Fjell- og bergverksfaget BM (9788211047465) by Fagbokforlaget

Fjell- og bergverksfaget

Peder Blikra Egeland

Sindre Linstad

Didrik Sebastian Nordstrøm

vg2 anleggsteknikk

vg3 fjell- og bergverksfaget

vg2vg3

Peder Blikra Egeland, Sindre Linstad og Didrik Sebastian Nordstrøm

Fjell- og bergverksfaget

Lærebok for vg2 og vg3

Bokmål

Forord

Denne læreboka skal gi dere en god innføring og opplæring i hvordan det er å være fjell- og bergverksarbeider. Norge er et rikt land på fjell og berg, og vi har et stort utvalg av spennende oppgaver som trenger framtidens arbeidskraft.

Bergverksfaget er i rivende utvikling der overgangen til fossilfri drift, lavere CO2-utslipp og høyere grad av automatisering er viktige områder der det skjer mye. Dessuten: Fokuset på sikkerhet har, og vil være, høyeste prioritet i faget og er en viktig driver for utviklingen.

Vi håper at dere finner læreboka spennende og nyttig. Vi vil også oppfordre dere til å koble boka opp mot praktisk arbeid eller besøk på anlegg, for å bli enda bedre kjent med bransjen, utstyret og alle de flinke folkene som jobber med dette til daglig. Det er også lagt ut et ressursområde på nett der dere kan finne mer bakgrunnsstoff og nyttige oppgaver.

Til sist: Vi ønsker å inspirere til å ta utdanning som kan gi dere arbeid i faget, og vil nedover i introduksjonen peke på mulige karrieremuligheter i faget.

Forfatterne

Peder Blikra Egeland

Sindre Linstad

Didrik Sebastian Nordstrøm

Innhold

Del 1

Del 2

Kapittel

Del

Kapittel

Del

Kapittel 1

Introduksjon

I denne introduksjonen ser vi først litt på bergverkshistorien. I Norge er den nært knyttet til vårt lands rike ressurser av berg og fjell, og den rike tilgangen på jern, sølv og mineraler dette gir. Kapittelet tar også opp bokas hoveddeler: fjellsikring, bergsprengning og knuseverk og beskriver utdanningsveier for at du skal kunne tilegne deg ferdigheter og kunnskaper i bergverksfaget.

Historisk har bergverk vært en viktig del av utviklingen i Norge. Helt siden steinalderen og inn i vikingtiden da det også ble funnet ressurser til å lage fangstredskaper og våpen med, har kunnskapen om fjell og berg vært viktig for vår eksistens og utvikling. Allerede på 1600-tallet, kort tid etter oppstarten i 1623, var sølvgruvene i Kongsberg og de mange malmgruvene viktige for utviklingen av samfunnet og nasjonen.

I nyere tid har vi kombinert kraft fra vannfall med funn av mineraler til å bygge opp en større smelteverksindustri som er tuftet på forekomster nasjonalt og senere også internasjonalt. For samfunnet har kunnskapen om å drive i fjell vært avgjørende for bane- og veibygging i hele Norge gjennom over 150 år. Den store økningen i bruken av bil etter krigen har kun vært mulig fordi vi klarte å bygge vei over og gjennom fjella våre.

«Fra Kongens gruve i Kongsberg»

kalte Johannes Flintoe denne tegningen fra 1834. Bildet var del av det Flintoe selv kalte «prospecter».

Prospektene var ikke ment for salg, men brukt i hans egne kosmoramautstillinger i Christiania i 1830- og 40-tallet.

I dagens samfunn ser vi en sterk satsing på å bygge opp en europeisk forsyning av mineraler. EU har utarbeidet en egen lov som skal sikre Europa større tilgang på kritiske mineraler uten import fra andre verdensdeler. Dette vil bety en betydelig satsing på bergverksfaget de neste 50 årene for å lete fram nye forekomster, få disse regulert og satt i produksjon.

I Norge bygger vi i disse dager det første nye gruveprosjektet på over 40 år ved Engebø i Førdefjorden. Alle nye anlegg skal tilfredsstille dagens strenge krav til miljø, samfunn og sikkerhet. Det betyr at faget og bransjen står foran en betydelig utvikling og satsing.

I teoridelen har vi delt faget i tre hoveddeler: fjellsikring, bergsprengning og knuseverk. Utdanningen er i bunnen den samme, men noen deler krever ekstra utdanning eller kurs for å kunne utføre bestemte oppdrag. Vanligvis kreves det fagutdanning som basisgrunnlag. Det kan være fagbrev som bergteknikk, bergverksfag eller andre relevante fagbrev som maskinfører, mekaniker, montør osv.

Etter utført fagbrev er du blitt fagarbeider. Dernest – etter bestått fagprøve og noen års erfaring innen fjell- og bergverksfaget – er det mulig å bygge videre med fagskole-, universitets-, bachelor- eller masterstudier. Det er også mulig å gå en teoretisk vei inn med å fullføre videregående med studiespesialisering for så å gå på universitet eller høgskole for å ta bachelor eller master.

For å bli en god bergverksarbeider er det også svært viktig med erfaring. Å lære seg å håndtere fjell og arbeide med fjell krever erfaring. Å starte sammen med noen som har erfaring, vil være til god hjelp i en startfase. Derfor er fagbrev en veldig god start, der du etter noen år på skole får jobbet med faget i 2 år før du tar fagprøve.

I hver del av boka beskrives enkeltprosesser eller utstyr som krever sin egen forståelse. På de neste sidene vil vi si litt om hvilke krav som stilles til den enkelte.

Bergsprengning

Bergsprengning innebærer bruk av eksplosiver i berg, både over og under jord og under vann, for å fragmentere, drive ut eller knuse bergmasse. Formålet med bergsprengning er å fjerne berg for å kunne bygge veier, bygninger, annen infrastruktur eller for å produsere pukk og grus.

Dette arbeidet krever god opplæring og sertifikater innen faget, noe som innebærer planlegging, der bergsprengeren lager gode risikovurderinger og utarbeider salveplaner. Videre utføres det boring av salvehull i berget for å kunne plassere sprengstoffet i fjellet riktig.

Ladearbeidet utføres i henhold til planene og på en sikker og faglig god måte. Salven dekkes med skytematter slik en har planlagt. Det settes ut vakter slik at ingen kan komme inn i det farlige området før bergsprengeren avfyrer salven. Det lages salverapporter for å dokumentere utførelse og eventuelle avvik fra det som var planlagt.

Sikkerhet ved bergsprengning og håndtering av sprengstoff er avgjørende slik at ingen kommer til skade. Faget er strengt regulert i blant annet eksplosivforskriften. Bruk av borerigger og bruk av eksplosiver krever opplæring som skal dokumenteres av sprengningsbedriften.

Bergsprengersertiﬁkat og videre karriere

Dersom du har et fagbrev i fjell- og bergverksfaget med fordypning bergsprengning, kan du gå opp til bergsprengerprøve.

Består du denne prøven, og innehar en tilfredsstillende politiattest, kan du søke om bergsprengersertifikat hos Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB)

Etter minimum 2 års erfaring som bergsprenger kan du utdanne deg videre, og ta kurs og prøve for å bli bergsprengningsleder.

Fjellsikring

Fjellsikring er en arbeidsoperasjon som innebærer å sikre fjellformasjoner mot farene som kan oppstå på grunn av naturlige eller menneskeskapte påvirkninger. Formålet med fjellsikring er å redusere risikoen for skred, steinsprang, ras eller andre farlige situasjoner som kan true mennesker, bygninger, veier eller annen infrastruktur i fjellområder eller langs vei og jernbane.

Fjellsikring krever mye hardt fysisk arbeid der vi bruker hele kroppen aktivt. Ofte krever arbeidet at det utføres i sikringsutstyr som klatresele eller fallsele fra lift eller kurv.

For å bli fagarbeider gjelder det samme utdanningsløpet som er beskrevet ovenfor.

Sikkerheten er avgjørende for den som utfører arbeidet, og det stilles krav til dokumentert sikkerhetsopplæring. Dette er kurs som kan gjennomføres i godkjente opplæringsbedrifter. Noen bedrifter har egen opplæring som da tilfredsstiller de samme kravene.

Knuseverk

En knuseverksoperatør håndterer og styrer knuseverk for nedknusing og sikting av fjellmasse.

Det er ingen offentlige utdanningskrav til å håndtere knuseverk. Men den enkelte bedrift må ha egen opplæringsplan der det dokumenteres opplæring for alle operatører og mekanikere som bruker eller vedlikeholder anlegget. Utgangspunktet er ofte et fagbrev som følger det samme utdanningsløpet som er beskrevet tidligere i kapittelet.

For å bli en god knuseverksoperatør er det nyttig med prosessforståelse. Dette kan læres gjennom utdanning eller ved bruk av anlegget. For store prosessanlegg i gruver og andre større anlegg setter bedriftene ofte krav til prosessutdanning på bachelor- eller masternivå. Alt av rullende maskiner er underlagt godkjent dokumentert opplæring

Kapittel 2

Planlegging og vedlikehold

Arbeid med fjellsprengning, fjellsikring og knuseverk krever planlegging, tilrettelegging og vedlikehold for å gi effektiv og stabil drift. Sikkerhet og arbeid med fjell krever innsikt og forståelse på et nivå som sikrer at arbeidet kan planlegges og gjennomføres trygt for både folk og utstyr.

Gode prosjekter starter med grundig planlegging.

Planlegging

Planlegging er forarbeid for å legge til rette for å gjennomføre et arbeid med et bestemt mål. For å kunne planlegge et arbeid eller et prosjekt er det viktig å få klarhet i hva som er målet med oppgaven eller prosjektet.

Forståelse

Forståelse av oppdraget er første punkt i planleggingen. Det er et viktig punkt for å avdekke hva som vil oppleves som et bra resultat etter at oppdraget er utført. Noen ganger er oppdragene enkle og konkrete, andre ganger kan de være vanskeligere å forstå. Da er det viktig å avklare med oppdragsgiveren slik at begge parter har den samme forståelsen.

Gode spørsmål i planprosessen

Hva skal vi utføre?

Hva er hensikten med oppdraget?

Hvilke hensyn må vi ta?

Disse og flere andre spørsmål kan være med og avdekke hva som må være med i forståelsen av oppdraget.

Tolking

Hvordan løse oppdraget er neste punkt i planleggingen. Da starter en ofte med tekniske løsninger. Å forstå et større prosjekt kan ofte kreve samarbeid mellom flere fag. Det kan ta lang tid å finne de beste tekniske løsningene på krevende prosjekter.

Det er smart å bruke god tid på denne fasen i prosjektet. Tilkall gjerne folk med erfaring fra tilsvarende oppdrag dersom det oppstår usikkerhet om hvordan oppdraget skal løses.

Gode spørsmål i planprosessen

Hvilket utstyr kan vi eller må vi bruke?

Er dette utstyret tilgjengelig?

Må vi ta hensyn til utstyret i planleggingen?

Hvilken kapasitet har vi?

Må vi ta hensyn til andre oppdrag i nærheten?

Er den tekniske løsningen trygg for folk og maskiner?

Kapasitet, framdrift og gjennomføring

Når den tekniske løsningen er klargjort, må oppdraget planlegges i tidsplan og tildeles ressurser. Små prosjekter kan ha en enkel plan med få personer involvert. Men det kan likevel være svært nyttig å sette opp en plan der en prøver å avklare hvilke deloppgaver som løses dag for dag eller time for time.

I større oppdrag er framdriftsplaner helt avgjørende for å lykkes med oppdragsløsningen. Spesielt når flere ulike fag skal jobbe sammen i sekvenser i samme oppdragsområde, er det avgjørende at alle jobber etter samme plan for å unngå mye dødtid og venting.

Ryfast tunnelarbeid

Et mål ble oppnådd og feiret da Strynefjellstunnelen ﬁkk tildelt 4,1 mrd. i 2018.

Gode spørsmål i planprosessen

Er valgt teknisk løsning tilfredsstillende mot ønsket framdrift?

Har vi nok ressurser til å gjennomføre oppdraget etter teknisk plan?

Klarer vi å sette opp en framdriftsplan for å nå ønskede mål?

Møter framdriftsplanen tilgjengelige ressurser og kapasiteter?

Kontroll og kvalitet

Når oppdrag skal løses, kan det være smart å sette opp noen kontrollpunkter som sikrer at oppdraget løses med rett kvalitet eller kvantitet målt mot oppsatt plan. Noen ganger setter oppdragsgiveren krav til målbare eller dokumenterte mål i oppdraget. Andre ganger planlegger en selv slike kontrollpunkter for å sikre riktig kvalitet i prosjektet. Oppdrag kan ha en mengde ulike krav, som myndighetskrav, sikkerhetskrav, miljøkrav, kvalitetskrav, tekniske krav osv.

En kravspesifikasjon er ofte delt ut med oppdraget, men det kan også hende at det forventes at oppdragsløseren selv skal oppfylle ethvert krav som gjelder for oppdraget, basert på reguleringer og standarder gitt av myndighetene. Alle gjeldende krav må leses og tolkes før oppdraget starter, slik at en til enhver tid har oversikt over hva som skal dokumenteres, måles eller på andre måter registreres for godkjenning, som bilag til sluttdokumentasjonen.

Gode spørsmål i planprosessen

Hvilke krav gjelder for oppdraget?

Hvordan møter vi disse kravene?

Hvilke egne kontrollpunkter vil vi ha med i oppdraget?

Hvilken kvalitet er forventet i prosjektet?

Hvordan kan vi måle denne kvaliteten?

LUNCH av Børge Lund

Med kostnader menes her:

→ Direkte kostnader for materialer, utstyr og arbeidskraft

→ Indirekte kostnader for administrasjon, forsikringer og tillatelser

→ Uforutsette kostnader, for bl.a. håndtering av risikoer som kan oppstå underveis.

Kostnadsstyring står sentralt i ethvert prosjekt, spesielt når det kreves spesialkompetanse.

Ved søknader må vi ordne med:

→ Regulering og godkjenninger vedrørende byggesøknader, miljøtillatelse og arbeidstillatelser

→ Dokumentasjon, inklusive tegninger, planer og miljørapporter

→ Tidsrammer for godkjenning: Søknadsprosesser kan ofte ta tid. Start derfor i god tid for å unngå forsinkelser i prosjektet.

Planleggingsverktøy

Det er i dag et stort utvalg i ulike planleggingsverktøy for å forenkle plan- og gjennomføringsarbeidet i oppdragene. Verktøyene har ulike egenskaper, og mange er spesielt designet for bestemte typer av oppdrag. Det viktigste med planleggingen er at den er enkel å forstå og lett å jobbe etter, og at en enkelt kan samle inn nødvendig dokumentasjon. Dette kan løses med filmapper på data eller mer intuitive systemer på nettbrett og telefon.

Valg av riktig systemverktøy kan derfor være litt utfordrende. Men med litt undersøking og konferering med andre som driver med noenlunde det samme, burde det være enkelt å finne et system som gir ønsket funksjonalitet tilpasset det arbeidet en holder på med.

Slike systemverktøy gir ofte tilleggsinformasjon, som for eksempel rapporter, økonomisk oversikt, mail-arkiver og tegningsmapper. Dette kan være nyttig og kanskje forenkle driften dersom det utnyttes riktig. Det viktigste med alle systemer er at det brukes korrekt og likt av alle som benytter systemet.

•Hva er bakgrunn og mål med prosjektet?

Et godt planlagt oppdrag har større sjanse for å bli et suksessfullt oppdrag.

Planlegging

•Få felles forståelse for oppdraget med oppdragsgiver.

•Rammebetingelser: miljø, landskap, natur

•Kostnader og kostnadsstyring

•Beskrivelse av hva som skal gjøres

Prosjektering

•Søknader, til offentlige myndigheter og relevante instanser

•Tids- og bemanningsplaner

•Få inn ekstern kompetanse, eksempel geologer

•Sikkerhet og HMS

•Kvalitetsoppfølging

Gjennomføring

Ferdigstillelse

•Avvik

•Uforusette hendelser

•Ferdigattester og dokumentasjon

Vedlikehold

Alt av utstyr og maskiner har behov for vedlikehold. Utstyrsprodusenten er pålagt å levere med prosedyrer som beskriver alt nødvendig vedlikehold for utstyret. Dersom brukeren gjennomfører beskrevne vedlikeholdsprosedyrer, skal en maskin være sikker å benytte; den skal virke som den skal, og vare lenge i drift.

Vedlikehold kan deles inn i fire deler: før drift, under drift, etter drift og periodisk.

Før drift

Før drift betyr det arbeidet som skal gjøres med maskinen før en starter den (oftest daglig). Det kan være smøring, tilsyn, sjekking av tilstand, måling av målepunkter, peiling av oljer og annet. Det er oftest maskinføreren eller anleggsoperatøren som utfører vedlikeholdspunktene før drift. Det kan være lurt å lage sjekkliste for å huske alle punktene. Dersom det avdekkes avvik, må disse fikses før oppstart eller føres på liste til senere.

Under drift

Vedlikehold under drift gjelder punkter som en skal følge med på eller utføre mens maskinen eller anlegget er i bruk. Det er når anlegget er i bruk at det går an å se på funksjonalitet, høre lyder, observere produkter, lese av temperaturer osv. Her kan det godt være at maskinleverandører ikke kjenner din bruk av maskinen, og det kan derfor være at du fører på noen ekstra punkter på listen som er tilpasset din bruk av maskinen. Dette kan være vinterdrift, arbeid i tunnel med fuktig luft, løst fjell, fuktig masse osv.

Tunnelrigg

En godt trent operatør vil raskt kunne avdekke ulyder eller observere avvik ved måten maskinen oppfører seg på, eller ved produktene som lages.

Det er svært viktig med god kommunikasjon mellom hvert skift når maskinen eller anlegget opereres over flere skift, for å sikre at observasjoner og funn videreføres til neste operatør.

Etter drift

Når dagens gjøremål er avsluttet, må maskinen eller anlegget kjøres ned til tomgang for å tømme anlegget, eller maskinen må få gå ned i temperatur før anlegget eller maskinen stoppes. Også under tomgangskjøring er det viktig å observere og lytte til lyder. Temperaturer skal være innenfor «grønt» område.

Ved vinterdrift er det viktig å parkere eller avslutte anlegget slik at det ikke kan oppstå utfordringer med frost når anlegget eller maskiner skal startes igjen neste dag. Kjølevæsker, vanntanker, fuktige masser osv. kan utgjøre risiko for uønsket skade eller krevende oppstart dersom det kommer frost før neste igangkjøring.

Når anlegg og maskiner stanses, er det smart å ha rutiner for å smøre maskinen. Da vil oljer og smøremidler være mer tyntflytende enn når maskinen er kald. Det er også et godt prinsipp å forlate maskinen eller anlegget slik at de er klare til bruk.

Dersom det har oppstått skader eller feil under drift, må disse utbedres før neste oppstart.

Vedlikehold av anlegg under drift

Smørepunkter

Periodisk vedlikehold, bytte av transportbånd

Periodisk vedlikehold

Alle maskiner og alt utstyr har tabeller for periodisk vedlikehold. Dette er oftest regulert av timetallet. Periodisk vedlikehold er typisk oljeskift, filterbytter, utskifting av slitestål/sliteprodukter, stramming av kjeder, belter, reimer, bolter osv., sjekking av lufttrykk, bytting av hjul, verktøy, bytting av lager og en mengde tilsvarende aktiviteter.

Når en leser gjennom vedlikeholdsmanualen fra leverandøren, er det viktig å vurdere om de anbefalte intervallene passer for din bruk av maskinen eller anlegget. Noen ganger kan det være smart å ta vedlikeholdet oftere fordi bruken av anlegget eller maskinen er hardere enn «normal bruk».

Periodisk vedlikehold skal være planlagt vedlikehold. Arbeidet må utføres før eller ved anbefalt intervall, for ellers risikerer du at maskinen eller anlegget får uønsket stopp. Dette er kostbart og kan påvirke en hel kjede av prosesser som må stanse. Det er derfor svært viktig å være i forkant med periodisk vedlikehold. Ha nødvendige deler klar, planlegg arbeidet, flytt gjerne maskinen eller utstyret inn for å øke komforten under dette arbeidet.

Godt vedlikehold gir gode anlegg.

Godt vedlikeholdsarbeid skal foregå kontinuerlig og være tilrettelagt for at maskinen eller anlegget til enhver tid er klar til bruk. Alle planlagte vedlikeholdsaktiviteter er mye mindre kostbare enn akutt stans i arbeidet på grunn av svikt i vedlikehold. Alle maskiner og anlegg vil kunne ha et lengre liv ved gode vedlikeholdsrutiner. Dette er bra for bruken og bra for verdien ved et framtidig salg.

Vigmostad & Bjørke AS

1.utgave 2025 / 1. opplag 2025

ISBN: 978-82-11-04746-5

Graﬁsk produksjon: John Grieg, Bergen

Graﬁsk design: Scandinavian Design Group

Omslagsdesign ved forlaget

Sats: Vatori – Jolanta Stachowiak

Omslagsfoto: Epiroc

Alle tekniske tegninger: Anne Nord

Peder Blikra Egeland: kap. 18–21 og deler av kap. 1–3

Sindre Linstad: kap. 4, 14–17 og deler av kap. 1–3

Didrik Sebastian Nordstrøm: kap. 5–13 og deler av kap. 1–3

Boka er støttet av Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Maskinentreprenørenes forbund (MEF) og Norsk forening for fjellsprengningsteknikk.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er verna etter åndsverklova.

Utan uttrykkjeleg samtykke er eksemplarframstilling berre tillate når det er heimla i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertiﬁsert, og bøkene er produsert i miljøsertiﬁserte trykkerier.

Fjell- og bergverksfaget

Dette læreverket dekker den nye læreplanen for vg3 fjell- og bergverksfaget etter fagfornyelsen. Videre dekkes vg2 anleggsteknikk når det gjelder fjell- og bergverksfaget. Boka tar sikte på å gi eleven og læreren en god innføring i faget og skape forståelse for fjell- og bergverksfagets dybde og kompleksitet. Læreverket består av trykt bok og nettressurs.

Fjell- og bergverksfaget fordyper seg i fjellsikring, knuseverk og bergsprengning. Boka tar for seg kjerneelementene i læreplanen, og de tverrfaglige temaene er godt belyste og innarbeidet i fagteksten. Boka er rikt illustrert med bilder og figurer for å gi relevante og gode eksempler.

Peder B. Egeland er høyskoleutdannet innen maskinteknikk. Til daglig er han medeier og konsernleder i Nordic Gruppen, og i tillegg både prosjekterer og selger han nye anlegg til stein, pukk og mineralindustrien. Peders tiårige erfaring fra pågående prosjekteringsarbeid sammen med teamet i Nordic Gruppen har gitt bred og god kunnskap om hvordan hvert enkelt anlegg designes til det beste for de ressursene anlegget skal behandle.

Sindre Linstad har fagbrev innen fjell og bergverk og mastergrad i friluftsliv. Til daglig jobber han som prosjektleder i MHM Entreprenør & Service AS. Sindres 12-årige erfaringsbakgrunn fra bransjen kombinert med teknisk kompetanse har gitt ham en dyp fagforståelse, både innen ingeniørfaglige og miljømessige sammenhenger. Sindres lidenskap for fjellet og utendørsaktiviteter reflekteres også i hans arbeid med å sikre bærekraftige løsninger i fjell- og bergverksindustrien.

Didrik S. Nordstrøm har fagbrev i fjell- og bergverksfaget og er sertifisert som bergsprenger, bergsprengningsleder og sikkerhetsrådgiver. Parallelt videreutdannet han seg ved Fagskolen Innlandet og Handelshøyskolen BI. Slik la praktisk erfaring og teoretisk kunnskap grunnlaget for rollen som prosjektleder. I dag arbeider han som Country Manager hos Nitro Consult i Norge. Didriks kunnskaper og lidenskap for pedagogikk og ledelse har også kommet denne læreboken til gode.