20 minute read
Sjekk hvem som har fått hederstegn for langt medlemskap
from Fagbladet 2021 09
by Fagbladet
Send oss bilder og en kort tekst
FOTO: PRIVAT
Pensjonistene fra Kvinnherad på tur
* Endeleg var dagen kommen, då me kunne fylla opp ein buss og reisa på tur, denne gongen gjekk turen til Tysnes.
Turen starta på Husnes, vi plukka opp deltakarar innover langs vegen. Fyrste stopp var Uggdal, der me skulle vitja den gamle handelsstaden E.H. Våge.
Husfar Torstein fortalde om historia til handelsstaden.
«Nede i Uggdalseide ligg den gamle handelsstaden E.H. Våge. Engolai H. Våge starta landhandleri der i 1887. I 1902 vart det bygd ny butikk og bakeri. Her nede var det no meieri, post, dampskipskai og landhandel. Gamle Uggdal Dampbakeri var i drift fram til 1949, men landhandelen var i drift fram til 1987.»
Då omvisninga på kaien var ferdig gjekk bussturen vidare til Våge, der folk kunne strekkja på føtene og handla om dei ville.
Det vart dekka til oss på Haaheim gaard. Ein fantastisk fin plass. Me vart servert ein tre rettars lunsj.
Me vil takka alle 53 deltakarar som var med oss på tur og ei stor takk til Bussfører Nygård som skyssa oss trygt fram og heim att.
STYRET I PENSJONIST- OG UFØREGRUPPA, FAGFORBUNDET KVINNHERAD ASTRID IRENE LJONE
FLOTT MARKERING I HØYANGER
* I sommer arrangerte Fagforbundet Høyanger avd 168 jubilantmiddag for medlemmer med 25 og 40 års medlemskap i LO. Det vart delt ut nål og diplom. Totalt var det 18 jubilanter i 2020, av desse møtte fem jubilanter.
På bilde frå venstre: Atle Heggø (40), Turid Hellem Dale (40), Svein-Rune Moi (40), leiar i fagforbundet i Høyanger Kaja Solaas, Kristine Olsen (25), Mary Grand (40) og hovudtillitsvald Tove Walderhaug.
REIDUN TAULE
40
JUBILANTER I GRANE
* I forbindelse med medlemsmøte i Fagforbundet Nordland, ble 25- og 40-årsjubilantene hedret med nåler og diplomer. Her ser vi 40-årsjubilantene sammen med Tore Jakobsen og Stig Edvardsen fra forbundet; fra venstre Anita Bonsaksen, Aud Kvitfjell og Ruth Bardal. Ikke tilstede Gerd Granås. 25-årsjubilantene er også avbildet sammen med Tore og Stig; fra venstre Torill Kapskarmo og May Heggnes Mikalsen. Ikke tilstede Bente Kolberg Olsen
SOLBJØRG MIDTDAL
25
Nå blir arbeidslivet forandret
Regjeringserklæringa fra Jonas Gahr Støre og den nye regjeringa leverer på Fagforbundets viktigste krav fra valgkampen. Jeg vet godt at vi ikke ville fått ei slik regjering og en slik politikk uten innsatsen til våre tillitsvalgte og medlemmer i den lange valgkampen. Tusen takk til alle som har stått på for en ny politisk kurs i Norge. Vi klarte det, og allerede nå ser vi politiske resultater. Arbeidslivet vil bli forandret, til det bedre.
Fagforbundet hadde tre hjertesaker i valgkampen. Vi ønsket ei regjering som vil gjøre noe med ForskjellsNorge, skape flere hele, faste stillinger og stanse privatiseringen av velferdstjenestene. Vi hadde fått nok av høyreregjeringas politikk for økte forskjeller mellom folk. Nå trengte vi en ny kurs.
I valgkampen husker jeg et møte med Charlotte i Slettebakkane barnehage i Førde, en av våre medlemmer som hver dag står på for fellesskapet. Charlotte og hennes kolleger fortjener en litt enklere hverdag. Derfor er det en lovende start at Støre-regjeringa har foreslått at fagforeningsfradraget skal dobles, barnehagen skal bli billigere, SFO blir gratis for førsteklassinger, tannhelsereform for unge og mer penger til velferd over hele landet.
Mange av våre medlemmer har i lang tid vært rammet av deltidskrisa, men det er noen lysglimt. I Førde møtte jeg også helsefagarbeider Marion fra Furuhaugen omsorgssenter, som hadde fått hundre prosent stilling etter læretida. Slik kan hun få huslån og etablere seg. Ja, heltidskultur forandrer faktisk liv. Med heltidssatsingen til den nye regjeringa kan enda flere få hele stillinger. Flere kan få ei lønn å leve av, muligheten til boliglån og en enklere hverdag.
Konkurranseutsetting og privatisering av velferdstjenestene hører til fortida, når vi har fått ei rødgrønn regjering. Nå må de offentlige velferdstilbudene bygges opp, også i distriktene. Vi trenger flere steder som Lyngholtet omsorgssenter på Elverum, hvor jeg traff Kristine som har fått større stilling. Her satses det på høy kvalitet, god bemanning og et sterkt trepartssamarbeid. Derfor er det viktig at regjeringa har lovet mer penger til kommunene, som kan forsterke dette arbeidet i Elverum og andre steder.
Fagforbundets foretrukne regjeringsalternativ var ei flertallsregjering av Ap, Sp og SV. Slik gikk det ikke. Da er vi opptatt av at Støre-regjeringa må søke samarbeid og forhandle med SV om statsbudsjettet og andre saker. Samtidig er vi glade for at verken Ap, Sp eller SV stenger døra for at det kan bli ei flertallsregjering på et seinere tidspunkt.
Når det er sagt, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet levert god politikk for arbeidsfolk i regjeringsplattformen fra Hurdal. Det vil våre nærmere 400.000 medlemmer merke både i lommeboka og på arbeidsplassen. *
METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET
Slik har de fått mer heltid
I Lillestrøm jobber de med å løse deltidsfloka med å la ansatte være med på å bestemme turnusen. Medbestemmelse er den største suksessfaktoren, sier både tillitsvalgte og ledelse.
TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD FOTO: OMAR SEJNÆS
S om de fleste steder ellers i landet, er det i Lillestrøm kommune størst utfordringer med ufrivillig deltid når turnuskabalen legges i døgnbasert pleie- og omsorg. Men etter at tillitsvalgte, ledere, kommuneadministrasjon og politikere har funnet sammen, har det skjedd noe. Kommunen har sakte, men sikkert fått flere som jobber heltid.
– MØTER ANSATTE SOM KJENNER MOR OG FAR
I løpet av noen måneder i år har andelen heltidsansatte i pleie og omsorg økt fra 33 til 44 prosent. Flere faste ansikter er noe brukerne og pårørende merker, ifølge de tillitsvalgte: – Vi har prata med mange pårørende som er veldig positive. De føler de møter folk som kjenner mor og far. Før så møtte de bare ekstravakter og ukjente som ikke visste så mye. Som ikke hadde tilgang på nett, eksempelvis.
MARIT LARSEN OG IREN BEKKEVOLD BERG,
HOVEDTILLITSVALGTE FOR FAGFORBUNDET I LILLESTRØM Nå føler de at de møter sykepleier Kari, som er primærkontakten, forteller Marit Larsen og Iren Bekkevold Berg.
De er hovedtillitsvalgte for Fagforbundet i Lillestrøm.
UTVIKLET EGET PROGRAM
Lillestrøm har utviklet et eget heltidsprogram for turnusavdelinger i pleie- og omsorgstjenester. Programmet hadde oppstart januar 2020. Kommunens program kartlegger nå-situasjonen, fordeler og ulemper med dagens turnus og utforsker framtidige løsninger. Målet er å sikre involvering og en endringsprosess.
– Det viktigste vi har gjort er valgfrihet innenfor rammer. At vi samarbeider med tillitsvalgte og hovedverneombud. Og at vi følger opp, støtter og veileder lederne, sier prosjektleder Heidi Drægebø.
SAMARBEID
Til nå har tolv avdelinger deltatt i heltidsprogrammet, som går over 20 uker. Det har ikke vært full klaff overalt, men som helhet har det vært en nyttig og god prosess: – Det er noen avdelinger som har fått det til. Der har alle vært enige om hvordan en skal ha det. Det er medarbeidersamtaler og medbestem-
HELTIDSPROGRAM:
Lillestrøm kommune har utviklet et eget program for heltid. Fra venstre: Kommunaldirektør Trine Myrvold Wikstrøm, direktør for organisasjon og utvikling Oddny Ruud Nordvik og prosjektleder Heidi Drægebø. melse. Alle er med i prosessene. Lederne for avdelingene setter seg ned sammen med de plasstillitsvalgte. Der får lederne som skal planlegge turnusene med seg en rekke ønsker til hvordan folk vil jobbe, sier hovedtillitsvalgte Larsen og Berg.
Nå er det sju nye avdelinger som har startet heltidsprogrammet.
VINN-VINN
Lillestrøm har blant annet ansatt to rådgivere for å drive heltidsprogrammet framover. Kommunedirektør Trine Myrvold Wikstrøm forteller at kommunen ser heltidssatsingen som
en investering både brukere, ledere og andre ansatte får glede av. – Dette dreier seg om hvordan vi kan gi økt kvalitet i tjenestene. Brukere som får færre ansatte å forholde seg til. Det dreier seg om bedre ledelse. Fordi lederne får færre ansatte å lede når det blir færre på deltid å forholde seg til. Det blir et sterkere fagmiljø og det blir lavere sykefravær, sier kommunedirektøren.
Wikstrøm møter Fagbladet sammen med prosjektleder Heidi Drægebø og direktør for organisasjon og utvikling, Oddny Ruud Nordvik. De sier nøkkelen ligger i det de kaller «trekløveret»: Seksjonsledere, tillitsvalgte og verneombud. – Samarbeid er helt avgjørende, sier Nordvik.
VALGFRIHET
Prosjektleder Drægebø sier en av lærdommene er at ulike arbeidsplasser rundt om i kommunen må få valgfrihet for å finne den løsningen som passer avdelingen best. – Du skal ikke få en turnus-modell tredd nedover hodet. Vi har noen prinsipper som verner om valgfriheten. Det er ingen av de som har innført nye turnuser som har innført en standard. Det er blandinger av ulike løsninger. Samtidig er det viktig å presisere at det er tjenesten som styrer hva som er mulig, sier Drægebø.
– VI KAN IKKE STOPPE NÅ
Direktørene, prosjektlederen og de to tillitsvalgte er åpne og ærlige på at heltidsprogrammet er krevende. Og at det også er motstand og oppoverbakke.
Kommunedirektør Wikstrøm forteller at det fremdeles blir lyst ut deltidsstillinger. Men den gode nyheten er at tallet går nedover. Det skjer blant annet fordi de har satt ned en prosjektgruppe.
Tillitsvalgte Berg og Larsen sier mange var skeptiske til lange vakter i helgene i starten, men at de fleste er positive etter å ha testet. – Er det riktig for de som jobber på et sykehjem å ha 12,5 timers vakter? Er det riktig for brukerne? Det fine med dette prosjektet er at vi finner ut av det. Vi kan ikke gjette oss til svaret og noen må prøve det ut. – Hva må til for å få mer heltid? – Det skjer noe fordi vi har lagd denne avtalen mellom KS, forbundene og politikere som snakker varmt om heltid. Det er på riktig vei og det er viktig at det ikke stopper her, sier Fagforbundet-tillitsvalgte Berg og Larsen. *
SAMARBEID: Marit Larsen og Iren Bekkevold Berg er begge hovedtillitsvalgte for Fagforbundet. De forteller at de samarbeider med blant andre Sykepleierforbundet for å få mer heltid i turnusene.
DETTE GJORDE LILLESTRØM
• Kommunestyret vedtok at det skal bli mer heltid. • De bestemte at det bare skal lyses ut heltidsstillinger. • Det er vedtatt at en normal vakt skal være 7 timer og ikke mindre. • De har utviklet et eget heltidsprogram for turnus i pleie- og omsorg. • Tillitsvalgte og hovedverneombud er involvert i alle deler av prosessen. Kommuneledelsen har jevnlige status- og oppdateringsmøter med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. • Kommunen har også opprettet et eget tverrfaglig heltidsnettverk. • Som et videre tiltak har kommunen vedtatt at de skal teste ut vikarpooler. Resultatet så langt: Lillestrøm kommune har 64 prosent heltidsansatte. Landssnittet er 53 prosent.
Bare spør
FAGBLADETS EKSPERTPANEL
Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.
Hvordan vurdere risiko for belastningslidelser?
?Vi er gode til å risikovurdere farlige maskiner og oppgaver, men hos oss handler det mer om at de fleste sykefraværene skyldes belastninger i muskel- og skjelettsystemet. Har du tips for bedre risikovurdering av belastningslidelser?
M.F. SVAR: Dette er et veldig viktig spørsmål. Belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet står gjerne for rundt 40 prosent av alle lange legemeldte fravær, mens arbeidsskader og ulykker utgjør 4-5 prosent av fraværet.
For å presisere: Én alvorlig arbeidsskade er én for mye, men metodene vi bruker for å risikovurdere uønskede hendelser, bør endres noe for å treffe ergonomiske situasjoner.
Utfordringen er at vi må se på arbeidstakerens totale belastning. Vi kan utføre en rekke oppgaver som hver for seg har en nærmest ubetydelig belastning. Men i det lange løp kan den samlede påvirkningen av lette enkeltfaktorer vippe over og bli akkurat litt for mye.
Jeg prøver meg med en rangering av risikoområde fra rødt via gult til grønt:
Rødt: Funnene i sykefraværsstatistikken og meldinger fra bedriftshelsetjenesten gir høy sannsynlighet for at dere pådrar dere belastningslidelser. Tiltak er høyst nødvendig.
Gult: En viss risiko for utvikling av belastningslidelser er synliggjort. Dere må overvåke arbeidsmiljøet og oppgavene. Se særlig på tempo, varighet, variasjon og selvbestemmelse. Grønt: For de fleste arbeidstakere er risikoen liten, men dere ser at enkelte trenger korrigerende tiltak og tett oppfølging. Dette er ingen fullgod oppstilling. Arbeidstilsynet har på nettsidene sine gode eksempler på konkrete og strategiske tiltak. Dessuten vil dere finne nyttige og bindende forskriftsbestemmelser i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning og i forskriften om utførelse av arbeid. Bruk bedriftshelsetjenesten flittig i slike gjennomganger og løft diskusjonen opp i arbeidsmiljøutvalget (AMU) for en prinsipiell drøfting av hvordan dere organiserer arbeidshverdagen, spesielt med tanke på jobbressurser, jobbkrav, kontroll og mestring, involvering og utvikling, sosial støtte og samarbeid.
Arne Bernhardsen, HMS-ekspert
Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no
Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø
Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.
Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.
BSU-penger til oppussing?
Varmepumpe og forsikring
?Kan jeg bruke BSU-sparepengene mine til oppussing? P.N. SVAR: Ja, det kan du, etter at det i år ble innført noen endringer i BSU (boligsparing for ungdom). Før kunne man bare bruke sparepengene i BSU til kjøp eller bygging av bolig samt nedbetaling av boliglån. Nå kan du også ta fra BSU-kontoen når du skal pusse opp, bygge på eller vedlikeholde boligen.
En annen viktig endring i BSU er at det årlige sparebeløpet øker til 27.500 kroner. Med 20 prosent i skattefradrag er beløpet du kan få tilbake på skatten økt til inntil 5500 kroner.
Derimot får du ikke lenger skattefradrag for BSU når du eier egen bolig. Fra og med det året du kjøper egen bolig, mister du det gunstige fradraget. Du kan si at skattefordelene i BSU fra nå av er forbeholdt de som ennå ikke er inne i boligmarkedet.
Uansett råder jeg deg til å kontakte banken før du bruker av BSU-kontoen, for å være sikker på at du ikke bryter reglene og i verste fall må betale tilbake tidligere års skattefradrag. Magne Gundersen, forbrukerøkonom
?Vi bor i et sameie og vurderer å montere en varmepumpe i leiligheten, men er usikker på det med forsikring. Dekkes en eventuell skade av innboforsikringen eller av bygningsforsikringen?
T.K. SVAR: En innboforsikring dekker innbo og løsøre, vanligvis definert som det man tar med seg når man flytter. Selve bygget og fastmontert utstyr dekkes av bygningsforsikringen, men i sameier og borettslag kan det være begrensinger for utstyr montert av den enkelte beboer eller høye egenandeler.
For de som bor i leilighet i et sameie eller borettslag har LOfavør Innboforsikring en egen dekning som gjelder luft til luft varmepumpe, selv om dette er fastmontert utstyr.
Siden du bor i et sameie, kan du velge hvilken forsikring du vil benytte. Hvis det bare er skade på din luft til luft varmepumpe, så er det nok best å bruke innboforsikringen fordi den trolig har lavest egenandel.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom
SMINKESAKER
FELT I NORDSJØEN
ALARMSIGNAL DIKTNING
BLANK
SETTE NED NETT
KLATREPLANTE
KROPPSDEL
TEKSTIL
JURIST
KOMME BORTI
DIRIGENTUTSTYR
ÅPNE MUNNEN
MANN
SUBJEKTIV TIDSROM
SPRÅKLIG KLANGFARGE METALL MAMMA
LASSVELTER
PUBLISITET
TOLKE
MENTALT PÅFYLL OVERSIKT
MODERNE
KLAR
UNDERHOLDENDE SMALT FELT
I STYKKER VIKTIG
LUKTE VONDT
SMELTE FRYSE
FLOD PATTE FINFIN SPERRING
GJØRME LYSTEN
OMTÅKET
GRØNNSAK
SINNSOPPRØR FORMUENDE
EN DEL
LITE UTHUS
VÆRE BOSATT
ORDNER
FUNDAMENT YSTERIPRODUKT
TVILER
SJAKKBRIKKE
EN FRYD FOR ØYET
SVART GODTERI
KULE
SÅ ERGERLIG! FØLES SÅRENDE
PUNGDYR VINTERSPORT
SLARK MUSIKK
ALLE HER
GJENNOMGANGSMELODI TILRIVE SEG
GLEDESUTBRUDD
VÆRE I STAND TIL
BESKJEFTIGELSE KOBBERRUST
HELSETILTAK
FAKTE FORFEDRE REISEMÅTE
GAME
MARITIM AKTØR
HAR ROLLEN SOM
TREKKE SITT SISTE SUKK BERGSTAD
UFORSTYRRETHET
UNDERVISE LAGER BRÅK BULDRE
SEND INN DITT SVAR
Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 13. desember! Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no
NAVN
ADRESSE
POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET?
VINNERE AV KRYSSORD NR. 6
AVANSEMENT HELE SUPPA
PYNT A
PÅ SAMME MÅTEN E SNEKKERVERKTØY
F V EKSLENDE
TERNINGKAST
GRÅVÆR
SMÅFUGL PÅ HALVVEIEN G
UTVEKSLINGSTRINN DIS
VARIABELT
MØRKE BLI BORTE
UTGAVE NATT
BADESESONG
FRYDE
DRA
SOMMERHETE M SOMMER
HJEMLIG OPPLEVELSE R
STRØM
SLEKTNING EL
SOMMERLIG GODVÆR KJENT I VIDE KRETSER B
V ERSJON
SPESIALOMRÅDE NISJE
POLLINERENDE INSEKT B
SOMMERLIG UTFLUKT
POLITISK BEGIVENHET V
VÆRE STILLE
SKAL SKRÅNENDE TERRENG LI
FORSTYRRELSER URO SNOP
BÅTSTED IS
T IE SANGFUGL LERKE GJØRE HUDEN IRRITERT KLOKKE
VANSKER
UR KLØ
VERDENSRELIGION ISLAM
HYGGELIG
STØDIG GREI
HET
SPERRE
I VANNET LÅS E
SHOPPINGVARER V FORBINDINGSMATERIALE INNEHA
FRISØRUTSTYR GAS LYDLIKHET RIM EIE
HIMMELRETNING
BARE ØST
GLØDENDE
NASJON MATKORN
TRÅKK RUG
VARMT DRIKKE
LEKKER T E
SKREDDERREDSKAP SAKS
STEMNINGSFULLT KLYPE
KALORIRIK KLO
KULTURARENA
STAT
HIMMELRETNING
DERSOM SØ R
ENERGISK
LEDER KRAFTFULLT
SAMMENSLUTNING UNION REISEVEI S O M M E R E N
ORD
FOTTUR
SÅRMERKE MARSJ BRUDDSTYKKE E VRØVL
FØRE TIL ROT
HÆ?
KOMPLETT VIFTE I VINDEN E HVA
UTTALELSER
TVERR STA
RAUTENDE DYR KU SAFTIG UTTRYKK ED DONING
GOSSE SEG BIL
PULJE
SKAFFE SEG H EAT
SOMMERGJEST TURIST TURISTSESONG FELLESFE RIE KOBBERRUST IRR ASIATISK MYNTENHET YEN BEDRØVET LEI SALATINGREDIENS KÅL HAR OPPGAVEN SOM ER
Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.
ALF NILSEN
8624 Mo i Rana
WILLY RØNQUIST
1930 Aurskog
KJELL ODDVAR ANDERSEN
1769 Halden
Fagbladet
ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen
eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468
REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo
michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972
NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard
knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222
UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen
vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693
JOURNALISTER Marte Bjerke
marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 995 32 224
Per Flakstad
per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786
Bjørn A. Grimstad
bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894
Rønnaug Jarlsbo
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623
Ingeborg Vigerust Rangul
ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474
Karin E. Svendsen
karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314
Ola Tømmerås
ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302
Ida Søraunet Wangberg
ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287
Øystein Windstad
oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830
TYPOGRAF André Martinsen
andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541
KONTORMEDARBEIDER Ellen Angell Moan
ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846
ANNONSER
Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no
TRYKKERI
Ålgård Offset AS
MILJØMERKET
2041 0652 Trykksak
NO - 4660
KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2020: 380.512
Da jeg var ung
I gamle dager, da jeg var ung, var det bare gamle folk som sa «Da jeg var ung».
De som var gamle da jeg var ung hadde opplevd to verdenskriger, vært med på en nasjonal gjenoppbygging, sett Norge forandre seg fra et land preget av jordbruk til å bli en industrinasjon. Få hadde bil, og det var heller ikke mange som hadde telefon.
Da min bestemor var fire år i 1903 foretok Orville Wright verdens første flyging med en motorisert maskin. Da hun var 70 satt hun foran fjernsynet og fulgte den første månelandingen.
Snakk om en verden som hadde forandret seg!
Men været var det samme stabile: Sommer var sommer. Så kom høst, vinter og en ny vår.
Da jeg var ung, sto fasttelefonen på et lite bord i gangen. Vi sparte for å kunne kjøpe vinylplater og hadde små bærbare kassettspillere. Med grøssende fryd gjorde vi noe så ulovlig som å kopiere musikk fra hverandre.
Data var noe vi så vidt hadde hørt om, og internett var ikke oppfunnet. I alle fall ikke så langt vi visste.
I dag er verden annerledes og utviklingen går bare fortere og fortere. Jeg hadde rukket å bli voksen og familiefar da vi i 1999 installerte et modem som kunne gi oss internett over telefonlinjen.
De som var unge den gangen kan sikkert erindre et liv uten nettdekning. I dag trenger du knapt å ha fylt 40 og samtidig kunne si «Da jeg var ung hadde vi ikke internett, Facebook, små mobiltelefoner og Spotify.»
Verden forandrer seg stadig raskere. Og det gjør klimaet også. Sommeren er blitt varmere og tørrere, høsten kommer med styrtregn, flom og leirskred. Og vinteren … Ja, hvor ble det egentlig av den?
Men for noen er visst alt slik det en gang var: «Verden er akkurat slik som da jeg vokste opp, og det er lenge siden.», sa forleden 77 år gamle Carl I. Hagen som mener klimaendringer er en bløff.
Men det skal han ha, han er klar for en ny periode på Stortinget. Har du kjeften og motet kan du komme langt selv med kort hukommelse.
PER FLAKSTAD
Å stupe inn i virkeligheten
Han begynte å skrive for å forstå seg selv. Nå håper Stein-Roger Olsen diktene hans kan gi trøst til andre.
TEKST: MARTE BJERKE FOTO: IDA CHRISTIN FOSS
Stein-Roger Olsen peiler kursen mot stedet han helst vil ha for seg selv. Langs Rød herregård i Halden passerer vi rododendronbusker, krumbøyde lindetrær og en barokk rosehage, som på sitt forstummede vis forteller at vår historie aldri kan nå opp til den som en gang utspant seg her. Snart kommer vi til en privat gravplass i en lysning mellom trærne og Stein-Roger tar av mot bergene på toppen av eiendommen. Her liker han å sitte og skrive. Ikke om godseiere eller kong Haakon, som hadde sitt eget rom i bygningen nedenfor oss, men om de små historiene som vikler seg ut av helt vanlige liv, langt unna symmetriske hageanlegg og åttekantede lysthus. – Her får jeg litt helikoptersyn, det kan være nyttig når man skriver. Men for de nære følelsene, må jeg ned på stedene der det har hendt, sier Stein-Roger og sikter til gatene i Halden sentrum som ligger under oss.
Han publiserer ett dikt om dagen på Facebook- og Instagram-kontoen sin. Facebooksiden har i skrivende stund 27.500 følgere. Noen av diktene har nådd flere hundre tusen lesere via delinger. Tekstene er gjengitt på gravsteiner og sitert i bryllup, og varierer i form – fra visdomsord til prosadikt og vers på rim. Stein-Roger skriver støtt og nesten alltid ute. I trapper, avsatser, underganger og parker.
NAVN: Stein-Roger Olsen ALDER: 46 år STILLING: Saksbehandler i barnevernstjenesten i Fredrikstad og plasstillitsvalgt for Fagforbundet FAMILIE: Samboer og fire barn BOSTED: Halden HOBBY: Skriver dikt som publiseres på Facebook-siden Dikt av Stein-Roger Olsen og Instagram-kontoen @steinrogerolsen
– Jeg må gå så nært at jeg kan kjenne på kroppen hvordan det var. Da er det lettere å skrive, synes jeg.
Han starta med hobbyen som 18-åring. – Mange skriver for å rømme fra virkeligheten. For meg var det en måte å stupe inn i den på, for å forstå meg selv og andre. Da jeg oppdaga diktenes verden, åpna det muligheter jeg ikke ante fantes. Jeg kunne putte følelser og tanker inn i situasjoner og mennesker og gjøre dem mer forståelige for meg, forklarer Stein-Roger.
Siden er det blitt mange tusen dikt og en del refusjoner fra forlag. Men han har nådd flere med orda sine gjennom sosiale medier enn han noen gang ville ha gjort med en bok.
Og selv om egne opplevelser er drivstoffet, hender det også at arbeidshverdagen trigger skrivekløen. – Jeg har jobbet hele mitt voksne liv i førstelinjetjenesten i barnevernet og møtt barn og foreldre i dyp fortvilelse. Det forplanter seg nok i tekstene, det gjør nok det.
Likevel er det lyset som opptar den digitale poeten mest. – Jeg håper det jeg formidler kan hjelpe mennesker til å tenke litt bedre om seg selv. Vi har nye muligheter, selv om vi tar dårlige valg. Er det noe verden trenger nå, så er det mer godhet. *
