Syklusboka by Egmont Norge

Likevel er det meste av forskning innen medisin gjort på menn. Kvinner har blitt sett på som små menn med reproduktive organer. Men kvinner er biologisk helt forskjellige, med ulike kjønnshormoner som også fungerer på forskjellig vis. Hos kvinner skjer det endringer i hormoner både daglig og månedlig, i tillegg til flere større endringer i hormoner gjennom livet. Det er en overvekt av kvinner som blir utbrente og sykemeldte. Kan det at kvinner lever i takt med menns syklus og ikke sin egen være med på å bidra til det?

MATHILDE OKKENHAUG PILSKOG

DENNE BOKA GIR deg kunnskapen du trenger for å bli bedre kjent med egen kropp. Slik at du kan bruke tegnene de fire fasene i syklusen gir deg til å få bedre helse, få mer ut av trening, spise riktig, prestere best mulig, hvile best mulig og forebygge utbrenthet. Du skal kunne vite når ting er i endring, når det er lettest å bli gravid, og når du bør gå til legen og undersøke deg. Forstå deg selv bedre, spesielt når noe ikke er som det skal. Menstruasjonssyklusen er det femte vitale tegnet sammen med blodtrykk, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og puls.

syklusboka

H e r h a r d u re d s k a p e e d re k j e n t m e d ne til å bli b egen kropp, log t bedre liv. ge syklus og få e

Mathilde Okkenhaug Pilskog ISBN 978-82-429-7786-1

w w w.egmontpeople.no

Varenr. 56036

er utdannet fysioterapeut med spesialkompetanse innen kvinnehelse. Hun er medgründer av Asker Kvinnehelse hvor hun har sin praksis, og er en engasjert samfunnsdebattant innen kvinnehelse.

fra skam til styrke HVORDAN BRUKE DE FIRE FASENE I EN SYKLUS TIL DIN FORDEL

Mathilde Okkenhaug Pilskog

Syklusboka

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Menstruasjonssyklusen – kvinnens ubrukte potensial Er dette en bok kun for menstruerende kvinner? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kunnskap om mensen er viktig! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Å logge syklus er et nyttig verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Det magiske hormonet østrogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Det femte vitale tegnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Hva er syklusen, mensen og eggløsning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Hormoner og anatomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Syklusen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Prevensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Har jeg syklus på prevensjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Logging på hormonprevensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Ulike prevensjonstyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Faser gjennom livet med store endringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Menarke og pubertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Fertilitet og svangerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Å bli gravid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Perimenopause og menopause . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Hvordan logger jeg syklus? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Det femte vitale tegnet Hormonsystemet vårt – et finstemt system . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Endring i faser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Hva er normalt? – Mensen som det femte vitale tegnet hos jenter i ungdomsårene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Menssmerter blant ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Smerter hos voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Trening for hormonbalanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Syklusens effekt på sykdom og skader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Østrogen støtter immunforsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Syklus og bekkenbunnsdysfunksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Er det høyere sannsynlighet for skade i noen deler av syklus? . . . . . . . . . . . 107 Amenoré og RED-S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Benhelse gjennom livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111

Slik drar du nytte av syklus Jobb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Syklus og jobb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Mensenfri? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Perimenopause . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Trening og hormoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Å nei, jeg har mensen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Påvirker trening etter syklus prestasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Hormonenes rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Vil hormonell prevensjon påvirke treningen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Periodisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Trening etter syklus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144

«Heavy bleeders» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Jenter slutter med idrett i puberteten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Få en flying start inn i overgangsalder – tren! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Hormoner, humør og psyke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Ikke stress, så går det! Hvordan stress påvirker syklus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 PMS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Humør gjennom syklusen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Slik logger du syklusen og bruker den for å bedre psyken . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Humør og pillen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Pubertet og psyke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Stress og reproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Søvn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Kjønnsforskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Radikal hvile . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Påvirker hormonene i syklusen søvn og hvile? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Hva med søvnen når jeg går på p-pillen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Søvn, hvile og trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Søvn i svangerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Søvn i barseltid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 PCOS og søvn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Søvn i perimenopause og menopause . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Må du opp og tisse om natten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Kosthold 191 Appetitt og sug . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Er fett farlig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Kroppslige endringer i premenstruell fase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 «Once you go krakk, you never go back» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Sjokoladekrem (2 porsjoner) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Hummus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Hud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Er fasting bra for fertile kvinner? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202

Kan det du spiser, trigge eller dempe PMS-symptomer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Hva gjør jeg med jernmangel eller anemi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Gravid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Fertilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Spiseforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Hormonforstyrrelser fra omgivelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Menshygiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Sex og parforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Sex . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Sluttnoter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235

Innledning Ved første blødning finner en kvinne sin kraft. I menstruasjonsårene utøver hun sin kraft. Ved overgangsalder blir hun kraften. Ordspråk fra amerikanske urfolk

Denne boka er skrevet under eggløsning. Da jeg først begynte å skrive, nærmet jeg meg mensen. Jeg hadde godt med energi og gikk i gang med arbeidet. Så mistet jeg piffen en stund. Jobb og alt var slit, jeg hadde null energi. Jeg visste at mensen var på vei, men hadde hatt så mye å gjøre jobbmessig i det siste at jeg tenkte at jeg begynte å nærme meg å bli utbrent. Jeg prioriterte å hvile og jobbe mindre, men kjente meg likevel ekstremt trøtt. Så en dag fikk jeg masse energi igjen, jeg kjente meg langt fra utbrent! Denne dagen var jeg ekstremt effektiv og produktiv og avsluttet med en god skriveøkt. Jeg kikket i appen, og helt riktig, det var første dag i eggløsningsperioden. Jeg avblåste tanken om utbrenthet og ble enig med meg selv om å legge de lengste skriveøktene til eggløsningsperiodene for å utnytte kreativiteten og energien. Da jeg fullførte studiene, hadde jeg seks og et halvt års utdanning og mange kurs innen fysioterapi og trening. Likevel hadde jeg hørt lite om syklus, annet enn at det gjorde det utfordrende å forske på kvinner, fordi det gjorde det vanskelig å tolke resultater. Jeg hadde allerede begynt å interessere meg for kvinnehelse. Jeg forstod at jeg ikke stilte de riktige spørsmålene under undersøkelse av pasientene. Jeg begynte å stille nye

SYKLUSBOK A

spørsmål relatert til syklus, fødsler og overgangsalder og kom med en gang mer inn på den reelle problematikken bak mange plager. Hun med uspesifiserte korsryggsmerter som også hadde store blødninger og mye menssmerter − kanskje endometriose var det egentlige problemet? Likevel, jeg fant lite eksisterende faglitteratur rundt syklus, mensen og skader/plager og var usikker på hvordan jeg best kunne bruke opplysningene jeg fikk av pasientene mine. Så oppdaget jeg noe som sjokkerte meg. Selv om jeg var klar over at det var ujevn balanse når det kom til forskning på menn og kvinner, ante jeg ikke at det var så ille. Jeg leste boka Invisible Women. Exposing Data Bias in a World Designed for Men, der det sto at det aller meste av forskning innen medisin er gjort på menn. Og når de har gjort forsøk med kvinner, har de som regel gjort det i tidlig follikulær fase, siden det er da hormonene er lavest, og vi er mest like menn. Poenget er å minimere effekten proge steron og østrogen har på resultatet. Men i virkeligheten svinger jo disse hormonene gjennom både månedene og livet. En annen usikkerhets faktor med å ha en fertil kvinne med i en studie er at hun vil kunne bli gravid underveis, og da vil også det kunne ha innvirkning på resultatet. Jeg ble mildt sagt overrasket, selv om jeg visste det var ille! Kvinner har blitt sett på som små menn med reproduktive organer, men menn og kvinner er biologisk helt forskjellige, med ulike kjønnshormoner som også fungerer på forskjellig vis. Menn har en 24-timers syklus, og kvinner har i gjennomsnitt en 28-dagers syklus. Hos kvinner er det endringer i hormoner både daglig og i løpet av hver måned, i tillegg til flere større hormonelle endringer gjennom livet. Den første overgangen er det å komme i puberteten og å få mensen. Så er det endringer i forbindelse med eventuell graviditet og deretter en ny overgang post partum (etter fødsel). Når en kvinne har blitt ferdig med svangerskap og fødsler – forutsatt da at hun får barn – kommer endringer i perimenopause og til slutt overgangsalder, menopause. Det meste av det som gjøres innen diagnostisering, behandling, medisinering, rehabilitering og trening, er basert på forskning på menn. Men når kvinner og menn er så ulike,

både a natomisk, f ysiologisk og hormonelt, kan vi da ikke generalisere all forskningen som er gjort på menn? Kun seks prosent av forskning innen idrettsvitenskap er gjort kun på kvinner! Da burde det vel ligge flere muligheter der ute for å optimalisere prestasjon og trening for kvinner? Jeg begynte å bli nysgjerrig på min egen syklus. Samtidig leste jeg om kvinnelige idrettsutøvere som brukte syklusen til å planlegge treningen sin, mange med stor suksess. I 2019 trente hele USAs fotballag etter syklusen og vant VM. Her hjemme hadde skiskytter Tiril Eckhoff gjort det samme med stor suksess. Jeg begynte å høre om kvinner i næringslivet og artister som la viktige presentasjoner eller studioinnspilling til spesifikke dager i måneden og hvilte i andre. Hadde de forstått noe vi andre ikke hadde? Og jeg fikk en forståelse av hvordan skader eller plager kan komme til uttrykk på ulike tidspunkter i måneden, for så å forsvinne, og at det går an å tilpasse seg rundt dette. Det er en overvekt av kvinner som blir utbrente og sykemeldte. Kan det at vi lever i takt med menns syklus og ikke vår egen, være med på å bidra til det? Fravær eller lang syklus kan være tegn på at noe ikke er helt bra med helsen vår, eller at noe er i endring. Jeg hadde tidligere tenkt at min syklus var ustabil og kort. Nå forstod jeg at selv om den var kort, var den innenfor normalen. En 28-dagers syklus er gjennomsnittlig, men de aller færreste har syklus på 28 dager. Mensen er ikke bare noen blodige dager i måneden. Hormonene som endrer seg gjennom syklusen, er ikke der bare for reproduksjon. De påvirker også søvn, humør, effekt av trening, metabolismen, muskler, sener, leddbånd, beinstyrke, hud, hår, hjerte – ja, hele kvinnekroppen! Selv i dag er mens tabu og blir stort sett skjult og snakket om i negative ordelag. Hva om vi begynner å snu på det – snakke normalt om mensen, så det ikke blir så mye skam rundt den? Begynne å omtale det utrolige potensialet i å kjenne sin egen syklus og bruke denne kunnskapen aktivt. I dag gjør mange mye for å optimalisere livet og helsen sin, men det potensielt viktigste systemet vi kvinner har, altså syklusen, havner

SYKLUSBOK A

ofte i bakgrunnen eller er ikke-eksisterende. Hva om vi kan få det bedre, ikke bare med hensyn til mensen, men også generelt i livet? Jeg begynte å forstå at heller enn å skjule det at jeg har mensen og jobbe mot den, så måtte jeg begynne å se på det som en styrke. Bli kjent med kroppen. Jobbe på lag med syklusen. Og også utvide det til å gjelde pasientene mine. Jeg skjønte dessuten at svært mange av oss virkelig ikke kjenner vår egen kropp. Før var min holdning at mensen gjorde at jeg lettere gråt, at den var irriterende og bare noe jeg ville unngå. Det å bli kjent med syklusen har forklart så mye! Hvorfor jeg trenger mer søvn enkelte dager, hvorfor jeg tviler på meg selv en dag og har den beste selvtilliten bare noen dager senere. Hvorfor trening kan være et ork en dag og kan gjennomføres med enkelhet en annen dag. Jeg forstår hvor jeg skal treffe for å bli gravid. Etter at jeg ble kjent med min egen syklus, har alt flytt lettere, for nå forstår jeg alle konsekvensene av den og kan tilpasse hverdagen deretter. Og det skulle jeg ønske jeg hadde visst da jeg var yngre. Jeg ønsker å dele av kunnskapen jeg har opparbeidet, slik at du skal bli bedre kjent med egen kropp. Så du kan bruke tegnene den gir deg, til å få bedre helse, få mer ut av trening, prestere best mulig, hvile best mulig og forebygge utbrenthet. Vite når ting er i endring, når det er lettest å bli gravid, og når du bør gå til legen for å bli undersøkt. Forstå deg selv bedre, spesielt når noe ikke er som det skal. For menstruasjonssyklusen er det femte vitale tegnet sammen med blodtrykk, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og puls.

SYKLUSBOK A

MENSTRUAS JONSSYKLUSEN

Del 1 Menstruasjonssyklusen – kvinnens ubrukte potensial Jeg ønsker å gi deg større forståelse av egen kropp og menstruasjons syklus. Hva som er normalt, og hva som kan være tegn på at noe er galt. Du vil lære hvordan og hva du bør logge for å få bedre oversikt over hormonelle endringer og hvordan de påvirker deg. Dette er nyttig kunnskap også for deg som går på prevensjon. Syklusen er det femte vitale tegnet og kan derfor på et tidlig tidspunkt gi deg god indikasjon på når noe er galt. Vi vil gå gjennom hvordan den kan påvirke jobb, trening, stress, humør, psyke, kosthold, sexliv og parforhold. Og hvordan du kan utnytte den eller gjøre tilpasninger for å få det bedre både fysisk og psykisk. Du vil få en innføring i syklusens fire faser: tidlig follikulær fase, som er når du har mensen; follikkelfase, som er i perioden før eggløsning; eggløsning; og lutealfase, som er før mensen. Disse fire fasene kan vi se på som de fire årstidene: Tidlig follikkelfase er vinter, tiden inn mot eggløsning er vår, eggløsning er sommer, og lutealfasen er høst. Du vil lære hvordan du kan logge syklusen, slik at du lettere kan tilpasse livet og hverdagen etter den for å optimalisere hvordan du har det, og hvordan du presterer, rett og slett.

SYKLUSBOK A

Er dette en bok kun for menstruerende kvinner? En alternativ tittel på denne boka kunne vært «Hvorfor visste jeg ikke dette?», for det er virkelig mye om syklusen vi ikke kan noe om. Innen kvinnehelse er det dessuten mye informasjon som ikke riktig kommer ut. Det skjer vel i de fleste yrker at folk har lett for å anta at noe de kan godt selv, også er noe andre har innsikt i eller vet. Men de færreste har noe særlig kunnskap om kvinners syklus, og det er viktig at vi begynner å snakke om den, slik at alle – både kvinner og menn – får mer kunnskap om kvinnekroppen. Jeg vil nemlig hevde at alle har nytte av denne informasjonen – ikke kun de som identifiserer seg som jenter og kvinner, og som ikke går på prevensjon. Dette er en bok for alle som ønsker å lære mer om kvinnekroppen og om hele syklusen – som er mer enn bare mensen. Og boken er også skrevet for kvinner som går på hormonprevensjon, siden den inkluderer både hvordan du med det som utgangspunkt kan logge og utnytte fasene i syklusen, og generell kunnskap om kvinnekroppen som er nyttig for alle. Jeg vil si at det definitivt er mye her som både partnere, fedre, brødre, sønner, kollegaer, lærere, trenere og ikke minst helsepersonell kan ha stor nytte av å lære om, for kunnskapshullene er mange. Vi fysioterapeuter, for eksempel, hadde om svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter på studiet, men det var stort sett det vi hadde om kvinnehelse. Så her er det bare å ta et dypdykk i tematikken! Ikke alle som har mensen, er kvinner. Jeg er ciskvinne, det vil si at jeg identifiserer meg med kjønnet jeg fikk tildelt ved fødselen. For meg har derfor det å få mensen vært uproblematisk rent identitetsmessig. Jo da, den kan være en plage. Men hva når identiteten din er gutt, mann eller ikke-binær? Tenk at du er tolv år og identifiserer deg som gutt, men plutselig kommer du i puberteten og får mensen. Det er en konstant påminner om at du «ikke» er gutt. Og hva om du får en kvinnesykdom? Det er forskjell mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet. På engelsk har vi sex og gender, og selv om de brukes om hverandre, opplever jeg

MENSTRUAS JONSSYKLUSEN

at det er et tydeligere skille enn mellom de tilsvarende norske betegnelsene, biologisk kjønn og sosialt kjønn. Når vi på norsk bruker betegnelsen biologisk kjønn (sex), snakker vi om de biologiske og fysiologiske forskjellene mellom mann og kvinne. Det vil si genetikken som er XXog XY-kromosomer, hormoner og reproduktive organer. Et menneskes kjønnsidentitet trenger ikke samsvare med vedkommendes biologiske kjønn, men er den enkeltes subjektive opplevelse av kjønnstilhørighet. I forskningen brukes for det aller meste biologiske menn og kvinner, og det er gjort lite forskning på transpersoner. Jeg synes ikke vi skal kutte ut ordet kvinne. Dette fordi det også er noe mange identifiserer seg med, og vi har fortsatt en lang kamp å kjempe før kvinnesykdommer kan bli omtalt som sykdommer. Denne boken er skrevet om kvinnehelse, og jeg skriver derfor om personer som fikk kjønnet kvinne ved fødsel. Når jeg bruker ordet kvinne, mener jeg altså denne gruppen, selv om noen vil identifisere seg som noe annet. Jeg forstår at jeg da ikke snakker til alle som menstruerer, men har fremdeles et stort ønske om at de skal føle seg inkludert. Det er lett å hoppe over avsnittet om menopause (overgangsalder) når du er 18 år og tenker at dette er år og dag til – vi har vel alle en tendens til kun å lese oss opp når vi står i situasjonen selv. Og da er det kanskje i seneste laget; du kunne hatt det bedre om du hadde forstått signalene fra kroppen tidligere. Det hadde også vært nyttig for alle involverte å ha litt mer forståelse for hva mor, bestemor, datter, venninne eller kollega går igjennom. Så her kommer en oppfordring til også å lese om det som ikke omhandler deg akkurat nå.

SYKLUSBOK A

Kunnskap om mensen er viktig! Jeg husker tilbake til en oppfølgingstime med en pasient. Det var lenge siden jeg hadde sett henne, og vi snakket derfor om helsen hennes gjennom den siste tiden, mest relatert til underlivet. Noe tilfeldig kom vi inn på at hun hadde fått hyppigere og sterkere blødninger i løpet av de siste månedene. Jeg henviste da med en gang til gynekolog for å undersøke hva som kunne være årsaken. Så ble jeg nysgjerrig og spurte hva hun kunne om mensen – da mest med tanke på at hun ikke selv hadde gått til lege for å undersøke blødningsendringene. Hun, en opplyst kvinne i 20-årene, så på meg med latter i øynene og sa: «Jeg kan ingenting om mensen.» Uansett om jeg snakker med en jente i puberteten, en kvinne i 20-årene, en kvinne som prøver å bli gravid, en barselkvinne, en kvinne i perimenopause eller en kvinne i postmenopause, har veldig mange samme reaksjon: Hvorfor var det ingen som fortalte meg det? Ofte får vi vite ting når det er for sent. Når vi ikke lenger kan legge til rette, forebygge eller forstå hvorfor noe er som det er. Som mange sier, hvorfor lærer vi kun om hvordan vi ikke skal bli gravid, og ikke hvordan vi faktisk skal bli det? Om hva som er vanlige menssmerter, og når det er for mye? Eller hvilke symptomer som er tegn på at man er på vei inn i perimenopause? Det bør ikke være sånn at vi bare skal lære om kroppen vår når vi har symptomer og noe er galt. De fleste jeg kjenner som kan litt mer enn gjennomsnittlig om syklus, gjør det fordi de for eksempel har endometriose eller polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og fordi det har vært nødvendig for dem å sette seg inn i det. Men selv uten symptomer er det viktig å lære om egen kropp. Ikke bare ved å lese, men også å legge merke til hva det er som skjer med kroppen gjennom måneden. Det gir oss god kunnskap og kontroll over egen kropp. Og igjen: Det gir oss styrke. Vi kvinner menstruerer i snitt i 40 år, og antall år øker stadig. Det gjør at kvinner vil være påvirket av mensen i store deler av livet. Unge jenter får mensen tidligere nå. I 1861 var 15,6 år gjennomsnittet for når jenter fikk

MENSTRUAS JONSSYKLUSEN

menstruasjonen, og i dag er gjennomsnittet 12,9 år. Jenter helt ned i niårsalderen begynner å komme i puberteten. Dette har ikke bare sammen heng med at vi lever bedre og spiser mer næringsrik mat, men også med at det er mye hormoner i mat og hormonforstyrrende stoffer i vanlige produkter vi omgir oss med, som hudpleieprodukter, rengjøringsmidler og plastbeholdere. I tillegg lever kvinner lenger nå enn tidligere. Evolusjonsmessig er det heller ikke sånn at vi skulle ha mensen like ofte som vi har i dag. Vi fikk både tidligere og flere barn før i tiden, og mange ammet i opptil flere år. I og med at vi ofte ikke har mensen mens vi ammer, er sannsynligheten stor for at du ikke ville hatt mensen så ofte som i dag. Til sammenligning får kvinner i Norge i dag 1,4 barn hver. Det vil si at en kvinne kan ha rundt 450 menstruasjoner i løpet av livet! Hver eneste dag har 800 millioner mennesker i verden menstruasjon. Likevel er det forbundet med skam og tabu. For noen kan det også føre til økonomiske problemer. Vi antar at en halv milliard jenter og kvinner lever under mensfattigdom i dag. Bind og tamponger er dyrt i de fleste land, og kunnskap om mensen står ofte ikke på læreplanen i skolen. For fattige jenter og kvinner kan det bli et stort problem at jentene ikke går på skolen når de har mensen, fordi de ikke har råd til eller tilgang på sanitærprodukter. Dette er med på å stoppe fremgangen til jenter og gjør det vanskelig for dem å kunne få seg utdanning og jobb. Fullført skole gang minsker sannsynligheten for barneekteskap / tidlig ekteskap og risikoen for å bli utsatt for vold i hjemmet. Kvinner med skolegang føder sunnere barn og kommer seg lettere ut av fattigdom. Så det at jenter får utdanning, er utrolig viktig. Selv om mensfattigdom for det meste finnes i utviklingsland, er det utfordringer knyttet til det i Europa også. I forbindelse med en tur til Gambia og Senegal i januar 2020 bestemte moren min, Cathrine Sundt Okkenhaug, seg for at dette ville hun gjøre noe med. Under planleggingen av turen hørte hun om problemstillingene. Hun fikk med seg kvinner fra hele Norge til å strikke og sy bind av restegarn, gamle håndklær og sengetøy og andre egnede materialer. Hun kunne levere fra seg 500 bind og innlegg til veldig fornøyde jenter og kvinner som nå slipper å holde seg hjemme. Siden da har det

SYKLUSBOK A

vært en økning i både antall bind og frivillige som lager dem, og nå går det en forsendelse til de to afrikanske landene flere ganger i året. Hun har nå gjort det om til en frivillig organisasjon, Sister Solidarity. Etter oppskrift av ukrainske Inna fra Stitches Lovers Shop har mamma også brodert livmoren som er på forsiden av boka. Broderiet henger til vanlig i resepsjonen på Asker Kvinnehelse, og det er nesten ikke en pasient som ikke har kommentert det.

Å logge syklus er et nyttig verktøy Jeg husker tilbake til en annen konsultasjon med en pasient der jeg ville forklare hvorfor hun skulle logge syklus. Før jeg fikk kommet så langt, utbrøt hun: «Men hvorfor skal jeg det? Etter å ha hatt mensen i 30 år vet jeg når den kommer. Det er bare å sette en sirkel i kalenderen.» Det samme kommer nok også mange andre til å tenke når de hører om logging av syklus. Hvorfor trenger vi det? Det å logge en syklus går egentlig ikke ut på at du skal sette kryss i kalenderen for å vite når mensen kommer. Eller jeg vil si at det er grunnleggende, og noe alle burde gjøre. Men logging er så mye mer! Du skal vite når du får eggløsning, og hva det våte i trusa er måneden igjennom. Menstruasjonssyklusen er et bilde på helsa di og kan fortelle om noe er galt. Det gjør at du kan forstå mer av svingningene i hvordan du har det fysisk og psykisk. Og med oversikt over syklusen kan du utnytte svingningene til å få det best mulig og eventuelt prestere best mulig når forutsetningene ligger til rette for det. Gjennom loggingen blir du bedre kjent med din egen kropp og psyke. Kvinner ligger i dag på toppen av norske statistikker over sykefravær, utbrenthet og uførhet. Samtidig lever vi etter den mannlige syklusen på 24 timer, som døgnet vårt. I de siste årene har stadig flere kvinner fortalt offentlig at de lever etter syklusen sin, og at det gjør at de jobber mindre

MENSTRUAS JONSSYKLUSEN

og presterer bedre. Tenk hvilket potensial som ligger i at kvinner g enerelt har tilgang til kunnskapen de trenger for å kunne gjøre det samme! Vi lever i en verden med høyt daglig tempo. Norske kvinner er i dag sterkt representert i arbeid, studier og som idrettsutøvere. Mange har høyt press på seg på jobb, trening og i eventuelt familieliv. Dette gjør at endringene i syklusen kan påvirke oss i større grad enn tidligere, samtidig som endringene gjennom syklusen kanskje er noe mer synlige enn før. De aller fleste av oss står på like hardt hver dag. Arbeidsdagene er alltid like lange, treningstimene har samme intensitet. På arbeid eller trening opplever vi likevel ofte en endring i energinivået som vi kanskje ikke tenker så nøye gjennom. For den som er sliten, er det lett å klandre seg selv med tanker som at «jeg er så dårlig trent», «jeg får ikke til dette», eller «jeg er lat». Samtidig lar kanskje akkurat samme økt seg gjennomføre med letthet to uker senere. Ser du sammenhengene, kan du lettere forstå – og klandre deg selv mindre i stedet for å tenke «jeg fikk ikke nok søvn» eller «jeg stresser for mye». Og deretter kan du la være å legge ekstra mange repetisjoner eller de tyngste vektene til de dagene du er mest trøtt, men heller legge en tøff treningsøkt eller prestasjonskrevende innsats til de dagene du har mest energi. Mange kvinnelige toppidrettsutøvere trener i dag etter prinsipper som er basert på hvordan vi vet at menn får mest ut av treningen. Det er fordi mange av dagens treningsprinsipper er basert på forskning på menn. Kan det også tenkes at om trening var mer tilpasset jenter fra tidlig av, kunne de prestert bedre? Siden de til vanlig tross alt følger guttas treningsprogram? Hva skjer dersom treningen blir mer tilrettelagt med hensyn til hvordan kvinner responderer ut fra egne biologiske forutsetninger, og eventuelt blir individualisert etter utøverens syklus?

SYKLUSBOK A

Erfaringsbasert kunnskap

Forskningsbasert kunnskap

Logge sykluskunnskap om egen kropp

Din plan

Mye av forskningen som har vært gjort på kvinner i senere tid, har vært basert på at de krysser av for mensen i en kalender, og så brukes standard utregning for når eggløsningen skjer. Resultatet blir nødvendigvis ikke alltid korrekt, derfor er det også viktig å ta inn erfaringsbasert kunnskap. Vi må også huske at mye forskning er generell og ikke individuelt tilpasset. Det er derfor det er så viktig å logge egen syklus og systematisere innsikten i hvordan du har det i de ulike fasene, og hvordan kroppen din fungerer. Selv om jeg sier at mange får humørsvingninger rett før mensen, betyr ikke det at du får det da, kanskje merker du at du har humørsvingninger rett før eggløsning. Da kan du tilpasse deg etter den tiden i stedet. De mange variasjonene gjør dette feltet vanskelig å snakke om på mange måter, fordi det er så individuelt. Likevel kan vi legge til grunn den forskningen og erfaringen vi har, og gå ut fra det vi vet på nåværende tidspunkt. Og som med alt annet som gjelder kroppen, er det hele komplekst. Hormoner vil aldri være forklaringen på alt. Også det detaljerte samspillet mellom andre faktorer som livsstil, hendelser i livet og sykdom har stor betydning, men hormonene er en del av del store puslespillet. For noen er de en stor brikke, og da kan innsikten i hvordan de fungerer, gjøre at alt faller på plass, for andre er de kanskje en liten brikke. Det hele koker ned til å forstå og støtte sin egen kropp.

MENSTRUAS JONSSYKLUSEN

Det magiske hormonet østrogen Er du redd for østrogen? Hørt at det skal du passe deg for? Vet du hvorfor? For å være ærlig har jeg i flere år vært litt skeptisk til hormonet østrogen. Jeg hadde hørt om risikoen østrogen hadde på brystkreft, uten å vite noe om hvorvidt dette var reelt, eller hvor dette østrogenet kom fra. Jeg er laktoseintolerant og brukte en periode mye soyaprodukter. Det sluttet jeg med og gikk over til havremelk, fordi jeg hørte at soyaprodukter kunne gi meg brystkreft, men det er bare tull. Alt snakket om faren østrogen representerte, stammer fra en studie fra The Women’s Health Institute (WHI), som ble gjennomført av US National Institutes of Health fra og med 1991.1 Noen har kalt studien den største medisinske blunderen i historien, og det sier litt. Jeg skal ikke her begynne å diskutere om det er den største, men den har gjort at både helsepersonell og kvinner har fått mye feilinformasjon, noe som har gått utover utallige kvinner. Senere i boken, i delen om menopause, skal jeg gå nærmere inn på WHI-studien og bruk av østrogen som medisin. Østrogen generelt kommer du til å høre om nesten på hver side – jeg tror du kan bli overrasket! Østrogen er et hormon vi produserer selv, og vi skal snart komme nærmere inn på hva det er, og hva det gjør for oss. Fra min egen interesse har jeg fra tidligere tenkt at østrogen kan være til nytte i møte med ulike plager. Etter å ha sett virkningen på pasienter de siste årene, og etter å ha lest mye forskning om dette hormonet i forbindelse med å skrive denne boka, er jeg ikke tvil − jeg digger østrogen. I tillegg til mye annet kan det også ha en antidepressiv effekt!2

246

Copyright © 2023 Story House Egmont AS 1. opplag, 2023 Ansvarlig utgiver: Kjell Frostrud Johnsen Forfatter: Mathilde Okkenhaug Pilskog Redaktør: Tiger Garté Omslagsdesign: Emilie Retzius Sats: Randi Holth Skarbø, rhsk.no Forfatterfoto bakside: Eivind André Bjørnø Rettighetshaver til broderimønster på forsiden: Inna Chursina / StitchesLoversShop Illustrasjoner s. 29: iStockphoto ISBN: 978-82-429-7786-1 Egmont People Nydalsveien 12 0484 Oslo www.egmontpeople.no people.oslo@egmont.com Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det må ikke kopieres fra materialet uten særskilt avtale med Story House Egmont AS.

MATHILDE OKKENHAUG PILSKOG

syklusboka

H e r h a r d u re d s k a p e e d re k j e n t m e d ne til å bli b egen kropp, log t bedre liv. ge syklus og få e

Mathilde Okkenhaug Pilskog ISBN 978-82-429-7786-1

w w w.egmontpeople.no

Varenr. 56036

er utdannet fysioterapeut med spesialkompetanse innen kvinnehelse. Hun er medgründer av Asker Kvinnehelse hvor hun har sin praksis, og er en engasjert samfunnsdebattant innen kvinnehelse.

fra skam til styrke HVORDAN BRUKE DE FIRE FASENE I EN SYKLUS TIL DIN FORDEL