AKTUELT / PÅ JOBB
Ikke alle skoler er for alle
De fleste grunnskolene i Norge er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser – men en betydelig andel er utilgjengelige. * Skolen er en viktig plattform for kunnskap og læring, og også en arena for sosialisering hvor man føler tilhørighet. Deltakelse på skolen er også viktig for deltakelse på andre arenaer i nærmiljøet. Våren 2021 sendte Unge funksjonshemmede ut en spørreundersøkelse om universell utforming og tilgjengelighet på grunnskolene i Norge. De laget to spørreundersøkelser, en hvor de ønsket svar fra skoleadministrasjonen og en annen hvor de ønsket svar fra
Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Hovedkonklusjonene viser at det er 35 prosent av skolene som anser at de er universelt utformet, 55 prosent anser at de er tilgjengelige og 8 prosent anser at de ikke er tilgjengelige. Det er en betydelig forskjell mellom nye og eldre skolebygg. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget et veikart for universelt utformet nærskole med konkrete anbefalinger om tiltak for perioden 2020–2030.
* Språkkafeer er en uformell arena for øving, feiling og eksperimentering med språk. For mange er språkkafeene inngangen til deltakelse i samfunnet. Det flerspråklige bibliotek (DFB), et støtteapparat for alle landets bibliotek, har samlet noen ressurser på sin nettside som kan være til hjelp i arbeidet med å etablere en slik kafé. Fagforbundet har også laget en podcast om emnet hvor du får vite hva du trenger for å sette i gang med språkopplæring, enten på biblioteket eller på digitale arenaer. Her stiller Shelli Lake, som har jobbet med språkkafé ved Deichman Stovner i Oslo i en årrekke, og Jamie Johnston, som forsker på språkkafeer ved OsloMet, opp og forteller om sine erfaringer.
ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX
ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX
TIPS FOR SPRÅKKAFÉ
DAGSLYS ER VIKTIG FOR SYNET * I områder som tett befolkede Hongkong, hvor de fleste familiene bor i små leiligheter i store høyblokker, er mulighetene for å være utendørs små. Nå har forskere sett på hvordan dette påvirket synet til barna deres. De mistenkte at barna hadde blitt mer nærsynte under pandemien. Det stemte. Forskerne tror det har å gjøre med hvor mye barna er utendørs. Rigmor Baraas, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, sier til forskning.no at betydningen av at barn og ungdommer må gå ut i friminuttene på skolen i Norge, trolig er en medvirkende faktor til at vi har lavere forekomst av nærsynthet i Norge enn flere steder i Sørøst-Asia.
| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 25
