Fagbladet 2021 09

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

9 I 2021

RØYK UT PÅ BENKPRESS INGUNN ER BLANT LANDETS SPREKESTE KVINNER, MEN KLARTE IKKE NYE TESTKRAV SIDE 10

Mener imamer er en uutnyttet ressurs for LO SIDE 40

Ambulansearbeider Linn (23) møtt med gevær på jobb SIDE 58

FAGBLADET.NO

VINNER FAGPRE AV PRISEN SSE2021

52

Klar for ny arbeidsplass

Innhold 9 | 2021

Åse Kristin Ask Bakke har lagt sykepleieruniformen i skuffen for minst fire år. Nå har hun inntatt Stortinget.

04

Fagbladet gikk helt til topps under årets prisutdeling.

06

Hva har du lov til å si høyt om jobben din?

08

Mener nødetatene ikke trener nok på vold og terror.

16

Tillitsvalgt glad for ny plan: SFO er mer enn oppbevaring.

17

Regjeringen vil sikre at helseopplysninger lagres forsvarlig.

25

Ikke alle skoler er tilrettelagt for elever med funksjonshemning.

29

Helsearbeidere mest utsatt for vold og trusler.

45

Fagforening er glad for at imamer vil organisere seg.

72

Sjekk hvem som har fått hederstegn for langt medlemskap.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

2 ~ FAGBLADET | 904| 2021 | 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR FOTO: KRISTIN SVORTE

32 NAVS EGEN VETERANKONTAKT

70

SAMFUNN I SJOKK

STREIKE-SEIER

Slik taklet lokalsamfunnet tiden etter kirkebrannen.

Sju ukers streik ga kulturarbeidere bedre pensjon.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Fellowman 0 06 Nyttig: Ytringsfrihet 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 31 Norge i verden: Gullreserver 71 Historisk glimt: Ny konge i Norge i 1905

73 7 8 80 8 1 82

Forbundslederen har ordet Bare spør Kryssord Petit Etter jobb: Digital poesi

FOTO: ALF R AGNAR OLSEN

64

FOTO: K ATHRINE GEARD

Haaken Aschim hjelper norske ekssoldater med krigstraumer tilbake til et sivilt liv.

DEN SEIGE KAMPEN DET MÅTTE SJU UKER og flere meklingsrunder til

før kulturstreiken kunne avblåses. De ansatte streiket for en tjenestepensjonsordning som skal vare livet ut og ha lik utbetaling for kvinner og menn. Dette hovedkravet ble innfridd i den avgjørende meklingsrunden, men hvordan ordningen skal se ut er foreløpig uklart. LOforbundene som var i streik, kaller det likevel en seier. Prinsippet er på plass.

De rundt 900 kulturarbeiderne som har stått på, fortjener en blomst. Det var nemlig ingen dans på roser. Streiken ble en seig forestilling med steile fronter underveis.

Halvveis i streiken uttrykte flere tillitsvalgte bekymring for det lokale samarbeidet etter at streikevestene pakkes vekk og teaterhverdagen tar til igjen. Flere av teaterdirektørene vi intervjuet lovet profesjonalitet, ønsket sine ansatte tilbake på jobb og håpet tillitsforholdet ikke ville få en knekk.

Like før pensjonskonflikten fant sin løsning, ble vi likevel vitner til en ufin og bitter krangel for åpen scene. I et felles innlegg kalte teaterdirektørene streiken en katastrofe og anklaget lokale tillitsvalgte for å bruke kultursektoren i et spill som handler om mer enn pensjonskampen i egen bransje. Også en gruppe frilansere hengte seg på i det som må kunne kalles et usolidarisk angrep på kollegene, de fast ansatte kulturarbeiderne i streik. Frilanserne mente at streiken var splittende og ødeleggende for dem som gruppe og la hele ansvaret på LO. Da må det være litt flaut å se at LO-forbundene faktisk sørget for at også frilanserne er inkludert i løsningen de ble enige om; en rettferdig og god pensjon for alle.

Teppet har falt for kulturstreiken, nå begynner arbeidet med å bygge opp igjen tilliten som har blitt noe tynnslitt i kampens hete. | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 3

FOTO: HÅKON MOSVOLD L ARSEN/NTB

AKTUELT

Fagbladet vant Fagpresseprisen 2021 Fagbladet vant hovedprisen under årets utdeling av fagpresseprisene.

NTB

Redaktør Eva Ler Nilsen tok imot Fagpresseprisen av juryleder Kjersti Løken Stavrum under prisutdelingen i Pressens hus i september.

Stavrum sammenlignet det å vinne prisen med å ta gull i femkamp.

Juryen skal legge vekt på redaksjonelt innhold, presentasjon, innovasjon og utvikling, betydning for målgruppen og dessuten inntekter.

– Årets vinner meldte seg på i flere av priskategoriene og endte på kortlisten for flere av prisene. Det er slikt vi merker oss og 4 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

«Dette er et resultat av godt og langvarig lagarbeid.»

EVA LER NILSEN

nikker anerkjennende til. Dere rett og slett stakk dere ut, og vant dette årets FagpresseOL!, sa Stavrum.

– Dette er fryktelig moro, og viser at vi får til noe av det vi prøver på: Å skape relevant og god journalistikk om arbeidsliv og politikk, sier ansvarlig redaktør Eva Ler Nilsen.

Hun sier at prisene er et resultat av godt og langvarig lagarbeid.

– Vi er også så heldige å ha god digital kompetanse i huset, og her har vi brukt den på en god måte. Vi er en redaksjon med store ambisjoner og flinke folk som heier hverandre fram, sier Nilsen til sitt eget blad.

Fagbladet vant også Utviklerprisen for sine to datastøttede prosjekter om lønnsutvikling i kommunesektoren og hvordan penger brukes i norske barnehager. *

MIN FANESAK | FELLOWMAN

VI MATCHER FOLK OG AKTIVITETER TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: K ATHRINE GEARD

Hva er din fanesak?

– Jeg er genuint interessert i folk.

Derfor har jeg vært med å starte organisasjonen «Fellowman». Vi matcher folk og aktiviteter, og følger og er med så lenge det er behov. Crossfit, for eksempel. Vi har treningsloser og setter sammen lag slik at alle får en støttespiller.

Hva er det som driver deg?

– Jeg brenner for unge og eldre og en by hvor alle føler seg trygge og ivaretatt. Det skal noen ganger så lite til for at folk med utfordringer skal komme seg videre i livet.

Ofte handler det om å bli sett. Det er ofte mye å gjøre på dagtid med skole, jobb og ulike instanser, men når ettermiddagen og kvelden kommer, da kan man kjenne ekstra på det man sliter med.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Jeg er god til å se og samtale med folk, men styrken min er nettverksbygging. Er det noen som liker å strikke, da finner jeg en strikkeklubb og etablerer kontakt. Nå har vi nettopp kjøpt en drone. Jeg kan ikke noe om det, men mange av ungdommene kan. Vi startet Fellowman som en hobby og har en drøm om at det skal bli arbeidshverdagen vår. Vi har støtte gjennom Helsedirektoratet til aktiviteter, men ikke lønn.

NAVN: Jeanette Lille Andersen ALDER: 51 år JOBB: Miljøterapeut FAMILIE: Gift og til sammen seks barn og et barnebarn

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 5

YTRINGSFRIHET

Hva kan du si om jobben?

Kan du kritisere sjefen i en lukket Facebook-gruppe eller signere et opprop mot budsjettkutt i velferdstjenesten du jobber i?

Hva har du lov til å si, og når bør du holde munn? Her finner du svaret.

I

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

utgangspunktet kan du si hva du vil om hva som helst. Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett. Skal den begrenses, må det begrunnes. Det betyr altså at en arbeidsgiver må ha veldig gode grunner for å forby ansatte å snakke eller skrive om jobben sin, enten det er til venner, på Facebook, eller til journalister.

oppfatninger. Det gjelder også ytringer som arbeidsgiver oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige.

Som offentlig ansatt har du en lojalitet også overfor innbyggerne, som både er de som finansierer og bruker velferdstjenestene. Offentlig ansatte har derfor enda videre spillerom for å gi uttrykk for sin mening offentlig, også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass.

TAUSHETSPLIKT

En god grunn til å begrense ytringsfriheten, er når den går på bekostning av andre personers rett til privatliv. Derfor har du som ansatt i helsevesenet, barnehage, SFO, skole og en del andre velferdstjenester taushetsplikt om det du får vite om folks personlige forhold gjennom jobben. Det finnes noen tilfeller der man likevel kan gi slike opplysninger videre, for eksempel om personen det gjelder gir samtykke til å oppheve taushetsplikten, eller opplysningene gjøres anonyme.

STRAFFBARE YTRINGER

LOJALITETSPLIKT

LUKKET FORUM, ELLER OFFENTLIG?

Lojalitetsplikten innebærer at du som ansatt ikke kan gjøre ting som direkte skader arbeidsgivers interesser. Det skal likevel mye til for at arbeidsgiver skal kunne reagere på ytringer som ikke er underlagt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for den ansattes egne

Trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn er straffbare ifølge loven, og det gjelder naturligvis også på jobben.

DISKUTER SAK, IKKE PERSON

Ytringer som går på person har ikke samme grunnlovsvern som ytringer som omhandler tema, og som regnes som politiske eller samfunnsmessige ytringer.

Diskuterer man sjefen i en hemmelig og lukket Facebook-gruppe, kan man oppleve det som en privat samtale. Men husk at når det er over 20 personer med i gruppa, anses det du skriver som en offentlig ytring. Du bør derfor bare skrive ting der som du også kunne skrevet eller sagt offentlig. *

KILDER: «REGULERING AV ANSATTES YTRINGSFRIHET», UTTALELSE FRA SIVILOMBUDET, 25.9.2014.

«HVOR STOR YTRINGSFRIHET HAR ARBEIDSTAKERE EGENTLIG?», AV LO-ADVOKATENE PÅ LO.NO, SNL.NO/TAUSHETSPLIKT «NETT-TROLL KAN IKKE GJEMME SEG I LUKKEDE FACEBOOK-GRUPPER», NRK.NO 19.8.2015.

6 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

SPØRSMÅL OG SVAR Kan jeg som offentlig ansatt kritisere arbeidsplassen min på Facebook?

Ja, forutsatt at kritikken ikke går på helt interne forhold, og at den har et korrekt faktisk grunnlag, særlig hvis den rammer enkeltpersoner.

Kan jeg som jobber i en privat virksomhet som leverer tjenester til det offentlige ytre meg kritisk til arbeidsplassen offentlig?

Ja. Hvis du jobber i en privat virksomhet på oppdrag for det offentlige, har du ytringsfrihet på lik linje med en offentlig ansatt. Det gjelder imidlertid kun forhold som har med den delen av virksomheten som leverer oppdrag til det offentlige.

Kan sjefen nekte meg å si noe kritisk offentlig fordi det kan skade arbeidsgivers omdømme?

Nei. Det er helt uakseptabelt om en skole eller et sykehjem sier at all kritikk må tas internt. Det er grunnlovsstridig.

Kan jeg legge ut kritikk av en irriterende kollega på Facebook?

Nei. Du kan som utgangspunkt ikke trekke helt interne

personkonflikter ut i det offentlige rom, for eksempel negative ting om en kollega. Det er ytringer som ikke er systemkritikk, men snarere personangrep på medarbeidere.

Kan en helsefagarbeider uttale seg offentlig og protestere mot et politisk vedtak om eldreomsorgen?

Ja. Når du uttaler deg som enkeltperson, har du samme ytringsfrihet som andre velgere eller de folkevalgte i kommunestyret. Du skal imidlertid ikke bryte taushetsplikten.

Er det noe jeg kan gjøre hvis arbeidsgiver gir meg en advarsel for en kritisk uttalelse jeg har kommet med?

Ja. I offentlig sektor kan du klage til overordnet organ via den instansen som har gitt deg advarselen, og du har krav på en begrunnelse for hvorfor det er i samsvar med Grunnloven å innskrenke din ytringsfrihet. Videre kan du klage til Sivilombudsmannen og eventuelt bringe saken inn for domstolene.

Ta gjerne kontakt med tillitsvalgt for råd og bistand.

KILDE: INTERVJU MED HØYESTERETTSADVOKAT JON WESSEL-AAS I FAGBLADET NR. 10, 2018.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

– Vi øver ikke nok på å møte vold og terror Håvard Larsen mener nødetatene ikke er godt nok forberedt på kriser, selv ti år etter 22. juli.

Paramedic Håvard Larsen var sentral under redningsaksjonen 22. juli 2011.

Ti år etter landets verste terroraksjon, er han fortsatt urolig. Larsen er ikke sikker på om politiet, brannvesenet og ambulansepersonell er godt nok trent til å samhandle under en stor og kaotisk voldshendelse.

Fagbladets opprinnelige intervju med Larsen om dette temaet fant sted før angrepet på Kongsberg der fem mennesker ble drept og flere skadet. Larsen er i etterkant opptatt av å understreke at kritikken ikke handler om dette angrepet, men mer om hans erfaringer siden Utøya-angrepet.

Selv om mye har skjedd på beredskapsfronten i løpet av de ti årene som har gått, mener han det fortsatt ikke øves nok.

Larsen peker spesifikt på treningen på PLIVO, som står for «pågående livstruende vold». Prosedyren beskriver hvordan politi, helse, samt brann og redning skal samhandle om de møter et eller flere mennesker som truer med eller utøver vold.

– Akkurat det har blitt litt bedre i etterkant, med de såkalte PLIVO-øvelsene vi har sammen med politi og brann, men jeg skulle ønske det hadde skjedd mer: Mer samtrening, mer helhetlig beredskapstenkning, mer øving, sier han.

Han mener at de største endringene etter 22. juli har skjedd «høyt oppe i systemene», hvor planverket lages.

– Men hos oss som holder i brannslanger og bærer bårer, har det ikke skjedd så forferdelig mye, sier Larsen.

8 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

FOTO: WERNER JUVIK

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD OG R ØNNAUG JARLSBO

VIL ØVE MER: Paramedic Håvard Larsen etterlyser mer samtrening. – Hos oss som holder i brannslanger og bærer bårer, har det ikke skjedd så forferdelig mye.

Han mener øvelsene skulle vært hyppigere og at nødetatene skulle øvd på steder der terror og angrep kan skje, ikke i nedlagte, gamle bygg.

Både Politidirektoratet og Sør-Øst politidistrikt sier til Fagbladet at manglende øving de siste to årene i stor grad skyldes smittevernrestriksjoner på grunn av pandemien, men at øvelsene nå vil bli satt i gang igjen. * Les hele intervjuet med Håvard Larsen og utfyllende kommentarer på kritikken på fagbladet.no.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG TRENGTE DA JEG VAR STREIKEVAKT Teateret snakker til mange sanser. Vibeke Blydt sørger for at vi åpner ørene. Hun er lydtekniker og -designer ved Det Norske Teatret. Når Fagbladet møter henne, befinner hun seg på gata utafor arbeidsplassen. Hun er en av mange kulturarbeidere i streik. – Når man er organisert i et forbund, står man i det på godt og vondt.

Jeg har nytt godt av kvinnekampen på 70-tallet.

Nå tar jeg en skjerv for dem som kommer etter meg, sier hun.

I DENNE SEKSJONEN:

14 S

Barna skal leke, heter det i ny SFO-plan.

18 S

Matpakkekurs og smaksprøver skal gi bedre matvaner hos brukere og ansatte.

22 S

1 VARME KLÆR Varme klær er avgjørende. Å stå tre timer i en sur bygate er noe ganske annet enn å sitte i le i solveggen.

2 GODE KOLLEGER Man trenger gode kolleger å streike med. Her representert ved Torhild Jensen og Hilde Tofastrud.

Det er hyggelig, gir styrke, mange gode samtaler og mye latter.

3 KAFFE OG KAKER Jeg er blitt avhengig av kaffe og kaker i denne streikeperioden.

FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

FOTO: MARTE BJERKE

Jobben min: Møt Karoline, landets eneste vollmester.

26 S

Nav-ansatte vil alltid risikere å bli utsatt for vold, sier sikkerhetsekspert.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / RØYKDYKKERE

Tok NM-sølv i trening, men strøk på ny røykdykkertest I september tok røyk- og redningsdykker Ingunn Selvåg (38) NM-sølv i en av de tøffeste konkurransene du kan få. Likevel er hun ikke tøff nok til å beholde jobben dersom nye testkrav blir realitet.

E

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

t utkast til ny veileder for testing av røyk- og kjemikaliedykkere har skapt furore blant brann- og redningsarbeidere.

Kravene er urealistiske og skyhøye, synes mange.

Forsøkene på å bestå testene har endt med omfattende stryk.

IKKE STERK NOK

Etter ti år som røyk- og redningsdykker må topptrente Ingunn Selvåg konstatere at dersom disse kravene blir realitet, så er heller ikke hun sterk nok til å gå på jobb i Oslo brann- og redningsetat lenger.

Hun strøk på to av oppgavene: Roing og benkpress.

I ettertid er kravet for roing blitt justert til et nivå hun klarer. Det opprinnelige kravet var å ro 2000 meter på sju minutter og 30 sekunder – 0.8 sekunder raskere enn verdensrekorden i lettvekterklassen for kvinner 55 år. Etter at Fagforbundets faggruppe for brann- og redningsarbeidere reagerte, justerte Arbeidstilsynet kravet til åtte minutter.

Nå gjør hun seg klar for verdensmesterskap i Functional fitness (kjent som crossfit) i Egypt i desember, men gruer seg til neste periodetest av 10 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

fysisk nivå på jobben, dersom det nye systemet innføres.

– BEGYNN PÅ NYTT!

Store deler av Brann-Norge har dømt utkast til nasjonal veileder for testing av røykdykkere nord og ned. Den er utarbeidet av Arbeidstilsynet og er basert på innspill fra fagmiljøet, men den bommer fullstendig, mener flere brannkonstabler Fagbladet snakker med.

Lill-Marit Overvik leder nettverk for kvinner i beredskap og er medlem av Fagforbundets faggruppe for brann- og redningsarbeidere. Hun sier både menn og kvinner finner de nye testene urimelig harde.

– Vi skal være sterke som røykdykkere, men dette nivået oppleves krevende for både kvinner og menn. Det vil bli nesten umulig å rekruttere og beholde kvinner med slike krav. Det bryter med målet om en livslang karriere i beredskap, sier hun.

SLAKTER TESTENE

Veilederen beskriver tre tester – trøndertesten og Fredrikstad-testen (se egen faktaboks), i tillegg til en kombinasjonstest som ligner dagens. Ingunn Selvåg slakter begge.

– De burde skrote alt de har laget til nå og

GOD NOK NÅ: Ingunn Selvåg på utrykning i Stortingsgata i Oslo. Hun håper å kunne løse oppgavene i mange år til.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / RØYKDYKKERE

DETTE SIER ARBEIDSTILSYNET OM DET ENKELTE TESTALTERNATIVET: • Alt. 1 Fredrikstad-testen er en ren funksjonell test. Funksjonelle testmetoder som gjenspeiler relevante arbeidsfunksjoner og oppgaver man utfører i arbeidet er vurdert som best egnet til å kontrollere om dykkeren har nødvendig fysisk kapasitet.

• Alt. 2 trøndertesten inneholder både en funksjonell del, som gjenspeiler arbeidsoppgavene, og en utholdenhet- og styrkedel.

Tilsynet er klar over at kravene til styrke i trøndertesten oppleves som høyere for enkelte grupper av arbeidstakere.

• Alt. 3 «Kombinasjonstester», inkluderer tester av utholdenhet, styrke, bevegelighet og andre relevante arbeidsfunksjoner. Tredemølletesten er tilsvarende den som er beskrevet i gammel veiledning. Det er i tillegg beskrevet alternative tester av utholdenhet.

RØYK- OG KJEMIKALIEDYKKERTESTEN • For å være operativ må en røyk- og kjemikaliedykker jevnlig bestå en test. Den skal sikre at helse og styrke er tilstrekkelig for utfordringene på jobben.

12 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

TRENER MYE: Det kreves god helse, kondisjon og styrke for å være røyk- og redningsdykker. Ingunn Selvåg trener mer enn de fleste.

begynne på nytt. Disse kravene er hinsides og reflekterer ikke jobben vi gjør. Mange stryker på trøndertesten. Fredrikstad-testen er mye nærmere arbeidssituasjonen, men er tilpasset vognhallen i Fredrikstad, og mange elementer i testen vil variere etter underlag og vær. For eksempel er det noe helt annet å dra en to og en halv tommes vannslange fylt med vann på betong, enn på våt asfalt, eller tørr asfalt, sier Selvåg.

Fagbladet møter vaktlaget til Ingunn Selvåg i treningsrommet på Marienlyst brannstasjon i Oslo. Resten av vaktlaget er tre veltrente, unge menn. De strøk også på en eller flere oppgaver i den nye testen.

– Vi risikerer jo å pådra oss skader for å gi tilstrekkelig til å bestå en slik test, sier de.

Selvåg understreker at hun ønsker høye krav til helse og fysisk styrke for røyk- og redningsdykkere. Yrket krever et høyt nivå av hensyn til både deres egen og andres sikkerhet. Men teknikk og laginnsats er i mange tilfeller viktigere enn rå styrke.

– I virkeligheten blir ikke folk båret ut på skulderen til en supersterk helt. Alle som har

ØNSKER KVINNER: Det er vanskelig å rekruttere kvinner til brann- og redningsarbeid. – Det blir ikke lettere med slik krav, påpeker Lill-Marit Overvik som leder nettverket for kvinner i beredskap.

KLARER DU? Fra en av testene brannkonstabler kan bli nødt til å bestå:

LAGARBEID: - Jobben krever styrke, men oppgavene løses ikke av rå kraft alene, sier Ingunn og kollegene på Marienlyst brannstasjon.

• Knebøy med vektbelastning 1,2 ganger egen vekt. Åtte repetisjoner.

forsøkt å løfte et bevisstløst menneske, som i tillegg kan være såpeglatt av smeltende klær og brannskader, vet at det er nær umulig med rå kraft alene. Oppgavene blir løst med teknikk, lagarbeid og hjelpemidler.

• Benkpress med vektbelastning lik egen vekt. Seks repetisjoner.

TRØNDERE DROPPER TRØNDERTEST

Brannsjef Bjørn Rønning ved Værnes-regionens brann- og redningsvesen bruker ikke trøndertesten, ikke slik den er per i dag.

– Jeg ser ingen hensikt. Vi kommer bare til å miste folk med slike krav, sier han.

Han legger til at for å yte tilfredsstillende for å bestå testen, må det instruert trening til.

– Her dreier det seg om mye vektløfting. Hvis denne type trening gjøres feil, så blir det lett skader.

OPPLEVES HØYERE FOR ENKELTE

Seniorrådgiver Lisbeth Tveit i Arbeidstilsynet svarer Fagbladet at det ikke er kravet til styrke som er nytt, men testmetodene. Hun forsikrer også at veilederen vil bli evaluert og justert.

– Å trene opp og vedlikeholde nødvendig

fysisk kapasitet er en forutsetning for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som røyk- og kjemikaliedykker, skriver Tveit på epost.

Tveit viser også til muligheten den ansatte har til å velge mellom tre testmetoder mot tidligere én. Stryker de på trøndertesten, kan de be om å gjennomføre en av de to andre.

– Viser evalueringene at testkravene er urealistisk høye i forhold til oppgavene dykkerne skal utføre, vil vi ta en ny vurdering av nivået, opplyser hun.

Lill-Marit Overvik er skeptisk.

– Vi erstatter erfaring og god kompetanse med fysisk styrke dersom vi skal kreve et slikt nivå.

Det gir ikke en bedre tjeneste, sier Overvik.

Hun setter likevel sin lit til at dialog med Arbeidstilsynet skal gi en justert veileder som er bedre enn den de er forelagt.

På Marienlyst brannstasjon går alarmen mens Fagbladet er på besøk. På sekunder er vaktlaget ferdig utrustet og klar i bilen. Få minutter senere er de på plass i sentrum og løser oppgavene.

Fortsatt sterke nok, men med uro for hva som kan komme. *

• Markløft med vektbelastning 1,1 ganger egen vekt. Åtte repetisjoner.

• Militærpress med vektbelastning 0,55 av egen vekt.

Seks repetisjoner.

• Kroppsheving med overtak og hake opp til stang. Seks repetisjoner.

• Romaskin 2000 meter på 7,5 minutter. (senere justert til åtte minutter) • Tradisjonell tredemølletest med fullt utstyr i åtte minutter.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / NY RAMMEPLAN FOR SFO

Ser barna som barn, ikke elever

Ny rammeplan slår fast at SFO skal prioritere den frie leken. Det er SFO-ansatte Elin Lundby og Ines Ganzer glade for.

S

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

FO-leder Elin Lundby og assistent Ines Ganzer har tatt fram hoppetau til førsteklassingene, som akkurat har avsluttet dagens skole-økt. Noen av barna hopper tau, mens andre bruker tauene til å lage figurer på bakken. Det er sånn det skal være, på SFO er det den frie leken som skal være i høysetet.

Det slår også den nye rammeplanen for SFO fast. Den ligger på bordet i SFO-lokalene på Myklerud skole, med oransje post-it lapper på de sidene SFO-leder Elin Lundby har merket seg.

SKAL PRIORITERE LEK

Hun blar opp på en side hun har merket seg spesielt godt, og slår planen i bordet.

– Jeg er veldig glad i denne: «Punkt 2.5. SFO skal prioritere rom og tid for lek.»

SFO har aldri hatt en nasjonal rammeplan før, men nå er den på plass. Rammeplanen, som trådte i kraft 1. august 2021, slår fast at SFO ikke er en pedagogisk virksomhet slik som barnehage og skole, men et fritidstilbud der leken har stor plass.

Det er Fagforbundet-medlemmene Elin Lundby og Ines Ganzer svært fornøyd med.

– Tiden barna tilbringer på SFO er fritiden deres. De sitter lenge på skolen og har ikke nødvendigvis så lyst til å være med på en voksenstyrt aktivitet når de kommer hit, sier Ganzer, som er plasstillitsvalgt for assistenter og fagarbeidere på Myklerud SFO. 14 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

NY RAMMEPLAN FOR SFO For første gang har SFO fått en nasjonal rammeplan. Her er noen utdrag:

• LEK: SFO er ikke en pedagogisk virksomhet slik som barnehage og skole, men et fritidstilbud der leken har stor plass.

• KULTUR: SFO skal legge til rette for at barna får delta i forskjellige kunstneriske og kulturelle aktiviteter, slik som musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet.

• FYSISK AKTIVITET: SFO skal være en arena for daglig fysisk aktivitet som kan fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling.

• MAT OG MÅLTIDSGLEDE: SFO skal legge til rette for daglige måltider som gir barna grunnlag for å utvikle matglede, fellesskapsfølelse og gode helsevaner.

• PLANARBEID: SFO skal planlegge innhold og arbeidsmåter, og arbeidet skal evalueres jevnlig.

Hun synes det er bra at rammeplanen anerkjenner at barn og lek hører sammen, og at den dermed kanskje trekker i en litt annen retning enn samfunnsutviklingen for øvrig.

– Det virker ofte som at barn skal lære så mye som mulig på så kort tid at de ikke får tid til noe annet. Men spør du barna hva de vil, så vil de leke, sier hun, og legger til: – De lærer mye gjennom egenbestemt lek også, blant annet sosial kompetanse, turtaking, å følge skrevne og uskrevne regler og å inntone seg i en gruppe.

HÅPER PÅ BEDRE BEMANNING

Men hvordan de vil leke og hva de vil leke med, er ofte forskjellig fra barn til barn.

TILRETTELEGGER: En viktig del av jobben til Elin Lundby og Ines Ganzer er å lage gode rammer for barnas frilek.

– Bruk rammeplanen for bedre bemanning Morten Lindhard er nestleder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, og har jobbet med forbundets innspill til den nye rammeplanen.

Han er veldig fornøyd med at SFO endelig har fått en rammeplan, og synes Fagforbundets innspill er gjenkjennelige i den ferdige rammeplanen.

– Det er viktig for å få satt SFO på dagsordenen, og så er jeg veldig glad for at rammeplanen så tydelig anerkjenner den frie leken, sier han til Fagbladet.

Lindhard håper også på en nasjonal bemanningsnorm for SFO. – I dag er det store sprik mellom kommu-

nene, fra de som har ti barn per ansatt, til de som har opp i 24. Det gir ganske ulike forutsetninger for hva man kan få til av aktiviteter.

Fram til en bemanningsnorm er på plass, oppfordrer han SFO-ansatte og tillitsvalgte til å bruke rammeplanen for å argumentere for bedre bemanning og tid til planlegging.

– Det at vi nå har en rammeplan gjør at du faktisk får hjelp til å argumentere for bedre bemanning og tid til planlegging. Dette går det an å ta opp både med ledelse og politikere lokalt, så kommer vi i Fagforbundet sentralt til å jobbe videre med en nasjonal bemanningsnorm, lover han.

PÅ DAGSORDENEN: Det er viktig for å få satt SFO på dagsordenen sier Morten Lindhard, nestleder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 15

FOTO: BIRGIT DANNENBERG

PÅ JOBB / NY RAMMEPLAN FOR SFO

– Bevis på at SFO er mer enn oppbevaring

– Vi er nødt til å se disse forskjellene for å kunne tilrettelegge godt for at alle skal få utfolde seg, fortsetter hun. Å få til det, krever at det er nok ansatte på jobb.

Da Lundby begynte å jobbe på SFO i Nesodden kommune i 1999, var det en ansatt på ti barn.

Nå er det mellom 15 og 18 barn per SFO-ansatt i kommunen.

Ganzer håper rammeplanen kan bli et første skritt på veien for en nasjonal bemanningsnorm i SFO, som også tar hensyn til barn med spesielle behov.

– Vi håper rammeplanen vil synliggjøre at vi trenger mer ressurser for å gi barna et godt tilbud på SFO. Vi sitter med en følelse av at vi ofte burde gjort mer, men med bemanningen vi har, har vi ikke mulighet til det, sier hun. ØNSKER MER PLANTID

Ganzer har ikke rukket å sette seg godt inn i den nye rammeplanen ennå, for planleggingsdagen som egentlig var avsatt til det, måtte brukes til å gjøre i stand lokalene til skolestart. Hun skulle gjerne sett at rammeplanen var tydeligere på hvor mye planleggingstid som må til for å kunne oppfylle det som står i den.

– Den er litt generell. Jeg skulle gjerne sett at den fastslo hvor mange timer vi skal bruke på planlegging, det er en svakhet at det er rom for tolkning her. Om de mener alvor med hva de vil SFO skal være, må vi jo ha tid til å sette oss inn i hva rammeplanen sier og planlegge hva vi skal gjøre for å følge den. * 16 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

FØRSTE STEG: Ines Ganzer synes det er mye bra i rammeplanen, men håper også den vil synliggjøre behovet for bedre bemanning, lokaler og planleggingstid i SFO.

«Vi håper rammeplanen vil synliggjøre at vi trenger mer ressurser for å gi barna et godt tilbud på SFO.» INES GANZER, PLASSTILLITSVALGT VED MYKLERUD SKOLE

Vanessa Riviere er leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet barn og oppvekst Oslo, som også har kommet med innspill til rammeplanen.

I Oslo finnes det en kommunal rammeplan for Aktivitetsskolen (AKS), som SFO heter i hovedstaden. Riviere foretrekker likevel den nye nasjonale rammeplanen, og er glad for at den overstyrer den lokale.

– Jeg er ikke enig i alt som står i Oslos rammeplan for AKS. Jeg synes det er for mye skoleliknende aktivitet, både i rammeplanen og i praksis. AKS blir sett på som en læringsstøttende arena for skolen, og behov og beskjeder skal formidles fra skolen og ned til AKS, mens AKS har liten egenverdi. Derfor er jeg veldig fornøyd med en nasjonal rammeplan der barna ses på som barn, og ikke som elever, og der det slås fast at den viktigste læringsmetoden for barn i SFO skal være lek, sier hun.

Hun er også veldig fornøyd med at SFOansatte får anerkjennelse for at de kan komme med gode innspill til å bedre barnets hverdag.

– Her slås det fast at kommunen skal sørge for at SFO ved behov blir inkludert i arbeidet.

Det er kjempebra at vi endelig ses på som den viktige samarbeidspartneren vi er, og at vi ses på som noen som faktisk kan bidra med noe, sier Riviere.

Hun oppfordrer SFO-ansatte til å sette seg godt inn i rammeplanen og bruke den aktivt.

– Jeg håper SFO-ansatte vil ta dette dokumentet i hånda og tenke «dette er jobben min». Dette skal vi ha med oss når vi planlegger, og tenke «hva står det at vi skal gjøre?»

Her står det at læring først og fremst skal foregå gjennom lek og selvvalgt aktivitet. Da må vi spørre oss: «Gjør vi det på vår SFO? Føler vi ansatte at vi fremmer dette?» Dette er et viktig refleksjonsverktøy for oss som jobber i SFO, og bevis på at SFO er mer enn en oppbevaringsplass, sier hun.

FOTO: COLOURBOX.COM

AKTUELT | PÅ JOBB

Regjeringen vil sikre helseopplysninger Regjeringen utreder hvem som skal få lagre det du forteller til legene. Det er både Fagforbundet og norske IT-folk glade for.

Den nye regjeringen skriver i Hurdalplattformen at de vil utrede en statlig skyløsning. Det gleder Fagforbundet som mener det må satses på offentlig eide skyløsninger i stedet for å stole på internasjonale selskaper.

– Makten til tech-gigantene er stadig økende og kan i verste fall sette

demokratiske verdier under press. Det forstår heldigvis den nye regjeringen, sier Trond Finstad, leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Han ser det som et stort gjennomslag for forbundet at det endelig skal utredes en offentlig sky for lagring av informasjon.

Også direktør Fredrik Syversen

i IKT-Norge er glad for at det skal utredes.

– Noen typer data trenger ekstra vern. Det kan være data til Forsvaret, eller personsensitive data innen helse.

Dette bør lagres innen en form som gjør det lett for norske myndigheter å sikre og kontrollere, sier Syversen til Fagbladet. *

Forbedre inneklimaet?

VacuSan vakuum maskin sørger for lukt- og bakteriefri håndtering av avfall.

Avfallet vakuumeres ned til minst 50% volum.

Ragnsells.no/vacusan | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / ERNÆRING

Kurs for enhver smak

Problemet: Bare 38 prosent av brukerne med utviklingshemminger i kommunen hadde normalvekt.

Løsningen: Livsstilskurs, matpakkekurs og smaksverksted.

Nå skal det være moro å få i seg mat.

I

TEKST: HILDE KRISTIN GR ØNLUND ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

2014 fikk Etat for tjenester til utviklingshemmede i Bergen midler fra Helsedirektoratet for å utarbeide en ernæringsstrategi. Elisabeth Kaldefoss og Lene Skumsnes er ernæringsveiledere i Bergen kommune og arrangerer jevnlig kurs for medarbeidere og brukere. De har begge en bachelor i ernæring.

MATEN SKAL TILPASSES

Ernæringsstrategien er en overordnet plan for hvordan tjenesteyterne i Bergen kommune skal forholde seg til ernæring overfor personer med utviklingshemming. Tjenestemottaker skal oppleve god helse gjennom sunt, godt og variert kosthold med tilpasset fysisk aktivitet. Ernæring tilpasses diagnose, samt fysisk og psykisk helse.

Det legges stor vekt på å få brukeren med på reisen. Selvbestemmelse er essensielt.

– Det vi har fokusert på, det er hvordan vi skal kunne klare å hjelpe dem, og at alle i Bergen kommune skal få like rettigheter til å få den hjelpen de trenger, forklarer Kaldefoss.

De har kostholdsplan, ernæringsplan og måler BMI, helst hver 3. måned, så det er lett å se om en person har gått opp eller ned i vekt. Hver ansatt i etaten har et ansvarsområde når det gjelder ernæring. Hvert halvår blir det holdt et todagerskurs for ansatte. Det går tre uker 18 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

SLIK ER ERNÆRINGSSTRATEGIEN ORGANISERT • Etat for tjenester til utviklingshemmede i Bergen er eier av strategien. De har ansvar for oppfølging, implementering og revidering.

• Hvert tjenestested har utnevnt en ernæringskontakt som følger opp ernæringspraksisen på det aktuelle stedet og gir opplæring til ansatte der.

• Hver resultatenhet, som består av flere tjenestesteder, har ernæringsveiledere. De følger opp ernæringskontaktene med jevnlige møter, gir råd og veiledning, samt kurs for tjenesteytere og personer med utviklingshemminger.

KILDE: NASJONALT KOMPETANSEMILJØ OM UTVIKLINGSHEMMING, NAKU

mellom kursdagene. I den tiden skal de utføre en oppgave. Man skal gjøre en liten forskjell på tjenestestedet sitt når man kommer tilbake etter første dag.

PRØVER Å NÅ ABSOLUTT ALLE

Ressursgruppen i ernæring står bak kursene.

Denne gruppen består av alle ernæringsveilederne fra hver bydel i Bergen. Hvert halvår arrangeres kurs for brukerne.

– Vi utviklet et kurs for brukere, som heter Livsstilskurs for tjenestebrukere, der vi går igjennom hvorfor det er viktig å spise sunt og være fysisk aktiv, og ulike verktøy som Nøkkelhullet og Grovhetskalaen, forklarer Skumsnes.

Kurset er lagt opp så praktisk som mulig.

De måler opp en porsjon med hånden og leker seg til hvor mye fem om dagen er. Brukerne er i fokus og blir hyllet for det gode de har gjort.

Når de kommer tilbake igjen, skal de ha gjort en endring. De som vil kan fortelle om sin erfaring, enten det er å bli mer aktiv eller spise annerledes. Kursene er veldig populære, men de når bare dem som klarer å sitte på kurs og være delaktig på den måten.

Personer med autisme som ikke klarte å sitte i ro, hadde også bruk for kurs. Da lagde ressursgruppa smaksverksteds-kurs hvor deltakerne beveger seg mellom stasjoner i forskjellige rom og smaker på ulike matvarer og retter.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / ERNÆRING

KURSHOLDERNE: Elisabeth Kaldefoss og Lene Skumsnes lærer brukerne å finne fram matgleden.

Alternativ til ferdigpizza PIZZABUNN 1/2 pk gjær 1/2 ts salt 2-3 ss olje 3 dl grovmel 3 dl hvetemel EVENTUELT: GLUTENFRI BUNN 1 pakke grov melblanding 1/2 pakke gjær

Hver stasjon har kostråd fra Helsedirektoratet. Det blir som et minikurs. I september hvert år arrangerer de matpakkekurs, som en ny frisk start på skoleåret. Her er det mye baking og matlaging.

4 dl vann

MØTTE MOTSTAND I BEGYNNELSEN

TOMATSAUS

Ifølge Kaldefoss og Skumsnes hadde de i begynnelsen utfordringer med holdningene til de ansatte. Det var lagt for stor vekt på kos og lettvinte løsninger, som for eksempel å servere ferdigpizza fra fryseren. Men det er viktig å være gode rollemodeller, mener de to. Hvis personalet drikker brus, kan man ikke forvente at brukerne drikker vann.

Disse holdningene er det helt slutt på. Nå er det sånn at de må fortelle om problemet de hadde den gangen når de holder kurs. De ansatte synes det er godt å ha retningslinjer å forholde seg til når det gjelder ernæring og fysisk aktivitet.

– Vi har presentert denne strategien i andre kommuner og den blir veldig godt mottatt. Det er andre som har tatt i bruk hele og deler av strategien som er utviklet her, forklarer Skumsnes.

EN STREK I REGNINGEN

Ernæringskompetansen blomstret både hos medarbeidere og brukere, men så kom korona.

Alt lå i dvale – og det gjør det også helt ut 2021.

Så da er det blitt digitale medarbeider- og brukerkurs i stedet.

Det åpnet opp en ny verden ved at man kan delta hjemmefra og har vært veldig fint for brukerne når det ikke skjer så mye annet, mener Kaldefoss.

– Det var veldig vellykket. Så man ser det at selv om korona slår oss litt under bena og vi ikke helt klarer å nå ut til brukerne, så når vi dem likevel. * 20 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

TOPPING Vårløk / sjampinjong /rødløk / paprika Ost Strø over ruccola

1/2 løk 2 fedd hvitløk 1/2 chili 1 boks hermetiske tomater 1/2 boks tomatpure Ca. 2 ss ketchup 2 ss sukker 1/2 ts salt 1-2 raspet gulrot Oregano/pizzakrydder Litt pepper FRAMGANGSMÅTE 1. Bland sammen ingrediensene til pizzabunn og sett bakebollen på et lunt sted.

2. Hakk hvitløk, chili og gul løk, stek dette lett i en panne.

3. Ha i hermetisk tomatpure og ketchup og raspet gulrot i samme panne.

4. Tilsett krydderet (resten av ingrediensene) og la det småkoke i 5–10 minutter.

5. Mens du venter, hakker du opp grønnsaker til topping og rasper ost.

6. Bruk en stavmikser på tomatsausen til den er en jevn røre.

7. Kjevle ut pizzabunnen på en stekeplate, bre over tomatsausen, strø på ost og legg til slutt grønnsakene oppå.

8. Stekes i 12–16 minutter på 210 grader varmluft.

ANNONSE

UROLIG MAGE • LUFT I MAGEN • OPPBLÅST MAGE

Mageproblemer er et velkjent problem for stadig flere mennesker. I mange tilfeller finnes det en enkel og naturlig løsning.

Naturproduktet Macoform inneholder en unik sammensetning av plantene artisjokk og løvetann, som arbeider på forskjellige måter for å gi velvære i magen.

Visste du dette?

Hvis tarmen ikke blir helt tømt, kan avfallsstoffene begynne å gjære. Det kan gi deg en oppblåst, stinn og urolig mage.

Hjelp mot

mageproblemer K

jenner du igjen dette: Om morgenen er magen flat og du føler deg vel, men etter flere måltider i løpet av dagen blir en følelse av oppblåsthet mer og mer merkbar.

Dårlig fordøyelse og oppblåsthet er et velkjent problem for mange mennesker.

Nesten alle kjenner til å ha mageproblemer med jevne mellomrom.

Oppblåst mage Faktorer som for mye fet mat og en hverdag med stillesittende arbeid, kan få fordøyelsen til å jobbe langsomt. Opphoping av den ufordøyde delen av maten i tarmen, kan sette i gang en gjæringsprosess som utvikler en rekke forskjellige gasser. Det er disse gassene som kan få deg til å oppleve en stinn og oppblåst mage - noe som kan være veldig ubehagelig.

Du kan bli uopplagt, og kan til nød slepe deg bort på sofaen etter middag. Det kan lett bli en nagativ spiral, hvor problemer med magen er en uheldig konsekvens av noe så vanlig som å spise et måltid mat.

Sett i gang fordøyelsen Hvis du ønsker å slippe disse mageproblemene, bør du sette i gang fordøyelsen din. Macoform er et produkt med naturlige virkestoffer til alle som sliter med magen. Macoform inneholder en unik sammensetning av plantene artisjokk og løvetann, som stimulerer fordøyelsen og kan hjelpe ved urolig og oppblåst mage.

Hjelp mot oppblåsthet Macoform er bl.a. basert på planten artisjokk, som støtter leverens avgiftende funksjon og stimulerer fordøyelsen. Arti-

sjokk kan hjelpe mot oppblåsthet og bidrar dessuten til å fremme vekttap i forbindelse med en slankekur.

Løvetann i Macoform har prebiotisk effekt, dvs at de fremmer de naturlige melkesyrebakteriene i tarmen vår.

Prøv til halv pris!

Macoform kan prøves på abonnement til halv pris for første pakke.

kr 189,- (spar kr 190,-) + frakt kr 39,- 2 mnd. forbruk

Artisjokk kan hjelpe ved:

TELEFON: 37 08 13 00 mandag-fredag kl 8-16

oppblåsthet som følge av luft i magen

SMS: FORM 15 til 2210

fordøyelsesproblemer - bl.a. ved å fremme produksjonen av fordøyelsessaft

WEB: www.wellvita.no

Løvetann bidrar til: mage/tarmkanalens normale funksjon en normal mageog leverfunksjon å opprettholde pH-balansen

Engenes 15 4865 Åmli

å stimuere fordøyelsen

Dette sier to brukere om Macoform Jeg har hatt en mage som har vært i ubalanse så lenge jeg kan huske. Jeg så helt tilfeldig en annonse for Macoform, der det ble beskrevet en kranglete mage, og jeg tenkte: Det er jo akkurat slik jeg har det. Nå tar jeg Macoform med løvetann og artisjokk hver dag. Magen fungerer som en klokke og jeg har til og med gått ned noen kilo uten å tenke på det, forteller Johan med et fornøyd smil.

Johan Edberg

Jeg slet med at magen ble oppblåst utover dagen. Å gå med kjole var utenkelig uten ”hold inn” undertøy pga den store magen min. Jeg hadde forsøkt alt, uten hell, inntil jeg prøvde planteekstraktene i Macoform. Etter at jeg begynte med dem har jeg hatt en fantastisk mage. I dag tar jeg vilkårlig på meg bukse eller kjole, og trenger ikke være redd for en struttende mage, sier en fornøyd Vivi. | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 21

Vivi Madsen

JOBBEN MIN | VOLLMESTER

Dronninga på vollen Alltid en plen å klippe, et tre å beskjære, en overgrodd skråning som må barberes. Karoline Stenmoen-Hustad har ansvaret for et stort stykke kulturhistorie som vollmester i Gamlebyen i Fredrikstad.

D

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

et er lenge siden yrkestittelen vollmester innebar en militær grad og festningsverket i Fredrikstad var landets første skanse mot trusselen fra Europa. Nå er de grønne vollene et ettertraktet turområde og en godt besøkt turistattraksjon, vollmesteren er kommunalt ansatt, og jobben ikke fullt så fjong som tittelen antyder.

UTFORDRENDE TERRENG

Klokka er litt over åtte og Karoline Stenmoen-Hustad (32) er for lengst i arbeidsklærne.

Hun konstaterer at det er mye å gjøre i dag og fører en fjernstyrt robotgressklipper ut av utstyrsskuret. Den kraftige pluggen følger henne som en lydig, høylytt bikkje bortover brosteinen.

Snart tygger den seg gjennom de bratte gressbakkene og legger fra seg en skarp lukt av nyslått, fuktig gress.

– Det er litt utfordrende terreng noen steder – det er bratt. Men vi har mange maskiner som hjelper oss, sier Karoline mens hun manøvrerer Robocut fra kontrollpanelet på magen.

Vollmesteren jobber mye aleine, men det er et par andre fra kommunenes parkavdeling som klipper gresset fast, og sesongarbeidere er ansatt i de mest arbeidsintensive periodene.

– MORSOMT MED EN JOBB SOM BETYR NOE FOR FOLK

Karoline er utdanna anleggsgartner og starta i jobben i Gamlebyen etter påske i år. Kontrasten til hennes forrige jobb i Mesta er stor: Fra å ha 22 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

+ ANLEGGSGARTNER FORDELEN MED JOBBEN: Ingen like dager, mange ulike oppgaver. Å være ute i all slags vær og å bruke kroppen. En jobb folk setter pris på.

UTFORDRING MED JOBBEN: En veldig fysisk jobb. Det kan være utfordrende for noen. Været kan også være en utfordring.

ansvar for grøntområdene langs veiene i de sørlige delene av Østfold til å tilbringe dagene på fredfulle voller og i gamle hager. Det er selve stedet som skiller jobben fra andre stillinger som anleggsgartner, arbeidets innhold er ganske likt.

– Dette er et utrolig fint område å jobbe i. Jeg er vant til å kjøre rundt, mens her har jeg hele arbeidsplassen på ett sted. Da får man et helt annet forhold til det, sier Karoline og forteller at hun allerede er blitt kjent med mange av menneskene som bor og går tur i Gamlebyen.

– Det er morsomt å gjøre en jobb som betyr noe for folk.

– Hender det at noen klager når du kommer med den store gressklipperen din?

– Om sommeren kan det være et problem at det er såpass mye mennesker at vi ikke får gjort jobben. Og det hender at folk klager på støy, forteller Karoline.

Men flertallet er glade for å se vollmesteren i arbeid.

ANLEGGSGARTNERENS EKSTREMSPORT

Det nærmer seg avslutning på gressklippersesongen og Robocut kan se fram til vinterdvale.

Men helt ferdige blir ikke duoen i dag, for denne septemberformiddagen er timeplanen tettpakka. Én av oppgavene er klipping av den overgrodde skråninga som stuper ned mot Glomma og ferjeleiet.

– Du trenger ikke dra til Voss på ekstremsportveko, kommenterer kollega Andreas Tallaksen, som er kommet for å bistå med sikringsarbeidet.

Jeg liker å bruke kroppen når jeg jobber og være ute i all slags vær hele året.

KAROLINE STENMOEN-HUSTAD, ANLEGGSGARTNER/ VOLLMESTER

Navn: Karoline Stenmoen-Hustad Yrke: Vollmester i Gamlebyen i Fredrikstad.

Ansatt som anleggsgartner/fagarbeider Park, Fredrikstad kommune Bor: Hvaler

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | VOLLMESTER HVORDAN BLI ANLEGGSGARTNER: – Nei, det er litt sånn, sier Karoline nøkternt og lirker seg inn i utstyret.

Andreas fester henne til en line som er spent fast i en liten gravemaskin. Karoline tar på seg hørselvern og briller og gjør seg klar til å trå ned i skråninga med en stor ryddesag mellom hendene. En sky av bladrester, stilker og kvister står opp fra saga som effektivt pløyer seg gjennom vegetasjonen.

– Jeg tror dette kommer til å gå veldig greit, sier vollmesteren når hun tar en pause for å bytte tråd på ryddesaga.

• Linjene Naturbruk eller Bygg- og anleggsteknikk på videregående skole.

Andreåret: Anleggsgartner som retning. Etter to år på videregående: To år i praksis. Fagbrev etter totalt fire år.

ALDRI ANGRA: – Jeg har alltid likt naturfag og syntes anleggsgartner hørtes ut som en veldig fin jobb. Jeg har ikke angra på yrkesvalget et sekund, sier Karoline.

• Karoline tok utdanningen som privatist og gjennomførte teorien samtidig som hun var i praksis.

LIKER Å BRUKE KROPPEN I JOBBEN

Det fysiske arbeidet er noe av det mest utfordrende og også det mest positive ved jobben, synes Karoline.

– Det er veldig mange forskjellige oppgaver og ingen like dager. Jeg liker å bruke kroppen når jeg jobber og være ute i all slags vær hele året, sier hun.

Ergonomisk riktige arbeidsstillinger er viktig for å unngå belastningsskader. Å klippe hekk i lange perioder er et eksempel på noe som kan være belastende for kroppen. Karoline gjør ofte tøyeøvelser for å strekke ut etter endt arbeidsdag.

– Nå har vi maskiner som gjør det lettere for oss, men vi må passe på å tilpasse utstyret til stedene vi jobber, forklarer hun.

+ KAROLINES TIPS TIL FRUKTTRÆR I HAGEN • Viktig med god og næringsrik jord. Treet må plantes dypt nok, men ikke for dypt.

STANDHAFTIGE JORDROTTER OG ELDGAMLE TRÆR

Noen oppgaver må riktignok utføres manuelt.

Det finnes ingen maskin som kan rake epler – og dem er det mange av.

– Det er litt synd at det ikke er så mange som plukker eplene. De detter ned og råtner, sier Karoline.

Her finnes et stort utvalg eplesorter og ruvende trær som har fått vokse i generasjoner.

Blant dem et av Norges største almetrær, med en omkrets på over seks meter rundt stammen.

Når sola så vidt treffer de rødstenkte tretoppene og lufta står stille, er det ikke vanskelig å tro på at dette er et fint sted å jobbe. Men alt er ikke bare idyll i de gamle hagene. En liten rakker under jorda sørger for det.

– Det er et evig problem med jordrotter her.

De graver opp stauder, spiser røtter og lager ganger så underlaget blir ustabilt, men de er nesten umulig å bli kvitt, forteller Karoline. * 24 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

EKSTREMSPORT: Terrenget i Gamlebyen kan være utfordrende, og Karoline har brukt tid på å lære seg hvordan hun kan bruke maskinene best mulig.

• I starten er vanning viktig. Vann ofte de første åra.

Ved en tørr sommer: to ganger i uka. Ofte brukes vanningsposer som man fester på trærne og fyller med vann.

• Bind opp trærne, så de får beskyttelse mot vinden i den tidlige vekstfasen.

• Våren er en bra tid for å plante, da får treet vår- og sommersesongen til å venne seg til å være i jorda før vinteren kommer.

UNIK TITTEL: Tittelen vollmester er ikke lenger i bruk ved festningsverkene, men Fredrikstad kommune har beholdt betegnelsen på anleggsgartneren i Gamlebyen. Her bytter vollmesteren tråd på ryddesaga.

• Vinteren er generelt sett en fin tid for beskjæring av trær.

AKTUELT / PÅ JOBB

Ikke alle skoler er for alle

De fleste grunnskolene i Norge er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser – men en betydelig andel er utilgjengelige. * Skolen er en viktig plattform for kunnskap og læring, og også en arena for sosialisering hvor man føler tilhørighet. Deltakelse på skolen er også viktig for deltakelse på andre arenaer i nærmiljøet.

Våren 2021 sendte Unge funksjonshemmede ut en spørreundersøkelse om universell utforming og tilgjengelighet på grunnskolene i Norge. De laget to spørreundersøkelser, en hvor de ønsket svar fra skoleadministrasjonen og en annen hvor de ønsket svar fra

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU).

Hovedkonklusjonene viser at det er 35 prosent av skolene som anser at de er universelt utformet, 55 prosent anser at de er tilgjengelige og 8 prosent anser at de ikke er tilgjengelige. Det er en betydelig forskjell mellom nye og eldre skolebygg.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget et veikart for universelt utformet nærskole med konkrete anbefalinger om tiltak for perioden 2020–2030.

* Språkkafeer er en uformell arena for øving, feiling og eksperimentering med språk. For mange er språkkafeene inngangen til deltakelse i samfunnet. Det flerspråklige bibliotek (DFB), et støtteapparat for alle landets bibliotek, har samlet noen ressurser på sin nettside som kan være til hjelp i arbeidet med å etablere en slik kafé.

Fagforbundet har også laget en podcast om emnet hvor du får vite hva du trenger for å sette i gang med språkopplæring, enten på biblioteket eller på digitale arenaer. Her stiller Shelli Lake, som har jobbet med språkkafé ved Deichman Stovner i Oslo i en årrekke, og Jamie Johnston, som forsker på språkkafeer ved OsloMet, opp og forteller om sine erfaringer.

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX

TIPS FOR SPRÅKKAFÉ

DAGSLYS ER VIKTIG FOR SYNET * I områder som tett befolkede Hongkong, hvor de fleste familiene bor i små leiligheter i store høyblokker, er mulighetene for å være utendørs små.

Nå har forskere sett på hvordan dette påvirket synet til barna deres. De mistenkte at barna hadde blitt mer nærsynte under pandemien. Det stemte.

Forskerne tror det har å gjøre med hvor mye barna er utendørs.

Rigmor Baraas, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, sier til forskning.no at betydningen av at barn og ungdommer må gå ut i friminuttene på skolen i Norge, trolig er en medvirkende faktor til at vi har lavere forekomst av nærsynthet i Norge enn flere steder i Sørøst-Asia.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB / SIKKERHET

Tror Nav-ansatte alltid vil risikere vold Nav har gjort mye for å bedre sikkerheten, og kan bli enda bedre til å forebygge vold mot ansatte i førstelinjen, mener sikkerhetsekspert Håvard Nordbø.

Men han tror det er umulig å sikre seg fullstendig.

K

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

nivangrepet på Nav-kontoret ved Danmarksplass i Bergen, som endte med at en kvinnelig ansatt i slutten av femtiårene døde mens en annen, yngre kollega ble skadd, har rystet mange. En av dem er Håvard Nordbø, som har holdt sikkerhetskurs for mange Nav-kontor på vegne av AOF Fagakademiet de siste årene.

– Det er dypt tragisk, sier Nordbø.

Han mener det alltid vil være en risiko for at Nav-ansatte kan bli utsatt for vold, men at det likevel er viktige grep som kan tas for å forebygge vold mot ansatte i førstelinjen.

VANSKELIG Å UNNGÅ HELT

En gjerningsperson som har en intensjon og en plan om å gjøre noe, og i tillegg har skaffet seg utstyret, gjør det veldig vanskelig å forhindre at noe skjer, mener Nordbø.

– De tiltakene som virker mot slike gjerningspersoner, gjør det nesten umulig å drive normal tjenesteytelse. Brukerne må jo ha kontakt med Nav, sier Nordbø.

Man må gjøre en avveining mellom sikkerhet og tilgjengelighet, mener han.

– Vi kan ikke stenge oss inne. Det vil alltid være behov for å ha fysiske møter med saksbehandlere på et eller annet nivå. Men det kommer 26 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

selvfølgelig en viss kostnad forbundet med sikkerhet for de ansatte.

ETTERLYSER INFORMASJONSDELING

«Åpne rom og lyse lokaler virker mer voldsforebyggende enn lukkede rom med pleksiglass.

Forventer man aggresjon, får man aggresjon.»

HÅVARD NORDBØ, SIKKERHETSEKSPERT

Når han er ute og holder kurs, er han opptatt av tre grep: Hendelsesforebyggende tiltak, for å hindre at noe skjer, skadebegrensende tiltak, dersom noe alvorlig likevel skulle skje, og ettervern for å ta vare på dem man ikke klarte å holde skadesløse.

Etter at en Nav-ansatt ble drept på jobb på Grorud i Oslo i 2013, har Nav ifølge Nordbø gjort mye for å sikre at de tre grepene er tatt.

– Nav har gjort mye for å få dette på plass.

Det skal de ha honnør for. Jeg opplever at sikkerhetsarbeidet har blitt tatt veldig på alvor, sier han.

– Er det likevel fremdeles noe som kan bli bedre?

– Generelt vil jeg si at det kan bli bedre informasjonsutveksling mellom ulike aktører i hjelpeapparatet. Dersom hele hjelpeapparatet hadde visst det noen vet om personer som kan tenkes å ty til vold, kunne vi kanskje unngått noen hendelser.

Nordbø mener dette kan skje på en måte som ikke bryter med taushetsplikten.

– Taushetsplikt er viktig og riktig, men man må vite godt hva man skal ha taushetsplikt om.

Det er viktig at de som jobber i hjelpeapparatet

FOTO: MARIT HOMMEDAL / NTB

har kunnskap om hva man faktisk kan dele med dem man samarbeider med.

Han påpeker at de fleste som er brukere av Navs tjenester som regel har vært i kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, eller en eller annen offentlig instans.

– Dersom man som ansatt opplever at noe framstår som litt ugreit, bør det være lov å uttrykke det, slik at det kan brukes som grunnlag for å undersøke videre. Det kan være vanskelig å få til i en utfordrende hverdag, men dette arbeidet bør systematiseres, slik at man kan få til god informasjonsutveksling mellom ulike instanser. Det bør ikke være et unntak at man deler informasjon, men en regel.

Det er en utfordring at ulike yrkesgrupper og instanser har ulike regler for hva de kan, mener

OPPBUD: Politi og redningstjenestene var raskt på plass etter knivangrepet i Bergen.

han. Men noe kan alltid deles. Noe har man også varslingsplikt om.

FLERE UTFORDRINGER

– Er metalldetektorer og pleksiglass tiltak man bør vurdere?

– Jeg svarer tja. Der det er reell fare for utagerende atferd på daglig basis, kan det være grunnlag for det. Likevel er det vi kaller statiske tiltak, som en låst dør, sjelden å foretrekke framfor dynamiske tiltak, som at en ansatt vet når man skal låse døra.

Nordbø mener også tiltak som pleksiglass kan virke mot sin hensikt i enkelte situasjoner.

– Åpne rom og lyse lokaler virker mer voldsforebyggende enn lukkede rom med pleksiglass.

Forventer man aggresjon, får man aggresjon. Jeg | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 27

FOTO: TORSTEIN BØE / NTB

PÅ JOBB / SIKKERHET

sier ikke konsekvent nei til slike tiltak, men det må være en del av en gjennomtenkt plan, og en del av en verdikjede med ulike tiltak, ikke det eneste.

Alarmknapper er heller ikke nok.

– Alarmknapper kan være hyggelig det, men de ansatte må vite når de skal trykke på den, hva man gjør dersom noen trykker på den, og hva som skjer dersom man trykker. Å bare kjøpe alarmknapper er stryk, da har man bare gjort ti prosent av jobben. Ofte er det denne typen ting

TIL MINNE: Blomster og lys utenfor Nav-kontoret på Danmarksplass i Bergen.

det er mye å hente på å gjøre noe med, sier Nordbø.

Han mener også det er voldsforebyggende å jobbe med arbeidsmiljøet.

– Har man god nok bemanning, har man et bedre utgangspunkt for å ivareta brukeren på en god måte. Det gir økt trivsel både for brukere og ansatte, og også bedre sikkerhet.

Han presiserer at det ikke er sånn at man bare kan oppbemanne Nav, så blir alle brukere fornøyd. *

– Marginaliserte brukere gir til tider store utfordringer – Det er ingen grunn til å tro at de ikke har tenkt på sikkerheten, sier Arne Hernes, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Bergen kommune og selv ansatt på Nav-kontoret der to ansatte ble knivstukket.

Han er opptatt av at de ansatte nå skal vite at det er folk rundt dem.

– Noen av brukere av sosialtjenestene i Nav kan ha gått flere døgn uten noe sted å bo, uten mat og uten søvn.

De opplever verden som urettferdig,

28 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

og de ansatte på Nav-kontoret som de første som kan gjøre noe med det.

Det er på en måte instinktene som snakker, og det gjør at trusselbildet er av en litt annen karakter på et Nav-kontor enn når det dukker opp misfornøyde folk hos Skatteetaten eller Plan- og bygningsetaten, sier Hernes.

Hernes kjenner det aktuelle Navkontoret godt.

– Dette Nav-kontoret ligger i en

bydel som har ytterpunktene i samfunnet, fra de som har det best i Bergen til de som har det verst. Her bor det blant annet flyktninger, folk som sliter med psykiatri, og folk som sliter med rus. Det fører til at Nav-kontoret har en del marginaliserte brukere, og det gir til tider ganske store utfordringer for dem som jobber der, forklarer Hernes.

PÅ JOBB | AKTUELT

FOTO: LEV DOLGACHOV / COLOURBOX

Helse og sosial i faresonen

Sammenlignet med gjennomsnittet har helseog sosialarbeidere mer enn dobbelt så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler på jobb.

Vernepleiere, sosialarbeidere, pleie- og omsorgsarbeidere og sjukepleiere topper statistikken over dem som er mest utsatt for vold og trusler på jobb. Faktisk har ansatte i helse- og sosialsektoren mer enn dobbelt så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler enn alle yrkesgrupper sett under ett. Det er tall fra Stami (Statens arbeidsmiljøinstitutt) som viser dette. De overvåker og forsker på forhold i arbeidsmiljøet som har betydning for yrkesaktives helse, blant annet vold og trusler mot ansatte.

Også lærere, barnehage- og skoleassistenter, politi, parkeringsvakter, badevakter, leger, saksbehandlere og sjåfører er utsatte yrkesgrupper.

I 2019 oppga 7,1 prosent av alle arbeidstakere at de hadde vært utsatt for trussel og/eller vold i løpet av det siste året. Det tilsvarer rundt 187.000 sysselsatte personer. I samme undersøkelse oppga 27 prosent av vernepleiere, sosialarbeidere og pleie- og omsorgsarbeidere at de hadde vært utsatt for vold eller trusler.

Arbeidstilsynet definerer vold og trusler slik: «Vold og trusler» er hendelser hvor arbeidstakere blir fysisk eller verbalt angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære. *

VIL HA MER YRKESFAG

VIL SIKRE LÆREPLASSER

* Hvert år går 1 milliard kroner til 20.000 plasser på fagskolene for yrkesfag, og 40 milliarder kroner til de litt over 300.000 studieplassene ved universiteter og høgskoler.

* Regjeringa lover å løfte yrkesfagene blant annet ved økt innsats for seriøse vilkår i arbeidslivet. I Hurdalserklæringen kan vi også lese at regjeringa vil sikre læreplass for alle ungdommer som er kvalifisert etter Vg2. To virkemidler for å nå dette målet er å stille strengere krav til seriøsitet og bruk av lærlinger ved offentlige innkjøp og anbud. Dessuten vil regjeringen styrke rammevilkårene for lærebedrifter, blant annet med bedre tilskudd og ordninger for lærlinger med behov for særskilt oppfølging.

LO-sekretær Trude Tinnlund, som også er styreleder i yrkesfag-organisasjonen Worldskills Norge, viser til Statistisk sentralbyrås beregninger om at Norge om få år vil mangle 90.000 faglærte. LO vil derfor øke antallet studieplasser i yrkesretta utdanninger til 100.000.

– Det er sjelden etterspørselsbehovet blir så neglisjert som når det gjelder yrkesfaglig kompetanse, sier hun til worldskills.no. Worldskills er en ideell organisasjon som jobber for å heve statusen på yrkesfag.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 29

Viktig informasjon om din innboforsikring!

Fra 1. januar 2022 kommer det følgende forbedringer i innboforsikringen din • Økt erstatningssum for tyveri fra privatboligens uteareal, fra kr. 30.000 til kr. 100.000.

• Egen dekning for kunst (maleri, trykk og øvrig kunst) på inntil kr. 500.000.

• Samler du på vin eller sprit erstattes dette inntil kr. 500.000.

• Dekning for hobbyveksthus utvides til også å gjelde lagringstelt og plasthall, med ny forsikringssum på inntil kr 40.000.

Øvrige endringer • Egenandel for mobil og nettbrett endret til kr. 2.000.

• Der to i husstanden har LOfavør Innboforsikring eller du er studentmedlem, er det ikke egenandel ved skader. Forsikringen dekker ikke skader under kr. 2.000 (tidligere kr. 1.000).

• I dekningen for ting som er skadet, presiserer vi at det gjelder fysisk skade.

Forsikringen dekker ikke ting som blir borte (mistet).

30 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

LOfavør Innboforsikring er en del av ditt medlemskap. Les mer om vilkår og endringer i forsikringen din på lofavor.no/innbo

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Lands gullreserver i tonn)

NORGE 3,5

DANMARK 66.55 TYSKLAND 3359

SVERIGE 126 KINA 1948

USA 8133

I DENNE SEKSJONEN:

32 S

Nav-kontakt Haaken hjelper ekssoldater med krigstraumer.

ITALIA 2452

AUSTRALIA 79.85

NORGE I VERDEN

* Det er ikke gull alt som glimrer. Noe og noen kan ofte glimre med sitt fravær. Som for eksempel Norges Banks beholdning av gull. I 2004 solgte Norges Bank unna alle gullbarrene, med unntak av syv stykker som er beholdt for utstillingsformål.

Gullbarrene utgjorde 90 prosent av gullet i gullreservene. Norges Bank beholdt 3 1/2 tonn med gullmynter, rundt 600.000 mynter.

Verdens største samling gullbarrer finnes i hvelvet til Federal Reserve Bank i New York i USA. Der ligger det 540.000 barrer tilhørende 48 ulike nasjonalbanker og tolv organisasjoner (bl.a. Det

internasjonale pengefondet, IMF). En gullbarre i Federal Reserve veier 14 kilo.

Gjennom historien er det utvunnet cirka 100.000 tonn gull totalt i verden. Det er cirka 9 milliarder tonn gull i verdens hav. Mesteparten av dette gullet er ikke mulig å utvinne. Bare 7 prosent av den årlige verdensproduksjon går til gullbarrer. Om lag 78 prosent av produksjonen brukes til fremstilling av smykker, mynter og andre verdigjenstander. 10–15 prosent av produksjonen anvendes av tannleger og til andre tekniske formål.

VISSTE DU AT ... * Omtrent halvparten av gullet som er i omløp i dag kommer fra Sør-Afrika, som på 70-tallet stod for nesten 80 prosent av verdens gullforsyning (ca. 1.480 tonn gull). * Verdens samlede gullproduksjon per år er i dag rundt 3.100 tonn gull, Kina produserer nesten dobbelt så mye som nestemann på topplista,

Australia (270 tonn/år). * I gjennomsnitt inneholder menneskekroppen 0.2 milligram gull. Man må tappe 40.000 mennesker for blod for å produsere en gullring på 8 gram. * Det norske navnet på gull stammer fra indogermansk ghel som betyr «gulglinsen-

de». Det kjemiske symbolet Au er en forkortelse av det latinske navnet aurum, som betyr «skinnende morgengry». * Karat er en enhet for hvor mye gull det finnes i en legering. Rent gull (100 prosent) omtales som 24 karat. Gullstemplet 585 tilsvarer 14 karat (58,5 prosent).

FOTO: KRISRIN SVORTE

Gullreserver

(KILDE: TR ADINGECONOMICS.COM, SNL.NO, GULLBANKEN.NO)

46 S

Barnet i magen hadde store skader, og Marte valgte abort. Les den sterke historien om det tunge valget.

58 S

Som fersk ambulansearbeider ble Linn truet på livet. Etterlyser opplæring.

64 S

Dombås kirke brant og etterlot et lokalsamfunn i sjokk.

| 2016 | 2021| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 31

tema / veterankontakt

MELLOMMANNEN: Haaken Aschim er Nav region Oslos egen veterankontakt. Han har selv flere års erfaring fra forsvaret og har vært utstasjonert i Libanon. Erfaringene og kunnskapene derfra er avgjørende for å kunne gjøre en god jobb for denne gruppa i Nav-systemet, mener han.

32 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

Yrke: Beredskapssoldat i Nav Norske soldater som har hatt tjeneste i utlandet, kan ha med seg mange vanskelige erfaringer hjem. Derfor har Nav egne kontaktpersoner som bare jobber med å hjelpe veteraner tilbake til et sivilt liv.

H

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: KRISTIN SVORTE

vis du spør Haaken Aschim (58) hvorfor veteraner trenger spesialbehandling hos Nav, kan det hende han svarer med et spørsmål: – Hvor var du 27. novem-

ber 1992?

Selv har han ingen problemer med å huske: – Jeg var eskortesjef for en forsyningskolonne ut fra Norbatts hovedkvarter i Ebel es-Saqi i Sør-Libanon. Vi var på vei til den finske bataljonen, da vi havnet midt i en skuddveksling. Dagen etter satt jeg på flyet hjem. 29. november, før klokka var 12, hadde jeg levert inn alt utstyr, blitt sivilist og sto på gata. I løpet av de 48 timene som hadde gått siden skuddvekslingen, hadde ingen snakket med meg om det som hadde skjedd.

RAPPORTERER IKKE

Siden andre verdenskrig har 100.000 nordmenn deltatt i internasjonale operasjoner. De siste 45 åra har cirka 40.000 norske menn og

kvinner vært utstasjonert i Libanon, på Balkan og i Afghanistan. Siden 1978 har 45 norske soldater omkommet i tjeneste i internasjonale operasjoner. Langt flere har kommet hjem med fysiske og psykiske skader. «Normalen» for avslutning av tjenesten er heldigvis ikke lenger slik Aschim opplevde på begynnelsen av 90-tallet.

De siste ti åra har forsvaret bygd opp et apparat som skal ivareta soldater etter utenlandstjeneste. Oppfølgingen innebærer blant annet «mellomlanding» med debrifing i utlandet, og mulighet for psykologoppfølging det første året etter hjemkomst.

Samtidig viser en undersøkelse publisert i 2016 at over 70 prosent av de som hadde tjenestegjort i Afghanistan mellom 2001 og 2011 og fått psykiske problemer i etterkant, ikke benyttet seg av Forsvarets tilbud om helsehjelp.

Flere var redde for degradering og statustap.

Nylig kom Forsvaret med en ny rapport om Afghanistan-veteranene, men allerede i sommer lekket det ut at flere sliter tungt psykisk. | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 33

tema / veterankontakt

I løpet av de 48 timene som hadde gått siden skuddvekslingen, hadde ingen snakket med meg om det som hadde skjedd.

KONSTANT BEREDSKAP

55 55 33 33. Ikke alle tar telefonen når nummeret til Nav lyser opp skjermen.

– Men de fleste veteraner tar telefonen når jeg ringer, sier Haaken Aschim.

Da Aschim kom hjem etter et års tjeneste i Libanon i 1992, sov han med pistol under hodeputa.

30 år etter at han dimitterte, er pistolen borte.

Men han har alltid gassmaske liggende i bilen og går ingen steder uten «minimumsutstyr»: Mobiltelefon, kompass, leatherman, brannalarm og fløyte. Aschim tar heller aldri enkleste vei inn på en parkeringsplass. Han rygger inn, slik at han ved behov kan komme seg raskest mulig ut igjen.

– Veteraner er i utgangspunktet som folk flest og behovene våre kan være forskjellige, men noen trekk går igjen. Forhøyet beredskap, for eksempel, sier Aschim.

MELLOMMANN

Tolk, los og fasilitator. Slik beskriver Aschim jobben som veterankontakt i Nav Oslo og Viken.

14 år i forsvaret og 15 års erfaring fra Navsystemet gjør at han snakker begge «språk» flytende og vet hvem som kan løse utfordringene til de som har oppholdt seg i krigssoner.

– Ikke alle vet at en skade du pådro deg på 80-tallet, kan gi rett til yrkesskadeerstatning.

Jeg vet hvem som kan finne ut av om du har det.

Hvis saksbehandler lurer på hvorfor klienten ikke møter til en avtale, kan Aschim sjekke årsaken og formidle beskjed. Han kan også være med i møter og forklare hva veteranen har vært med på. Hvis veteranen forteller at han bodde to dager i gaupe, så kan Aschim forklare at «gaupe» var et kodeord for dekningsrom i Libanon. Et 34 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

FIREBEINT ASSISTENT: Den fire måneder gamle flatcoated retrieveren Saqi er oppkalt etter byen Ebel es Saqi, byen hvor både Haaken Aschim og Knut Olav Wågsås tjenestegjorde for 30 år siden.

Saqi er ofte med Aschim ut til veteranene.

sted å søke dekning når raketter og artilleri slo ned rundt deg.

– Jeg kan også fortelle at mange veteraner, tjue år etter at de kom hjem fra Libanon, har «gaupe» på soverommet og ligger i fosterstilling i dager av gangen.

Motsatt kan Aschim, hvis en veteran lurer på hvorfor det «ikke skjer noe» i saken hans hos Nav, gå inn i systemet og kanskje finne ut at veteranen går til psykolog en gang i uka og er under utredning.

NAVS TILBUD TIL VETERANER • I 2011 lanserte regjeringen handlingsplanen «I tjeneste for Norge» med tiltak for veteraner i perioden 2011 – 2013.

• Etablering av et kompetansemiljø for veteransaker ved Nav Elverum var tiltak nr. 109.

Ifølge handlingsplanen skulle miljøet blant annet «ha en informasjons- og veilederrolle overfor Forsvaret og andre enheter i Arbeids- og velferdsetaten.» De skulle også utarbeide arbeidsmetoder som kunne overføres til andre deler av etaten.

• Kompetansemiljøet i Elverum hjelper veteraner og deres familier med saker som inngår i Navs arbeidsområde. Bistandsbehovet varierer, og de kan ikke tallfeste hvor mange veteraner de er i kontakt med årlig: «Noen har et fungerende godt liv, og trenger bare svar på enkle spørsmål. Andre har en mer kompleks livssituasjon hvor stadig nye utfordringer dukker opp, og disse trenger langvarig og tett oppfølging, ofte over flere år.»

– Da kan jeg forklare at når psykologen har skrevet rapport, så vil saksbehandler innkalle til en samtale. Det beroliger som regel veteranen.

Haaken Aschim er en mellommann. På hans ene side: De som bærer konsekvensene av Norges militære bidrag i utlandet. På den andre: Kolleger i Nav-systemet som skal sørge for at de som har vært soldater i utlandet får seg en vanlig jobb, beholder jobben, eller mottar de økonomiske stønadene de har krav på.

For øyeblikket har han 86 veteraner som han

sørver eller bistår. Kollegene i Nav skal først og fremst vite at han eksisterer og kan hjelpe dem i enkeltsaker og med generell kompetanseheving. Derfor driver han både markedsføring og opplysningsarbeid om vanlige reaksjonsmønstre hos veteraner.

VEIEN HJEM

Kvinner og menn, hundreåringer og nittenåringer, Tysklandsbrigaden eller Afghanistan.

Veteraner kommer i mange utgaver, men et

• Siden 2018 har Nav hatt et prøveprosjekt med veterankontakt i Oslo og Viken. Ordningen evalueres av Proba samfunnsanalyse på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Rapport er ventet i april 2022.

• En del Nav-kontorer har ansatte som frivillig bistår veteraner i tillegg til sine ordinære stillinger. Cirka 40 personer fordelt på ulike enheter i Nav er tilknyttet et nettverk for veteranarbeid.

Nav sentralt har ikke oversikt over antall henvendelser fra veteraner.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 35

tema / veterankontakt VIDDEMATROS: Veteran Knut Olav Wågsås hjelper konservator Camilla, museumstekniker Jørgen og båtbygger Lars med å reise masta på replikaen av middelalderbåten Norild. I sitt sjette år som prosjektleder på skonnerten Svanen, karakteriserer finnmarkingen seg som «viddematros».

UNG IDEALIST: Tjue år gamle Knut Olav Wågsås var nettopp ferdig med førstegangstjeneste i saniteten i Finnmark, da han ble spurt om han kunne tenke seg å bli en del av FNs fredsbevarende styrker i Libanon. Unggutten så det som en mulighet til å bruke kunnskapene han hadde fått til å gjøre en forskjell. (Foto: Privat )

fellestrekk er at de har vervet seg og blitt plukket ut. De har vært ansett som sterke og vært en del av noe som er større enn dem selv. Da kan det føles meningsløst, eller som et fall, å komme tilbake til norsk sivil hverdag.

Haaken er konstant på jakt etter potensielle arbeidsgivere: Kommuner som vil være med å snu belastning til ressurs, og kan gjøre en innsats for en innbygger som sliter. Tidligere veteraner som skjønner hva som skal til for å komme seg på beina, fordi de selv har klart det.

VETERAN I MEDVIND

LIBANON-LØYTNANT: I 1992 var Haaken Aschim selv løytnant for den norske «mek-troppen» i Libanon. (Foto: Privat )

I TJENESTE: Soldater fra den norske mek-troppen overvåker israelske soldater i Norbatts område i mai 1992. (Foto: Privat ) 36 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

– Går det bra, Knut Olav?

– Jada!

I et hjørne av Oslofjorden, under en himmel dekorert med makrellskyer, balanserer Knut Olav Wågsås (52) ytterst på bommen på skonnerten Svanen. Han haler og drar i et tjukt tau som er festet i ei mast i en liten båt flere meter under ham. Lederen for prosjektet «Medvind» ved Norsk maritimt museum ser ut til å ha full kontroll.

Det har ikke alltid vært sånn.

Da han landet på Gardermoen i november 1990, etter seks måneder i FNs fredsbevarende styrker i Libanon, trodde han riktig nok at han hadde både kontroll og medvind. Sanitetskorporalen var stolt, han hadde utført oppdraget.

Det hadde slett ikke vært enkelt. I et halvt år hadde han levd med lavtflygende jagerfly og granateksplosjoner døgnet rundt, behandlet skadde soldater og sivile med et minimum av utstyr. De siste ukene hadde Iraks invasjon av Kuwait og trusselen fra Saddam Hussein om å sende raketter med kjemiske våpen inn over Israel, holdt den norske kontingenten våken mesteparten av døgnet. Lyden av raketter som slo ned bare noen mil unna og vissheten om at hvis Hussein gjorde alvor av truslene sine, så var det bare et tidsspørsmål før vinden førte gassen i deres retning. Ansvaret for sivilbefolkningen hvilte tungt på unge skuldre.

– Med landskapet som var i området, ville de ikke ha en sjans, og mangelen på utstyr gjorde at vi ikke ville kunne hjelpe dem. Jeg tror det var

FOTO: RØNNAUG JARLSBO

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 37

tema / veterankontakt

masseutslettelsesperspektivet som la grunnlaget for min skade, sier Knut 30 år seinere.

INVASJONEN

HAAKEN ASCHIM OM HVORFOR VETERANER MÅ HA EN EGEN KONTAKTPERSON • Historikk. Inntil seint nittitall gjorde forsvaret rett og slett en elendig jobb med etterarbeidet.

• Soldater kan beordres til å drepe, eller utføre annet livsfarlig arbeid, for eksempel rydde miner.

Disse traumatiske erfaringene skiller dem fra andre grupper og gjør at de bør møtes på en annen måte.

• Familie og pårørende.

Det er ofte de som må melde fra til Nav om hvorfor en veteran ikke overholder frister eller gir lyd fra seg. Da må de ha et kontaktpunkt.

• Norge var oppdragsgiver da veteranene reiste ut, og brukte dem som et utenrikspolitisk virkemiddel. Da har Norge et ansvar for hvordan det går etterpå.

38 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

Wågsås kan ikke si nøyaktig når den usynlige fienden kom snikende. I ettertid forteller han hvordan hverdagen ble gradvis invadert. Det ble mindre søvn, mer alkohol, vanskeligere å kontrollere sinnet, tyngre å komme seg på jobb.

Stadig oftere ble handlekurven stående igjen halvfull mellom reolene i butikken, mens han stormet ut. Hjem for å søke dekning. På soverommet, under senga.

På oppfordring fra en bekymret venn, kontakter han på et tidspunkt Forsvaret for å få hjelp. De ringer aldri tilbake.

Knut Olav giftet seg og fikk barn. Han skilte seg og flyttet, fikk ny jobb og mistet den. Han ble innlagt på psykiatrisk, og utskrevet. I flere år bodde han i ei hytte i skogen og hadde minimal kontakt med omverdenen. Fortsatt koblet han ikke livets gang med opplevelsene i saniteten i Libanon.

– Nei, jeg var bare redd, sier Knut Olav Wågsås.

25 år etter at han vender hjem fra oppdraget i Libanon, blir Wågsås reddet av medsoldater.

Noen i SIOPS, interesseorganisasjonen for skadde i internasjonale operasjoner, sender invitasjon etter invitasjon til sine arrangementer, til tross for at de aldri får svar. Hvorfor svarer han til slutt på akkurat denne? Det vet han ikke, men i mai 2015 går han sammen med andre krigsveteraner om bord i den gamle krigsseileren «Svanen». Og finner fellesskap, oversiktlige arbeidsoppgaver og trygghet.

Etter hvert finner han også mot til å be om hjelp fra Institutt for militærpsykologi og stressmestring (IMS).

PROSJEKTLEDER

Utenfor Bygdøynes glir Color Line forbi på vei til Kiel. Wågsås slenger beinet over ripa på Svanen og setter seg ved siden av veterankontakt Haaken Aschim på en benk på brygga.

Som prosjektleder for «Medvind», er Wågsås en viktig samarbeidspartner for Aschim og Nav.

Prosjektet tilbyr arbeidstrening og Wågsås er mentor for andre veteraner, samtidig som han forsøker å realisere så mye som mulig av egen restarbeidsevne. Høsten 2021 er han oppe i 60–70 prosent, og kaller seg en «frisk skadd».

Han hevder å ha kontroll på flashbackene, men fluktsekken står fortsatt klar på soverommet, og

Ikke alle vet at en skade du pådro deg på 80-tallet, kan gi rett til yrkesskadeerstatning. Jeg vet hvem som kan finne ut av om du har det.

NYTT LIV: Ubehandlede traumer kan dukke opp som posttraumatisk stress først etter mange år. Hos Knut Olav Wågsås (52) dukket plagene opp bare noen måneder etter at han var tilbake i Norge. Men han forsto ikke sammenhengen før han gikk om bord på Svanen, 25 år seinere.

FORSVARETS VETERANARBEID • Inntil 2010 besto Forsvarets oppfølging av helsesjekk før og etter tjeneste.

• Etter interne undersøkelser og påtrykk fra enkeltveteraner og organisasjoner erkjente Forsvaret på begynnelsen av 2000-tallet at anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner fra internasjonale operasjoner ikke var god nok.

• I 2010 ble forsvarspersonelloven endret, og Forsvaret fikk i oppdrag å tilby oppfølging av personellet.

vegringen mot å åpne post har han ikke fått bukt med.

Wågsås går fortsatt til behandling hos IMS og har fortsatt ting i dagliglivet som går bedre med hjelp og støtte.

– Mitt forhold til Nav? Å gud, jeg skulle ønske jeg kunne være ærlig!

Wågsås ler høyt.

– Jeg har blitt utvist så mange ganger, fra så mange Nav-kontorer, fordi jeg har vært redd, mens de har oppfattet meg som aggressiv.

Aschim nikker.

– Dette er et godt eksempel på hvorfor veteraner trenger tolk, sier han.

– En veteran dropper ikke en avtale fordi han vil ødelegge arbeidsdagen til saksbehandleren, men det er ikke alltid like innlysende. Mange veteraner verken ser skadde ut, eller oppfører seg sånn til daglig, forklarer Aschim.

Wågsås vet hva han snakker om: – I mørke stunder har jeg ønsket at jeg hadde

sprengt av meg foten og hadde ei protese jeg kunne ta av og slenge på pulten til saksbehandleren og si «her er skaden min».

DUFTEN AV ET GODT LIV

Men akkurat nå sitter «viddematrosen» fra Finnmark på en benk i ettermiddagssola og diskuterer med Navs veterankontakt hvordan de sammen kan redde flere veteraner. Få dem i arbeid. Tilbake til livet.

Tenk om bare én mann til kunne få muligheten til å gå om bord på Svanen?

Wågsås strekker fram hendene for at vi skal forstå hva han snakker om: – Jeg skulle ønske det fantes en herreparfyme som luktet en blanding av tjære og salt sjø.

Sånn at jeg kan ha med meg følelsen av å være på Svanen, også når jeg ikke er her. * KILDER: FORSVARET.NO, PSYKOLOGTIDSSKRIFTET.NO/ SEPTEMBER 2016, «LIVBÅTEN»/NRK.NO, «MEDVIND»/PROSJEKTBESKRIVELSE

• I tiltak 48 i regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» fra 2011 står det at «Forsvaret skal etablere et program for aktiv, personlig og tilpasset oppfølging av den enkelte veteran det første året etter hjemkomst.»

• I dag har Forsvaret et sentralt regulert oppfølgingsprogram, som blant annet innebærer debrifing i utlandet før hjemkomst og muligheter for oppfølging av psykolog året etter hjemkomst. Det arrangeres også treff for veteraner.

KILDE: FORSVARETS VETERANTJENESTE

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 39

portrettet

NAVN: Syed Muhammad Ashraf ALDER: 57 FAMILIE: Kone og tre barn YRKE: Imam AKTUELL: Mener Fagforbundet og LO burde samarbeide tettere med imamer og moskeer.

40 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

Fagforeningsimamen

Imam Syed Ashraf i den terror-rammede Al-Noor-moskeen i Bærum er én av tre imamer i Fagforbundet. Han mener de burde vært langt flere.

B

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: WERNER JUVIK

rå bevegelser, høye stemmer, sirener, skrensende biler og flappende helikopter-rotorer.

Knust glass. Blod. Våpen.

Imam Syed Muhammad Ashraf (57) sitter på to puter, med ryggen mot veggen i bønnerommet. Lette barneføtter beveger seg lydløst over tykke tepper. Lavmælte stemmer takker for i dag.

Ettermiddagsbønnen er avsluttet. Bare en gutt i ti-tolvårsalderen er igjen, han har noe han vil snakke med imamen om. Imam Ashraf lytter.

Samtidig beveger blikket hans seg, skanner rommet, vandrer ut gjennom døråpningene, til hallen, mot glassdørene. Så han en bevegelse?

Var det noen på trappa? En ukjent bil på parkeringsplassen?

Samme hvor hardt imamen prøver, får han ikke bildene fra terrorangrepet 10. august 2019 ut av hodet.

TERRORANGREPET SKJEDDE på en stille veistrek-

ning utenfor Oslo, en lørdag ettermiddag. Fire

minutter før terroristen skjøt seg inn i Al Noor-moskeen på Ringeriksveien i Bærum, hadde seks eldre menn avsluttet den tredje av dagens fem bønner. To var fortsatt i moskeen.

Imam Syed Muhammad Ashraf skulle som snarest hjemom for å hente iPaden og bøkene sine. Ettermiddagen og kvelden skulle brukes til å forberede eid-feiring dagen etter.

Hva hadde skjedd hvis terroristen kom dagen etter, under festen med flere hundre barn og voksne? Eller dagen før, under fredagsbønnen?

Eller om imamen ikke forlot moskeen fire minutter før terroristen Philip Manshaus skjøt seg gjennom sidedøra?

IMAM SYED MUHAMMAD ASHRAF har trukket en

svart vest utenpå det hvite, løstsittende antrekket. Han har halvannen time før neste bønn kaller. Pauserommet har TV, mikrobølgeovn og dype skinnsofaer. Døra til naborommet står på gløtt. En stiftelse jobber med å lage et museum der inne, et slags 10. august-senter, for å unngå at det som skjedde for to år siden blir glemt. | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 41

portrettet – Religion er mitt hovedfag. Hvis man blir kalt til en sånn oppgave, så reiser man.

Etter noen år i København kom det en henvendelse fra Helsingfors: En moské skulle bygges i den finske hovedstaden og trengte en leder. Etter fire og et halvt år vendte han tilbake til København. I 2005 kom en ny forespørsel.

Denne gangen var det Al Noor-moskeen i Norge som trengte en imam. Ashraf flyttet med kone og tre barn til Bærum.

ASHRAF ER MOSKEENS ENESTE imam. Han sier

KREVENDE ARBEIDSDAGER: Som eneste imam i en moské med nærmere 1000 medlemmer og mange ulike tilbud, har imam Syed Ashraf lange dager.

Selv jobber imamen og moskeens besøkende med å rydde hodet for scenene som møtte dem da de kom tilbake til moskeen. Det er vanskelig.

Hver dag ser de den knuste glassdøra i enden av korridoren utenfor bønnerommet, kulehullene på hver sin side av døråpningene, riftene i teppegulvet og de brune blodflekkene nederst på veggene. Alt er fortsatt der. Imam Ashraf har forsøkt å følge rådene om å hvile mer, men det er vanskelig å bli kvitt minner som fortsatt er så tilstedeværende.

AL NOOR ISLAMIC CENTER ble grunnlagt i 1983.

Trossamfunnets hovedformål er å representere det muslimske samfunnet i Bærum og dele islamsk lære med troende og ikke-troende. De første åra flyttet menigheten rundt mellom ulike stuer og kjellerlokaler. I 2007 fikk de kjøpt huset ved Ringeriksveien på Skui, hvor de flyttet inn i 2011. I dag har senteret nesten 1000 medlemmer og flere ulike tilbud til barn og voksne, sju dager i uka.

Hvordan havnet Syed Muhammad Ashraf her?

FOR SNART TRETTI ÅR SIDEN var Ashraf en religiøs akademiker med flere masterstudier i bagasjen.

I tillegg til islam, urdu og arabisk hadde han studert journalistikk. Han underviste ved et institutt i Lahore i Pakistan, da arbeidsgiveren i 1994 fikk en henvendelse fra Danmark: En religiøs skole i København trengte en lærer i islam. Hadde de noen som kunne egne seg?

42 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

han skulle ønske de var to, slik at de kunne avløse hverandre. Kanskje kunne én hatt dagvakter og den andre tatt nettene?

Bønnetidene i islam styres av sola og endrer seg fra dag til dag, men første bønn er ved soloppgang. Den siste ved solnedgang.

I sommerhalvåret er det to timer mellom solnedgang og soloppgang i Bærum.

I tillegg kommer undervisning av barn og voksne flere ganger i uka, brylluper, begravelser, religiøse markeringer og fester. Skoleklasser og pensjonistklubber kommer på besøk, og stadig trenger noen råd, mekling, sjelesorg eller en prat.

– For mange har religion større innflytelse på livskvalitet og helse enn psykologer og leger. Vi imamer skal være samtalepartnere og sørge for at folk er så lykkelige som mulig. Hvis et moskémedlem har familieproblemer, diskuterer de med meg. Det kan være konflikter mellom ektefeller, problemer med barneoppdragelse eller ungdommer, men også utfordringer på jobben, eller innvendig uro og behov for hjelp til å meditere. En imam er en stille hjelper og en travel person, sier Ashraf.

STØTTEN OG OMTANKEN etter terrorangrepet var

overveldende: Et hotell lånte ut lokaler til eid-feiringen. Prester, jøder, sikher, vanlige folk, kommunetopper og myndighetspersoner troppet opp. Statsminister Erna Solberg dukket opp to ganger.

– Mange kom med blomster. Vi følte oss veldig beskyttet, særlig dagen etter angrepet. Det hjalp enormt og ga mot, vi følte oss absolutt ikke alene.

– Hva med nå, to år seinere?

Imamen flytter på seg i sofaen. Retter på brillene.

– Tida går …, begynner han.

– Det er greit, vi har ikke lyst til å bli minnet på situasjonen hele tida, og spesielt andre prester

har vist stor støtte. Jeg er blitt invitert på kaffe og middag flere ganger. At 0,5 prosent av befolkningen, kanskje enda færre, er involvert i slike handlinger eller deler kriminelle tanker, kan vi ikke gjøre noe med. 99 prosent hjalp oss, og samfunnet viste solidaritet, men vi kan ikke slappe av. Vi må holde et øye åpent hele tida.

MOSKEEN HADDE MOTTATT trusler før Manshaus valgte den som mål for sine ugjerninger i 2019.

Ikke mange, men såpass ubehagelige at politiet ble varslet. Likevel var det først etter terrorangrepene mot to moskeer i New Zealand i mars 2019 at imamen og hans medarbeidere ble ordentlig bekymret. Kodelåser ble montert på dørene. Terroristen knuste glasset i dørene for å komme inn.

Imam Ashraf har deltatt i utallige diskusjoner om hva som kunne vært gjort annerledes, men konkludert med at alle gjorde hva de kunne.

Diskusjonene har også handlet om sikring av moskeen og menneskene som bruker den i framtida. Kommunen, staten og politiet har

hjulpet til. Nå er det flomlys på parkeringsplassen og overvåkingskameraer både inne og ute.

IMAM AHSRAF KIKKER diskret på klokka. Det er 32 minutter til han igjen skal stille seg med ansiktet mot Mekka i bønnerommet og fremføre takksigelser og bønner til Allah.

Hver eneste dag takker han gud for at ingen ble drept i angrepet mot moskeen.

Når det gjelder andre han trodde han kunne regne med, er han skuffet. Han har mistet tellingen på hvor mange ganger han har blitt intervjuet etter terroren, men sjelden har noen spurt hvilke konsekvenser den har hatt for ham og andre imamer i Norge.

VARIERT: Fem ganger mellom soloppgang og solnedgang leder imamen moskeens bønn. I tillegg underviser han og snakker med folk om smått og stort.

En imam er tilgjengelig for sine medlemmer nærmest hele døgnet, hele uka.

AHSRAF HAR VÆRT MEDLEM av Fagforbundet

siden 2015 og er en sterk tilhenger av fagorganisering i arbeidslivet. Likevel mener han Fagforbundet og LO kunne ha gjort en bedre jobb.

– Det virker som om organisasjonene glemmer at moskeen ikke bare er et religiøst sted, men også en arbeidsplass. | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 43

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg har alltid tenkt at jeg vil undervise.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? En perfekt dag er alle dager hvor jeg møter mange mennesker og kan hjelpe dem med det jeg kan.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg begynte å undervise ved min utdanningsinstitusjon i Lahore tidlig.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Alle individer bør reflektere og drive med selvransakelse for å bli den beste versjonen av seg selv.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Studér og vær aktiv. Bidra positivt i samfunnet med det du kan. Det er givende både for deg selv og for fellesskapet.

HVA ER TYPISK NORSK? Det er typisk norsk å være tolerant og jordnær.

VONDE MINNER: Hullene i veggen etter terroristens skudd for to år siden, er fortsatt ikke tettet.

Imamen synes det er vanskelig å bli minnet på hva som skjedde hver eneste dag. Etter hvert skal sårene etter terroren på museum.

44 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

Han tror verken Nav eller LO har særlig mye erfaring med eller kjennskap til imamers arbeidssituasjon.

– Jeg håper Fagforbundet leser dette og inviterer norske imamer til et møte om hva deres medlemskap kan bety for dem.

Ashraf mener det er flere grunner til at LO burde interessere seg for imamene og deres arbeidsforhold.

– Vi er nærmere 100 imamer i Norge. Før lockdown hadde vi 3–400 mennesker på fredagsbønn hver uke. De sitter ikke bare stille og tar imot en bønn jeg leverer. De er ikke bare tilknyttet moskeen som religiøst samfunn. De er leger, advokater, butikkfolk, taxisjåfører, bussjåfører og businessmenn, og jeg snakker ikke bare med dem om religion. Vi snakker om livssituasjoner, om personlige og allmenne behov, utdanning, samfunnsutfordringer, ja, også om hvordan man skal komme seg ut av terrororganisasjoner. Når 1. mai nærmer seg, snakker vi om betydningen av arbeid. Vi imamer har stor påvirkningskraft. En organisasjon som

LO burde ønske å ha oss med på møtene sine.

SELV HAR HAN DELTATT på alle årsmøter i sin

avdeling av Fagforbundet siden han ble medlem for seks år siden. Han hjelper gjerne LO å opprette kontakt med flere.

– Jeg tror at et medlemskap øker imamenes kunnskap om det norske samfunnet og samfunnets kunnskaper om oss, sier han.

– Vi imamer er ikke mainstream, men kanskje LO kan være med å gjøre oss til det? Jeg tror hele samfunnet kunne dratt nytte av at imamer ble mainstream. *

IMAM

Ordet imam er et arabisk ord som ifølge Store norske leksikon (SNL) betyr anfører eller leder, men ofte brukes om en bønneleder. I motsetning til «prest» er «imam» ikke en beskyttet tittel. Selv om det i flere muslimske land stilles krav til teologisk utdanning for å kunne kalle seg imam, kan hvem som helst kalle seg imam i Norge.

KILDE: ISLAMSK RÅD OG SNL

Fagforbundet teoLOgene: – Et nybrottsarbeid vi gjerne vil ta tak i

– Vi er glade for at imam Ashraf ønsker å jobbe for økt organisering blant imamer, og deler fullt ut hans mening om at det må erkjennes at arbeidsmiljøet også er en vesentlig del av det å være imam. Erkjennelsen av at som imam er du også en ansatt som må ivaretas og ha rettighetene godt ivaretatt, er en del av grunnlaget for vår forening, sier Gjøa Kristine Aanderaa, som er fungerende leder i Fagforbundet teoLOgene, hvor imam Ashraf og et lite knippe andre imamer er organisert.

De fleste av de organiserte i teLOgene er prester og andre ansatte i Den norske kirke.

FÅ, MEN VIKTIGE MEDLEMMER

Hun påpeker at Fagforbundets prinsipprogram og verdigrunnlag innebærer at forbundet skal være uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, alder, kjønnsidentitet, funksjonsnivå, seksuell orientering, religion eller livssyn.

– Vi har en tydelig politikk der vi skal bekjempe undertrykking, rasisme, hatefulle ytringer og diskriminering. Imamene utgjør

FOTO: PRIVAT

ØNSKER SEG FLERE FAGFORENINGSKAMERATER: Imam Ashraf mener LO og Fagforbundet har et uutnyttet potensiale blant imamer. Både fordi yrkesgruppa trenger hjelp til å ivareta rettighetene sine, og fordi de har stor påvirkningskraft overfor mange mennesker i andre yrker.

foreløpig en liten gruppe, og vi setter derfor ekstra pris på at de deltar på årsmøtene til teoLOgene. Når en imam melder inn saker som vi som fagforening må følge opp, så gjør vi det, og om nødvendig i samarbeid med Fagforbundet.

VIKTIG NYBROTTSARBEID

GJØA KRISTINE AANDERAA, FUNGERENDE LEDER I FAGFORBUNDET TEOLOGENE

Ifølge Aanderaa er organisasjonsbygging viktig for teoLOgene, som gjerne reiser ut og møter mulige medlemmer og informerer om Fagforbundet.

– Vi kommer gjerne ut og snakker med imamer også. Hvis imam Ashraf vil arrangere et møte for at imamer skal få vite mer om Fagforbundet teoLOgene, kommer vi. Vi tenker at det er viktig at imamene i Norge fagorganiserer seg.

Dette er et nybrottsarbeid som Fagforbundet ønsker å ta tak i. TeoLOgene deltar gjerne i dette arbeidet, men da må det for vår del følge med større ressurser til dette arbeidet, da vi er en liten avdeling, med et lite sekretariat, sier Aanderaa.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / ABORT

EN GRAV Å GÅ TIL: Marthe valgte å sette opp en gravstein for datteren Lykke. Her snakker hun med sønnen Abel om det som står skrevet på den.

46 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

Det tunge valget Marthe og Robert opplevde at lykkerusen gikk over til tung usikkerhet da legene fant ut at babyen i magen var syk.

I

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

dag er det tre måneder siden vi fikk babyen. Så jeg har grått. Det gjør vondt, sier Marthe Drabløslid Hjelle.

Sammen med kjæresten Robert Watne sitter hun på verandaen i en gul enebolig med rosa karmer. De ser mot fjell, fjord og Ørsta sentrum. Et kirketårn stikker opp mellom de lave hustakene.

Sønnen Abel (2) fra et tidligere forhold raser fram og tilbake over plankegulvet på en blinkende og bråkende lekebil. Det er fortsatt mange år til han forstår hva de voksne snakker om.

– Jeg hadde en baby i magen, så var det ikke noen baby lenger. Han har jo vært nede ved grava og sånt, men tenker ikke noe over det ennå. Jeg forteller mer om det når han skjønner mer av det, sier Marthe.

–

– FOLK FÅR SJOKK

Også for voksne kan det være vanskelig å snakke om abort, og spesielt senabort, opplever Marthe.

Derfor ønsker hun å fortelle. Da hun i mai i år | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 47

I SAMFUNNET / ABORT

«Vi bør ha en abortnemnd for å beskytte de babyene som faktisk er friske og kan leve et fullverdig liv.»

MARTHE DRABLØSLID HJELLE

skrev et innlegg på Fagforbundet Ungs sider om hvordan det er når lykkerusen går over til tung usikkerhet, visste hun ikke hvordan det skulle ende.

– Grunnen til at jeg velger å snakke om det, er at det er tabubelagt å ta abort. Det er så stille om det, så folk får sjokk når det blir snakk om det. Jeg vil vise at det skjer og hvor tøft det er, sier hun.

Marthe er leder av ungdomsutvalget i Fagforbundet Møre og Romsdal og jobber som hjemmehjelp. Det er bare et drøyt år siden hun og Robert møttes. Han jobber i en kommunal barnehage og er plasstillitsvalgt for Fagforbundet. Begge hadde lyst på barn, men syntes det ennå var tidlig i forholdet. Da det likevel skjedde, grep de muligheten.

– Det var en uplanlagt graviditet. Men jeg har alltid sagt at om jeg blir gravid, skal jeg beholde det, forteller hun.

De valgte å ta tidlig ultralyd og ble fortalt at alt så normalt ut. Hun syntes likevel svangerskapet opplevdes annerledes enn det første, mer rolig, og var derfor spent da de dro til den ordinære ultralydundersøkelsen.

Svangerskapet var i uke 18 da hun la seg ned på benken i det sterile rommet.

– Da vi hørte hjertelyden, var det skikkelig lykkefølelse. Jeg gråt masse, forteller hun.

Men undersøkelsen tok ikke slutt. For hvert ekstra minutt den varte, seg luften ut av lykkeboblen.

– Jordmoren holdt på veldig lenge på et område. Vi så på ansiktet hennes at det var noe som ikke stemte, sier Robert, som var med.

Det ble vanskelig å få et godt bilde. At det var «noe» som måtte undersøkes nærmere, var alt de visste da de dagen etter kjørte til St. Olavs hospital i Trondheim.

Grundige ultralydundersøkelser hos to leger viste at jenta i magen hadde brokk. En tarm lå på utsiden av magen. Det er fullt mulig å operere 48 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

etter fødsel og vil ikke påvirke svangerskapet, ble hun fortalt. Svaret fra fostervannsprøven måtte de vente på.

FIKK BESKJED PÅ SMS

To uker senere var Marthe tilbake på jobb som hjemmehjelp på bosenteret i Ørsta. I en pause utpå ettermiddagen fikk hun en tekstmelding.

Der sto det at hun hadde fått time hos en genspesialist.

– Da skjønte jeg at noe var galt. Jeg var nok veldig blass og stille resten av den arbeidsdagen, sier hun og legger til at kollegene har støttet henne og vært der for henne gjennom den vanskelige tiden.

To dager senere pakket de igjen sakene og satte seg i bilen for å kjøre til Trondheim.

Framme på St. Olavs hospital fikk de svaret på testene: Babyen i magen hadde en kromosom 9-feil, en veldig sjelden tilstand som kan føre til blant annet store lærevansker og muskulære problemer. Ytterligere undersøkelser skulle vise at det var mer. Broen som binder de to hjernehalvdelene sammen, manglet.

– Det var uflaks i uflaks i uflaks. Ingen av de tre tilstandene hadde noe med hverandre å gjøre, sier Marthe.

Så kom spørsmålet: Vil dere beholde? Marthe og Robert måtte bruke de neste par døgnene på å finne ut så mye som mulig.

– Hodet spant rundt hele tiden. Det var ekstremt mange tanker. Man skal på en måte finne ut hva som kan fungere og ikke kan fungere. Vi måtte ta et valg basert på den informasjonen vi fikk, og den var ikke veldig omfattende, sier Robert.

Timer på timer med samtaler med barnelege, sosionom, jordmor og overlege på sykehuset, samt egne undersøkelser, tegnet etter hvert et bilde av hva kromosomfeilen og den manglende hjernebroen kunne føre til.

FORSØKER: Marthe er hjemmehjelp, mens Robert jobber i barnehage i Ørsta i Møre og Romsdal. Selv om forholdet bare er et år gammelt, er de klare for å bli foreldre sammen.

DAGENS ABORTLOV • Norge har i dag selvbestemt abort til og med 12. svangerskapsuke.

– Svaret var vel at hun ikke kunne gå på jobb, ikke skole, mest sannsynlig bo på en institusjon hele livet og måtte ha hjelp døgnet rundt, sier Marthe.

De tenkte på hva det kunne bety for barnet de allerede har, for framtidige barn, seg selv og hele familien.

– Når man er barn så er man et barn. Men så skal man bli voksen, og hun kunne ikke få et fullverdig voksent liv. Det var ikke bare snakk om her og nå, men resten av livet, forteller Marthe.

OVER 95 PROSENT SELVBESTEMT

I 2020 ble det ifølge Folkehelseinstituttet utført 11.081 aborter. Færre enn noensinne. Antall aborter synker stadig, samtidig som fødselstallene blir lavere.

Et svangerskap varer vanligvis i 40 uker, altså nærmere ti måneder. I de tolv første ukene kan kvinner selv bestemme om de vil ta abort.

Over 95 prosent av alle aborter i Norge er

selvbestemte. Etter uke tolv må kvinner søke en nemnd om å ta abort.

Uke 22 er grensa for når svangerskapet kan avbrytes, med unntak av når det er fare for liv og helse.

Marthe var i uke 21, med bare dager igjen før fristen gikk ut. Hun fylte ut et søknadsskjema og ventet på sykehusrommet. Hun måtte ha godkjennelse fra abortnemnda, som består av to leger, en kvinne og en mann, fra to ulike sykehus.

Denne dagen kunne bare en av legene møte dem fysisk.

– Det å møte abortnemnda var enklere enn man tror. Legen spurte om jeg var helt sikker.

Jeg sa ja og fikk en tablett. Den skulle jeg ta 48 timer før jeg skulle føde, sier hun.

To døgn senere ble det satt i gang rier, og hun fødte babyen. De to husker masse fugler utenfor vinduet. Babyen ble veid, og det ble tatt fingerog fotavtrykk. Etter fødselen fikk de være så lenge med henne som de ville. De tok bilde.

• Etter uke tolv treffes vedtak om svangerskapsavbrudd av en nemnd, i samråd med kvinnen.

• Etter utgangen av 18. uke åpnes det kun for svangerskapsavbrudd når det er særlig tungtveiende grunner for det. Det er ikke tillatt med svangerskapsavbrudd når det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig.

• I abortforskriften presiseres det at et foster skal anses som levedyktig etter 22. svangerskapsuke.

KILDE: NTB

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 49

I SAMFUNNET / ABORT PUSSER OPP: Marthe Drabløslid Hjelle har nettopp kjøpt barndomshjemmet i Ørsta og pusser opp første etasje. Hun må balansere mellom byggematriell med sønnen Abel på armen.

ABORTER I NORGE • I 2020 ble det gjennomført 11.081 svangerskapsavbrudd i Norge. Det tilsvarer 9,2 aborter per 1.000 kvinner i alderen 15 til 49 år.

– Det var en bitteliten baby. Hun hadde lyse hårstrå, gjennomsiktig rød hud og lignet på meg. Det var veldig spesielt, sier hun.

DELTE MENINGER

Marthe er medlem i Arbeiderpartiet og stiller seg bak partiets forslag om å utvide grensa for selvbestemt abort fra uke tolv til 18. Men hun mener alle bør få tilbud om tidlig ultralyd, for å vite mer om tilstanden til fosteret.

– Man kan se om det er noe galt med fosteret allerede i uke tolv. Da bør den ordinære ultralyden være tidligere enn i dag, i uke tolv, 13 eller 14. Og så kan man få tilbud om enda en ultralyd senere. Eventuelt kan det være to ordinære ultralyder, sier hun.

Endringene Marthe etterspør, er på vei. Det tar bare litt tid. I mai 2020 vedtok et flertall i Stortinget flere endringer i bioteknologiloven.

Det skal føre til at gravide kvinner skal tilbys både NIPT-test og tidlig ultralyd i det offentlige helsevesenet.

I dag tilbys den offentlige ultralydundersøkelsen først rundt uke 18, altså flere uker etter at fristen for selvbestemt abort har gått ut.

Etter endringen vil undersøkelsen finne sted i første trimester, før uke 14.

Helsedirektoratet anslo i november 2020 at 50 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

det ville ta minst et år før alle gravide kan få ultralydundersøkelse i første trimester.

I 2020 ble det sendt 146 søknader om abort etter uke 18, ifølge Folkehelseinstituttet. Det skal ifølge abortloven i disse ukene være «særlig tungtveiende grunner» for å avbryte svangerskapet. Tolv fikk avslag i primærnemnda, og fem av avslagene ble opprettholdt i klagenemnda. Det vil si at kvinnene ikke fikk ta abort og måtte fortsette svangerskapet.

SV og Rødt foreslår å utvide grensa for selvbestemt abort til uke 22, som vil bety at abortnemndene forsvinner for godt, også etter uke 18. Marthe Hjelle er uenig i det. Hun mener nemndene har en viktig funksjon så langt ut i svangerskapet.

– Vi bør ha en abortnemnd for å beskytte de babyene som faktisk er friske og kan leve et fullverdig liv. For det er kanskje de som ombestemmer seg og ikke vil ha barn likevel.

Det blir for dumt. Da har de allerede hatt 18 uker på å bestemme seg, sier hun.

Hun mener også at en abortnemnd bestående av to leger letter litt av ansvaret fra skuldrene til den som må ta det vanskelige valget. Det får hun støtte fra kjæresten på.

– Det er ikke gøy å bestemme dette selv, sier Marthe. *

• Det er blitt utført stadig færre aborter i Norge de siste årene.

I 2010 ble det utført 15.741 svangerskapsavbrudd, som tilsvarte 13,8 per 1.000 kvinner mellom 15 og 49.

• De fleste svangerskapsavbrudd utføres før uke ni. Til sammen 8.950 av 11.081 aborter i 2020 ble gjennomført i uke 0–8.

• Etter uke tolv må begjæringer om svangerskapsavbrudd behandles av en nemnd. Til sammen ble det utført 508 avbrudd som ble behandlet av en nemnd i 2020. Det utgjør 4,58 prosent av alle utførte aborter.

• Av disse ble kun 146 utført etter uke 18, og kun fire etter uke 22.

Det utgjør henholdsvis 1,32 prosent og 0,04 prosent av alle utførte aborter.

KILDE: NTB, FHIS RAPPORT OM SVANGERSKAPSAVBRUDD 2020

omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING

FAGSKOLE

Opptaket starter 1. februar.

Søknadsfrist 15. april. www.samordnaopptak.no

To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

www.aldringoghelse.no/ kompetanseheving/fagskolen/

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI UTVIKLINGSHEMNING OGstudiemoduler ALDRING Nettbaserte

Helsetjenester til sårbare eldre Gratis til helsearbeidere, aktivitører og ambulansearbeidere

Ledige studieplasser. Gjennomføres på Opptaket starter 1. februar.

8 uker og gir 10 studiepoeng pr. modul.

6 moduler Søknadsfrist 15. april. www.samordnaopptak.no www.aldringoghelse.no/ SØK OPPTAK!

www.fagskolen-viken.no kompetanseheving/fagskolen/

Bli mer attraktiv i arbeidsmarkedet Korte og yrkesrettede moduler Nettbasert

I SAMFUNNET / STORTINGET

Åse Kristin drar til Oslo for å gjøre en forskjell Hjemmesykepleier Åse Kristin Ask Bakke (25) skal bli kjent i maktens korridorer. Det haster, for hun akter å få på plass mer heltid.

M

TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

ed regndugg i håret drar hjemmesykepleier Åse Kristin Ask Bakke den store, svarte kofferten over Eidsvolls plass.

– Fy flate den er tung, sier hun og finner ly under et entrétak ved Karl Johans gate.

I bakgrunnen ruver den monumentale stortingsbygningen, som i 155 år har huset Norges nasjonalforsamling. De neste fire årene skal dette være hennes arbeidsplass.

Første punkt denne dagen er å møte reportere fra TV2-nyhetene. Stortingets yngste representant har fått en hel del oppmerksomhet fra mediene.

– Nå håper jeg de kommer snart, sier hun og ser seg rundt, ivrig etter å komme seg inn i maktens korridorer.

– Men hvor er Prinsens gate? Håper jeg finner inngangen.

Tidligere i høst ble den 25 år gamle sunnmøringen valgt inn som den yngste faste representanten på Stortinget denne perioden. Å være yngst har aldri vært noen hindring. Tvert imot. Bare 19 år gammel ble hun valgt inn som varaordfører i hjemkommunen Sandøy.

52 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

Da altså som norgeshistoriens yngste.

Sandøy har blitt en del av storkommunen Ålesund, hvor Bakke inntil nylig satt i kommunestyret. Så noe erfaring har hun med seg inn på tinget. Men mye er nytt.

Etter å ha fått tildelt kontor på Stortinget, nøkler til pendlerboligen på Vulkan i Oslo og en svart sekk med telefon og laptop, er det bare så vidt hun tør å gå inn i den beryktede stortingskantinen. Der er det fotoforbud og faste, umerkede, bord. En kollega fra Arbeiderpartiet peker: – Der sitter Senterpartiet, der sitter Fremskrittspartiet, der sitter Kristelig folkeparti, der sitter pressen.

Over lunsj får Åse Kristin tid til å fortelle om hva hun skal kjempe for de fire neste årene.

Det er bare tre dager siden hun slang fra seg uniformen i Ålesund. Det er ingen tvil: – Mange sykepleiere og helsefagarbeidere slutter. Vi må få på plass mer heltid for å redde helsevesenet. Så det er en stor jobb å gjøre, sier hun.

Selv hadde hun en 33,22 prosents stilling som hjemmesykepleier i Ålesund kommune.

Hun bodde med ei venninne fra sykepleierstudiet. På kort varsel kom tekstmeldingene om vakter som var ledige.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / STORTINGET

1

54 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

1 NESTE STOPP STORTINGET: Det er torsdag 30. september og Bakke har flydd inn fra hjembyen Ålesund i morgentimene. Hun går av flytoget på Nationaltheatret stasjon, spent på hvordan hennes første dag på Stortinget kommer til å bli.

2 SYKEPLEIER: Åse Kristin Ask Bakke (25) jobbet deltid i hjemmesykepleien i Ålesund kommune da hun ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i september.

3 PENDLERBOLIG: Bakke sjekker ut leiligheten hvor hun skal bo sammen med kjæresten Terje-André Kvinlaug, som hun møtte i Arbeiderpartiets studentlag i Bergen.

FOTO: PRIVAT

– Da jeg studerte sa de at vi manglet 6000 sykepleiere og at det bare var å velge og vrake i jobber. Så kom virkelighetssjokket og det var få stillinger å søke på. Jeg vet om to fra klassen som har fått fast jobb, sier hun.

De neste fire årene blir virkeligheten en helt annen. Årslønna, eller godtgjørelsen som det heter, for en stortingsrepresentant ligger på omtrent en million kroner.

I tillegg kommer fri pendlerbolig sentralt i Oslo. Hun vet at privilegiene kommer med et ansvar.

– Jeg skal kjempe for at neste generasjon skal slippe å oppleve det samme som jeg har gjort.

Men først må Åse Kristin Ask Bakke skoleres som stortingspolitiker. De neste dagene følger hun et tett program bestående av kurs, omvisninger, ritualer og seremonier. Til den høytidelige åpningen av Stortinget 11. oktober blir hun valgt til sekretær, og får en sentral plassering, rett foran kongen.

– Heldigvis var det bare snakk om en seremoniell rolle bare den dagen. En stund var jeg litt redd for at jeg skulle være sekretær de neste fire årene. *

2

4 SJEFEN HAR TROA: – Åse Kristin har med seg en erfaring som er viktig. Jeg tror det er et navn vi kommer til å se mye til i norsk politikk framover, sier påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre idet de to blir intervjuet av NRK i vandrehallen.

3

4

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / STORTINGET

1

56 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

1 SKOLERES: Åse Kristin Ask Bakke er en av 65 nye representanter denne perioden. I den storslåtte Lagtingssalen lærer hun om sikkerhet, komiteer og politiske prosesser på Stortinget.

2 MINGLER: Bare fire dager etter sin siste vakt i hjemmesykepleien i Ålesund møter Bakke til sitt første stortingsmøte.

Etter navneoppropet slår hun av en prat med Espen Barth Eide (Ap).

3 HVOR SKAL DU BO?: Jorodd Asphjell (Ap) gir tommel opp til at Bakke har fått leilighet på Vulkan, slik som han.

– Da blir vi naboer da? spør Bakke. Tidligere varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam (Ap), er også fersk på tinget.

4 HJELP FRA HO MOR: Det er 11. oktober og høytidelig åpning av Stortinget. Endelig svarer mamma Vibeke, som fra stua på Harøya kan godkjenne at bunadssølvet sitter slik det skal.

2

3

4

5

6

FRA SAMME FYLKE: Åse Kristin Ask Bakke retter på slipsnåla til Senterpartiets Geir Inge Lien, tidligere ordfører i Vestnes i Møre og Romsdal.

5

POMP OG PRAKT: Åse Kristin Ask Bakke har fått rollen som stortingspresidentens sekretær og er plassert midt i salen når Kong Harald åpner det 166. Storting.

7

FOTO: TERJE BENDIKSBY / NTB

6 SMIL: Et av punktene den første dagen er å ta det offisielle fotografiet, som blir å finne på Stortingets nettsider.

7

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / VOLD PÅ JOBBEN

Geværet pekte rett mot meg, og han brølte: «Kom dere ut!»

Da Linn Aslaksen Neset som fersk ambulansearbeider ble truet på livet, skulle hun ønske at skolegangen hadde inneholdt mer enn bare snakk om utfordrende situasjoner.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: ANITA ARNTZEN

58 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

FOTO: ANITA ARNTZEN

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / VOLD PÅ JOBBEN

D

et ene oppdraget hadde avløst det neste. Linn Aslaksen Neset (23) har for lengst glemt hvor mange utrykninger de hadde denne arbeidsdagen, men hun husker godt hvor sulten hun var og hvordan de til slutt nesten ikke klarte å snakke om annet enn mat: Kom de egentlig til å få den sushien noen gang? Så lød knatringen fra radiosambandet, den som kjennetegner en akuttmelding.

FAGBREV OG VIKARIAT

Linn Aslaksen Neset hadde drømt om å jobbe i ambulansetjenesten siden hun som liten hørte bestefaren fortelle fra jobben i redningstjenesten Falck. Da hun som 16-åring oppdaget at den videregående skolen i nabokommunen hadde ambulanselinje, var hun ikke i tvil.

Lærlingtida måtte settes på vent et år fordi hun var for ung til å kjøre bil, men i august 2019 hadde Linn både fagbrev og vikariat på ambulansestasjonen i Arendal. Samme høst fullførte hun nivå 2-kurset som klarerer ambulansearbeidere for alle typer oppdrag. Denne høstdagen i 2019, var Linn og hennes like ferske makker ute på sin første tur på egen hånd.

VURDERING AV HJELPEBEHOV

«Pasienten ønsker ikke å leve lenger,» sto det i meldingen fra AMK. Om lag 10 prosent av utrykningene fra ambulansestasjonen i Arendal går til pasienter med psykiatriske utfordringer eller selvmordsproblematikk. Mange pasienter er gjengangere, men denne var en førstegangsinnringer. Han hadde selv ringt operasjonssentralen og fortalt at han ville ta livet sitt. Oppdraget til ambulanse 167 var å reise hjem til ham og vurdere situasjonen og hjelpebehovet.

MANGLER KRITISK INFO

I 2018 hadde Arbeidstilsynet tilsyn med et 60 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

UTDANNING AMBULANSEARBEID Det er tre veier til å bli ambulansearbeider: Du kan ta fagbrev i ambulansefag på en videregående skole, eller du kan ta en bachelor over tre år ved et universitet og få tittelen paramedic. Hvis du er sykepleier, kan du søke helsedirektoratet direkte om autorisasjon.

utvalg ambulansestasjoner over hele landet.

Hensikten var å kartlegge arbeidsmiljøforholdene. Konklusjonen i rapporten i 2020, var at «utfordringene var mer omfattende enn antatt på forhånd». I forbindelse med tilsynet forteller ambulansearbeiderne blant annet at taushetsplikten som ble praktiseret fra AMK til ambulansepersonell, gjør at de ofte mangler nødvendig informasjon før de drar ut på oppdrag.

Inspektørene skriver også at risiko for vold og trusler er en del av arbeidsdagen i ambulansetjenesten: «De aller fleste ambulansearbeiderne Arbeidstilsynet snakket med hadde opplevd vold og trusler.»

Det stemmer godt med undersøkelsen

Det fins ikke selvforsvar mot skytevåpen, men jeg skulle ønske vi hadde øvd på sånne situasjoner.

LINN ASLAKSEN NESET, AMBULANSEARBEIDER

organisasjonen Delta gjorde blant ambulansearbeidere i 2018. Der kom det fram at 53 prosent hadde opplevd vold og trusler på jobb. Året etter viste en kartlegging fra NRK en økning på 30 prosent i antall registrerte voldshendelser ved ambulansestasjonene fra 2018 til 2019.

OPPDATERTE FERSKINGER

HUSKER ALT KLART: Linn er overrasket over hvor klart hun husker selv små detaljer fra vakta for to år siden.

Det var langt å kjøre. De tidligere studiekameratene hadde god tid til å snakke, både om hva de skulle gjøre hvis mannen var aggressiv og hvordan de skulle sikre seg mot å bli skadet av skarpe gjenstander. Han kunne jo både ha saks og kniv.

– Vi var ferske, med fagprøven og betydningen av god planlegging friskt i minnet: Hvilket scenario var det sannsynlig at vi ville møte?

Hvordan kunne vi best ivareta egen sikkerhet?

Og hva skulle vi gjøre hvis det verste allerede hadde skjedd og personen hadde tatt livet sitt før vi rakk fram?

Veien ble smalere, skogen tettere. Huset lå der veien sluttet. Innkjørselen var på baksida og inngangsdøra på motsatt side, men gjennom et vindu kunne de skimte lys.

– Jeg aner ikke hvorfor, men jeg følte sterkt at personen der inne hadde avsluttet livet.

Linn følte også at de burde snu bilen, før de banket på. Sånn at de skulle slippe å sjaue for mye, hvis de plutselig måtte dra.

STILLE HUS

Annenhver tur som sjåfør og behandler, sånn er arbeidsfordelingen mellom makkerne i ambulansetjenesten. På dette oppdraget var det Linns tur til å være behandler.

Mens makkeren snur bilen og ordner utstyret, går Linn til forsida av huset. Hun banker på, men får ingen respons. Når kollegaen kommer, banker hun igjen, før hun åpner døra og roper inn: «Hallo, det er fra ambulansen, kan vi komme inn?»

Ingen reaksjon.

De går inn i et lite vindfang. Foran dem ligger en lang gang med dører på begge sider.

Ei trapp fører opp til andre etasje. I enden av gangen skimtes ei spisestue.

– Jeg kikka opp trappa for å se om jeg så noen, så banka jeg i veggen og ropte igjen om vi kunne få komme inn.

Heller ikke denne gangen får hun svar.

Med makkeren hakk i hæl, fortsetter hun innover mot spisestua i enden av gangen.

Hun får øye på ham i det hun trår inn i rommet. Han sitter ved enden av spisebordet med et gevær i hendene.

– Geværet pekte rett mot meg, og han brølte: «Kom dere ut!»

ALDRI TEMA

477 timer med ambulansemedisin, kommunikasjon og praktisk yrkestrening skal forberede og gjøre elevene ved fagutdanninga kompetente til tjenesten. Da Linn høsten 2019 plutselig sto med et skytevåpen rettet mot seg, handlet hun likevel på instinkt.

– Studiet var omfattende, det var mye vi skulle gjennom, særlig i sykdomslære. Men jeg kan ikke huske at vi hadde så mye om sikkerhet. Jeg mener å huske at vi snakket om hva vi skulle gjøre hvis vi havnet i en truende situasjon. At vi måtte unngå å bli presset inn i et hjørne og sånn. Men vi øvde aldri, sier Linn.

– Hva med skytevåpen, snakket dere om det?

– Nei, det var aldri et tema.

– Hva skulle du ønske du hadde visst da du reiste ut på oppdraget, eller gikk inn i dette huset?

– Det fins ikke selvforsvar mot skytevåpen, men jeg skulle ønske vi hadde øvd.

KRITISK TIL LÆREPLAN

Fra høsten 2021 inneholder flere av kjerneemnene i læreplanen i videregående utdanning, | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / VOLD PÅ JOBBEN

ETTERLYSER ØVING: Linn forteller om en tettpakket og krevende fagutdanning som ambulansearbeider. I ettertid skulle hun ønske det hadde vært mer praktiske øvelser, også på skolen. Fra i høst er fagplanene ifølge Utdanningsdirektoratet endret.

ifølge Utdanningsdirektoratet, elementer som forbereder elevene på «å ivareta egen og andres sikkerhet under ambulanseoppdrag».

Christin Haslestad, som leder Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet Agder, er likevel kritisk: – Håndtering av vold og trusler er på ingen måte godt nok ivaretatt i læreplanen – og jeg har selv vært med på å skrive den, sier Haslestad.

Hun mener mye av ansvaret ligger på arbeidsgiverne.

– Det siste året av opplæringen foregår ute hos arbeidsgiverne. Dermed vil jeg si at ansvaret for å gi god nok opplæring til lærlinger og andre ansatte ligger hos arbeidsgiver. Når det er sagt: Det er vanskelig å øve når det ikke finnes utstyr i ambulansen som er beregnet til å forsvare seg med.

Haslestad mener at det er flere faktorer som 62 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

KRITISK: Christin Haslestad er leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet Agder. Hun mener det i praksis er vanskelig for ambulansearbeiderne å øve på situasjoner som kan dukke opp i felt.

gjør det utfordrende å forberede ambulansearbeidere på håndtering av vold og trusler i felt.

– Det finnes ikke lovverk som ivaretar eller regulerer en ambulansearbeiders «grad av selvforsvar». Hvis pasienten går til angrep, er ambulansearbeideren overlatt til sine personlige ferdigheter, og handlingene vil omfattes av straffelovens paragraf 18 om nødverge. Det sier seg selv at det er umulig å øve på å gjøre noe innenfor den paragrafen.

Haslestad mener at verken opplæring eller lovverk tar høyde for at enkelte pasienter ambulansetjenesten håndterer ikke ønsker å bli håndtert.

– Jeg tenker at det i det minste ville være naturlig at vi hadde noe av den samme opplæringen som de som jobber innen psykiatri, særlig med fokus på å frigjøre seg fra en overfallsperson.

Vil lagre voldshistorikk Hvis pasienten går til angrep, er ambulansearbeideren overlatt til sine personlige ferdigheter.

CHRISTIN HASLESTAD, LEDER AV YRKESSEKSJON HELSE OG SOSIAL I FAGFORBUNDET I AGDER

SKREMT

Linn rekker å føle et øyeblikks takknemlighet for innskytelsen om å snu bilen, før de kaster seg inn i førerhuset og spinner av gårde på grusen.

– Idet vi kjørte, kikka vi mot vinduet. Hva om han begynte å skyte? Eller kom etter oss?

Hjertet pumpa, vi var begge så skremt at vi nesten lo, litt sånn: «Hva skjedde der, egentlig?»

Hun kontakter sentralen med en kort beskjed: «Det er våpen, trenger politi». De får beskjed om å holde seg på avstand til politiet kommer, og finner en plass i skogen, et par kilometer unna.

Når politiet dukker opp er de utstyrt for væpna aksjon. I flere timer forhandler de med mannen, før han overgir seg og går med på å bli med til sykehuset.

TAUS BILTUR

Hele veien tilbake sitter de ansikt til ansikt bak i ambulansen, mannen og Linn med en politibetjent ved siden av seg.

– Det var en stille biltur. Han sa ingenting og møtte aldri blikket mitt. Han var veldig syk, det er det ingen tvil om. Likevel hadde jeg behov for å spørre hvorfor han gjorde som han gjorde. Da han ikke svarte, ble det viktig for meg å få sagt til ham at det han gjorde var dumt. Vi ønsket jo bare å hjelpe ham. Men vi som jobber i ambulansen, har også familie og folk som er glad i oss. Det er ikke sånn vi ønsker å avslutte karrieren vår. *

Siden 2019 har AMK-sentralene rutinemessig gjort en her-og-nåvurdering av innringer, en såkalt BVC-score, som videreformidles til ambulansepersonellet som rykker ut. Ved BVC-score høyere enn tre, skal politiet varsles. ØYEBLIKKSVURDERING

Det er ikke nok, mener Fagforbundets klinikktillitsvalgt ved Sørlandet sykehus, Lars Vereide.

Han har lenge vært bekymret for kollegenes sikkerhet, og mener at verken forberedelsene eller sikkerheten er godt nok ivaretatt for sykehusets ambulansepersonell.

– Én ting er at den som varsler AMK-sentralen om en hendelse ofte er en tredjeperson. Et annet element er at trafikken inn til AMK er stor. Det gjør det vanskelig å fange opp alle nyanser i samtalene.

Uansett er BVC-score en øyeblikksvurdering, som ikke videreformidles til kolleger som eventuelt rykker ut til samme pasient uka etter, sier Vereide. ØNSKER HISTORIKK

Han ønsker seg en ordning for registrering av pasienter med voldshistorikk, slik at ambulansepersonell kan være årvåkne også når her-og-nå-vurderingen ikke er alarmerende. Vereide understreker at han mener registreringen av voldshistorikk ikke vil redusere pasientens mulighet for helsehjelp.

– Registrering av voldshistorikk vil også ivareta pasientens sikkerhet. Unntaksvis har vi i selvforsvar vært tvungne til å slåss med pasienter. Med nødvendig bakgrunnskunnskap kan vi velge en tilnærming som gjør det lettere å unngå at pasienten ender opp med å bli anmeldt for voldsbruk mot ambulansepersonellet, eller omvendt.

NY PROSEDYRE

Sørlandet sykehus har sendt ut et høringsforslag om ny foretaksprosedyre i møte med psykisk syke pasienter. Den nye prosedyren gir muligheter for å lagre langtidsvurderinger av enkelte pasienter.

– For ambulansearbeidere betyr det at de skal rapportere en voldeller trusselhendelse til sin leder.

Leder behandler hendelsesrapporten og vurderer den sammen med både berørte og andre, det vil si behandler, fastlege, eller i dialog med pasienten selv, hvis mulig.

Vurderingen kvalitetssjekkes av en psykolog, som foretar en faglig vurdering av voldsrisiko. Målet er å merke pasienter som er reelt farlige, slik at både pasientenes behov for helsehjelp og ambulansepersonellets sikkerhet ivaretas, sier seksjonsleder for beredskap ved Sørlandet sykehus, Martin Hauge.

JURIDISK VANSKELIG

Hauge understreker at en langtidsvurdering bare vil kunne lagres i et begrenset tidsrom og aldri gi hundre prosent sikkerhet ute i felt.

– Når vi snakker om lagring av slike pasientvurderinger er det mange lover og regler som dunker borti hverandre: Taushetsplikt, personvern og arbeidsmiljøloven.

Det er ikke så populært å si, men jeg sier det likevel: Når man er ambulansearbeider, er det aller viktigst at man har guarden oppe, gjør fortløpende risikovurderinger og iverksetter risikoreduserende tiltak – 24/7. Igjen – målet er at pasienten skal få riktig helsehjelp, og at den ansatte skal ha gode verktøy for å vurdere tilstand.

Hendelser skal ikke gå utover andre- eller tredjeperson – og det skal være trygt å være ambulansearbeider.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET / SIKKERHET

«Jeg hadde aldri trodd en kirkebrann skulle berøre meg slik» Midt på natta går alarmen. Flammene står fra taket på den verneverdige kirken. Tilbake står et lokalsamfunn i sjokk.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: K ATHRINE GEARD

KIRKEBRANN: Dombås kirke ble tent på natt til 20. februar i 2020.

I dag står den pakket inn i plast og restaureringen går sin gang.

64 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

D

et er midtvinter og svart natt på Dovre. Snøen ligger over Dovrefjell og det blåser.

Guri Ruste, leder i menighetsrådet, har nettopp snakket med kirkevergen.

Hun fyller kaffekanner og finner fram kaker fra fryseren. Så setter hun seg i bilen og kjører de tre milene over fjellet fra turisthytta hun driver.

I en av de siste svingene ned til Dombås sentrum ser hun at kirketårnet fortsatt står.

Hun føler en enorm lettelse. Den blir fort avløst av fortvilelse når hun kommer ned i sentrum, åpner bildøra, og møter lufta fylt av røyk og bakken som er våt etter slukningsarbeidet.

– Jeg hadde aldri trodd en kirkebrann skulle berøre meg slik. Kirken står for noe helt spesielt i lokalsamfunnet. Det er limet. Alle har et forhold til kirken og alle viktige begivenheter er knyttet til kirken enten det er religiøst eller som et kulturbygg, sier Ruste.

VERNEVERDIG

Korskirken fra 1939 er listeført, noe som innebærer at den er vurdert som et verneverdig kulturminne av Riksantikvaren.

– Det er mange instanser som skal inn og alt skal dokumenteres og det ble utallige møter i dagene som fulgte. Riksantikvaren kom og biskopen og forsikringsselskap. Alt som kan gjenbrukes er vurdert. Hver eneste takstein er sjekket med Riksantikvaren. Det er både mange å støtte seg på og et ukjent landskap å manøvrere i etter en kirkebrann, sier Guri Ruste.

Det som nå er uavklart, er tilstanden på altertavla, prekestolen og døpefonten. Og treverket. Kan treverket helt eller delvis gjenbrukes eller må helt nye elementer inn?

– Da er det å starte med blanke ark og det er helt åpent hvordan utformingen blir. Kirken skal stå i mange år. Vi skal ta valg og alle kan ikke få det slik de ønsker seg. Men resultatet blir bra, sier Ruste.

I dag er hele kirken pakket inn i plast og gjenoppbyggingen er i gang. Planer som ble lagt på 90-tallet om å snu benkene i sideskipene er tatt fram igjen. Dessuten er det snakk om jordvarme, slukkeanlegg, strøm og lys- og lydanlegg.

– Dette dekker ikke forsikringen, den dekker bare bygget slik det var. Nå er det prosessen | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / SIKKERHET

SAVNER NYORGELET

To dager før brannen hadde Jørgen Brandli, med nesten 40 års fartstid som organist i Dovre, spilt i en begravelse. Kirken fikk et nytt orgel i februar 2019 i forbindelse med at kirken var 80 år. Det svenskbygde instrumentet med tyve stemmer og drøyt tusen klingende piper, hadde kostet bygda mye tid og penger å få på plass.

– Det var et kjempetap og mitt arbeid har fått store begrensninger. Orgelet på Dombås var det største og mest avanserte.

Brandli kjenner på det ekstra tapet av arbeidsredskapet i den daglige, allsidige bruken.

Orgelet spilte han ved alle faste ritualer, som dåp og vielse og gravferd og konfirmasjon.

– Det var et godt planlagt tilpasset instrument for Dombås kirke. Nå har vi en avtale med samme orgelbygger. Det var så nytt så vi kunne gjenskrive kontrakten og slapp anbudsrunden.

Det formelle er også en tung del av prosessen etter en slik brann, forteller Brandli.

DOMBÅS KIRKE • Ferdig oppført i 1939.

Brant 20. februar 2020.

• Arkitekten er Magnus Poulsson, som også tegnet Oslo Rådhus.

• Gjerningsmannen er dømt til tvungent psykisk helsevern.

FOTO: ESPEN BR ATLIE / SAMFOTO

framover som betyr noe. Staben ved Dovre kirkelige råd har gjort en god jobb med å informere og folk i bygda er tatt med på de skrittene som er tatt, sier Ruste.

• Dovre kommune har 2515 innbyggere. Rundt 1500 av dem sogner til Dombås kirke.

– FOLK VAR I SJOKK

Det er mange som involveres når en kirke brenner. Daværende ordfører Astrid Skomakerstuen Ruste (Ap) ble oppringt tidlig på morgenen for å sette krisestab, altså etablere en egen gruppe for å håndtere situasjonen og sette inn ekstra ressurser.

– Jeg hadde ikke sittet lenge som ordfører.

Erfaringen fra jobb i ambulanse kom godt med og jeg gikk rett i beredskapsmodus og ble veldig konkret og ordnet opp i oppgaver etter hvert som de oppsto. Det viktigste var at ingen var kommet til skade og det var ikke fare for liv og helse.

Etter hvert som hun ble overflødig på åstedet, tok hun seg en tur rundt på kafeer og snakket med folk.

– Folk var i sjokk og trodde ikke at noe slikt kunne skje her og lurte veldig på hvor stor skade som var skjedd.

En annen som også tok runden og snakket med folk var Hans-Jacob Dahl. Han har tidligere jobbet 23 år som sogneprest og kjenner folk godt.

– Jeg har jo ingen formell posisjon. Sognepresten var sykmeldt, så jeg dro til sentrum. Jeg 66 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

TRISTHET I BYDGA: Hans-Jacob Dahl har tidligere jobbet 23 år som sogneprest og kjente folk godt. Han tok runden på kafeene etter at kirken brant. Leder i menighetsrådet Guri Ruste forteller om en tid med usikkerhet og frykt før gjerningsmannen ble tatt.

Astrid Skomakerstuen Ruste, tidligere ordfører.

fikk litt informasjon fra dem som drev med etterslukking og jeg fikk se skadene inne i kirken og stedet hvor brannen hadde oppstått.

På runden rundt på kafeene var det kirkebrannen praten dreide seg om. Mange delte sine historier, om bestefaren som hadde vært med å sette opp kirken, eller om tidligere konfirmasjoner.

– Folk kjente på en tristhet. De eldre ville ha tilbake kirken akkurat slik som den var, men de yngre jeg møtte på sa at nå var det mulig å tenke nytt og ha en kirke for vår tid, forteller Dahl.

Inne i kirken hadde Hans-Jacob Dahl sett forbrente salmebøker og det halvt utbrente skipet. I korpartiet lå bibelen nedsotet.

– Dette var arbeidsplassen min i mange år og det er veldig rart å gå inn i et utbrent rom. Det var

et sterkt syn å se bibelen og så senere få vite at kirken var tent på i protest mot koranbrenning.

FRYKTEN FOR EN NY BRANN

Det gikk omtrent en måned fra kirken ble påtent til den 29 år gamle skyldige ble tatt. Da hadde han også forsøkt å tenne på Sel kirke.

– Det var en fryktelig tid med usikkerhet og frykt. Da vi skjønte at kirken var påtent, var jeg ute flere netter og sjekket Eysteinskirka på Hjerkinn, som ligger nærmest meg. Vi hadde også en vaktordning ved Dovre kirke, forteller Guri Ruste.

De siste 50 årene har rundt 40 kirkebygg blitt totalskadd. På 1990-tallet var det flere kirkebranner tilknyttet black metal-miljøet.

HENDELSEN SITTER I: Kirketjener Ola Rindal var blant de første på åstedet.

Han kjenner kirken godt og svarte på alle spørsmålene fra politi og brannvesen.

I ettertid har han våknet i 03-tiden om natta og trodd telefonen varsler om alarm.

Tall fra brennaktuelt.no viser at 68 prosent av kirkene har automatisk brannvarsling til 110-sentralene, noe også Dombås kirke hadde.

Dermed fikk brannvesenet raskt melding om brannen. En oversikt fra arbeidsgiverorganisasjonen KA viser at det har vært 39 kirkebranner fra 1972 og fram til i dag. Brannårsakene er i hovedsak elektrisk feil på elanlegget (8), lynnedslag (5) eller at kirkene har blitt påtent (20).

Alle trodde i starten at det var feil på det elektriske anlegget. Kirkeverge Elin Marit Angaard tenkte på el-kontrollen de hadde hatt rett før.

– Jeg måtte be om rapporten på nytt for å sjekke at det ikke hadde vært noen store avvik | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 67

I SAMFUNNET / SIKKERHET

som jeg hadde oversett. Alt av forsikringer var i orden. Det visste jeg. Forsikringsselskapet var kontaktet av forsikringsmegleren vår og kontakt med KLP var opprettet før jeg rakk å ringe dem.

Mandag var de på plass på Dombås.

Det var underlige dager for Angaard.

– Det var helt surrealistisk. Jeg tenkte at denne kirken var så sikker. Den er i stein fra bygda og har skifertak.

– DET BRENNER I TÅRNET

Alarmen gikk til brannvesenet litt over klokka 03 natt til 20. februar 2020. Samtidig ble også kirkeverge Elin Marit Andgaard og kirketjener Ola Rindal varslet.

– Jeg dro rett opp til Dombås og da holdt brannvesenet på og slukket brannen gjennom vinduet i hovedskipet. Jeg fikk åpnet dørene og det var full fyr, sier Rindal.

Etter mange år som kirketjener kjenner Rindal bygget godt og kunne svare på alle spørsmålene som brannvesen og politi hadde.

– Jeg ser at det brenner i tårnet, men håper samtidig at det ikke skjer. I ettertid ble det verre og verre hver gang jeg besøkte kirken og fikk se alle ødeleggelsene.

Kirkebrannen var en voldsom opplevelse for Rindal. I ettertid har han flere netter våknet litt etter klokka 03 og trodd telefonen varsler om alarm.

– Han som tente på har fått sin dom. Dette var gjort i affekt på grunn av en koranbrenning, sier han selv. Men han burde ikke gjort det. Jeg tror vel folk er mer deppa over å ha mistet noe enn at de er sinte, sier Rindal.

Det er anslått at skadene på den verneverdige kirken har en verdi på 20 millioner kroner, skriver NRK. Under rettssaken har sakkyndige antydet at reparasjonsarbeidet vil koste omkring 35 millioner kroner.

– Kirken betyr veldig mye i folks liv, og særlig i et lite samfunn som vårt. Det følger oss i glede og sorg gjennom livet, og er et kulturelt samlingspunkt. Brannen er en kraftig påminnelse om hvor mye en kirke betyr for et lokalsamfunn, sier Guri Ruste.

Personen som satte fyr på Dombås kirke er idømt tvungent psykisk helsevern. Fagbladet har forsøkt å komme i kontakt med vedkommende gjennom hans advokat, men har ikke fått svar.

68 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

Forsker: Kirken blir et ankerfeste Selv om det norske samfunnet har sterke sekulære trekk, er kirkebyggene viktig for mennesker, mener forsker og fagdirektør Ingrid Staurheim.

– Det skjer en følelsesmessig vending når kirken brenner ned.

Kirkebyggets sammensatte betydning kommer til syne og viser bredden i lokalsamfunnet. Både hos dem som bruker kirken mye, men også hos dem som bruker den lite, sier Ingrid Staurheim.

Hun er fagdirektør innen sikring av kirkebygg i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA, som er arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, og har jobbet mye med problematikken kirkebrann.

I doktorgradsoppgaven «Kirkebygg og identitet» har hun undersøkt folks forhold til kirkebygget gjennom reaksjoner på to kirkebranner i Våler og Porsgrunn.

KIRKEN HAR BLITT EN SELVFØLGE I avhandlingen viser Staurheim at kirkebygg har gjennom historien vært referansepunkt for menneskers religiøse og kulturelle liv og blitt en del av det selvfølgelige. Denne sammenvevingen og selvfølgeligheten har overlevd, selv om samfunnet nå på mange måter oppleves sekulært.

– Mennesker bruker kirkebygget både bevisst og underbevisst til å få kontakt med dypere mening i sitt liv.

En brann blir et brudd i denne kommunikasjonen, derfor oppstår det sterke reaksjoner når kirkebygget forsvinner i brann.

Tilhørigheten til kirkebygget er underkommunisert, men kommer til overflaten ved kirkebrann i form av sjokk, sorg og fortvilelse, ifølge Staurheim. Det oppstår både et fysisk

og mentalt tomrom etter en kirkebrann som lokalsamfunnet ønsker å fylle med å gjenreise bygget.

DISKUSJONER OG SPLITTELSER Staurheim forteller at denne gjenreisningen raskt kan utvikle seg til en konflikt om stedsplassering og arkitektur. Konflikten kan inneholde en mer underliggende maktkamp om retten til å definere hva Den norske kirke er som folkekirke.

– Nesten før glørne er slukket, oppstår diskusjonene med splittelser og konflikter hvor man ikke ser hverandres ståsted. Disse deler samfunnet i to. De fleste av dem som har brukt bygget aktivt, kjemper for noe moderne og funksjonelt, mens de som bruker kirken mest i sammenheng med religiøse seremonier eller som konsertgjengerne, vil gjenskape noe som ligner.

Staurheim forklarer at fordi det snakkes lite om den grunnleggende betydningen av kirkebygget var det for mange av informantene vanskelig å forklare hvorfor bygget blir så viktig og hvorfor de vil ha noe nytt eller ha det som før.

– De beskriver følelsen de fikk når kirken brant ned som om en nær venn hadde dødd. Spesielt hos dem som brukte bygget lite. Informantene hadde lettere for å forsone seg med gjerningspersonen (Staurheim kommenterer her sakene hun har forsket på, ikke Dombåssaken, red.anm.) enn med hverandre og oppbyggingen. Gjerningspersonen ble litt stakkarsliggjort. Kanskje det er lettere å tilgi på den måten.

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Oslo / Kristiania 25. november 1905. Kong Haakon VII ankommer Norge med skipet Heimdal, sammen med sin kone Maud og to år gamle sønn, den danske arveprinsen Alexander Edward Christian Frederik, Prins av Danmark (Kronprins Olav). De blir tatt imot på kaia av norske politikere, med statsminister Christian Michelsen i spissen. Fram til 18. november dette året hadde den «folkevalgte» kongen fra Danmark gått under navnet Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins til Danmark og

Island. Den 13. august 1905 stemte 368.208 av 371.911 stemmeberettigede norske menn over 25 år for selvstendighet i en folkeavstemning.

Og etter at unionsoppløsninga med Sverige 26.oktober 1905 var et faktum, og kong Oscar II av Sverige hadde abdisert, trengte Norge en ny konge. Valget falt på den danske prinsen. Han ble tilbudt tronen og takket ja - med forbehold om at det norske folk ville ha ham. Den 22. juni 1906 ble Kong Haakon VII og Dronning Maud kronet i Nidarosdomen i Trondheim.

398.624

var medlem av Fagforbundet i midten av oktober.

Det er 2705 flere enn på samme tid i fjor.

74 S

FOTO: FR ANK HOLTSCHL AG

FOTO: NTB

En sju uker lang streik ga teateransatte bedre tjenestepensjon.

Slik fikk de flere heltidsstillinger i Lillestrøm kommune.

78 S

Er det mulig å risikovurdere belastningslidelser? Sjekk svaret.

82 S

Stein-Roger Olsens hobby er å lage digital poesi.

| 2016 | 2021| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS | KULTURSTREIKEN

Jubler etter rekordstreik

Fagforbundets hittil lengste streik endte med gjennomslag, selv om noen detaljer gjenstår. – Vi er godt på vei, sier Fagforbund-nestleder Odd Haldgeir Larsen.

S

TEKST: ANDERS ELT VIK OG OL A TØMMER ÅS FOTO: KETIL BLOM HAUGSTULEN

cenene sto mørklagt og det spøkte for juleforestillingene. Men etter sju uker med streik og flere runder hos Riksmekleren, ble LO Stat og Spekter natt til mandag 25. oktober til slutt enige. Jula – og kulturarbeidernes pensjoner – var reddet.

Det store kravet fra medlemmene i Fagforbundet, NTL og Creo var en pensjonsordning som garanterte livsvarige utbetalinger og ikke forskjellsbehandlet på bakgrunn av pensjonistens kjønn. Dette punktet er innlemmet i protokollen fra Riksmekleren.

FORNØYDE FORHANDLINGSSJEFER

LO Stats forhandlingsleder Lise Olsen sier seg fornøyd.

– Vi har vært gjennom en lang og krevende streik og fått gjennomslag for vårt hovedkrav. Vi er glade for at våre medlemmer nå kan gå tilbake på jobb, og at kultursektoren åpner igjen.

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten er også glad for at streiken kunne avblåses.

– Videre er jeg fornøyd med at vi med Riksmeklerens hjelp har oppnådd enighet om at vi i samarbeid med LO skal finne fram til en permanent pensjonsordning som er god både for virksomhetene og alle ansatte.

I protokollen står det at partene skal få hjelp fra uavhengige eksperter med å avklare faglige 70 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

DISSE KULTURINSTITUSJONENE VAR INVOLVERT I STREIKEN: • Den Nationale Scene • Bergen Filharmoniske Orkester • Den Norske Opera & Ballett • Det Norske Teatret • Nationaltheatret • Rogaland Teater • Kilden-Kristiansand Symfoniorkester • Kilden Teater og Konserthus • Trøndelag Teater • Oslo Nye Teater • Hålogaland Teater • Teater Innlandet • Carte Blanche • Det Vestnorske Teateret • Turneteatret i Trøndelag • Nordland Teater • Teater Ibsen

spørsmål før tariffoppgjøret i 2022. Blant annet skal de avgjøre om det er Lov om tjenestepensjon (hybridpensjon) eller Lov om innskuddspensjon som sikrer livslang og kjønnsnøytral pensjon, og samtidig «ivaretar virksomhetenes behov».

– Det betyr at vi ikke er helt i mål. Det er fortsatt en del jobb, men vi er godt på vei, sier Fagforbundets nestleder Odd Haldgeir Larsen, som deltok i forhandlingene.

Fagforbund-leder Mette Nord takker de flere hundre kulturarbeiderne som sto i streiken.

– Det har vært et stort press på de streikende.

Jeg takker dem for at de har holdt ut. Dette er en viktig seier for alle, sier Nord til Fagbladet.

DETTE BLE DE ENIGE OM • Med virkning fra 1. april 2022 innføres en

tjenestepensjon med livsvarig utbetaling og lik årlig utbetaling til kvinner og menn (livsvarig og kjønnsnøytral).

• Ordningen skal gi pensjon fra første krone og første arbeidede time og omfatte alle fast og midlertidig ansatte, herunder frilansere, uavhengig av ansettelsesforholdets varighet og stillingsstørrelse.

• De individuelt beregnede kompensasjonsbeløpene, som ble fastsatt i 2016 for de som beregningsmessig tapte på endring til innskudd, blir videreført.

• De ansatte skal ha rett til å flytte med seg

SOLIDARISK: Rekvisitør og Fagforbund-medlem Finn Kirkeby (67) tilbrakte sin siste arbeidsdag før pensjon på streikevakt utenfor Det Norske Teatret i Oslo. Kirkeby, som gikk av med en eldre pensjonsordning enn sine yngre kolleger, ble blant annet takket av Fagforbund-leder Mette Nord.

kapitalen ved bytte av arbeidsgiver innenfor ordningen. jf. protokoll av 15. april 2016.

• Partene legger til grunn at vilkårene i ordningen, herunder nivået på pensjonssparingen, ikke skal forringes sammenlignet med dagens ordning.

• Partene skal avklare fordelingen av eventuelle merutgifter knyttet til ny ordning.

• Partene skal innen 1. februar 2022, gjennom partsarbeid, søke å avklare mest mulig av de

«Vi er glade for at våre medlemmer nå kan gå tilbake på jobb.»

LISE OLSEN, LO STAT

faglig uavklarte spørsmålene som er reist i årets forhandlingsprosesser.

• Partsarbeidet skal også se på om det er Lov om tjenestepensjon eller Lov om innskuddspensjon som best ivaretar livslange og kjønnsnøytrale pensjonsytelser, og som er mest hensiktsmessige for de ansatte, og samtidig ivaretar virksomhetenes behov.

• Partene skal i dette arbeidet bistås av nøytral og uavhengig ekspertise oppnevnt av Riksmekleren. *

Midlertidig i sju år – fikk fast jobb

Kvinnen fikk sin første kontrakt på Trøndelag Teater i 2014. Det måtte rettssak til for å få fast jobb.

I løpet av sju år hadde hun til sammen 19 kontrakter på vikariater og midlertidige stillinger knyttet til enkeltforestillinger. Før den siste kontrakten løp ut i november i fjor, ba hun om å bli fast ansatt.

Dette ble avslått, og etter at den siste kontrakten ble avsluttet, fikk hun ingen nye engasjementer.

LO tok saken til tingretten, der hun vant fram med et krav om fast

ansettelse i 48 prosents stilling.

I tillegg får hun drøyt 245.000 kroner i oppreisning og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.

Selv om arbeidet kvinnen gjorde ikke skilte seg fra det ordinære arbeidet ved teateret, mente teaterledelsen det var knyttet til enkeltforestillinger og derfor måtte defineres som prosjektbasert og avgrenset i tid.

Siden 2019 har hun dessuten vikariert

for navngitte personer som har vært sykmeldt. Det er lovlige vikariater.

Retten la imidlertid til grunn at en organisering av arbeidet i ulike teateroppsetninger, ikke er tilstrekkelig for å bruke midlertidige ansettelser. Tingretten konkluderte med at hun har dekket et konstant behov for arbeidskraft. Dommen kan fortsatt ankes og er dermed ikke rettskraftig.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 71

OSS | MARKERINGER

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

FOTO: PRIVAT

40 Pensjonistene fra Kvinnherad på tur * Endeleg var dagen kommen, då me kunne fylla opp ein buss og reisa på tur, denne gongen gjekk turen til Tysnes.

Turen starta på Husnes, vi plukka opp deltakarar innover langs vegen.

Fyrste stopp var Uggdal, der me skulle vitja den gamle handelsstaden E.H. Våge.

Husfar Torstein fortalde om historia til handelsstaden.

«Nede i Uggdalseide ligg den gamle handelsstaden E.H. Våge. Engolai H. Våge starta landhandleri der i 1887.

I 1902 vart det bygd ny butikk og bakeri. Her nede var det no meieri, post, dampskipskai og landhandel.

Gamle Uggdal Dampbakeri var i drift fram til 1949, men landhandelen var i drift fram til 1987.»

Då omvisninga på kaien var ferdig gjekk bussturen vidare til Våge, der folk kunne strekkja på føtene og handla om dei ville.

Det vart dekka til oss på Haaheim gaard. Ein fantastisk fin plass. Me vart servert ein tre rettars lunsj.

Me vil takka alle 53 deltakarar som var med oss på tur og ei stor takk til Bussfører Nygård som skyssa oss trygt fram og heim att.

ST YRE T I PENSJONIST- OG UFØREGRUPPA , FAGFORBUNDE T K VINNHER AD ASTRID IRENE LJONE

FOTO: PRIVAT

JUBILANTER I GRANE * I forbindelse med medlemsmøte i Fagforbundet Nordland, ble 25- og 40-årsjubilantene hedret med nåler og diplomer. Her ser vi 40-årsjubilantene sammen med Tore Jakobsen og Stig Edvardsen fra forbundet; fra venstre Anita Bonsaksen, Aud Kvitfjell og Ruth Bardal.

Ikke tilstede Gerd Granås.

25-årsjubilantene er også avbildet sammen med Tore og Stig; fra venstre Torill Kapskarmo og May Heggnes Mikalsen. Ikke tilstede Bente Kolberg Olsen SOLB JØRG MIDTDAL

25

* I sommer arrangerte Fagforbundet Høyanger avd 168 jubilantmiddag for medlemmer med 25 og 40 års medlemskap i LO. Det vart delt ut nål og diplom.

Totalt var det 18 jubilanter i 2020, av desse møtte fem jubilanter.

På bilde frå venstre: Atle Heggø (40), Turid Hellem Dale (40), Svein-Rune Moi (40), leiar i fagforbundet i Høyanger Kaja Solaas, Kristine Olsen (25), Mary Grand (40) og hovudtillitsvald Tove Walderhaug.

REIDUN TAULE

72 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

FOTO: PRIVAT

FLOTT MARKERING I HØYANGER

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Nå blir arbeidslivet forandret Regjeringserklæringa fra Jonas Gahr Støre og den nye regjeringa leverer på Fagforbundets viktigste krav fra valgkampen. Jeg vet godt at vi ikke ville fått ei slik regjering og en slik politikk uten innsatsen til våre tillitsvalgte og medlemmer i den lange valgkampen. Tusen takk til alle som har stått på for en ny politisk kurs i Norge. Vi klarte det, og allerede nå ser vi politiske resultater. Arbeidslivet vil bli forandret, til det bedre.

Fagforbundet hadde tre hjertesaker i valgkampen. Vi ønsket ei regjering som vil gjøre noe med ForskjellsNorge, skape flere hele, faste stillinger og stanse privatiseringen av velferdstjenestene. Vi hadde fått nok av

høyreregjeringas politikk for økte forskjeller mellom folk. Nå trengte vi en ny kurs.

I valgkampen husker jeg et møte med Charlotte i Slettebakkane barnehage i Førde, en av våre medlemmer som hver dag står på for fellesskapet. Charlotte og hennes kolleger fortjener en litt enklere hverdag.

Derfor er det en lovende start at Støre-regjeringa har foreslått at fagforeningsfradraget skal dobles, barnehagen skal bli billigere, SFO blir gratis for førsteklassinger, tannhelsereform for unge og mer penger til velferd over hele landet.

Mange av våre medlemmer har i lang tid vært rammet av deltidskrisa,

men det er noen lysglimt. I Førde møtte jeg også helsefagarbeider Marion fra Furuhaugen omsorgssenter, som hadde fått hundre prosent stilling etter læretida. Slik kan hun få huslån og etablere seg. Ja, heltidskultur forandrer faktisk liv. Med heltidssatsingen til den nye regjeringa kan enda flere få hele stillinger. Flere kan få ei lønn å leve av, muligheten til boliglån og en enklere hverdag.

Konkurranseutsetting og privatisering av velferdstjenestene hører til fortida, når vi har fått ei rødgrønn regjering. Nå må de offentlige velferdstilbudene bygges opp, også i distriktene. Vi trenger flere steder som Lyngholtet omsorgssenter på Elverum, hvor jeg traff Kristine som har fått større stilling. Her satses det på høy kvalitet, god bemanning og et sterkt trepartssamarbeid.

Derfor er det viktig at regjeringa har lovet mer penger til kommunene, som kan forsterke dette arbeidet i Elverum og andre steder.

Fagforbundets foretrukne regjeringsalternativ var ei flertallsregjering av Ap, Sp og SV. Slik gikk det ikke.

Da er vi opptatt av at Støre-regjeringa må søke samarbeid og forhandle med SV om statsbudsjettet og andre saker.

Samtidig er vi glade for at verken Ap, Sp eller SV stenger døra for at det kan bli ei flertallsregjering på et seinere tidspunkt.

Når det er sagt, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet levert god politikk for arbeidsfolk i regjeringsplattformen fra Hurdal. Det vil våre nærmere 400.000 medlemmer merke både i lommeboka og på arbeidsplassen. *

Vi ville ikke fått ei slik regjering og en slik politikk uten innsatsen til våre tillitsvalgte og medlemmer i den lange valgkampen.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / HELTID

Slik har de fått mer heltid I Lillestrøm jobber de med å løse deltidsfloka med å la ansatte være med på å bestemme turnusen.

Medbestemmelse er den største suksessfaktoren, sier både tillitsvalgte og ledelse.

S

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD FOTO: OMAR SEJNÆS

om de fleste steder ellers i landet, er det i Lillestrøm kommune størst utfordringer med ufrivillig deltid når turnuskabalen legges i døgnbasert pleie- og omsorg.

Men etter at tillitsvalgte, ledere, kommuneadministrasjon og politikere har funnet sammen, har det skjedd noe. Kommunen har sakte, men sikkert fått flere som jobber heltid.

– MØTER ANSATTE SOM KJENNER MOR OG FAR

I løpet av noen måneder i år har andelen heltidsansatte i pleie og omsorg økt fra 33 til 44 prosent. Flere faste ansikter er noe brukerne og pårørende merker, ifølge de tillitsvalgte: – Vi har prata med mange pårørende som er veldig positive. De føler de møter folk som kjenner mor og far. Før så møtte de bare ekstravakter og ukjente som ikke visste så mye.

Som ikke hadde tilgang på nett, eksempelvis.

74 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

Vi har prata med mange pårørende som er veldig positive.

MARIT LARSEN OG IREN BEKKEVOLD BERG, HOVEDTILLITSVALGTE FOR FAGFORBUNDET I LILLESTRØM

Nå føler de at de møter sykepleier Kari, som er primærkontakten, forteller Marit Larsen og Iren Bekkevold Berg.

De er hovedtillitsvalgte for Fagforbundet i Lillestrøm.

UTVIKLET EGET PROGRAM

Lillestrøm har utviklet et eget heltidsprogram for turnusavdelinger i pleie- og omsorgstjenester. Programmet hadde oppstart januar 2020. Kommunens program kartlegger nå-situasjonen, fordeler og ulemper med dagens turnus og utforsker framtidige løsninger. Målet er å sikre involvering og en endringsprosess.

– Det viktigste vi har gjort er valgfrihet innenfor rammer. At vi samarbeider med tillitsvalgte og hovedverneombud. Og at vi følger opp, støtter og veileder lederne, sier prosjektleder Heidi Drægebø.

SAMARBEID

Til nå har tolv avdelinger deltatt i heltidsprogrammet, som går over 20 uker. Det har ikke vært full klaff overalt, men som helhet har det vært en nyttig og god prosess: – Det er noen avdelinger som har fått det til.

Der har alle vært enige om hvordan en skal ha det. Det er medarbeidersamtaler og medbestem-

HELTIDSPROGRAM: Lillestrøm kommune har utviklet et eget program for heltid. Fra venstre: Kommunaldirektør Trine Myrvold Wikstrøm, direktør for organisasjon og utvikling Oddny Ruud Nordvik og prosjektleder Heidi Drægebø.

melse. Alle er med i prosessene. Lederne for avdelingene setter seg ned sammen med de plasstillitsvalgte. Der får lederne som skal planlegge turnusene med seg en rekke ønsker til hvordan folk vil jobbe, sier hovedtillitsvalgte Larsen og Berg.

Nå er det sju nye avdelinger som har startet heltidsprogrammet.

VINN-VINN

Lillestrøm har blant annet ansatt to rådgivere for å drive heltidsprogrammet framover.

Kommunedirektør Trine Myrvold Wikstrøm forteller at kommunen ser heltidssatsingen som | 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 75

MELLOM OSS / HELTID

en investering både brukere, ledere og andre ansatte får glede av.

– Dette dreier seg om hvordan vi kan gi økt kvalitet i tjenestene. Brukere som får færre ansatte å forholde seg til. Det dreier seg om bedre ledelse. Fordi lederne får færre ansatte å lede når det blir færre på deltid å forholde seg til.

Det blir et sterkere fagmiljø og det blir lavere sykefravær, sier kommunedirektøren.

Wikstrøm møter Fagbladet sammen med prosjektleder Heidi Drægebø og direktør for organisasjon og utvikling, Oddny Ruud Nordvik.

De sier nøkkelen ligger i det de kaller «trekløveret»: Seksjonsledere, tillitsvalgte og verneombud.

– Samarbeid er helt avgjørende, sier Nordvik.

VALGFRIHET

Prosjektleder Drægebø sier en av lærdommene er at ulike arbeidsplasser rundt om i kommunen må få valgfrihet for å finne den løsningen som passer avdelingen best.

– Du skal ikke få en turnus-modell tredd nedover hodet. Vi har noen prinsipper som verner om valgfriheten. Det er ingen av de som har innført nye turnuser som har innført en standard.

Det er blandinger av ulike løsninger. Samtidig er det viktig å presisere at det er tjenesten som styrer hva som er mulig, sier Drægebø.

– VI KAN IKKE STOPPE NÅ

Direktørene, prosjektlederen og de to tillitsvalgte er åpne og ærlige på at heltidsprogrammet er krevende. Og at det også er motstand og oppoverbakke.

Kommunedirektør Wikstrøm forteller at det fremdeles blir lyst ut deltidsstillinger. Men den gode nyheten er at tallet går nedover. Det skjer blant annet fordi de har satt ned en prosjektgruppe.

Tillitsvalgte Berg og Larsen sier mange var skeptiske til lange vakter i helgene i starten, men at de fleste er positive etter å ha testet.

– Er det riktig for de som jobber på et sykehjem å ha 12,5 timers vakter? Er det riktig for brukerne? Det fine med dette prosjektet er at vi finner ut av det. Vi kan ikke gjette oss til svaret og noen må prøve det ut.

– Hva må til for å få mer heltid?

– Det skjer noe fordi vi har lagd denne avtalen mellom KS, forbundene og politikere som snakker varmt om heltid. Det er på riktig vei og det er viktig at det ikke stopper her, sier Fagforbundet-tillitsvalgte Berg og Larsen. * 76 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

SAMARBEID: Marit Larsen og Iren Bekkevold Berg er begge hovedtillitsvalgte for Fagforbundet. De forteller at de samarbeider med blant andre Sykepleierforbundet for å få mer heltid i turnusene.

DETTE GJORDE LILLESTRØM • Kommunestyret vedtok at det skal bli mer heltid.

• De bestemte at det bare skal lyses ut heltidsstillinger.

• Det er vedtatt at en normal vakt skal være 7 timer og ikke mindre.

• De har utviklet et eget heltidsprogram for turnus i pleie- og omsorg.

• Tillitsvalgte og hovedverneombud er involvert i alle deler av prosessen.

Kommuneledelsen har jevnlige status- og oppdateringsmøter med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud.

• Kommunen har også opprettet et eget tverrfaglig heltidsnettverk.

• Som et videre tiltak har kommunen vedtatt at de skal teste ut vikarpooler.

Resultatet så langt: Lillestrøm kommune har 64 prosent heltidsansatte.

Landssnittet er 53 prosent.

Fotograf: Morten Borgestad v/ Tinagent

Wasim og designerstolen han kjøpte på nett.

Vi handler mer på nett enn noen gang. Det er enkelt, det er stort utvalg, men som forbruker er det også fort gjort å kjøpe katta i sekken – da er gode råd godt å ha!

Med LOfavør Advokatforsikring står dyktige advokater fra HELP klare til å hjelpe deg med forbrukerrett, klagesaker på bruktkjøp og andre juridiske problemstillinger.

Nyhet! Fagforbundet har forhandlet frem en kollektiv avtale om LOfavør Advokatforsikring. I en begrenset periode kan du bestille forsikringen for kun kr 79 per måned.

Les mer og bestill på fagforbundet.no eller scann QR-koden med mobilkameraet ditt.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Hvordan vurdere risiko for belastningslidelser? ? risikovurdere farlige Vi er gode til å

maskiner og oppgaver, men hos oss handler det mer om at de fleste sykefraværene skyldes belastninger i muskel- og skjelettsystemet. Har du tips for bedre risikovurdering av belastningslidelser?

M.F. SVAR: Dette er et veldig viktig spørsmål. Belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet står gjerne for rundt 40 prosent av alle lange legemeldte fravær, mens arbeidsskader og ulykker utgjør 4-5 prosent av fraværet.

For å presisere: Én alvorlig arbeidsskade er én for mye, men metodene vi bruker for å risikovurdere uønskede hendelser, bør endres noe for å treffe ergonomiske situasjoner.

Utfordringen er at vi må se på arbeidstakerens totale belastning.

Vi kan utføre en rekke oppgaver som hver for seg har en nærmest ubetydelig belastning. Men i det lange løp kan den samlede påvirkningen av lette enkeltfaktorer vippe over og bli akkurat litt for mye.

78 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

Jeg prøver meg med en rangering av risikoområde fra rødt via gult til grønt: Rødt: Funnene i sykefraværsstatistikken og meldinger fra bedriftshelsetjenesten gir høy sannsynlighet for at dere pådrar dere belastningslidelser. Tiltak er høyst nødvendig.

Gult: En viss risiko for utvikling av belastningslidelser er synliggjort.

Dere må overvåke arbeidsmiljøet og oppgavene. Se særlig på tempo, varighet, variasjon og selvbestemmelse.

Grønt: For de fleste arbeidstakere er risikoen liten, men dere ser at enkelte trenger korrigerende tiltak og tett oppfølging.

Dette er ingen fullgod oppstilling. Arbeidstilsynet har på nettsidene sine gode eksempler på konkrete og strategiske tiltak. Dessuten vil dere finne nyttige og bindende forskriftsbestemmelser i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning og i forskriften om utførelse av arbeid.

Bruk bedriftshelsetjenesten flittig i slike gjennomganger og løft diskusjonen opp i arbeidsmiljøutvalget (AMU) for en prinsipiell drøfting av hvordan dere organiserer arbeidshverdagen, spesielt med tanke på jobbressurser, jobbkrav, kontroll og mestring, involvering og utvikling, sosial støtte og samarbeid.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

BSU-penger til oppussing?

?

Kan jeg bruke BSU-sparepengene mine til oppussing?

P.N. SVAR: Ja, det kan du, etter at det i år ble innført noen endringer i BSU (boligsparing for ungdom). Før kunne man bare bruke sparepengene i BSU til kjøp eller bygging av bolig samt nedbetaling av boliglån. Nå kan du også ta fra BSU-kontoen når du skal pusse opp, bygge på eller vedlikeholde boligen.

En annen viktig endring i BSU er at det årlige sparebeløpet øker til 27.500 kroner. Med 20 prosent i skattefradrag er beløpet du kan få tilbake på skatten økt til inntil 5500 kroner.

Derimot får du ikke lenger skattefradrag for BSU når du eier egen bolig. Fra og med det året du kjøper egen bolig, mister du det gunstige fradraget. Du kan si at skattefordelene i BSU fra nå av er forbeholdt de som ennå ikke er inne i boligmarkedet.

Uansett råder jeg deg til å kontakte banken før du bruker av BSU-kontoen, for å være sikker på at du ikke bryter reglene og i verste fall må betale tilbake tidligere års skattefradrag.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Varmepumpe og forsikring ? vurderer å montere en Vi bor i et sameie og

varmepumpe i leiligheten, men er usikker på det med forsikring.

Dekkes en eventuell skade av innboforsikringen eller av bygningsforsikringen?

T.K. SVAR: En innboforsikring dekker innbo og løsøre, vanligvis definert

som det man tar med seg når man flytter. Selve bygget og fastmontert utstyr dekkes av bygningsforsikringen, men i sameier og borettslag kan det være begrensinger for utstyr montert av den enkelte beboer eller høye egenandeler.

For de som bor i leilighet i et sameie eller borettslag har LOfavør Innboforsikring en egen dekning som gjelder luft til luft

varmepumpe, selv om dette er fastmontert utstyr.

Siden du bor i et sameie, kan du velge hvilken forsikring du vil benytte. Hvis det bare er skade på din luft til luft varmepumpe, så er det nok best å bruke innboforsikringen fordi den trolig har lavest egenandel.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 9

DIRIGENTUTSTYR

SUBJEKTIV

MAMMA

TIDSROM

MENTALT PÅFYLL

LASSVELTER

OVERSIKT

SPRÅKLIG KLANGFARGE METALL

ÅPNE MUNNEN

GAME

MODERNE

PUBLISITET

MANN

REISEMÅTE

FORFEDRE

KLAR TOLKE

MARITIM AKTØR

VÆRE BOSATT SMALT FELT

LITE UTHUS

VIKTIG

ORDNER

KOBBERRUST

BERGSTAD HAR ROLLEN SOM

SMINKESAKER

I STYK- LUKTE KER VONDT

DIKTNING

UNDERHOLDBLANK ENDE

FUNDAMENT

SMELTE FRYSE

YSTERIPRODUKT

TREKKE SITT SISTE SUKK

EN FRYD FOR ØYET

UFORSTYRRETHET

TVILER SJAKKBRIKKE SPERRING

FELT I NORDSJØEN

LYSTEN GJØRME

ALARMSIGNAL

SVART GODTERI

OMTÅKET

NETT SETTE NED KLATREPLANTE KROPPSDEL

FINFIN

KULE

GRØNNSAK

VINTERSPORT

PATTE

SÅ ERGERLIG!

FORMUENDE

HELSETILTAK

FØLES SÅRENDE

SINNSOPPRØR

TEKSTIL

UNDER- LAGER BULDRE VISE BRÅK

FAKTE

PUNGDYR

EN DEL

MUSIKK

FLOD

SLARK

ALLE HER

TILRIVE SEG

JURIST

GLEDESUTBRUDD

KOMME BORTI GJENNOMGANGSMELODI

BESKJEFTIGELSE VÆRE I STAND TIL

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 13. desember!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 6 V E N D V E L V T I S L AM G L Å S T R UG T E A T S Ø R N I ON D MA R S T A K U U R I S T R R Y E N VARIABELT

MØRKE BLI BORTE

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

UTGAVE

B I H E

POLLINERENDE INSEKT VERDENSRELIGION

GLØDENDE

MATKORN

NASJON TRÅKK

ADRESSE

S T U OR S T I SAMMENSLUTNING

UTTALELSER

POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 99 || 2021 2021| | 80 ~ FAGBLADET

TVERR SOMMERGJEST KOBBERRUST

SOMPOLIMERLIG TISK UTBEGIFLUKT VENHET

VÆRE STILLE

SKRÅNENDE TERRENG

SKAL

HYGGELIG

STØDIG

SPERRE

I VANNET

VARMT DRIKKE

LEKKER

HIMMELRETNING DERSOM

REISEVEI

FOTTUR SÅRMERKE

RAUTENDE DYR

SAFTIG UTTRYKK

TURISTSESONG

ASIATISK MYNTENHET

A E S L E N T T S A M S J ON U RO L E R E I G V E S A K S K R A F OMME E R D B I E L L E L E I

HELE AVAN- SUPPA SEMENT PYNT

K A R R I E R E

SKREDDERREDSKAP ENERGISK LEDER

S J E F

BEDRØVET

PÅ SAMME MÅTEN

BADESESONG FRYDE

SOMMERHETE

HJEMLIG OPPLEVELSE

FORSTYRRELSER SANGFUGL

FORBINDINGSMATERIALE INNEHA

SHOPPINGVARER

FRISØRUTSTYR

VRØVL

BRUDDSTYKKE

FØRE TIL

DONING GOSSE SEG

SALATINGREDIENS

F D E D OMME R E L N I S I S K E K A S R I E Ø K L T F U L R E N OT H L H E S F E R K Å L

SNEKKERVERKTØY

TERNINGKAST

PÅ HALVVEIEN

GRÅVÆR SMÅFUGL

STRØM

SLEKTNING

SPESIALOMRÅDE SNOP

KLOKKE

BÅTSTED

VANSKER

GJØRE HUDEN IRRITERT

LYDLIKHET

HIMMELRETNING BARE

STEM- KLYPE NINGS- KALORIFULLT RIK

HÆ?

KOMPLETT

PULJE

SKAFFE SEG

HAR OPPGAVEN SOM

G I S R B J E U R L Ø I M S T O L T E V A A T I E E R

UTVEKSLINGSTRINN

SOMMERLIG GODVÆR

KJENT I VIDE KRETSER

KULTURARENA

VIFTE I VINDEN

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

ALF NILSEN 8624 Mo i Rana WILLY RØNQUIST 1930 Aurskog KJELL ODDVAR ANDERSEN 1769 Halden

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 995 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONTORMEDARBEIDER Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2020: 380.512

Da jeg var ung I gamle dager, da jeg var ung, var det bare gamle folk som sa «Da jeg var ung».

De som var gamle da jeg var ung hadde opplevd to verdenskriger, vært med på en nasjonal gjenoppbygging, sett Norge forandre seg fra et land preget av jordbruk til å bli en industrinasjon. Få hadde bil, og det var heller ikke mange som hadde telefon.

Da min bestemor var fire år i 1903 foretok Orville Wright verdens første flyging med en motorisert maskin. Da hun var 70 satt hun foran fjernsynet og fulgte den første månelandingen.

Snakk om en verden som hadde forandret seg!

Men været var det samme stabile: Sommer var sommer. Så kom høst, vinter og en ny vår.

Da jeg var ung, sto fasttelefonen på et lite bord i gangen. Vi sparte for å kunne kjøpe vinylplater og hadde små bærbare kassettspillere. Med grøssende fryd gjorde vi noe så ulovlig som å kopiere musikk fra hverandre.

Data var noe vi så vidt hadde hørt om, og internett var ikke oppfunnet. I alle fall ikke så langt vi visste.

I dag er verden annerledes og utviklingen går bare fortere og fortere. Jeg hadde rukket å bli voksen og familiefar da vi i 1999 installerte et modem som kunne gi oss internett over telefonlinjen.

De som var unge den gangen kan sikkert erindre et liv uten nettdekning. I dag trenger du knapt å ha fylt 40 og samtidig kunne si «Da jeg var ung hadde vi ikke internett, Facebook, små mobiltelefoner og Spotify.»

Verden forandrer seg stadig raskere. Og det gjør klimaet også. Sommeren er blitt varmere og tørrere, høsten kommer med styrtregn, flom og leirskred. Og vinteren … Ja, hvor ble det egentlig av den?

Men for noen er visst alt slik det en gang var: «Verden er akkurat slik som da jeg vokste opp, og det er lenge siden.», sa forleden 77 år gamle Carl I. Hagen som mener klimaendringer er en bløff.

Men det skal han ha, han er klar for en ny periode på Stortinget. Har du kjeften og motet kan du komme langt selv med kort hukommelse.

PER FL AKSTAD

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | DIGITAL POESI

Å stupe inn i virkeligheten

Han begynte å skrive for å forstå seg selv. Nå håper Stein-Roger Olsen diktene hans kan gi trøst til andre.

S

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

tein-Roger Olsen peiler kursen mot stedet han helst vil ha for seg selv. Langs Rød herregård i Halden passerer vi rododendronbusker, krumbøyde lindetrær og en barokk rosehage, som på sitt forstummede vis forteller at vår historie aldri kan nå opp til den som en gang utspant seg her. Snart kommer vi til en privat gravplass i en lysning mellom trærne og Stein-Roger tar av mot bergene på toppen av eiendommen. Her liker han å sitte og skrive. Ikke om godseiere eller kong Haakon, som hadde sitt eget rom i bygningen nedenfor oss, men om de små historiene som vikler seg ut av helt vanlige liv, langt unna symmetriske hageanlegg og åttekantede lysthus.

– Her får jeg litt helikoptersyn, det kan være nyttig når man skriver. Men for de nære følelsene, må jeg ned på stedene der det har hendt, sier Stein-Roger og sikter til gatene i Halden sentrum som ligger under oss.

Han publiserer ett dikt om dagen på Facebook- og Instagram-kontoen sin. Facebooksiden har i skrivende stund 27.500 følgere. Noen av diktene har nådd flere hundre tusen lesere via delinger. Tekstene er gjengitt på gravsteiner og sitert i bryllup, og varierer i form – fra visdomsord til prosadikt og vers på rim. Stein-Roger skriver støtt og nesten alltid ute. I trapper, avsatser, underganger og parker.

82 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |

+ NAVN: Stein-Roger Olsen ALDER: 46 år STILLING: Saksbehandler i barnevernstjenesten i Fredrikstad og plasstillitsvalgt for Fagforbundet FAMILIE: Samboer og fire barn BOSTED: Halden HOBBY: Skriver dikt som publiseres på Facebook-siden Dikt av Stein-Roger Olsen og Instagram-kontoen @steinrogerolsen

– Jeg må gå så nært at jeg kan kjenne på kroppen hvordan det var. Da er det lettere å skrive, synes jeg.

Han starta med hobbyen som 18-åring.

– Mange skriver for å rømme fra virkeligheten. For meg var det en måte å stupe inn i den på, for å forstå meg selv og andre. Da jeg oppdaga diktenes verden, åpna det muligheter jeg ikke ante fantes. Jeg kunne putte følelser og tanker inn i situasjoner og mennesker og gjøre dem mer forståelige for meg, forklarer Stein-Roger.

Siden er det blitt mange tusen dikt og en del refusjoner fra forlag. Men han har nådd flere med orda sine gjennom sosiale medier enn han noen gang ville ha gjort med en bok.

Og selv om egne opplevelser er drivstoffet, hender det også at arbeidshverdagen trigger skrivekløen.

– Jeg har jobbet hele mitt voksne liv i førstelinjetjenesten i barnevernet og møtt barn og foreldre i dyp fortvilelse. Det forplanter seg nok i tekstene, det gjør nok det.

Likevel er det lyset som opptar den digitale poeten mest.

– Jeg håper det jeg formidler kan hjelpe mennesker til å tenke litt bedre om seg selv.

Vi har nye muligheter, selv om vi tar dårlige valg. Er det noe verden trenger nå, så er det mer godhet. *

Er det noe verden trenger nå, så er det mer godhet.

| 2021 | 9 | FAGBLADET ~ 83

WOW - KUPP!! Kr. 944,- NÅ!!

7 PAK BraVo BH SPAR UTROLIGE

Den originale

™

TV

SO SOM M VI VIST ST PÅ PÅ

NÅ Kun Kr. 57,- pr bh!

Prøv GRATIS

hjemme!

Den ultimate komfort BH! Hver pakke pakke inneholder inneholder 77 stk stk BH’er BH’er ii fargene fargene Hver Hvit,Sort, Sort,Beige Hud,, Rosa, Rosa, Blå, Blå, Rød Rød og og Lilla.

Lilla.

Hvit, 8

3

2

6 5

1

7

4

N Y H ETTR!.

NÅ I S S – X X X L !!

1. Ingen spiler og hekter.

2. Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter perfekt.

3. Figurtilpasset, sømløs utforming.

4. Kan maskinvaskes, mister ikke formen.

5. Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte.

6. Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid.

7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker.

8. Brede skulterstropper avlaster skuldrene.

SOLGT I FLERE MILLIONER VERDEN OVER – NÅ ER DET DIN TUR!

LEVERES I Kun Kr

+

7NÅ KUPNAKr.K399!,- 57,pr BH!

PS! Ønsker du BraVo BH MED blonder eller innlegg ring oss eller se www.bravobh.no

OM BRUK DEN S ” P P O “ S O LT

7 BH’er i 7 lekre farger

STØRRELSER: Velg størrelsen som tilsvarer klesstørrelsen din: S (34/36) M(38/40) L(42/44) XL(46/48) XXL(50/52) XXXL(54/56). Skålene er elastiske og passer for størrelse B, C, D, DD, E

INGEN STROPPER, SPILER ELLER HEKTER NYHET I NORGE - KJEMPESUKSESS I RESTEN AV VERDEN! SPAR 100-LAPPER.

Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den!

Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle stoffet er mykt, fjærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen ting! SÅ SIKRE ER VI PÅ AT DU BLIR FORNØYD!!

Art.: 514.003 7 pak BraVo BH Original NÅ KUN KR. 399,- (57,- pr BH)

DU SPARER Kr. 994,- i forhold til ordinær 1 stk pris som er Kr. 199,- pr BH.

BESTILL DINE BraVo BH’er I DAG!

DET ER ENKELT! På internett

www.bravobh.no På e-post

ordre@bravobh.no På telefon

312 93 030 Man - Fre 09:00 - 16:00