TEKNOLOGIBYGGERNE SINTEF 1950–2025
Pål Nygaard, Knut Grove og Håvard Brede Aven
4 SINTEF fyller 75 år
Kapittel 1
9 Introduksjon
DEL 1: 1950–1970
19 FORSKING FOR PROFESSORENE?
Kapittel 2
23 Forskingen institusjonaliseres
Kapittel 3
49 Hvordan forsking kan gjøres nyttig
Kapittel 4
77 Grensedragninger
DEL 2: 1970–1987
101 FORSKING FOR NASJONEN?
Kapittel 5
107 SINTEF utvides i bredden
Kapittel 6
143 De store prosjektenes tid
Kapittel 7
175 Var det mulig å styre forskingsaktivitetene til SI og SINTEF fra toppen?
DEL 3: 1987–2004
195 FORSKING FOR OVERSKUDD?
Kapittel 8
199 Kampen om SINTEF
Kapittel 9
229 Energiforsking etter oljeprisfallet
Kapittel 10
259 Kan teknologer og samfunnsvitere samarbeide?
DEL 4: 2004–2024
295 FORSKING FOR BÆREKRAFT?
Kapittel 11
299 SINTEF i spagat mellom det globale og det lokale
Kapittel 12
333 Fra dot.com til havrom?
Kapittel 13
365 En omstilling som får alt til å forbli som før?
Kapittel 14
397 Fra NTHs redskap til samfunnets tjener?
413 VEDLEGG
415 SINTEFs historie i tall
417 Upublisert materiale
419 Publisert materiale
421 Litteraturliste
431 Sluttnoter
453 Register
26. januar 2025 fyller SINTEF 75 år. Historien om SINTEF er historien om hvordan Norges tekniske høgskoles lille oppdragskontor med tre ansatte, plassert i det gamle Kjelhuset på Gløshaugen, vokste til å bli et av Europas største og mest anerkjente oppdragsinstitutt for tekniskindustriell forskning.
Underveis fusjonerte vi med det Oslobaserte Sentralinstituttet for industriell forskning (SI), som ble opprettet året før SINTEF og som var SINTEFs største konkurrent gjennom de første 40 år. Og det har vært mange flere sammenslåinger, med ulike bransjeinstitutter. I dag ser vi, på tvers av alle bransjer og fag, at behov for økt bærekraft, digitalisering og økt produktivitet preger alt vi gjør for å bidra til konkurransekraft og gode samfunnsløsninger.
For å understøtte forskningen bygget SINTEF opp et stort antall avanserte laboratorier, alene eller i samarbeid med NTH/ NTNU, som ble en vesentlig del av forskningen. Den aller største investeringen, Norsk havteknologisenter, reises mens vi feirer bursdagen.
Ved 75årsjubileet er det naturlig for oss i SINTEF å dokumentere våre resultater. Oppgaven ble definert som et forskningsoppdrag, med formål «å presentere og diskutere hvordan organisasjonen i ulike perioder har utført sitt samfunnsoppdrag og hvordan og hvorfor SINTEF har klart å videreutvikle sin posisjon og kompetanse». Vi valgte å lyse ut oppdraget, og engasjerte en uavhengig bokkomite til å ta det overordnede ansvaret. Oppdraget ble gitt til et uavhengig team av faghistorikere. SINTEF stilte arkiver og medarbeidere til disposisjon for historikerne. Resultatet av forskningsprosjektet er denne boken, som systematisk gjennomgår strategiske, faglige og organisatoriske utviklingstrekk, men som også er full av små og store, alvorlige og artige historier om hvordan vi har samarbeidet med våre kunder om å utvikle kompetanse og konkurransefortrinn i et globalt perspektiv. Disse innovasjonshistoriene lærer oss mye om sammenhengen mellom forskning utført i lab av våre eksperter, og det Norge lever av i dag. Historiene gir oss også oppskrifter for hvordan man kan møte de store samfunnsutfordringene i vår tid.
Norge står i dag overfor utfordringer som kan måle seg med dem som preget samfunnet for 75 år siden. Sammen med våre kunder i norsk næringsliv og offentlig sektor og våre samarbeidspartnere ved universitetene ser vi at vi i 2025 har viktige roller å fylle knyttet til å finne løsninger på de store og sammensatte krisene knyttet til natur, klima, demografi og samfunnssikkerhet. Vi er overbevist om at SINTEF har en viktig rolle også i de neste 75 årene, fordi mange av løsningene – men også utfordringene – ligger i å mestre teknologi, digitalisering og kunstig intelligens. I det vi feirer 75 år, har volumet av oppdrag i et normalår passert 6000 og tallet på kunder 3000. SINTEF er i dag arbeidsplass for drøyt 2000 medarbeidere, og en som stadig kåres som en av de mest attraktive i Norge. Med om lag 80 nasjonaliteter representert blant instituttets ansatte har det vokst fram et mangfold som kommer både organisasjonen og samfunnet til gode.
Jeg håper at denne boken, i tillegg til å dokumentere og diskutere hvordan SINTEF har levd opp til sitt samfunnsoppdrag, kan gi en god leseropplevelse for alle som er interessert i hvordan teknologien har bidratt til å skape et bedre samfunn.
Desember 2024
Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef
I 2021 lyste SINTEF ut oppdrag om å skrive forskningskonsernets historie. Prosjektet har vært ledet av Pål Nygaard ved Handelshøyskolen BI, som har hatt med seg Knut Grove fra NORCE og Håvard Brede Aven som gjesteforsker ved BI (nå ved Høgskulen på Vestlandet).
SINTEF ønsket at prosjektet skulle sette samfunnsoppdraget deres i sentrum. Forfatterne gjennomførte først et tre måneder langt forprosjekt som skisserte hvordan prosjektet som helhet kunne gjennomføres. Forprosjektskissen ble godkjent av oppdragsgiver i samråd med en nedsatt bokkomite. Historieprosjektet kunne dermed for alvor starte våren 2022.
Utover bestillingen om samfunnsoppdraget har vi som forfattere stått fritt til å utforme og gjennomføre prosjektet slik vi har ønsket. For å lage en mest mulig helhetlig framstilling har vi ikke skrevet hver våre kapittel, men vi har alle bidratt i kapitlene. Vi har fordelt hovedtemaene i boken mellom oss. Prosjektleder har så hatt en redaktørrolle i arbeidet med å binde sammen tekstbrokkene, og forfatterne har i fellesskap utviklet tekstene fra utkast til ferdig manus. Ansvaret for temaene har vært som følger: Pål Nygaard har i tillegg til de overordnede analysene i innledninger, avslutninger og epiloger hatt ansvaret for det som står om SIs historie, data og digitalisering, fastlandsindustri og forskningspolitikk, og sammen med Knut Grove hatt ansvar for organisasjon og ledelse; Knut Grove har hatt ansvaret for samfunnsforskning, helseforskning, NTNU-SINTEFsamarbeidet samt for rammetekstene om topplederne; Håvard Brede Aven har hatt ansvaret for miljø og klimaforskning, maritim forskning og petroleumsforskning, og sammen med Knut Grove delt ansvaret for energiforskning. Før prosjektet startet, hadde SINTEF oppnevnt en bokkomite.
Historikerne i komiteen var Anne Kristine Børresen fra NTNU, som ledet komiteen, Per Koch fra NIFU og Knut Sogner fra BI. Fra oppdragsgiver deltok Ernst Herlof Kristiansen og Gunnar Sand.
Sistnevnte ledet prosjektet for SINTEF. Vi vil takke bokkomiteen for konstruktiv kritikk og all hjelp vi har fått. Vi vil også rette en stor takk til Anne Karin Grønland som har lagt til rette for at vi har kunnet gå gjennom arkivet til SINTEF. En stor takk går også til alle
dem som stilte opp til intervju og samtale med oss. Se oversikt bak i boken for navn.
Forfatterne vil gjerne takke kollegaer ved BI, NORCE og Høgskulen på Vestlandet for tilrettelegging, og for tilbakemeldinger på tidlige skisser. Vi har dessuten hatt stor nytte av samtaler med Clemet Askheim, Thomas Brandt, Melina Antonia Buns, Bård Hobæk, Knut Venneslan og Lars Fredrik Øksendal. Det var også svært nyttig for oss å kunne presentere prosjektet for historikerne på Institutt for samtidshistorie ved NTNU. Vi har dessuten hatt stor nytte av å bidra til en antologi om utviklingen av den norske instituttsektoren, og vil gjerne takke de andre deltakerne og redaktørene Kari Tove Elvbakken og Vera Schwach for kommentarer til vårt arbeid med SINTEFs historie.
Til tross for all hjelp til å sikre kvaliteten i framstillingen vil det forekomme feil i boken. Slike mangler står vi som forfattere alene ansvarlige for.
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1.utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-5370-8
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Grafisk design: Modest [Rune Døli] Omslagsbilder: Øverst, foto: SINTEF. Nederst, foto: SI/SINTEF. Baksiden, foto: Geir Mogen / SINTEF.
Typografi: ABC Marist og ABC Diatype SemiMono Papir: 80 g Munken Print Cream 15
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
Epost: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårnsertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
SINTEF ble opprettet i 1950 for å være oppdragskontoret til Norges tekniske høgskole i Trondheim. I 2025 har instituttet mer enn 2000 medarbeidere over hele landet, og håndterer mer enn 6000 forskningsoppdrag hvert år.
Teknologibyggerne handler om hvordan oppdragskontoret med tre ansatte vokste til å bli et av Europas største og mest anerkjente oppdragsinstitutt. Sammen med andre forskningsinstitusjoner, myndigheter og et mylder av oppdragsgivere har SINTEF bygget opp nasjonale innovasjonssystemer for en mengde ulike formål. Forfatterne forteller om hvordan SINTEF har bygget opp laboratorier og forskningsbygg, og drøfter hvordan institusjonen har utført sitt samfunnsoppdrag: Hva betyr det at SINTEF sier de skaper teknologi for et bedre samfunn?
ISBN 978-82-450-5370-8
Pål Nygaard (1975) er historiker og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Knut Grove (1964) er historiker og forsker I ved forskningsinstituttet NORCE i Bergen. Håvard Brede Aven (1987) er historiker og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet i Sogndal.