Etter jobb: Tredreiing

Skaperglede i Furtebua

Å dreie i tre er beste terapien som fins i Sven Arnes verden. – Men det er nok bare så lenge jeg kan kalle det en hobby.

TEKST: KARIN E. SVENDSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Når han ikke er på jobb eller ute og slokker branner, finner du Sven Arne Solberg på loftet over garasjen. Eller i Furtebua som han selvironisk har døpt dette hobbyrommet. Her dreier han vaser, bakebrett og mange andre bruks- og prydgjenstander i tre. Så furtinga blir det vel så som så med. – I Furtebua kan jeg rote så mye jeg vil uten å få kjeft, smiler der han står han midt i et støvfritt og nærmest pedantisk rydda rom.

Sven Arne unner alle å finne fram til denne gjeve hobbyen. Han opplever nemlig at når han arbeider med tre, får han «kvile vedet». – Her renser jeg hjernen. Ingenting trenger inn. Avkoblinga her er rene terapien.

Derfor har han oppretta Tredreier forum Kvinesdal på Facebook. Der legger han ut bilder av produktene han lager. – I alle kommuner er det et husflidlag. Hvis vi hadde fått alle skapdreierne ut, kunne vi også ha skapt et miljø, mener han.

Sven Arne bruker nettet flittig. Her finner han konturmønstre som han kan laste ned og bruke når han skal skjære til for eksempel et

NAVN: Sven Arne Solberg ALDER: 57 år STILLING: Teknisk leder, teknisk etat i Kvinesdal kommune FAMILIE: Gift, to barn, ett bonusbarn, to barnebarn og to bonusbarnebarn BOSTED: Kvinesdal HOBBY: Tredreiing veggur. Han syns det er en lettelse å slippe å samle alle mønstrene i permer.

Det er nå sju år siden han begynte hobbykarrieren. Første produktet var en liten lysestake. Året etter innreda han Furtebua som etter hvert har fått både sponavsuger, kontursag, dreiebenk, slipemaskin og to båndsager. – Dette må da være en dyr hobby? – Alt kan brukes hele året. Andre kjøper en snøscooter til 100.000, kommenterer han tørt.

Dessuten: Råmaterialene finner han ofte i skauen, eller venner og kjente kommer til ham med gamle frukttrær. Og så samler han på gamle stolbein. Noen treslag må han likevel bestille.

Ifølge Sven Arne kan hvem som helst lage en kopp. Men neppe en dizzy bowl (svimmel bolle) med sju forskjellige treslag, som blant annet surbjørk, mahogny og valnøtt.

De fleste produktene blir gitt bort eller stuet vekk. Men han selger også en del på julemesser og sauesjå. Og reiser du til Kvinesdal på sommeren, og ikke bruker all tida i Sarons Dal, kan du oppleve Utvandrerfestivalen. Ser du en Gråtass, er det Sven Arne som står ved dreiebenken og produserer og selger. Timebetalinga er null, men han prøver å få dekt utgiftene til materialer. *

Når jeg arbeider med tre, kobler jeg helt av.