Ikke alle skoler er tilrettelagt for elever med funksjonshemning

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

Ikke alle skoler er for alle

De fleste grunnskolene i Norge er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser – men en betydelig andel er utilgjengelige.

* Skolen er en viktig plattform for kunnskap og læring, og også en arena for sosialisering hvor man føler tilhørighet. Deltakelse på skolen er også viktig for deltakelse på andre arenaer i nærmiljøet.

Våren 2021 sendte Unge funksjonshemmede ut en spørreundersøkelse om universell utforming og tilgjengelighet på grunnskolene i Norge. De laget to spørreundersøkelser, en hvor de ønsket svar fra skoleadministrasjonen og en annen hvor de ønsket svar fra Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Hovedkonklusjonene viser at det er 35 prosent av skolene som anser at de er universelt utformet, 55 prosent anser at de er tilgjengelige og 8 prosent anser at de ikke er tilgjengelige. Det er en betydelig forskjell mellom nye og eldre skolebygg.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget et veikart for universelt utformet nærskole med konkrete anbefalinger om tiltak for perioden 2020–2030.

TIPS FOR SPRÅKKAFÉ

* Språkkafeer er en uformell arena for øving, feiling og eksperimentering med språk. For mange er språkkafeene inngangen til deltakelse i samfunnet. Det flerspråklige bibliotek (DFB), et støtteapparat for alle landets bibliotek, har samlet noen ressurser på sin nettside som kan være til hjelp i arbeidet med å etablere en slik kafé.

Fagforbundet har også laget en podcast om emnet hvor du får vite hva du trenger for å sette i gang med språkopplæring, enten på biblioteket eller på digitale arenaer. Her stiller Shelli Lake, som har jobbet med språkkafé ved Deichman Stovner i Oslo i en årrekke, og Jamie Johnston, som forsker på språkkafeer ved OsloMet, opp og forteller om sine erfaringer.

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

DAGSLYS ER VIKTIG FOR SYNET

* I områder som tett befolkede Hongkong, hvor de fleste familiene bor i små leiligheter i store høyblokker, er mulighetene for å være utendørs små. Nå har forskere sett på hvordan dette påvirket synet til barna deres. De mistenkte at barna hadde blitt mer nærsynte under pandemien. Det stemte.

Forskerne tror det har å gjøre med hvor mye barna er utendørs.

Rigmor Baraas, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, sier til forskning.no at betydningen av at barn og ungdommer må gå ut i friminuttene på skolen i Norge, trolig er en medvirkende faktor til at vi har lavere forekomst av nærsynthet i Norge enn flere steder i Sørøst-Asia.

Tror Nav-ansatte alltid vil risikere vold

Nav har gjort mye for å bedre sikkerheten, og kan bli enda bedre til å forebygge vold mot ansatte i førstelinjen, mener sikkerhetsekspert Håvard Nordbø. Men han tror det er umulig å sikre seg fullstendig.

TEKST: IDA SØRAUNET WANGBERG

Knivangrepet på Nav-kontoret ved Danmarksplass i Bergen, som endte med at en kvinnelig ansatt i slutten av femtiårene døde mens en annen, yngre kollega ble skadd, har rystet mange. En av dem er Håvard Nordbø, som har holdt sikkerhetskurs for mange Nav-kontor på vegne av AOF Fagakademiet de siste årene. – Det er dypt tragisk, sier Nordbø.

Han mener det alltid vil være en risiko for at Nav-ansatte kan bli utsatt for vold, men at det likevel er viktige grep som kan tas for å forebygge vold mot ansatte i førstelinjen.

VANSKELIG Å UNNGÅ HELT

En gjerningsperson som har en intensjon og en plan om å gjøre noe, og i tillegg har skaffet seg utstyret, gjør det veldig vanskelig å forhindre at noe skjer, mener Nordbø. – De tiltakene som virker mot slike gjerningspersoner, gjør det nesten umulig å drive normal tjenesteytelse. Brukerne må jo ha kontakt med Nav, sier Nordbø.

Man må gjøre en avveining mellom sikkerhet og tilgjengelighet, mener han. – Vi kan ikke stenge oss inne. Det vil alltid være behov for å ha fysiske møter med saksbehandlere på et eller annet nivå. Men det kommer

«Åpne rom og lyse lokaler virker mer voldsforebyggende enn lukkede rom med pleksiglass. Forventer man aggresjon, får man aggresjon.»

HÅVARD NORDBØ,

SIKKERHETSEKSPERT selvfølgelig en viss kostnad forbundet med sikkerhet for de ansatte.

ETTERLYSER INFORMASJONSDELING

Når han er ute og holder kurs, er han opptatt av tre grep: Hendelsesforebyggende tiltak, for å hindre at noe skjer, skadebegrensende tiltak, dersom noe alvorlig likevel skulle skje, og ettervern for å ta vare på dem man ikke klarte å holde skadesløse.

Etter at en Nav-ansatt ble drept på jobb på Grorud i Oslo i 2013, har Nav ifølge Nordbø gjort mye for å sikre at de tre grepene er tatt. – Nav har gjort mye for å få dette på plass. Det skal de ha honnør for. Jeg opplever at sikkerhetsarbeidet har blitt tatt veldig på alvor, sier han. – Er det likevel fremdeles noe som kan bli bedre? – Generelt vil jeg si at det kan bli bedre informasjonsutveksling mellom ulike aktører i hjelpeapparatet. Dersom hele hjelpeapparatet hadde visst det noen vet om personer som kan tenkes å ty til vold, kunne vi kanskje unngått noen hendelser.

Nordbø mener dette kan skje på en måte som ikke bryter med taushetsplikten. – Taushetsplikt er viktig og riktig, men man må vite godt hva man skal ha taushetsplikt om. Det er viktig at de som jobber i hjelpeapparatet

har kunnskap om hva man faktisk kan dele med dem man samarbeider med.

Han påpeker at de fleste som er brukere av Navs tjenester som regel har vært i kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, eller en eller annen offentlig instans. – Dersom man som ansatt opplever at noe framstår som litt ugreit, bør det være lov å uttrykke det, slik at det kan brukes som grunnlag for å undersøke videre. Det kan være vanskelig å få til i en utfordrende hverdag, men dette arbeidet bør systematiseres, slik at man kan få til god informasjonsutveksling mellom ulike instanser. Det bør ikke være et unntak at man deler informasjon, men en regel.

Det er en utfordring at ulike yrkesgrupper og instanser har ulike regler for hva de kan, mener

OPPBUD: Politi og redningstjenestene var raskt på plass etter knivangrepet i Bergen. han. Men noe kan alltid deles. Noe har man også varslingsplikt om.

FLERE UTFORDRINGER

– Er metalldetektorer og pleksiglass tiltak man bør vurdere? – Jeg svarer tja. Der det er reell fare for utagerende atferd på daglig basis, kan det være grunnlag for det. Likevel er det vi kaller statiske tiltak, som en låst dør, sjelden å foretrekke framfor dynamiske tiltak, som at en ansatt vet når man skal låse døra.

Nordbø mener også tiltak som pleksiglass kan virke mot sin hensikt i enkelte situasjoner. – Åpne rom og lyse lokaler virker mer voldsforebyggende enn lukkede rom med pleksiglass. Forventer man aggresjon, får man aggresjon. Jeg

sier ikke konsekvent nei til slike tiltak, men det må være en del av en gjennomtenkt plan, og en del av en verdikjede med ulike tiltak, ikke det eneste.

Alarmknapper er heller ikke nok. – Alarmknapper kan være hyggelig det, men de ansatte må vite når de skal trykke på den, hva man gjør dersom noen trykker på den, og hva som skjer dersom man trykker. Å bare kjøpe alarmknapper er stryk, da har man bare gjort ti prosent av jobben. Ofte er det denne typen ting

TIL MINNE: Blomster og lys utenfor Nav-kontoret på Danmarksplass i Bergen. det er mye å hente på å gjøre noe med, sier Nordbø.

Han mener også det er voldsforebyggende å jobbe med arbeidsmiljøet. – Har man god nok bemanning, har man et bedre utgangspunkt for å ivareta brukeren på en god måte. Det gir økt trivsel både for brukere og ansatte, og også bedre sikkerhet.

Han presiserer at det ikke er sånn at man bare kan oppbemanne Nav, så blir alle brukere fornøyd. *

– Marginaliserte brukere gir til tider store utfordringer

– Det er ingen grunn til å tro at de ikke har tenkt på sikkerheten, sier Arne Hernes, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Bergen kommune og selv ansatt på Nav-kontoret der to ansatte ble knivstukket.

Han er opptatt av at de ansatte nå skal vite at det er folk rundt dem. – Noen av brukere av sosialtjenestene i Nav kan ha gått flere døgn uten noe sted å bo, uten mat og uten søvn. De opplever verden som urettferdig, og de ansatte på Nav-kontoret som de første som kan gjøre noe med det. Det er på en måte instinktene som snakker, og det gjør at trusselbildet er av en litt annen karakter på et Nav-kontor enn når det dukker opp misfornøyde folk hos Skatteetaten eller Plan- og bygningsetaten, sier Hernes.

Hernes kjenner det aktuelle Navkontoret godt. – Dette Nav-kontoret ligger i en bydel som har ytterpunktene i samfunnet, fra de som har det best i Bergen til de som har det verst. Her bor det blant annet flyktninger, folk som sliter med psykiatri, og folk som sliter med rus. Det fører til at Nav-kontoret har en del marginaliserte brukere, og det gir til tider ganske store utfordringer for dem som jobber der, forklarer Hernes.