KORS PÅ HALSEN
Røde Kors’ samtaletilbud for barn og ungdom
Årsrapport 2011
«Foreldrene mine er ikke glade i meg fordi eg ikke er perfekt og fordi et eg fikk tilig i år vite at eg hadde disleksi ». «Jeg trenger hjelp! jeg er så og si avhengig av chatroulette. jeg er innpå der hver dag, og jeg viser til og med ting jeg ikke bør vise.»
«Jeg trenger noen å snakke med.. men Barnevernet og Bup vil ikke snakke med meg... har jeg rett til noen å snakke med?» ” Jeg er 15 år og har veldig lyst på en piercing i ansiktet. Jeg får bare ikke lov av mamma. Hvor gammel må man være for å bestemme det selv og ta det uten at foreldrene har noe å si?”
www.korspahalsen.no
2
kors på halsen - årsrapport 2011
Forord I 2011 har frivillige i Røde Kors besvart over 28.000 telefoner, 1400 mailer og 1000 chatter fra barn og ungdom over hele landet gjennom samtaletilbudet Kors på halsen. På en vanlig dag besvares rundt 100 henvendelser, muntlig eller skriftlig. Den frivillige som tar opp telefonrøret eller åpner en mail eller chat vet ikke hva som venter i den andre enden. Omtrent halvparten av henvendelsene som kommer via telefon, er det som kalles kontaktsøkende samtaler. Det vil si at den som ringer ikke nødvendigvis trenger hjelp til å løse et problem, men bare trenger noen å dele tanker med. På mail derimot har de fleste henvendelsene mer konkrete problemstillinger.
side 04, tema:
Om Kors på halsen
Tilbudet om chat kom for alvor i gang i 2011, og i løpet av året er det utvidet fra èn til tre åpningskvelder i uka. Dette er et tilbud som de unge har tatt godt imot, og det er stor pågang og ofte kø på chatten. Det er lav terskel for å ta kontakt, og gjennom chatten kommer vi ofte bort i vanskelige temaer som depresjon, mobbing og konflikter i familien. Det er krevende for de frivillige å skulle møte barn og ungdom som har det vondt. Samtidig er det godt å se at vi gjennom denne kanalen når frem til flere som kan ha bruk for vår støtte. 2011 ble et spesielt år også i Røde Kors. Etter de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli, holdt Kors på halsen ekstraordinært åpent noen helger, og var for øvrig i beredskap i forhold til å ta imot henvendelser fra barn eller ungdom som trengte noen å dele tankene sine med. De første ukene var det flere titalls henvendelser som handlet om det som hadde skjedd. Vi møtte sinne, redsel, undring og sorg hos de som kontaktet oss. Det vi også la merke til var at mange av de som skrev eller ringte til oss hadde stort behov for å snakke om seg selv og sine egne problemer, men opplevde at det var vanskelig fordi alle andre var opptatt av det som hadde skjedd. Hos Kors på halsen er det barna og de unge selv som setter agendaen. De får lov til å kontakte oss om alt, og de frivillige gir oppmerksomhet til den ene, akkurat der og da. De frivillige tar på alvor at barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De som kontakter oss er helt anonyme, men kontakten med en Røde Kors-frivillig kan kanskje være det som peker ut retningen for en vei videre, gir mot til å oppsøke hjelp eller gir en bekreftelse på at de er gode nok akkurat slik de er.
Åsne Havnelid Generalsekretær, Norges Røde Kors
side 16, tema:
Samtaler på nett
kors på halsen - årsrapport 2011
3
Innhold 04 Om kors på halsen
Informasjon om tjenesten.
06 Lavterskeltilbud – hva innebærer det? Hva har barn og unge vært opptatt av?
side 22, tema:
Stadig forbedring
10 Tall og tendenser Statistikk 2011. 12 Samhold i vanskelige tider Kors på halsen økte beredskapen etter 22. juli. 14 Kors på halsen følger Røde Kors-prinsippene Røde Kors’ verdier spiller en viktig rolle.
16 Samtaler på nett Kors på halsen er opptatt av å være til stede i de kanalene
barna selv bruker for å kommunisere med hverandre.
18 Chat; mediet og metoden Litt om samtalemetodikken på chat. 20 Filosofiske samtaler i en virtuell buss Filosofiske samtaler med ungdom på habbo.no.
22 Stadig forbedring Kors på halsen er opptatt av å være så gode som mulig.
side 26, tema:
Frivillighet
Vi søker derfor stadig hjelp og råd fra andre.
23 Barn og unge er eksperter på egne liv Kors på halsen har fått et eget ekspertpanel. 24 Samarbeid over landegrensene Internasjonalt samarbeid med andre hjelpetelefoner.
26 Frivillighet 27 Hvordan bli frivillig i Kors på halsen? Veien til å bli frivillig. 28 Intervju med Marit Nøstdal frivillighetskoordinator i Kors på halsen.
4
Om kors på halsen
Om Kors på halsen FNs barnekonvensjon hevder barns rett til å si sin mening og til å bli hørt i saker som angår dem. Hos Kors på halsen kan barn uttrykke seg gjennom kanaler de er fortrolige med og få bekreftelse og støtte fra trygge voksenpersoner.
• Informasjon om tjenesten • Kors på halsen følger Røde Kors-prinsippene • Lavterskeltilbud – hva innebærer det? • Tall og tendenser • Samhold i vanskelige tider
Om kors på halsen
Informasjon om tjenesten Røde Kors har som mål å bidra til trygge oppvekstsvilkår for barn i Norge, og da med særlig fokus på barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Kors på halsen er Røde Kors sitt landsdekkende samtaletilbud for barn og ungdom. Vi er tilgjengelige på telefon, chat og mail. Kors på halsen er en støttespiller i barn og ungdoms hverdag. Vi ønsker å styrke barn og unges selvfølelse ved å være trygge voksne som har tid til å lytte og mot til å gå inn i de vanskelige samtalene. Målet vårt er at de som kontakter oss skal få støtte og bli sett, og at de som har behov for det får hjelp til å forandre en vanskelig livssituasjon.
5
svarer på chat og mail må lære å «lytte» gjennom skrift og å møte den som skriver inn på en empatisk måte. Viktige stikkord, både på telefon og nett, er å bekrefte og støtte den som tar kontakt. Når det gjelder henvendelser om vanskelige temaer og problemer, er ofte vår funksjon å være en førsteinstans. I slike samtaler forsøker vi å motivere barna til å ta kontakt med personer som de har tillit til i sitt nærmeste nettverk, eller til å snakke med lærer, helsesøster, lege eller andre voksne. Vi har et godt samarbeid med hjelpeapparatet når det er nødvendig å gripe inn ved akutte situasjoner, eller når barnet selv oppgir sin anonymitet. Alle som ringer, sender mail eller chatter med oss er garantert anonymitet. De frivillige som besvarer telefonene kan ikke se nummeret det ringes fra, og ingen henvendelser til telefonen registreres på fakturaen fra telefonoperatøren. De frivillige er bærebjelkene Frivillighet er et av de sju grunnprinsippene til Røde Kors. Hele organisasjonen er tuftet på den innsatsen de frivillige gjør, uten å få betalt for det, men med ønske om å være et medmenneske.
Tilbud uten timebestilling Kors på halsen er et lavterskeltilbud der barn og ungdom opp til 18 år får mulighet til å snakke med en voksen, helt anonymt og helt gratis. Det er den unge som bestemmer hva de vil snakke om. I møte med Røde Kors kan målgruppen fortelle om og reflektere over sin egen situasjon. Vi informerer også om hvilke rettigheter de som kontakter oss har og hvilke muligheter som finnes innenfor det offentlige hjelpeapparatet.
Ved utgangen av 2011 var det omtrent 150 frivillige knyttet til Kors på halsen. De er i alderen 22 til 70 år, og med et vell av ulike livserfaringer og kunnskap. Alle frivillige går gjennom 30 timer med opplæring i kommunikasjon og samtalemetodikk, og mottar veiledning når de er på vakt. En frivillig tar vakter på telefon, mail eller chat minst 2 ganger i måneden. I løpet av året er det lagt ned minst 8000 timer frivillig arbeid på Kors på halsen. Det tilsvarer mer enn 5 fulltidsstillinger.
Det viktigste våre frivillige bidrar med er å være til stede og ta imot det som er vanskelig. På telefonen læres de frivillige opp til å være der innringer er – lenge nok til at den som ringer tør stole på at vakten tåler å høre hvordan han eller hun faktisk har det. Det å lytte med et trent øre er avgjørende. De frivillige som
Vi får jevnlig tilbakemeldinger fra barn og ungdom om at det betyr mye at dem de snakker med gjør det av egen fri vilje, bare basert på et oppriktig ønske om å være tilstede. Hadde det ikke vært for innsatsen de frivillige legger ned, kunne vi ikke ha tilbudt «den gode samtalen».
Rammer for arbeidet vårt • Vi er anonyme og de som kontakter oss er anonyme • Vi er trygge, ansvarlige voksne • Vi møter barn og ungdom der de er • Vi er ikke terapeuter, eksperter, oppdragere eller kompiser • Vi formidler ikke private, religiøse eller politiske syn • Barna snakker med Kors på halsen som tjeneste, ikke med én bestemt frivillig
Åpningstider • Telefon 800 333 21 er åpen alle hverdager fra kl 14–20, også høytids- og helligdager • Chatten er åpen tirsdag–torsdag kl 17–20 • Mail besvares innen 48–72 t • I diskusjonsforumet publiseres nye innlegg i løpet av 24 t • Filosofiske gruppesamtaler på nettstedet Habbo to ganger i måneden. • I forbindelse med dramatiske hendelser har Kors på halsen mulighet til å utvide åpningstidene
6
Om kors på halsen
Lavterskeltilbud – hva innebærer det? Kors på halsen inviterer barn og ungdom til å snakke med oss om det de har på hjertet. Det er ikke først og fremst en krisetelefon. De frivillige på Kors på halsen må kunne lytte til det som opptar de unge. Det som er viktig for dem er viktig for oss. Temaene kan være varierte. Kors på halsen inviterer barn og ungdom til å snakke med oss om det de har på hjertet. Det er ikke først og fremst en krisetelefon. De frivillige på Kors på halsen må kunne lytte til det som opptar de unge. Det som er viktig for dem er viktig for oss. Temaene kan være varierte. Alt fra en vaffeloppskrift til samtaler om selvmord. På telefonen registrerte vi at omtrent hver femte samtale i bunn og grunn handlet om kjedsomhet.
En 14 år gammel gutt fortalte at han kjedet seg fordi han var barnevakt for broren sin, og derfor ikke kunne gå ut med vennene sine. En jente ringte inn for å fortelle at hun hatet å vente på vennene sine. Hun var alltid presis og nå syntes hun det var kjedelig å vente på dem, derfor ringte hun bare for å ha noen å snakke med. I likhet med andre lavterskeltilbud vet vi at mange som henvender seg til Kors på halsen kan bruke litt tid før de tør å snakke om det som kanskje opptar de mest. Da kan de ringe sammen med venner og teste ut om Kors på halsen er et trygt sted hvor de blir tatt på alvor. Vår erfaring er at de tar kontakt igjen når de selv føler seg trygge, og da kan temaene være noe helt annet enn det var første gang de tok kontakt. Når hjelp ikke er nok Mange av dem som kontakter oss har kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. De bruker Kors på halsen til å snakke om sine følelser rundt dette og som en samtalepartner som er der
Om kors på halsen
mellom timene med for eksempel psykolog eller helsesøster. Et eksempel på dette er da ei jente ringte inn for å fortelle om sin erfaring med psykologen sin. Hun følte at hun ikke fikk hjelp fordi psykologen misforsto henne. En av fem som henvender seg til oss på chat og mail skriver om psykiske helse, hvor temaene er selvskading, selvmord, depresjon, spiseforstyrrelser og lavt selvbilde. Disse temaene kan være utfordrende å snakke og skrive om. På telefonen er det færre som snakker om psykisk helse, men samtalene er ofte lange og varer over 30 minutter. På chat varer over halvparten av slike samtaler over 30 minutter, mens på mail tar det ofte mer enn en time å analysere og besvare mail om psykisk helse. Ofte skriver de unge lange meldinger til Kors på halsen, hvor de beskriver situasjoner og forteller om følelser. Et eksempel fra mail er: «… det er tungt å stå opp, mest av alt har jeg lyst til å ligge under dyna og trekke gardinene for vinduet ... Ser ikke noen grunn til å leve lenge … prøver å gråte, men tårene kommer ikke, føler meg bedre når blodet renner ned armen…» En kropp i forandring Å være i puberteten fører med mange endringer både fysisk og psykisk, og dette er noe de unge lurer på. Mange av
7
spørsmålene kan være vanskelige å snakke om med de nærmeste, og da kan det å ringe inn anonymt være løsningen for å få svar på de mange spørsmålene som knytter seg til forandringene. Når er det vanlig å få mensen? Hvor lenge er det vanlig å ha mensen? Hva er normal størrelse på pupper? Hvorfor kommer gutter i stemmeskifte? Hvorfor er jeg så mye lavere enn de andre guttene i klassen? Dette er noen eksempler på spørsmål de frivillige får på vakt. Gjennomsnittsalderen til de som kontakter Kors på halsen er 14 år, og det er naturlig å undre seg over endringene som skjer i kroppen. 12 % av alle henvendelser var om fakta om kropp og pubertet. Mange av de som ringer inn for å snakke om kropp er jenter med en form for spiseforstyrrelse. De snakker om vekten sin, og hvordan de kan bli tynnere. Bakgrunnen for spiseforstyrrelsene er ofte mobbing av andre jevngamle samt mediebildet om hvordan en jente skal se ut. Gutter er opptatt av hvordan de kan få større muskler og om jenter er mer opptatt av kropp enn personlighet. I puberteten skjer det noe med følelseslivet. Dette gjør at vennskap kan forandre seg. Mange blir i tillegg forelsket for første gang. Det kan være en utfordring fordi følelsene, som ofte er nye, kan være litt uhåndterlige og ikke minst svingende.
8
Om kors på halsen
Det kan være en god følelse, men også en vond følelse å være forelsket, som da ei jente ringte inn og fortalte at hun ikke visste hvordan hun skulle klare seg nå som hun var forelsket. Tankene gikk til gutten hele tiden, og det var vanskelig å konsentrere seg om annet. Hun var hele tiden bekymret for at forelskelsen ikke var gjensidig. En annen jente beskrev sin forelskelse slik: «..du blir gladere, og lykkeligere og det føles som du går på rosa skyer». I alt 5,5 % av alle henvendelser handlet om forelskelse og kjærlighet. Relasjoner og sterke følelser Om andre relasjoner var det flere som nevnte konflikter med foreldre og uenigheter med venner. Mange følte at de ikke ble hørt eller forstått av sine foreldre som de mente ikke innså at de var blitt eldre og mer selvstendige. De unge ytret ofte at de ville ha mer frihet og ansvar for sine egne liv og være med på å bestemme i familien. Et eksempel er ei jente på 14 år som ønsket å overnatte borte en helg, men hvor moren nektet fordi hun ikke ønsket å stå opp om natten dersom jenta ombestemte seg.
«
Jeg er en gutt på 13, snart 14 år, som er som alle andre tenåringer. Jeg har ikke få venner, og blir heller ikke ofte mobbet, men føler meg egentlig veldig ofte skikkelig nedfor og deprimert for tida.
«
Jeg trenger noen å snakke med.. men Barnevernet og Bup vil ikke snakke med meg... har jeg rett til noen å snakke med?
«
Jeg er 15 år og har veldig lyst på en piercing i ansiktet. Jeg får bare ikke lov av mamma. Hvor gammel må man være for å bestemme det selv og ta det uten at foreldrene har noe å si?
Om kors på halsen
9
«
jeg er ei jente på 13år og har sykt med fritidssproblemer, jeg har over 2 hobbyer og foler fortsatt at jeg magler noe, som en kjerste eller nr jeg har dyr og et flott set å bo på men føler meg så jævli tom inni har dere noen råd?
«
Heihei! Jeg er en gutt på 14 år som går i 9 klasse. Jeg vet ikke hvorfor, men min mor og min far gjør meg utrolig sint – så sint at jeg får lyst til å slå. Er dette normalt?
«
Har fått høre av vennene mine at jeg har små pupper. Er jo ikke helt ferdig utviklet enda, så det er vel helt normalt. Men litt bak ligger jeg jo, ikke at jeg byr meg selv. Bryr dere gutter dere om puppestørrelse?
Et annet eksempel er gutten på 15 år som ønsket å sitte oppe lenger i helgene, men ikke fikk lov fordi da fikk ikke foreldrene tid for seg selv. Dette syntes han var urettferdig siden han tross alt ønsket mer tid sammen med foreldrene sine. I mange tilfeller er det vanskelig å definere et bestemt tema eller en problemstilling for henvendelsen. Da forsøker vi å beskrive følelsen eller stemningen som barnet eller ungdommen var i. 10 % av alle henvendelser til Kors på halsen handlet om følelser. Majoriteten snakket om det å være trist eller nedstemt. På telefon opplever de frivillige at flere unge er ensomme selv om de har mange venner og et godt nettverk. En gutt beskriver tilværelsen sin slik: «..på skolen står jeg sammen alle guttene og vi prater og har det gøy, likevel er det noe som mangler. Jeg føler meg så alene, kan ikke snakke med dem om hvordan jeg egentlig har det hjemme…» Det å være ensom har ikke nødvendigvis noe ansiktsuttrykk, derfor er det også vanskeligere å se hvem som føler seg ensom. Årsakene til ensomhet er mange. De unge nevner blant annet at de er alene etter skoletid, har ingen å snakke med på skolen, ingen å kunne dele en opplevelse med som for eksempel dødsfall i familien eller at ingen er interessert i hvordan de egentlig har det. Kors på halsen er interessert i hvordan barn og ungdom i Norge har det. Vi er her nettopp som en ekstra samtalepartner når temaene blir for pinlige til å ta opp med foreldre, for kompliserte til å ta med venner eller så vonde at de ikke vil at noe de kjenner skal vite om det.
10
Om kors på halsen
Tall og tendenser i 2011 Vi inviterer barna til å snakke med oss om det de har på hjertet, og ser at målgruppa virkelig innlemmer oss i et stort spekter av problemstillinger. På telefonen karakteriserer vi ca ¾ av henvendelsene som kontaksøkende eller utprøvende. Det vil si at de som kontakter oss ikke ønsker hjelp til å løse et problem eller få svar på et spørsmål. De ønsker rett og slett noen å snakke med, å lufte tanker og følelser, og å teste ut hva det er Kors på halsen kan tilby dem.
Antall statistikkførte henvendelser: Telefon
Chat
Diskusjonsforumet
12579 samtaler på telefon 1010 samtaler på chat 1436 besvarte mail 3922 innlegg på diskusjonsforumet
Om kors på halsen
kjønnsfordeling:
Gutter: Chat 11,3 % Jenter: Chat 88,3 % Gutter:
Mail 8,8 %
Jenter:
Mail 91,1 % Telefon 38,5 %
Gutter: Jenter:
0%
Telefon 58,6 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Fordi vi er en anonym tjeneste er det ikke alltid vi vet kjønnet på den som tar kontakt.
Telefon
Henvendelsens karakter på :
Chat
henvendelsens karakter Telefon Mail
chat
Kontaktsøkende
6673 (53 %)
310 (22 %)
539 (53,5%)
Utprøvende
3448 (27 %)
8 (3 %)
40 (4 %)
Veiledning
2137 (17 %)
928 (65 %)
327 (32,5%)
Krisepreget
321 (3 %)
150 (10 %)
104 (10 %)
De vanligste temaene på: Telefon
Telefon
Chat
Henvendelser Mail
Henvendelser chat
Henvendelser
Fritid
4539 (36 %) Psykiske helse
294 (20 %) Psykiske helse
232 (23 %)
Seksualitet
1696 (13 %) Egen kropp
235 (16 %) Relasjoner
148 (15 %)
Egen kropp
164 (7,7 %) Relasjoner
227 (16 %)
109 (11 %)
Følelser
1303 (10 %)
163 (11 %) Egen kropp
Følelser
Familie/Hjem
106 (10 %)
11
«
For oss har det vært viktig at barn og unge får en opplevelse av at det de vil snakke om er viktig, og at de føler seg hørt og sett.
Om kors på halsen
13
SAMHOLD I VANSKELIGE TIDER Kors på halsen økte beredskapen etter 22. juli
Røde Kors besluttet å holde telefon- og mailtjenesten til Kors på halsen åpen lørdag 23. og søndag 24. juli fra kl. 12-18. I tillegg hadde vi åpent helgen etter. Mange barn og unge hadde behov for å bli sett og hørt i en dramatisk periode for landet. Foto: Røde Kors, Olav Saltbones
Frivillige stilte villig opp, mange kontaktet oss allerede fredag kveld 22. juli og sa de kunne bidra. Andre ønsket å avbryte ferien for å være tilstede den første helgen. Til sammen stilte over 1/3 av våre frivillige opp i tidsrommet 23.-31. juli. Engasjementet, det humanitære arbeidet, og ikke minst det utrolige gode samarbeidet som oppsto på vakt, var helt fantastisk. Vi var usikre på hvordan pågangen fra barn og unge kom til å bli etter de dramatiske hendelsene, men syntes at det uansett var viktig at vi var tilgjengelige for de som ønsket noen å snakke med. I rolige perioder brukte vi tiden til å reflektere rundt det som hadde skjedd, og snakket sammen om hvordan vi kunne møte barn og unge, uansett om de var berørt, eller om de hadde spørsmål om det som hadde skjedd. For oss har det vært viktig at barn og unge får en opplevelse av at det de vil snakke om er viktig, og at de føler seg hørt og sett. Vi håper at den relativt lave pågangen sier noe om at de fleste barn hadde tilgang til voksne de kunne snakke med. Hendelsene 22. juli har vært et sentralt tema hele høsten 2011, og vi vet at det blir et tema i lang tid fremover. For noen vil tankene fortsette å kverne selv om det ikke lenger er så mange som snakker om det. Etter tsunamien i 2004 så vi dette tydelig; vi fikk ikke så mange henvendelser med det samme, men flere kontaktet oss lang tid etter at katastrofen var over og mediene hadde roet seg. Tall for perioden Helgen 23.-24. juli var det ca 60 henvendelser på telefon og mail. De fleste var fra voksne som kontaktet oss på telefon. Mange ønsket å bidra med noe. Andre hadde spørsmål om hvordan de kunne snakke om det som hadde skjedd med barna sine. Vi hadde en liten økning i henvendelser etter hendelsen. Det vil si at det ble litt mer pågang enn vi hadde hatt tidligere på sommeren, men mindre enn vi har normalt. Fra mandag 25. til fredag 29. juli var det ca 230 henvendelser på telefon og chat hvor ca 15 % handlet om hendelsene på
Utøya og i Oslo. Uka etter hadde vi også ca 230 henvendelser hvorav ca 10 % handlet om hendelsene 22. juli. Tema blant barn og unge denne perioden Vi så at de unge fortsatte å ha de samme spørsmålene som tidligere, om kropp og utseende, konflikter i vennegjengen og egne psykiske problemer. Vi la merke til at ungdommen fortsatt hadde behov for oppmerksomhet om seg og sitt, selv om alles blikk var rettet mot ofre og pårørende i Oslo og på Utøya. Egne utfordringer blir ikke nødvendigvis mindre selv om det skjer en katastrofe i samfunnet. Vi oppdaget at samtalene handlet om mye forskjellig; alt fra kropp til skolestart, men underveis i samtalene kunne også temaer rundt terrorangrepene dukke opp. Vi så også en tendens til at unge som hadde det vanskelig fra før opplevde at utfordringene i hverdagen ble enda større. Når det gjelder angrepene på Utøya og i Oslo reagerte barn og ungdom på veldig ulike måter. Flere tok kontakt fordi de var redde og engstelige, og fortalte at de ikke fikk sove. Andre var sinte og frustrerte, og lurte på hvordan dette kunne skje. Noen fortalte om dårlig samvittighet fordi de fortsatt tenkte på egne problemer, mens andre ønsket veldig sterkt å gjøre noe for å hjelpe ofre og pårørende. Hva formidlet Kors på halsen til barn og unge Frivillige formidlet at alle reagerer på ulike måter, og at ingen reaksjon er feil. Det var også nødvendig å få fram at det alltid er viktig å snakke med en trygg voksen når det skjer ting man ikke helt forstår. I møte med barna har de frivillige trygget dem på at det er helt greit å ikke være lei seg hele tiden. Lek og bevegelse, og å tenke på andre ting samt å tillate seg å ha det morsomt, kan være viktig for mange. Det betyr ikke at man ikke bryr seg om det som har skjedd.
14
Om kors på halsen
Kors på halsen følger Røde Kors-prinsippene Kors på halsen omfattes av Røde Kors sitt verdigrunnlag, som innebærer medmenneskelighet overfor alle mennesker uansett bakgrunn. Dette er formulert som sju prinsipper: Humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet. Vi i Kors på halsen jobber for at dette skal ligge til grunn for hver enkelt samtale vi har med barn og unge, uansett om det skjer på nett eller telefon. Vi har formulert det på følgende måte: Humanitet Vi er her for barn og unge som trenger en voksen å dele sine innerste tanker med, sine frustrasjoner, seire og nederlag. Vi vil møte disse med omtanke. Vi ønsker å gi håp, hjelp og støtte til barn og unge slik at de selv kan gjøre noe med sin egen situasjon.
Frivillighet Vårt frivillige engasjement gjør at vi kan møte barn og unge med en helt spesiell integritet. Vi gjør dette fordi vi har lyst og fordi vi synes det er så viktig at vi vil bruke fritiden vår på dette. Dette gjør oss til et unikt supplement til det profesjonelle hjelpeapparatet.
Upartiskhet Vi er alltid på kontaktsøkers parti. Det er henne vi lytter til og bekrefter. Vi skiller ikke mellom sinte, glade, utenlandske eller norske barn. Vi møter alle som om det var for første gang, med et åpent, interessert og fordomsfritt sinn.
Enhet Det er bare ett Røde Kors. Selv om vi er mange frivillige, er vi frivillige i det samme Røde Kors. Utad skal vi oppfattes som en enhet. Derfor er det viktig at vi alle forstår Røde Korsprinsippene og hva de krever av oss.
Nøytralitet Vi er verken religiøse eller politiske på noen som helst måte, og formidler ikke våre personlige meninger om disse temaene. Vårt fokus er den kontaktsøkende og dennes behov.
Universalitet Røde Kors-bevegelsen finnes over hele verden, og alle nasjonalforeninger bygger på de samme prinsippene. Noen barn og unge har erfaringer med Røde Kors som gode hjelpere i et annet land. Vi må møte disse med det samme verdigrunnlaget.
Uavhengighet Røde Kors er en uavhengig organisasjon og er ikke forpliktet av annet enn våre egne prinsipper og Norges lover. Dette gjør oss ekstra godt i stand til å være nøytrale og opptre upartisk i møtet med barnet.
Om kors på halsen
Diktet er hentet fra «Det kreative hjørnet» på diskusjonsforumet til Kors på halsen.
En god tanke
har tenkt En god tanke jeg en gang tlig har fortjent en eg g je te er sm te li or er hv i mitt hode er ng ri sp en el sj i ed fr og tanken om død fluktkode e nn vu rs fo n de r te et r lete men da er det godt å vite g er god at tanken er der fordi je dre enn fortjent in m r få g je i rd fo r de er den tlig ment en eg er en rd ve i e kk ly l og al jente for denne skjøreste lille å sitte å vente. er re ø gj å m n hu te es en det Ginny
15
16
Samtaler på nett
Samtaler på nett
Tema:
– Kors på halsen er opptatt av å være tilstede i de kanalene barna selv bruker for å kommunisere med hverandre. Vi har etter hvert fått gode erfaringer med å chatte med barn og unge.
• Vellykket gjennomføring av chatprosjekt • Chat; mediet og metoden • Filosofiske samtaler i en virtuell buss
«
Chat et medium barn og unge trives i og føler seg komfortable med. Det gjør det også egnet til forebygging og samtaler om de store temaene i livet.
Vellykket gjennomføring av chatprosjekt Kors på halsen fikk i 2009 tildelt midler fra Helse og Rehabilitering for å starte opp et chattilbud. Telefonnummeret til Kors på halsen har eksistert siden 1984. Ønsket om å tilby chat, grunnet i erkjennelsen om at barn og unge i dag bruker flere nye kommunikasjonskanaler. Målet med chat var altså å fange opp barn og unge gjennom de kanalene de befinner seg i. Alle Kors på halsens linjer bemannes av frivillige voksne med god opplæring. Arbeidet med prosjektet startet i januar 2010. I oktober 2010 var vi for første gang tilgjenglig på chat. Før vi kunne gå online med tilbudet måtte to sentrale elementer være på plass: en teknisk løsning, og et kursopplegg og opplæring av frivillige. I perioden september 2010 til september 2011 har vi gitt åtte kurs og utdannet om lag 100 frivillige i samtalemetoden vi benytter på chat. I løpet av 2011 har vi besvart om lag 1000 chatter. Etterspørselen er stor og vi har måttet utvide tilbudet. Vi startet med én åpningsdag i uka i 2010, utvidet til to dager i februar 2011 og til tre dager i oktober 2011. I tillegg har vi utvidet med ytterligere én linje. Fra og med januar 2012 går chatten over i vanlig drift. Vi kan trekke to konklusjoner etter å ha holdt åpent i over et år: Chat et medium barn og unge trives i og føler seg komfortable med. Det gjør det også egnet til forebygging og samtaler om de store temaene i livet. Videre er problemene og spørsmålene vi møter via chat ofte er mer alvorlige enn de vi møter via telefon.
Samtaler på nett
17
18
Samtaler på nett
Chat;
mediet og metoden Chat er et kjekt medium. Hvordan fungerer det til samtaler om selvmord og selvskading?
Målet for enhver chat Røde Kors gjennomfører, er å bidra til refleksjon og endring hos barnet i den andre enden. Et slikt mål krever klare midler, valg og rammer. Ti prosent av alle chattene vi besvarte i 2011 var krisepreget. Mange av de tunge samtalene Røde Kors har med barn og unge er knyttet til konflikt; konflikt med seg selv, konflikt med familien eller konflikt med det offentlige hjelpeapparatet. De er i en situasjon de ikke vet hvordan de skal takle eller komme seg ut av. Med dette som utgangspunkt var det naturlig å bygge chatmetode rundt konflikthåndtering. Tre elementer ved konflikthåndtering gjør det spesielt egnet til bruk i chat. For det første er det en nøytral, vennlig kommunikasjon. For det andre er målsetningen å få en framdrift i situasjonen. Sist, men ikke minst, er målet om å nå tak i
roten til problemet eller den grunnleggende følelsen for at situasjonen har blitt fastlåst. Konflikthåndtering på individnivå handler i stor grad om å tørre å stille vanskelige spørsmål, unngå å plassere skyld, reflektere sammen over hva som har egentlig har skjedd og å skape mulige scenario for framtiden. Det handler også om å tillate sinne, frustrasjon og sorg. I en samtale med Kors på halsen er partene likeverdige. Den frivillige er ikke aktiv part av konflikten, men vet heller ikke mer enn den unge velger å fortelle. Dette betyr i praksis at den frivillige tar rollen som nøytral tredjepart i alle samtaler. Oppgaven blir derfor å forsøke å forstå, og å få den unge til å reflektere over situasjonen, årsaker og virkninger. Et viktig poeng er også, i mangel av et godt norsk ord, empowerment; at barnet selv kan bidra for å påvirke utfallet av situasjonen. Begrense tematikken Alle chatter begynner med at det lages en «kontrakt» for samtalen, mer presist om hva tematikken skal være. I enhver konflikt er det et poeng å identifisere elementene av konflikten (Christy 2003:18). Dette kan i seg selv være en utfordring. Å bli enige om rammene for samtalen, kan gjøre det lettere. Når livet oppleves kaotisk, kan det være vanskelig for de fleste å skille ett element fra et annet. Ved mentalt å separere delene av livet blir det også en mer håndgripelig masse å forholde seg til (jeg slåss med broren min, foreldrene mine reagerer ikke, ingen liker meg, skolen går dårlig og dessuten har hunden min blitt syk). Summen av problemer blir en uformelig masse, mens
Samtaler på nett
19
Henvendelsens karakter på : Type samtaler I det virkelige liv (IRL) Telefon
Chat
Sanser Se, lukte, høre, føle Høre Se (skriften)
Non verbal info Kroppsspråk Nei Nei
Veiledning Nei Til dels
Ja
Henvendelsens karakter på : F ølelsesmessig tilstand Se og høre etter
Høre etter Spørre etter
Terskel for kontakt Høy Middels Lav Terskel for kontakt Høy Middels
stykkevis og delt kan én og én ting håndteres. Objektivt sett virker en slik vinkling åpenbar. Når det gjelder eget liv, kan folk flest, voksne og barn, ha store vansker med nettopp dette. Kontroll, rammer og struktur At den unge bestemmer tema, betyr ikke at vi lar han eller hun kontrollere samtalen. En dialog fordrer likeverdige parter. Den frivillige sjekker ut tematikken, blir enig med barnet om avgrensing og sørger for framdrift. Å skape rammer og struktur i samtalen er helt sentralt for å gi rom for alle elementer innen et tema. Avgrensning åpner for å gå i dybden. Et eksempel: • Du vil snakke om at du krangler med broren din? Er det riktig? • Ja. Og at hunden min er syk. • Er det ok om vi starter med å snakke om at du og broren din krangler? • Ok Brutalt ærlig – på en god måte Som et ansiktløst og stemmeløst medium har chat klare begrensninger. Det er for eksempel umulig å være helt sikker på tilstanden til personen i den andre enden. Imidlertid åpner begrensningene også for muligheter. Fraværet av stemme, blikkontakt og kroppsspråk gir samtalene en helt annen karakter enn andre typer samtaler. Dialogen blir mer konkret. For å unngå misforståelser, som lett kan oppstå, blir språket svært direkte. Det er kun skrift man forholder seg til og det
Lav
er heller ikke rom for lange resonnementer. Den åpenbare anonymiteten åpner opp for større grad av utlevering eller ærlighet. Dialog om vanskelige tema blir derfor mer konkret i chat enn i andre typer samtaler. Man må aktivt spørre etter sinnstilstand. Det er lite potensial for tolkning. Det blir dermed mer stuerent og naturlig å stille de vanskelige spørsmålene. I tillegg går samtalene relativt sakte som gjør det lett å følge en tanketråd. Summa summarum blir terskelen for å åpne seg svært lav. Aktiv rolle i eget liv Kors på halsen jatter ikke med barn og unge. Unge forventer at voksne kan hjelpe. Det er imidlertid sjelden Kors på halsen setter i gang konkrete tiltak for å hjelpe barn. Både de frivillige og de unge er anonyme. Ja, hva gjør vi egentlig da? Styrke selvfølelse, økt tro på egne evner og styrker, åpne øynene for muligheter, er det vi gjør. Mange trenger mer, men alle trenger dette. Hvis vi kan bidra til at én bit av livet er lettere å takle etter en samtale, har vi kommet et langt steg. Målet med samtalene er altså å gjøre problemene mer håndterlige samt å bevisstgjøre barn og unge på egne ressurser. Det er i tråd med tankegodset og de juridiske linjene som ligger i barnekonvensjonens artikkel 12. Man kan bruke tid til å reflektere over hvorfor så mange barn ser seg som ute av stand til å påvirke eget liv. Å se seg selv som en aktiv part, erkjenne at man har mulighet til å påvirke er av stor verdi. Det kan innebære å gå fra et tankesett som offer til et tankesett der barnet ser egne muligheter.
20
Samtaler på nett
Filosofiske samtaler i en virtuell buss Annenhver onsdag har Kors på halsen filosofiske samtaler med barn og ungdom på Habbo. Målet er å hjelpe barn til å bli flinkere til å tenke selv. Om Habbo Habbo er et sosialt nettsted myntet på ungdom mellom 13–18 år. Nettstedet er laget som et virtuelt hotell, og brukerne lager seg en figur som går rundt på hotellet og deltar i forskjellige aktiviteter. Brukerne bestemmer selv hvordan figuren skal se ut, og hvilke klær og utstyr den skal ha. Dette gjør at figurene får et personlig preg. Hver figur har også sitt eget rom, som brukeren kan møblere selv. Habbo er et populært hotell, med 210 000 unike besøk fra norske brukere i måneden. 80% av brukerne er mellom 13-16 år. Siden 2006 har Kors på halsen hatt filosofiske samtaler i «den hemmelige hagen» på Habbo. I hagen står en hvit buss med det røde korset på taket. Foran bussen er det et køsystem, og det slippes inn sju personer av gangen. Hver samtale varer i 20 minutter. Temaer som har vært diskutert i 2011 har blant annet vært: Når bør man få stemmerett, hva er lek, når slutter man å være barn, er det alltid riktig å være snill, hva er en venn. Om å filosofere med barn Å filosofere med barn handler om å la barn og voksne undre seg sammen. Den voksne fremstår ikke som noen ekspert, og
sitter heller ikke med svarene. Dette er i stor kontrast til slik barna vanligvis forholder seg til voksne. Både i kontakt med foreldre og på skolen er utgangspunktet at de voksne sitter med en masse kunnskap som barna skal ta til seg. Matthew Lipman, leder for bevegelsen «Philosophy for Children», har sagt at barn i stor grad blir fortalt hva de skal tenke, mens målet i en filosofisk samtale er å lære barna hvordan de skal tenke. Dette tydeliggjøres allerede i starten av samtalene på Habbo ved at filosofen (den voksne som leder samtalen) stiller et spørsmål istedenfor å komme med en påstand. Filosofen beholder den spørrende holdningen også videre i samtalen. På denne måten får barna selv bestemme hvilke svar som blir gjeldende. Dette betyr ikke at et hvilket som helst svar blir godtatt. Filosofens rolle er også å få barna til å argumentere for sine påstander, og få dem til å utforske flere sider av en sak. Et annet mål i samtalen er å lære barna å gjøre det samme som filosofen, nemlig å stille gode spørsmål. I en virkelig god samtale går diskusjonen av seg selv, og filosofen kan nøye seg med å observere.
Samtaler på nett
Ved å delta i en filosofisk samtale vil barna få en mer reflektert holdning til egne oppfatninger. De vil være bedre i stand til å begrunne sine meninger, samtidig som de også vil kunne erfare at det ofte kan være mange måter å tenke om en ting på. Det er ganske vanlige at en deltaker uttrykker at utgangsspørsmålene er «dumme», fordi de selv har en klar ide om hva svaret må være. Når de da, etter samtalens slutt, forteller at det har vært en veldig bra samtale, er det nettopp fordi de har oppdaget dette mangfoldet i måter å betrakte et spørsmål på. Et sted man kan spørre «hvorfor det? » Hvordan får man så til en god filosofisk samtale? De viktigste holdningene hos en som deltar i en filosofisk samtale er nysgjerrighet og åpenhet. Filosofen gjør dette selv ved å stille spørsmål til alle påstander, samt være åpen for at selv gitte sannheter ikke nødvendigvis er riktige. Et eksempel på dette er samtalen vi holdt med utgangsspørsmålet: «Er det alltid riktig å være snill?». Ikke bare fant vi ut at svaret på dette ikke nødvendigvis er «ja», men vi så også at det ikke alltid er så lett å vite hva det vil si å være snill.
«
Det å spørre om hvorfor blir ikke bare legitimert, men betraktet som veldig nyttig. Spørsmålet «Hvorfor det?» er selve kjernen i filosofisk tankegang. En annen viktig side ved en filosofisk samtale er fokuset på resonnering og argumentasjon. Hvis noen setter frem en påstand vil de bli bedt om å begrunne denne. Videre kan det være at de kan bli bedt om å begrunne sin egen begrunnelse. Slik kan man, i visse tilfeller, grave dypere og dypere i et gitt tema. Et annet virkemiddel er å komme med et moteksempel til det som blir sagt. Når noen hevder at en familie består av mor, far og barn, så kan filosofen spørre: «Men hva med familier der det bare er en far og et barn?». Dette tydeliggjør ofte mangelen på nyanse i et utsagn, og kan være et godt utgangspunkt for å fokusere på de små variasjonene i språket vårt. Vi fokuserer også en del på det språklige i samtalene på Habbo. Mange ord kan forstås på forskjellige måter og i mange tilfeller kan det oppstå misforståelser hvis man bruker disse ordene uten å bli enig om en felles definisjon. Dette kan man enten komme frem til sammen, eller filosofen kan peke på at det allerede finnes ord som kan forklare en nyanseforskjell. I en diskusjon om ensomhet er det relevant å spørre om hva som er forskjellene på ordene «ensom» og «alene». For noen har disse ordene samme betydning, men for andre betyr de veldig forskjellige ting. For at alle skal forstå hverandre er det derfor viktig å klargjøre dette. Vi behøver ikke nødvendigvis å finne en allmenngyldig definisjon av ordene, så lenge vi blir enige om hvordan de skal brukes i samtalen som finner sted der og da.
21
I tillegg er det viktig å belyse at de fleste setninger utelater meningsinnhold. Ofte ligger det en del antakelser bak en ytring, og det er ikke sikkert alle er enige disse antakelsene. Når et barn sier: «Det er greit å snike i køen på badeland. Det gjorde pappa», så legges det til grunn at alt pappaer gjør er greit. Dette kan filosofen peke på, og spørre om de andre er enige. Samtalene på Habbo har en generell karakter og er på den måten lite personlige. Dette gjør at barna i større grad kan fokusere på argumentasjon og refleksjon. De behøver ikke å være redde for å avsløre personlige detaljer fra livene sine, eller for å såre de andre hvis de stiller spørsmål ved det som blir sagt. Mediets utfordringer Å holde en filosofisk samtale på Habbo byr på noen utfordringer. En av disse er at det er veldig mange som vil være med. Køen foran bussen er ofte full lenge før vi i det hele tatt har satt i gang. For å holde en form for orden og et visst fokus slipper vi ikke inn flere enn sju personer av gangen. For at vi skal rekke å få pratet med så mange som mulig har vi derfor valgt å ha ganske korte samtaler, på 20 minutter hver. Dette er i utgangspunktet veldig kort tid, og tiden kan fort bli enda mer begrenset hvis ikke alle i rommet er fokuserte. I praksis har vi funnet ut at det fungerer godt å ha en «medhjelper» som kan holde orden, gi ros, rettlede barna i forhold til å holde seg til tema, samt i noen tilfeller å kaste ut personer fra bussen. En annen utfordring er at man ikke kan skrive mer enn 100 bokstaver av gangen. Dette gjør at man må formulere seg kort og presist. Dette kan være vanskelig i kompliserte spørsmål, men er samtidig veldig nyttig. Ved å formulere seg kort og presist er sannsynligheten for misforståelser litt mindre. Det gjør det også lettere å holde fokus på de riktige delene av samtalen. Til tross for utfordringene tror vi at barn og unge på Habbo både har glede og nytte av samtalene i Røde Kors-bussen. Vi får mye positive tilbakemeldinger etter hver samtale, og vi ser at det er mange av de samme brukerne som er innom hver gang bussen er åpen. Fremtiden tilhører de frivillige Vi i Kors på halsen ser på samtalene vi har på Habbo som en viktig del av tilbudet vårt. Vi tror at barn og ungdom som lærer å reflektere også vil være i bedre stand til å tenke over, og finne løsninger på, egne problemer. På denne måten henger samtalene vi har på Habbo sammen med resten av Kors på halsen sitt tilbud. Til nå har samtalene på Habbo blitt gjort av ansatte. Vi har veldig lyst til at dette i fremtiden skal bli gjort av frivillige, på samme måte som de frivillige betjener de andre delene av Kors på halsen. Vi jobber derfor med et kursopplegg i metoden vi bruker på Habbo, og håper vi kan tilby dette i løpet av våren.
22
Stadig forbedring
Stadig forbedring – Kors på halsen er opptatt av å være så gode som mulig. Vi søker derfor stadig hjelp og råd fra andre, enten det er fra andre hjelpetelefoner eller fra barn og ungdom selv.
• Barn og unge er eksperter på egne liv • Samarbeid over landegrensene • Barn og unge er eksperter på egne liv • Samarbeid over landegrensene
Stadig forbedring
BARN OG UNGE ER EKSPERTER PÅ EGNE LIV I Kors på halsen ønsker vi å ta barn og unge på alvor. Sentralt i arbeidet vårt er barnekonvensjonens artikkel 12 som hevder barnets rett til å si sin mening og til å bli hørt. Kors på halsen har i hele 2011 jobbet med dette i form av å møte barn og unge direkte gjennom våre kanaler på telefon, chat og mail, og det er barnet som har stått i fokus. Nå går vi nye veier for å høre barn og unge. Artikkel 12 i barnekonvensjonen er grunnlag for Kors på halsen sitt arbeid Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991 og den ble inkorporert i norsk rett i 2003. I følge artikkel 12 skal konvensjonslandene garantere at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, fritt får gi uttrykk for disse i spørsmål som vedrører det og samtidig gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet (CRC 2009 Komiteen for barnets rettigheter 2009). Det skal med andre ord legges til rette for barn og unges deltakelse i samfunnet. Når Norge hvert femte år rapporterer på gjennomføring av konvensjonen i landet, leverer Forum for barnekonvensjonen (bestående av et nettverk av organisasjoner og institusjoner) en supplerende rapport. Sammen med FNs egne kommentarer til Norges rapport, utgjør de en kritisk og granskende tilnærming til statens oppfatning av hvor godt barnekonvensjon er implementert i landet. Den siste rapporten fra både FN og Forum for barnekonvensjonen sier bl.a. om implementeringen av artikkel 12 at det er bekymringsverdig at forskjellen mellom ideal og praksis er stor med tanke på at det i mange tilfeller blir lagt til rette for de unges meningsytringer, men at disse ofte ikke tillegges særlig vekt når endelige beslutninger tas. Det blir kritisert at mye skjer på de voksnes premisser: «Barn og unge inviteres til å delta, men innenfor svært begrensede rammer og strukturer som de ikke har innflytelse over» (Forum for barnekonvensjonen 2009:12). I Norge snakkes det altså mye om viktigheten av at barn skal høres, men muligheten til faktisk å bli hørt og samtidig ha en reell mulighet til å påvirke i de saker de høres etterfølges ofte særdeles dårlig. Kirsten Sandberg, Nordens
23
representant i FNs barnekomité, kommenterer dette faktum på følgende måte: «I anbefalingene etter Day of General Discussion (Barnekomitéens årlige diskusjonsmøte red. anm.) høsten 2006 bruker FNs Barnekomité formuleringen å snakke, å delta, å få sine meninger tatt hensyn til. Dette omtales som de tre fasene i gjennomføringen av retten til deltakelse fra et praktisk synspunkt… Når det gjelder barns demokratiske deltakelse – deres medbestemmelsesrett i samfunnsspørsmål – er vi i Norge bare i starten av prosessen» (Sandberg 2008:96). Det er altså en stor forskjell mellom å ha en rettighet og å få innfridd en rettighet. Det foreslås følgelig i begge nevnte rapporter at det arbeides videre med dette.
«
I 2012 sparker derfor Kors på halsen i gang prosjektet 'Barn og ungdom er eksperter på egne liv’.
Barn og ungdom som eksperter i Kors på halsen Kors på halsen er en del av Røde Kors. Som landets største humanitære hjelpeorganisasjon og som støtteaktør til norske myndigheter ser Røde Kors og Kors på halsen sitt ansvar til å være med å jobbe mot at Norge oppfyller FNs krav til en helhetlig implementering av barnekonvensjonens artikkel 12. I 2012 sparker derfor Kors på halsen i gang prosjektet «Barn og ungdom er eksperter på egne liv». Gjennom prosjektet sikter vi mot å involvere barn og ungdom i videreutviklingen av Kors på halsen. Vi vil skape en arena for deltakelse der målgruppen kan si sin mening i form av arbeid i et ekspertpanel og i workshops. Hensikten er at Kors på halsen skal bli et tilbud som gjenspeiler barn og unges behov, som de selv har vært med å definere. Fundamentet for prosjektet ble lagt i 2011 I 2011 har vi lagt grunnlaget for prosjektet. I november utlyste vi stillinger som ungdomseksperter til vårt ekspertpanel. Stillingen ble utlyst gjennom korspåhalsen.no og våre Facebooksider samt at vi har rekruttert ungdom gjennom skoler, ungdomsklubber og de lokale ungdomsrådene i Oslo. Etter å ha fått inn søknader fra interesserte, kalte vi inn til et jobbintervju. Siste ledd i prosessen var å få godkjennelse fra ungdommenes foreldre og til slutt valgte vi ut ekspertene som skal representere Kors på halsens målgruppe i et år. Alle ungdommene som skal være med i ekspertpanelet gjør jobben som frivillig. Vi har også engasjert en frivillig prosjektmedarbeider som skal være med å utvikle prosjektet det kommende året. Vi gleder oss til å gå nye veier i 2012 og forhåpentligvis videreutvikle Kors på halsen i tråd med målgruppens ønsker.
24
Stadig forbedring
Samarbeid over landegrensene Hjelpetelefoner og samtaletilbud for barn og ungdom finnes i mange land over hele verden. Kors på halsen er del av to internasjonale nettverk; Child Helpline International og Insafe. Gjennom disse nettverkene har vi mulighet til å hente kunnskap og dele erfaringer med andre som jobber med det samme som vi selv gjør.
HjelpeteIefonen til Nobody’s Children Foundation i Polen er bekymret for at så mange barn rapporterer om mobbing. The Smile of the Child i Hellas merker finanskrisen. Her i Norge registrerer Kors på halsen at svært mange barn og ungdom sliter med psykiske problemer og syns det er vanskelig å snakke med noen om det. Det felles målet for hjelpelinjer for barn og ungdom er at barn skal ha et sted å henvende seg, et sted hvor de blir hørt og tatt på alvor. Selv om noen utfordringer er kulturspesifikke, har barn i Europa mye til felles. Felles innsats for å styrke barns rettigheter, Child Helpline International Kors på halsen har siden 2005 vært medlem av Child Helpline International (CHI), som forener og støtter hjelpetelefoner for barn over hele verden. I 2011 deltok vi på det regionale møtet
for barnetelefonene i Europa som ble arrangert i Aten. Noen av temaene for konferansen var arbeidet med felles standarder for rapportering og hvordan man kan styrke barns deltagelse i organisasjoner som jobber med barns rettigheter. CHI jobber systematisk med å innhente data og kunnskap fra de ulike hjelpetelefonene. Kunnskapen legges til grunn for politisk påvirkningsarbeid for å styrke arbeidet med barns rettigheter. I Norge kan vi bruke de europeiske tallene til å få en pekepinn om hvilke problemstillinger som rører seg også blant norske ungdommer, og på den måten videreutvikle tjenesten vår til stadig nye behov. I november deltok vi på et seminar som tok for seg bruk av ny teknologi for og nå frem til nye grupper av ungdom. For Kors på halsen er det både inspirerende og nyttig å se hvordan andre lands hjelpetelefoner jobber med å involvere barn og ungdom direkte i sitt arbeid. Land som Spania og
25
Stadig forbedring
Child Helpline International
Insafe
• en sammenslutning av 133 barnetelefoner over hele verden
• et europeisk nettverk av kompetansesentre i 27 land, som fremmer trygg, ansvarlig bruk av digitale medier blant ungdom
• jobber med felles standarder for og kvalitetssikring av hjelpetelefoner for barn • jobber politisk for å sikre barns rettigheter og at barns stemme blir hørt • fikk i 2011 status som rådgiver for FN’s økonomiske og sosiale råd
England har gått opp løypa, og nå kommer flere og flere land etter. Som du kan lese mer om på side 23, starter Kors på halsen nå opp et eget arbeid med barns deltagelse gjennom opprettelsen av et ungdomsekspertpanel. Fokus på ungdoms bruk av digitale medier, Insafe Kors på halsen og tilsvarende hjelpetjenester for barn, ønsker å holde seg oppdatert på ny teknologi, nettopp fordi ungdom raskt tar i bruk denne teknologien. I november 2010 inngikk Medietilsynet og Røde Kors en avtale om et nært samarbeid mellom Kors på halsen og Medietilsynets Trygg Bruk-prosjekt. Kors på halsen sin rolle er å ta imot henvendelser som handler om bruk av Internett og andre digitale medier. Gjennom Trygg Bruk-prosjektet er vi en del av nok et europeisk nettverk, kalt Insafe.
• er delvis finansiert av EU-prosjektet «Safer Internet Programme»
• Medietilsynet er ansvarlige for det norske Trygg Bruk- senteret, mens Kors på halsen er «hjelpelinjen for trygg nettbruk» i Norge
Kors på halsen har også deltatt på et regionalt Insafe møte, der deltagere fra våre nærmeste naboland møttes. Ulike land, like tjenester Kors på halsen som tjeneste er unik i sitt slag i Norge. Vi tilbyr barn og ungdom en arena der de kan snakke med en voksen, anonymt og uforpliktende, uten at vi har definert på forhånd hva samtalene eller mailene bør eller skal handle om. Dette byr på helt spesielle utfordringer.
På samme måte som CHI, tilbyr Insafe en arena for å dele informasjon og erfaringer med hjelpetjenester i andre europeiske land. Det er mange av de samme organisasjonene vi møter igjen i de to nettverkene. Og der CHI snakker generelt om barns rettigheter og kommunikasjon med barn, fordyper Insafe seg i problemstillinger som omhandler bruk, og misbruk, av digitale medier.
Vi henter mye erfaring og kunnskap fra samarbeidspartnere i Norge – både fra andre hjelpetelefoner, med ulik målgruppe og tematikk– og fra andre organisasjoner som jobber med barn. Det er allikevel særdeles inspirerende å treffe og jobbe sammen med tjenester som har så likt nedslagsfelt som vi selv har. Mange av hjelpetelefonene for barn i Europa har den samme lavterskel-profilen, det samme humanitære grunnlaget, den samme bruk av frivillige og den samme tematiske vinklingen som Kors på halsen har. I samarbeid med de andre barnetelefonene får vi ikke bare nye ideer til eget arbeid, men vi jobber sammen om å samle kunnskap, videreutvikle metodikk og påvirke myndigheter og andre til å sette barn og ungdoms behov og rettigheter på dagsorden.
I 2011 har Kors på halsen deltatt på to europeiske konferanser hvor vi sammen med de andre medlemslandene utvekslet erfaringer fra arbeidet med trygg nettbruk. Gjennom å følge denne typen seminarer, kan vi holde oss oppdatert på hva som skjer på feltet, og har muligheten til å drøfte våre egne utfordringer med andre som jobber svært likt som vi selv gjør.
Ny teknologi gjør både Europa og resten verden lettere tilgjengelig for barn og ungdom. Både ved å reise og gjennom bruk av Internett blir de kjent med andre land og kulturer. Vi voksne som har som mål å fremme barnas rettigheter, må sørge for at vi også kjenner hverandre og kan jobbe mot de samme målene på tvers av landegrenser.
26
Frivillighet
Frivillighet – Frivillighet er et av Røde Kors-prinsippene, og heller ikke Kors på halsen ville kunnet fungere uten den fantastiske innsatsen til alle de frivillige.
• Hvordan bli frivillig i Kors på halsen • Jeg vet ikke om jeg har vært noen ildsjel
Frivillighet
Hvordan bli frivillig i Kors på halsen? Før frivillige møter barna på chat, telefon eller mail må alle gjennomføre kurs og opplæring. Dette er viktig for at barn og ungdom skal bli møtt der de er på en så god måte som mulig. Frivillige som søker seg til Kors på halsen har ofte til felles en interesse for å gjøre en forskjell for barn og unge. På Kors på halsen tror vi at barna har ressurser til å finne egne løsninger. Den frivillige skal være en trygg voksen som lytter med åpenhet, genuin nysgjerrighet og respekt. Små steg kan være vel så bra som de store, kanskje enda bedre. Bare ved at den frivillige lytter aktivt og er helt til stede i samtalen, kan han eller hun være med og skape en forskjell for barnet. Noen får høre om oss gjennom infomøtene til Oslo Røde Kors, andre ser en annonse i Aftenposten eller blir tipset gjennom kjente som allerede er frivillige. Det hender også at det kommer personer som selv ringte inn til Kors på halsen som barn, og som husker oss fra den gangen. Motivasjon! Når noen har meldt interesse, får de en mail fra våre koordinatorer med informasjon om kursdatoer, og med et motivasjonsbrev som skal fylles ut og sendes tilbake. I dette informasjonsbrevet etterlyser vi å få vite litt mer om bakgrunnen til vedkommende: Har personen erfaring med å jobbe med barn? Er det noe spesielt som gjør at det er akkurat dette hun har lyst til å gjøre? Noen forteller om sin egen barndom, kanskje har det vært en spesiell hendelse eller livserfaring som er en ekstra motivasjon for å gjøre noe for barn og unge. Når motivasjonsbrevet er kommet tilbake til koordinatorene, blir personen invitert til et intervju. Der spør vi om personlige egenskaper og motivasjon for å jobbe som frivillig. Vi ønsker å bli kjent med personen utover jobberfaring og utdannelse. Kurs – samtalemetodikk og øvelser Det er mye en frivillig skal igjennom på kurset. Hvordan snakke med barn som forteller om selvmordstanker eller hvordan stille spørsmål som gjør at de finner løsningen selv? Grunnkurset foregår over fem eller seks kurskvelder og varer i ca. 30 timer. Kurset er basert på kommunikasjonsmetodikk,
27
og er laget med bakgrunn fra blant annet gestaltveiledning, konflikthåndtering og løsningsfokusert rådgivning. På kurset går gruppa igjennom ulike rollespill og øvelser, og frivillige utfordres til aktiv deltakelse. På den måten får deltagerne prøve ut de fleste situasjoner i selve kurset før de tar opp røret på telefontjenesten eller setter seg foran skjermen på chatten. Opplæring Etter gjennomført kurs skal alle ha en lyttevakt og en opplæringsvakt på telefon. Første vakta lytter den frivillige til en erfaren frivillig. Etter hver samtale reflekterer de sammen over hva som skjedde for å lære mer om metoden og bli bedre kjent med de ulike kommunikasjonsverktøyene fra kurset. Under opplæringsvakten sitter den ferske frivillige selv på telefonen, og får veiledning av den erfarne med fokus på opplevelsen av samtalen, og hvilke veivalg som ble gjort. Med fokus på faglighet og vekst Etter at kurset og opplæringen er gjennomført kan den nye frivillige starte. Han er ikke utlært, for ingen samtaler eller mailer er like. Det vil alltid være ny ungdom med ulike utfordringer hvor den frivillige må kontinuerlig øve på å lytte, være tilstede i samtalen, og sammen med barnet finne de små stegene videre. Kors på halsen legger vekt på formøter før selve vakta starter. Da sitter alle frivillige sammen, og snakker om hvordan det er å komme på vakt. De legger fra seg sin hektiske hverdag for å «tune» seg inn på det de skal gjøre de neste tre timene. Etter vakt har vi nok et møte hvor vi snakker om hvordan vakta har gått. Da kan vi også fange opp om det er noen frivillige som trenger å snakke mer om opplevelsene. Ulike oppgaver og utfordringer innad i tjenesten Det finnes ulike oppgaver for frivillige som ønsker å lære mer om veiledning eller om selve tjenesten. Da er det mulig å bli vaktansvarlig. Vaktansvarlig har ansvaret for teamet som er på telefon, chat eller mail. Kors på halsen gir vaktansvarlige seks ekstra kurskvelder i året med fokus på å lære mer om lederverktøy og om hvordan skape gode og trygge team på vakt. Frivillige kan også ta på seg oppgaven som gruppeleder. Dette passer for dem som blant annet ønsker administrative oppgaver på Kors på halsen, eller bidra til samarbeid og utveksle erfaringer med andre hjelpetelefoner rundt om i verden. I Kors på halsen ønsker vi hele tiden å bli bedre på det vi gjør. Vi har erfart hvilken forskjell det er når frivillige har kommunikasjonsredskaper, og ekstra faglig trygghet på at de kan møte barn og ungdom uansett hva de har på hjertet. Frivillige er ikke terapeuter eller eksperter, og det legger vi også vekt på. De er trygge voksne som går sammen med barnet i tykt og tynt for den lille timen eller halvtimen barnet er i kontakt med oss. Som en frivillig sa etter å ha gjennomført kurset: «til sist så er det ikke alle teknikker og metoder som gjelder, men meg i møte med deg!»
28
Frivillighet
« Jeg vet ikke om jeg har vært noen ildsjel
Røde kors har mange ildsjeler, og det er mange frivillige som har vært i Røde Kors i årevis. Marit Nøstdal slår de fleste. Frivillighetskoordinatoren på Kors på halsen har vært frivilllig i Røde Kors i 30 år og ansatt i 14 år. Men noen ildsjel vet hun ikke om hun har vært.
Det er mye kunnskap og mange historier i hodet til Marit. Hun begynte som frivillig i Bønes Røde Kors i Hordaland i 1968, hvor hun satt som leder i lokalforeningsstyret i 15 år. I 1988 flyttet familien til Lørenskog i Akershus hvor hun raskt ble tillitsvalgt og leder i Lørenskog Røde Kors i 1993-1995. I 1995, fortsatt som frivillig, ble hun leder for barnehjelpen og kontakttelefonen for barn og unge, i tillegg til at hun var medlem av distriktsstyret. I 1998 ble hun fast ansatt som daglig leder av kontakttelefonen i Akershus. I 2007 ble hun med på lasset da telefonene i Oslo og Akershus ble slått sammen og fortsatte som frivillighetskoordinator i Oslo. Mange baller i luften – Det beste med å flytte fra Akershus til Oslo var å få flere kollegaer, sier hun. – I Akershus var jeg eneste ansatt på kontakttelefonen og hadde ansvar for kursing, temakvelder, oppfølging av frivillige, veiledning, skolebesøk og økonomi. Mye av tiden gikk til å skaffe midler til drift, og vi hadde både kronerulling, kontakt med næringsliv og det offentlige og vi solgte bilder. Det ble en belastning å ha så mye fokus på økonomi og administrasjon og det var en lettelse å få en kollega i 2004. Denne kollegaen heter Marianne Børke og er i dag leder for Kors på halsen. – Da jeg var alene ble det for lite tid til det som er viktig, nemlig innringerne og de frivillige, sier hun. – Heldigvis møtte vi stor velvilje både i Akershus Røde Kors og i næringslivet, og det var et godt kollegialt nettverk blant ansatte. I tillegg til å være primus motor for kontakttelefonen deltok Marit ved oppstarten av prosjektet Ferie for alle, et tilbud til barn i familier med dårlig råd. – I begynnelsen inkluderte dette bare barna, ikke foreldrene, sier Marit, og vi måtte rekruttere
frivillige som kunne være med barna på ferie til Haraldvangen og Eidene en uke av gangen. Organisering og omorganisering Fra 1994 var det en kontakttelefon i hvert fylke. Dette skapte nærhet til lokalmiljø og skoler, samtidig som det var en stor utfordring for de frivillige, og for innringerne, å ikke knytte nære bånd til hverandre. – Vi fikk mye kunnskap om enkeltskjebner, forteller Marit, særlig siden vi var mye på skolebesøk og fikk kjennskap til problemer og utfordringer på de enkelte skolene. Skolebesøkene var viktige for oss. Vi hadde stands og deltok på ulike arrangementer for barn og ungdom. Den biten savner jeg nå. Telefonen var kjempepopulær i Akershus, og vi hadde skikkelig travle dager. Det var hovedsakelig økonomiske årsaker til at de ulike telefonene ble lagt ned og senere samlokalisert til fem byer i landet. Disse sentrene ble lagt ned i 2008, da tjenesten som helhet ble samlet i Oslo. – Nå har vi ikke samme nærhet til innringerne, på godt og vondt, sier Marit. Organisasjon med integritet Marit trekker fram det sosiale nettverket, takhøyden og romsligheten som viktige grunner til at hun har blitt så lenge i Røde Kors. – Grunnverdiene til Røde Kors er viktige for meg, forteller hun. – Jeg er takknemlig for at jeg har fått være frivillig og ansatt i en organisasjon med så mye positivitet og rom for alle. – Selv om det har vært diskusjoner har det vært lite krangel og uenighet i organisasjonen. Når jeg ser tilbake på årene som har gått tenker jeg mer på fellesskapet og følelsen av å gjøre noe meningsfylt.
Frivillighet
«
29
Jeg er takknemlig for at jeg har fått være frivillig og ansatt i en organisasjon med så mye positivitet og rom for alle. Marit Nøstdal, Frivillighetskoordinatoren på Kors på halsen
30
Frivillighet
Tillit og bekreftelse Så hva har drivkraften vært i alle disse årene? Hva har gjort at du har valgt å vie livet ditt til dette? – Det viktigste for meg har vært tilliten vi får fra brukerne våre. Det har vært flott å få gi alle mulighet til å bli sett og hørt, enten vi har snakket om problemer, 17.-maitaler eller vitser. Det har vært viktig for meg å gjøre en forskjell for noen, og å vite at jeg har vært med på å gjøre hverdagen litt lettere og tryggere for mange. De tilbakemeldingene vi får om at vi har vært nyttige for noen er veldig viktige for meg. Jeg har også satt enorm pris på samarbeidet med de frivillige. Jeg har lært masse, og blir stadig overrasket over hvilke ressurser Røde Kors og Kors på halsen har i de frivillige som er hos oss. Både kvalitet og kvantitet Noe av det som gjør Røde Kors til et spesielt og unikt sted å jobbe er alle de frivillige som engasjerer seg. – Det har vært fantastisk lærerikt og engasjerende å få jobbe med så mange forskjellige mennesker, sier Marit. Hun forteller at selv om de frivillige er ganske like i dag som for 30 år siden er kravene til de frivillige skjerpet. Det er mye mer kursing og skolering nå enn det var tidligere. – Det er flott å treffe andre mennesker som har et genuint ønske om å være tilstede for barn og unge som trenger noen. Noen ganger kommer det frivillige som ønsker å redde verden, og da er det opp til oss og meg som ansatt å fortelle at det nødvendigvis ikke er poenget, men å være til stede for barna når de trenger noen. Det er viktig med kursing, veiledning og samtaler for å gjøre de frivillige trygge og sikre i rollen, og det har jeg satt enorm pris på å få være med på.
Kikk i spåkula Det er naturlig å snakke om hvor Kors på halsen er på vei i årene som kommer. – Jeg tror vi er på riktig vei, sier Marit. Vi er allerede tilgjengelige i flere kanaler, og vi er på de arenaene hvor ungdom treffes. Hvis vi skal gjette hvor vi er om fem år vil vi oppleve en dreining fra telefon til chat. Dette ser vi allerede. Jeg mener imidlertid at det er sentralt at telefonen består. Det er viktig at barn og unge lærer seg å sette ord på det de tenker på, og at det blir lettere å ta kontakt med andre i nærmiljøet eller i hjelpeapparatet etter at de har snakket med oss. Her har nok telefonen sin styrke, tror Marit.
«
Det er også viktig at vi fokuserer på markedsføring, og at vi husker at stadig nye årskull trenger å få vite om Kors på halsen og blir kjent med tilbudet vårt. Mimremaskinen er i gang, og det kommer mange historier om fruene i Bønes Røde Kors, om salg av bilder i Akershus Røde Kors og turer til ukjente hjørner i inn- og utland. Men til sommeren er det slutt. Marit går av med pensjon i juni. – Jeg vil aldri forlate Røde Kors, sier hun, men jeg vet ikke hvordan jeg vil involvere meg videre. Det som er sikkert er at jeg kommer til å savne kontakten med innringere, frivillige og kollegaer. Vi på kontoret lurer på hvordan det kommer til å gå når hun som sørger for flyten på kontoret, hun som vanner blomster, rydder kopper og gjør det hyggelig her uten at noen ser det blir borte. Det som er sikkert er at vi har store sko å fylle.
kors på halsen - årsrapport 2011
Åsne Havnelid Generalsekretær, Norges Røde Kors
Kors på halsen Postadresse: Chr. Krohgsgt. 15 Pb 3 Grønland 0133 Oslo Besøksadresse: Lybekkergata 2 0184 Oslo ISBN: 978-82-7250-098-5 Utgiver: Røde Kors
Morten Støldal Landsråd omsorg, Norges Røde Kors
Redaktør: Jan-Fredrik Braseth Design: Factorydesign, Kai Holmen Foto: Margrethe Myhrer, Foto side 10: Olav Saltbones Foto side 29: Ellen Rykkja Gilbert Opplag: 2000
Trond Johannesen Distriktsstyreleder, Oslo Røde Kors
Marianne Børke Leder, Kors på halsen
Mars 2012 Alle bildene av barn og ungdom er kun illustrasjoner og har ingen kobling til innholdet.
31
KORS PÅ HALSEN
Røde Kors’ samtaletilbud for barn og ungdom
KORS PÅ HALSEN Røde Kors’ samtaletilbud for barn og ungdom Postadresse: Kors på halsen Oslo Røde Kors Postboks 3 Grønland 0133 Oslo E-post: post.korspahalsen@rodekors.no Sentralbord Røde Kors: 05003 www.korspahalsen.no/Start_side_voksen/ www.rodekors.no
www.korspahalsen.no
Årsrapport 2011