Fotoreportasje: Gravplas sens fire årstider

GRAVPLASSEN

og de fire årstidene

En begravelse eller bisettelse er forbundet med mange følelser. Men tenker vi over jobben som ligger bak en verdig seremoni og en velstelt gravplass? Vi har fulgt arbeidet på gravplassene i Nordre Follo kommune gjennom et helt år.

FOTO OG TEKST: PER FLAKSTAD

April 2020. Sola varmer og museørene har gitt bjørkene et lysegrønt skjær ved Ski middelalderkirke. Selv om det fortsatt er fare for frostnetter, har de ivrigste begynt å plante ut stemorsblomster på gravene. Gravplassarbeider Mustafa Mosslih henger opp kanner slik at nyplantingene kan få vann.

Han har akkurat stabilisert senkeapparatet med klosser, sjekket bremsen på beltene kisten skal settes ned på og satt ut stativet med jord og spade.

Mustafa tar en rive og raker litt jord inn i haugen. Graven skal se velstelt ut før seremonien. Så tar han et siste overblikk. Alt må være hundre prosent klart når kirkeklokkene ringer og kisten bæres ut.

På Kolbotn er gravplassarbeider Jan Erik Haugland og driftsleder Jon Ingvald Sjødal i gang med opprydding etter vinteren. Gamle kranser og utbrente gravlys plukkes opp og fraktes bort. I sommerhalvåret jobber Simen Stolt-Nielsen to dager i uka på gravplassen. Han har tatt maskinførerbevis og kjører hjullasteren fra søppelstativ til søppelstativ og tømmer innholdet i grabben, som han etterpå tømmer i en container. Når folk rensker gravene og planter nytt, skal søppelbøttene alltid ha plass til det som skal kastes.

Det sørger Simen for.

1: April er måneden da de første begynner å plante på gravene etter vinteren. Når vårsola har begynt å varme, er det på tide for Mustafa Mosslih å henge opp vannkannene slik at nyplantede stemorsblomster får det stellet de trenger.

3: En viktig oppgave på en velstelt gravplass er å tømme søppelbøttene jevnlig slik at de ikke flyter over av vekstpotter, gamle planter og annet som blir til overs når folk steller gravene til sine kjære. To ganger i uka i sommerhalvåret tar Simen Stolt-Nielsen runden på Kolbotn med hjullasteren. Avfallet tømmes rett i skuffa som han siden tømmer opp i hovedsøppelcontaineren.

4: Gravplassarbeidet handler ikke bare om begravelser. En del av jorda som graves opp må fraktes unna til et mer bortgjemt sted på gravplassen. Noe blir brukt til å fylle igjen graver, men jord med mye leire kan ikke brukes om igjen. Noe jord blir også kompostert. På Kolbotn har Jan Erik Haugland manøvrert gravemaskinen opp på haugen for å sortere jord.

2: Selv blant kistegravene kan det være trangt å komme til med maskiner. For ikke å skade gravstøtter når en ny grav skal åpnes, bruker Thomas Kristiansen og Mustafa Mosslih en klo med puter slik at støtten forsiktig kan løftes unna under gravearbeidet.

5: Jan Erik Haugland rydder bort gamle kranser og nedbrente gravlys etter vinteren. Hele gravplassen skal være strøken til 17. mai.

SOMMER

Sola står høyt, trærne er blitt grønne og det samme er gresset. Dette er tiden på året da sommervikarene rykker inn på gravplassene og sørger for at det ser nyklippet og velstelt ut.

Rundt kistegravene er det plass til gressklippere, men på områdene med urnegraver må det kantklipper til.

En ny grav er gjort ferdig denne dagen. Mustafa Mosslih sjekker at den holder samme høye standard som alltid. Båndene på senkestativet er en viktig sjekk. Det har hendt at bremsen ikke virker som den skal, og da vil kista rutsje ned i graven. Derfor er grundig sjekk blitt rutine på alle gravplassene i Nordre Follo.

1: Trærne er blir grønne og gresset gror. Da er det tiden for sommervikarer som du gjennom sommeren kan se med både gressklippere og kantklippere rundt på gravplassene. Elisabeth Ombudstvedt må bruke kantklipperen rundt urnegravene i Ski. Der blir det for trangt med store gressklippere.

2: Mustafa Mosslih sjekker at bremsen på båndene som kisten skal settes på fungerer som den skal. Ellers vil den tunge kista rutsje ned i graven, og det må for all del unngås. Men først har han lagt på hele senkeapparatet og stabilisert det med klosser slik at det skal være stabilt og trygt å gå på for dem som skal bære kisten og sette den ned på båndene.

3: Oppegård kirke ligger idyllisk til på Svartskog, og Jon Ingvald Sjødal og Jan Erik Haugland starter dagen med å gjøre ferdig en urnegrav.

4: Ved kistegravene er det god plass til en gressklipper. Området er også mye større, så det er greit å ha en solid maskin som Kristin Lørdahl Tjernes styrer med stødig hånd. Det er viktig å komme så tett på gravene som mulig uten å komme borti blomstene som de pårørende har plantet.

1: Arbeidsoppgavene til en gravplassarbeider kan være svært varierte. Tor Moe må styre kirkeklokkene i Siggerud kirke manuelt. Han bruker ikke telefonen til å surfe på nett mens han jobber, men som ur. Klokkene skal klinge med dobbeltslag presis tre minutter før begravelsen. Når han får pipesignal fra organisten skal han sørge for tre ganger tre enkeltslag under prestens velsignelse, før enkeltslag senere skal følge kista ned til gravplassen eller ut i bilen og så lenge den er synlig på veien.

2: Slik ser en grav ut nedenfra. Samuel Owolabi sitter i maskinen og er godt i gang med gravearbeidet, mens Gunnar Skallerud passer på at røtter blir kuttet og skal etterpå sikre graven med stemplingskasse slik at den ikke kollapser. Dette er både et viktig HMS-arbeid og stemplingskassen holder veggene i graven på plass slik at den ikke kan rase sammen.

HØST

Gravplassarbeiderne har mange ulike oppgaver. Mange av dem handler om å være gartnere siden gravplassene godt kan sammenliknes med store parkanlegg når det gjelder vedlikehold og stell. Og så kommer arbeidet med å forberede begravelser og bisettelser i tillegg.

Tor Moe har arbeidstittel vaktmester, men denne høstdagen klatrer han opp i tårnet på Siggerud kirke for å bistå i en begravelse. Kirken fra 1905 har manuell klokke. Tor må fysisk svinge klokkene fram og tilbake med et håndtak når de skal klinge.

Sola går lavt over høstfargede trær på Kolbotn. Jonathan Gilberg og Arne Krogdahl har kommet fra park- og idrettsetaten for å stelle graver som pårørende betaler for å få stelt.

I Ski er Samuel Owolabi endelig hjemme igjen, etter å ha sittet koronafast hos familie i Nigeria hele sommeren. Sammen med Gunnar Skallerud gjør han i stand nok en grav.

Høsten kan være en utfordrende tid på dager med mye regn. Enkelte dager kan det være umulig å grave, og det er alltid forbundet med stress hvis en grav må graves samme morgen som begravelsen skal finne sted. – En gang tok seremonien kortere tid enn avtalt, men vi rakk akkurat å fjerne maskinene og gjøre alt i stand før følget kom ut, forteller driftsleder Thomas Kristiansen.

I siste liten. – Det er jo bare resultatet av arbeidet vårt som skal synes, ikke vi.

3: Løvblåser må til når Jon Ingvald Sjødal skal fjerne løvet fra gravplassen på Kolbotn. Løvet blir samlet og siden kjørt over og knust med en traktorklipper. På den måten kan det etterpå brukes til jordforbedring. Gravplassarbeidet kan i mange tilfeller minne mye om vanlig gartnervirksomhet ved siden av arbeidet med begravelser og urnenedsettelser.

1: Når det er 18 minusgrader på Kråkstad og januartele i bakken, må varmeapparatet stå på hele natten for at det skal være mulig å åpne en ny grav. Fuktigheten i jorda stiger opp og blir til hvit damp så fort grabben settes i bakken, og det ser unektelig dramatisk ut. Sikten for Thomas Kristiansen er heller ikke den beste under slike forhold, men han er rutinert og vant til presisjonsgraving akkurat som de fleste som sørger for gravene rundt i landet. Samuel Owolabi har brukt en tremal og stikkspade til å stikke ut kantene på graven slik at det er lettere for Thomas å se hvor grabben skal settes for å få rette og fine kanter.

VINTER

Vintermørket har senket seg over Nordre Follo. Samtidig har kulda krøpet ned i jorda og gjort det umulig å grave graver uten å varme opp bakken på forhånd.

På Kråkstad er det 18 minusgrader denne morgenen. Når Thomas Kristiansen setter grabben ned i bakken og drar opp det øverste laget med torv begynner den oppvarmede fuktigheten å stige opp og fryse til hvit damp. Etter hvert som han graver seg nedover, blir både han og maskinen innhyllet i dampen som kan gjøre det vanskelig å se. Men de ansatte på gravplassene har god trening i presisjonsgraving.

Vinteren er også tid for brøyting og ikke minst å strø gangstiene ned til gravene, spesielt i forkant av seremoniene. – Mange som skal begraves, er eldre mennesker med eldre slekt og bekjente som kommer for å ta et siste farvel. Ikke alle er like stødige til beins, og hvis det har kommet et lite snøfall, strør vi litt ekstra oppå det som allerede ligger der. Det er viktig at det ser strødd ut, slik at folk føler seg trygge, sier Thomas Kristiansen og Jon Ingvald Sjødal.

2

3

2 OG 3: Vinteren stopper ikke gravplassarbeidet. Etter begravelsen fyller Gunnar Skallerud og Samuel Owolabi igjen graven. Først må alle blomstene og kransene nennsomt fjernes før kisten senkes og hele senkeapparatet bæres bort. Deretter fjernes sikringen på sidene av graven før den fylles igjen med jord som er lagt ved siden av og jord som hentes. Til slutt skal alle blomstene og kransene legges pent på plass igjen. 4: Jon Ingvald Sjødal sørger for at veien ned til graven er nybrøytet. Nordre Follo er ikke noen snørik kommune. Men når snøen først kommer, er det viktig å brøyte gangveiene og veien fram til graven der følget skal gå ut med kisten. I tillegg er det viktig å strø jevnlig. Selv om det er strødd fra før, strøs det gjerne litt ekstra hvis det skulle komme et tynt snølag etterpå slik at det synes og folk føler seg trygge når de går.

GRAVPLASSENE I NORDRE FOLLO

• Nordre Follo består av de to tidligere kommunene Ski og Oppegård. De har til sammen fem gravplasser, Ski, Kolbotn, Svartskog, Siggerud og Kråkstad. • Totalt har gravplassene et areal på cirka 138 mål. • Antall fast ansatte er seks. Fire i Ski og to på Kolbotn. I tillegg kommer vikarer og folk på arbeidstrening. • Antall innbyggere i kommunen er 59.075 (november 2020). • Av hensyn til pårørende er alle navn på gravstøtter gjort uleselige.

VÅR

Våren 2021. Sola har begynt å varme igjen.

I Ski kommer Inger Margrethe Engebretsen for å plante på ektemannen Kåres grav.

I sommerhalvåret besøker hun graven hver eneste uke så sant hun ikke er bortreist. – Dette er en pen gravplass og jeg setter pris på at den er velstelt, sier hun.

Blå stemorsblomster får sin plass foran gravstøtten. – Gravplassen er et sted for sorg og savn, men også et sted hvor du kan tenke på fine opplevelser og gode minner. Den skal være et sted der du synes det er litt godt å få være litt nærmere mennesker som har betydd mye for deg. Da er det viktig at den er velstelt og gir et verdig og ordentlig inntrykk, sier hun.

Det kan hun og alle andre pårørende takke Simen, Thomas, Jon Ingvald, Gunnar, Tor, Samuel, Jan Erik, Mustafa og alle de andre gravplassarbeiderne rundt om i landet for. *

VELSTELT NÆRHET: Inger Margrete Engebretsen ble enke i 2017. Hun steller graven til ektemannen Kåre ukentlig i sommerhalvåret og setter pris på at gravplassen er velstelt og ordentlig. – Det betyr noe for oss som er pårørende, sier hun.

Helsefagarbeider fikk avskjed – Fagforbundet tar ikke saken

Fagforbundet ser ingen grunn til å gå videre med saken hvor en koronafornektende helsefagarbeider ble avskjediget for brudd på smittevernreglene.

TEKST: HELGE RØNNING BIRKELUND OG MARTE BJERKE

Hovedgrunnen til avskjedigelsen av kvinnen som jobbet på en institusjon for psykisk utviklingshemmede i Gran på Hadeland, var brudd på smittevernreglene.

Arbeidstakeren, som er medlem av Fagforbundet, skal ved flere anledninger ha unnlatt å overholde rutinene. I tillegg fornekter hun at covid-19 finnes. – Vi anser dette som et grovt pliktbrudd, og har derfor gitt vedkommende avskjed. Arbeidsforholdet ble avsluttet 27. april, skrev Gran kommune i en pressemelding. bundet. Først lokalt ved hovedtillitsvalgt Finn Hvalsbråten. I etterkant er saken forelagt jurister i Fagforbundet sentralt, med spørsmål om det er tilrådelig å gå til rettslige skritt mot Gran kommune.

Nå er det avgjort at Fagforbundet ikke ser noen grunn til gå videre med avskjedigelsen. Den avskjedigede kvinnen kan likevel gå til sak mot Gran kommune, men da må hun bekoste saken selv.

HAR EN VANSKELIG SAK

AVSLUTTER SAKEN

Avgjørelsen til Fagforbundet er i tråd med meningen til flere andre jurister, som vurderer at kvinnen har en vanskelig sak. Kommunen gikk offentlig ut fordi et smitteutbrudd knyttet til institusjo- Fra den avskjedigede kvinnens Facebook-profil. I slike saker legges det blant annet vekt på i hvilken grad kommunen har rettledet henne nen var godt kjent i lokalsamfunnet i smittevern og om det eventuelt er blitt og mye omtalt i pressen. vurdert en mulig omplassering. – Som en ansvarlig arbeidsgiver plikter vi å – Men å benekte en smittsom sykdom som opptre ryddig når vi vurderer arbeidsforholdet covid-19 er et dårlig utgangspunkt for forebygtil våre arbeidstakere. Det er krav om en saklig gende virksomhet. Det kan være en tung sak for grunn når arbeidsgiver avslutter et arbeids- henne, sier en jurist til FriFagbevegelse. forhold, sier rådmann Torbjørn Hansen Hovedtillitsvalgt Finn Hvalsbråten har også i pressemeldingen. bekreftet at Gran kommune har fulgt alle

Kvinnen har senere fått bistand fra Fagfor- retningslinjer i saken.

BEBOER DØDE

Det har vært et pågående smitteutbrudd ved avdelingen hvor vedkommende jobbet. Dette startet 8. april. Den nå avskjedigede kvinnen i 50-årene var den første med tilknytning til avdelingen som ble bekreftet smittet av covid-19. Hun har vært sykmeldt siden hun fikk påvist smitten.

Senere er ytterligere to ansatte og flere beboere bekreftet smittet. 20. april døde en 59 år gammel beboer på avdelingen med covid-19.

Statsforvalteren i Innlandet har åpnet tilsyn både med Gran kommune og helsefagarbeideren etter smitteutbruddet. – Jeg håper tilsynet kan bidra til et etterspill. Det finnes ikke bevis for den pandemien myndighetene snakker om og pålegger alle å innrette seg etter, uttalte den nå avskjedigede helsefagarbeideren til Oppland Arbeiderblad, da hun 19. april lot seg intervjue om tilsynssaken.

SENTERET: Institusjonen som kvinnen jobbet på, ligger i tilknytning til Skjervum helse- og omsorgssenter på Hadeland.

BENEKTER KORONA

Hun har også postet Facebook-meldinger som avfeier covid-19 som en sykdom. Blant annet har hun skrevet at «hvis folk skjønte hvilke planer som skjuler seg bak bedraget kjent som ’covid-19’, ville de strømme ut i gatene og kjempe med livet som innsats».

Nå er dette slettet fra hennes profil.

Kvinnen har også, ifølge NRK, vært aktiv og levert to høringsuttalelser til Justis- og beredskapsdepartementet under pandemien. Her tviler hun på nytten av munnbind-bruk, på vaksiner og på alvorlighetsgraden av covid-19.

Tilsynssaken kan føre til at kvinnen mister autorisasjonen og dermed retten til å jobbe som helsefagarbeider.

Kvinnen har fått mulighet til å kommentere saken overfor Fagbladet. Hun ønsket ikke å benytte seg av den. *

Kirsti Bergstø, nestleder i Sosialistisk Venstreparti «Det er alltid et skjema som står i veien for menneskemøtene»

SV har store ambisjoner for framtidas jobbhverdag, men hvordan skal ambisjonene bli virkelighet? Fagbladet tar saken.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

Du er utdannet barnevernspedagog, har jobbet i bolig for psykisk utviklingshemmede og autister, på krisesenter og i Nav. Nå ønsker du og SV en tillitsreform i offentlig sektor. Hva er det og hvorfor er det viktig?

– Det handler om et totaloppgjør med markedstenkinga og markedsrettinga som har spist seg inn i offentlig sektor. Jeg har selv opplevd dette som sosialarbeider. I Nav hadde vi blant annet et målekortsystem med røde, grønne og gule resultater. Vi fikk ikke disse etter hvor godt vi arbeidet og hjalp folk, men etter oppnåelse av måltall. Det ble viktigere å mate systemene enn å møte menneskene.

Hvordan skal en tillitsreform gjennomføres?

– Vi må ha nok folk til å gjøre jobben og de må ha faglig frihet. Tillitsreform krever godt partssamarbeid og opplæring, stedlig ledelse og kutt i konsulentbruk. Det må også bety at en del kommuneledere og politikere må legge bort ideen om at kvaliteten øker bare de får flere skjemaer, rapporter og har større kontroll.

Hvordan vil arbeidsforholdene i offentlig sektor endres hvis SV kommer i regjering?

– Det første vi kommer til å gjøre, er å slå tilbake mot høyresidas angrep på arbeidsmiljøloven. Vi vil reversere endringene paragraf for paragraf, og så styrke lovverket. SV vil lovfeste retten til heltid.

Det andre er at vi vil øke overføringene til kommuner og fylker kraftig. Det vil merkes for alle som jobber i kommunale tjenester og alle som har behov for dem. Lokaldemokratiet må handle om mer enn hvor det skal kuttes.

Så vil vi altså sette i gang en tillitsreform, og avvikle bemanningsbransjen. Vi ser at blant annet helse- og omsorgssektoren tar i bruk innleid arbeidskraft i stedet for å bemanne opp, og at innleie på den måten undergraver fast ansettelse og kompetanseheving.

Det er sterke krefter som har plukka ned fyrtårna som viser vei.

Betyr det at SV vil forby bemanningsbyråer?

– Ja. Å leie inn arbeidskraft må fortsatt være tillatt, men dette må skje mellom bedrifter som ikke har til hensikt å drive utleie og med godkjenning fra tillitsvalgte.

SV har også programfestet å arbeide mot innføring av sekstimers arbeidsdag for alle. Hvordan skal dette arbeidet foregå i praksis?

– Veien til sekstimersdagen går ikke først og fremst gjennom Stortinget. Her trengs tett samspill mellom fagbevegelse og politiske partier. Fagbevegelsen kan prioritere redusert arbeidstid i framtidige forhandlinger.

Vi foreslår å sette av midler til at flere får erfaringer med sekstimersdag. Det har vært gjort flere vellykkede forsøk med sekstimersdag, som ikke er blitt videreført. Når prosjektmidlene er brukt opp, forsvinner prosjektet.

Jeg tror også at sekstimersdagen er provoserende for mange. Det foregår en politisk kamp om sekstimersdagen – høyresida vil stemple den som urealistisk. Det er sterke krefter som har plukka ned fyrtårna som viser vei.

Hvordan skal sekstimersdagen organiseres, uten at den blir for dyr for storsamfunnet?

– Regjeringens perspektivmelding legger opp til sterkt økt forbruk. Spørsmålet er om vi skal ta ut noe av veksten i tid, ikke bare penger. Redusert arbeidstid er en måte å dele arbeid på og flere som jobber deltid vil få full stilling. Det går ikke an å tenke at vi skal gjøre samme jobb på åtte timer som på seks, mange plasser må sekstimersdagen innebære økt bemanning.

FRISLIPP: – Vi må ha nok folk til å gjøre jobben og de må ha faglig frihet, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø. SV er ett av flere partier som går inn for en såkalt tillitsreform for flere offentlig ansatte.

Sekstimersdagen vil også føre til at mange som ikke klarer å stå i jobb, vil kunne ta del i et mer menneskelig arbeidsliv. Men det er klart det koster. Dette er et veivalg. Vi har muligheten til å øke skattene noe – det er mulig å fordele mer rettferdig enn vi gjør i dag. I et samfunn der de aller fleste har redusert arbeidstid, vil vi også kunne leve annerledes. Det vil være lettere å være der for din pleietrengende mor, bake ditt eget brød eller gjøre reint hjemme. Først og fremst vil vi få tid vi kan bestemme over selv.

Du sier at vi kan leve annerledes med sekstimersdag. Innebærer det at det offentlige kan spare penger på at vi kan ta på oss for eksempel omsorgsoppgaver i hjemmet?

– Det er forskjell på å kunne være der for våre nære når de trenger oss og å overta ansvar og pleie. Jeg tenker på det første. At tida strekker bedre til. Vi vil jo gjerne være med de vi er glade i.

Det kan likevel være penger å spare på sekstimersdagen ved at flere kan klare å stå i jobb uten å slite ut helsa og bli ufør. Dette innebærer kostnader både for den enkelte og samfunnet. I tillegg er det gjennomført en pensjonsreform som legger opp til at folk må jobbe mye lenger. Samtidig har arbeidslivet blitt tøffere. Det legges ikke opp til at det skal være mulig.

Vil redusert arbeidstid på sikt også være et argument for å senke lønningene til offentlig ansatte?

– Redusert arbeidstid vil ikke bare gjelde offentlig sektor og kan ikke brukes for å redusere lønn. Da vil det jo i praksis være deltid og ikke redusert arbeidstid.

Noen ganger kan klima- og miljøhensyn komme i konflikt med hensynet til arbeidsplasser. Hvordan vil arbeidstakere i offentlig sektor merke SVs klimapolitikk?

– Vi vil ha et grønt skifte som er rødt på den måten at vi skal jobbe for trygge arbeidsplasser basert på hele og faste stillinger. Vi vil kutte utslipp, bygge industri og arbeidsplasser og dele mer rettferdig.

Klimakutt i bygg vil ikke oppfattes så dramatisk for dem som jobber i byggene, og om kommunen legger om til el-biler, vil ikke det føles så dramatisk for dem som jobber i hjemmetjenesten. Det er dette det grønne skiftet handler om i offentlig sektor.

PARTIUTSPØRRINGEN

Dette mener SV om:

Arbeidsliv og velferd • Styrke arbeidsmiljøloven. Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Gjeninnføre bestemmelsene i lovens regler om arbeidstid som ble endret i 2015. Ha en gjennomgang av regelverket for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. • Lovfeste retten til heltid. • Avvikle bemanningsbransjen. Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak, og midlertidig ansettelse. • Sikre det kollektive forhandlingssystemet og styrke streikeretten. • Gå imot forslag om innføring av lovbestemt nasjonal minstelønn. • At det fastsettes forpliktende planer for å redusere lønnsforskjeller i offentlig sektor og offentlig eide virksomheter. • Sette ned en lavlønnskommisjon. • Gi fullt skattefradrag for fagforeningskontingent. • Legge til rette for at flere ansatte i flere deler av arbeidslivet får forhandlingsrett om pensjon. • Forsvare normalarbeidsdagen. Adgangen til å forhandle fram arbeidstidsordninger som avviker vesentlig fra denne må forbeholdes fagforeninger med innstillingsrett. • Senke normalarbeidstid i arbeidsmiljøloven til 37,5 timer og daglig ordinær arbeidstid til åtte timer. • Legge til rette for gradvis arbeidstidsreduksjon med 30-timers uke/sekstimersdag med full lønnskompensasjon som mål. • Erstatte forskrift om medleverturnus med krav om at langturnus hjemles i landsomfattende tariffavtale. • Forby profitt på velferdstjenester. • Tillitsreform i offentlig sektor som fremmer faglighet og økt medbestemmelse. Helse, omsorg og beredskap • Jobbe mot kommersielle krefter i helsevesenet. • Styrke kommunenes helse- og omsorgsbudsjetter. • Styrke sykehusøkonomien og avvikle helseforetaksmodellen. Etablere flere selvstendige sykehus underlagt regional og folkevalgt styring. • Styrke lokalsykehusene og akuttberedskapen over hele landet. • Stykkprisfinansiering avvikles til fordel for økt rammefinansiering. • Sikre finansieringen av flere sykehjemsplasser og sikre bemanning som ivaretar pasientenes behov. • Stille krav til responstid, utstyr og faglig kompetanse for ambulansetjenestene. • Øke bemanningen og lyse ut hele og faste stillinger for alle yrkesgrupper. • Starte arbeidet med en tannhelsereform der alle får et offentlig tannhelsetilbud. Barn og familie • Stoppe velferdsprofitører og stanse utbyggingen av nye kommersielle barnehager. • Gjennomføre bemanningsnormen i barnehagene. • Innføre en statlig, forpliktende normering av økonomisk sosialhjelp som sikrer at alle kan leve på et akseptabelt forbruksnivå i tråd med referansebudsjettet. Barnetrygd, andre universelle ytelser og barns inntekt skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget. (Hentet fra SVs arbeidsprogram 2021–2025)

PÅ JOBB: Aker Brygge og Tjuvholmen er ikke Wiborgs nabolag, han bor i Moss, men var på jobb i Stortinget da Fagbladet møtte ham i slutten av april.

Frp vil innføre nasjonal minstelønn og endre reglene for arbeidstid. Men er det til arbeidstakernes beste? Fagbladet tar saken.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

Tidligere Frp-leder Siv Jensen har tatt til orde for å gå bort fra frontfagsmodellen i årets oppgjør og gi et lønnsløft til helsepersonell og lærere. Er dette også Frps offisielle mening?

– Frp er for frontfagsmodellen, men i en ekstraordinær situasjon må det være rom for å se på et ekstraordinært lønnsløft til helsepersonell og lærere. Over tid bør man holde fast på frontfagsmodellen. I flere år har alle vært enige om at helsepersonell og lærere bør løftes. Vi trenger det for rekrutteringen framover. Nå er tiden inne for å oppfordre partene til å ta et ekstraordinært grep.

Frp vil innføre nasjonal minstelønn. Norsk fagbevegelse mener nasjonal minstelønn vil presse lønningene nedover. Hvorfor mener dere den tar feil?

– I likhet med fagbevegelsen i Europa, ønsker vi en nasjonal minstelønn. Ikke i stedet for tarifffestet minstelønn, men i tillegg til. De fleste arbeidstakere vil ligge over den nasjonale minstelønna.

Vi vil beholde lønnsdannelsen slik den er i dag, men det skal ikke være lov til å forhandle seg lavere enn nivået på den nasjonale minstelønna. Jeg mener dette er viktig fordi det er et system det er lettere å forklare og kontrollere. Det er også et viktig grep for å bekjempe sosial dumping.

Har ikke partene i arbeidslivet håndtert minstelønnsspørsmålet godt nok hittil?

– I de tariffesta områdene har de det, men utfordringen er at det er mange mennesker som velger å ikke være organisert. Mange jobber i bedrifter der man ikke har tariffavtale. Jeg er opptatt av at alle ansatte skal ha et godt vern, uavhengig av om de er fagorganisert.

Hvordan rimer innføring av nasjonal minstelønn med Frps ideologi om at staten ikke skal gripe unødig inn?

– Partene skal fortsatt forhandle om lønn, men dette er en bunnplanke. Vi er et liberalistisk parti, men vi mener samtidig at vi skal ha et godt sosialt sikkerhetsnett og en inntekt å leve av.

I Frps program står det også at dere vil ha «fornuftige rammer for arbeidstid». Hva innebærer det?

– Det betyr at vi vil flytte enda mer makt til de lokale tillitsvalgte, de som har skoen på, sånn at de sammen med bedriften kan finne gode løsninger. Ett eksempel er at man skal kunne gjennomsnittsberegne arbeidstid. Jeg mener ikke at folk skal jobbe mer, men at de skal kunne jobbe mer i perioder. Hvis man for eksempel har delt omsorg for barn, vil man sette pris på å kunne jobbe noe mer den uka man ikke har barnet og noe mindre den uka man har barnet.

Mange vil nok hevde at dette fører til at arbeidsgivere pålegger ansatte å arbeide til ugunstige tider. Hva sier du til dem?

– Hvis man skal fravike normalarbeidstid, må det være basert på lokal enighet. Man må kunne diskutere seg fram til løsninger, hvis den ansatte ønsker det og det passer for tillitsvalgt og arbeidsgiver.

I Frps liste over hva dere har fått til i regjering står det at dere har styrket retten til heltid. På hvilken måte har dere styrket den?

– Den ene endringen gjaldt midlertidige ansettelser. Tidligere måtte man være midlertidig ansatt i fire år før man hadde krav på fast stilling. Vi endret dette til tre år.

Vi fikk også slått tydelig fast at faste ansettelser skal være hovedregelen.

Vi har gitt økte bevilgninger til kommunene og gitt klar beskjed om at man skal fjerne uønsket deltid. Det er uønsket deltid vi ønsker å få bukt med.

Mange mener at deltid først og fremst handler om at hverdagen på mange sykehus og sykehjem er så stressende at det ikke er mulig å ha full stilling uten at det går utover helsa. Hvordan kan dere legge til rette for at flere orker å stå i full stilling?

– Det ene handler om forutsigbare turnuser, og så er det ikke til å legge skjul på at det handler om grunnbemanningen.

Frp foreslår i sitt nye program å innføre en bemanningsnorm i sykehjem. Ligger det her en erkjennelse av at bemanningen er for dårlig i dag?

Les alle våre partiutspørringer på fagbladet.no

– Det varierer veldig. Jeg er for bemanningsnormer. Det handler om å sette et minimum. En bemanningsnorm vil gjøre at man unngår at noen kommuner har så lav bemanning at de ansatte sliter seg ut. På sikt vil det føre til økt sykefravær, og det er et godt argument for bemanningsnorm.

Endringene i arbeidsmiljøloven som ble gjennomført da Frp satt i regjering innebar at det ble enklere å ansette midlertidig. Mange av dem som jobber i helsesektoren vil nok si at nettopp tilgangen til å ansette midlertidig er det som spenner beina under fulle, faste stillinger. Hva mener du om denne påstanden?

– Frp er for at det åpnes for midlertidige ansettelser i privat sektor, men ønsker å stramme inn adgangen i offentlig sektor. I dag er det mer liberale regler for midlertidige ansettelser i det offentlige. Frp ønsker mest mulig like regler i offentlig og privat sektor. Det er i det offentlige man ser de største problemene med midlertidige ansettelser.

Hvordan vil Frp hindre kompetanseflukt og sikre rekrutteringen av helsepersonell?

– Det ene går på lønn, og så er det arbeidsbetingelser som arbeidstid, forutsigbarhet, en god grunnbemanning. Det tror jeg vil gjøre mye.

Ledelse er også er viktig. Jeg får mange tilbakemeldinger på dårlig ledelse innafor pleie og omsorg. Vi må bli flinkere til å rekruttere de med gode lederegenskaper til offentlig sektor. *

PARTIUTSPØRRINGEN

Dette mener Frp om:

Arbeidsliv og velferd • Tilpasse arbeidsmiljøloven for å sikre at flere får tilgang til arbeid, helt eller delvis. • Sikre adgang til å avtale lokale turnuser og andre alternative arbeidstidsbestemmelser. • Faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. • Vil innføre nasjonal minstelønn. • Støtte avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet. • Ivareta retten til å stå uorganisert. • Gi flere muligheten til å komme ut i arbeid ved å sikre adgang til midlertidige ansettelser. • Den sentrale potten i lønnsoppgjørene bør reduseres for å kunne øke andelen til lokale forhandlinger. • Slå sammen den statlige og kommunale delen av Nav til én statlig enhet. Skal gi mer sømløs oppfølging av bruker og bedre rom for forenkling av dagens lovverk og ytelser.

Barn og familie • Alle godkjente barnehager skal likebehandles av det offentlige. • Sikre reell økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager. • Private barnehager skal motta finansiering direkte fra staten etter modell av private skoler. • Ha fri etableringsrett for private barnehager. • Barnetrygd og stønader fra Nav skal komme til fratrekk for utmålingen av sosialhjelp.

Helse og omsorg • Legge ned de regionale helseforetakene og fordele oppgavene mellom en nasjonal styringsenhet og de lokale helseforetakene. De lokale helseforetakene skal være selvstendige driftsenheter som legger opp sin virksomhet etter etterspørsel og styringssignalene fra staten. • Overføre ansvaret til helseforetakene for et forsvarlig legetilbud og legevakttilbud i kommunene. • Øke andelen innsatsstyrt finansiering til minimum 60 prosent. • Likebehandle offentlige og private sykehus. • Gi staten finansieringsansvar for omsorgstjenester og brukerne valgfrihet til å velge leverandør av dem. • Innføre full og reell valgfrihet i alle omsorgstjenestene. • Innføre bemanningsnorm på sykehjem. (Et mindretall i landsstyret har tatt dissens på dette punktet og vil ha det ut av programmet, journ.anm.) • Innføre nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse for alle sykehjem. • Bekjempe underernæring og få flere kjøkken tilbake på sykehjem. • Gi tilsynsmyndighetene mandat til å iverksette sanksjoner overfor institusjoner som ikke leverer på kvalitetskrav, uavhengig av om institusjonen er offentlig eller privat. • Likebehandle tannhelse og øvrige helseutfordringer økonomisk.

Beredskap • Bidra til økt redningsfaglig samarbeid i Norden. • Ha en gjennomgang av struktur, sektorinndelinger, tydeligere ansvarslinjer ved kriser. (Hentet fra landsstyrets innstilling til program for 2021–2025)