Norge i verden: Antall elbiler

I samfunnet

RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Antall elbiler solgt i 2020)

NORGE 108.000

FRANKRIKE 194.000

USA 328.000

KINA 1.337.000

TYSKLAND 398.000

NORGE I VERDEN

STORBRITANNIA 181.000

(KILDE: EV.VOLUMES.COM, STATISTA.COM)

Elbil-revolusjon

* Framtidas bilindustri er elektrisk. I 2020 ble det solgt over 3,2 millioner elbiler. Noen vil hardnakket påstå at industrien for lenge har vært preget av fossile tanker som har smurt både raffinerte motorer og økonomiske systemer. Men nå, med strengere krav til utslipp fra den konvensjonelle bilparken og en revolusjonær utvikling i både kapasitet og pris på batteriene til elbilene, endrer flere av de største bilprodusentene kurs. Selv om bare 4,4 prosent av verdens totale bilpark består av elektrisk drevne kjøretøy, er trenden raskt stigende. Et estimat er at innen år 2050 vil åtte av ti biler være elektrisk drevne. Så da er det vel bare å si: LEV EL!

VISSTE DU AT ...

FOTO: WIKIPEDIA * Tesla er verdens mest solgte elektriske bilmerke. Selskapet har tatt navn fra den serbisk/amerikanske oppfinneren Nikola Tesla (bildet), som var «vekselstrømmens far».

* I 2020 solgte Tesla 365.000 elbiler. Bilproduksjon har de forøvrig bare drevet med siden 2003. Administrerende direktør Elon Musk, verdens rikeste mann ifølge CNBC, har en nettoformue på 185 milliarder dollar. Hans yngste sønn født i 2020 bærer navnet X AE A-XII. * Verdens nest mest solgte elbil er kinesiske Wuling HongGuang Mini EV med 119.000 salg i 2020. * I Norge selges det flest elbiler i verden i forhold til folketallet.

I DENNE SEKSJONEN:

S34

Institusjonen ble tvangsstengt, men får starte opp igjen under nytt navn. Fagforbundet er kritisk.

S50

Lønnsforhandlingene i offentlig sektor brøt sammen. Nå blir det mekling, med fare for streik.

S62

Helsefagarbeider ble avskjediget etter brudd på smittevernregler. Kan miste yrkestillatelsen.

S64

Fagbladet spør, partiene svarer: Les hva SV og Frp har å si om framtidas arbeidsliv.

Tilbake til start

«Pasientstyrt» skrev Statsforvalteren da rusrehabiliteringen på det gamle pensjonatet ble tvangsstengt. Et par måneder senere ser det ut til at dørene på Englegård snart åpner igjen.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO OG OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

Tatt i betraktning at det står seks biler på parkeringsplassen og at de mange askebegrene i uteområdene er fulle, er det påfallende stille rundt den staselige trebygningen på Holt, utenfor Tvedestrand, denne formiddagen. Det er en måned siden Care Service AS, avdeling Englegård, mistet tillatelsen til å drive rusbehandling og deretter gikk konkurs. Fortsatt pryder det gamle firmanavnet postkassa i oppkjørselen.

Huset fra 1800-tallet som en tidligere pensjonatvertinne døpte Englegård, har 22 vinduer bare på forsiden. Likevel er det ingen livstegn å spore når Fagbladets journalist og fotograf kjører inn foran bygget.

Ikke før skarpe bjeff bryter stillheten og en dobermann stormer fram.

LEIDE AV SEG SELV

Våren 2018 meldte lokalavisene på sørlandskysten at det tidligere aldershjemmet, pensjonatet og asylmottaket på Holt skulle bli behandlingsinstitusjon for rusavhengige. I 2015 hadde selskapet Refsor AS kjøpt eiendommen for 5,9 millioner kroner og åpnet asylmottak. Nå hadde selskapet leid ut bygningen til to av sine egne eiere, brødrene Jørn og Rune Hellevik, og deres nye selskap Care Service AS. Gjennom den statlige ordningen Fritt behandlingsvalg fikk brødrene godkjenning til å tilby døgnbehandling for rusavhengige.

Gjennomsnittlig ventetid på behandling i resten av fylket var opptil 19 uker. Care Service AS kunne friste nyavrusede med bare ei ukes ventetid. De atten plassene ble fylt på rekordtid, og 22 fagpersoner ansatt for å lede pasientene gjennom 12-trinnsmodellen til et rusfritt liv.

– UFORSVARLIG OG PASIENTSTYRT

De første bekymringsmeldingene dukket opp hos fylkesmannen mindre enn et år seinere. De handlet om kritikkverdige arbeidsforhold,

BOSTED: Pasientene er utskrevet fra Englegård, men en av dem har fått fortsette å bruke denne brakka på eiendommen som reservebolig for seg og sin hund.

uforsvarlig pasientbehandling, lovstridig medisinhåndtering og dårlig ledelse. Etter tilsyn i mai 2019 konkluderte fylkesmannen (nå Statsforvalteren) med at pasientbehandlingen på Englegård ikke var «faglig forsvarlig».

Fagbladet har snakket med flere tidligere ansatte. Ingen vil stå fram med navn, men de forteller historier som underbygger funnene fra tilsynet. – Det var knapt kontroll på medisiner. Ansatte uten autorisasjon fikk tilgang til medisindepotet. Det var et konstant høyt svinn av medisiner, forteller en av de tidligere ansatte fagpersonene ved stedet.

Andre forteller om et høyt konfliktnivå og forskjellsbehandling av pasienter, der noen ikke fikk det de hadde krav på.

I Statsforvalterens endelige rapport i februar i år, ble det konstatert brudd på 17 paragrafer i sju ulike lover. Institusjonen ble beskrevet som «pasientstyrt». Driftstillatelsen ble inndratt, og i begynnelsen av mars ble Care Service AS slått konkurs. De ansatte mistet jobben. Brukerne fikk tilbud om behandling andre steder.

Ikke alle takket ja. I en telefonsamtale 17. mars opplyste styreleder Jørn Hellevik til Fagbladet at fire av institusjonens tidligere pasienter fortsatt bodde på Englegård. – Vi kunne jo ikke kaste dem på gata, forklarte han.

Ansatte uten autorisasjon fikk tilgang til medisindepotet. Det var et konstant høyt svinn av medisiner.

TIDLIGERE ANSATT PÅ ENGLEGÅRD

EN ANNEN ENHET

Care Service er fortsatt under konkursbehandling. Men da Care Service ble stengt ned, hadde Stiftelsen Holt behandlingssenter allerede oppstått.

Den nye stiftelsen har samme organisasjonsnummer som Stiftelsen Englegård, en stiftelse opprettet i 2020 av eierne av Care Service AS. Behandlingsstedet er igjen Englegård, samme sted som Statsforvalteren og Helfo nettopp stengte driften ved.

Forskjellen er at Rune Hellevik har trådt ut av styre og drift, mens to tidligere ansatte fra Care Service har gått inn i styret. For øvrig har stedet nå ingen ansatte.

Jørn Hellevik er styreleder i Stiftelsen Holt behandlingssenter, og var styreleder for det nå

PÅ PLASS: Flere biler registrert på et eiendomsselskap tilknyttet styreleder av både den tidligere og den potensielle framtidige driveren av Englegård var parkert utenfor da Fagbladet besøkte stedet.

konkurserklærte selskapet Care Service AS. I samtalen med Fagbladet i mars understreket han at det var snakk om to forskjellige juridiske enheter. – Stiftelsen Holt behandlingssenter har ikke gjort noe galt, da er det ille om dere skal sverte denne stiftelsen før vi i det hele tatt har fått godkjenning, sa Hellevik til Fagbladet. – En åpenbar forskjell er at din bror Rune Hellevik formelt ikke har noe med den nye stiftelsen å gjøre, men hva vil ellers bli annerledes i stiftelsen? – Mye blir annerledes, svarte Hellevik kort.

Han sa også at han har lært mye av Statsforvalterens mange tilsyn hos Care Service, og at han vil ta med seg lærdommen videre. – Betyr det at dere gjorde noen feil i forrige runde? – Det vil jeg ikke kommentere, men vi tar med oss erfaringer og har kontinuerlig forbedring som målsetting. Ledelsen har blant annet blitt Iso-sertifisert, og når ny driftsgodkjenning foreligger, vil vi nedsette et ansettelsesutvalg som sørger for riktig kompetanse på riktig plass. – Hvem skal sitte i ansettelsesutvalget? – Et prematurt spørsmål, men det er naturlig

Det er ille om dere skal sverte denne stiftelsen før vi i det hele tatt har fått godkjenning.

JØRN HELLEVIK,

STYRELEDER I NEDLAGTE CARE SERVICE AS OG I STIFTELSEN HOLT BEHANDLINGSSENTER med fagpersoner, sykepleiere, for eksempel. – Vil du sitte der selv? – Uvisst, det er ikke avgjort.

Hellevik har fått mulighet til å kommentere kritikken mot Care Service. Han mener forholdene selskapet ble kritisert for, ligger tilbake i 2019 og senere er utbedret. Helleviks påstand er i strid med hva tidligere ansatte forteller og hva som framkommer av tilsynet i desember 2020.

Hellevik oppfordret i telefonsamtalen Fagbladet til å være kildekritiske og inviterte til å ta kontakt dersom vi lurte på noe, «samme hva det måtte være». Det skulle bli lettere sagt enn gjort.

DEN SISTE BEBOEREN

I vårsola utenfor Englegård er dobermannhunden nesten ferdig med å kontrollere de nyankomne, da en mann dukker opp. Siden fem av bilene på parkeringsplassen er registrert på eierne av Care Service og eiendomsselskapet Refsor AS, brødrene Jørn (41) og Rune Hellevik (50), er det naturlig å spørre:

– Er du Jørn Hellevik? – Nei, jeg regner med at han er der inne, sier mannen og nikker mot hovedbygningen.

Mannen med hunden viser seg å være en av brukerne som takket nei til kommunens tilbud om ny behandlingsplass. Han har fortsatt å bo på Englegård siden nedleggelsen 25. februar. – Jeg hadde såpass kort igjen av behandlingstida at det ikke hadde noen hensikt å flytte til et nytt sted og bli kjent med nye folk. Pluss at jeg har hund. Det er veldig få behandlingssteder i Norge for oss med hund. 48-åringen vil ikke at det skal bli kjent at han har vært i rusbehandling, men samtykker til å la seg intervjue så lenge det er anonymt.

Han forteller at muligheten til å ha hund var grunnen til at han søkte seg til Englegård for et år siden. Bortsett fra helt i starten, har han og hunden bodd i ei brakke ved siden av hovedbygget siden mai i fjor. Nå er han eneste gjenværende beboer. Den nest siste av de fire som ikke aksepterte kommunens tilbud om behandling andre steder, hentet tingene sine dagen før.

LANDLIG: Muligheten til frisk luft og få forstyrrelser var også noe av appellen til Englegård for potensielle pasienter. – Så alle bilene på parkeringsplassen tilhører folk som er på jobb? – Ja, Jørn er her, Rune er her, og, ja – det er bare å gå inn, så finner du dem, sier mannen og peker på ei dør på kortsida av bygget.

LUKKET OG LÅST

Døra han peker på er låst. Vi banker på, og forsøker deretter ringeklokka og dørhammeren. Ingen reaksjon. Heller ikke dør nummer to åpnes når vi banker og ringer på. De neste dørene er også låst, men bak glassdøra på terrassen, stryker en person kjapt forbi. Han roper noe i forbifarten, men forsvinner når vi forsøker å få kontakt.

Den 48 år gamle pasienten synes ikke det er det minste rart. – Dere har vel fått med dere alt som skrives om stedet, og at det meste er negativt?

Han kommenterer ikke kritikken og lovbruddene som er omtalt i tilsynsrapportene og lokalavisene, men forteller i stedet at han er svært fornøyd med oppholdet på Englegård.

Dette er hans fjerde rusbehandling på ti år, så han har sammenligningsgrunnlag.

Mens Statsforvalteren kritiserer mangelen på kontroll og kaller institusjonen pasientstyrt, er det nettopp friheten 48-åringen har satt høyt: – Her får vi beholde både PC og mobil, ting som gjør det mulig å leve tilnærmet normalt. Noen klarer å ta vare på tilliten og jobbe med seg selv. Mer uansvarlige folk klarer det kanskje ikke. For meg har det fungert veldig bra. Jeg har vært rusfri siden jeg kom. – Stor frihet innebærer også et ansvar som kan være tøft når man samtidig strir med avhengighet? – Ja, for noen. Jeg tenker at hvis man ønsker å gjøre noe med et rusproblem og søker behandling, så bør man være kommet så langt mentalt at man klarer å holde seg. Da er frihet og ansvar en bra ting.

Også den siste måneden, uten formell oppfølging, har gått fint. – Det har vært folk her på dagtid, sier han og forteller om daglig kontakt med både eierne og flere tidligere ansatte. – Så behandlingstilbudet har ikke vært helt nedlagt? – Jo, for så vidt. Det har ikke vært noe terapi, men jeg vært på AN-møter (anonyme narkomane, red.anm.) en gang i uka og hatt kontakt med bekjente. Det er i grunnen alt, men litt av vitsen er jo etter hvert å klare seg selv. Uansett hva som hadde skjedd, så hadde jeg vært i en utfasingsperiode og bodd litt i byen og litt her.

GOD PLASS: Behandlingsinstitusjonen holder til i et tidligere pensjonat med 21 enerom, fordelt på 1400 kvadratmeter.

GENERØSE EIERE

48-åringen forteller at han nettopp har fått tildelt leilighet og nå skal følges opp av DPS. Dessuten er han blitt lovet å beholde brakka han og hunden bor i. – Sånn at hvis det blir tøft i byen, så kan jeg komme hit i helgene. – Hvor mye må du betale for den? – Ingenting. – Du får låne den gratis? – Ja, Rune og Jørn som har drevet stedet, har vært veldig imøtekommende hele veien, lite har vært problematisk. Hund har gått greit, og jeg

Hvis man ønsker å gjøre noe med et rusproblem og søker behandling, så bør man være kommet så langt mentalt at man klarer å holde seg.

TIDLIGERE PASIENT PÅ ENGLEGÅRD

har fått – og får – låne bil når jeg trenger det. I tillegg får jeg bruke vaskemaskin og kjøkkenet i hovedbygningen når jeg vil.

BEKYMRET FYLKESLEGE

48-åringen og de andre pasientene som takket nei til kommunens tilbud om ny behandlingsplass da Englegård ble stengt, har bekymret flere, deriblant fylkeslege Anne Sofie Syvertsen hos Statsforvalteren i Agder. – Helse Sør-Øst tilbød alle pasientene andre behandlingsplasser. Noen takket ja, noen takket nei. Å takke nei, var et valg som innebar at de står uten tilbud, men så lenge en person er samtykkekompetent, kan ikke vedkommende tvinges. Det er ikke ulovlig å unndra seg behandling, sier Syvertsen og understreker at alle pasientene i dette tilfellet er vurdert som samtykkekompetente. – Dette er likevel folk som er vurdert som behandlingstrengende og derfor har fått plass på en institusjon? – Ja, dette er helt klart ei sårbar gruppe, derfor er det som har skjedd både spesielt og bekymringsfullt. På mange måter kan det sammenlignes med å skrive seg selv ut av et behandlingstilbud.

Fagbladet har siden den første kontakten i midten av mars gjort flere forsøk på å komme i kontakt med Jørn Hellevik og øvrig ledelse i den nye stiftelsen for å få ytterligere kommentarer til både Syvertsens vurderinger og andre sider av saken, på telefon, sms og ved fysisk oppmøte. Ingen av forsøkene har lyktes før 30. april. 27. april sendte Helfo ut melding om at Stiftelsen Holt Behandlingssenter hadde fått godkjent søknaden om å opprette et nytt rusbehandlingstilbud på Englegård. *

LANDLIG: Muligheten til frisk luft og få forstyrrelser var også noe av appellen til Englegård for potensielle pasienter. TAUS: – Ingen kommentar, sier Jørn Hellevik til kritikken fra Fagforbundet. Bildet er tatt i forbindelse med tilsynssaken opprettet mot selskapet Care Service AS.

Fagforbundet: – Hvorfor skal vi tro på dem nå?

Samme dag som styrelederen i stiftelsen Holt behandlingssenter fikk godkjenning til å starte behandling på Englegård, ble hans tidligere rusinstitusjon på Englegård dømt til å betale erstatning til to tidligere ansatte.

– Jeg er bekymret både for fremtidige brukere og for ansatte, som får en arbeidsgiver som er dømt til å betale erstatning og saksomkostninger, men som ikke var tøff nok til å møte opp i Agder tingrett og ta ansvar for sine handlinger, sier Susanne Bakke.

Hun er Fagforbundets representant i Tvedestrand, og er kritisk til vedtaket som gir Stiftelsen Holt behandlingssenter tillatelse til å starte opp ny rusomsorgsvirksomhet på Englegård.

DØMT

Da Care Service AS drev rusinstitusjon på Englegård, hadde Fagforbundet fem medlemmer i arbeid der. Alle fem trengte bistand fra fagforeningen – to av dem i forbindelse med oppsigelser som endte i rettssak.

26. april avsa Agder tingrett dom i saken: Oppsigelsene av de to Fagforbund-medlemmene ble kjent ugyldige og Care Service AS ble dømt til å betale erstatning og saksomkostninger for til sammen 750.000 kroner.

Jørn Hellevik var styreleder i Care Service AS. Han var også styreleder i eiendomsselskapet Refsor AS. Pengene Care Service skylder Refsor, gjør at det er en god sjanse for at de to Fagforbund-medlemmene aldri vil få noe utbetalt direkte fra Care Service. – Siden selskapet er konkurs, er det trolig at kravene fra dommen må rettes til lønnsgarantiordningen. Det er sannsynligvis ikke nok midler i konkursboet. Alle kravene blir trolig vanskelig å få dekket av lønnsgarantiordningen, som har egne regler for dekning av slike krav, kommenterer LO-advokat Elisabeth Grannes overfor Fagbladet.

Grannes har ført saken for de to oppsagte.

BEKYMRET

Pengene var imidlertid ikke viktigst, ifølge en av de to oppsagte. – Jeg vet ikke hva som til slutt blir dekket eller ikke av erstatningen, og kjenner at det ikke spiller så stor rolle for meg. Pengene var ikke viktigst. Hovedmålet var å hindre ledelsen fra Care Service å gjøre det samme mot andre som de gjorde mot oss, sier sykepleieren, som ble tildelt til sammen 370.680 kroner i erstatning.

Stiftelsen Holt har samme sjef som Care Service. At den nye stiftelsen fikk godkjenning av Helfo samme dag som dommen falt, gjør at hun ikke klarer å juble over seieren. – Nå som de har fått ny godkjenning, risikerer vi at de som i framtida går imot dem eller kritiserer driften, får samme behandling som oss, sier hun.

OMSTART

Samme dag som dommen falt i Agder tingrett, ga nemlig helsemyndigheten Helfo ny driftstillatelse til stiftelsen Holt behandlingssenter, hvor Jørn Hellevik også er styreleder. Den nye institusjonen skal etter planen også ligge i Care Services gamle lokaler på Englegård.

Godkjenningen forutsetter blant annet at bemanningen har nødvendige autorisasjoner. Foreløpig er ingen ansatt i stiftelsen.

At det er samme leder og samme behandlingssted, har ikke vært en del av vurderingen før godkjenning, ifølge avdelingsdirektør i Helfo pasientformidling, Kristin Bøgseth. – Det er virksomheten som søker om godkjenning etter forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjeneste mot betaling fra staten. Det er ingen bestemmelser i dette regelverket som begrenser en annen virksomhet til å søke, selv om den har samme leder, svarer Bøgseth i en e-post til Fagbladet.

Alle kan gjøre feil, men når de er av en slik karakter som lovbruddene på Englegård, så lurer jeg på hvor konsekvensene er?

SUSANNE BAKKE, FAGFORBUNDETS REPRESENTANT I TVEDESTRAND

ETTERLYSER KONSEKVENSER

Fagforbundets Susanne Bakke sier fagforeningen står klar til å bistå nye ansatte hvis driften skulle starte opp igjen. – Akkurat nå har vi ingen medlemmer på Englegård eller hos Stiftelsen Holt. Det må vi forholde oss til. Men hvis de skulle åpne igjen, er vi mer enn gjerne til stede for medlemmene våre. Når det er sagt, kan jeg nesten ikke forstå at det etter så mange lovbrudd skal være mulig bare å bytte ut noen navn i en søknad og så starte på nytt. Det kan da ikke være så lett å gi tjenester til ei av de mest sårbare gruppene i samfunnet, sier Bakke.

Hun legger til: – Alle kan gjøre feil, men når de er av en slik karakter som lovbruddene på Englegård, så lurer jeg på hvor konsekvensene er? Det står i vedtaket om ny godkjenning at det forutsettes at bemanningen har nødvendige autorisasjoner. Dette ble ikke fulgt under Care Service AS sin drift. Hvorfor skal vi tro at det blir bedre nå når institusjonen ledes av samme person?

– INGEN KOMMENTAR

Etter å ha forsøkt å få kontakt med Jørn Hellevik i flere uker, for kommentarer til forhold rundt både Holt Behandlingssenter og Care Service, fikk Fagbladets journalist ham i tale på telefon, fredagen før denne utgaven gikk i trykken: – Dere har jo nå fått godkjenning fra Helfo til drift? – Ja. – Det opprører blant andre Fagforbundets representant i Tvedestrand. Jeg kan lese opp noe av det hun sier, sånn at du kan kommentere uttalelsene? – Nei, jeg trenger ikke å høre det. Jeg vet allerede at jeg ikke har noen kommentar. – Hun kritiserer dere blant annet for ikke å møte opp i retten da dere ble dømt til å betale erstatning og saksomkostninger til to personer som er usaklig oppsagt? – Ingen kommentar. – Er det noe du har lyst til å si, nå som du har mulighet? – Jeg har ingen kommentar, jeg. – Når kommer dere til å ansette folk? – Det har jeg heller ingen kommentar til. – Kan du ikke bare svare på det? – Jeg må bare gjenta at jeg har ingen kommentar. – Kommer vi til å se drift på Englegård i nærmeste framtid? – Det har jeg heller ingen kommentar til. – Du vil ikke benytte deg av muligheten til å si noe? – Jeg har faktisk ingen kommentar til det heller.

– Mitt parti heter Arbeiderpartiet. Det burde virkelig forplikte oss

Da Tuva Moflag var småjente, svarte hun «skuespiller eller statsminister» når folk spurte hva hun skulle bli. Som voksen lar hun heller velgeren spille hovedrollen.

TEKST OG FOTO: PER FLAKSTAD

har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

NAVN: Tuva Moflag ALDER: 42 FAMILIE: Gift med Thomas, fire barn på 12 og 10 og tvillinger på 6. AKTUELL: Stortingspolitiker for Ap og på valg i september. Medlem av Fagforbundet

En regntung oktoberettermiddag i fjor står Tuva Moflag nede i vaskekjelleren og sorterer skittentøy. Ikke det festligste du kan gjøre, men nødvendig i en firebarnsfamilie der det gjerne hoper seg opp til tider.

Hun kjenner det vibrerer i lomma og sjekker tekstmeldingen som ligger på displayet.

Etter hvert som hun leser, kjenner hun huden på armene nuppe seg og gåsehuden krype oppover.

TUVA MOFLAG ER en politiker som byr på seg selv på sosiale medier. Gjerne med en humoristisk snert på en «bad hair-dag», eller med et spørsmål om det er sånn at folk må ta selfie for at covid 19-vaksinen skal virke. Hun kan også spørre følgerne sine om hva de mener om aktuelle saker. Hun sier de er hennes arbeidsgiver. Men hun er også klar på at partiets vedtatte program forplikter henne. – Det er alltid viktig å vite hva som rører seg ute blant folk, og jeg kan lære mye av å spørre. Samtidig er det programmet vårt vi går til valg på, og da skal velgerne være trygge på at vi vil jobbe for å gjennomføre det vi har vedtatt, sier hun. SOM SMÅJENTE svarte hun «skuespiller eller statsminister» når folk spurte hva hun skulle bli. Så vokste hun til tenåring, ungdom og ung voksen. Selv om samfunnsengasjementet aldri sluttet å ligge i bakhodet, fikk hun etter hvert andre planer enn å bli yrkespolitiker. Hun tok en økonomisk utdanning og hadde skaffet seg solid og mangfoldig arbeidserfaring før hun ble valgt yrkespolitiker – som ordfører i Akershus-kommunen Ski.

Siden gikk det slag i slag. Hun markerte seg som en dyktig lokalpolitiker som klarte å forene så ulike partier som Venstre, SV, Senterpartiet og MDG i en flertallskoalisjon. Denne jobben ble lagt merke til, og hun fikk tilbud og takket ja til stå på sikker plass før stortingsvalget i 2017. Hun er blitt en godt synlig rikspolitiker i helse- og omsorgskomiteen og eldrepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Og så står hun i vaskekjelleren på Langhus og leser en tekstmelding som gir henne gåsehud. Øynene blir fuktige. Og hun tenker: Noen ganger er det en takknemlig oppgave å være politiker.

26. MAI I FJOR vedtok Stortinget å endre bioteknologiloven. Dette ble mulig etter at Frp gikk ut av regjeringen og ikke lenger var bundet av KrFs veto som en del av regjeringssamarbeidet.

Tuva Moflag var en av dem som frontet arbeidet med å endre loven, som nå gir rett til blant annet eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

SMS-meldingen var fra en 38 år gammel kvinne som fortalte at hun i mange år hadde forsøkt å få barn og egentlig hadde gitt opp. Takket være lovendringen var hun nå blitt gravid. Hun skrev om hvordan hun gledet seg til endelig å få oppfylt mammadrømmen, og at 26. mai var blitt en høytidsdag for henne. – Politikk kan kanskje høres ut som noe overordnet og upersonlig. Men politikk gjelder livet til enkeltmennesker. Når vi kan bety noe i andres liv på denne måten, er det den beste belønningen vi kan få. Det var en sterk opplevelse å lese den meldingen, sier Tuva.

HUN HAR ABSOLUTT ingen planer om å utfordre partileder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støres posisjon i partiet. Derfor er hun litt bekymret for hvordan den gamle småjente-uttalelsen om å bli statsminister kan bli tolket. Så hun lurer på om vi kanskje bør droppe den. Men den hører med i historien om Tuva Moflag, fordi den faktisk viste seg å spille en rolle i hennes politiske karriere.

Hun vokste opp i 70-tallsblokkene på Langhus og forteller om et trygt og godt miljø der du kunne løpe ut på lekeplassen eller området rundt for å finne lekekamerater. Hjemme var hun attpåklatten blant tre eldre søsken. Mor og far jobbet i Coop og var trofaste medlemmer av Handel og Kontor. – Jeg vokste opp i en familie som ikke var preget av partipolitikk, men med et underliggende samfunnsengasjement. Dagsrevyen var et fast innslag på kvelden, og jeg husker at hele familien ofte sammen så på politiske debatter på TV, forteller hun.

IFØLGE HENNE SELV har erfaringen fra annet arbeid enn politikk vært en stor styrke for henne som politiker. Men det første møtet med arbeidslivet ble en brutal opplevelse. Hun fikk kjenne på følelsen av å ikke mestre oppgavene og strekke til på den måten konsulentfirmaet som hadde ansatt henne ønsket. – Jeg var 23 år og nyutdannet. Første dagen på jobb skulle jeg møte opp i Stockholm. Jeg startet dagen med å brenne hull i den syntetiske blusen

jeg nettopp hadde kjøpt. Og det kom liksom aldri helt på skinner i den jobben etter det. Etter et halvt år måtte jeg slutte, forteller hun.

Frykten for å mislykkes preget henne etterpå, men selv om hun fortsatt i dag synes det var en tøff opplevelse, mener hun det var en nyttig erfaring å ta med seg videre i livet. – Etterpå gikk jeg arbeidsledig i to måneder, og i løpet av den tiden fikk jeg også kjenne på hvor kort tid det går før du begynner å føle deg utenfor og bli passivisert. Heldigvis fikk jeg en ny jobb i Redd Barna, der jeg var i flere år og trivdes godt, forteller hun. – Den viktigste erfaringen jeg tok med meg fra min første jobb er at det går an å mislykkes uten at du dermed er mislykket, sier Tuva.

Derfor har hun delt historien om sin egen tøffe start på arbeidslivet, for å motivere andre til ikke å gi opp når det føles tungt. Og hun ga ikke opp. Yrkesveien gikk videre til American Express, der hun blant annet arbeidet et halvt år i New York, og til Dagbladet/Din Side som økonomijournalist.

Familien hadde allerede to barn da den flyttet til New York, og ektemann Thomas var hjemmeværende med guttene på ett og to år.

Da Tuva Moflag omsider meldte seg inn i Arbeiderpartiet, hadde hun gått og tenkt lenge på å gjøre det. Men det ble liksom aldri noe av i starten. Hun syntes hun var blitt «for gammel» til AUF, og visste ikke helt om hun kom til å passe inn i moderpartiet.

Så var de på ferie i Nord-Norge i 2010 og besøkte en familievenn som tidligere hadde vært varaordfører i trønderkommunen Inderøy. Han ga henne politisk «fødselshjelp».

«Si meg, var det ikke du som skulle bli statsminister?» spurte han. Og Tuva måtte medgi at det hadde hun vel sagt en gang, ja. – Da hadde jeg allerede meldt meg inn i partiet, men ikke gjort noe mer ut av det. Nå tenkte jeg: Hvis jeg skal gjøre noe ut av det politiske engasjementet mitt, må det bli nå eller aldri, forteller hun.

Da hun kom hjem, ringte hun venninnen Anja Bjørlo Rismyhr. Sammen bestemte de seg for å gå på et medlemsmøte. Dermed var det gjort. Hun ble bedt om å stille på liste før lokalvalget, endte på kumulert plass, og fire år etter var hun partiets ordførerkandidat.

DA VAR HUN GRAVID med tvillinger og bare noen måneder unna å ha en familie med fire barn i alderen null til seks år. Men partifellene så ingen

HOCKEYMUM:

Ishockey er en av familiens store interesser. Begge de eldste guttene spiller aktivt, og tvillingene på seks skal begynne på skøyteskole når det igjen blir mulig. I vinter har det vært dårlig med åpne baner, så da laget Tuva og ektemannen Thomas sin egen isflate på terrassen.

FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB

KORONAKLAR:

Smittevernet er i orden når Tuva Moflag møter Aïda Leistad Thomassen fra interesseorganisasjonen Barselopprøret utenfor Stortinget. hindringer i det. De mente tvert om at det ville være en styrke å ha en ung kvinne og småbarnsmor som toppkandidat. Thomas og familien sa også «kjør på»! – Den eneste som kanskje var litt skeptisk, var meg, smiler hun.

Og legger til: – Arbeiderpartiet har levert. Gjennom mange år har vi fått utvidet permisjonsordningene for småbarnsforeldre, og ikke minst ordningen med delt permisjon mellom mor og far. Dette har vært et viktig likestillingsarbeid. Jeg har en raus mann som ønsker at jeg skal få anledning til å ta de mulighetene jeg får, og han har igjen en raus arbeidsgiver. Men andre barnefamilier vil være avhengig av disse ordningene for at spesielt mødrene skal kunne si ja til slike muligheter, sier hun.

En annen likestillingssak som opptar henne sterkt er heltid. – Når vi oppfordrer ungdom til å utdanne seg som helsefagarbeidere og sykepleiere, så må vi også kunne tilby dem arbeid med en lønn de kan forsørge seg på. Jeg besøkte helsefagarbeider Martine Hægland i Tønsberg sammen med Fagforbundets leder Mette Nord i desember i fjor, og det er forstemmende å se hvordan ansatte med små stillinger og ekstravakter på andre sykehjem frivillig reduserer inntekten sin ved å kutte ekstravaktene for ikke å spre smitte. Dette er ikke deres ansvar. Det er myndighetenes ansvar å tilby dem et fullverdig arbeidsliv, sier hun engasjert.

Og forsetter: – Jeg mener deltidsproblematikken er en av

6 kjappe

HVA ER DIN BESTE KVALITET PÅ JOBB?

Jeg oppfatter meg som et helt vanlig menneske som kan kjenne meg igjen i andres hverdagsutfordringer.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Det må være når jeg er ute og møter folk og ikke minst når vi får gjennomslag for saker vi mener er viktig og får kommunisert det ut slik at det blir godt kjent.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Jeg var rundt tolv år og luket ugress på en gård i Ski.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

De som ikke tilbyr folk fulle stillinger. Ingen skal måtte ta til takke med en jobb det ikke er mulig å leve av.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Bli det du har lyst til. Følg hjertet og vit at du er god nok og gjør en viktig jobb uansett om du har valgt slik eller sånn.

HVA ER TYPISK NORSK FOR DEG?

Svært mange tar vårt fantastiske velferdstilbud for gitt og tror vi har fått det slik uten at noen har kjempet for det. Vi trenger større bevissthet rundt at dette er noe vi må ta vare på og vedlikeholde hele tiden.

våre viktigste, hvis ikke den aller viktigste, likestillingssaken i dag. Mitt parti heter Arbeiderpartiet. Det burde virkelig forplikte oss til å kjempe for at folk skal få arbeid det går an å leve av. MEN FØRST MÅ den rødgrønne alliansen vinne høstens valg. Moflag er også klar på hvem som bør delta i en eventuell ny regjering. – Den må bestå av et sterkt Arbeiderparti sammen med Senterpartiet og SV. Vi trenger SV i det rødgrønne samarbeidet for at tyngdepunktet skal bli riktig. Men det aller viktigste for et regjeringsskifte er at Arbeiderpartiet gjør et godt valg. *

Linn (38) ble «naver»

Det er billigere for Nav hvis brukerne bare fikser ting selv. Dermed får ikke folk hjelpen de trenger, mener samfunnsdebattant Linn Herning, som selv ble Nav-bruker.

TEKST OG FOTO: IDA BING

Samfunnsdebattanten Linn Herning har skrevet om offentlig styring i 20 år. Til tross for at hun selv fikk god oppfølging av Nav da hun trengte hjelp, beskriver Herning møtet med etaten som skremmende: – Utviklingen i Nav er rystende, og det tror jeg går under radaren til folk, sier Linn Herning.

Hun ble alvorlig syk av nyresvikt for to år siden. I fjor mistet hun retten til sykepenger. Da måtte hun søke om arbeidsavklaringspenger fra Nav. – Jeg ble totalt avhengig av velferdsstaten og fikk se Nav fra innsiden. Vi er i ferd med å få en velferdsstat som gir god hjelp til de som kjenner systemet, og dårlig hjelp til de som ikke kjenner det, sier Herning.

BILLIGST OG KJAPPEST MULIG

For et halvt år siden gjennomgikk Herning en vellykket nyretransplantasjon. Fortsatt går hun delvis på arbeidsavklaringspenger, men hun er på vei tilbake i jobben som daglig leder i alliansen For Velferdsstaten, som jobber mot privatisering av offentlige tjenester og blant annet støttes av Fagforbundet.

I det offentlige, som for eksempel på sykehus og innad i Nav, har presset mot institusjonene skapt et jag etter å løse oppgaver billigst og kjappest mulig og levere resultater som kan måles, beskriver Herning.

Mål- og resultatstyring er en måte å styre offentlig sektor på, som gradvis har forsterket seg i samfunnet gjennom 40 år. – Men i de siste åra har regjeringa tråkket hardere på gassen. Nav er et godt eksempel på dette, sier Herning.

Som eksempel peker Herning på Navs nye kanalstrategi for effektivitet.

Hun viser til en opplevelse hun hadde på sitt lokale Nav-kontor på Tøyen i Oslo: – En tydelig frustrert mann får beskjed om at han har henvendt seg feil sted. Han får vite at han må ringe og avtale time for et møte, men sier at han er akutt syk og skal opereres dagen etter. Han får til svar at han kan bli ringt opp tirsdag om en uke. Den Nav-ansatte gjør som hun har fått beskjed om når hun avviser denne mannen, men det virker totalt umenneskelig, sier Herning.

Hør Linn Herning fortelle om sitt møte med Nav i podkasten Rørsla:

Søk opp «Rørsla» på Spotify, eller gå direkte til podkast-siden: frifagbevegelse.no/podkast

NAV: – KAN BLI BEDRE

Nav-direktør Hans Christian Holte understreker at han ikke kjenner til eksempelet fra Tøyen-kontoret, men er tydelig på at Nav ikke møtte mannen godt nok: – I dette tilfellet har vi ikke fått til det vi forsøker, nemlig å møte folk som kommer til oss på en god måte, sier Holte.

Han legger til: – Vi erkjenner at vi kan bli bedre. Av og til møter vi folk på en måte som gjør at de blir litt maktesløse. De er kanskje i en vanskelig situasjon når de kontakter oss. Da blir det ikke lettere av at vi er lite tilgjengelig, eller at det er vanskelig å forstå hvordan de skal forholde seg til oss, utdyper han.

Nav-direktøren understreker imidlertid at kanalstrategien er nyttig fordi den gjør at brukerne kan komme i kontakt med Nav på mange ulike måter, gjennom både nett, mobil og fysiske møter.

FriFagbevegelse har hatt kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet for en kommentar til denne saken, men de ønsket ikke å stille til intervju. *

Forsto ikke reglene

En gjennomgang av de 77 første dommene som ble oppdaget i trygdeskandalen, viser at 32 prosent av de dømte ikke forsto Navs regler.

Samtidig sa tiltalte i 16 prosent av sakene at de ikke hadde fått med seg reglene, ifølge lettlestavisen Klar Tale.

I 37 av dommene er det nevnt at tiltalte ikke har fått med seg regler. Trøbbel med å forstå var et tema i 25 av disse dommene, mens det i tolv av de 37 dommene ser ut som om Nav ikke har nådd fram med hvilke regler som gjelder.

Høsten 2019 ble det kjent at Nav i en årrekke hadde feiltolket EUs trygderegler, som gir rett til å ta med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land.

Siden da kan minst 86 personer ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel. 48 har fått ubetinget fengsel, mens tusenvis har fått krav om tilbakebetaling på feil grunnlag.

Nav-direktør Hans Christian Holte kommenterer saken slik: – Jeg tror ikke det er riktig å si det ene eller det andre om hvor skylden skal plasseres. Det må vurderes i hver enkelt sak. Det er flere hensyn å ta når det gjelder regler. De skal være enkle. De skal være så tydelige som mulig. Men det er årsaker til at også regler blir kompliserte. ©NTB

Det kan bli storstreik over hele landet

De store lønnsoppgjørene i offentlig sektor havarerte ved forhandlingsbordet. Nå er det fare for streik i både stat og kommuner i slutten av måneden.

TEKST: EVA LER NILSEN

LOs forhandlere mente det var gode grunner til å gå ut over ramma – 2,7 prosent årslønnsvekst – for å ta igjen tapt lønn fra fjoråret. Men motparten sa nei. LO brøt derfor forhandlingene i både statlig og kommunal sektor, og nå blir det opp til Riksmekleren å finne en løsning. Klarer han ikke det før fristen går ut ved midnatt 26. mai, kan det bli en stor og omfattende streik over hele landet.

FIKK IKKE MER ENN RAMMA

Første brudd ut var i statsoppgjøret. Årsaken var først og fremst det LO Stat oppfattet som manglende vilje fra statens side til å minske de store lønnsforskjellene mellom statlige ansatte. LO kritiserer også staten for ikke å ville gi sentrale tillegg, men la det meste forhandles lokalt. Det mener LO vil gi enda større ulikhet. Forhandlingsleder Egil André Aas viser i tillegg til at statsansatte i 2020 hadde en mindrelønnsutvikling på nesten en halv prosent sammenlignet med industrien. Dette vil de rette opp i år. – Det er en feilslutning at frontfagsmodellen (hvor industrien forhandler først og setter ramma for de andre lønnsoppgjørene. Red.anm.) er til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper eller sektorer som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen, sier Aas.

Det er ikke kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) enig i. Til NTB sier Astrup at staten må forholde seg til frontfagets ramme på 2,7 prosents årslønnsvekst.

KREVER KOMPENSASJON

Dagen etter brøt også LO Kommune sine forhandlinger med KS. Her var hovedårsaken til forhandlingsbruddet at LO ikke fikk gjennomslag for å ta igjen tapt lønnsvekst fra i fjor.

LO Kommunes leder Mette Nord viser til at lønnsveksten i privat sektor i 2020 ble anslått til 1,7 prosent. I offentlig sektor ble det avtalt 1,7 prosent, mens fasiten i privat sektor ble 2,2 prosent. Å få dette kompensert ble derfor et viktig krav i år.

Nord påpeker at det er både rett og rimelig at de kommunalt ansatte, som driver velferdstjenestene gjennom både hverdager og kriser, sikres en god lønnsutvikling.

Motparten KS sier at det ikke var mulig å innfri kravene fra LO, YS Kommune, Akademikerne og Unio, som alle er en del av kommuneoppgjøret. Forhandlingsleder Tor Arne Gangsø

SÅ MANGE OMFATTES

• LO Stat har i overkant av 40.000 medlemmer i staten. • LO Kommune representerer 190.000 arbeidstakere i kommunal sektor. • Oslo kommune har 52.000 ansatte. Blant dem er 15.800 organisert i Fagforbundet.

sier de tilbød et lønnstillegg tilsvarende frontfagsramma på 2,7 prosent.

UMULIG Å FORTSETTE ALENE

generelt tillegg. Forhandlingsutvalget til Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) – som organiserer de fleste yrkesgruppene i sporveien – er veldig fornøyd med dette resultatet, hvor Også i Oslo kommune, som har sin egen ramma er på 2,95 prosent. tariffavtale, endte forhandlingene med brudd. Ifølge OSAs egne nettsider får noen grupper to LOs forhandlingsleder Per Egil Johansen sier til lønnstrinn ekstra i dette mellomoppgjøret. Fagbladet at det var umulig å få til et resultat, blant annet fordi forhandlingene NY LØNN I FINANSSEKTOREN brøt sammen i resten av offentlig sektor: Følg lønns- Også finansansatte har fått ny lønn: – Det foreligger ikke noen ramme i oppgjøret på 7.700 kroner til de lavest lønte og 1,7 tariffoppgjørene i staten og KS, altså fagbladet.no prosent lønnsvekst til resten. i offentlig sektor for øvrig, og derfor ble – Det er jo et resultat som er greit nok. det vanskelig å få til noe i Oslo kommune, Det er i tråd med ramma i frontfaget. forklarer han. Vi har klart å løfte kvinneprofilen på oppgjøret, men vi hadde helst sett at den ble enda tydeligeBLE ENIGE, SPRENGTE RAMMA re, sier Are Tomasgård, som ledet forhandlingeLønnsforhandlingene for sporveisansatte kom ne på vegne av finansmedlemmene i Fagforbunimidlertid i mål, og resultatet ble 14.300 kroner i det og HK. *

KAMPKLARE: Fagforbundet er et av flere forbund som kan gå ut i storstreik hvis Riksmekleren ikke klarer å finne en løsning på fastlåste lønnsforhandlinger.