Fra gründeridé til suksess by Fagbokforlaget

I dette kapitlet får du en enkel tilnærming til økonomi. Vi behandler begrepene bokføringsplikt, regnskapsplikt og skattemelding. Viktige elementer fra bokføringsloven og regnskapsloven og grunnleggende regnskapsprinsipper blir drøftet, og dessuten kontoplan, resultatregnskap og balanse. Periodisering, merverdiavgift, lønnsområdet og skatter blir også behandlet.

Boka kan leses fra perm til perm eller brukes som et oppslagsverk. Underveis gis det også veiledning om hvem som bør lese hva, og når. Fra gründeridé til suksess retter seg først og fremst mot alle som går med en gründeridé i magen, eller som allerede er i gang med en egen bedrift. Boka egner seg også godt for studenter ved fagskoler og høgskoler, spesielt i emner som egen bedrift, entreprenørskap, forretningsutvikling og prosjektøkonomi.

KAPITTEL 6 ØKONOMI OG REGNSKAP DEL 2

Her drøftes budsjetteringsprosessen og hvilke budsjettmetoder som kan anvendes. Vi berører ledelse og strategi og deretter hovedbudsjettene: resultatbudsjettet, likviditetsbudsjettet og balansebudsjettet, og de tilhørende delbudsjettene. Avviksanalyse og budsjettet som styringsverktøy blir også grundig behandlet. KAPITTEL 8 EFFEKTIV ORGANISERING

I dette kapitlet ser vi på tidsressursen og hvordan du kan bruke den bedre. Tida er den viktigste ressursen for mange bedrifter i dag. Alle slags distraksjoner og påvirkninger som vi kontinuerlig utsettes for, gjør det desto viktigere å være bevisst på hvordan vi faktisk bruker denne dyrebare ressursen.

FOTO: LENA JOHNSEN

KAPITTEL 7 BUDSJETT

Paal Stavrum er gründer av og daglig leder i Miniforetak AS, som driver nettbasert opplæring av de minste bedriftene. Han har de siste 15 årene også vært en ettertraktet kurs- og foredragsholder innenfor temaene oppstart og drift av små bedrifter. Stavrum er utdannet lærer, men etablerte allerede i 1995 sin første bedrift. Han har også arbeidet som journalist, redaktør og tekstforfatter. Oddvar Torgersen har lang erfaring fra næringslivet som gründer og bedriftsleder. Han har innehatt de ﬂeste funksjoner i små og mellomstore bedrifter innen kontorutstyr og it-bransjen. De siste 20 årene har Torgersen vært bedriftsrådgiver og foreleser ved høgskoler og fagskoler i emnene entreprenørskap, organisasjon og ledelse, lønn og personalforvaltning, samt økonomi og regnskap. Han har også skrevet ﬂere fagbøker om disse emnene.

ISBN 978-82-450-2343-5

,!7II2E5-acdedf!

Fra grunderide til suksess

I dette kapitlet går vi noe dypere inn i økonomien. Det gir en helthetlig forståelse av balansen som det viktigste elementet i regnskap og økonomi. Vi berører enkle prinsipper for regnskapsføring. Vi går også grundigere inn i resultatregnskapet og årsavslutningen, samt i skatt og utbytte.

KAPITTEL 1 ORGANISASJONSFORMER OG OPPSTART

I dette kapitlet viser vi hva som kreves av formaliteter og kunnskap når du skal starte egen bedrift. Du lærer også hvordan du praktisk går fram i selve etableringsprosessen. Vi ser hovedsakelig på organisasjonsformene aksjeselskap og enkeltpersonforetak, som de aller ﬂeste etablerere velger.

Paal Stavrum Oddvar Torgersen

Fra gründeridé til suksess er skrevet for å hjelpe deg som har planer om å starte egen bedrift. Forfatterne gjennomgår hele prosessen fra forretningsidé til etablering, oppstart og organisering. Emner som markedsføring og salg, prissetting, økonomi og budsjettering er solid dekket, og boka gir deg derfor god oversikt over hvor sammensatt og integrert funksjonene i en bedrift er. Mye av stoﬀet vil også være nyttig lenge etter oppstarten av en bedrift.

KAPITTEL 5 ØKONOMI OG REGNSKAP DEL 1

KAPITTEL 2 FORRETNINGSMODELL OG FORRETNINGSPLAN

Her ser vi på smidig oppstart (lean startup), ulike forretningsmodeller og den tradisjonelle forretningsplanen. Du får også innsikt i hvordan du velger hvilke problemer du faktisk skal løse for potensielle kunder. KAPITTEL 3 PRISSETTING OG KALKYLER

Paal Stavrum Oddvar Torgersen

I dette kapitlet får du innsyn i hvorfor det er nyttig å skille mellom faste og variable kostnader. Priskalkulasjon i handelsbedrifter og tjenesteytende bedrifter er et sentralt tema med vektlegging av dekningsbidrag (bruttofortjeneste).

Fra grunderide til suksess

KAPITTEL 4 MARKEDSFØRING OG SALG

I dette kapitlet gir vi deg oversikt over sentrale begreper innen markedsføring og salg. Vi går spesielt inn på metoder og teknikker som har kommet de siste årene i takt med den digitale utviklingen. Du får også et kjapt innblikk i historikken til temaet markedsføring.

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2343-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD

Fra gründeridé til suksess er skrevet for å hjelpe deg som har planer om å starte

egen bedrift. Her får du råd om alt, fra en idé er unnfanget til den er satt ut i livet, men mye av stoffet vil også være nyttig lenge etter oppstart.

Derfor vil boka også dekke behov for dem som allerede er i gang – ja, som

faktisk har vært selvstendig næringsdrivende en god tid allerede. Den vil også

egne seg godt for fagskoler og høyskoler – spesielt når emner som egen bedrift, entreprenørskap, forretningsutvikling eller prosjektøkonomi er aktuelle.

Vi ser på hele prosessen fra forretningsidé, gjennom etablering, oppstart og

organisering. Emner som markedsføring og salg, prissetting, økonomi og bud-

sjettering er solid dekket. På den måten ønsker vi å skape forståelse for hvor sammensatt og integrert funksjonene i en bedrift er.

Boka kan leses fra perm til perm eller brukes som et oppslagsverk. Den gir

også underveis noe veiledning om hvem som bør lese hva, og når.

Det å skape en levedyktig bedrift er en vanskelig, omfattende og til tider smer-

tefull prosess. Gjennom tidene har mange mennesker med vidt forskjellig

bakgrunn og ulike evner skapt bedrifter med vekslende resultat. Noen har vært gründere med helt spesielle ideer og evne til å sette i gang. De har ofte manglet de kvalifikasjonene som skal til for å skape og vedlikeholde en fullverdig

FRA GRÜNDERIDÉ TIL SUKSESS

organisasjon, med alle de rutiner og prosesser som er nødvendige. Her har mennesker med andre egenskaper og kvalifikasjoner ofte måttet overta. Hva

med deg? Er det mulig at du en gang kommer til å etablere din egen virksomhet og lykkes med det? Hva kreves i så fall av deg? Hvor går veien fra en idé til en eventuell suksess?

I denne boka understreker vi at det ikke finnes noen fasit for god etable-

ring eller drift. Noen grunnleggende prinsipper må imidlertid være på plass, uansett hvilken bransje man befinner seg i.

Boka har et omfattende stikkordsregister, som kan være nyttig å bruke. Forfatterne retter stor takk til forlagets redaktør Hilde B. Kristoffersen. Hun har vist et solid engasjement og god handlekraft i prosessen.

Vi er takknemlig for alle innspill om innholdet i boka. Er det noe du savner, eller mener du at noe er feil? Send dine innspill til oss: Paal Stavrum, ps@teksthuset.no

Oddvar Torgersen, oddvar@undervisningstjenester.no Lykke til med lesing og god bruk av boka! Askim og Verdal, juli 2018 Paal Stavrum

Oddvar Torgersen

INNHOLD

1 ORGANISASJONSFORMER OG OPPSTART .................................. 11 Vi rydder i forvirrende begreper .................................................................... 11 Type bedrift ....................................................................................................... 12 Din motivasjon for å bli etablerer .................................................................. 13 Vi spurte noen gründere ................................................................................. 14 Den typiske norske bedriften ......................................................................... 15 Aksjeselskap, enkeltpersonforetak og andre organisasjonsformer ......... 16 Kjennetegn på aksjeselskap ........................................................................... 21 Starte aksjeselskap .......................................................................................... 22 Viktige datoer og frister for et aksjeselskap ................................................ 40 Kjennetegn på enkeltpersonforetak .............................................................. 44 Starte et enkeltpersonforetak ........................................................................ 44 Viktige datoer og frister for et enkeltpersonforetak .................................. 53 Fra hobby til næring – og omvendt ................................................................ 56 Andre organisasjonsformer ............................................................................. 58 Merverdiavgift når du overtar en bedrift ...................................................... 61 Hjelp fra det offentlige .................................................................................... 62 Det som skjer ved en konkurs ......................................................................... 65 Oppsummering ................................................................................................. 66

FRA GRÜNDERIDÉ TIL SUKSESS

2 FORRETNINGSMODELL OG FORRETNINGSPLAN ...................... 67 Hvorfor du trenger en plan ............................................................................. 68 Smidig oppstart (lean startup) ....................................................................... 70 Forretningsmodeller ........................................................................................ 75 Den tradisjonelle forretningsplanen ............................................................. 82 Oppsummering ................................................................................................. 83

3 PRISSETTING OG KALKYLER ........................................................... 85 Pris og dekningsbidrag .................................................................................... 85 Tjenesteytende bedrifter ................................................................................ 88 Produksjonsbedrifter ....................................................................................... 89 Faste kostnader ................................................................................................. 90 Dekningsgrad .................................................................................................... 91 Prising på kort og lang sikt .............................................................................. 94 Oppsummering ................................................................................................. 95

4 MARKEDSFØRING OG SALG ............................................................. 97 Som to søsken ................................................................................................... 98 Det store hamskiftet ........................................................................................ 98 Tradisjonell markedsføring ............................................................................. 99 Innholdsmarkedsføring (content marketing) ............................................. 104 Inbound marketing ......................................................................................... 105 Viktige elementer i inbound marketing og innholdsmarkedsføring ...... 106 Affiliate-markedsføring ................................................................................. 119 Salg ................................................................................................................... 120 Salg til det offentlige ..................................................................................... 121 For deg som skal bruke kassasystem ........................................................... 123 Sende faktura .................................................................................................. 128 Oppsummering ............................................................................................... 130

5 ØKONOMI OG REGNSKAP – DEL 1 ............................................... 133 Lovgivning og krav til dokumentasjon ........................................................ 135 Resultatregnskapet ........................................................................................ 141

INNHOLD

Balansen ........................................................................................................... 142 Andre lover med betydning for regnskapet ............................................... 144 Regnskapsprinsipper ..................................................................................... 146 Grunnleggende prinsipper ............................................................................ 146 Inntekter og kostnader .................................................................................. 152 Resultatregnskapet – registrering av transaksjoner ................................. 156 Behandling av skatt i aksjeselskaper .......................................................... 168 Skatt i enkeltpersonforetak .......................................................................... 169 Periodeavslutning .......................................................................................... 170

6 ØKONOMI OG REGNSKAP – DEL 2 ............................................... 171 Balansen ........................................................................................................... 171 Resultatregnskapet ........................................................................................ 176 Anleggsmidler ................................................................................................. 181 Omløpsmidler ................................................................................................. 191 Gjeld ................................................................................................................. 202 Egenkapital ...................................................................................................... 208 Skatt .................................................................................................................. 218 Midlertidige forskjeller ................................................................................. 219 Oppsummering ............................................................................................... 223

7 BUDSJETT ........................................................................................... 225 Mål og hensikt ................................................................................................. 226 1. Planlegging ................................................................................................ 227 2. Organisering og budsjettmetoder .......................................................... 234 3. Gjennomføring ........................................................................................... 237 Basert på regnskapet ..................................................................................... 239 Hovedbudsjetter og delbudsjetter .............................................................. 242 4. Budsjettkontroll, avviksanalyse .............................................................. 257 Verktøy og tidsforbruk ................................................................................... 260 Oppsummering ............................................................................................... 263

FRA GRÜNDERIDÉ TIL SUKSESS

8 EFFEKTIV ORGANISERING .............................................................. 267 Den viktige tidsressursen .............................................................................. 267 Regnskap og økonomi i et tidsperspektiv .................................................. 282 Styrearbeid ...................................................................................................... 283 Generalforsamling .......................................................................................... 285 Krav til bilag og rapportering ....................................................................... 287 Skjerpet personvern ....................................................................................... 290 Oppsummering ............................................................................................... 299 Litteraturliste ................................................................................................... 301 Stikkordregister ............................................................................................... 303

ORGANISASJONSFORMER OG OPPSTART

VI RYDDER I FORVIRRENDE BEGREPER For en som er nysgjerrig på det å starte en bedrift, kan bruken av ulike begreper skape forvirring. Vi begynner med en liten oppklaring.

Begrepet selskapsform ble tidligere offisielt brukt om de ulike måtene

å organisere en virksomhet på. I skattesammenheng sidestilles virksomhet med næringsvirksomhet. Nå er begrepet organisasjonsform etablert. Det er en

bedre beskrivelse enn selskapsform, fordi ikke alle virksomheter er selskaper. Begrepet foretak erstattet det velkjente firma i forbindelse med foretaks-

navneloven (2004). Ettersom firma fortsatt brukes mye, er det ikke rart at det kan virke forvirrende.

Da foretaksnavneloven ble innført, forsvant også begrepet enkeltmanns-

foretak offisielt, og ble erstattet av enkeltpersonforetak. Heller ikke her er det

lett å styre hvilke begreper folk skal bruke. I begynnelsen av 2018 var det fortsatt langt flere som googlet enkeltmannsforetak (4400) hver måned enn enkeltpersonforetak (1300).

Aksjeselskaper (AS) og enkeltpersonforetak (ENK) utgjør nesten 100 %

av de nye foretakene som blir etablert i Norge. I fortsettelsen legger vi derfor mest vekt på disse organisasjonsformene. Helt til slutt i kapitlet omtaler vi også noen alternativer til AS og ENK.

FRA GRÜNDERIDÉ TIL SUKSESS

TYPE BEDRIFT Det å starte en bedrift er ikke det samme som å starte en bedrift. Med dette mener vi at det finnes mange typer bedrifter og ulike risikobilder. Vi skal se på noen eksempler.

Tjenesteytende med nærområdet som markedsområde Dette er en typisk lokal bedrift, der den som etablerer den, har en utdanning

eller yrkesbakgrunn som har et næringsgrunnlag i lokalmarkedet. Eksempler på slike bedrifter: ▮ ▮ ▮ ▮ ▮

frisør

fysioterapeut lege

personlig trener

håndverkere av ulike slag

Her er veien til omsetning ofte kortere enn for andre typer bedrifter. Ofte begynner og fortsetter det med at bedriftseieren er alene i bedriften.

Tjenesteytende med større markedsområde Dette kan være en bedrift som har ambisjoner om å skalere opp, det vil si vokse,

gjerne kraftig. Eksempler på slike bedrifter: ▮ ▮ ▮ ▮ ▮ ▮ ▮

frisører med flere avdelinger, eventuelt som franchise treningssenter med flere avdelinger

håndverksbedrifter med flere avdelinger nettbedrifter av typen Kahoot

nettbedrifter som selger undervisning

nettbedrifter som selger selvbetjeningstjenester nettbedrifter som selger trening

1: OrGANISASjONSFOrmer OG OPPSTArT

▮ ▮

nettbedrifter som selger billetter

nettbedrifter som selger andre fjernleverbare tjenester

Slike bedrifter trenger vanligvis mer tid og ressurser på å opparbeide seg et betalingsvillig marked. Noen av dem er også «usynlige» i lokalmarkedet og har vanskelig for å slå gjennom der.

Vareselgende med nærområdet som markedsområde Dette er den mest synlige lokale varianten, som raskt kan skaffe kunder og

omsetning, men som opererer i et marked som kanskje ikke genererer nok omsetning på sikt. Eksempler: ▮ ▮

nisjebutikker av ulike slag lokalmatprodusenter

Vareselgende med større markedsområde Disse bedriftene har også ofte ambisjoner om å skalere opp virksomheten. Eksempler: ▮ ▮

kolonialbutikker på nett butikkjeder

Det sier seg selv at dette er en type bedrifter som vanligvis trenger lang tid på å oppnå fortjeneste og har behov for store økonomiske ressurser.

DIN MOTIVASJON FOR Å BLI ETABLERER I denne boka har vi som utgangspunkt at du vil lære om regelverket og hvordan du kommer i gang med en bedrift. Når du eventuelt går til det store, men

FRA GRÜNDERIDÉ TIL SUKSESS

praktisk ganske enkle skrittet å starte en næringsvirksomhet, bør du ha stilt deg selv disse spørsmålene: ▮ ▮

Er jeg motivert for å gi slipp på tryggheten ved en ordinær inntekt?

Er jeg klar for eventuelt å måtte endre livsstil, selge private eiendeler og gå

ned i levestandard for å gjøre jobben som må til for å lykkes med bedriften? ▮ ▮

Tåler jeg motgang og det at andre ikke har tro på ideen min?

Hva slags type bedrift skal jeg starte: en bedrift som krever lang innkjøringstid før inntektene kommer, eller en bedrift der jeg kan ha omsetning nærmest fra første dag?

▮

Hva er finansieringsbehovet, og hvordan skal jeg finansiere arbeidet fram til virksomheten går med overskudd?

▮

Sist, men ikke minst, hvis du har andre nære å ta hensyn til: Er familien min innstilt på at dette kan bli tøffe tak?

VI SPURTE NOEN GRÜNDERE I forarbeidet til denne boka stilte vi dette spørsmålet til medlemmene i face-

bookgruppen «Gründerklubben»: Hva har vært det mest krevende på din gründerferd?

Her er noen av svarene vi fikk:

▮

Det å ikke alltid leve opp til kravene jeg setter til meg selv, krever tålmo-

dighet, ydmykhet, aksept og refleksjon, som igjen utgjør en plattform for forbedringspotensial. ▮ ▮

Perfeksjonisme er en tung sekk å bære, og vanskelig å legge fra seg.

Kontroll over oppdrag, fakturaer, kalender osv., og det å ha oversikt over hvilke kanaler henvendelsene kommer i.

▮

Alle telefonene fra kataloger og diverse andre luringer, falske fakturaer. Når du oppretter et ENK, blir du nedringt av firma som vil ha deg over på

NUF. Det er kjipt å måtte lære «the hard way» når du så vidt har kommet i gang med en liten bedrift for aller første gang.

1: OrGANISASjONSFOrmer OG OPPSTArT

▮

«Har egentlig aldri tenkt tanken, for hver gang jeg har startet et nytt firma, har jeg bare kastet meg ut i det. Jeg tror man kan skrive mange lærebøker om å lykkes som gründer, men til syvende og sist må man være litt gal og

ha evne til å jobbe dag og natt i et par år. Det handler om å prøve og feile, uansett bransje, og ikke å vente for lenge med å skifte strategi eller retning

dersom man ikke lykkes første, andre eller tredje gang – bare prøve, prøve og prøve, men tro på seg selv.» ▮

Det å få fornuftig hjelp i etableringsfasen. Hvis man bor i distriktet, er det

umulig å få etablererkurs, så da må man nærmest finne opp hjulet selv. Man kan bruke lang tid på forretningsplanen, kartlegging av økonomiske

støtteordninger, mislykket dialog med Innovasjon Norge og leting på nettet

etter fornuftige maler til bruk for investeringsbudsjett, likviditetsbudsjett, årsbudsjett og liknende. ▮

Veien fra idé til produksjon er lang og krevende. Har man et oppstarts-

selskap, er det vanskelig å finne investorer som er villige til å ta risiko. Læringskurven er bratt, og tålmodighet er et «must». Prosessen er utrolig lærerik, med mange opp- og nedturer.

Gründertilværelsen kan altså by på et bredt spekter av opplevelser og utfordringer.

DEN TYPISKE NORSKE BEDRIFTEN Massemediene kan gi inntrykk av at bedrifter med 20 eller flere ansatte er det vanlige i Norge. Nyhetsoppslag løfter fram «enhjørninger» (unicorns) med

store ambisjoner og budsjetter – og vekstivrige gründere. Virkeligheten er at

bare litt over 5 % av alle norske virksomheter har 20 eller flere ansatte, ifølge

Statistisk sentralbyrås (SSB) virksomhetsstatistikk ved inngangen til 2018. De aller fleste norske bedrifter har inntil fire ansatte. Statistikken fra SSB

viser at rundt 475 000 av 577 000 norske virksomheter er i denne kategorien. De utgjør grasrota i det norske næringslivet, og er «limet» som holder store og mindre lokalsamfunn sammen.

Omregnet i prosent utgjør virksomheter med null til fire ansatte hele 82 %

FRA GRÜNDERIDÉ TIL SUKSESS

av alle norske virksomheter. Det sier noe om den norske næringsvirkeligheten, og om hvor mange som kjemper sin daglige kamp for å opprettholde aktivitet og lønnsomhet.

Medaljens bakside er at over 70 av 100 nystartede bedrifter enten er ned-

lagt, gått konkurs eller på andre måter er borte innen det har gått fem år etter oppstarten. Det ser vi i en annen statistikk fra SSB, statistikken om nyetablerte foretaks overlevelse og vekst. Den sist kjente statistikken (oppdatert høsten 2017), viser at bare 27,3 % av foretakene som ble etablert i 2010, fortsatt eksis-

terte etter fem år. Andelen som overlever, har faktisk sunket de siste årene. Det kan ha sammenheng med at det er blitt enklere å starte en bedrift, slik at flere gjør det uten å vurdere grunnlaget godt nok.

AKSJESELSKAP, ENKELTPERSONFORETAK OG ANDRE ORGANISASJONSFORMER Nesten alle som oppretter en bedrift i Norge, velger enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. I denne boka ser vi hovedsakelig på disse to organisasjonsfor-

mene, også når vi vurderer dem opp mot hverandre. Til slutt i kapitlet kommer vi også inn på noen andre organisasjonsformer.

Helt kort kan vi si at aksjeselskaper kan ha én eller flere eiere (aksjonærer),

og at den enkelte aksjonær hefter for sin innskutte kapital. Et enkeltpersonforetak har alltid bare én eier eller innehaver.

Hvilken organisasjonsform er den beste for akkurat deg? Valget av orga-

nisasjonsform er ikke nødvendigvis det viktigste. Det aller viktigste er å skape

lønnsomhet i virksomheten. For øvrig er det graden av risiko og ansvar som bør være avgjørende for om du velger enkeltpersonforetak eller aksjeselskap – med andre ord om du velger et personlig eller et upersonlig foretak.

En årsak til at flere de siste årene har tippet over på aksjeselskap, er at kravet

til aksjekapital er redusert fra 100 000 til 30 000 kroner, at revisjonsplikten

for de aller fleste aksjeselskapene er tatt bort, og at det har skjedd forenklinger i aksjelovgivningen.

La oss se på noen viktige områder du ellers bør være klar over.

1: OrGANISASjONSFOrmer OG OPPSTArT

Fradrag I det store og hele har du de samme fradragsmulighetene i et enkeltperson-

foretak som i et aksjeselskap. Alle utgifter som kan knyttes til virksomheten, kan i utgangspunktet brukes som bilag og gi fradrag i regnskapet.

Men det er et par områder der forskjellen blir tydelig. Som ansatt i eget AS

har du rett på minstefradraget i lønnsinntekt, akkurat som andre lønnsmot-

takere. Denne muligheten har du ikke i et enkeltpersonforetak, der du må dokumentere stort sett alt av utgifter. Flere har foreslått et slags næringsfra-

drag, eller bunnfradrag, også for selvstendig næringsdrivende, men dette er foreløpig langt fra å bli realisert.

Et annet område der forskjellen blir tydelig, er i forbindelse med reiser.

Som ansatt i eget aksjeselskap kan du bruke statens satser for diett og losji og få fradrag for det. Det kan du ikke i et enkeltpersonforetak. Der må du ha kvitteringer på alt.

Sykepengerettigheter Dette er et innfløkt område. Vær klar over at det finnes egne regler, blant annet hvis du har kombinerte inntekter (både næringsinntekt og lønnsinntekt).

Det er også et svært viktig poeng at du ikke automatisk er bedre sikret

dersom du er ansatt i eget aksjeselskap. Sykepengeutbetalingene avhenger av

om selskapet faktisk har betalt ut lønn til deg. I et ENK har du rett på 75 % av sykepengegrunnlaget fra 17. dag dersom du blir syk (endret fra 65 % til 75 % fra 1. oktober 2017). Eksempel Du driver et ENK og har hatt en pensjonsgivende inntekt på 400 000 kroner i snitt per år de siste tre årene. Du blir sykmeldt i et år, og får da utbetalt knapt 300 000 kroner brutto det året du er sykmeldt. Du taper altså over 100 000 kroner brutto (før skatt) hvis du bare har næringsinntekter og ikke lønn, og ikke har sikret deg bedre rettigheter.

FRA GRÜNDERIDÉ TIL SUKSESS

Du kan forsikre deg via NAV for å få bedre sykepengedekning. Etaten har tre alternativer for tilleggsforsikring: 1. 75 % fra første sykedag

2. 100 % fra 17. dag (som er et godt alternativ i tilfelle langvarig sykdom) 3. 100 % fra første dag

I et AS har du som lønnsmottaker i eget selskap rett på 100 % av sykepenge-

grunnlaget fra første dag, akkurat som andre ansatte, men ditt AS må betale de

første 16 dagene selv, akkurat som du personlig må i et enkeltpersonforetak. Folketrygden dekker 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17. dag når du er ansatt. Forskjellen mellom ENK og AS er altså at du får fradrag for utbetalingene

i AS-et, mens du må dekke de første 16 dagene av egen lomme i ENK-et.

Husk også at sykepengegrunnlaget blir beregnet på bakgrunn av den

inntekten du har hatt. Hvis økonomien i foretaket har vært dårlig, og du

har tatt ut lite lønn fra aksjeselskapet, vil det også virke inn på sykepengeutbetalingene.

Et innlegg fra en næringsdrivende i facebookgruppen «Selvstendige arbei-

dere krever like rettigheter» illustrerer denne problematikken:

Vær obs på at idet du ansettes i eget AS, må du betale ut lønn til deg selv hver eneste måned for å være sikret sykepenger. Lønn siste 4 uker før syke-

melding danner grunnlaget for sykepenger. Jeg avslutter mitt AS til nyttår fordi jeg har ustabile inntekter i bedriften, og er da tryggere som selvstendig

næringsdrivende. Da beregnes sykepenger uavhengig av om jeg har tatt ut lønn i det siste, basert på et snitt de siste årene. NAV har i år nektet meg sykepenger fordi jeg ikke tok ut lønn før en sykemelding. Jeg kan doku-

mentere at jeg var i fullt arbeid, men det er NAV ikke interessert i. AS passer for bedrifter med stabile oppdrag og god likviditet.

Det er altså mye å ta hensyn til.

1: OrGANISASjONSFOrmer OG OPPSTArT

Skatt og avgifter I et ENK betaler du forskuddsskatt fire ganger i året: 1. 15. mars 2. 15. mai

3. 15. september 4. 15. november

For mange kan forskuddsskatten tære hardt på likviditeten (pengene du har til rådighet/disponibelt).

Grovt sett beregnes skatten for ENK slik: 23 % skatt (fra 2018) på over-

skuddet i næring (alminnelig inntekt) pluss 11,4 % trygdeavgift på bereg-

net personinntekt (som i sum som regel er litt lavere enn overskuddet). Enkeltpersonforetak innenfor fiske og fangst slipper unna med 8,2 % trygdeavgift.

I tillegg kommer trinnskatten på den beregnede personinntekten.

Trinnskatten varierer, som navnet tilsier, etter hvor stor inntekt du har.

Det er også verdt å merke seg at du kan fordele en andel av overskuddet på

en eventuell ektefelle etter vedkommendes arbeidsinnsats i enkeltpersonfore-

taket. Det samme kan du ikke gjøre i et aksjeselskap. Da blir det regnet som lønn, og det må beregnes arbeidsgiveravgift og feriepenger.

Som ansatt i eget aksjeselskap betaler du skatt på lønnsinntekt etter

samme regler som hvilken som helst annen ansatt. Personinntekt beregnes kun av lønn.

Selve aksjeselskapet skattlegges med 23 % av overskuddet. Denne skatten

betales året etter opptjeningen, fordelt på to terminer i første halvår. Et eventuelt utbytte til aksjonærer blir skattlagt i tillegg.

Aksjeselskapet ditt må også betale arbeidsgiveravgift på 14,1 % (normal-

sats) for hver krone du tar ut i lønn, samt sørge for forskuddstrekk av skatt, som må settes inn på en egen skattetrekkskonto.

FRA GRÜNDERIDÉ TIL SUKSESS

Arbeidsledighet Som driver av enkeltpersonforetak (med kun næringsinntekter og ingen

lønnsinntekter) har du ingen rett på dagpenger hvis markedet ditt skulle

forsvinne og du blir arbeidsløs. Næringsinntekt gir altså ikke grunnlag for dagpenger.

Som ansatt i ditt eget aksjeselskap har du, som andre arbeidstakere, rett

på dagpenger hvis arbeidstida di er redusert med minst 50 %. ENK-drivere har ikke rett til lønn fra det statlige lønnsgarantifondet eller fortrinnsrett i konkursboet ved en eventuell konkurs, slik ansatte har.

Men det har du heller ikke som aktiv aksjonær i et aksjeselskap, med eier-

skap på minst 20 % i virksomheten. Unntaket er hvis du kan sannsynliggjøre at du ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften.

Beholde dagpenger under etablering av en bedrift Hvis du har vært i lønnet arbeid, og mister jobben, kan du søke om å beholde dagpenger under etableringen av en bedrift. Hvis du selv har sagt opp jobben

uten rimelig grunn, eller på annen måte har ansvaret for at du er arbeidsledig, har du en karantenetid på 6 måneder før du kan få innvilget dagpenger under

etablering. Vær oppmerksom på at permitterte uansett ikke kan få dagpenger under etablering.

Fram til utgangen av 2017 kunne du søke om å beholde dagpenger i en

utviklingsfase på inntil 9 måneder. Deretter kunne du søke om å beholde dem i en oppstartsfase på inntil 3 måneder. Fra 1. januar 2018 ble dette endret, så

nå kan du søke om å beholde dagpenger under etablering i inntil 12 måneder. Ifølge NAV kan du selv avgjøre når i denne perioden du vil starte opp virk-

somheten. Bakgrunnen for endringen er, ifølge NAV, at «det vurderes som

viktig å kunne starte tidlig med salg av varer eller tjenester. Dette antas å øke sannsynligheten for en vellykket etablering».

Etablerere som får dagpenger, skal fortsatt følges opp av NAV-kontorene,

som blant annet skal behandle en næringsfaglig vurdering og kontrollere at etableringen blir registrert i offentlige register.

KAPITTEL 6 ØKONOMI OG REGNSKAP DEL 2

FOTO: LENA JOHNSEN

KAPITTEL 7 BUDSJETT

ISBN 978-82-450-2343-5

,!7II2E5-acdedf!

Fra grunderide til suksess

KAPITTEL 1 ORGANISASJONSFORMER OG OPPSTART

Paal Stavrum Oddvar Torgersen

KAPITTEL 5 ØKONOMI OG REGNSKAP DEL 1

KAPITTEL 2 FORRETNINGSMODELL OG FORRETNINGSPLAN

Paal Stavrum Oddvar Torgersen

Fra grunderide til suksess

KAPITTEL 4 MARKEDSFØRING OG SALG