Høydepunkter fra programmet på Drammens Teater og Union Scene denne høsten
29.sep 2023
TEATRET // HOVEDSCENEN BLOOD SWEAT & TEARS
06.okt 2023
TEATRET // HOVEDSCENEN BOWIE & BERLIN
14.okt 2023
UNION // BRAGESALEN BRØDRENE LØVEHJERTE
14.okt 2023
UNION // HOVEDSCENEN STEIN TORLEIF BJELLA
15.okt 2023
TEATRET // HOVEDSCENEN EGNER CABARET
19.okt 2023
TEATRET // HOVEDSCENEN PAOLO NANI TEATER
25.okt 2023
TEATRET // HOVEDSCENEN RIKSTEATRET: TOLLAK TIL INGEBORG
02.nov 2023
TEATRET // HOVEDSCENEN BERNHOFT
04.nov 2023
UNION // HOVEDSCENEN STIG BRENNER
11.nov 2023
TEATRET // HOVEDSCENEN
BARCELONA FLAMENCO BALLET
18.nov 2023
UNION // HOVEDSCENEN HELLBILLIES
24.nov 2023
UNION // HOVEDSCENEN KURT NILSEN
Drammen har så mye å by på, så mange spennende mennesker og så fine ting å oppleve! Endel kjenner nesten alle til og noe vet ganske mange om, men fortsatt er det altfor mye for få har hørt om.
Bymagasinet «Oi! Drammen!» utgis både i en trykket og en digital versjon på www. drammen.no. Magasinet skal vise frem og fortelle om det som ikke alle vet om og som er med på å gjøre Drammen til en interessant, spennende og attraktiv by å bruke og besøke. Vi håper magasinet lever opp til navnet og gir en «oi-følelse». Oi, er dette Drammen?
Velkommen «Oi! Drammen» og velkommen til Drammen!
Tom Søgård Daglig leder i Byen Vår Drammen/ Destinasjon Drammen
Kunstner med egen smie midt i byen...............................4
Over gjennomsnittet interessert i sjokolade...................8
Gatemarked med inspirasjon fra Frankrike.....................11
Sørger for at gamle instrumenter får nytt liv................14
Mote, innovasjon og tradisjon.............................................18
Fra ugagn i Drammen til gatekunstprosjekt i New York.................................................................................22
Hvorfor har du blitt så glad i Drammen?.......................27
Drammen på to hjul...............................................................30
Utgiver: Byen Vår Drammen
Design/grafisk: Akrobat - Akrobatdesign.no
Prosjektleder: Ove Andheim
Skribent: Kine Myrvold Olsen
Trykk: Trykk-Service AS
Criollo Sjokoladebar er en økologisk sjokoladekafé som tilbyr sjokolade, kaker, snacks, ulike kaffedrikker, varm sjokolade og enkle lunsjretter. Alt er 100% plantebasert laget med rene råvarer uten hvitt sukker og gluten.
Du finner oss i Tollbugata 4, sentralt på Strømsø, kun to minutter fra jernbanestasjonen.
Kunstneren Marcus Mars har virkelig funnet sin egen måte å bruke det gamle håndverket som smed på. Fra studioet på Union Brygge lager han vakker kunst av stål.
Tekst og foto: Kine Myrvold Olsen
Hvis du ikke allerede har hørt om Marcus Mars, er det verdt å merke seg navnet. Han har laget kunstverk til mange private hjem og bedrifter, og du kan også se skulpturene hans utendørs på Union og på Gulskogen. De siste seks årene har han levd av kunstverkene han lager.
– På Gulskogen lager jeg en stor skulpturpark der det til sammen skal bli 13 skulpturer. Den blir ikke ferdig før om fire-fem år, men tre av dem er allerede avduket, sier Marcus.
Vi møter ham i smien hans på Union Brygge, der flammene står opp fra ovnen. Det er ikke helt vanlig å ha en smie på gateplan i et område med boliger og næring rundt, men for Marcus har alt annet vært uaktuelt.
– Litt av grunnen til at jeg flyttet til Drammen var at jeg kunne ha smie på gateplan. Alternativet hadde vært å ha den i et industriområde, men det hadde blitt for bortgjemt for meg. Jeg liker veldig godt at folk kan se på hva jeg lager når de går forbi og at de kan stikke innom for å ta en prat, sier Marcus.
Alle kunstverkene er unike
– Ofte så lager jeg det som faller ned i hodet mitt den dagen. Så må jeg prøve meg litt frem og kjenne etter hvordan følelse verket gir meg mens jeg lager det, sier Marcus.
Han er veldig opptatt av at verkene hans skal berøre folks liv. Både de som kjøper det og andre som ser på det. Hvis han får bestilling fra privatpersoner, inviterer han dem på en kaffe og prat i smia. Gjerne hele familien dersom det er en familie som skal ha kunstverket hjemme.
– På den måten får jeg en følelse av hva som er viktig for dem og hvordan jeg kan lage en skulptur som de vil trives med. Hvis det er interiørarkitekter eller arkitekter inne i bildet, så kommer jeg helst inn i prosjektet i en tidlig fase, slik at vi sammen kan planlegge hvordan skulpturen vil komme best mulig frem på den plassen den er tenkt. Med arkitekter vil jeg gjerne se skisser og materialvalg og holdes oppdatert underveis i prosessen, sier han.
Når det gjelder skulpturparken på Gulskogen, er han glad for at han har god tid på seg til å gjøre den ferdig. På den måten kan han la seg inspirere av beboerne som flytter inn i boligprosjektet ved der skulpturparken er.
Det å smi er en tung og rå prosess. Det krever styrke å få det til. Først varmes stålet opp til 1200-1300 grader. Deretter tar han en stålbit som i utgangspunktet ser veldig kjedelig ut og starter forvandlingen.
– Da begynner jeg å slå uttrykket med ambolt og hammer, eller lufthammer hvis det er veldig massive biter. Hvert eneste slag krever styrke for at det skal forme stålet, og det tar tid å få detaljer slik man vil. Til slutt bruker jeg olje som brennes inn, slik de gjorde i gamle dager, sier Marcus.
Han liker å være med på prosessen fra start til slutt, inkludert monteringen.
– Hvis det er veldig tunge skulpturer så trenger jeg bærehjelp. Den ene skulpturen på Union Brygge
Saken fortsetter på neste side
I Unionparken står det en skulptur som Marcus har laget. Den er over fire meter høy.
Det blir fort veldig varmt i smia hos Marcus. Ofte startet han ved 4-5-tiden på morgenen, før det blir varmt ute også.
Skulpturen Avtrykk
Foto:Nina Holst
veier over 100 kilo, og er over fire meter høy. Den er montert i bakken med et kulelager som holder den på plass, og som gjør at den beveger seg rundt med vinden og hvis folk vrir på den, sier han.
Sa opp jobben
Han har levert kunstverk til London, New York, Indonesia og andre steder. Som oftest har de oppdaget ham via Instagram, der han heter @ marcus_mars_blacksmith_artist. Det er seks år siden han sa opp jobben og satset for fullt.
– Jeg var leder ved metallverkstedet på Operaen, og laget rekvisitter til opera og ballett. Jeg fikk veldig mye inspirasjon fra jobben, men samtidig var jeg fast bestemt på at jeg skulle lage skulpturer, sier han.
Da han plutselig fikk en bestilling fra Nord-Tyskland om å lage 24 skulpturer, skjønte han at tiden var inne. – Han som bestilte hadde sett en av skulpturene mine og sa opprinnelig at han ville ha 24 av dem. Da jeg fortalte at det ikke gikk, fordi jeg kun lager én av hver, valgte han heller å bestille 24 ulike. Men alle hører likevel sammen og symboliserer en familie, sier kunstneren.
Og tilbake til en annen fordel med å ha smia på gateplan midt i et travelt område. Her kan han inspirere nye generasjoner ved å vise hvordan en smed jobber, og på den måten føre interessen for håndverket videre.
Barnas sykkelservice har så langt fikset over 1200 sykler helt gratis i Lier, Drammen, Øvre Eiker og Kongsberg. Flere skal det bli. I høst vil vi besøke nye skoler, og gjøre små reparasjoner mens barna er i klasserommet. Service og bytte av enkle slitedeler er inkludert. Målet er å sikre at så mange barnesykler som mulig kan trille trygt framover!
Ønsker din skole besøk av vår sykkelreparatør? Les mer på buskerudbyen.no
Odd Arild Ringen er så glad i sjokolade at han like gjerne gjorde business ut av det for 15 år siden. Men det er ikke hvilken som helst sjokolade.
For 15 år siden brukte Odd Arild Ringen penger han hadde til overs etter et hussalg til å kjøpe 60 kilo kakao.
– Jeg er over gjennomsnittet glad i sjokolade og vet jo at melkesjokolade ikke er det sunneste man kan spise. Av de 60 kiloene jeg kjøpte så spiste jeg litt og solgte litt til noen helsekostbutikker i Oslo. Det var vel starten på interessen for hva man kan bruke kakao til, sier Odd Arild.
Engasjementet hans skinner gjennom når han snakker om økologisk kakao og raw-kaker. Kakao er blant de mest komplekse matvarene som naturen produserer, og man har også kunnet lese mye opp gjennom årene om at de som plukker kakaobønner ikke har gode arbeidsvilkår. For å være sikker på at hele næringskjeden i kakaoen han importerer har gode vilkår, har han selv reist til Peru for å besøke kakaobøndene.
– Jeg har hatt den samme leverandøren i alle 15 årene. Det er et kooperativ med små bønder som produserer etter fairtrade-prinsippet.
Det var fint å være der selv for å se at de som jobber på gårdene har gode vilkår, sier han.
Solgte litt og spiste litt selv Importen skjer gjennom firmaet Økosjokolade, som ble startet for 15 år siden. Hele tiden har strategien vært å vokse organisk: Selge litt, men heller ikke glemme å nyte en del av den gode sjokoladen selv.
– Etter hvert begynte jeg å importere blokker på 30 kilo som jeg lagret i kjellerleiligheten til foreldrene mine. Moren min var lagersjef i en periode. Vi kappet opp blokkene i mindre biter og kjørte inn til ulike helsekostbutikker i Oslo for å levere én gang i uken. Nå tar grossisten til helsekostkjedene inn produktene fra Økosjokolade og siden jeg fortsatt er den eneste ansatte i firmaet, så har jeg nå satt bort pakkingen til Lier Asvo, sier Odd Arild.
Han har nemlig flere jern i ilden. Hvis du drar kjensel på ham, så er det kanskje fordi du har sett han bak disken på kafeen han eier og driver, nemlig Criollo Sjokoladebar i Tollbugata. Det er derfor ikke så rart at han ikke har mulighet til å pakke og
gjøre alt selv i Økosjokolade - til tross for arbeidsuker på opp mot 60 timer.
Criollo ble til som et resultat av at det hadde vært et slikt sted han selv hadde satt pris på å ha i byen. Ettersom han bor i Drammen, var det derfor naturlig å starte kafeen her. I 2019 ble drømmen til virkelighet, da han fant det perfekte lokalet i Tollbugata. – Vi produserer kaker, sjokolade og annen mat selv og som vi selger i kafeen. Alt er uten raffinert sukker, men søtet med bedre alternativer som dadler, yaconsirup og kokosblomstsukker. Alt er plantebasert og dermed vegansk. Vi har også sjokoladekurs der vi lærer bort å lage ulike varianter av sjokolade, sier Odd Arild.
Da Criollo ble startet, hadde han allerede laget flere oppskriftshefter til hvordan man kunne lage sjokolade og raw-kaker selv. Det er disse oppskriftene de startet med. Nå utvikler Odd Arild og de andre ansatte stadig nye kaker eller sjokoladesmaker som de selger. Det fine med å ha alle råvarene lett tilgjengelig, og kort vei til beslutningene, er at de kan teste
ut hvordan ulike ting selger før de lager mye.
– Vi har alltid smaksprøver til kundene våre når vi lager nye smaker til sjokoladeplatene. Det er bare en av mange ting vi gjør for å yte den lille ekstra servicen som nok er litt av grunnen til at vi fortsatt er her, sier han.
Han gleder seg over at stadig flere oppdager Criollo. I starten var det mest de som var opptatt av yoga, selvutvikling, økologi og kosthold som fant veien til kafeen, men målgruppen har med tiden utvidet seg - i takt med at han har truffet et voksende marked.
– En av tingene jeg har blitt overrasket over, er at vi har skapt en sosial møteplass for mange her. Folk som ikke kjenner hverandre fra før snakker sammen mellom bordene. Vi har rett og slett verdens hyggeligste kunder, og jeg er sikker på at man finner noe her som man ikke finner andre steder. Samtidig har vi en vei å gå for å nå ut til enda flere med vårt nokså unike konsept, sier gründeren.
Da Covid-19 kom, ikke så lenge etter at kafeen hadde åpnet, måtte de gjøre noen grep. Lokalet deres er ikke så stort at man fikk plass til særlig mange uten den nødvendige avstanden, men det løste de med å lage et «regnskogrom», som en hyllest til der kakaoen kommer fra. I regnskogrommet er det en
rolig atmosfære. Det henger planter overalt, både på tak og vegger. For at de skal vokse og ha det fint, er det vekstlys i taket. Mange av bildene på veggene er fra da han var i Peru og besøkte kakaobøndene. Møblene er gjenbruk, som omtrent alt annet interiør i kafeen.
Navnet Criollo er heller langt fra tilfeldig valgt, selvfølgelig. Det er nemlig tre hovedtyper av kakaobønner som brukes til å lage kakao og sjokolade: Forastero, Trinitario og Criollo.
– Criollo er kakaobønnens Rolls Royce, og det er disse kakaobønnene vi bruker i Økosjokolade sine produkter, sier han.
Odd Arild og teamet hans lager de nydeligste fristelsene med sin hjemmelagede sjokolade. Her er flere konfekt-varianter.
«Regnskogrommet» på Criollo er en hyllest til der kakaoen kommer fra.
eneste gang Tollbugata Marked arrangeres.
Tekst og foto: Kine Myrvold Olsen
I Frankrike har de en lang tradisjon for å arrangere gatemarkeder i nabolag. Da Sunniva Ferrada var på innkjøpstur i Frankrike for butikken sin Retropiken, fikk hun ideen til å arrangere det samme i Drammen.
– Da lå butikken på Union, så det er der gatemarkedet startet. På de første markedene inviterte jeg venner og kjente til å komme og selge, vi brukte fortauet på begge sider av gata. Det ble en stor suksess, sier Sunniva.
Da butikken flyttet videre til Tollbugata var det naturlig å flytte gatemarkedet dit også, og endret etter hvert navn til Tollbugata Marked.
De siste gangene har det kommet over 30 selgere til markedet. I tillegg til at Retropiken og Criollo flytter litt varer ut på gaten, kommer andre som selger håndarbeid, vintage eller ulike retro-ting. Det kan også være folk som ønsker å selge ting fra kjellere, loft og klesskap hjemme. Hver sesong byr på litt ulike typer varer. – I hovedsak sier vi nei til alle kommersielle aktører, fordi vi ønsker at det er unike ting som selges på markedet, sier Sunniva.
Permanente boder
Tidligere var det seks markeder i året, fra april til september. Da hun i 2021 fikk datteren Frida og var i permisjon med henne, kom Odd Arild Ringen på Criollo Sjokoladebar inn som partner i Tollbugata Marked.
Sunniva håper folk fortsetter å komme til markedet, slik at de kan holde på i mange år til.
– Vi har et håp om at en større del av Tollbugata blir gågate etter hvert. Når det skjer, så kan vi ha marked helt bort til den lille rundkjøringen i krysset Tollbugata og Langes gate, sier hun.
Tidligere har driverne av butikker, spisesteder og barer i Tollbugata fått bevilget penger til utsmykking av gata. Det har gjort at flere benker og blomster har kommet på plass. Hvis Sunniva får det som hun drømmer
om, vil det i fremtiden også stå permanente boder som folk kan leie i den delen av Tollbugata som er gågate.
– Slike boder hadde vært fine å bruke på markedet, men det hadde gjort at vi hadde hatt noe å tilby selgerne å leie utenom markedet også. Det hadde vært med på å skape enda mer liv og stemning i gata, sier hun.
Følg Tollbugata Marked på sosiale medier: @tollbugatamarked.
Når det er Tollbugata Marked, yrer det av liv i Tollbugata. Sunniva Ferrada startet markedet og håper de kan holde på i mange, mange år.
Hos oss i Bilia Drammen er vi opptatt av den personlige servicen. Vi har biler som passer til alle livssituasjoner og strekker oss langt for å møte dine behov.
Tekst: Kine Myrvold Olsen Foto: Tom Atle Bordevik
– Vi vet at det er kostbart å kjøpe feil bil, så en stor del av jobben vår er å gjøre en behovsanalyse og veilede til å gjøre et best mulig kjøp, sier John Skjelvaag, plassjef hos Bilia Drammen.
Når du kommer inn i butikken vår på Lierstranda, er målet vårt å gi deg en opplevelse som du ikke vil få hos alle andre bilforhandlere. Vi jobber hele tiden med en filosofi om at vi vil gi kundene «det lille ekstra» ved å levere på opplevelse og service.
– Personlig service er viktig for oss, og selgerne våre har mange lojale kunder som kontakter dem
direkte. Når du har kjøpt bil hos oss vil du også få en personlig mekaniker som tar seg av bilen din på service. Det betyr at du har en person som kjenner bilen din godt, og som er den eneste personen du forholder deg til når er på verkstedet, sier John.
Samfunnsansvar
John møter oss sammen med Frode Mørch og Ulf Vatne. De er alle tre for veteraner å regne i bransjen, med henholdsvis 27, 26 og 18 års fartstid hos Bilia Drammen. Samtidig er det også ansatte som har jobbet der i 30, 40 og 50 år. Ulf jobber mest mot bedriftsmarkedet.
– Det å jobbe i bilbutikk er en egen livsstil. Jeg har et stort nettverk i Drammen og omegn og vi er veldig opptatt av å knytte til oss ulike aktører i byen. Vi samarbeider også med mange arrangementer, da støtter vi arrangementet med midler og er til stede under arrangementet, sier Ulf.
Tanken er at vi vil være der folk er, og at vi ønsker å møte mennesker på litt utradisjonelle måter. Et eksempel er at vi har vært på flere familiearrangementer med en bil ungene kan tegne på. Det har vært et veldig populært tiltak.
– Sponsingen og samarbeidet med arrangementer ser vi også som en del av samfunnsansvaret
vårt og det å stille opp på slike ting gir oss veldig mye. En annen ting vi kan trekke frem som samfunnsansvaret vi tar, er at vi har dekkskiftdager to dager i året hvor inntektene går til en veldedig organisasjon vi velger ut, sier Frode.
De dagene er det dugnadsånden som råder hos oss. Alle stiller opp og hjelper til for å sørge for mest mulig inntekt til organisasjonen som skal få pengene det aktuelle året. Ett år var det litt lite folk som skulle skifte dekk, og da gikk de ansatte sammen for å samle inn penger til organisasjonen. Det gjorde at de fikk inn tusenvis av ekstra kroner.
Varm kaffe og lun atmosfære I butikken er det en lun atmosfære. Volvoene og BMW-ene står på rekke og rad bortover i det enorme bygget. Kaffen er alltid varm. Lojale kunder som har kjøpt bil hos Bilia i mange, mange år kommer stadig innom for en kikk. Ofte går lojaliteten videre til neste generasjon, så selgerne følger familien og kjenner dem. Vi tenker alltid mye på kundene som allerede er her, ikke kun på nye og potensielle kunder.
– Vi har stor tro på at mennesker ønsker å møte mennesker også i fremtiden, at ikke alt vil foregå på nett. Selvopplevde referanser
er viktig, og det er det som sørger for at jungeltelegrafen går om oss, sier John.
Selv om de har stor tro på den fysiske butikken, er Bilia også et fremoverlent konsern. Så om vinden snur og netthandel på bil blir mer populært, har de teknologien klar. Det er rom for å prøve og feile, og god takhøyde.
Hvis du ble nysgjerrig på å komme innom for å kikke på bilene våre, finner du oss i Industrigata 2 på Lierstranda. Det samme stedet hvor selskapet har holdt til siden 1962.
Om du er ung eller gammel, singel eller har stor familie, har vi bil som passer for deg
Denne våren åpnet VAREhuset Strømsø i de gamle lokalene til Engebret sko i Tollbugata. En av bedriftene som har flyttet inn der er Strømsø Musikk.
Tekst og foto: Kine Myrvold Olsen
Hvis du er interessert i gitarer, banjoer eller andre strengeinstrumenter, er 2. etasje i VAREhuset Strømsø sannsynligvis et lite eldorado for deg. Blant bedriftene som har etablert seg i det nye VAREhuset Strømsø er nemlig Strømsø musikk.
– Vi reparerer gitarer og andre strenginstrumenter for privatpersoner og profesjonelle musikere, sier Kjetil Olsen, en av de som står bak Strømsø musikk.
Med seg har han fire andre: Mårten Skogmo, Ola Støkket, Espen FauskoJohansen og Marius Sjølyst. Det vil si, Mårten er kun med for å føre kunnskapen sin som gitarmaker videre. Han ble ufør på grunn av en MS-diagnose for fem år siden.
– Jeg hadde lokaler i Tollbugata i mange år og skulle legge ned bedriften min fordi jeg har blitt ufør. Da jeg ble spurt om jeg ville være en del av VAREhuset Strømsø, ringte jeg et par av de andre her for å høre om de kunne tenke seg å starte opp noe sammen. Så er jeg bare med litt nå under oppstarten før jeg trekker meg tilbake, samtidig som det er en fin måte å holde kontakten med livet jeg har levd på, sier Mårten.
I lokalet de er den del av, er det flere ulike bedrifter som holder til. Felles for dem alle, er at det dreier seg om gjenbruk, bærekraft og å få møbler, klær, elektronikk, instrumenter eller andre ting til å vare.
– Jeg har tre barn, og ser dette som
en mulighet til å gjøre mitt bidrag til den verdenen de skal leve i som voksne. Vi gjør vårt bidrag til miljøet på den måten vi kan best, ved å sørge for at instrumenter blir gjenbrukt. Det er veldig inspirerende å være her sammen med de andre bedriftene. Selv om vi driver med helt forskjellige ting, så tenker vi likt rundt hvorfor vi gjør det. Vi har felles visjoner. Kundene er også veldig reflektere, positive og stiller gode spørsmål, sier Kjetil.
I verkstedet hos Strømsø Musikk kan de som skal få instrumentet sitt reparert, komme inn for å se hvordan de jobber. De bygger også et lydtett rom der man kan teste instrumentene.
Både reparerer og kjøper Kjetil og Mårten ble kjent med
hverandre da døtrene deres gikk på Kulturskolen sammen for fem år siden, og fant da ut at de tilfeldigvis var i samme bransje. Selv om Kjetil alltid har reparert instrumentene sine selv sine selv, tok han instrumentmakerstudiet under korona.
– Dette skal være et sted der folk skal vite at de får den best mulige faglige hjelpen, og da er det fint å ha utdanningen i orden også, sier Kjetil.
Hovedvekten av kundene deres er privatpersoner, men de har også etablerte musikere, skoler og institusjoner på kundelista. Hvis kundene har et gammelt instrument liggende hjemme som ikke blir brukt, kan det være en del av oppgjøret for jobben. De er nemlig også veldig interessert i kjøpe gitarer og andre strengeinstrumenter som støver ned på loft og i kjellere rundt omkring. De leter på finn.no og setter pris på de som kommer innom for å selge gamle instrumenter til dem.
Ola Støkket, Marius Sjølyst og Kjetil Olsen er blant de som står bak Strømsø Musikk. På verkstedet jobber de med å reparere gitarer og andre strengeinstrumenter.
– Vi setter instrumentene i stand igjen og selger videre. Det finnes også en del instrumenter der ute som for eksempel er laget på norske fabrikker som nå er lagt ned, som det kanskje er ekstra viktig å ta vare på. Det er en del av instrumenthistorien i Norge, sier Kjetil.
Et annet viktig poeng, er at det ikke alltid er de dyreste gitarene som er de beste.
– Gitarer fra en lavere prisklasse kan i mange tilfeller være skikkelig bra, sier Mårten.
De fire er relativt ferske som samarbeidspartnere, men har til sammen lang erfaring innenfor det de driver med. Samtidig har de med seg 23-åringen Marius på laget, som har vært læregutten til Mårten i noen år. Kunnskapen er dermed sikret for neste generasjon også.
Det som må gjøres med instrumentene kan være alt fra å skru til et par skruer, til å måtte tas helt fra hverandre for så å settes sammen igjen.
– Vi holder akkurat nå på med reparasjon av en banjo fra 1920. Der må hele instrumentet tas fra hverandre, og det er en ganske krevende jobb. Limfugene må dampes opp og man må hele veien sørge for at de samme delene kan settes sammen igjen etterpå, sier Mårten.
Det er også plass til å ha gitarundervisning i lokalene til VAREhuset Strømsø, så det er noe de håper å få til etter hvert. De har mange drømmer for fremtiden og ambisjoner for hva Strømsø Musikk skal bli.
– Vi har et mål om å utvikle oss og bli kjent både i drammensregionen og nasjonalt. Strømsø Musikk skal være en respektert forhandler av, og verksted for, instrumenter, sier Kjetil.
Dette er bedriftene som holder til i VAREhuset Strømsø i tillegg til Strømsø musikk. De presiserer at de har plass til flere:
• Fikseriet/Drammen kommune
• Bojagi wrapping
• Anna Novalova Photography
• Minimarked (hvor man kan leie sin egen plass)
• Jon Vidar Bergan med vinylplater
Michael Schøyen opplever stadig å bli trakassert når han tar bussen. Når det skjer åpenlyst, prøver han alltid å gå i dialog med den som trakasserer.
Tekst: Kine Myrvold Olsen Foto: Brakar
Har du opplevd trakassering på bussen? Da er det viktig at Brakar får beskjed. Send en epost til sifra@brakar.no.
I fjor fikk kampanjen vår «This is how we roll» mye oppmerksomhet. Brakar fortsetter med den i år, fordi det er et tema som det fortsatt er svært viktig å sette fokus på. I slutten av 2021 viste en undersøkelse at 4 prosent av våre passasjerer hadde opplevd trakassering på bussen. I faktiske tall vil det si over 40.000 personer.
- Etter forskning som viste at det var store mørketall når det gjaldt rapportering av rasisme på kollektivtrafikken, laget Brakar en kampanje som tok tydelig avstand fra hets og trakassering av enhver art. Kampanjen fokuserer også på at folk må si fra dersom det skjer, sier Kjersti Danielsen Nordgård, salgs- og markedssjef hos Brakar.
Brakar fikk med seg helt vanlige mennesker som har opplevd ulike former for trakassering og hets på bussen for å fronte kampanjen. Blant disse er Michael Schøyen.
– Jeg har veldig mange ganger opplevd både skjult og åpen trakassering når jeg er på kollektivtransport. Det kan være mange som ser dette og ikke tenker så mye på hvordan det oppleves for den som blir trakassert. Derfor synes jeg det er veldig viktig at det snakkes om, sier Michael.
Skaper forståelse
Michael opplever stadig at folk ikke setter seg ved siden av bussen, men når de setter seg ved siden av, så er det heller ikke alltid like hyggelig.
– En gang satt det seg en fyr ved siden av meg som spurte hvor jeg kom fra, begynte å snakke en etterligning av swahili til meg og kalte meg rasistiske ting. Jeg har også opplevd å være sammen med kompiser på kollektivtransport, der vi har møtt folk som sa at de skulle skade oss og kalte oss skjellsord, sier han.
Han merker godt når folk ikke tør å se på han, eller at de holder ekstra godt på veska si i nærheten av han. I tillegg til de tingene han selv har opplevd, får han også historier fra venner som opplever lignende ting. Selv om han blir sint på de som slenger ut rasistiske kommentarer, velger han å gå i dialog med de det gjelder.
– Når de kommer med kommentarer til meg, så er det fordi det er noe de ikke forstår, eller noe de er redde for. Jeg prøver derfor alltid å snakke med dem på en fin måte, spørre hva de mener og prøve å forstå hvorfor de gjør slik de gjør. På den måten kan jeg kanskje skape mer forståelse hos dem når jeg forklarer hvordan det oppleves for meg, sier Michael.
Nyttig samtale med lærer
Michael kom til Drammen som flyktning i 2003. Det var ikke alltid like enkelt på skolen, og han havnet gjerne ofte i bråk fordi han ble plaget av andre barn. Han har lovet seg selv å aldri slå noen igjen. Grunnen til at han nå går i dialog fremfor å ta igjen på andre måter, er det en lærer som har æren for.
– En av lærerne mine på barneskolen tok
meg til side da det hadde endt med at jeg og noen andre barn kastet stein på hverandre. Hun sa at jeg er bedre enn det og at jeg må heve meg over dem. Da bestemte jeg meg for å huske det videre. Da jeg var yngre så visste jeg ikke hva det ville si å være bedre, men jeg har lært mye om det fra barneskolen og frem til nå, sier Michael.
Dømmer ingen
Han håper samtalen han har med de som trakasserer og hetser, fører til at de ikke gjør det igjen. Gjennom musikken sin setter han også ord på det han opplever, og prøver å få folk til å forstå. Musikken legger han gjerne ut på Tik-Tok, der han begynner å få en del følgere.
– En ting som bringer meg mye lykke, er at jeg velger å ikke dømme noen, heller ikke de som kommer med rasistiske kommentarer. Det er fordi jeg ikke kjenner bakgrunnen for kommentarene de kommer med. Det kan hende folk ikke skjønner at det de sier er rasistisk, og det er akkurat det konklusjonen er 90 prosent av gangene, sier Michael.
Metoden han bruker for å imøtegå kommentarer og annen trakassering, har også ført til at han har fått gode venner.
– Når vi forstår hverandre så har vi plutselig funnet ut at vi har mye til felles og fortsetter å møtes, sier han.
Merker økt bevissthet
Etter at kampanjen ble synlige på busser og i andre kanaler i området, merker Brakar at det er en økt bevissthet rundt å melde fra om mobbing, hets og trakassering på bussen. – Selv om tallene er små, er det en prosentvis stor økning. Tidligere har vi hatt fra 1-3 henvendelser i året, mens det i 2022 kom 16 henvendelser. Brakar følger opp alle henvendelser i den grad det er mulig. Det gjelder selvfølgelig særskilt når passasjerer sier de opplever trakassering fra sjåfør, eller når sjåfør opplever dette fra kunder, sier Kjersti Danielsen Nordgård.
I 2021 sa i snitt fire prosent at de har opplevd trakassering. Rundt 80 prosent av disse sier dette kommer fra medpassasjerer de ikke kjenner. Brakar har satt opp en egen e-postadresse for varsler som har med trakassering å gjøre: sifra@brakar.no.
To generasjoner. Mor og datter. Digital ekspertise og analog fagkunnskap. Ulla Garn og Broderi vokser og vokser med Jorunn og Elin sammen bak roret.
Tekst: Kine Myrvold Olsen Foto: Tom Atle Bordevik 28
år har gått siden Jorunn
Hagen Bø og Sidsel Stensrud åpnet dørene til Ulla Garn og Broderi i Torvhallen på Bragernes. Jorunn hadde jobbet i postverket i mange år, og da hun var i permisjon med sitt tredje barn, Elin, begynte hun å tenke på å finne på noe annet.
– Jeg hadde jobbet litt garnbutikk tidligere, og har alltid vært interessert i faget. Jeg strikket min første vest med Marius-mønster allerede i 4. klasse, sier Jorunn.
Likevel var det litt tilfeldigheter at det ble nettopp garnbutikk sammen med Sidsel. Hun skulle bare forhøre seg litt, og ringte garnbutikken hun hadde jobbet i tidligere.
– Sidsel jobbet i den butikken, og selv om vi knapt kjente hverandre fra før så bestemte vi oss etter hvert for å starte sammen. Det var helt tilfeldig, men likevel en mening med at det var akkurat hun som tok telefonen den dagen jeg ringte til butikken, sier Jorunn, og legger til:
– Vi hadde så tro på hverandre og respekterte hverandres situasjon med tanke på familie og andre ting. Jeg kunne ikke bedt om en bedre kollega.
Hun turte ikke å si opp jobben i postverket, så i to år jobbet hun nattevakt der og i butikken på dagtid. Samtidig som hun hadde tre barn hjemme, hund, mann og var dugnadsansvarlig i korpset i mange år.
Delt driften naturlig
Vi spoler en del år frem i tid. I 2017 gikk Sissel av med pensjon, og datteren Elin hadde blitt 24 år og bestemte seg for å gå inn i driften. Elin har nærmest vokst opp i butikken, men det var ikke planen å jobbe her.
– Jeg har alltid vært glad i fart og spenning, og skulle bli politietterforsker helt til jeg startet på videregående. Jeg jobbet her på fulltid da jeg hadde et pauseår fra videregående. Da fikk jeg være med på messer, innkjøp og drift, og fikk øynene opp for at dette var
gøy. Butikkdrift er mer enn å stå bak disken, sier Elin.
Jorunn har vært opptatt av at det ikke skal være noen plikt for Elin å ta over.
Det er tydelig at mor og datter har et godt samspill. De er engasjerte og utfyller hverandre. De tror på mange måter at det er en stor fordel at de er to generasjoner som driver sammen.
Saken fortsetter på neste side
Vi er gode på hver våre ting, og har derfor delt driften helt naturlig mellom oss. Jorunn står mer i butikken og tar en del av det administrative, mens jeg tar meg av nettbutikken og alt som har med markedsføring å gjøre, sier Elin. Hun kaller aldri Jorunn for «mamma» på jobb. De prøver å skille så mye som mulig mellom jobb og privatliv.
Tradisjon og mote
Å drive garnbutikk nå er noe helt annet nå enn da Jorunn startet. Håndarbeid, og kanskje spesielt strikking, har fått en voldsom oppsving de siste årene. Det er gammel tradisjon blandet med ny mote, og ikke minst nytt handlemønster.
– Før var det en vesentlig eldre kundegruppe, nå triller barnevognene inn. Vi skal favne om alle aldre og må være «på» hele tiden, sier Jorunn.
De jobber hele tiden med å finne ut hvorfor akkurat deres butikk skal være interessant. Begge er kreative, men de
Elin Bø og mamma Jorunn Hagen
Bø tror det er en stor fordel at det er to generasjoner som driver Ulla Garn & Broderi sammen. De har store planer for butikken de neste årene.
er ikke redde for å si fra til hverandre dersom det er noe de tror kke vil funke.
– Ofte kan jeg komme med en idé og sende ballen videre til Elin som må finne ut av hvordan det eventuelt kan løses i nettbutikk og med annen markedsføring. Noen ganger bruker vi ideen, andre ganger ikke. Ofte finner vi en balanse som funker for begge, sier Jorunn.
Prematurprosjektet
For nesten to år siden fikk Elin sitt første barn. Selv om drømmen om å bli politietterforsker er lagt på hylla, og motorsykkelkjøringen og boksingen hun liker å drive med kanskje må vike for tid med datteren, begynte hun allerede på barselavdelingen å jobbe med en ny idé for Ulla.
– Datteren min ble født prematurt, og på nyfødt intensiv-avdelingen så jeg at de hadde hjemmestrikkede tepper som babyene fikk. Jeg spurte sykepleierne om teppene, og de fortalte at de ble levert fra både privatpersoner
og frivillige organisasjoner. Det var godt å kjenne på den kjærligheten fra en helt fremmed da vi var i den situasjonen, og jeg tenkte at Ulla også hadde noe å bidra med der. Jeg visste at det fantes lignende prosjekter fra før, men ønsket å bruke våre kanaler til å spre det hyggelige budskapet, sier Elin.
Dermed var prematurprosjektet i gang, og siden har de levert ca. 200 tepper og 280 småprosjekter som votter, sokker og luer til nyfødt intensiv. Når kundene leverer inn noe til prosjektet får de en rabattkupong på 15 prosent.
– Vi opplever at de som leverer inn til prematurprosjektet ikke er ute etter rabattkupongen. De legger virkelig sjela si i teppene de leverer inn, sier Jorunn.
De tar også imot luer til barn og voksne på kreftavdelingen gjennom det frivillige prosjektet «Kjærlighet og varme på veien».
ÅPENT
Torget Vest har gj ennomgått en større modernisering de siste årene og er i dag et moderne handelssenter og en lokal møteplass. På senteret fi nner du 16 butikker og et spennende matutvalg fra hele verden hos Spar og IMS (Internasjonalt Matsenter).
Meld deg inn i vår kundeklubb og få eksklusive tilbud, faste fordeler og info om aktiviteter og kampanjer på senteret.
Send Torgetvest til 2242 og last ned appen.
Klubbmedlem?
1 TIME GRATIS PARKERING
Èn time gratis parkering for medlemmer av Torget Vest kundeklubb.
Legg inn registreringsnummer i vår kundeklubbapp.
Ikke medlem: Pris for parkering, 28,- per påbegynte time.
Les mer på torgetvest.no
Eric Ness Christiansen har kjempet for at graffiti skal bli anerkjent som en kunstform. Kampen har vært både på godt og vondt, men de siste årene har bestått av ting han tidligere bare kunne drømme om.
Tekst: Kine Myrvold Olsen Foto: Tom Atle Bordevik
Eric ankommer Final Outlines Gallery, galleriet hans i Gjetergata, en halvtimes tid for sent. Omtrent akkurat slik man må regne med fra en kunstner. Men han har også en god unnskyldning.
– Jeg har en uke barnefri, så jeg har skvist inn all jobb jeg kan på denne uka, sorry, sier han.
I det minste har vi hatt mye fint å se på mens vi venter. Overalt henger kunst som Eric har laget og selger, og kunst fra stjerneskuddet Lavrans Borgen som også holder til i galleriet.
– Lavrans er ganske mye yngre enn meg, så for han er det nesten eksotisk å høre om nulltoleransen vi hadde for graffiti i Drammen før. At kunstformen min ikke var lov før jeg var nesten 30 liksom, sier Eric.
«Project sellout» og ugang
Nettopp nulltoleransen engasjerer Eric veldig. At kunsten han elsker var ulovlig frem til 2014. For han skriver engasjementet for graffiti seg helt tilbake til barndommen, men det er likevel i 2013 at mye endret seg. Nulltoleransen hadde vart i mange år, og graffiti var ikke en anerkjent kunstform i kunstverdenen eller innen byutvikling.
– Åsmund Thorkildsen på Drammens Museum hadde tro på «Project Sellout», som er det prosjektet jeg hadde på den tiden. Han lot meg få vise en film om prosjektet og ha utstilling med bildene på museet. Det startet en gnist i meg og gjorde at jeg tenkte at dette kan gå veien, sier Eric.
I ettertid av den utstillingen ble han kontaktet av kommunen og en eiendomsutvikler for å se om de kunne gjøre en test med gatekunst på noen vegger i Drammen. Da fikk han med seg flere kjente graffitikunstnere til Drammen for å gjøre prosjektet, og siden har det gått slag i slag.
– Det har vært en drøm på alle mulige områder. Det åpnet flere dører for å være prosjektleder, kurator og kunstner både rundt i Europa og i Norge. I tillegg kunne jeg utvikle meg selv som kunstner og bli tryggere på min egen kunstart, sier Eric.
I 2014 fikk han ansvar for det første ugang-prosjektet i Drammen, et testprosjekt fra kommunen der en undergang i Drammen skulle prydes med gatekunst. Ugang-prosjektet har siden den gang vokst seg større og større, og nå er det knapt en grå undergang å se i Drammen. Bakgrunnen for ugang-prosjektet, var at kommunen tidligere samme år endelig hadde vedtatt å oppheve nulltoleransen mot graffiti i Drammen.
– Et år etter det første ugangprosjektet ringte Kulturetaten i Oslo, og da fikk jeg være med på det første gatekunst-prosjektet for Oslo kommune også. Det var på Vippetangen og førte også til at nulltoleransen ble opphevet i Oslo, sier han.
Fikk kuratere t-banestasjoner
Etter det første prosjektet i Oslo begynte ballen virkelig å rulle. Først fikk han i oppdrag fra Oslo Sporveier å kuratere utsmykkingen av fem t-banestasjoner.
– Det representerer en stor utvikling rundt å få graffiti anerkjent som kunst, når sporveien, som kanskje opp gjennom årene hadde vært en av de store motpartene for oss, lot oss få lage kunsten vår på stasjonene
deres. Nå skal jeg kuratere enda fem stasjoner for dem, sier Eric.
Flere og flere begynte å få øynene opp for graffiti på den tiden, og bestillingsoppdragene strømmer på. Alt fra sykehus til rådhus, eiendomsutviklere og butikker rundt i hele landet ville ha en bit av Eric og kunstformen han hadde kjempet så hardt for i alle år.
– Jeg fikk også startet opp et prosjekt på Måløy som fortsatt pågår. Det er et gatekunstprosjekt der vi maler på bygninger i havgapet. Det er på steder der det er så sterk vind at man ikke kan ha vinduer, så da blir heller veggene fylt med kunst. Det blir Norges første drive-through-galleri, der man kan kjøre gjennom byen og se vegg etter vegg med kunst, sier Eric.
Ble fascinert av veggen på Brakerøya Som nevnt tidligere så kom interessen for graffiti allerede tidlig i barndommen. Da familien kjørte til besteforeldrene hans som bodde i Lier, kjørte de forbi Brakerøyabanen som lå langs motorveien.
– Jeg var ikke gammel nok til å få lov til å gå ut av nabolaget en gang på den tiden, men jeg husker at jeg kikket ut vinduet og syntes at det som var på veggen der var veldig spennende. Det kunne plutselig være Donald Duck, drøye ord, vulgære ting, ekstreme farger og andre ting som var satt sammen. Du skjønte veldig fort at det ikke var noen sjef som bestemte der. Så fort jeg fikk lov til å sykle hjemmefra, var det det første stedet jeg dro til, sier Eric. Som ung gutt sto han der og så på folk fra New York, Paris og andre steder. På den tiden var veggen
på Brakerøya den eneste lovlige veggen å male graffiti på i Norge.
– Allerede som 14-åring fikk jeg komme dit og snakke med folk som var verdenskjente, som jeg senere så på film, sier han.
Da Eric selv begynte med graffiti var det med signaturen Eazy. Den bruker han fortsatt. Hvis du drev med graffiti i 2001, så var man gjerne i et «crew». Eric forklarer det slik: Hvis du ser for deg fem personer der en liker kunst, en liker ekstremsport, en liker å hoppe over gjerder, en liker brorskapet og en har det dårlig hjemme.
– Da får du en synergieffekt som er helt sinnsyk, og det var jeg veldig fascinert av. Jeg har sikkert alltid vært litt rastløs og kanskje litt utenfor på noen måter, fordi det ikke er fotball og bandy som har interessert meg. Det å da kunne ha en sånn «lagsport» som graffiti nesten ble, en «oss mot staten»-greie», trigget meg veldig. Det er alltid gøy å kunne være litt rebell, og det føler jeg det er litt viktig å fortsatt være, sier han.
Malte russebusser
Eric innrømmer at det ikke var så mange som trodde at han skulle leve av kunsten sin. Ikke engang foreldrene,
selv om de har vært veldig støttende til interessen hans i oppveksten.
– Faren min lagde en vegg i hagen som jeg kunne male på da jeg gikk på ungdomsskolen, men så ble jeg tatt av politiet for å male
Det året han fyller 40, i 2025, skal han gjøre et stort prosjekt i New York. Det blir etter planen kronen på verket.
Nå lærer han bort graffiti-teknikker til barn og unge. De yngste som kommer på workshopene Eric holder har ikke noe forhold til at graffiti har vært forbudt. Foreldrene sier «tenk at dere får lov».
– Det er jo litt morsomt, og det betyr at vi er inne i den neste bølgen med graffitispirer. Vi skaper en armé som tar med seg dette videre uansett hva trauste politikere måtte si, sier han.
noe ulovlig, og da rev han den ned igjen. Så ble det egentlig min hemmelighet fra da av, hehe, sier han.
– Målet har aldri vært å ødelegge, jeg har hele tiden gjort det jeg synes var kult selv. Veggene i undergangene hadde likevel vært sprayet ned i 20 år med stygge ting, så jeg angrer ikke på at jeg malte finere ting over dem - selv om det ikke var lov. Om noen år tror han det er utenkelig for folk at graffitien
Datteren hans på fem år er med på så mye som mulig, men hun synes det er kjedelig når pappa blir litt for nerdete på teknikk og sånn. For et par år siden fikk hun sitt eget veggmaleri på Godsen i Nybyen.
– Hun laget sitt første veggmaleri da hun var 12 uker. Da dyppet jeg føttene hennes og laget spor på en vegg på Gulskogen. Hun er med på det hun synes er gøy selv, for jeg vil at hun skal se på det som en morsom ting. Det politiske får være min greie, sier Eric.
De siste årene har Eric krysset av mer og mer på «bucket-listen» sin. Om noen år har han et ønske om å trekke seg tilbake og male kun for seg selv.
Saken fortsetter på neste side Etter hvert som Eric får krysset av mer og mer på listen over ting han ønsker seg, så øker også ønsket om at han om noen år trekker seg tilbake for å male kun for seg selv. Leve ut bohemen i seg, som han kaller det. Likevel har han noen drømmer om hvordan fremtiden til graffiti ser ut i Drammen.
– Jeg har et håp om at gatekunst blir tatt inn i byutviklingen i Drammen, og satset på på en litt smart måte. Drammen har et godt rykte innen graffitimiljøet uten at det har blitt satset ordentlig på det. Bygg som ikke skal pusses opp og likevel ikke er noe fine, kan like gjerne dekoreres.Det tror jeg politikerne også er enig i. Det hadde vært gøy hvis vi kunne sittet rundt et bord uten å diskutere politikk, men snakke om hva vi kan få til sammen, sier Eric.
Ugang-prosjektet er satt i gang med en god dose dugnadsånd, og midler som ifølge Eric dekker kanskje 10 prosent av det det har kostet.
– Samtidig bruker vi dette på forsiden når vi vinner priser for bytuvikling. Det er noe byen er stolt av, og vi har et forsprang i at vi har utrolig mange folk som er kreative og har lyst til å være med å delta, sier han.
– Jeg har en helse å ta vare på og et barn å ta vare på, og mye av det jeg driver med tar veldig mye tid. Innenfor kunsten er det kun New York igjen av de tingene jeg har
hatt lyst til å oppnå. Det høres kanskje kjipt ut at jeg vil trekke meg litt tilbake i en alder av 40 år, men jeg har mye annet jeg driver med der jeg har lyst til å oppnå noe også, for eksempel innen musikk. Jeg har vært nok på hoteller og på reise og hatt det hektisk, sier Eric.
Egentlig skulle han til New York denne høsten for å gjøre prosjektet sitt, men det måtte utsettes fordi det plutselig ble litt for tett på.
– I stedet for å stresse med å få alt klart, så utsetter jeg det i to år og satser heller enda større enn jeg hadde tenkt opprinnelig, Prosjektet skal gjøres sammen med en gruppe der borte, og vi har ikke definert akkurat hvor det blir enda, annet enn at vi skal ha et av de råeste stedene i den mest travle gata. Det skal være et sted der 60.000 mennesker går forbi hver dag, og som er der på grunn av kunsten, forteller han.
Og som om ikke det var nok: Før USA-turen skal det slippes en dokumentarfilm om ham som lages i disse dager. Den handler en del om nulltoleransen, fordi det er ting som Eric mener at må bli tatt opp på en saklig måte.
– Det var en del vondt og fælt vi gikk gjennom på den tiden også, som herdet oss ganske mye som unge. En del av materiellet vi har samlet inn til dokumentaren er gamle artikler, og det er ganske sprøtt å se nå hvor negative folk var. Voksne folk som sier at «hvis jeg finner en tagger så skal jeg ta dem med i skogen og binde fast», og andre voksne som jubler av det. Vi tenkte ikke over det da, men nå som jeg er voksen, lurer jeg litt på hvordan de kunne snakke sånn om 16-åringer. Jeg tror det hadde sett litt annerledes ut hvis noen snakket på den måten i dagens samfunn, sier han.
Vi har spurt tre innflyttere om hvorfor de har blitt glade i Drammen. Felles for de alle tre er at de har startet næring i Drammen og er med på å skape liv i byen.
Tekst: Kine Myrvold Olsen
Jonathan Bukkøy Arntzen, Ask & Loke
Jeg er litt usikker på om jeg var så glad i Drammen da jeg flyttet hit, og det var en rekke merkelige tilfeldigheter som gjorde at jeg havnet akkurat her. Tror kanskje ikke Drammen likte meg så godt i starten heller. Men som de sterkeste vennskapene, skapes de gjennom strid. I dag elsker vi hverandre til tross for våre mangler og skavanker. Drammen har sjel, et patriotisk folk, en vakker drakt og en lys framtid.
Da jeg flyttet fra Grünerløkka til Drammen for 15 år siden var det en stor overgang. Jeg hadde et hektisk sosialt liv i Oslo og kjente nesten ingen i Drammen, så da satte jeg i gang med å få meg et nettverk her. Nå har jeg virkelig funnet meg til rette og kaller meg en drammenspatriot. Det bor så mye bra folk her, og det skjer mye spennende i byen. Jeg tenker vi burde være skikkelige stolte av å være drammensere.
Jeg drev isbar sammen med flere i Oslo i mange år, og var på jakt etter et annet sted å starte alene. Etter å ha vært på dagstur til Drammen, fikk jeg høre om historien til Drammens is, og at det faktisk var en kultur for is her i byen. Etter hvert flyttet jeg hit og etablerte familie. Jeg har blitt glad i Drammen som en internasjonal og multikulturell by. Jeg synes også det er en perfekt størrelse på byen med tanke på at barnet mitt skal vokse opp her.
– Fordelen med å gå inn i dette prosjektet er at leilighetene har en gunstig inngangsbillett med 60 prosent finansiering til markedets gunstigste rente.
Jan Erik Hansen
Nøsted Brygge er det nærmeste du kan komme Drammens svar på Tjuvholmen i Oslo. Boligkomplekset, som med alle sine løsninger for både beboere og gjester, er noe av det fineste Drammen har å by på.
Byggeprosjektet Nøsted Brygge er ikke ferdig, likevel er det allerede båthavn, bølgeskvulp, kunstneratelier, treningsstudio og Norges største skatehall. Når boligene er innflyttingsklare frem mot 2025, vil det kvalitetsorienterte området være kjernen i den nye bydelen på Tangen.
– Vi er ikke som alle andre bynære boligområder, sier Jan Erik Hansen, mannen bak Nøsted Brygge.
Etter mange år med forberedelser og drømmer kom godkjenningen fra kommunen i 2020. Utviklerne av Nøsted Brygge bygger nå boliger i et område hvor det skal syde av liv på uteområdene med restaurant, bar, ulike helsetjenester, treningssenter og galleri.
– Dette er noe av det man
får hos oss, og som man ikke uten videre kan få andre steder, slår Hansen fast.
Duften av sjø
Bølger vugger båtene i båthavnen rett utenfor boligkomplekset.
– Der har vi Nøsted Marina med 50 båtplasser, som kan bli til 100. Planen er å gjøre det om til et sameie slik at man også kan kjøpe seg en båtplass, sier Hansen, som tidligere har utviklet området Engene Park.
På kveldstid vil aktiviteter rundt treningssenter, bar og restaurant skape liv.
– Oslo har flere slike områder med Tjuvholmen, Aker Brygge og Sørenga, men i Drammen er vi ikke bortskjemt med godt utbygde områder av den typen.
Det får vi nå, sier Hansen.
Billoft, bilvask og hundevask Boligene vil ha store felles utearealer i form av takterrasser, mens beboere av de mest eksklusive leilighetene får egne takterrasser.
Når det er høy kvalitet på det meste, skal det også være mulig å ta vare på kjæledyr og biler på stedet. Det blir derfor både rom for bilvask, lagring av biler og et eget sted man vaske hunden. I tillegg blir det bilpool og mulighet for lading av elbil på hver parkeringsplass. – Vi bygger også et hobbyrom eller møteplass, om du vil, med eget bad, WC og kjøkken. Som eier av leilighet på Nøsted Brygge vil bilentusiaster få tilgang til Norges første og eneste billoft.
Der vil det være billagring med personlig service og vedlikehold, sier Hansen, som selv er ivrig bilentusiast og samler.
Hansen ser også frem til at det kommer en fire meter bred gang- og sykkelsti på nedsiden av komplekset. Den ser dagens lys etter samarbeid mellom utbyggeren og kommunen.
– Når den står ferdig, vil det bli en sammenhengende forbindelse mellom området på Knive og Drammen sentrum, sier Hansen.
Jan Erik Hansen lanserer i samarbeid med andre eiendomsutviklere også en elektrisk ferge, som man håper skal kunne gå i trafikk fra Nøsted Brygge til Drammen sentrum.
– Det er vår ambisjon at denne skal gå i rute når det er innflyttet her, sier Hansen.
Det bygges kunstgalleri på 380 kvadratmeter på området.
– Dette vil være av de største, med plass for all salgs kunst fra nye, avdøde og etablerte kunstnere. Vi har satset på at kunstnere etablerer seg her med eget atelier, som da også gir en utstillingsmulighet. Men galleriet er
åpent for andre også, sier Hansen.
Kunstneren Tron Meyer har allerede etablert seg med atelier. Mens det er kunstnerisk aktivitet i deler av Nøsted Brygge, er det andre aktiviteter i området også.
– Vi er stolte av å ha etablert en langsiktig avtale med Drammen kommune om leie av Nøsted-hallen. Dette er Norges største innendørs skatepark, sier Hansen fornøyd.
Samtidig har tidligere Norgesmester i karate over 20 ganger, Jørn Ove Hansen, gått inn og skapt et aktivitetssenter med både karateklubb og treningssenter. Treningssenteret og karateklubben WH Sport & Fitness er allerede på plass, og karatemesteren opererer med nær oppunder 1000 kvadratmeter.
Solide bygninger med historie Utbyggerne har lyttet til boligkjøpernes ønsker og behov etter hvert som kjøpere melder seg, og det skjer endringer. En del av boligmassen som var planlagt å være 4-romsboliger er nå tegnet om til å være 2- og 3-romsleiligheter.
– Det er viktig for både oss og de som ønsker å flytte hit at enhetene fylles opp raskt
og i størst mulig grad. Vi har derfor gjort om noen av planene for å bidra til at flere blir enda mer fornøyde, sier Hansen.
– Av det som er igjen av ledig kapasitet er det også eksklusive leiligheter med store takterrasser. Fordelen med å gå inn i dette prosjektet er at leilighetene har en gunstig inngangsbillett med 60 prosent finansiering til markedets gunstigste rente, avslutter Hansen.
FAKTA:
• Jan Erik Hansen eier 48 prosent av Nøsted Brygge gjennom selskapet Mocom. Per Rosenvinge og familien Børretzen eier 17 prosent hver seg, mens Jan Wøien eier 14 prosent. Samtidig er noen mindre aksjeposter fordelt på tre andre aksjonærer.
• Hansen står bak mye av finansieringen og drømmen om et Nøsted Brygge. Det hele startet med butikkjeden Computerland, med avdelinger i de største byene i Norge. Selskapet var en suksess fra 1994 til 2006, da han solgte selskapet.
Drammen og Drammensmarka er et eldorado for alle som er glade i sykling. Her finnes det muligheter både for en rolig sykkeltur
langs elva, eller med fart og spenning i marka og Aron.
Foto: Tom Atle Bordevik Tekst: Kine Myrvold Olsen
Hjemme hos Morten Steinsvåg Eilertsen og Tone Rødby Kristiansen står bilen klar med syklene når vi kommer på besøk. Ungene Vilje (11) og Storm (13) skal på en ukes sykkelcamp i Trysil i sommerferien. De bor langt oppe i skogen mellom Mjøndalen og Hokksund. I hagen har de sin egen pumptrack, og i skogen rett bortenfor har grunneieren latt dem få lage et flere baner å leke med sykkel på.
– Vi driver både med stisykling, downhill og enduro, egentlig alt gøy man kan gjøre på sykkel, sier Tone.
Hele familien tilbringer mye tid i Aron og skryter både av årskortet man kan kjøpe der, og av miljøet de som driver Skimore Drammen har skapt for sykkelmiljøet. Der kjører de mest downhill. Opp med heisen og ned igjen i sykkelløypene.
For Tone startet interessen for sykling i 2008. Da kjøpte hun sin første fulldempa sykkel og satt utfor bakkene i Aron. Morten kjøpte en stisykkel på omtrent samme tid og drev mest med stisykling. Ungene har fått interessen for sykkel inn med morsmelka, så
det var ikke så rart at Storm begynte å kjøre downhill da han var seks år og Vilje da hun var sju år. Bortsett fra at de selvsagt hadde balansesykler da de var for små til å sykle selv.
– Det som gjør at det er gøy, er at det går fort, sier Vilje, mens Storm nikker enig.
– Det er mest gøy å kjøre konkurranser, sier Storm. Rollene er byttet litt om for far og sønn etter at Storn ble bedre og bedre. Nå er det Storm som gir Morten tips under treningen. – Som oftest sier han at jeg må løsne meg opp litt, være mindre stiv i kroppen, sier Morten.
Det blir ofte luftige svev når man sykler downhill. Foto: Lockteit Vilje og Storm synes det er gøy med fart og spenning. Foto: Privat
De er i Aron så ofte de kan for å trene, og sykler alt de kan innen Norgescupen. I fjor meldte alle fire seg på NM, og Tone er faktisk regjerende Norgesmester i downhill i klassen 35+.
– I tillegg til å være i Aron drar vi mye rundt til der det er konkurranser i Norgescupen. I Trysil er det veldig bra løyper, så der er vi ofte, også har vi vært i Sverige et par ganger, sier Tone.
Sosialt
Etter at Storm og Vilje kom til verden ble tirsdagskveldene hellige for egentid for Tone. Da ble det nemlig arrangert jentekvelder i Aron. Syklingen har skaffet både de store og små mange nye venner.
– Sykkelforbundet har gjort en fantastisk jobb spesielt med å samle jentene i miljøet. Det begynner å bli flere nå, men tidligere har det ikke vært så mange av dem. De arrangerte en camp på Hafjell for jentene over fem dager slik at de kunne bli godt kjent med hverandre. En av landslagstrenerne var med som trenere, og Mille Johnset, en av veldig få kvinnelige landslagsutøvere i downhill, var med den ene dagen. Det betydde mye for jentene, sier Tone.
– Nå møter vi alle fire kjentfolk på hvert eneste sykkelarrangement. Det er veldig sosialt og et bra miljø, legger Morten til.
Til stisykling anbefaler de å bruke appen UT fra DNT eller trailguide.net. Sistnevnte har beskrivelser av stiene som er bra for sykling og markert disse på kart. Avslutningsvis kommer hun med en oppfordring til alle som bruker marka.
– Det gode klimaet mellom syklende og gående i marka er avhengig av at alle bruker
stivett. Brems ned og hils pent i møte med gående, og husk at det ikke er tillatt med sykling i Hamborgstrømskogen, sier Tone.
Brurunden
Hvis du foretrekker en litt mindre actionfylt sykkeltur, er det også flott å sykle en tur langs elva. Enten du bor i Drammen, eller er turist, er sykkeltur en fin måte å oppdage byen på. Kanskje du kan oppdage noen skjulte perler langs elva? Brurunden er den mest klassiske av alle turene i Drammen, både på beina og på sykkel. Det er fire bruer du kan sykle mellom: Holmenbrua, den midlertidige gang- og sykkelbrua, Ypsilon, Øvre Sund Bru og Landfalløybrua. Det er mange spisesteder langs veien der det er perfekt å sette seg ned for å spise lunsj eller ta noe forfriskende å drikke. Her har du også utsikt mot Ypsilon, som er den mest berømte av bruene i Drammen.
Evas Grønne Hage bidrar til å gi liv til et område der det skal bygges mye de neste årene.
Evas Grønne Hage er i full sving med å formidle verdien av urbant landbruk til bedrifter, skoleklasser og «mannen i gata» i drammensområdet. De holder til på Godsen, der det etter hvert skal bygges en helt ny bydel.
Tekst: Kine Myrvold Olsen Foto: Tom Atle Bordevik
På Godsløkka i Nybyen skal vi i Bane NOR Eiendom bygge rundt 750 boliger av ulike typer - alt fra leilighetsbygg til townhouse. De nye boligene strekker seg fra Konnerudgata og helt opp mot Smithestrøm Gård. Lengst vest på Godsløkka blir den nye Smithestrøm park etablert. Her blir også det historiske hageanlegget til Smithestrøm gård en del av parken som åpnes for allmennheten. Under det som er i ferd med å bli park ligger allerede de nye jernbanesporene i tunnel, og når denne åpner i 2025 vil både
parken og den gamle traseen for Vestfoldbanen forvandles til en frodig gang- og sykkelvei. Det vil hele Drammen få glede av.
– Det kommer til å bli et sted med urban puls for de som ønsker å være tett på kvalitetene storbyen har å by på, sier Joachim Hovestøl, prosjektsjef hos Bane NOR Eiendom.
Den gamle godsterminalen, som nå bare kalles Godsen, er det eneste bygget som vil stå igjen på området. Bygget har en historie helt tilbake til 1909, og ble i år
innlemmet i Drammen sitt «Blått skilt»-prosjekt over sentrale kulturminner i byen. Godsen har vært et lukket industriområde nesten hele tiden. Det har det blitt en endring på nå. – Det er flere år til Godsløkka står ferdig utbygd, men vi ønsker å skape en identitet til stedet allerede nå. Det gjør vi ved å åpne opp Godsen og skape aktivitet der. Godsen er selve hjertet i Godsløkka, sier Joachim.
Gjennom brukerundersøkelser har vi funnet ut hva naboer og folk i
Drammen ønsker seg i Godsen, og i samarbeid med blant annet
Evas Grønne Hage er vi i gang med å fylle Godsen med mye av det folk ønsker seg her. På denne måten blir Godsen sakte, men sikkert, tatt mer i bruk.
Skolehage på Godsen
Evas Grønne Hage brenner for urbant landbruk og grønn byutvikling, De er involvert i mange prosjekter i byen. I mars i år flyttet de inn på Godsen, men de har samarbeidet med Bane NOR Eiendom siden 2021.
– Et av prosjektene vi er aller mest stolte av, er skolehagen. Det er flere skoler som har en egen hage der elevene kan få lære mer om landbruk i praksis, men ofte blir det ikke prioritert på grunn av ressurser. Derfor har vi fått midler til å etablere et prøveprosjekt med en besøksskolehage på Godsen, sier Cathrine Lie, daglig leder i Evas Grønne Hage.
Elevene har fire samlinger i prosjektet. I starten av september var siste samling, og da fikk elevene høste grønnsakene og koke en deilig grønnsakssuppe.
– Det er mye begeistring, spørsmål og glede hos elevene, og det er veldig gøy å se, sier hun.
Ressurssenter for urbant landbruk I løpet av det siste året har det vokst frem flotte blomster i de
nye blomsterkassene i Tollbugata. Evas Grønne Hage fikk i oppdrag å plante i kassene da innehaverne av butikker, spisesteder og barer i Tollbugata hadde kjøpt dem inn for å gjøre gata litt triveligere.
– Her har vi introdusert stedegen natur til blomsterkassene, så det du ser der gjennom våren og høsten, er det samme du vil se om du går tur i Bragernesåsen eller Strømsåsen. På den måten sprer vi ikke fremmedarter i området. Samtidig utvikler de seg på en måte som gjør at man får en ny opplevelse omtrent hver gang man går der, sier Cathrine.
De har også en andelshage ved Bragernes kirke der hvem som helst kan leie en andel. I alt er det 20 andeler.
Et av de aller viktigste prosjektene deres for å spre budskapet sitt, er at de har etablert et ressurssenter for urbant landbruk. Her har de samlet kompetanse og krefter som eksempelvis eiendomsutviklere kan benytte seg av når de skal utvikle et nytt område.
– Det startet med et forprosjekt i 2020, om hvordan vi kan få til mer urbant landbruk i Drammen. Nå har det vokst til et stort nettverk. Her kan alle bedrifter som er interessert i å lære mer om urbant landbruk bli medlem og benytte seg av kompetansen til ulike prosjekter, sier hun.
Cathrine og de andre som jobber i Evas Grønne Hage merker en økende interesse for urbant landbruk, noe de er veldig glade for. Mange søker seg til dem for å bidra. De tror at litt av grunnen er at det å grave i jorda, så og høste grønnsaker, er en motvekt til skjerm, kontorjobb og andre ting i en hektisk hverdag.
– Det er bevist at man faktisk blir lykkeligere av å jobbe med jord og ute i naturen, og det er bare én av mange gode grunner til å drive med dette, sier hun.
Skaper gode møteplasser
I tillegg til å sørge for at det blir liv i området gjennom Evas Grønne Hage, har de også fått en rolle som koordinator for annen aktivitet på Godsen. Det har vært konserter, utstillinger og marked. Det er også flere bedrifter som har flyttet inn i bygget.
– Det er veldig gøy å være med på å bygge noe fra bunnen, være litt rebell og prøve ut nye ting her. Bygget er veldig pent og fortjener både å bli tatt vare på og sett, så vi håper det vil skje mye her fremover, sier Cathrine.
Joachim Hovestøl er veldig fornøyd med å ha Evas Grønne Hage på plass. Han kaller Cathrine for en lokal ildsjel i Drammen med mange jern i ilden. Slik skapes det resultater av.
– Vi ønsker å ha mye aktivitet i bygget de neste årene, og sammen med Evas Grønne Hage og de andre som holder til på Godsen skal vi gjøre bygget til et godt møtested. Sammen har vi startet på prosessen med å stedsskape Godsen, og den fremtidige bydelen Godsløkka, til et godt sted å være, sier Joachim.
Evas Grønne Hage viser at det er mulig å dyrke grønnsaker midt i byen. Utenfor Godsen har de plantekasser med mye deilig mat.
Møt høsten i ny favoritt – «Fjæregenseren» - strikket i 100% norsk ull! Butikken er fylt opp med de siste nyheter og du kan velge mellom 36 deilige farger. Vi hjelper deg til å sette sammen din helt unike «Fjæregenser» – hva blir din favoritt? Garnpakke fra 520,-
www.ullagarn.no
Åpent fra 08.00 (09.00)
Du finner oss
midt i Drammen
sentrum
• Tomter fra ca. 700 kvadrat og oppover sør i Drammen
• Velg bolig selv, og gjøre eventuelle tilpasninger og tilvalg ved kjøp av tomt
• Kort vei til påkjøring E18
• Gåavstand til barneskole
• Attraktivt nærområde med flotte turområder
• Kort vei til golfbaner og idrettsanlegg
Ole Kristian Lofsberg tlf: 47717558
Stillerud Utvikling AS
SKAPT FOR DEN VIRKELIGE VERDEN
LEASING FRA 2 290,–/mnd *
STARTLEIE: 114 000,-*
TOTALPRIS: 201 213,-
BESTILL PRØVEKJØRING HOS MOBILE DRAMMEN I DAG!
*Etbl.gebyr: 4 790,-. 36 mnd / 30 000 km. Totalpris vil variere med rentenivået.
VG.no August 2023
Hva vil du spise, gjøre og handle?
Du finner det på Drammens svar på Google:
