Fotoreportasje: Dyrepleiere

Varme hender for menneskets beste venner

Da Tiger Lill Svarholt (48) var liten, var hun redd for dyr. Som voksen er hun eksperten når dyr skal kureres for tannlegeskrekk.

TEKST OG FOTO: LENA KNUTLI

GOD NATT LUNA: – Corgien Luna har trukket tre tenner og fått de resterende renset. Hun sover fortsatt etter bedøvelsen, men om ikke lenge våkner hun og kan dra hjem, sier Tiger Lill Svarholt.

1

1 PASSER PÅ: – Hygiene og renhold er en viktig del av jobben som dyrepleier. Undersøkelsesbordene må desinfiseres og tørkes av mellom hvert dyr, sier Tiger Lill Svarholt.

2 SLÅTT UT: Etter steriliseringen ligger katten til observasjon i en kuvøse for å sjekke at alt går bra med den, før den bæres til katteoppstallingen i påvente av å bli hentet av eier. B rune hundeøyne søker trøst fra buret i hundeoppstallingen på Ranheim Dyreklinikk i Trondheim. Den eldre engelske setteren Trim har vært inne på hjertekontroll og rens av tenner. – Noe av det viktigste med jobben er å gi dyrene kos og omsorg etter at de har fått behandling, sier Tiger Lill Svarholt og stryker den store fuglehunden varsomt over hodet.

Det er vanskelig å tro at den erfarne dyrepleieren med det dyriske navnet en gang var redd alle dyr og at det var tilfeldigheter som førte henne inn i yrket. – Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg var redd dem, men jeg hadde aldri noen forhold til dyr under oppveksten, så kanskje det var grunnen, sier hun.

Dyrepleierutdanningen kom hun over på nett hos den danske skolen Hansenberg og da det viste seg at studiet innebar en stor andel praksis søkte hun studieplass.

– Det passet perfekt til meg, siden jeg aldri har vært noen lesehest. I tillegg innebar yrket omsorg og hjelp til andre vesener og det appellerte til meg, sier Tiger Lill Svarholt.

Frykten for dyr er for lengst en saga blott og etter å ha tatt flere kurs i tannbehandling er hun klinikkens ekspertise på hunder og katters tenner. – Denne corgien har renset tennene og trukket tre av dem i dag. Nå er hun omtåket og sover fortsatt etter narkosen, men hun kommer til å våkne opp i løpet av kort tid, sier Svarholt.

I tillegg til stell og omsorg for dyrene består jobben som dyrepleier av en rekke ulike oppgaver. Blant annet å bistå veterinærene under operasjoner, ta røntgenbilder og utføre analyser av blod og urinprøver. – Jeg har også administrative oppgaver som personalansvarlig, samt at jeg sørger for bestilling av varer og medisiner. En stor del av jobben er også å ta seg av dyrenes eiere, sier Svarholt mens hun fører huskyen Hegra inn på et undersøkelsesrom.

2

3 4 3 ALT PÅ STELL: – Missy har blitt sterilisert og fått id-chip i dag. Katteiere har blitt veldig flinke til å sørge for å få dette uført på dyrene sine, sier Tiger Lill Svarholt.

4 FALKEBLIKK:

– Øyelysing kan avdekke om hunden har arvelige sykdommer som blant annet grønn stær. Mange oppdrettere bestiller denne undersøkelsen for å unngå avl på sykdom, forteller veterinær Anne Mette Knutsen.

1

Like etter kommer veterinær Anne Mette Knutsen inn for å utføre øyelysing på hunden. – Dette er noe folk som driver med avl sjekker for å være sikre på at hundene ikke har arvelige sykdommer som for eksempel grønn stær. Vi må slå av lyset for å gjennomføre undersøkelsen, forteller Knutsen og konstaterer at huskyen er sykdomsfri.

Tiger Lill Svarholt har jobbet for Ranheim Dyreklinikk i over to år. Før den tid har hun jobbet ved flere klinikker andre steder i landet etter å ha fullført utdanningen i 2011. Hos Ranheim Dyreklinikk har de spesialisert seg på pleie av hunder og katter. Lokalene er delt inn slik at dyrene har hver sin inngang. Katter plasseres i venstre del av lokalene og hundene holdes til høyre. – Jeg er glad for å ha jobbet ulike steder. Det har vært veldig lærerikt og det kjennes bra å ta med seg erfaringer og kunnskap videre. Noe av det jeg liker best med jobben er å se hvor ulik personlighet dyrene har og å kunne hjelpe dem når de ikke har det bra, sier dyrepleieren. *

2 3

1 EN VENN I NØDEN:

– Denne flatcoated retrieveren skal få tennene renset og undersøkt huden rundt snuten. Min jobb er å sørge for at Tassen holder seg rolig og bistå veterinæren, forteller Tiger Lill Svarholt. 2 STORE OG SMÅ: – Det er ikke bare dyrene vi jobber med, en like stor del av jobben er å ta seg av eierne. Vi tar imot henvendelser på telefon og i resepsjon, forteller Tiger Lill Svarholt.

3 DYRE-DRÅPER:

Dyrepleier utfører analyser av blod og urinprøver daglig.

DYREPLEIERE

• Dyrepleierutdanningen er en treårig bachelorgrad som gir rett til autorisasjon som dyrepleier. Utdanningen gir kunnskap om pleie, omsorg og behandling av dyr. • Fagforbundet og NHO har en tariffavtale for dyrepleiere og klinikkassistenter som regulerer lønns- og arbeidsvilkår. • Fagforbundet samarbeider med interesseorganisasjonen Norsk dyrepleier- og assistentforening (NDAF). Sistnevnte deler årlig ut prisen «Årets dyrepleier». Prisen er blant annet 7000 kroner til etterutdanning.

KILDE: FAFGORBUNDET OG UTDANNING.NO

Det passet perfekt til meg, siden jeg aldri har vært noen lesehest.

TIGER LILL SVARHOLT, DYREPLEIER

I BEVEGELSE: Tiger Lill Svarholt leier huskyen Hegra til hundeoppstallingen etter øyelysing som avdekket at hunden er sykdomsfri.

JOBBKAMPEN:

Mange svensker krysser grensa for å få høyere lønn i Norge. Men hva er de faktiske forskjellene – for lommeboka og for livet? Fagbladet og svenske Kommunalarbetaren har sett på saken.

TEKST: PERNILLA JOSEFSSON OG KATHRINE GEARD

RENHOLDERE: Norske May Søtorp Johansen og svenske Susanne Simonsson er kommunalt ansatte renholdere på hver sin side av grensa. Johansen har høyere lønn, men betyr | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 61 det at hun lever bedre enn Simonsson?

D et er bare 2,5 mil mellom May Søtorp Johansen og Susanne Simonssons arbeidsplasser i Halden og Strömstad. Begge er renholdere og kommunalt ansatte, men forskjellen på hva de kan få i heltidslønn er stor. Spørsmålet er om det har noen betydning for hvordan det ser ut i lommeboka?

GRENSEKRYSSING

Når det ikke er koronatid, flyter en stri strøm av reisende over grensebrua på Svinesund. Nordmenn som vil fylle bilene sine med billige svenske varer og svensker som vil fylle lommene med norsk lønn. – Jeg kjenner mange som arbeider eller har arbeidet i Norge. Da jeg flyttet hit i 1985, var det stor forskjell på lønningene. Men jeg hadde ikke bil da og har trivdes med å jobbe i kommunen, sier Susanne Simonsson.

Hun bor og arbeider i Strömstad kommune. Nå arbeider hun i en førskole, men da hun startet, gjorde hun rent på skoler, og det var nettopp derfor hun valgte jobben. Arbeidstiden fulgte skoleåret. – Jeg hadde fri hele sommeren, sier Simonsson og forklarer at hun som enslig kunne være mer sammen med sine barn. Dessuten ga det mulighet til å arbeide parallelt med andre jobber, for å få litt ekstra penger og utvikle seg. – Det passet meg bra.

TILFREDS MED LØNNA

Lønna har hun aldri hatt problemer med. – Jeg har i prinsippet vært fornøyd i alle år. Det er noen år jeg ikke har fått det lønnsløftet som jeg trodde.

I dag arbeider hun som eneste renholder i en førskole med tre avdelinger. Hun rengjør alt fra toaletter og matsaler til lekerom, og tjener 27.920 svenske kroner før skatt om hun arbeider heltid. – Akkurat nå er jeg delvis sjukmeldt, så det blir ikke fullt så mye. Men jeg synes det er en bra lønn.

At hun tjener såpass, skyldes at hun har fått med seg lønn fra tidligere arbeidsforhold. – Jeg var sjefens vikar. Lønna har fulgt med siden da.

TUNGT ARBEID

På den norske siden av grensa bor May Søtorp Johansen i sitt barndomshjem i Halden. Huset er gjort om til en generasjonsbolig som er tilrettelagt for hennes sønn på 33 år. Han ble skadet i en arbeidsulykke i 2006 og bruker rullestol. Siden 2011 har Johansen arbeidet som renholder ved en kommunal institusjon for personer med demens. Det er et tungt arbeid. Sammen med en kollega vasker hun kjøkken, stuer, et tjuetall toaletter og soverom. – Jeg merker det på kroppen til tider. Det blir mye gåing i lange korridorer.

Hun jobber 77 prosent. Kroppen klarer ikke heltid.

SAVNER SVENSKE PRISER

Hadde hun hatt full stilling, kunne hun tjent nesten 34.000 norske kroner (gjennomsnitt), men nå er lønna før skatt 26.277. Noe hun ikke er fornøyd med.

– Hadde jeg bare hatt lønna fra kommunen, så hadde jeg ikke klart å beholde hus og hjem. Nå går det som regel akkurat rundt.

Men bare fordi hun også mottar omsorgslønn på 12.285 kroner for å ta seg av sin hjemmeboende sønn, understreker hun. Nå merker de godt på pengepungen at grensa er stengt. – Vi pleier å kjøpe masse mat i Sverige. Kylling, svinefilet, bacon og sånt. Alt er mye dyrere i Halden og matbudsjettet har økt. Vi har tømt fryseren.

«En lønn på 20.000 norske kroner var 25.000 i svenske. Nå er kronekursen den samme.»

PENDLER GUNVOR OLSSON

LIK KRONEVERDI

Når Fagbladet og Kommunalarbetaren spør brannkonstabler, ambulansearbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere og bussførere i Norge og Sverige hvor mye de har igjen av lønna etter å ha betalt faste utgifter og mat, er ikke skillet så stort. Til tross for at norsk lønn generelt er høyere. Årsaken er blant annet at det er dyrere å leve i Norge og at den norske krona har sunket i verdi. De siste tjue åra har den norske krona vært mer verdt enn den svenske, men en periode i fjor lå den så lavt at

FOTO: KATHRINE GEARD

Snittlønn Norge: 34.020 NOK

RENHOLDER

Snittlønn Sverige: 24.200 SEK

May Søtorp Johansen, Halden 26.277 NOK (77,33 % stilling) Heltid ville gitt 33.980. Nei, selvfølgelig er jeg ikke det.

Det går som regel akkurat rundt. Men bare fordi jeg også mottar omsorgslønn (12.285 NOK) for hjemmeboende sønn som bruker rullestol.

30 timer i uka i fem uker og 22,5 timer i en uke. Dagtid fra 07–15

Har tatt kurs/skole i renholdsfaget. Bestått skriftlig eksamen, men ikke tatt praktisk prøve for å få fagbrevet.

Lønn siste måned? Er du fornøyd med lønna? Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

Arbeidstid?

Har du utdanning for ditt yrke?

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

Susanne Simonsson, Strömstad 27.290 kroner. Ja, det har jeg i grunnen vært hele tida.

3000–5000 kroner. Jeg bor billig.

40 timer når jeg arbeider heltid. Begynner 06.30 og jobber til 15.30

En SRY-utdanning som arbeidsgiveren har betalt for. (Renholdbransjens yrkeskurs for renhold. red.anm.)

16 år. 34 år, med opphold noen år på 2000-tallet da jeg gjorde noe annet.

BUSSFØRER

Snittlønn Norge: 36.840 NOK Snittlønn Sverige: 28.700 SEK

Frode Sørhuglen Eriksen, Oslo

42.160 NOK (inkludert deltskift-tillegg).

Nei, bussførere lønnes ikke i forhold til det ansvaret vi har. Etter «Bussbransjeavtalen» skulle lønna ligge rundt en industriarbeiderlønn. Dit er det langt igjen.

Ca 5000 NOK.

34 timer per uke (gjelder Oslo, resten av landet har 37,5) Jeg har bare delte skift, omtrent 06–09 og 14–18.

Førerkort klasse D, fagbrev yrkessjåfør (Bare krav til førerkort for å være bussfører, 70 prosent av bussførerne har ikke fagbrev).

Lønn siste måned?

Er du fornøyd med lønna?

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

Arbeidstid?

Har du utdanning for ditt yrke?

15 år.

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

Roger Linde, Stockholm Vendelsö 34.500 SEK (Grunnlønn 28.164, instruktør og lærer, 2003 kroner, overtidsbetalt 1400 kroner).

Jeg synes egentlig at bussførerlønna burde være høyere på grunn av arbeidstida.

7000-8000-9000 SEK.

37 timer i uka. Dagene varierer. Iblant begynner jeg 06–07 og slutter 18–19.30. Fire timer fri mellom 10-14.

Førerkort buss, yrkeskunnskapsutdanning med blant annet livredning, regler og forordninger for alle som kjører for SL Stockholms Lokaltrafik. Også utdannet instruktør.

20 år.

man bare fikk 86 svenske øre for en norsk krone. Siden har kursen tatt seg opp igjen og i skrivende stund er den norske og den svenske krona verdt like mye. For grensependlere fra Sverige som vil ha den norske lønna, blir det likevel stor forskjell.

ERFAREN GRENSEPENDLER

En som har merket forandringen er svenske Gunvor Olsson, som bor et par mil utenfor Grebbestad. For tolv år siden begynte hun å jobbe som hjelpepleier ved et sjukehjem i Halden, for personer med demens. – Det var god lønn i Norge den gang, men det var også nytt og spennende. Jeg og en venninne dro en torsdag til Halden. Vi stanset ved et sjukehjem og gikk bare inn og spurte etter jobb. Vi ble tatt imot med åpne armer og begynte samme lørdag.

I kjølvannet av finanskrisen sto den norske krona, som var støttet av oljefondet og ansett som en «trygg» valuta, høyt i kurs. – En lønn på 20.000 norske kroner var 25.000 i svenske. Nå er kronekursen den samme, sier Olsson, som mener lønnsutviklingen for norsk helsesektor heller ikke er noe å skryte av. – Den har vært dårlig lenge, særlig for mine kolleger som lever med de norske prisene.

Selv om utjevningen i valutakurs gjør at Gunvor Olsson og andre grensependlere ikke får like mye som før for lønna hjemme i Sverige, er de norske lønningene fortsatt høyere enn de svenske. I de seks yrkene vi har valgt å kikke på er skillet i gjennomsnittslønn minst for bussførere, der norsk lønn er 28 prosent høyere enn svensk. Forskjellen er størst for brannfolk, der norsk lønn ligger 53 prosent høyere. Det siste tilsvarer omtrent forskjellen i gjennomsnittslønn mellom landene som helhet.

Gunvor Olsson synes likevel det er for lite sammenliknet med hva hun er vant til. – De svenske lønningene har nesten tatt igjen de norske, så sånn sett kunne jeg like gjerne jobbet i Sverige. Men jeg trives veldig godt med mine arbeidskolleger, og kan alle rutiner. Det betyr også mye. *

FAKTA OM LØNNSSTATISTIKKEN

• Opplysningene om sist månedslønn er oppgitt av yrkesrepresentantene selv. • Gjennomsnittslønn for hele yrkesgrupper i 2019 er hentet fra Statistisk sentralbyrå og Statistiska centralbyrå. • I begge lands statistikker er enkelte yrkesgrupper slått sammen, som bussførere og trikkeførere. Det gir litt unøyaktig tall for hver gruppe. • Statistikken for yrkesgruppene totalt vil skille seg noe fra gjennomsnittslønna på avtaleområder der Fagforbundet forhandler.

AMBULANSEARBEIDER

Snittlønn Norge: 43.230 NOK Snittlønn Sverige: 32.800 SEK

Morten Rostad, Gjøvik

37.952 NOK (Inkludert tillegg for natt/helg).

Nei. Lønna er ikke tilstrekkelig med det delegerte ansvaret vi har for avansert prehospital behandling.

13.000–15.000 NOK.

Lønn siste måned?

Er du fornøyd med lønna?

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

35,5 timer i uka. 2 x 24 timers vakt fra 08 til 08.

Fagbrev i ambulansefag. (2 år skole + 2 år læretid).

7 år (inkludert 2 år læretid).

Arbeidstid?

Har du utdanning for ditt yrke? Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

Mats Strand, Vansbro

28.000–29.000 SEK grunnlønn, ansvarsområde 1000 kroner.

Man vil vel alltid ha mer. 3000 til ville ikke vært helt feil.

Jeg er nyskilt så det er litt nytt, et sted mellom 5000–9000 kroner. Minste barnet er 19 år og går på videregående, så en del går til henne.

En heltidsuke er 36 timer. Vi har ønskeskjema, en uke kan være 10 timer og neste 60.

Hjelpepleierutdanning i bunnen og siden et halvt års ambulansearbeiderutdanning.

21 år.

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Snittlønn Norge: 32.800 NOK Snittlønn Sverige: 24.400 SEK

Stian Grannes Sklett, Grong i Namdalen Therese Abrahamsson, Strömstad

33.100 NOK.

Nei. Jeg som bor alene har samme faste utgifter som andre som er to. Det tar for lang tid å komme opp i en lønn en kan leve av.

Normalt 37,5 timer i uka, fra 07 til 16.30.

Fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

8 år. Nei. Det fins personer som har jobbet kortere enn meg, som ikke er fagutdannet, men som tjener mer, til tross for at vi har samme ansvar. Jeg har ikke fått noe ekstra etter at jeg tok utdanning.

40 timer er heltid. Jeg arbeider 80 prosent som er 32 timer. Jobber 4 dager i uka.

Barnskötar-utdanning på voksenopplæring.

15 år ufaglært, 1 år som utdannet.

I underkant av 2000 NOK.

Lønn siste måned?

Er du fornøyd med lønna?

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

Arbeidstid?

Har du utdanning for ditt yrke?

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

26.580 SEK er min grunnlønn. Jeg får mindre siden jeg jobber deltid.

Min mann og jeg har delt økonomi, så jeg vet ikke riktig. Kanskje 2000-3000 SEK etter mat. Veldig forskjellig.

BRANNKONSTABEL

Snittlønn Norge: 50.360 NOK Snittlønn Sverige: 23.900 SEK

Ketil Sivertsen, Hommelvik

45.000 NOK (inkluderer tillegg ca 9000 NOK).

Nei. Vi går på minstelønn for fagarbeider selv om vi har en toårig konstabelutdanning i tillegg til fagbrevet. Det som berger oss er tillegg for natt, kvelds- og helgearbeid.

Ca 3000–4000 NOK.

42 timer i uka. Todelte skift med 9 timer dagvakt og 15 timer nattvakt. En 63 timers arbeidshelg i måneden.

Lønn siste måned?

Er du fornøyd med lønna?

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

Arbeidstid?

Jenny Skoog, Helsingborg

28.000 SEK + 3700 i overtid.

Nei, ikke om man tenker på hvor belastende det er for kroppen å jobbe som brannkonstabel, og med uregelmessig arbeidstid. Vi jobber uansett om det er julaften eller St.Hansaften.

Gjetter på 2000 kroner maks. Vanskelig med et nøyaktig tall. Vil du spare til en reise eller spare når man har familie, krever det en ekstrajobb.

42 timer. Arbeidstida er uregelmessig. Hverdager 08–17.30 eller 17.30–08, helger 08-08, lør-søn.

Grunnkurs brannkonstabel. Har også utdanning som alarmsentraloperatør i 110. Er utdannet elektriker i bunn.

14 år.

Har du utdanning for ditt yrke?

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

Jeg har den nye to årige utdanningen SMO Skydd mot olyckor. (Skole etter VGS for dem som vil bli brannkonstabler og arbeide med redning og sikkerhet).

13 år.

Derfor er den norske lønna høyere

Utdanningskrav, fagbrev og måten man forhandler lønn på kan være noen av faktorene som har gjort norske lønninger høyere enn svenske.

Over 17.000 kroner skiller norsk og svensk gjennomsnittlig månedslønn for hele arbeidsmarkedet. Det er også store forskjeller i gjennomsnittslønna i flere av yrkene Fagbladet og Kommunalarbetaren har sammenliknet – for brannkonstabler over 17.000 kroner, helsefagarbeidere 11.000 kroner og ambulansearbeidere 10.000 kroner.

JUSTERT FOR PRIS

Det norske lønnsnivået er også høyere når man tar hensyn til prisnivåene. Eurostats statistikk viser at en vare som i snitt koster 100 kroner i EU, koster 150 i Norge, og 121 kroner i Sverige. Samtidig har både norske priser og lønner økt mer enn i Sverige de siste ti åra. Det skyldes delvis inflasjon knyttet til krisa i oljesektoren. Men Tone Faugli, leder i Fagforbundets forhandlingsenhet, tror også utdanningssystemet med fagbrev har betydning for lønnsutviklingen.

– Vi har sentrale forhandlinger som gir oss muligheten til å prioritere folk med fagbrev, og vi har fått inn i lønnssystemet på flere avtaleområder (KS og Spekter Helse) at videre- og etterutdanning skal gi uttelling lønnsmessig, sier Faugli.

Dette underbygges av Fagforbundets statistikk som viser at gjennomsnittslønna for renholdere med fagbrev var 36.967 kroner i 2019, og 32.456 kroner for dem uten.

STERK TRADISJON

Faugli mener sentrale forhandlinger utvilsomt er gunstig sett fra arbeidstakernes side.

Mohamed Amaleti Abdi, Fredrikstad

HELSEFAGARBEIDER

Snittlønn Norge: 40.240 NOK Snittlønn Sverige: 29.200 SEK

29.000 NOK (70 prosent stilling) Inkluderer 5–6000 NOK i ulike tillegg.

Lønn siste måned?

28.600 SEK.

Lønna er OK i full stilling. Jeg tjener ikke nok med 50 prosent vikarstilling på sjukehus. Men har også 20 prosent fast stilling på sjukehjem, og tar ofte ekstravakter.

Er du fornøyd med lønna?

Veldig fornøyd. Arbenita Ahmeti, Göteborg

Hvis jeg ikke har jobbet mye ekstra, ca 2–3000 NOK

Ca 30 timer i uka. Varier med antall ekstravakter. Ulike vakter, f.eks 07.30–15.30 og 15.30–22.30.

Fagbrev som helsefagarbeider. 2 år skole + 2 års læretid.

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

Arbeidstid?

Har du utdanning for ditt yrke?

3 år, inkludert læretid.

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

Jeg har en samboer som tjener bra, så jeg har mye igjen. 15.000 kroner.

40 timer, 06.45-16.00, kveldsvakt, 12.30–22.00, 11 kveldsvakter på 4 uker. Jeg er utdannet helsefagarbeider (undersköterska) og har tatt mange kurs, spesialist innen demens.

10 år.

Derfor er den norske lønna høyere

– Vi har mulighet til å få løftet grupper gjennom sentrale forhandlinger og beinhard prioritering. I Sveriges innførte man individuell lønn i de fleste bransjer allerede på 1990-tallet. I Norge er sentrale forhandlinger med ansiennitetsstige det vanlige i offentlig sektor og for arbeideryrker. – Her er det ikke arbeidsgiverne som bestemmer lønnsøkningen, det skjer i forhandlinger mellom sentrale parter. De fleste i Norge vil ikke ha individuell lønn, sier forskningskoordinator ved Fafo, Kristine Nergaard. – Vi i Norge har en sterk tradisjon med å opprettholde lønna, alle skal få lønnstillegg og ingen skal tape reallønn, sier hun.

MISUNNELIG

Avtalesekretær Johan Ingelskog i det svenske fagforbundet Kommunal er interessert i det norske systemet. – Jeg er litt misunnelig på deres sentrale avtaler. Jeg ville gjerne hatt muligheten til å avtale sentralt at for eksempel helsefagarbeidere (undersköterskor) skulle få en viss sum i påslag, i kombinasjon med de individuelle forhandlingene. Da ville vi fått opp lønna for utdannet personale, men det får vi ikke noe gehør for hos arbeidsgiversiden.

Han forklarer også at de har sett mye på Norge og Danmark i kampen for en beskyttet helsefagarbeider-tittel. – Nå på grunn av pandemien har regjeringen akkurat laget et forslag om det, men vi trenger flere beskyttede yrkestitler, sier Ingelskog og peker på barnepleiere, elevassistenter og redningstjenesten. – Vil det påvirke lønnsnivået i disse yrkene? – Jeg tror ikke det skjer på kort sikt, men på lang sikt tror jeg det har betydning at ikke hvem som helst kan ta et yrke. Og da, på sikt, kommer lønningene til å øke, siden færre kan jobben. Sånn er det. Sånn fungerer lønnspolitikken.

Administrasjonen avlyste politisk fattigdomsløft

Politikerne i Ålesund trodde de hadde bidratt med over tre millioner kroner for å bekjempe barnefattigdom. Det stemte ikke.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

Da studiestøtten fra lånekassen tok slutt og jobbene lot vente på seg, var siste utvei for Vanja Brudevold å spørre kommunen om hjelp.

Med et hjemmeboende barn i tenårene og et litt eldre som nylig har flyttet hjemmefra, prioriterte hun god og næringsrik mat, framfor å betale alle regningene.

Det har ført til en rekke inkassovarsel. – Det er ikke kjekt når regninger ikke blir betalt. Men når jeg ser på kontoen at hvis jeg betaler regningene denne måneden, så har jeg ikke råd til mat, så blir jo valget enkelt, sier hun.

Brudevold forteller at hun må søke om sosialhjelp jevnlig, at hun ofte venter i tre uker på svar, og at hun har opplevd at strømmen ble kuttet fordi regninger ikke ble betalt.

AVKORTER SOSIALHJELPEN

Å være fattig er ikke ukjent i Norge. Men Brudevolds sak er spesiell, fordi hennes familie var en av 235 familier lokalpolitikerne i Ålesund trodde de hadde gitt ekstra hjelp til.

Ålesund hadde nemlig lenge vært blant de to tredelene av norske kommuner som avkorter sosialhjelpen for familier som mottar barnetrygd.

Men mot slutten av 2019 bestemte det politiske flertallet i kommunestyret i Ålesund at kommunen skulle slutte med denne avkortingen. Som politisk aktiv og styremedlem for Rødt på både kommune- og fylkesnivå var Vanja Brudevold fullt klar over vedtaket.

Hele denne tiden har hun derfor trodd at hun mottok barnetrygd i tillegg til sosialhjelpen. Som enslig forsørger for ett barn, skulle det gitt henne over 2000 kroner mer i måneden.

Problemet var at politikerne hadde blitt overstyrt – uten at de hadde fått vite det.

Etter at 2020-budsjettet var spikret og vedtatt, oppdaget kommunens administrasjon nemlig at det ikke var nok penger i nysammenslåtte Ålesund til å gjennomføre alt politikerne hadde bestemt.

Planen om å holde barnetrygd utenfor beregningen av sosialhjelp ble lagt på is. Kommunedirektør Astrid Eidsvik forklarer det slik overfor Fagbladet: – Det var fordi det var ikke knyttet en inndekning til vedtaket. Med store økonomiske utfordringer i Ålesund kommune ble ikke det gjennomført.

OPPSTANDELSE I KOMMUNESTYRET

Brudevolds venn og partifelle Malena Strømmen Malakzadeh var med på å utarbeide og vedta Ålesunds 2020-budsjett. Hun reagerte kraftig da saken ble kjent. – Vi har dårlig økonomi i kommunen og må kutte masse, men dette er ikke en plass man skal spare inn. For oss høres det helt feil ut å stjele penger fra de som allerede har dårligst råd i kommunen, sier hun.

«Knallhard kritikk» skriver Sunnmørsposten om reaksjonene fra et samlet kommunestyre da

«For oss høres det helt feil ut å stjele penger fra de som allerede har dårligst råd.»

MALENA STRØMMEN MALAKZADEH,

KOMMUNESTYRET FOR RØDT I ÅLESUND

FOTO: COLOURBOX

de gikk gjennom saken i januar i år. Saken var spesielt problematisk fordi kommunedirektøren ikke hadde orientert kommunestyret.

Kommunedirektør Eidsvik legger seg flat. – Det var en stor glipp fra min side at dette ikke var gjort, og jeg har beklaga til alle politikerne. Jeg beklager at det ikke ble informert som det skulle til politikerne. Det skulle skjedd på nyåret, og så kom det ikke før utpå høsten, sier hun.

BITTERSØT SEIER

Som politisk aktiv bidro Brudevold til faktagrunnlaget for en interpellasjon i kommunestyret.

Forslaget fra Rødt var at alle familiene som var blitt trukket for barnetrygd, skulle få pengene etterbetalt.

Administrasjonen fikk beskjed om å finne pengene, og fant dem: Det sto fortsatt noen millioner på et fond for prosjektorganisasjonen nye Ålesund kommune.

Forslaget ble enstemmig vedtatt. En måned senere begynte pengene – enkeltbeløp fra 184 kroner til nær 90.000, ifølge Nav Ålesund – å

«Det var en stor glipp fra min side at dette ikke var gjort, og jeg har beklaga til alle politikerne.»

ASTRID EIDSVIK,

KOMMUNEDIREKTØR I ÅLESUND KOMMUNE

strømme inn på kontoene til de 235 familiene som var rammet.

Vanja Brudevold fikk tilbakebetalt nær 30.000 kroner. Hun skulle gjerne hatt pengene da hun trengte dem mest. *

DYRE REGNINGER:

I Ålesund ble sosialhjelpen til over 200 barnefamilier avkortet for barnetrygden, mot politikerens ønske.

BARNEFATTIGDOM

• Ifølge Statistisk sentralbyrå levde i 2019 11,7 prosent av alle barn under 18 år i en familie med vedvarende lave inntekter. • Det utgjør nesten 115.000 barn. Det er 4000 flere barn enn året før. • En rapport utviklet av Fafo for Barne- og familiedepartementet viser at det å vokse opp i en lavinntektsfamilie, påvirker unges mentale helse. • Annen forskning har vist at det å vokse opp i lavinntektsfamilier også kan ha sammenheng med negative helseutfall senere i livet. • Om barnetrygd skal beregnes som inntekt for mottakere av sosialhjelp eller ikke, er opp til hver enkelt kommune. Derfor er dette et ofte brukt verktøy for lokalpolitikere som ønsker å redusere barnefattigdom. • I 2020 levde over 65.000 barn i familier som mottok sosialhjelp i Norge.