Tillitsvalgt glad for ny plan: SFO er mer enn oppbevaring

– Vi er nødt til å se disse forskjellene for å kunne tilrettelegge godt for at alle skal få utfolde seg, fortsetter hun.

Å få til det, krever at det er nok ansatte på jobb.

Da Lundby begynte å jobbe på SFO i Nesodden kommune i 1999, var det en ansatt på ti barn. Nå er det mellom 15 og 18 barn per SFO-ansatt i kommunen.

Ganzer håper rammeplanen kan bli et første skritt på veien for en nasjonal bemanningsnorm i SFO, som også tar hensyn til barn med spesielle behov. – Vi håper rammeplanen vil synliggjøre at vi trenger mer ressurser for å gi barna et godt tilbud på SFO. Vi sitter med en følelse av at vi ofte burde gjort mer, men med bemanningen vi har, har vi ikke mulighet til det, sier hun.

ØNSKER MER PLANTID

Ganzer har ikke rukket å sette seg godt inn i den nye rammeplanen ennå, for planleggingsdagen som egentlig var avsatt til det, måtte brukes til å gjøre i stand lokalene til skolestart. Hun skulle gjerne sett at rammeplanen var tydeligere på hvor mye planleggingstid som må til for å kunne oppfylle det som står i den. – Den er litt generell. Jeg skulle gjerne sett at den fastslo hvor mange timer vi skal bruke på planlegging, det er en svakhet at det er rom for tolkning her. Om de mener alvor med hva de vil SFO skal være, må vi jo ha tid til å sette oss inn i hva rammeplanen sier og planlegge hva vi skal gjøre for å følge den. * Vanessa Riviere er leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet barn og oppvekst Oslo, som også har kommet med innspill til rammeplanen.

I Oslo finnes det en kommunal rammeplan for Aktivitetsskolen (AKS), som SFO heter i hovedstaden. Riviere foretrekker likevel den nye nasjonale rammeplanen, og er glad for at den overstyrer den lokale. – Jeg er ikke enig i alt som står i Oslos rammeplan for AKS. Jeg synes det er for mye skoleliknende aktivitet, både i rammeplanen og i praksis. AKS blir sett på som en læringsstøttende arena for skolen, og behov og beskjeder skal formidles fra skolen og ned til AKS, mens AKS har liten egenverdi. Derfor er jeg veldig fornøyd med en nasjonal rammeplan der barna ses på som barn, og ikke som elever, og der det slås fast at den viktigste læringsmetoden for barn i SFO skal være lek, sier hun.

Hun er også veldig fornøyd med at SFOansatte får anerkjennelse for at de kan komme med gode innspill til å bedre barnets hverdag. – Her slås det fast at kommunen skal sørge for at SFO ved behov blir inkludert i arbeidet. Det er kjempebra at vi endelig ses på som den viktige samarbeidspartneren vi er, og at vi ses på som noen som faktisk kan bidra med noe, sier Riviere.

Hun oppfordrer SFO-ansatte til å sette seg godt inn i rammeplanen og bruke den aktivt. – Jeg håper SFO-ansatte vil ta dette dokumentet i hånda og tenke «dette er jobben min». Dette skal vi ha med oss når vi planlegger, og tenke «hva står det at vi skal gjøre?» Her står det at læring først og fremst skal foregå gjennom lek og selvvalgt aktivitet. Da må vi spørre oss: «Gjør vi det på vår SFO? Føler vi ansatte at vi fremmer dette?» Dette er et viktig refleksjonsverktøy for oss som jobber i SFO, og bevis på at SFO er mer enn en oppbevaringsplass, sier hun.

FØRSTE STEG: Ines Ganzer synes det er mye bra i rammeplanen, men håper også den vil synliggjøre behovet for bedre bemanning, lokaler og planleggingstid i SFO.

«Vi håper rammeplanen vil synliggjøre at vi trenger mer ressurser for å gi barna et godt tilbud på SFO.»

INES GANZER,

PLASSTILLITSVALGT VED MYKLERUD SKOLE