SIRI PETTERSEN
Siri Pettersen
ANTIKLIMAKS er utgitt av Egmont Kids Media Nordic AS, Postboks 4684 Nydalen, 0405 OSLO, 2018 Seriene er © Siri Pettersen Redaktør: Tonje Tornes Farger: Siri Pettersen Grafisk design: Jens K Styve, Stein Hjelmerud og Sam Klein Ansvarlig redaktør: Kjell Frostrud Jonhsen Redaksjonssjef: Tormod Løkling Trykt av Egmont Printing Service ISBN: 9788242961747
{FORORD}
D
ET ER FEMTEN år siden jeg tegnet Antiklimaks. Den gangen var jeg på mitt mest engasjerte, men muligens ikke mitt klokeste. La oss anslå at jeg opererte med 18 i karisma og 9 i visdom. Lett å erkjenne, sånn i ettertid. Alt var galt, og jeg hadde lommene fulle av enkle løsninger. Det kan jeg leve med. Jeg kan til og med nyte å se tilbake på det med en flau varme, som når man kommer over kjærlighetsdikt fra tenårene.
før. Der har vi flyttet oss noen hakk. Et klart framskritt, selv om mange er altfor kjappe til å hytte med høygaflene når de skimter noe de ikke liker. Noe som seiler hakket under skyhøy moralsk standard. Er det lov å oppfordre til mindre panikk i 2018, eller imploderer universet da? Jeg vet, det er rette ræva som fiser. En anmodning om zen fra meg, som bygde en tegneserie på komprimert raseri over ting jeg mislikte. Men jeg må jo ha lov å si at man lærer så lenge man lever ... Antiklimaks var en øvelse i anger management, det hersker det ingen tvil om. For jeg var sinna. Virkelig sinna. Klimaproblemene var på bordet, gapet mellom fattig og rik be-
Litt overraskende var det å oppdage at jeg ikke ler på de samme stedene. Noe av det som virket tamt før, er vittig nå. Og omvendt. Stereotyper, for eksempel - stripemediets oksygen - var definitivt morsommere
4
lenger forbeholdt sosialt slitsomme som hekler handlenett av kattehår. Økonomiske ulikheter omtales selv av de politiske partiene som lever av å øke dem, og det er ikke bare anarkister som gnåler om overvåkning og reklame, det er et tema som trigger alle som har tilbrakt mer enn tredve sekunder på Facebook.
gynte å lukte uggent, reklame åt seg inn på alle flater, og vi drev ubønnhørlig mot et dystopisk overvåkningssamfunn. Ingen så ut til å bry seg nevneverdig om noen av delene. Heldigvis har alt blitt bedre. Hahahaha haha ha ... Nei, hva skal man si. I dag er det vel bare å erkjenne at virkeligheten har overgått enhver fantasi. Om noen for femten år siden hadde vist meg et glimt av vårt trumpiske nyhetsbilde, så hadde jeg begynt å gnage på pulsåra.
Så selv om vi beveger oss mot avgrunnen med lysets hastighet, er jeg tross alt glad for at majoriteten av mennesker har vilje til å trå på bremsene. Og skulle det vise seg å være for sent, så kan vi i det minste falle over kanten i samlet flokk, mens vi livestreamer at vi visste at det kom til å gå til helvete før det var kult.
Men alt håp er ikke ute! For det er én ting som har blitt bedre: Folk bryr seg. Vanlige folk, ikke bare frikene. Miljøhensyn er ikke
5
7
8
9
10
11
Kjøp den i din nærmeste bokhandel eller på serie.no