Fanesaken: Markering av 1. mai

«1. MAI ER VIKTIGERE Å MARKERE ENN NOEN GANG»

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: WERNER JUVIK

Hva er din fanesak?

Jeg kommer fra en typisk arbeiderfamilie, mor var fra industrisamfunnet Eydehavn. Hver 1. mai i min oppvekst pyntet vi oss og dro dit for å gå i tog og delta på familiefest. Det var høytid på linje med 17. mai. Her i Tvedestrand samarbeider Fagforbundet med Ap om 1. mai-frokost på rådhuset, med Internasjonalen og andre arbeidersanger. I fjor ble det ingen markering, men i år håper vi på et lovlig utearrangement, eventuelt digitalt. 1. mai handler om demokratiet vårt, om velferdsmodellen og arbeidslivet, og er viktigere å markere enn noen gang. Det er også en mulighet til å fremme saker jeg er opptatt av: Rett til heltid, å få unge i arbeid og boligpolitikk.

Hva driver deg?

Muligheten jeg som tillitsvalgt har til å påvirke og jobbe for tariffavtaler, arbeidsmiljøloven, trepartssamarbeid og alt som utgjør den norske velferdsmodellen. Og kampen for heltid. Som nyutdanna hjelpepleier opplevde jeg selv hvor vanskelig det var å få full jobb.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen?

Jeg tror det betyr noe å være talsperson og si ifra i riktige fora. Jeg er ydmyk i forhold til at jeg er valgt og snakker på vegne av andre. Diskusjoner og forhandlinger ender ikke alltid som jeg vil, men så lenge et vedtak fattes på riktig grunnlag, må man forholde seg til det og heller jobbe mot neste trinn. NAVN: Anita Lunde ALDER: 60 FAMILIE: Mann, to barn, tilsammen sju barnebarn. JOBB: Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Tvedestrand.

Dette må du vite om lønnsoppgjøret

Nå er oppgjøret mellom LO og NHO og Virke ferdig. Like etter at Fagbladet gikk i trykken startet oppgjøret for de ansatte i kommunene og oppgjøret for ansatte i Oslo. Her er det viktigste du må vite om lønnsoppgjøret i år.

FØLG LØNNSOPPGJØRET PÅ FAGBLADET.NO

TEKST: PER FLAKSTAD

ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

HVA BETYR RESULTATET I LO/NHO-OPPGJØRET FOR OPPGJØRENE I FOR EKSEMPEL KOMMUNENE?

SVAR: At det er mer penger å forhandle om for de kommuneansatte i år enn det var i fjor. Rammen for oppgjøret mellom LO og NHO ble på 2,7 prosent. Erfaringsmessig pleier oppgjøret i kommunene å følge rammene for LO og NHO, selv om det i år var et samordnet oppgjør og ikke bare gjaldt den konkurranseutsatte industrien, de såkalte frontfagene.

Det er beregnet at overhenget og glidningen (forklares lenger nede i saken) etter fjorårets kommuneoppgjør, til sammen er på 0,6 prosent. Det betyr at det innenfor rammen er igjen 2,1 prosent å forhandle om.

Siden privat sektor i fjor fikk mer enn den avtalte rammen på 1,7 prosent, mens offentlig sektor holdt seg til rammen, blir det også et tema i forhandlingene om dette etterslepet skal kompenseres, det vil si at for eksempel kommuneansatte får noe mer enn i LO/NHO-oppgjøret. Om LO Kommune får gjennomslag for dette, vet vi ikke før forhandlingene er over.

I fjor var rammen på 1,7 prosent, men 1,6 av de 1,7 prosentpoengene var overheng og glidning. Da var det svært lite penger å forhandle om.

ÅRETS OPPGJØR ER ET MELLOMOPPGJØR. HVA ER FORSKJELLEN PÅ DETTE OG ET HOVEDOPPGJØR?

SVAR: I et hovedoppgjør forhandles det om alt som står i tariffavtalen i tillegg til lønn. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønn.

Mellomoppgjøret kalles også for et justeringsoppgjør, siden det mest handler om å justere lønna mellom hovedoppgjørene i forhold til blant annet prisutviklingen.

ÅRETS LØNNSOPPGJØR ER SAMORDNET. HVA ER FORSKJELLEN PÅ DET OG ET FORBUNDSVIST OPPGJØR?

SVAR: I et samordnet oppgjør forhandler hovedorganisasjonene for alle medlemmene sine. Det betyr for eksempel at Fagforbundets medlemmer i busselskaper, private sykehjem og andre virksomheter som har NHO-avtale, er omfattet av oppgjøret mellom LO og NHO som allerede er ferdig.

I et forbundsvist oppgjør forhandler hvert enkelt forbund for sine egne medlemmer på hver enkelt tariffavtale.

I offentlig sektor er i praksis alle oppgjør samordnet, gjennom sammenslutningene LO Kommune, LO Stat og KAH – Kommuneansattes hovedsammenslutning (Oslo).

NÅR ET LØNNSOPPGJØR ENDER MED EN RAMME PÅ 2,7 PROSENT SOM I ÅR, BETYR DET AT JEG FÅR 2,7 PROSENT MER I LØNN?

SVAR: Nei. En lønnsramme sier noe om hvor mye den totale gjennomsnittslønna øker fra et år til det neste. Blant annet skal overheng, glidning og andre lønnskostnader regnes inn i rammen. Den kan derfor ikke sammenlignes med lønnstillegget for den enkelte ansatte.

HVA ER FORSKJELLEN PÅ ET KRONETILLEGG OG ET PROSENTTILLEGG? HVA HAR DETTE Å SI FOR FAGFORBUNDETS MEDLEMMER?

SVAR: Et kronetillegg er et konkret tillegg i lønna på et bestemt beløp, mens et prosenttillegg gis som en avtalt prosentandel av den lønna du har. Fagforbundet ønsker i størst mulig grad kronetillegg, siden dette gir størst uttelling for dem med lavest lønn. Et tillegg på 2 kroner, betyr 2 prosent hvis du har en timelønn på 100 kroner, men bare én prosent hvis du har en timelønn på 200 kroner. Hvis alle fikk 2 prosent, ville de med 100 kroner få et tillegg på 2 kroner, mens de med 200 kroner ville få 4.

Kort oppsummert reduserer kronetillegg lønnsforskjellene, mens prosenttillegg øker dem.

HVA ER OVERHENG, OG HVORFOR FÅR DET BETYDNING I ET LØNNSOPPGJØR?

SVAR: Overheng er forskjellen på den lønna du har ved utgangen av året og gjennomsnittet du har hatt hele året. Hvis du tjente 400.000 og fikk et tillegg på 12.000 med virkning fra 1. mai, har du hatt en gjennomsnittslønn på 408.000, mens lønna di 31. desember er 412.000. Forskjellen på 4000 kroner regnes som overheng, og skal regnes inn i den totale lønnsrammen, siden dette er et beløp som du vil ha tjent som gjennomsnittslønn neste år selv om du ikke får noe lønnstillegg.

Overhenget regnes om til prosent. Desto senere de ansatte får sine lønnstillegg, jo større blir overhenget. I fjor utgjorde overhenget 1,3 prosent av en total lønnsramme på 1,7 prosent. Overhenget var dermed en del av årsaken til at de generelle tilleggene ble små.

HVA ER LØNNSGLIDNING?

SVAR: Dette er forskjellen på den lønnsveksten som blir avtalt i lønnsoppgjørene og den lønnsøkningen som faktisk finner sted og som blir målt i ettertid.

Årsakene til at et lønnsoppgjør bli dyrere enn avtalt kan for eksempel være at mange ansatte får ansiennitetsopprykk og dermed høyere lønn.

Lønnsglidning skal også regnes inn som en del av den totale lønnsrammen. *

HINDRER SPREDNING: En fersk forskningsrapport viser at mer heltid og tjenester i egenregi gir mindre smitte.

Tror heltid styrker smittevern

Stor bruk av deltidsansatte har gjort sykehjemmene mer utsatt for Covid-19, konkluderer en ny koronarapport basert på intervjuer med sykehjemsansatte.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

En forskergruppe ved Senter for omsorgsforskning har sett på hvordan beboere på sykehjemmene har blitt rammet av korona og hva som bør gjøres annerledes.

I sin rapport til regjeringens koronakommisjon, som har hatt som oppdrag å finne ut hvordan beredskapen var før pandemien og hvordan pandemien har blitt håndtert, kommer gruppen med klare anbefalinger om hvordan sykehjemmene bør organiseres framover: – En større grad av heltidsansatte, og flere tjenester på egen kjøl. Som kjøkkendrift og ikke minst at renholdsdrift blir en del av den integrerte sykehjemstjenesten, sier forskningsleder Frode F. Jacobsen til NRK.

FOTO: BIRGIT DANNENBERG

«Denne rapporten bekrefter det vi har snakket om i veldig mange år.»

IREN LUTHER, LEDER FOR YRKESSEKSJON HELSE OG SOSIAL I FAGFORBUNDET

Det har ifølge Jacobsen vært et tema i mange av intervjuene forskerne har gjort med ansatte på fem ulike sykehjem. – Folk har hatt stillinger over kommunegrenser, småstillinger på flere sykehjem. Noen har kanskje jobbet både i restaurantbransjen og på sykehjem. Det har gjort sykehjemmene veldig sårbare, sier han videre til NRK.

Iren Luther, leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, er begeistret over forskernes konklusjoner. – Dette er som tatt ut av Fagforbundets strategiplaner og verdigrunnlag. Denne rapporten bekrefter det vi har snakket om i veldig mange år, sier hun til Fagbladet.

Luther presiserer at hun ikke har lest rapporten i sin helhet, men har blitt gjengitt innholdet. Hun taler for at regjeringen nå setter i verk tiltak for å øke heltidsandelen på sykehjemmene. – En slik endring fra deltid til heltid vil koste penger. Derfor etterlyser Luther øremerkede penger fra staten til kommunene.

At forskergruppen også konkluderer med at tjenester bør gjøres internt på sykehjemmene istedenfor å bestilles utenfra, applauderes også av Luther. *