Forbundslederen har ordet

Vi vil at hele laget skal få økt lønn

Hele Fagforbundet jobber hver eneste dag for å forbedre medlemmenes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår. Det gjør vi gjennom kollektive tariffavtaler, sentrale forhandlinger og en solidarisk lønnspolitikk.

Fagforbundet er et stort lag, og alle på dette laget er like viktige. Nå nærmer vi oss 400.000 medlemmer over hele landet og i svært mange ulike yrker. Fagforbundet skal ivareta interessene til alle disse medlemmene, og medlemsundersøkelsene våre viser at de aller fleste er godt fornøyd med medlemskapet.

Våre medlemmer, tillitsvalgte, fagforeninger, forbundsregioner og forhandlingsutvalg har gjort en formidabel innsats under årets lønnsoppgjør. Alle jobber for en lønnspolitikk som skal redusere lønnsforskjellene mellom folk.

I lønnsforhandlinger er det alltid slik at begge parter må gi og ta, og slik ble det også i år. Vi skulle selvsagt ønsket høyere tillegg, men likevel har årets lønnsoppgjør vært vellykket for Fagforbundet. Jeg er særlig tilfreds med at årets lønnsoppgjør har en bunnsolid sosial profil, som gir rettferdige lønnstillegg.

I KS-oppgjøret i kommunesektoren var det viktig for oss å sikre kronetillegg for alle. Vi var opptatt av å få til en rettferdig fordeling som sikret tillegg og kjøpekraft for alle, ikke bare for dem med de høyeste inntektene. Det klarte vi. Våre medlemmer i kommunene er sikret en lønnsvekst på mellom 10.000 til 22.000 kroner. I Oslo kommune får alle en lønnsøkning på minst 16.500 kroner. La det være helt klart: det lønner seg å være organisert!

I staten har vi for første gang på mange år fått et oppgjør som prioriterer de lavtlønte. Tradisjonelt har det vært prosenttillegg i staten, som betyr at de som tjener aller minst, får absolutt minst. I år klarte vi å snu dette, og vi fikk til et lavlønnstillegg i kroner. Det betyr mer lik fordeling og mindre forskjeller. Årets lønnsoppgjør innebærer at de aller, aller fleste av Fagforbundets medlemmer får høyere lønn. Neste år skal vi kjempe for enda bedre lønns- og arbeidsvilkår og en mer rettferdig fordeling.

Fagforbundet mener at markedet ikke skal bestemme lønna til vanlige folk, men at den skal forhandles fram av organisasjonene i arbeidslivet. Alle arbeidstakere skal ha ei lønnsutvikling som holder tritt med prisstigninga. For å få til dette trenger vi rettferdige lønnsoppgjør, omfattende tariffavtaler, og vi må verne om frontfagsmodellen. Dette trygger arbeidsplassene og har over tid ført til at arbeidsfolk i Norge har større lønnsøkning enn folk i andre land.

Årets lønnsoppgjør har gitt Fagforbundets medlemmer en bedre hverdag i ei vanskelig tid. Nok en gang har vi sett at vi får til mer sammen enn hver for oss.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Vi skulle selvsagt ønsket høyere tillegg, men likevel har årets lønnsoppgjør vært vellykket for Fagforbundet.

Turnuspuslespill ga økt yrkesstolthet

I årevis måtte ansatte ved sjukeheimen jobbe ufrivillig deltid. En fersk tillitsvalgt, en ny sjef og et nytt helsehus skapte vei i vellinga.

TEKST OG FOTO: KATHRINE GEARD

Heltids-rushet på sjukeheimen i Lesja begynte da den ble utvidet med en ny avdeling og inkludert i nye Lesja helsehus i oktober. Tove Lovinda Gundersen, hjelpepleier på skjerma avdeling og plasstillitsvalgt for Fagforbundet siden juni i fjor, tok opp medlemmenes behov for mer fast arbeid med helsehusets nye leder Marita Aaheim. Det ble starten på et fruktbart samarbeid. – Jeg kontaktet ny leder med en gang det var snakk om å lyse ut en deltidsstilling, og sa fra at vi var mange i avdelingen som ønsket større stilling, forteller Gundersen når Fagbladet møter henne, kolleger og kommunale ledere i det nye helsehuset.

Det er en fornøyd gjeng.

Gundersen fikk nemlig gehør. Aaheim, som hadde tatt permisjon fra sin faste stilling som leder for helse og rehabilitering i Lesja kommune for å lede helsehuset, var fra før tilhenger av heltid. Samtidig så hun at det måtte gjøres noe med turnus, deltid og kompetansebehov, etter mange år med lite utvikling. – Jeg har alltid irritert meg over at det er så mye ufrivillig deltid i kvinnedominerte yrker, sånt finnes ikke på typiske mannsarbeidsplasser.

En effektiv prosess ble dratt i gang, med kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon, KS, på laget. Aaheim framhever også Gundersens enorme innsats.

ALLE BLE HØRT

Blant de 27 i turnusen hadde mange små deltidsstillinger, fra 15 til 50 prosent. En sjukepleier og elleve helsefagarbeidere ville ha økt stilling. Alle fikk ønskene sine oppfylt. – Nå har alle ansatte mellom 75 og 100 prosents stilling, sier Aaheim, som opplyser at småprosentene summert utgjorde 185 prosent.

Med andre ord er grunnbemanningen økt med 1,85 stilling. Dessuten skal stillinger heretter som hovedregel lyses ut som heltidsstil-

Før var det mange som ikke ville gå nattevakt, men nå er miljøet noe helt annet.

TOVE LOVINDA GUNDERSEN,

PLASSTILLITSVALGT VED LESJA SJUKEHEIM

linger. Hittil har det skjedd med fire stillinger.

Foreløpig er kostnadene til utvidelsene dekket fra vikarbudsjettet. Vikar- og overtidsbruken er betydelig redusert. – Det er blitt mer forutsigbart for oss som arbeidsgiver og for de ansatte. De har en fast turnus, i stedet for å shoppe vakter, sier Aaheim, som vedgår at det kan bli en budsjettsmell. – Men jeg tror ikke det blir så voldsomt. Dessuten dreier dette seg om langtidstenkning også. Det er vanskelig å rekruttere i distriktene og vi holder ikke på gode folk om de bare får små stillinger.

STØTTE FRA ADMINSTRASJONEN

Da Aaheim etter hvert la fram endringene for politikerne, til stående applaus, ifølge henne

DREAM TEAM: – Hurra for større stillinger, sier (fra venstre) Tove Iren Skaug, Tove Lovinda Gundersen, Ann Sillibakken Riise, Elin Baukhol, Anne Håkenstad, Ruth Borgny Karlsen, Berit Kleiven Kronberget og Marita Aaheim. selv, la hun blant annet vekt på nettopp rekruttering. Kommunedirektør Frank Westad sier kommunen støtter arbeidet for større stillinger. – Dette er supert og skulle bare mangle. Dette er god arbeidsgiverpolitikk. I det lange løp tjener vi på det og det er gunstig for samfunnet og innbyggerne. – Hva med den økonomiske siden av dette? – Alt henger sammen med alt. Om gode løsninger over tid koster litt, så har det andre effekter for organisasjon, ledelsen, ansatte og samfunnet.

IKKE LANGVAKTER

To hjelpepleiere fikk ansvaret for å lage en ny grunnturnus. – Det var en overgang å skulle lede et helt

PROBLEMLØSERE: Hjelpepleier Anne Håkenstad (t.h.) er en av arkitektene bak den nye turnusløsningen. Her med kollegene (f.v.) Berit Kleiven, Ruth Borgny Karlsen, Tove Gundersen (med solbriller), Ann Sillibakken Riise og Elin Bankhol.

helsehus og ikke kunne jeg noe om turnus, heller. Derfor var godt samarbeid nødvendig, sier Aaheim.

Hun mener resultatet er blitt en god og tilrettelagt turnus som tar hensyn til de ansattes ønsker og behov i ulike livsfaser.

Anne Håkenstad, en av hjelpepleierne, var ikke vanskelig å be da helsehussjefen trengte turnushjelp. – Jeg har sittet med ønsketurnusen klar i mange år, smiler hun.

Forskere mener langvakter er en del av løsningen på deltidsproblemet, ikke minst for å få helgene til å gå opp. Den løsningen har så langt ikke vært aktuell på Lesja. – Vi så på det, men følte vi fikk så lite goder av det. Folk vil gjerne ha lange friperioder eller noe annet tilbake, men det gjorde vi ikke, forklarer Håkenstad.

Fast ansatte går vanlige vakter og jobber hver tredje helg. Det betyr at de fortsatt må ty til innleide vikarer i helgene. – Ideelt sett burde vi vært flere ansatte, men da ville vi vært overbemannet i uka, sier Håkenstad.

En rest av gamle løsninger er der med andre ord fremdeles, men i mindre omfang. Fagforbundets tillitsvalgte peker også på at det ble enklere å få folk til å ta et tak når de fikk større stillinger og større ansvar. – Før var det mange som ikke ville gå nattevakt, men nå er miljøet noe helt annet. Det gjør at vi ser på arbeidsplassen på en annen måte. Vi stiller opp og gjør en innsats, sier Tove Gundersen.

Et annet aspekt er at det før var veldig mange ufaglærte som jobbet ved sjukeheimen. Flere større stillinger sikrer også større faglig og psykologisk trygghet, framhever Aaheim. *

Jeg har alltid irritert meg over at det er så mye ufrivillig deltid i kvinnedominerte yrker.

MARITA AAHEIM, LEDER VED LESJA HELSEHUS