Men det jeg husker best av alt var at jeg dro inn en 20 meter putt på eneren for birdie, så det var deilig å gå opp til toeren og kunne si «det er jeg som går først, Rickie».
Å lure på hva en olympisk gullvinner og verdensrekordholder i stavsprang kan lære av golfspillet sitt, som er på et mye mer beskjedent nivå, føles naturligvis rart.
Likevel må spørsmålet stilles.
Armand Duplantis står på syvende tee med et åtterjern i hånden og er rask med å svare før han sender ballen av gårde mot den gigantiske greenen. For han har tenkt på det selv. – En ting som golf faktisk har lært meg, er fokusaspektet. Når du står på en tee, har du bare ett slag på deg – ett enkelt. I stavsprang er det alltid tre forsøk. Tidligere i karrieren hadde jeg alltid en tendens til å sette inn et ekstra gir på mitt tredje forsøk, og nå prøver jeg å gjøre det allerede på første forsøk som om jeg bare hadde ett. Som i golf. I golf teller hvert slag, og jeg prøver å gjøre det også i hoppingen min. Sørg for at hvert hopp teller, sier han.
Men mest av alt er golf en kjærkommen avkobling fra den hektiske tilværelsen på stavsprangturneen.
Noen dager tidligere har han vunnet sesongfinalen av Diamond League i Zürich, og dermed fylt CV-en med enda en prestisjefylt tittel. Nå venter tre
f Den største fordelen med å gjøre intervjuet på golfbanen er at det går å få inn et og annet slag mellom ordene.
uker med masse golf på hjemmebanen Håmö utenfor Upsala samt en og annen utflukt til nærliggende baner. Til tross for at «Mondo» bare har spilt i 1,5 år, har han krysset av for flere kronjuveler i den svenske golfskatten og satt peggen i gresset på baner som Hills, Bro Hof og Falsterbo. – Den gangen jeg spilte på Falsterbo, var det helt forferdelig vær. Det regnet og blåste som bare det, men det var en herlig bane jeg likte godt. Og for min del gjør det ingenting at det regner. Jeg spiller uansett. Det er bare å se på værmeldingen hvilke klær du skal ta på deg, så er vi i gang.
Under konkurransesesongen er det imidlertid vanskeligere å få inn noen golfrunder, selv om stavsirkuset reiser rundt på mange attraktive steder med attraktive golfbaner i nærheten. – Da vi skulle konkurrere i Diamond League i Lausanne i sommer falt jeg faktisk nesten for fristelsen for å gjøre noe gale.
Hva skjedde? – Dagen før konkurransen ble jeg invitert til å spille pro am i forbindelse med Europatouren i Crans Montana, 1,5 time unna. Og jeg vurderte det virkelig fordi det virket kult, men til slutt takket jeg nei. Det hadde vært dumt, men siden jeg likevel hoppet dårlig på konkurransen så burde jeg har gjort det, sier han og ler.
Det er gøy å snakke med Armand Duplantis.
Intervjuet skjer på engelsk, men med svenske innslag. Han er sjarmerende, har glimt i øyet og det er åpenbart at han i en alder av 22 ikke har blitt sliten og lei i møter med media. Han svarer ærlig og engasjert, dytter en wedge og mumler litt, før han tar opp tråden som brått ble kuttet av som forberedelse til slaget.
I tillegg er det tydelig hvordan øynene virkelig lyser av gleden ved å spille golf. – Det er mange grunner til at golf er gøy. Men handicap er ikke viktig for meg. Jeg har 13,7 nå, men glemmer ofte å registrere rundene mine. Det eneste som betyr noe er at jeg vil slå de jeg spiller med. Vi startet omtrent samtidig, er på samme nivå og kan konkurrere på like vilkår, så det er gøy, sier «Mondo» og fortsetter: – Det hadde vært kult å være golfproff, men vet du hva jeg misunner dem mest?
Nei, fortell.
– Seniortouren. Du kan spille golf hele livet og deretter fortsette å konkurrere. Når jeg slutter å hoppe, så slutter jeg å hoppe. Jeg kommer ikke til å hoppe fire meter i veterankonkurranser, det høres bare forferdelig og vondt ut.
Runden er over, akkurat som denne praten.
Dagens andre og siste intervju, med motemagasinet Café, tar over.
Før jeg forlater Upsala GK, hører jeg Armand Duplantis overbevise skribenten om at intervjuet bør foregå på banen.
Så ruller golfbilen av gårde på enda en tur. n
FAKTA
NAVN: Armand Gustav «Mondo» Duplantis ALDER: 22 år
BOR: Kungsholmen i Stockholm og Lafayette i Louisiana
FAMILIE: Mor Helena, far Greg, brødrene Andreas og Antoine, søster Johanna. Kjæreste Desiré GOLFKLUBB: Upsala GK. HANDICAP: 13,7 MERITTER: OL-gull 2020, EM-gull 2018, VM-sølv 2019. Har verdensrekorden i ett hopp på 6,18 i Glasgow 2020.
