Arkitektarbeid by Fagbokforlaget

Tarald Lundevall

Det er tidligere utarbeidet svært lite læremateriell i Norge om profesjonskunnskap for arkitekter. Denne boka er basert på Tarald Lundevalls brede erfaringer både som offentlig ansatt og privatpraktiserende arkitekt, fra Vesterålen til Egypt.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1838-7

,!7II2E5-abidih!

Profesjonskunnskap for arkitekter

Arkitektene har en særskilt viktig oppgave i å formulere – og deretter forme – produkter og prosesser på en måte som også synliggjør samfunnets kulturelle verdier. Disse utfordringene er ikke blitt mindre i en globalisert, kompleks og dynamisk verden. Forfatteren beskriver slike utfordringer og peker på nye arkitektroller som skapes i endringsprosessen.

Arkitektarbeid

Profesjonskunnskap gjør overgangen fra arkitektstudier til en turbulent arbeidsverden lettere. Bokas hensikt er å gjøre studenter og yngre arkitekter fortrolige med de vanligste oppgaver, prosesser, begreper og verktøy arkitekten møter. Forfatteren, Tarald Lundevall, beskriver den utøvende arkitektens rolle i samfunnet og i typiske oppdragssituasjoner og gjennomgår offentlig- og privatrettslige rammebetingelser for utøvelse av faget. Han legger stor vekt på kommunikasjon; arkitektens evne til å kommunisere godt er avgjørende for å lykkes profesjonelt.

Tarald Lundevall

Arkitektarbeid Profesjonskunnskap for arkitekter

Tarald Lundevall er partner i Snøhetta og professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

ARKITEKTARBEID

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 1

25.02.15 11:33

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 2

25.02.15 11:33

TARALD LUNDEVALL

ARKITEKTARBEID PROFESJONSKUNNSKAP FOR ARKITEKTER

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 3

25.02.15 11:33

Forsidefoto: Knut Werner Alsén Omslagsdesign ved forlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen for arkitektur SatsFakultet og ombrekking: Laboremus Oslo AS og billedkunst

Spørsmål om boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet av åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller etter avtale med Kopinor.

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 4

25.02.15 11:33

INNHOLD

FORORD ...............................................................................

Kapittel 1 HVEM ER ARKITEKTEN? ..................................... 11 Arkitekten, i tidligere historie .. ...................................................... 12 Arkitekten, i dag – Norge ............................................................ 18 Kapittel 2 HVA GJØR ARKITEKTEN? .. .................................. 21 Intro .. .................................................................................... Byggoppdrag . . ......................................................................... Planoppdrag .. .......................................................................... Andre oppdrag . . ....................................................................... Arbeidsoppgaver, offentlig ansatte arkitekter .................................... Hvor kommer oppdragene fra? .. ....................................................

21 22 24 26 29 33

Kapittel 3 ARKITEKTOPPDRAGET, GENERELT ...................... 41 Roller .................................................................................... 41 Prosjektstrategi . . ...................................................................... 44 Kommunikasjon . . ...................................................................... 46 Kapittel 4 BYGGOPPDRAGET: GJENNOMFØRING, FASER OG UTVIKLING ........................................................ 49 Gjennomføring, verktøy .............................................................. Byggoppdragets faser ................................................................ Startfasen – skisseprosjektet ....................................................... Forprosjektet . . ......................................................................... Detaljprosjektet . . ...................................................................... Entrepriseformer og entreprisestrategi . . .......................................... Anbudsfasen ...........................................................................

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 5

49 56 57 60 63 67 71

25.02.15 11:33

6 | LITTERATURLISTE, KILDER

Byggefasen ............................................................................. 73 Avslutning av oppdrag ............................................................... 78 Kapittel 5 ARKITEKTBEDRIFTEN ......................................... 81 Hvor skal jeg arbeide? ................................................................ Å starte en arkitektbedrift ........................................................... Hvilket marked? ....................................................................... Generalister eller spesialister? ...................................................... Ledelse av arkitektbedriften .. ....................................................... Lønnsomhet i arkitektbedriften ..................................................... Kapasitet, samarbeidsformer ........................................................

81 82 84 85 86 87 88

Kapittel 6 RAMMEBETINGELSER, PRIVATRETTSLIGE ............ 91 Tilbud, forhandling .................................................................... Honorar ................................................................................. Arkitektleveransen: avtale, kontrakt ............................................... Om NS 8401, NS 8402 og andre kontraktstyper ................................. Kvalitetssystem ........................................................................ Kontrakter og standarder ............................................................ Kollegialitet og etikk ..................................................................

92 95 99 99 100 103 105

Kapittel 7 RAMMEBETINGELSER, OFFENTLIGRETTSLIGE ...... 107 Plan- og bygningsloven .............................................................. Forskrifter .............................................................................. Nærmere om SAK 10, godkjenning og ansvar .................................... Nærmere om TEK 10 . . ................................................................ Veiledere . . ..............................................................................

109 110 111 113 114

Kapittel 8 ARKITEKTEN NÅ ................................................ 117 Nye utfordringer . . ..................................................................... 118 … Og hva med arkitektrollen? .. ...................................................... 121 LITTERATURLISTE, KILDER .................................................... 128 ORDLISTE . . ........................................................................... 132 VEDLEGG ............................................................................. 148

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 6

25.02.15 11:33

FORORD

På utdanningsinstitusjoner for arkitekter gis det bred undervisning i arkitekturfaget, oftest gjennom studioundervisning med øvingsoppgaver knyttet til program og formgivning. Kunnskap om hvordan arkitekten arbeider profesjonelt i samfunnet, og om arkitektprofesjonens rolle og rammebetingelser blir lite kommunisert på lærestedene. For arkitekter og en rekke andre fagfolk er det vanlig at profesjonskunnskap erverves gjennom praksis etter avsluttet utdanning. Min oppfatning er allikevel at noe kunnskap om prosesser og verktøy gjør det vesentlig lettere for yngre arkitekter å gå inn i en turbulent arbeidsverden. Boka er skrevet for dem. I noen år har jeg undervist i profesjonskunnskap ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo – AHO. Undervisningen er gitt i fordypningskurs for masterstudenter og som obligatorisk undervisning på grunnkursnivå. Skolen har bedt meg om å utarbeide skriftlig materiale som kan støtte fremtidig undervisning innen dette feltet. Jeg kjenner ikke til at det er utarbeidet læremateriell med dette fokus i Norge tidligere. Denne læreboka er derfor mest basert på egne erfaringer gjennom førti års arbeid som arkitekt, både som offentlig ansatt og privat praktiserende, i ulike posisjoner, fra Vesterålen til Egypt. Læreboka beskriver den utøvende arkitektens rolle i samfunnet og i typiske oppdragssituasjoner. Rammebetingelser for utøvelse av arkitektfaget, både offentlig- og privatrettslige, blir gjennomgått. Slike rammebetingelser utvikles og endres raskt, og de beskrives derfor ikke unødig detaljert. Samtidig er det avgjørende at studentene blir noenlunde fortrolig med de vanligste oppgaver, prosesser, begreper og verktøy som arkitekten benytter.

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 7

25.02.15 11:33

8 | FORORD

På norske læresteder og i norske arkitektkontorer arbeider stadig flere utenlandske arkitekter. Boka kan i noen grad lette inngangen til norsk praksis for alle disse. Kulturelle og sosiale rammebetingelser for arkitektpraksis er relativt like for europeiske arkitekter, i alle fall i skandinaviske land. Samtidig er forskjellene store på enkelte områder – særlig når det gjelder privat- og offentligrettslige rammebetingelser. I denne situasjonen har jeg valgt å konsentrere fremstillingen om norske forhold: dersom man forstår struktur og prinsipper noenlunde godt i ett marked, er det lettere å forstå varianter og nye rammeverk i andre land. Arkitekten arbeider i komplekse og skiftende sammenhenger, og det forventes at hun dekker et bredt kunnskapsområde. Jeg har erfart at arkitektens evne til å kommunisere godt – muntlig, skriftlig og gjennom modeller og grafiske fremstillinger – er avgjørende for å lykkes profesjonelt. Det er derfor lagt stor vekt på kommunikasjonsutfordringer i boka. Arkitektens arbeid følger i stor grad de samme spor og prosedyrer rundt omkring i verden. Jeg mener det er nødvendig å kjenne den normale «modus operandi» før man eventuelt utvikler egne måter å gjøre tingene på. Dette er derfor ikke en bok full av nye eller personlige ideer. Snarere er den laget for å være til praktisk støtte og lette inngangen i dagens byggevirksomhet for unge arkitekter. Læreboka er utviklet under ledelse av AHO. Arkitektbedriftene i Norge har gitt bistand i arbeidet, og har muliggjort etablering av en redaksjonell rådgivergruppe. Jeg takker denne for viktige innspill. Jeg vil også takke sponsorene Statsbygg og NTNU/fakultet for arkitektur og billedkunst og rådgiver Knut Werner Alsèn som har gitt praktisk støtte i prosessen. Til sist: Snøhetta har vært min faglige base i to tiår. Takk for inspirasjon, kunnskap og illustrasjonsmaterialet jeg bruker i denne boka. Boka tar mål av seg til å beskrive et bredt felt på en måte som ikke er gjort tidligere. Jeg håper derfor på forslag til forbedringer! Oslo, 01.01.2015 Tarald Lundevall

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 8

25.02.15 11:33

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 9

25.02.15 11:33

KAPITTEL

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 10

1 25.02.15 11:33

HVEM ER ARKITEKTEN?

Ordet arkitekt (fra gresk og latin) betyr overbyggmester, person som på bakgrunn av egnet utdanning «planlegger menneskeskapte fysiske omgivelser, fra møbler til hus, byer og anlegg i landskapet, med det formål samtidig å imøtekomme praktiske og åndelige behov» (Store Norske Leksikon, 2005). Arkitekttittelen er ikke beskyttet. Betegnelsen arkitekt benyttes i overraskende sammenhenger og i ulike bransjer. Ved kongelig resolusjon (2008) er det imidlertid bestemt at arkitekteksamen fra godkjente norske og utenlandske arkitektskoler gir enerett til tittelen sivilarkitekt. En romslig definisjon av ordet arkitekt åpner for vid bruk. Det har for eksempel alltid vært slik at dyktige byggmestere eller håndverkere utfører formgivende «arkitektarbeid» – med dyp forståelse for materialer og deres egenskaper, statikk, konstruksjoner og prosesser. Også en del ingeniørfag forutsetter kunnskaper som ligger nær arkitektens. Historisk sett er derfor arkitektbetegnelsen knyttet til flere faglige erfaringsbaser. I denne læreboka brukes ordet arkitekt i samsvar med dagens leksikalske definisjon. For arkitektrollen er kanskje det viktigste faktum at den ikke eksisterer i et vakuum, men er sterkt preget av samarbeid. Alle arkitektoppdrag av noen størrelse forutsetter teamarbeid med kolleger – og

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 11

25.02.15 11:33

12 | Kapittel 1

samarbeid med en rekke personer utenfor egen arbeidsplass: oppdragsgiver, andre rådgivere, bygningsmyndigheter, brukere, entreprenører og håndverkere. Med et kort historisk riss vil jeg belyse arkitekten og den rollen han har spilt samfunnsmessig sett. Fremstillingen er svært enkel og kortfattet, men kan gi momenter til forståelse av den samfunnsmessige rollen arkitekten har i vår tid, og fremveksten av arkitektprofesjonen slik vi ser den i dag.

ge]

Arkitekten arbeider med tilrettelegging av samfunnets fysiske infrastruktur. Alle slags oppgaver, til alle tider

elo]

ARKITEKTEN, I TIDLIGERE HISTORIE I hellenistisk og romersk periode var arkitektens rolle godt synlig, som formgiver for byer og enkeltbyggverk. Arkitektene kunne ha ulik bakgrunn: Callimachus (virksom rundt 200 f.Kr.) var som en rekke av de kjente greske arkitekter kunstner (billedhugger) i utgangspunktet. Han utviklet blant annet det korintiske kapitelet. Romeren Vitruvius (virksom rundt 100 f.Kr.) var militæringeniør og arkitekturskribent med stor erfaring og påvirkningskraft i samtidig og senere byggeri. I folkevandringstiden og middelalderen (300–800 e.Kr.) var det en betydelig befolkningsøkning. Samfunnet var preget av en husholdnings-

Ponte St. Angelo, bro i Roma, ca. 130 e.Kr. Foto: Son of Groucho

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 12

25.02.15 11:33

Hvem er arkitekten? | 13

økonomi, det vil si at innbyggerne byttet varer og tjenester i relativt løst strukturerte lokalsamfunn. Det fantes også noen større byggeoppgaver – som festninger, kirker og byhus – som forutsatte kyndige byggmestere. Men de aller fleste bygningene ble reist av dem som skulle bruke dem, med hjelp fra kyndige håndverkere, innenfor enkle avtalerammer. Det er svært få kjente arkitekter fra denne perioden i Europa. Navngitte arkitekter med kunstner- eller ingeniørbakgrunn, slik vi så i hellenistisk og romersk tid, er skjøvet til side av aktørene i det erfaringsbaserte byggeriet. I byer og landsbyer forvaltet tømrere og murere kunnskap og tradisjoner knyttet til husbygging. Slike tradisjoner var ofte godt forankret i lokale forutsetninger – både teknisk, funksjonelt, klimatisk og «rettslig»

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 13

Landskap i Umbria, ikke mye endret siden middelalderen

[ 4 lands

25.02.15 11:33

14 | Kapittel 1

Interiør, domen i Köln, bygget av navnløse håndverkere. Foto: Thomas Robbin

– juridisk. Mange av de byene og bygningsmiljøene vi i dag oppsøker – og gleder oss over – i andre himmelstrøk, er resultater av ordløs tradisjonskunnskap. Slike bygningsmiljøer har ofte en overraskende god evne til å møte nyere tiders krav uten å miste sin arkitektoniske identitet. Det er slike bygningsmiljøer – skapt uten arkitekters medvirkning – vi omtaler med begreper som byggeskikk, folkelig byggeri osv. I høymiddelalderen (800–1200 e.Kr.) fortsatte den kraftige veksten i befolkningen i europeiske byer. Nå begynte så smått overgangen fra

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 14

25.02.15 11:33

Hvem er arkitekten? | 15

husholdningsøkonomi til en mer formalisert pengeøkonomi. Veksten og samfunnsorganiseringen ledet til nye typer byggeoppgaver, som universiteter og katedraler, klostre og sykehus. Slike teknisk kompliserte oppgaver krevde mer spesialisert kompetanse og en fastere organisering av arbeidet. I denne perioden ble laugsvesenet etablert, som etter hvert fikk stor betydning for vedlikehold og videreutvikling av håndverksmessig kunnskap. På de store byggeplassene ble arbeidet organisert og ledet gjennom bauhütten, eller operi, som vi kan sammenligne med en slags entreprenørorganisasjoner. «Hovedentreprenørene», som også utøvde det vi ville kalle arkitektarbeidet, ble rekruttert fra de mest kyndige og erfarne håndverkere. Et par hundre år senere, i renessansen, var bylivet og handelen mellom byene utviklet til et nivå som gjorde det mulig å akkumulere kapital. Handelsfyrstene stilte nye byggeoppgaver: palasser for bolig og administrasjon, handelshus, lagerbygg og infrastruktur for å lette transport og logistikk. Vi vet at denne perioden også var dynamisk når det gjaldt ny vitenskap og kunst. I tillegg til arkitekter som var rekruttert blant erfarne håndverkere, var også kunstnere og vitenskapsmenn involvert i de prestisjefylte byggeoppgavene. I renessansen ser vi – som i antikken – fremveksten av en bygningsfaglig dualitet: pragmatikk og estetikk, som skal forenes. Rike oppdragsgivere ga muligheter for eksperimenter, tidvis som mesener for tidens kunstnere og «kunstnerarkitekter». Arkitektrollen, slik vi kjenner den, vokste frem: arkitekten som den kunnskapsrike iscenesetter av det komplette byggverk. Skillet mellom arkitektur som kunstart og det alminnelige, folkelige byggeriet ble skarpere. På 1400- og 1500-tallet var arkitektene kjente personer: Leon Batista Alberti og Michelangelo og dessuten Palladio, som var både villabygger og teoretiker. Etter renessanseperioden – tidsrommet fra 1600 til 1800 – var utviklingen i Nord-Europa særlig betydningsfull for arkitektrollen. Det skjedde en dynamisk utvikling både økonomisk og politisk som resulterte i fastere statsdannelser. I samfunnene var det flere maktpoler – og dermed flere oppdragsgivere: fortsatt kirken, men også kongen/enevoldsherskeren og embetsstanden. Oppgavene var fremdeles kirker og slott, men stadig ble nye oppgaver definert: rettsbygninger, hospitaler, kaserner og

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 15

[ 5

[ 6

25.02.15 11:33

16 | Kapittel 1

Villa Rotonda, arkitekt Andrea Palladio. Foto: Philip Schäfer

dessuten mer komplekse infrastrukturanlegg som gater og avenyer, store broer, demninger og kanaler. Flere og flere samfunnsområder ble nå regulert, og det krevdes en strengere økonomisk forvaltning. I Frankrike og England ble det opprettet stillinger som generalbyggmester – en slags statsansatt sjefsarkitekt. Eksempelvis var den mektige Jean Baptiste Colbert også «direktør for bygningsvesenet i sin alminnelighet». Arkitektene deltok i byggeri for krone og kirke etter tegninger og kontrakt. Men det kvantitativt største, alminnelig byggeri ble fortsatt oppført av brukeren selv. I England hadde kirken noe mindre samfunnsmessig innflytelse. I motsetning til utviklingen på kontinentet vokste det fram et sterkt aristokrati og et aktivt byborgerskap. Arkitekturforvaltningen knyttet til offentlige oppgaver var velorganisert: I England fantes det et kongelig «Office of Works» og titler som «Surveyer General» og «The Master Mason». Kjente og betydningsfulle arkitekter som Christopher Wren og Inigo Jones hadde begge slike posisjoner. Det relativt store borgerskapet i byene var velutdannet med interesse for kultur. Dette ga materielt grunnlag for utvikling av arkitektarbeid som et selvstendig og fritt yrke, på samme måte som for eksempel advo-

and]

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 16

25.02.15 11:33

Hvem er arkitekten? | 17

kater og leger. Arkitektarbeidet ble et liberalt yrke med markedsbestemte honorarer, akkvisisjon og tidvis luftige debatter, slik vi kjenner det i dag. Europa i perioden 1800–2000 var preget av økende modernitet. Med industrialisering og byvekst ble borgerskapet etter hvert den mektigste samfunnsklassen. Akademiene og lærestedene for arkitekter etablerte klarere, felles referanser for hva arkitekter burde kunne – og gjøre. Arkitektene organiserte seg i egne foreninger: RIBA (Royal Institute of British Architects) i England ble etablert allerede i 1834 og NAL (Norske arkitekters landsforbund) i Norge i 1911. Igjen ser vi at økt økonomisk vekst og samfunnsmessig kompleksitet genererer nye byggeoppgaver: fabrikken og etter hvert kontorbygget, banken, hotellet, operaen og stormagasinet. På 1900-tallet ble den organiserte arbeiderklassen og «korporasjonene» en ny, viktig oppdragsgiver, ikke minst i Nord-Europa. Arkitektene, som tradisjonelt hadde arbeidet for rike og mektige makthavere, ble nå invitert til å arbeide for det brede lag av befolkningen og med klare mål om bedre levestandard for alle. Arkitektene ble trukket inn i arbeid med arealplaner og samfunnsmessig planlegging, boligpolitikk og ulike typer utredningsarbeid. Selv om flertallet av arkitektene arbeidet som selvstendig næringsdrivende i et fritt og liberalt yrke, ble mange offentlig ansatte i statlige og lokale administrative organer. Fram til 1960 var eksempelvis stillingen som byarkitekt i Oslo viktig, med ansvar for selv å prosjektere eller sette ut oppdrag med kommunens plan- og byggeoppdrag. Dyktige arkitekter som Henrik Bull og Harald Hals hadde denne posisjonen. «Å tegne for folket» ble et aktuelt tema i diskusjoner arkitekter imellom, ikke minst i Skandinavia. På tross av at endringene var store både kulturelt og materielt i tiden etter andre verdenskrig, er endringene relativt små når det gjelder arkitektens rolle i samfunnet. De fleste arkitekter i Europa i dag utøver faktisk sin profesjon på lignende måte som kollegene i London for 200 år siden! Fokus for dette historiske risset har vært å peke på hvem som har ivaretatt arkitektoppgavene i byggeriet, og arkitektenes samfunnsmessige rolle. Fremstillingen er svært kortfattet og gir ikke grunnlag for brede oppsummeringer. Jeg vil allikevel å peke på noen viktige enkeltpunkter: For det første har arkitektene alltid arbeidet med en svært liten del av det samlede byggeriet. De fleste bygninger er oppført av brukerne selv eller av håndver-

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 17

[ 8

Byboliger for det voksende borgerskapet, England

Karl Marx-Hof, arbeider boliger i Wien, ca. 1920

25.02.15 11:33

18 | Kapittel 1

kere med ulike erfaringsbaser. For det andre har samfunnets makthavere, enten det er konge, kirke, adelskap, borgerskap eller regjerende partier, alltid vært arkitektenes viktigste oppdragsgivere. Og til sist: Etter at arkitektarbeid ble et liberalt yrke for for ca. 200 år siden, har mange særtrekk ved yrkesutøvelsen og arkitektens samfunnsmessige rolle endret seg lite. Denne enkle historiske fremstillingen er kun ment som et bakteppe for dagens situasjon. I et nåtidig perspektiv er det selvfølgelig nødvendig å gå inn på de politiske, markedsmessige og teknologiske endringene som har funnet sted, og de nye rammebetingelsene som arkitekten møter. I kapittel 8 beskriver jeg derfor utviklingstrekk og utfordringer for arkitektrollen i dag.

eller

ARKITEKTEN, I DAG – NORGE • Totalt har Norge ca. 4000 arkitekter. Dette utgjør ca. 1 pr. 1200 innbyggere, som er normalt i europeisk sammenheng. • Norske arkitekters landsforbund, NAL, med fylkesvise lokalforeninger, er den samlende faglige organisasjon. NAL har ca. 3600 medlemmer, av dem ca. 600 er pensjonister. I tillegg har NAL ca. 500 studentmedlemmer. I skrivende stund er NAL i en prosess der en vurderer sammenslåing med landets interiør- og landskapsarkitekter i en ny, felles organisasjon. • AFAG er de ansatte arkitekters fagforening. AFAG har ca. 3000 medlemmer, og arbeider med lønnsspørsmål og ansattes rettigheter i arbeidsforhold. • Arkitektbedriftene i Norge, AiN, er sammenslutningen av norske arkitektbedrifter. De fleste av landets arkitektbedrifter er medlemmer. AiN arbeider i hovedsak med bedriftenes rammebetingelser og profesjonelle utfordringer og i noen grad med arbeidsgiverspørsmål. • Av de yrkesaktive medlemmene i NAL er ca. 40 % selvstendig næringsdrivende. Mange av disse er samtidig ansatt i andre bedrifter. • 45 % er privat ansatte. Dette er et relativt lavt tall i forhold til situasjonen i andre europeiske land. • Av de yrkesaktive arkitektene arbeider ca.15 % i stat, fylke eller kommune.

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 18

25.02.15 11:33

Hvem er arkitekten? | 19

• Det er ca. 5,7 arkitekter pr. arkitektkontor / bedrift i Norge. Dette gjennomsnittskontoret er noe mindre enn i de øvrige nordeuropeiske land. • Rundt 40 % av alle arbeidende arkitekter i Norge er kvinner. Kvinneandelen er økende, og i dag er nær 60 % av arkitektstudentene kvinner. • Det er vanskelig å finne pålitelige tall for arkitektstandens deltakelse i den samlede byggevirksomheten, men det hevdes at i Norge deltar arkitekter – i et eller annet omfang – i 20–30 % av bygg- og anleggsvolumet. Dette er trolig den høyeste «medvirkningsgrad» globalt sett: På verdensbasis blir bare ca. 2 % av bygningsmassen prosjektert av arkitektfirmaer. • Arkitektstanden selger tjenester for ca. 4 milliarder kr årlig. Gjennomsnittlig omsetning pr. arkitektårsverk er ca. 1 mill. kr.

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 19

Arkitekten i dag: andre roller, andre utfordringer?

25.02.15 11:33

KAPITTEL

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 20

2 25.02.15 11:33

HVA GJØR ARKITEKTEN?

INTRO De fleste arkitekter i Norge – ca. 4 av 5 – lever av å selge sine tjenester i et åpent marked, enten som selvstendig næringsdrivende eller som ansatt i arkitektbedrifter. Oppgaveomfanget er stort på grunn av alle de ulike funksjonene som skal huses i et rikt, dynamisk og skiftende samfunn. Bygg- og anleggs næringen kan karakteriseres med noen hovedtall: • Byggenæringen rommer nær 40 000 bedrifter og er landets største landbaserte næring. Næringen står for ca. 15 % av landets verdiskaping. • Den årlige omsetningen i næringen (bygg og anlegg i Norge) ligger i størrelsesorden 600 milliarder kr. • Næringen tilføres årlig 50–80 milliarder kr i offentlige midler til bygningsformål. Bygg- og anleggsnæringen er betydningsfull i kraft av sin størrelse og i stigende grad også fordi næringen er viktig ut fra målsettinger om god funksjonalitet, miljø og bærekraft. Den kalles ofte for «40 %-næringen», fordi den produserer eller er årsak til:

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 21

[ 10

25.02.15 11:33

22 | Kapittel 2

40 %

– av total energibruk – av produsert råmateriale – av globalt CO2-utslipp – av avfall

I de løpende prosjektene forvalter praktiserende arkitekter store verdier: gjennomsnittlig opp mot 20 mill. kr pr. praktiserende arkitekt! Den viktige rollen som forvalter – eller i alle fall medforvalter – innebærer et betydelig ansvar, noe som i stigende grad speiles i fagets rammebetingelser. For arkitekten er det helt nødvendig å forstå og erkjenne dette. Den objektive verdien av arkitektens arbeid er det også viktig å være seg bevisst. Allikevel er nysgjerrighet og vilje til kunnskap det viktigste – en sikker metode for å opprettholde gleden ved arbeidet! Det er også slik at arkitektene har en særskilt viktig oppgave i å formulere og deretter forme produkter og prosesser på en måte som synliggjør samfunnets kulturelle verdier. Disse utfordringene er ikke blitt mindre i en globalisert, kompleks og dynamisk verden. Arkitektens kjerneutfordring har alltid vært – og vil være – å finne løsninger som forener disse materielle og kulturelle utfordringene. I det innledende kapittelet konkluderte jeg med at arkitektene alltid har hatt samfunnets makthavere som de viktigste oppdragsgivere. Om en definerer makthaver vidt, er dette fortsatt tilfelle, særlig om en inkluderer alle aktørene som først og fremst har økonomisk kapital.

BYGGOPPDRAG Historisk sett har disse oppdragene kommet som resultat av forbindelser, bekjentskaper og direkte henvendelser fra mulige kunder. Dette skjer fortsatt, men i dag kommer de fleste arkitektoppdrag som resultat av konkurranser, som vil bli nærmere beskrevet senere i dette kapittelet.

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 22

25.02.15 11:33

Hva gjør arkitekten? | 23

Minst fire av fem oppdrag som tilflyter de praktiserende arkitektene, er byggoppdrag eller i alle fall bygningsrelaterte oppdrag. Slike oppdrag tildeles både av private og offentlige aktører. Offentlige oppdragsgivere kan være kommuner, fylker og statlige organer, for eksempel Statsbygg eller Forsvarsbygg. Oppgavene spenner over et svært register: fra skoler og helsebygg via museer og høyskoler til kulturbygg og tollstasjoner. Private aktører er ofte investorer, større bedrifter eller organisasjoner som ønsker bistand til eiendomsutvikling og mulighetsstudier, boligplanlegging eller kontorbygg. Relativt få arkitekter baserer sin virksomhet på planlegging av eneboliger og hytter for vanlige folk.

«Normaloppdraget» Tradisjonelt snakker arkitekter om «normaloppdraget», det komplette byggeoppdraget. Normaloppdraget dekker bistand fra arkitekt i alle bygge sakens faser: • skisseprosjekt (ofte basert på en mulighetsstudie) • forprosjekt • detaljprosjekt • byggeoppfølging Denne faseinndelingen er stort sett lik i forskjellige land. Problemstillingene som arkitekten forutsettes å besvare i de enkelte fasene, er grundig forklart i ytelsesbeskrivelser, for eksempel AY 2010 fra Arkitektbedriftene i Norge. Slike normerte ytelsesbeskrivelser er også gode hjelpemidler ved oppretting av kontrakter og avtaler, fordi kunde og arkitekt detaljert kan klarlegge hva arkitekten skal (og ikke skal) gjøre innenfor en prisavtale. Nasjonale og internasjonale erfaringstall er også ganske like når det gjelder nødvendig ressursbruk i de enkelte fasene, i alle fall innenfor tradisjonelle byggeoppdrag. Arkitektarbeidet fordeler seg omtrent slik på de enkelte fasene: ⅓ Skisse- og forprosjekt Skissefase (ca. 10%)

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 23

⅔ Detaljfase

Byggefase Anbud

[ 11 oppd «Normaloppdraget»: arkitektens ressurs bruk i prosjektet, ca. 1/3 i hver av hovedfasene

25.02.15 11:33

24 | Kapittel 2

Byggoppdraget kan noen ganger være et «normaloppdrag», dvs. bistand fra A til Å, fra planlegging via anbud og oppfølging til ferdig byggesak. I dag opplever vi imidlertid oftere at kundene bare ønsker delvis bistand, helst i prosjektets tidlige faser. For arkitekten er dette problematisk siden dette er den eller de fasene som tradisjonelt har lavest betaling.Tidligere kunne man akseptere dette fordi deltakelse senere – i bedre betalte faser – var det vanlige. Dersom arkitekten kun leverer skisseforslag eller lignende og arbeidet deretter overtas av andre, risikerer arkitekten at hennes ideer misbrukes eller forkludres, og at bedriftens inntektsgrunnlag svekkes. For arkitekten vil det som oftest være best å være med hele veien – både økonomisk og faglig. Mye akkvisisjon drives av kontorene for å overbevise oppdragsgiverne om at arkitektene bør benyttes fullt ut. Mange søker å komme rundt disse utfordringene ved å ta høyere betalt i tidlig fase eller ved å avstå fra oppdraget hvis det ikke er rimelig sikkerhet for at man får være med i bearbeidingen og realiseringen av egne prosjekter. En del oppgavetyper forekommer hyppigere enn før, som for eksempel rehabilitering eller ombygging. De siste tiårene har det også blitt utviklet nye entreprise- og kontraktsformer og nye typer «samspillavtaler». For arkitektkontorene er det derfor stadig viktigere å systematisere egne erfaringer med gjennomføring av ulike oppdrag, ressursbruk osv. for å være godt forberedt på møter med kunder som ønsker ukurant bistand. Kontorets faglige profil vil også kunne påvirke hvordan man forholder seg i mer skiftende markedssituasjoner: Noen arkitektbedrifter er tilfreds med å utvikle sterke og gode skisseprosjekter og synes det er greit med fokus på tidlig-fase-oppgaver. Andre bedrifter har et arkitektursyn som innebærer at det er den langvarige bearbeidingen – muligheten til å bestemme alle materialer og detaljløsninger – som til syvende og sist er forutsetningen for å skape god arkitektur. Slike firmaer vil i hovedsak gå for oppdrag som er fullstendige.

PLANOPPDRAG I de første tiårene etter andre verdenskrig var det stort behov for tilrettelegging av arealbruk og ressurser. Det forelå en samfunnsmessig konsensus om at dette var oppgaver som fellesskapet – det offentlige – skulle

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 24

25.02.15 11:33

Hva gjør arkitekten? | 25

Reguleringsplan for Bjørvika. Planen angir hvordan arealene skal benyttes, og er et politisk vedtak, fremstilt grafisk.

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 25

25.02.15 11:33

26 | Kapittel 2

utføre eller i alle fall styre. I denne tiden introduserte plan- og bygnings loven kategoriene kommuneplan, soneplan og reguleringsplan og krevde at alle landets kommuner utviklet slike. Arkitekter, i mange tilfeller offentlig ansatt, hadde betydelige oppdrag med å utvikle slike planer. Parallelt med liberaliseringen av økonomien er ansvaret for planoppdragene endret: De fleste planoppdragene utføres i dag av private bedrifter på oppdrag fra både offentlige og private utbyggere. Det offentliges oppgave, både på kommune- og fylkesnivå, er i stigende grad å kontrollere planforslag og søke å bringe dem i samsvar med overordnede planer og politisk formulerte mål. Planoppgaver, særlig utarbeidelse av reguleringsplaner, tildeles arkitekter av private oppdragsgivere, som større grunneiere, entreprenørbedrifter, «eiendomsutviklere» mv. Det offentlige, særlig kommunene, utlyser imidlertid fortsatt planoppgaver, gjerne på kommunedelplannivå, knyttet til utvikling av tettsteder, bydeler osv. Slike oppdrag får mange navn: stedsanalyser, planer for stedsutvikling, områdeplaner, planer for utvikling av byrom osv. Oppdragene tildeles etter offentlig kunngjøring og en eller annen form for konkurranse. Deltakelse i dette markedssegmentet forutsetter at arkitektbedriftene har spesiell interesse og kompetanse for denne oppgavetypen og besitter særskilt kunnskap om samfunnets planprosedyrer, de vanligste «kommandolinjer» og juridiske og politiske rammebetingelser.

ANDRE OPPDRAG Programmering En rekke oppgaver, særlig knyttet til større bygningsanlegg, krever arkitektfaglig ekspertise i den innledende programmeringen for å sikre optimal utnytting av tomt og ressurser. Flere firmaer har spesialisert seg på programmeringsoppgaver og selger slike rådgivningstjenester. Det kan være problematisk for et firma som har forestått programmeringen, å være med i videre konkurranse om oppdraget. Slike forhold bør avklares skriftlig før en eventuelt tar på seg programmeringsoppdrag.

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 26

25.02.15 11:33

Hva gjør arkitekten? | 27

Prosjektadministrasjon Historisk sett har arkitekten vært byggherrens høyre hånd, som også ledet planleggingsarbeidet og knyttet kontaktene med entreprenører og håndverkere. I en rekke land er dette fortsatt mønsteret, men ikke minst i Norge har denne arkitektposisjonen blitt utfordret av ingeniører og aktører med annen utdanning. I dag beklager mange norske arkitekter situasjonen, og arkitektstanden i Norge har ikke maktet å gjenvinne sin historiske rolle. Den administrative lederrollen forutsetter både tillit, reell interesse hos arkitekten og spesiell kompetanse. Enkelte arkitekter klarer fortsatt å posisjonere seg som de sentrale rådgiverne, særlig for private aktører og investorer. For disse vil generell prosjektledelse, ledelse av den samlede prosjekteringsgruppen osv. være naturlige og forretningsmessig interessante oppgaver. Utredninger, KU Konkurranser om ulike typer utredningsarbeid, for eksempel knyttet til planspørsmål, alternative lokaliseringer eller alternativ bruk, utlyses stadig oftere. Slike oppgaver kan være faglig stimulerende og bringe arkitekten i inngrep med interessante aktører og deres prosjekter. For miljøsensitive utbyggingsoppgaver og større prosjekter (med antatt kostnad over 500 mill. kr) stiller plan- og bygningsloven i dag krav om å gjennomføre konsekvensutredning (KU) før endelig godkjenning kan gis. Arbeid med konsekvensutredninger krever god innsikt i utredningsprosedyrer og spesialkompetanse på flere felt. Veiledere I regi av ansvarlige departementer (historisk sett særlig av Miljøverndepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet) og deres underliggende organer utarbeides det stadig veiledere eller retningslinjer knyttet til plan- og utbyggingsspørsmål. En del arkitektfirmaer får viktige oppgaver her. På kommunenivå utvikles også veiledere, for eksempel knyttet til lokal byggeskikk eller lokale rammebetingelser.

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 27

25.02.15 11:33

28 | Kapittel 2

g] Maxlab, Skåne. Utearealene rundt laboratoriebygget bidrar til demping av vibrasjoner i grunnen. Snøhetta/Fojab, 2012

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 28

Landskaps- og interiøroppdrag Denne læreboka er utarbeidet med særlig fokus på hvordan sivilarkitekter utøver sin profesjon. Det er også slik at sivilarkitekter, i alle fall for mindre oppgaver, ofte utfører landskaps- og interiøroppgaver selv. For landskapsarkitekter og interiørarkitekter har oppgaver, oppdragsmarked, arbeidsprosedyrer og rammebetingelser vært overraskende ulike, selv om de faglige likhetspunktene er iøynefallende. I den senere tid er dette bildet i endring, og rammebetingelsene og den profesjonelle utøvelsen av fagene nærmer seg hverandre. Det er grunn til å tro at alle arkitektfagene i større grad vil referere til den samme kunnskapsbasen og få mer likeartede prosedyrer og rammebetingelser. Videre er det slik at flere og flere arkitektbedrifter, i alle fall av noen størrelse, ansetter landskaps- og interiørarkitekter. Dels gir dette mulighet for å tilby en bredere, tverrfaglig besvarelse av oppdrag man tar på seg, dels ser man at de tverrfaglige diskusjonene internt på kontorene er svært fruktbare, helt fra de første drøftinger av rammer, kontekst og

25.02.15 11:33

Hva gjør arkitekten? | 29

konsept. Faglig er slikt samarbeid meget stimulerende og åpner for eksperimentering og en rikere og mer gjennomarbeidet arkitektur.

ARBEIDSOPPGAVER, OFFENTLIG ANSATTE ARKITEKTER Så langt har jeg lagt vekten på de oppdragstypene som selvstendig praktiserende arkitekter eller arkitektbedrifter tar på seg. En mindre del av arkitektene – ca. 15 % – har sitt arbeid i offentlige ansettelsesforhold, der tilgangen på arbeid er mer regelmessig og forutsigbart.

Arbeidsoppgaver i kommunene Kommunene er en stor arbeidsgiver for arkitekter med til sammen rundt 250 ansatte arkitekter. Norge har i dag 428 kommuner. Et mindretall av disse har ansatte arkitekter. Helt siden vekstårene etter andre verdenskrig har det vært en stigende erkjennelse av at det trengs flere arkitekter i kommunene. Arkitektenes arbeidsoppgaver her er sammensatte, viktige og interessante. Arkitektkompetansen er etterspurt og relevant for kommunale arbeidsgivere. Det er derfor overraskende at så vidt få arkitekter velger slike oppgaver. En av årsakene kan være at lærestedene for arkitekter underkommuniserer betydningen av og mangfoldigheten i de kommunale utfordringene. Særlig i de mindre kommunene vil den ansatte arkitekten bli konfrontert med en rekke ulike oppgaver, mens de som er ansatt i større kommuner, vil finne smalere og mer spesialiserte arbeidsfelt innenfor et bredere fagmiljø. De kommunale oppgavene vil kunne være: • Saksbehandling av byggesaker, gjerne knyttet til forhåndskonferanser, rammetillatelser og igangsettingstillatelser: Arkitektens oppgave vil formelt være å sikre at plan- og bygningsloven med forskrifter følges på korrekt måte. Arkitekten vil være en sentral rådgiver for alle byggherrer og få stor innvirkning på bygningsmiljøet i kommunen. • Saksbehandling av plansaker: I dag utarbeides og fremmes de fleste plansaker av private utbyggere. Den kommunalt ansatte arkitekten vil ofte være en viktig samtale- og forhandlingspartner gjennom planleggingsfasen, i direkte kontakt med kolleger som utfører planarbeidet

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 29

25.02.15 11:33

30 | Kapittel 2

for utbygger. I planfasen vil den kommunalt ansatte arkitektens hovedoppgave være å se til at planforslag er i samsvar med overordnede planer eller politisk formulerte mål. Etter at planforslaget er utarbeidet, ser arkitekten til at forskriftsbestemte prosedyrer er fulgt, og sørger for at informasjonsbehov overfor politikere, medier og publikum blir ivaretatt. • Overordnet planarbeid: Den offentlig ansatte arkitekten spiller en viktig rolle i forbindelse med overordnet planarbeid, som kommuneplan og viktige kommunedelplaner. Arkitekten vil noen ganger selv forestå planarbeid og alltid være sentral ved tilrettelegging av planprosesser og valg av rådgivere eller konsulenter. Arkitekten må kommunisere bredt, med utbyggere, politikere og publikum. Slikt arbeid gir god samfunnsmessig innsikt og verdifull kompetanse og erfaring. • Konkurranser: Tilrettelegging, gjennomføring og evaluering av konkurranser om oppdrag og leveranser vil være et felt der den kommunalt ansatte arkitekten ofte spiller en sentral rolle. Også gjennom slikt arbeid vil arkitekten få stor innvirkning på fysiske omgivelser i kommunen. • Spesielle utredningsoppgaver: I de aller fleste lokalsamfunn foregår det til enhver tid politiske diskusjoner om lokalisering, utbygging og ambisjonsnivå, for eksempel i forbindelse med skoler, barnehager eller helsebygg. I større kommuner vil slike oppgaver kunne være meget komplekse og kreve høy, spesialisert kompetanse.

Arbeidsoppgaver i fylkene I Norge har vi 19 fylker i dag. Organisatorisk er fylkesnivået delt i to: fylket, forstått som Fylkesmannen og hans stab, og fylkeskommunen,som er et slags overordnet sekretariat for kommunene innenfor fylket. • I Fylkesmannens miljøvernavdeling finnes det arkitekt(er) i de fleste fylker. Oppgavene her er som oftest knyttet til oppfølging av etablerte verneplaner og innspill i forbindelse med etablering av nye. Dersom det oppstår konflikter mellom lokale/kommunale reguleringsplaner og overordnede, statlige planer eller retningslinjer, vil arkitekten i miljøvernavdelingen stå sentralt i forbindelse med befaringer, innspill, eventuelle skriftlige innsigelser og mekling.

105055 GRMAT Arkitektarbeid 150101.indd 30

25.02.15 11:33

Tarald Lundevall

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1838-7

,!7II2E5-abidih!

Profesjonskunnskap for arkitekter

Arkitektarbeid

Tarald Lundevall

Arkitektarbeid Profesjonskunnskap for arkitekter

Tarald Lundevall er partner i Snøhetta og professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo