in, og sende m n e il b o m oen siden tok n r e k mmet veldig u o k n e r e o n t e r d o . F « e bh v meg i bar a e d il va jeg skal b h t e e k ik t e rundt v jeg om meg og r e t k y r e g man gjøre»
t jeg e
hemmelighe n e r a h g je er bra. Men lt a m o m gjør det. g later so g o je g r je o f r r e o il hv ndre sm knapt selv t e v g «Til alle a je g o t m mine kut t.» Ingen vet o eg ut av de m e m m o k jerne Jeg vil så g
Årsrapport 2008
Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom
føler det. g je t a på r u k ordan ak ba og slått v b h o t m e v t t n li e g b ar g in er t meg.jeg h forstår me o n im e g r ag. ingen lik in e d , e e r ll e n v a le h a t a s r e e g r o g jeg t vå forstår me r på vindue n le e g g n in o k t a g o r aller jeg føle a noen nøb t s a k e m m skolen, hje meg.
Forord Røde Kors sitt mandat er å hindre og lindre nød. Mange tenker først og fremst på hjelpekorpsene i skog og fjell og på nødhjelp i utlandet når de hører om Røde Kors. Den store innsatsen Røde Kors gjør hver eneste dag gjennom de mange omsorgsaktivitetene, er ikke fullt så synlig. En av disse aktivitetene er Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom. Tilbudet består av telefontjenesten 800 333 21, nettstedet www.korspahalsen.no, samt Røde Kors-bussen på www.habbo.no, et online møtested for barn og ungdom. På Kors på halsen kan man blant annet sende e-post og få svar fra en voksen frivillig helt anonymt, og man kan delta i diskusjons-forum hvor ung støtter ung. Terskelen skal være lav for å ringe eller skrive til Røde Kors. Det er opp til de unge selv hva de ønsker å snakke med oss om. Enkelte ønsker seg bare en som kan lytte, en de kan dele tanker og erfaringer med, uten å måtte formulere et problem. For andre har situasjonen låst seg fullstendig og de trenger en nøytral, utenforstående som kan hjelpe til med å sortere tankene og komme på sporet av en løsning. Hver uke i 2008 har de frivillige på dialogtilbudet tatt opp røret mer enn 900 ganger og svart på over 80 e-post fra barn og ungdom. Gjennom denne kontakten får vi et rikt innblikk i hva de er opptatt av, hva de bekymrer seg for og lurer på. De fleste henvendelsene handler om hverdagslivets små og store spørsmål; om vennskap og forelskelse, kropp og seksualitet, skole og familieforhold. Men hver uke får vi også rop om hjelp fra barn som blir utsatt for mobbing eller føler seg sviktet av de voksne rundt seg. Noen sliter med alvorlige psykiske problemer,
2
lider av spiseforstyrrelser eller har det så vanskelig at de skader seg selv eller tenker på selvmord. De som kontakter Røde Kors’ dialogtilbud tas imot av frivillige som har god opplæring i å kommunisere med barn og komme dem i møte uavhengig av tema. Frivillighet er et av de sentrale Røde Kors-prinsippene. Mandag til fredag, også på helligdager, stiller ildsjeler opp og bruker fritiden sin på å være tilstede for barn i Norge. Denne innsatsen står det stor respekt av. Også de som kontakter oss, setter pris på at de som svarer dem ikke får betalt, men velger å ta telefonen eller svare på e-post ut fra sitt eget engasjement og troen på at deres innsats nytter. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom har eksistert i 24 år, og har hatt ulike driftsformer i denne tiden. Tilbudet er nasjonalt og har inntil nå blitt drevet fra fire distrikter. Landsstyret i Røde Kors har nå vedtatt at dette skal samles til ett svarsted i Oslo, noe som medfører omorganisering og omstilling for både ansatte og frivillige i Dialogtilbudet. Røde Kors kommer imidlertid til å fortsette å være tilstede for barn og ungdom i samfunnet vårt, både gjennom telefon og internett, med tid til å lytte og mot til å gå inn i de vanskelige samtalene.
Ole Jørgen Krohn-Nydal fungerende generalsekretær, Norges Røde Kors
12
d l o h n In
aler 4 n a k e ik l støtte i u Dialog og r 2008 6 e s n e d n e 8 Tall og t 06 – 2008 0 2 k ik t is at periodest åter 10 m e r rbeid 13 e a fl e d å p n e e g ig g y frivill ordsforeb m v l e s i s kur Vivat – et 14 mobbing l a it ig d 17 Fokus på s beste a n r a b r o arbeid f Gode sam 8 gruppa 1 l å m il t Å nå frem og? 21 l ia d s n e mtid Chat- fre lene 22 a t m a s i ’ verdier Røde Kors
3
Dialog og støtte i ulike kanaler Formål Røde Kors’ dialogtilbud ønsker å være en trygg støttespiller i hverdagen til barn og ungdom. Vi ønsker å styrke deres selvfølelse gjennom å være en voksen som har tid til å lytte og mot til å gå inn i de vanskelige samtalene. Vårt mål er at de som kontakter oss skal få støtte og «bli sett» uansett om de kontakter oss via telefon eller nett.
nødvendig å gripe inn ved akutte situasjoner, eller når barnet selv opphever sin anonymitet.
Åpningstider
• Telefontjenesten 800 333 21 er åpen alle hverdager fra kl. 14.00 til kl. 20.00, også om de faller på høytids- eller helligdager. Telefonen holder stengt lørdag og søndag. • Nettstedet Kors på halsen er åpent 24 timer i Dialogtilbudet ønsker å bidra til at: døgnet. • Barn og ungdom får mulighet til å kommunisere • Nye debattinnlegg publiseres i løpet av 24 timer. anonymt med en voksen om temaer de selv har • E-post besvares innen 48 timer. behov for å snakke om, gjennom kanaler de selv er • Gruppesamtaler på Habbo.no gjennomføres to fortrolig med. ganger i måneden. • Barn og ungdom i en vanskelig livssituasjon får den • I forbindelse med dramatiske hendelser har hjelpen de trenger. Røde Kors-telefonen mulighet til å utvide sine • Barn og ungdom får informasjon om det offentlige og åpningstider. frivillige hjelpeapparatet. Rammer for vårt arbeid: • Barn og ungdoms kunnskap om egen livssituasjon • Vi er anonyme og de som kontakter oss er anonyme. blir kjent. • Vi er trygge, ansvarlige voksne. Livet er lettere når du har noen å • Vi møter barn og unge der de er. snakke med • Vi kan oppfordre de unge til å kontakte en voksen de Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom er et har tillit til, og i helt spesielle tilfeller, etter tillatelse fra landsdekkende tilbud til barn og ungdom. Det er et lav- barnet, kontakte hjelpeapparatet. terskeltilbud der målgruppen får mulighet til å snakke • Vi er ikke terapeut, ekspert, oppdrager eller kompis. med en voksen, helt anonymt. I møte med Røde Kors • Vi formidler ikke private, religiøse eller politiske syn. kan barn og ungdom fortelle om og reflektere over sin • Barna snakker med Røde Kors’ dialogtilbud som egen situasjon. Vi informerer også om hvilke rettigheter tjeneste, ikke med en bestemt frivillig. de har og hvilke muligheter som finnes innenfor det Organisering av tjenesten offentlige hjelpeapparatet. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom ble etablert Det viktigste våre frivillige bidrar med er å være til stede, i Oslo i 1984. I 2006 vedtok Landsstyret til Røde Kors nasjonale kvalitetskrav for tjenesten som sikrer lik oppha tid til å lytte og ta imot det som er vanskelig. På læring og veiledning av alle frivillige medarbeidere. Fire telefonen læres de frivillige opp til å være der innringer svarsteder delte i 2008 ansvaret for å holde telefon- og er – lenge nok til at vedkommende tør å stole på at nettjenesten åpen. Svarstedene ligger i Skien, Sandnes, telefonvakten tåler å høre hvordan han eller hun faktisk Bergen og Oslo. Hvert svarsted har en ansvarlig leder, har det. Det å lytte med et trenet øre er avgjørende. På samt en eller to fagkonsulenter. Nasjonalt er det ansatt nettjenesten kurses våre frivillige til å møte den som to personer, en faglig leder med ansvar for kvalitetsskriver inn på en empatisk måte. Viktige stikkord både sikring av tjenesten i alle ledd, og en nasjonal rådgiver på telefon og nett er å bekrefte og å støtte den som tar med ansvar for nye medier og videreutvikling av Kors kontakt. på halsen. Når det gjelder henvendelser om vanskelige temaer og Anonymitet problemer, er ofte vår funksjon å være en førsteinstans. I henvendelser av mer alvorlig art, forsøker vi å motivere Alle som ringer Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er garantert anonymitet. De frivillige som besvarer barna til å ta kontakt med personer som de har tillit til i sitt nærmeste nettverk. Det kan være foreldre, slektninger, telefonene kan ikke se nummeret det ringes fra, og ingen henvendelser til telefonen registreres på fakturaen lærer, helsesøster, lege eller andre voksne. Vi opplever fra telefonoperatør. et godt samarbeid med hjelpeapparatet når det er
4
Barn har rett til å uttrykke sin mening og til å bli hørt i saker som angår dem (FNs barnekonvensjon artikkel 12).
er den eneste m o d g n u g o i Norge, hvor tilbud for barn g n lo te s ia e d n ’ e rs tj o le K e ta Rød g nøytrale sam o e ig g en temaer er n g e In h v t. a te u r , e je k h s å ti r p upa opp alt de har ta n a snakke med k il m v o e d d g n m u o r g e o lg barn arn og unge ve B . å m s orspahalsen.no r .k fo w r w e ll w e t e re d to te s s for 1, skrive til nett abbo.no. 2 .h 3 w 3 w 3 w 0 0 å 8 p n n e fo s oss på tele Røde Kors-bus å p r le ta m a s e pp eller delta i gru
5
Tall og tendenser 2008 De frivillige på Røde Kors’ dialogtilbud er i kontakt med nesten 500 barn og ungdommer hver uke hele året. Gjennom samtalene og meldingene får vi et unikt innblikk i hva de unge er opptatt av, hva de bekymrer seg for og lurer på. I 2008 besvarte våre frivillige medarbeidere over 48 000 anrop på telefonen på landsbasis. Av disse utviklet 21 223 seg til å bli lengre, statistikkførte samtaler. De frivillige besvarte i tillegg 3347 meldinger på netttjenesten, og i debattforumet ble 6659 innlegg publisert. Til sammenligning var antallet statistikkførte samtaler i 2007 omtrent 26 500 og antall innkomne meldinger var 4100. Vi har altså fått noe færre henvendelser både på nett og telefon i 2008 enn i 2007. Til gjengjeld registrerer vi at en langt større andel av anropene blir statistikkførte, noe som tyder på at vi er blitt flinkere til å «holde på» de som ringer. Nedgangen i antall henvendelser tror vi skyldes at vi har brukt få ressurser på markedsføring i året som har gått. Vi har først og fremst hatt fokus på opplæring og kvalitetssikring internt. Fra oktober og ut året fikk vi sponset en større markedsføringskampanje på nett. I kampanjeperioden hadde vi rekordmange treff på Kors på halsen og fikk doblet antallet henvendelser. Dette bekrefter at behovet for tjenesten er til stede og at det er større behov for markedsføring.
Stadig flere gutter ringer Det er veldig ulik kjønnsfordeling på de som kontakter oss. På telefonen har det, de siste årene, vært en stadig større andel gutter som ringer. I 2000 var det 28 % gutter og 68 % jenter. I 2008 var det 38 % gutter og 41 % jenter. I de øvrige samtalene er kjønn ikke oppgitt. Fra august til desember har guttene vært i flertall. Dette er spesielt i forhold til tilsvarende hjelpetelefoner i nabolandene våre, og vi er usikre på hva det forteller oss. Vi syns det er positivt dersom dette betyr at gutter i større grad enn tidligere ser verdien i å snakke med noen om det de syns er vanskelig. På Kors på halsen er imidlertid jentene i stort flertall. 86 % av de som skriver til oss er jenter. På diskusjonsforum er ca 30 % av innleggene fra gutter og 60 % fra jenter. Det kan se ut til at jentene setter pris på å kunne skrive om sin situasjon, og få personlig svar på den måten. Gjennomsnittsalderen på telefon holder seg stabilt på 15 år. På Kors på halsen går den ned fra 13 til12 år. I høst har gjennomsnittsalderen vært 11 år på Kors på halsen.
Hva er de opptatt av? Kjernegruppen av de som kontakter oss er mellom 10 og 16 år. En alder der det skjer mye både i kroppen og i omgivelsene. Både på nett og telefon handler de fleste henvendelsene om de «nære» ting: Om vennskap og kjærlighet, om hverdagslivets små og store utfordringer, om gleder og sorger. Over 40 % av temaene er det vi kaller generelle temaer. Temaet vennskap har vært økende i begge medier. I tenårene vet vi at venner og jevnaldrene blir mer og mer viktig, og det er ikke overraskende at vennskap er et tema de unge stadig vender tilbake til.
6
Det er også mange som har spørsmål om kropp og seksualitet. Dette gjelder omtrent en tredjedel av henvendelsene. Det kan være generelle spørsmål eller helt personlige erfaringer. Mange er bekymret for at noe er galt med dem eller de er misfornøyde med egen kropp og utseende. Den store forskjellen mellom nett og telefon, er andelen av alvorlige henvendelser. Av meldingene på Kors på halsen betrakter vi nesten 10 % som krisepregede, mot kun 1,5 % på telefon. Vi ser at henvendelser om spiseforstyrrelser, selvmordstanker og psykiske plager er langt vanligere på nett enn på telefon. Sett i sammenheng med at gjennomsnittsalderen på nett stadig går nedover, er dette bekymringsfullt. Barn helt ned i 11-12 år har det så vanskelig at de vurderer å ta sitt eget liv. Vi har også hatt nærmere 400 henvendelser som handler om mobbing og erting. Dette er tøffe henvendelser å takle. En oppmuntrende tendens er å se hvordan de unge støtter og hjelper hverandre gjennom diskusjonsforumet på Kors på halsen. Det er de samme temaene som går igjen her som på meldinger og telefon. De unge diskuterer både forhold og konflikter, og beskriver ensomhet og depresjoner. Noen diskusjoner er morsomme, som for eksempel hvordan det er å kysse med tannregulering eller ideer til å arrangere en god fest. Men det er spesielt rørende å oppleve at de unge backer hverandre opp når noen skriver innlegg om mobbing, vold eller selvskading.
Tall og tendenser på meldingstjenesten Kors på halsen: • 86 prosent av brukerne er jenter. • Gjennomsnittsalderen er 12 år. Høsten 2008 har gjennomsnittsalderen vært 11 år • Vi ser en økning i andelen meldinger som omhandler graviditet, prevensjon, psykiske plager og selvmords- tanker • Nesten 10 % av henvendelsene karakteriseres som . krisepregete
De 12 vanligste temaene for meldinger i 2008 fordeler seg slik: • Forelskelse og kjærlighet..............................................11,4 % • Fakta om kropp................................................................... 10 % • Spørsmål om seksualitet................................................. 9,3 % • Vennskap.............................................................................. 5,6 % • Psykiske plager................................................................... 5,3 % • Informasjon om RK’ dialog............................................. 4,9 % • Familie................................................................................... 4,8 % • Eksistensielle spørsmål.................................................... 3,8 % • Fakta om generelle tema................................................ 3,6 % • Misnøye med egen kropp ............................................. 3,4 % • Skole....................................................................................... 3,3 % • Selvmord/selvmordstanker...............................................3 %
Tall og tendenser på telefontjenesten: • • •
38 prosent av brukerne er gutter, 41 prosent er jenter. Høsten 2008 har guttene vært i flertall. Gjennomsnittsalderen er 15 år. Temaene fordeler seg svært likt som i 2007
De 12 vanligste temaene for samtaler på telefon i 2008 fordeler seg slik: • Fritid.....................................................................................12,4 % • Spørsmål om seksualitet..............................................11,6 % • Fakta om generelle tema............................................... 8,9 % • Fakta om kropp................................................................. 4,3 % • Skole...................................................................................... 3,6 % • Informasjon om RK’ dialog............................................ 3,5 % • Eksistensielle spørsmål................................................... 2,6 % • Forelskelse/kjærlighet..................................................... 2,6 % • Menstruasjon ................................................................... 2,3 % • Familie.................................................................................. 2,2 % • Vennskap............................................................................ 1,9 % • Pubertet.............................................................................. 1,7 %
7
Periodestatistikk 2006-2008 Vi har daglig tett kontakt med barn og ungdom, og vi arbeider med å videreutvikle vår statistikkføring av disse samtalene og e-post. I årene som kommer, ønsker vi å se enda nøyere på hvordan vi gjennom vår statistikk kan hente ut mer informasjon om målgruppen, både til målgrunnen selv og til samfunnet rundt. Statistikken nedenfor omhandler tall både fra telefon og nett. Her finner du antall e-post og telefonsamtaler i reelle tall, samt prosentandelen dette utgjør av det totale antall telefon-samtaler og e-post. Røde Kors’dialogtilbud barn og ungdom for
2006 Telefon
2006 Nett
Statistikkført dialog
29469
3069
2007 Telefon 26510
2007 Nett
2008 Telefon
2008 Nett
4103
21223
3347
Jenter
13556 (46 %) 2423 (75 %) 11134 (42 %) 3457 (84 %)
Gutter
11788 (40 %) 646 (25 %) 10339 (39 %) 646 (16 %) 8088 (38 %)
Ikke oppgitt kjønn
4126
0
2035
0
8654 (41 %) 2869 (86 %)
4481 (21 %)
478 (14 %) 0
2006 2006 2007 2007 2008 2008 Telefon Nett Telefon Nett Telefon Nett Info. og fakta om gen. temaer 2053 (7 %) 144 (4,7 %) 1902 (7 %) 219 (5,3 %) 1882 (8,9 %) 119 (3,6 %) Vennskap 532 (1,9 %) 122 (4 %) 432 (1,6 %) 187 (4,6 %) 413 (1,9 %) 187 (5,6 %)
Generelle temaer
Forelskelse og kjærlighet Familie
1016 (3,4 %) 290 (9,4 %) 690 (2,6 %) 404 (9,8 %) 555 (2,6 %) 383 (11,4 %) 948 (32 %) 128 (4,2 %) 664 (2,5 %) 185 (4,5 %) 471 (2,2 %) 160 (4,8 %)
Skole 1133 (3,9 %) 66 (2,2 %) 782 (2,9 %) 105 (2,6 %) 754 (3,6 %) 110 (3,3 %) Fritid 2838 (9,6 %) 84 (2,7 %) 2822 (10,6 %) 97 (2,4 %) 2625 (12,4 %) 88 (2,6 %) Informasjon om RK’ dialog
788 (2,6 %) 129 (4,2 %) 723 (2,8 %) 306 (7,5 %) 741 (3,5 %) 164 (4,9 %)
Eksistensielle spørsmål
838 (2,9 %)
8
82 (2,7 %) 493 (1,9 %) 1 02 (2,5 %)
560 (2,6 %) 102 (2,5 %)
2006 2006 2007 2007 2008 2008 Kropp og seksualitet Telefon Nett Telefon Nett Telefon Nett Spørsmål Kropp/ seksualitet 4763 (15,5 %) 610 (19,8 %) 4067 (15,3 %) 744 (18,1 %) 3371 (15,9 %) 645 (19,3 %) Misnøye med egen kropp Spiseforstyrrelser Spørsmål om menstruasjon
172 (0,6 %) 116 (3,8 %) 148 (0,6 %) 164 (4 %)
92 (0,4 %)
114 (3,4 %)
115 (2,8 %)
43 (0,2 %)
82 (2,4 %)
87 (2,8 %) 571 (2,2 %) 138 (3,4 %)
4 82 (2,3 %)
82 (2,4 %)
53 (0,2 %) 60 (2,0 %) 881 (2,6 %)
43 (0,2 %)
Spørsmål om pubertet 637 (2,2 %) 58 (1,9 %) 495 (1,9 %) 89 (2,2 %) 356 (1,7 %) 42 (1,3 %) Graviditet 384 (1,2 %) 47 (1,5 %) 379 (1,4 %) 77 (1,9 %) 254 (1,3 %) 87 (2,6 %) Spørsmål om prevensjon 325 (1,1 %) 38 (1,2 %) 379 (1,4 %) Abort Homofili Seksuell trakassering
80 (1,9 %)
282 (1,2 %) 72 (2,2 %)
32 (0,1 %)
8 (0,3 %) 21 (0,1 %) 8 (0,2 %)
13 (0,1 %)
5 (0,1 %)
336 (1,1 %)
22 (0,7 %) 244 (0,9 %) 23 (0,6 %)
214 (1 %)
23 (0,7 %)
75 (0,2 %)
11 (0,4 %) 41 (0,2 %) 6 (0,1 %) 19 (0.1 %) 9 (0,3 %)
Seksuelt press
141 (0,4 %)
7 (0,2 %) 76 (0,3 %) 15 (0,4 %) 65 (0,3 %)
10 (0,3 %)
Seksuelle overgrep
232 (0,7 %)
60 (2,0 %) 179 (0,7 %) 54 (1,3 %) 112 (0,5 %)
36 (1,1 %)
Prostitusjon
12 (0 %)
0
7 (0 %)
Pedofili
18 (0 %)
1 18 (0,1 %)
1 (0 %) 0
12 (0,1 %) 9 (0)
0 2 (0,1 %)
2006 2006 2007 2007 2008 2008 Konflikter og problemer Telefon Nett Telefon Nett Telefon Nett Skilsmisse
45 (0,2 %)
15 (0,5 %) 27 (0,1 %)
14 (0,3 %)
18 (0,1 %)
12 (0,5 %)
Økonomiske problem
52 (0,2 %)
32 (1,0 %) 19 (0,1 %)
4 (0,1 %)
14 (0,1 %)
5 (0,1 %)
Skolerelaterte problem
60 (0,2 %)
18 (0,6 %) 28 (0,1 %)
16 (0,4 %)
21 (0,1 %)
17 (0,5 %)
Ensomhet
177 (0,6 %)
46 (1,5 %) 68 (0,3 %)
43 (1 %)
40 (0,2 %)
28 (0,8 %)
Erting /mobbing
645 (2,1 %)
68 (2,2 %) 421 (1,6 %) 103 (2,5 %) 311 (1,5 %)
70 (2,1 %)
Vold (psykisk og fysisk)
150 (0,5 %)
20 (0,7 %) 101 (0,4 %)
27 (0,7 %)
90 (0,4 %)
18 (0,5 %)
20 (0,1 %)
1 14 (0,1 %)
2 (0 %)
14 (0,1 %)
2 (0,1 %)
4 (0 %)
11 (0,3 %)
4 (0 %)
2 (0,1 %)
Rasisme Gjengproblematikk
15 (0 %)
8 (0,2 %)
Omsorgssvikt
58 (0,2 %)
19 (0,6 %) 39 (0,1 %)
16 (0,4 %)
14 (0,1 %)
21 (0,6 %)
Selvmordstanker
81 (0,3 %)
88 (2,9 %) 60 (0,2 %)
105 (2,6 %)
51 (0,2 %)
102 (3 %)
159 (5,2 %) 100 (0,4 %) 168 (4,1 %)
62 (0,3 %)
179 (5,3 %)
18 (0,1 %)
43 (1,3 %)
Psykiske plager Selvskading
245 (0,8 %) 49 (0,2 %)
95 (3,1 %)
23 (0,1 %)
74 (1,8 %)
9
Frivillige på flere måter På svarstedet til Dialogtilbudet i Oslo er det omtrent 90 frivillige, og hver uke stiller 25-30 av dem opp for å ta vakter på nett og telefon. For å organisere alle disse, trengs det noen frivillige som tar mer ansvar, og bruker frivilligheten sin også til andre oppgaver, som å være gruppeleder for de andre. De frivillige i Oslo Røde Kors er delt inn i grupper med en gruppeleder for hver gruppe. Dette er et tiltak satt i gang for å bedre oppfølgingen og ivaretakelsen av de frivillige, men også for å benytte de frivilliges ressurser i enda større grad.
Rollen som gruppeleder Distriktsstyret i Oslo Røde Kors har laget noen retningslinjer for gruppelederfunksjonen. Retningslinjene gjelder også andre aktiviteter enn dialogtilbudet, og tilpasses den enkelte aktiviteten. Oppgaver for gruppelederne er • Å være bindeledd mellom aktivitetsutøverne og ansatt tilrettelegger, og/eller bistå med praktiske oppgaver tilknyttet aktiviteten. • Å følge opp den enkelte frivillige i aktiviteten, bl.a. gjennom deltakelse i rekrutteringen, mottakelsen, samtaler, oppmuntring eller veiledningen underveis. • Å bidra til utvikling av aktiviteten, bl.a. gjennom deltakelse i planarbeide for aktiviteten, tilrettelegging for kurs og temakvelder eller medvirkning i andre arrangementer innen aktiviteten. • Å bidra til styrking av Oslo Røde Kors’ demokratiske struktur. Gruppeledere har en formell plass i organisasjonens struktur; denne gir gruppelederen rett til å utøve medbestemmelse og innflytelse på utviklingen av Røde Kors. Dette ved at gruppelederne velger representanter som får stemmerett på årsmøtet i Oslo Røde Kors. Gruppelederne får tilbud om kurs og opplæring for å kunne utøve oppgavene sine på best mulig måte. Kursene som tilbys kan være intervjuteknikk, sjiraffspråk, motivasjonskurs, ledelse, etikk og verdier og tilbud om lederutviklingskurset LOUP. Gruppeledere har også egne samlinger i regi av distriktsstyret, der de treffer frivillige fra andre Røde Kors-aktiviteter.
10
Spennende arbeidsoppgaver Gruppeledere for Dialogtilbudet har flere oppgaver. Det er bl.a. medvirkning til utarbeidelse av handlingsplaner og årsrapporter, og intervju av nye frivillige. Gruppelederne deltar i rekruttering av nye frivillige ved å være tilstede på Oslo Røde Kors sine informasjonsmøter. Gruppelederne deltar og har en aktiv rolle på grunnkursene for nye frivillige. De følger opp nye frivillige i starten ved å være tilstede på lytte- og opplæringsvakter. De har også en støttefunksjon med å ivareta og følge opp frivillige underveis. Det kan være direkte kontakt som skjer via e-post eller telefon og gjennomføring av oppfølgingssamtaler. Det å være gruppeleder gir nye utfordringer og mulighet til å bli enda bedre kjent med organisasjonen. Gruppelederne er noen av de mest engasjerte frivillige vi har, og de sier i sin tur at det er både lærerikt og motiverende å få nye utfordringer som frivillig.
«Jeg vil a t du skal se deg sel speilet, sm v i ile så sto r t a t fjeset ditt neste n sprekker , og si at ikke er feit du , og mene d et! Ingen for tjener å b li kalt feit syns jeg.» ,
holdes åpne takket en ls ha på rs Ko et ed st Telefonlinjene og nett Bergen, Skien, Sandnes i e ig ill iv fr 0 35 l ti n se være kjempeinnsat rn og unge, ba a fr er ls de en nv he arer på og Oslo. De frivillige sv i Oslo har god et ed st ar Sv . er av pg op dre men noen har også an ivillige gruppeledere. fr av uk br ed m ng ri fa er
11
«Til alle andre smil er jeg og l alt er bra. ater som Men jeg h om a r en hemme er selvska l ig het jeg der. Ingen vet om min jeg vet kna e kutt og pt selv hv orfor jeg Jeg vil så gjør det. gjerne kom me meg u t av det.»
12
Vivat – et kurs i selvmordsforebyggende arbeid ungdom skal og n ar b r fo ud ilb gt lo ia rs’ d De frivillige på Røde Ko stor kunnskap om de og r te he ig rd fe ns jo as ha gode kommunik ulig måte støtte barna m t es b å p e d n ka ik Sl vanskelige temaene. este og tyngste nd vo e d er d el gj et d r nå som tar kontakt, også tt aktivt inn for å gå r ha n ge er B i et ed arst problemstillingene. Sv ordsforebyggende m lv se i se an et p m ko styrke de frivilliges arbeid. For å bli frivillig på Røde Kors’ dialogtilbud må man først igjennom et 20-timers grunnkurs i samtale- og kommunikasjonsteknikk. I løpet av det første året som frivillig tilbys et oppfølgingskurs som handler om de vanskelige samtalene. Noen av svarstedene følger på med enda mer fordypning til glede og nytte for de frivillige – og for ungene.
Flere tar kontakt om selvmordstanker På Røde Kors-telefonen, og spesielt nettstedet Kors på halsen, har det vært en stadig økning i antall henvendelser om selvmordstanker. Å motta en samtale fra et barn som er så trist at det har lyst til å ta sitt eget liv, oppleves som både tøft og vanskelig. I slike samtaler vekkes ofte et stort hjelpeinstinkt i oss. Vi ønsker å få barnet over på andre tanker, og gi det tilbake lysten til å leve. Men for å kunne klare det må vi tåle og tørre å gå dypere inn i samtalen: Hva er det som gjør at barnet har selvmordstanker, er selvmord noe de har tenkt på lenge og har de en plan – for selvmordet, eller for livet framover?
Økt kompetanse på dialogtilbudet For å øke kompetansen om selvmordsproblematikk på dialogtilbudet, ble noen av de ansatte ved dialogtilbudet i Bergen sertifisert til å holde Vivat-kurs. Vivat er et to dagers førstehjelpskurs ved selvmordsfare, som inngår som et av flere tiltak i det landsdekkende undervisnings-
programmet «Handlingsplan mot selvmord» (2000), finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Det overordnete målet med kurset er å spre kompetanse om førstehjelp ved selvmordsfare.
Skaper større trygghet I løpet av de to dagene kurset varer, veksler man mellom forelesninger, filmer, diskusjoner, erfaringsutveksling og praktiske oppgaver. Kunnskapene og den praktiske treningen de frivillige får i løpet avkurset, gir dem større kompetanse og trygghet i å møte mennesker som tenker på å ta livet sitt. Etter opplæring internt var tilbakemeldingen klar; de frivillige opplever kurset som konkret og nyttig. En av deltakerne uttalte: «… et godt kurs i medmenneskelighet som kan passe for alle. Jeg har lært teknikker som kan være nyttige både ved akutt selvmordsfare og andre vanskelige samtaler.»
Nyttig for flere! I tillegg til kursing av de frivillige på dialogtilbudet, har kurset også blitt tilbudt frivillige i andre deler av Røde Kors (visitorer, leksehjelpere og flyktningeguider). Også eksterne fagpersoner fra rusomsorg og psykiatri har deltatt. Det å ha en variert gruppe med ulike fagpersoner på samme kurs, har gitt mange spennende og lærerike diskusjoner.
13
Fokus på digital mobbing Flere kanaler, mer anonymt Digital mobbing har blitt mer og mer utbredt de siste årene. Det som kjennetegner denne formen for mobbing er de elektroniske verktøyene som tas i bruk. Mobiltelefon og internett er verktøy som ungdom i dag er oppvokst med, og som også benyttes for å erte og trakassere andre. Tilgangen til internett og mobiltelefon setter nesten ikke grenser for når en kan nå sine offer. Den som blir mobbet har ingen frisone, og selv hjemme på rommet kan en sårende melding tikke inn – uten at noen andre er klar over det. Anonymitet er en annen vesentlig faktor. Bare ved å endre mobilinnstillingene kan en ringe opp med skjult nummer. Det faktum at digital mobbing er vanskelig å legge merke til av utenforstående, gjør at mobberne ikke trenger å bekymre seg for konsekvenser i samme grad som ved annen mobbing.
Et eksempel på digital mobbing Mari vil ta igjen for at Anette ikke inviterte henne på bursdagsfesten hennes. Mari går på nettet som Anette og skriver «Jeg hater Bente, hun er dum, stygg og fet!» på en populær venneside de alle bruker. Mari forteller Bente og hennes venner om hva hun fikk se at Anette skrev på vennesiden. Nå begynner Bente og hennes venner å angripe Anette, og det blir rapportert til vennesiden og skolen. «De andre», i dette eksempelt, Bentes venner bruker Maris ønskede angrep som videre mobbing på nettet mot Bente. Det medfører utestenging fra venneflokken på skolen, straff på fritiden og blokkering av konto på denne vennesiden. Men Mari som først startet dette vil derimot selv komme ut av situasjonen som «den gode». (Stop Cyberbullying, 2008)
Hvordan få slutt på mobbingen? For å forebygge mobbing må hver enkelt ta sine forhåndsregler. Uansett om det er snakk om venner, familie eller kjæresten, så er det en grunn til at det finnes passord og pinkoder. Disse burde vi holde for oss selv. Man vet aldri når disse havner på avveie og noen bestemmer seg for å være fiendtlige. En annen ting en kan gjøre er å opplyse om mobbing og forebyggende tiltak. Det være seg på skolen, for foreldre, offer og mobbere. Det har også en positiv effekt å sette ord på det man opplever, og dele sin historie med andre.
14
Nettsider og forum hvor mobbeofre kan legge ut sine historier kan være til god hjelp, ikke bare for dem selv, men også for de som gjennomgår det samme, de som er en del av et mobbemiljø eller de som ønsker å tilegne seg kunnskap om emnet. Hvorfor? Fordi det setter ting i perspektiv. En får mulighet til å se på mobbingen som fluen på veggen. Mens noen kan ha godt av å vite at de ikke er «alene i verden», kan andre få øynene opp for hvilke skader de påfører andre. Noen opplever å bli inspirert av andres historier og går inn for å stoppe slik oppførsel.
Røde Kors som buffer Det kan være mange gode grunner til at det er bra å dele sin historie. For offeret er det bra å snakke ut om det som er skjedd. Kors på halsen tilbyr et slikt rom hvor de unge har mulighet til å dele. På diskusjonsforumet får vi jevnlig inn meldinger som omhandler digital mobbing, og det er tydelig at det er mange som kjenner seg igjen. Når vi som frivillige tar imot henvendelser fra unge som opplever å bli mobbet via nett og telefon, er det viktig å ha i bakhodet at både fortvilelsen og konsekvensene er de samme som ved all annen mobbing. Vår jobb er å lytte og å formidle at ingen fortjener å bli utsatt for dette.
m av hverdagen for de so el d en er t et rn te in Mobiltelefon og oss fantastiske r gi ne le na ka se is D . ag vokser opp i Norge i d Dessverre gir de n. jo as ik un m m ko og ng muligheter til lek, læri andre på nye og mer ge la p å l ti r te he ig ul nye mediene også m i Sandnes har et ed st ar sv a m te et ette er uhåndterlige måter. D enter til å lage ud st ne si av en t re rd utfo satt på dagsorden. De mobbing. et foredrag om digital
«For noe n uker sid en tok noen m obilen min , og sende r undt et bil de av meg i b are bh. De t er komme t veldig ma nge rykter om meg og jeg vet ikke hva je g skal gjø re.»
15
«Jeg er a lene, ingen forstår m hvordan ak eg ingen ve kurat jeg t føler det. ingen fors J eg føler a tår meg o t g at alle e Jeg har bl r im ot meg. itt mobba og slått p hjemme ka å skolen, sta noen s n ø b a ller og ko vinduet vå res hver d ngler på ag. Ingen liker meg.»
16
Gode samarbeid for barnas beste g unge, har o rn a b d e m t k ta n og direkte ko er opptatt av i e d Gjennom sin unike va h m o p a sk n tehåndskun å videreformidle r Røde Kors stor førs e t e d u lb ti g lo ia d dmål for talsperson for sin hverdag. Et hove g li e d ty g o g li n sy n å være e svært viktige, og kunnskapen, samt re le il sp e tt ø st e d o g et er barna. I dette arbeid samarbeid i 2008. re a tb k u fr re e fl e d d Røde Kors ha
Trygg Bruk-nettverket Medietilsynet koordinerer Trygg Bruk, et nettverk av organisasjoner, institusjoner, departementer, bedrifter og andre, som jobber med å gjøre bruken av digitale medier tryggere for barn og ungdom. I nettverket deltar blant annet Barneombudet, Datatilsynet, Teknologirådet, Forbrukerombudet, Høgskolen i Oslo, IKT-Norge, Microsoft, Telenor, Redd Barna, Sintef, samt flere departementer og direktorater. Trygg bruknettverket møtes 3-4 ganger i året, bistår hverandre og deler informasjon, noe som er svært verdifullt for Røde Kors. I 2008 samarbeidet Trygg bruk blant annet om å sette større fokus på digital mobbing, og de samarbeidet med KRIPOS om innføring av «rød knapp».
Mobbefilter på mobil Høsten 2008 lanserte Telenor et mobbefilter som kan hjelpe ungdom som opplever erting, mobbing eller uønskede meldinger på mobilen. Ved å aktivere filteret kan man sperre for tekst- eller bildemeldinger fra de numrene man selv ønsker. Den som har sendt meldingen får en advarsel på SMS, som forklarer at han/hun har blitt nektet å sende flere meldinger til dette nummeret. Røde Kors deltok sammen med Telenor og BarneVakten på lanseringen av mobbefilteret, hvor også Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt var tilstede. De voksne lyttet interessert til ungdomsskoleelev Maren (15), da hun viste hvor enkelt ungdom kommuniserer
med hverandre på nett og mobil, og hvor lett det dermed blir å mobbe andre.
Sterkere fokus på digital mobbing Lanseringen av mobbefilteret ble startskuddet for et videre samarbeid mellom Røde Kors, Telenor, BarneVakten og Medietilsynet. Fokuset er «digital mobbing» – mobbing som skjer via mobil og/eller Internett. Disse «nye» mediene har gjort mobbing enklere og mer usynlig. Bilder, videoer og tekst kan dessuten spres raskt og forsvinner ikke når de først er «der ute». Digital mobbing er et stadig økende problem, og behovet for kunnskap om hva man kan gjøre er stort – både i skolen, for foreldre og barna selv. Målet for det videre samarbeidet er å gjennomføre en stor regional skoleturné i 2009, hvor vi når skole, elever og foreldre gjennom stunts, film og faktainformasjon.
Rød Knapp Internett er en viktig ressurs og et sosialt møtested for barn og ungdom. Men nettet blir også brukt som en arena for kriminelle handlinger. Barn kan bli utsatt for grooming (bearbeiding/ tillitsbygging) og seksuelle overgrep i kjølvannet av nettmøter. Som følge av dette lanserte KRIPOS (Kriminalpolitisentralen) i oktober «Rød Knapp», en døgnåpen tipstjeneste på hjemmesiden tips.kripos.no. Knappen ønskes lagt ut på alle nettsteder hvor barn og unge er. Røde Kors ønsket initiativet velkommen og har tilrettelagt for informasjon og link på Kors på halsen. Rød Knapp er et godt initiativ, som viser at politiet er tilstede for å beskytte barn og ungdom – også i den virtuelle verden.
17
Å nå frem til målgruppa Det hjelper ikke hvor god tjeneste vi tilbyr hvis ingen vet om at rkedsføringsvi finnes. I 2008 sponset Telenor en ma elbart gode kampanje for oss på nett, som gav umidd året jobbet med resultater. I tillegg har svarstedene hele kte de en ny vri for markedsføring i sine distrikter. I Skien bru å vise tilbudet frem for målgruppa.
Lokalt tiltak skapte engasjerte elever Høsten 2008 hadde to studenter fra barnevernslinja på Høyskolen i Telemark praksis ved dialogtilbudet i Skien. De engasjerte studentene ville jobbe helhetlig med dialogtilbudet, og ønsket å gjøre det enda mer kjent blant de unge. Sammen med de ansatte kom de på ideen om å markedsføre tilbudet direkte ut til målgruppa. Fordi praksisperioden var avgrenset i tid, og de ønsket å forberede seg godt til stuntet, ble prosjektet begrenset til å gjelde 8. klassene i Grenlandsområdet.
Med virkelige henvendelser som utgangspunkt Studentene tenkte litt på hvilken form prosjektet skulle ha, og kom fram til at en kombinasjon av film, rollespill og powerpoint-presentasjon, ville engasjere målgruppa. De ville rett og slett lage en info-forestilling om tilbudet. En av de ansatte ved dialogtilbudet ble tredjemann på laget. Han styrte alt det tekniske, og var dessuten frivillig telefon- og nettvakt i rollespillet. Rollespillet tok utgangspunkt i reelle henvendelser fra barn og unge på dialogtilbudet. Studentene øvde og øvde, for dette skulle bli bra! Profesjonaliteten skinte gjennom, og det var tydelig at de tidligere hadde gått drama- og musikklinjen ved Skien videregående skole!
Den store dagen! Så kom dagen da de skulle presentere forestilligen for en gjeng unge mennesker! En gymsal full av 8.klassinger ventet spent på hva de skulle få se. Studentene var proffe på scenen og klarte tydelig å engasjere ungdomsskoleelevene, som fortalte at de gjenkjente både følelser og frustrasjoner. Hovedbudskapet var at mange unge sliter med tanker og følelser de ikke klarer å dele med
18
noen. Men hvis man kan klare å snakke med noen om det som er vanskelig, kan problemet oppleves å bli mye mindre. Studentene snakket om betydningen av det å bli lyttet til og bli tatt på alvor, og at barn og unge kan bruke dialogtilbudet til å prate om alt de er opptatt av.
Kunnskap om tilbudet øker bruken Elevene virket svært fornøyde etter forestillingen, og mange sa de hadde kjent seg igjen i rollespillet. De fleste visste litt om telefonen fra før, men syntes det var fint å få vite litt mer. Elevene var enige i at det hele tiden dukker opp vanskelige spørsmål i pubertet og ungdomstiden, og mente at mange kan ha behov for dialogtilbudet til Røde Kors. Det var derfor fint å få bekreftet at de når som helst kan kontakte Røde Kors-telefonen eller skrive melding til Kors på halsen. I etterkant av markedsføringsstuntet for 8. klassingene, opplevde dialogtilbudet at flere unge fra Telemark henvendte seg på nett og telefon. Det er veldig bra, og sier tydelig noe om at de som vet om dialogtilbudet, faktisk også bruker det.
19
Ennå
Tove Hou ck
Ennå er det smil som varm er hjertene lyttende ører som lett er byrdene trofast besøk som fjer ner ensomhe ten befriende latter som fors terker livsmotet
20
Chat- fremtidens dialog? Røde Kors-telefonen ble etablert i 1984, og nettsiden Kors på halsen så dagens lys i 2005. I 2006 åpnet den virtuelle Røde Kors-bussen i Den hemmelige hagen på Habbo.no. Røde Kors’ dialogtilbud skal være der hvor barn og ungdom er – i deres kanaler og på deres premisser. Med dette som utgangspunkt, ønsker vi stadig å «erobre» nye steder og kanaler hvor vi kan snakke med de unge! Å prate gjennom tastaturet På Habbo møter virtuelle representanter fra Røde Kors små «habboer» til gruppesamtale annenhver onsdag. Vi inviterer barna til å snakke med oss om tema som opptar dem, og erfarer verdifulle og morsomme samtaler. Barna oppmuntres og stimuleres til refleksjon rundt egen situasjon. Tanken er at gode samtaler har forebyggende effekt, og at barn som er flinke til å snakke høyt om sine erfaringer, lettere vil be om hjelp når de trenger det.
Chat gir gode resultater
Så langt har Røde Kors snakket med rundt 5000 barn og unge på denne måten. Det blir lagt merke til at Røde Kors ligger langt framme i å ta i bruk nye kommunikasjonskanaler, og høsten 2008 ble vi bedt om å presentere samarbeidet «Samtaler i den hemmelige hagen» på et arrangement hos kommunikasjonsbyrået Apeland Informasjon. Seminaret skulle hjelpe frivillige organisasjoner til bedre å utnytte kraften i sosiale medier.
Som en del av nettverket Child Helpline International (CHI), ønsker Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom i større grad å utnytte erfaringene deres med bruk av chat. Spådommen fra CHI har lenge vært at nettbasert veiledning («chat med en voksen») vil overta for telefonveiledning. En nederlandsk studie fra 2007 viser også at nettbasert veiledning har større effekt enn støttevirksomhet gjennom telefonsamtaler.
Voksne som nettvandrer
Vår samarbeidspartner BRIS (Barnens Rätt i Samhället), i Sverige, tilbyr i dag direkte samtale og støtte via nettet. BRIS opplevde at barna selv syntes svartiden på e-post var for lang, og etterlyste samtaler på nett i realtid. Dermed ble BRIS-chatten utviklet, med spesielt fokus på en teknisk løsning som kunne garantere total anonymitet. I dag holder BRIS chatten åpent 1-2 dager i uka, og målet er på sikt å gjøre tilbudet enda mer tilgjengelig.
Chat er i dag en vanlig samtaleform, og Røde Kors-bussen på Habbo fungerer som et chatrom hvor voksne og barn møtes. Bussen er nøytralt område hvor Røde Korsverdiene rår. Vi opplever at barna liker å ha trygge voksne tilstede - også i den virtuelle verden. Dette underbygges av undersøkelser fra Sverige (BRIS-tidningen 05/2008 Tema: Barn og internet). Prosjektet «Nätvandrarna» opplever en enorm respons etter bare ett års virksomhet. Nätvandrarna, eller Nettvandrerne, er voksne som «skriveprater» med ungdom på deres egne nettsteder. De voksne er positive rollemodeller, tilstede for å prate og lytte, og erfaringen er at de også fanger opp en gruppe barn med lav selvfølelse. Barna som ofte ikke synes eller høres, altså motsatsen til de utagerende. Nätvandrarna etterlyser enda flere voksne som snakker med og lytter til barna på denne arenaen.
Langt framme – og vil enda lenger! I tråd med erfaringene fra CHI og BRIS, samt egne erfaringer fra Kors på halsen og gruppesamtalene på Habbo, ser Røde Kors at barn og unge både ønsker seg og har behov for flere samtalekanaler. Dialogtilbudet har derfor søkt om og fått innvilget midler fra Helse & Rehabilitering til et toårig pilotprosjekt knyttet til nettbasert veiledning. Prosjektet «På nett eller telefon?» har oppstart i 2009, og opplæring av frivillige i svarmetodikk og teknisk løsning vil være sentralt for å lykkes.
21
Røde Kors’ verdier i samtalene Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom omfattes av organisasjonens verdigrunnlag som bygger på prinsippet om medmenneskelighet overfor alle mennesker uansett bakgrunn. Vi jobber for at dette skal ligge til grunn for hver enkelt samtale vi har med barn og unge, uansett om det skjer på nett eller telefon, men hvordan? Vi har formulert det på følgende måte:
Humanitet: Vi er her for barn og unge som trenger
Frivillighet: Vårt frivillige engasjement gjør at vi kan
en voksen å dele sine innerste tanker med, sine frustrasjoner, seire og nederlag. Vi vil møte disse med omtanke. Humanitet hos oss er også å gi håp, hjelp og støtte til barn og unge slik at de selv kan gjøre noe med sin egen situasjon. Å bekrefte deres følelser er i tråd med prinsippet om humanitet.
møte barn og unge med en helt spesiell integritet. Vi gjør dette fordi vi har lyst og fordi vi synes det er så viktig at vi vil bruke fritiden vår på dette. Dette gjør oss til et unikt supplement til det profesjonelle hjelpeapparatet.
Upartiskhet: Vi er alltid på kontaktsøkers parti. Det er henne/han vi lytter til. Det er henne/han vi bekrefter. Vi skiller ikke mellom sinte, glade, utenlandske eller norske barn. Vi møter alle som om det var for første gang, med et åpent, interessert og fordomsfritt sinn.
Nøytralitet: Vi er verken religiøse eller politiske på noen som helst måte. Våre personlige meninger om disse spørsmålene og andre stridbare spørsmål, snakker vi ikke om. Vårt fokus er den kontaktsøkende og dennes behov.
Uavhengighet: Røde Kors er en uavhengig organisasjon og er ikke forpliktet av annet enn våre egne prinsipper og Norges lover. Dette gir oss en den unike muligheten til å være nøytrale og opptre upartisk, og det gir barn og unge en mulighet til å snakke med noen som er uavhengig av foreldre, skole og helsevesen.
22
Enhet: Det er bare ett Røde Kors. Selv om vi er mange frivillige, er vi frivillige i det samme Røde Kors. Utad skal vi oppfattes som en enhet. Derfor er det viktig at vi alle forstår Røde Kors-prinsippene og hva det krever av oss og at vi alle bruker de samme dialogverktøyene. Universalitet: Røde Kors-bevegelsen finnes over hele verden, og alle nasjonalforeninger bygger på de samme prinsippene. Noen barn og unge har erfaringer med Røde Kors som gode hjelpere i et annet land. Vi må møte disse med det samme verdigrunnlaget.
Kontaktinformasjon Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom Nasjonalt sekretariat Chr. Krohgsgt.15, Postboks 3 Grønland, 0133 Oslo Faglig leder, Lise Tørnby – 22 05 41 51 Fungerende faglig leder, Marianne Børke – 22 05 44 55 Rådgiver Karianne Christensen – 22 05 42 37 Ole Jørgen Krohn-Nydal fungerende generalsekretær, Norges Røde Kors
Ellen Mørch Haaland Leder av omsorgsutvalget, Norges Røde Kors
Bergen Røde Kors Postboks 1729 5816 Nordnes Leder, Irmelin Bødtker Christensen – 55 38 33 46 Fagkonsulent, Sonja Henriksen Fagkonsulent, Marlin Helmo
Oslo Røde Kors Postboks 3, Grønland 0133 Oslo Leder, Tone Rustad Fagerhaug – 22 05 44 75 Fagkonsulent, Marit Nøstdal Fagkonsulent, Merete Østingsen
Rogaland Røde Kors Lise Tørnby Faglig leder, Norges Røde Kors
Hovbakken 1 4306 Sandnes Leder, Mette Lilleskog - 51 66 83 33 Fagkonsultent, Ragna Maren Vigesdal
Telemark Røde Kors Postboks 361 Sentrum 3701 Skien Leder, Karin Grimsrud - 35 90 55 17 Fagkonsulent, Mette Dale Fagkonsulent, Jostein Køhn
23
Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom Postadresse: Chr. Krohgsgt.15 Postboks 3, Grønland 0133 Oslo Besøksadresse: Lilletorget 1, Oslo Telefon + 22 05 40 00 www.rodekors.no www.korspahalsen.no ISBN 978-82-7250-091-4
Røde Kors’ Dialogtilbud for barn og ungdom www.korspahalsen.no 800 333 21 Utgiver:
Røde Kors Design: Kai Holmen, www.factorydesign.no Foto: Margrethe Myhrer Opplag: 2 000 Mai 2009 Bildene er kun ment som illustrasjoner, og personene har ikke noe med innholdet i artiklene å gjøre. Sitatene er hentet fra debattforumet til Kors på halsen.