Nøkler til Norge
Nilsen
Gølin Kaurin Nilsen
Nøkler til Norge
Tekstbok B1
Bokmål
Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2005
2. utgave 2024 / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-11-04809-7
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsillustrasjoner: Shutterstock
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Nøkler til Norge (B1) er et læreverk for voksne innvandrere som lærer norsk som andrespråk. Verket arbeider med språkkompetanse på B1-nivå: å snakke, å skrive, å lytte, å lese, å samtale og å mediere. Nøkler til Norge har en bruksbasert tilnærming til språklæring og språkbruk, og læreverket følger dermed intensjoner og føringer i Læreplan i norsk for voksne innvandrere (Kunnskapsdepartementet, 2021) og i Rammeverket og Rammeverkets utvidete versjon.
I Nøkler til Norge brukes ulike tematikker som utgangspunkt for samtale og utvikling av språkferdigheter, ikke som «kunnskapsformidlere». Å ta språket i bruk muntlig og skriftlig, reseptivt og produktivt og i mediering står i sentrum, og tekstene er tenkt som modeller for språklig produksjon og som samtalestartere.
Tekstene skal også bidra til utvidelse av ordforråd og uttrykksmåter, og på den måten bidra til at innlærerne utvikler sin norskspråklige tilgangskompetanse og litterasitet.
Nøkler til Norge er delt i to bolker: Leksjon 1–4 og 5–7. Når man er ferdig med en bolk, kan det være fint å repetere, oppsummere og reflektere noe ekstra over egen språklæring, progresjon og prestasjon. På lærerens nettressurs ligger det prøver til hver bolk, og prøvene er designet i tråd med kompetansemålene i læreplanen og prøvekonstruktet i Norskprøvene. Prøvene er ment som formative og læringsorienterte hjelpemidler. Tekstbokas leksjoner er delt i fire seksjoner: læringsmål, tekster, ord og uttrykk og grammatikk. Grammatikkdelen i leksjonene er tenkt brukt i samspill med minigrammatikken bakerst i boka.
Tekstboka er en del av en større helhet der også arbeidsboka og nettressursen er viktige. De overordnete læringsmålene for arbeidet med verkets leksjoner oppgis her i tekstboka. I arbeidsboka og på nettressursen arbeider deltakeren videre med tekster, ord og uttrykk og grammatikk som tas opp i tekstboka.
Jeg vil takke kursdeltakere på Johannes Læringssenter som sa seg villige til å være «prøvekaniner» i arbeidet med nyskrivingen av Nøkler til Norge. Takk også til dyktige konsulenter for gode innspill, og takk til Fagbokforlaget og forlagsredaktør Nina Moe. Jeg ønsker fremtidige brukere av Nøkler til Norge lykke til med norsk(opp)læring!
Stavanger, 2024
Gølin Kaurin Nilsen
Nivå B1 – Terskel
1 Fra barn til voksen
1A Fortell om deg selv!
1B Landsdelen min
1C Å bli voksen
Å beskrive personer og steder
Å beskrive et bilde
Å fortelle om deg selv
Å samtale om erfaringer og opplevelser
Å forstå korte dialoger og meldinger
Å lese og samtale om innhold og informasjon i enkle tekster
Å skrive en kort tekst om deg selv og om erfaringer og opplevelser du har hatt
Substantiv og eiendomsord: å eie eller å ha noe
Substantiv:
å beskrive ei gruppe eller en person med substantiv
Sammensatte substantiv
Ordlaging: verb og substantiv
2 Kultur og natur
2A Hvilken serie ser du på for tiden?
2B På fjellet, ved kysten og i skogen
2C Si din mening!
Å samtale om kulturelle uttrykk som du og andre liker og ikke liker
Å samtale om hobbyer og fritidsinteresser
Å forstå korte dialoger og meldinger
Å forstå viktig informasjon i samtaler om kultur, natur og fritid
Å forstå og kunne følge med i et intervju om et kjent tema
Å lese og samtale om innhold og informasjon i enkle tekster
Å lese og samtale om korte innlegg på sosiale medier og gi en kort respons
Å lese, finne og fortelle andre om viktig informasjon på en nettside
Å skrive en tekst med en del detaljer om en hobby eller fritidsinteresse
Adjektiv Adverb
Å sammenlikne med adjektiv og adverb
Å gjengi innholdet i en film eller serie muntlig og skriftlig, og fortelle hva du mener om filmen eller serien
Å skrive en kort søknad eller henvendelse om en sak
3 Utdanning 40
3A Skole og utdanning i Norge
3B Folkehøgskole
3C Noen ganger er det vanskelig på skolen
3D Si din mening!
Å presentere egen utdanning
Å samtale om utdanning og utdanningssystemer i ulike land
Å forstå korte dialoger og meldinger
Å forstå viktig informasjon i samtaler om utdanning og utdanningssystemer
Å lese og samtale om innhold og informasjon i enkle tekster og i enkle, sammensatte tekster
Å lese og samtale om innholdet i en enkel, skjønnlitterær tekst
Å skrive en kort søknad eller henvendelse om en sak
Å skrive en tekst om egne erfaringer og opplevelser
Å lage sammenheng i tekst
4A Jobben min
4B Arbeid, fritid og hvile
4C Si din mening!
4D Å søke jobb
Å fortelle om egen arbeidserfaring og om arbeidsoppgaver du har eller har hatt
Å fortelle om egen CV
Å svare på vanlige spørsmål i et jobbintervju
Å samtale om arbeidserfaring, arbeidsoppgaver og arbeidsliv
Å forstå korte dialoger og meldinger
Å forstå viktig informasjon i samtaler om arbeid og arbeidsliv
Å forstå og kunne følge med i et intervju om et kjent tema
Verb i presens og preteritum
Å fortelle i presens eller i preteritum
Å lese, finne og samtale om informasjon i enkle tekster, oppslag, korte rapporter, annonser og jobbannonser
Å lese og samtale om korte innlegg på sosiale medier og gi en kort respons
Å uttrykke og kort begrunne egne meninger i samtaler om kjente tema
Å skrive en enkel CV og en enkel jobbsøknad
Å skrive en kort søknad eller henvendelse om en sak
Å uttrykke og begrunne egne meninger om en kjent sak eller et kjent tema muntlig og skriftlig
5 Helse 72
5A Uten mat og drikke, duger helten ikke
5B Sykdom, medisin og behandling
5C Har du det bra?
Å samtale om helse, livsstil og kosthold
Å forstå korte dialoger og meldinger
Å forstå viktig informasjon i samtaler og diskusjoner om helse og livsstil
Å lese og samtale om innhold og informasjon i tekster
Å finne relevant informasjon i instruksjoner, for eksempel på medisiner
Å lese og samtale om innholdet i en enkel, skjønnlitterær tekst
Å skrive en kort søknad eller henvendelse om en sak
Å uttrykke og begrunne egne meninger om en kjent sak eller et kjent tema muntlig og skriftlig
Verb i aktiv og passiv
Passiv og imperativ
6 Frihet og rettigheter 86
6A Er du ikke på …?
6B Barneombudet
6C Når friheten blir angrepet
Å samtale om hvordan vi bruker internett og sosiale medier i dagliglivet
Å uttrykke egne meninger om hvilke muligheter og begrensninger sosiale medier har
Å samtale om hva frihet og rettigheter kan være for barn, unge og voksne i et samfunn
Å forstå korte dialoger og meldinger
Å uttrykke egen mening i tekst
Å forstå viktig informasjon i samtaler og diskusjoner om internett og sosiale medier, rettigheter og frihet
Å forstå og kunne følge med i et intervju om et kjent tema
Å lese og samtale om innhold og informasjon i tekster
Å lese og samtale om korte innlegg på sosiale medier og gi en kort respons
Å skrive en kort søknad eller henvendelse om en sak
Å uttrykke og begrunne egne meninger om en kjent sak eller et kjent tema muntlig og skriftlig 7 Mangfold 98
7A Innvandrere og utvandrere
7B Si din mening!
7C Kongens tale
Å samtale om hva mangfold er og kan være i et samfunn
Å samtale om hva som gjør at mennesker kommer til eller drar fra et land
Å forstå korte dialoger og meldinger
Å forstå og kunne lytte ut viktig informasjon i en lyttetekst
Å forstå og kunne følge med i et intervju om et kjent tema
Å lese og samtale om innhold og informasjon i tekster
Å finne og samtale om informasjon i enkle statistiske oversikter og diagrammer
Å lese og samtale om korte innlegg på sosiale medier og gi en kort respons
Å skrive en kort søknad eller henvendelse om en sak
Å uttrykke og begrunne egne meninger om en kjent sak eller et kjent tema muntlig og skriftlig
Nivå B1 Terskel
På nivå B1 kan deltakeren forstå klart og relativt enkelt språk og uttrykke seg forståelig og sammenhengende om emner knyttet til egen livs-, opplæringsog arbeidssituasjon, kjente samfunnsaktuelle temaer og temaer av personlig interesse. Deltakeren kan delta uforberedt i de fleste samhandlingssituasjoner dersom samhandlingspartnerne uttrykker seg tydelig.
(Læreplan i norsk for voksne innvandrere, HK-dir, 2021, s. 16–17)
Leksjon 1 Fra barn til voksen
I denne leksjonen arbeider du med
• å beskrive personer og steder
• å beskrive et bilde
• å fortelle om deg selv
• å samtale om erfaringer og opplevelser
• å forstå korte dialoger og meldinger
• å lese og samtale om innhold og informasjon i enkle tekster
• å skrive en kort tekst om deg selv og om erfaringer og opplevelser du har hatt
1A Fortell om deg selv!
Hei! Jeg heter Sandra Vik Fuentes. Jeg er 35 år gammel. Jeg er født i Bergen. Da jeg gikk i første klasse, flyttet vi til Tromsø. Vi flyttet om vinteren. Det var veldig kaldt i Tromsø, og det var mye snø. Jeg likte det! Jeg fikk mange gode venner i Tromsø.
Vi flyttet tilbake til Bergen da jeg var 9 år. Jeg hadde ikke lyst til å flytte.
Vi flyttet fordi mora mi lengtet tilbake til Bergen. Det er langt fra Tromsø til Bergen, og hun savnet familien. Da vi kom tilbake til Bergen, hadde vi ikke noe sted å bo. Mor og far hadde kjøpt et rekkehus, men det var ikke ferdig. Derfor bodde vi et halvt år hos mormor og morfar. Det var fint å bo hos mormor og morfar, og jeg trivdes veldig godt. Jeg fikk mange gode venner på skolen der.
Da huset vårt ble ferdig og vi flyttet inn, måtte jeg begynne på en ny skole igjen. Denne gangen var det ikke så lett å få venner, og jeg savnet de gamle vennene mine. Jeg trivdes ikke så godt på det nye stedet. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19 år. Jeg begynte å studere. Jeg studerte i Bergen, så mor og far ville at jeg skulle bo hjemme. De sa: «Du kan spare penger!» Men jeg ville være selvstendig. Jeg fikk studielån, og jeg hadde en deltidsjobb i en butikk.
Utdanningen min tok 5 år. Jeg har mastergrad i oseanografi.
Nå arbeider jeg som havforsker. Det er et spennende yrke, men jeg bekymrer meg ofte for framtidens klima og miljø.
Jeg er født i Bergen, men vi flyttet til Tromsø da jeg var 6 år gammel.
En havforsker studerer livet i havet. Det er et spennende yrke, synes jeg.
Mormor var veldig viktig for meg. Mormor ble 91 år. Jeg savner henne hver eneste dag!
• Hvor vokste dere opp?
• Hvem var viktig for dere i oppveksten?
• Når flyttet dere hjemmefra?
• Hvilke yrker har dere? Hva kan dere fortelle hverandre om disse yrkene?
• Når kom dere til Norge?
• Hvordan trives dere i Norge?
1B Landsdelen min
i Nord-Norge. Om vinteren kan det være veldig kaldt der, og noen år kommer det mye snø. Jeg liker snøen. Det er mørketid i Hammerfest om vinteren, men med snøen blir det ikke så mørkt. Snøen lyser opp. Om sommeren kan det være fantastisk vær. Hvis sola skinner, er den oppe både dag og natt. Det er midnattssol, altså sol midt på natta.
Faren min var fisker. Da jeg var liten, pleide jeg å være med ham på sjøen om sommeren. Det var fantastiske turer! Men det er et hardt yrke å være fisker. Derfor ville jeg gjøre noe annet, og etter videregående skole flyttet jeg til Tromsø for å studere på universitetet der. Tromsø har verdens nordligste universitet. Jeg tok lærerutdanning. Nå er jeg grunnskolelærer.
Det er tre fylker i Nord-Norge. Det er Nordland, Troms og Finnmark. Hammerfest ligger i Finnmark, og Tromsø ligger i Troms. Finnmark er det nest største fylket i Norge. Det bor mange samer i Nord-Norge. Samene er Norges urbefolkning. De har eget språk, eget flagg og eget parlament.
Vi har ikke togforbindelser i Nord-Norge. Jernbanelinjen slutter i Bodø. Men vi har Hurtigruten! Hurtigruten frakter både personer og varer. Om sommeren reiser mange turister med Hurtigruten.
Nord-Norge er en fantastisk landsdel. Nå bor jeg i Bergen. Bergen ligger på Vestlandet i Sør-Norge. Jeg trives godt, men en dag vil jeg flytte tilbake til NordNorge.
UiT Norges arktiske universitet er verdens nordligste universitet. På nordsamisk heter universitetet UiT Norgga árktalaš universitehta.
Det er et hardt yrke å være fisker.
Norge
Hurtigruten frakter både personer og varer, og om sommeren reiser mange turister med Hurtigruten.
• Hvor i Norge bor dere? Snakk sammen om hva dere liker og ikke liker med stedet der dere bor.
• Snakk sammen om hva dere likte og ikke likte med landsdelen dere bodde i i opprinnelseslandene deres.
1C Å bli voksen
Hva vil det si å bli voksen? Når er en voksen? Noen stifter familie i begynnelsen av 20-årene, mens andre prioriterer utdanning og karriere foran familieliv.
De starter kanskje ikke på den delen av livet før i midten av 30-årene. Men blir en voksen fordi en stifter familie? Kanskje ikke. Det fins mange som velger å leve alene, og det fins mange som velger å ikke ha barn.
Mange blir mer voksne når de får jobb og kjøper egen bolig. Når du får økonomiske forpliktelser, må du ta ansvar. Du må betale regninger, og derfor må du skaffe inntekter. Hva har du råd til, og hva har du ikke råd til? Kanskje er det nettopp disse forpliktelsene som er voksenlivet?
Mange gruer seg til å få slike faste forpliktelser, og det er ikke alle som klarer det. Noen psykologer mener at dagens foreldre hjelper barna sine for mye. Psykologene mener at slike barn kan bli uselvstendige når de blir voksne. Hvis det er riktig, kan det bli store forskjeller mellom personer som klarer å ta ansvar for økonomi, jobb og familie, og personer som ikke klarer det. I framtiden kan det kan bli et samfunnsproblem. For eksempel fins det allerede tv-programmer som skal hjelpe folk med å få orden på økonomien sin.
I gamle dager ble ungdommene konfirmert samtidig som de gikk ut av skolen. Da markerte konfirmasjonen at en ble voksen.
I noen familier sier de at du har blitt voksen når du har begynt å drikke kaffe. Men er det så enkelt?
• Når mener dere at man er voksen?
• Synes dere at det er store forskjeller mellom Norge og opprinnelseslandet deres når det gjelder å bli voksen? Hva er likt, og hva er forskjellig?
• Noen psykologer mener at barn som får veldig mye hjelp av foreldrene sine, kan bli uselvstendige når de blir voksne. Men kan det også være noe positivt med å hjelpe barna sine mye?
Ord og uttrykk
Å snakke om oppvekst: Hvor vokste du opp?
Hvor vokste du opp?
Trivdes du på skolen?
Jeg vokste opp i/på …
Ja, jeg trivdes godt på skolen.
Nei, jeg trivdes ikke så godt.
Flyttet dere mye da du var liten? Ja, vi bodde flere forskjellige steder fordi …
Ja, først bodde vi i/på …, men så flyttet vi til …
Farmor var veldig viktig for meg i oppveksten.
Jeg hadde et veldig nært forhold til faren min.
Broren min og jeg pleide å finne på mye morsomt sammen.
Å snakke om å bli eller å være voksen:
Jeg ville være selvstendig.
Jeg flyttet hjemmefra da jeg var … år.
Jeg ville være selvstendig.
Jeg stiftet familie da jeg var … år.
Jeg måtte skaffe meg en utdanning og en jobb.
Vi hadde ikke råd til …, så vi …
Vi har ikke råd til … nå, for vi må spare.
Det er viktig å ha orden på økonomien sin.
Jeg flyttet
Sønnen min har fått mange gode venner her.
hjemmefra da jeg var 19 år, men jeg lengtet ofte hjem.
Har barna dine flyttet hjemmefra?
Dattera mi har endelig fått orden på økonomien sin.
Det er vanskelig å få nye venner.
Andre ord og uttrykk
det fins
Det fins mange land i verden.
Hvor mange språk fins det, vet du det? for å …
Jeg skal reise til England for å besøke tanta mi. hver eneste dag Jeg savner foreldrene mine hver eneste dag.
ikke så lett
kanskje
Det er ikke så lett å forstå hva læreren mener.
I morgen blir det kanskje sol, sier de. selvfølgelig
tilbake
Jeg vil selvfølgelig komme i bursdagen din!
Når kommer du tilbake fra Kenya?
Ulrik vil gjerne flytte tilbake til Nord-Norge. voksen
Han oppfører seg ikke spesielt voksent, må jeg si.
Er du over 16 år? Da må du kjøpe voksenbillett.
Det er ingen voksne hjemme.
Hva mener du?
• Hva synes du er god barneoppdragelse?
• Når bør barn flytte hjemmefra?
• Hva betyr det «å være voksen»?
• Hva er viktig for å få et godt liv?
Jeg synes at …
Hva mener du om det?
Er du enig eller uenig i at …?
Finn alle ordene og uttrykkene i leksjonen på nettressursen.
Grammatikk
Les i minigrammatikken om substantiv og om eiendomsord.
Å eie eller å ha noe: Faren min var fisker.
På norsk kan vi fortelle at noen eier eller har noe, på tre måter. Vi kan bruke eiendomsord, vi kan legge -s til den som eier eller har noe, eller vi kan bruke preposisjonen til.
På norsk setter vi vanligvis eiendomsordet etter substantivet. Da står substantivet i bestemt form. Eiendomsordene min, din og vår bøyer vi til substantivet:
min faren min, mora mi, huset mitt, foreldrene mine din faren din, mora di, huset ditt, foreldrene dine vår faren vår, mora vår, huset vårt, foreldrene våre
Når vi bruker -s, bruker vi ubestemt form av substantivet etterpå:
• Kjenner du Ulriks mor?
• Dette er Sandras foreldre.
• Barnets oppdragelse var ikke så god.
• Båtens passasjerer gikk av i Hammerfest.
• Byens innbyggere var veldig hyggelige.
Vi kan også uttrykke at vi eier eller har noe med å bruke preposisjonen til sammen med bestemt form av substantivet som står foran preposisjonen:
• Kjenner du mora til Ulrik?
• Dette er foreldrene til Sandra.
• Oppdragelsen til barnet var ikke så god.
Noen ganger bruker vi andre preposisjoner for å vise at vi eier eller har noe, for eksempel på eller i:
• Passasjerene på båten gikk av i Hammerfest.
• Innbyggerne i byen var veldig hyggelige.
Å beskrive ei gruppe eller en person med substantiv:
Hun er havforsker.
Når substantivet står etter verbene være og bli, og substantivet beskriver personen som en del av ei gruppe, bruker vi ikke ubestemt artikkel:
Sandra er havforsker.
Her forteller vi hvilket yrke Sandra har.
Simon er brite.
Her forteller vi hvilken nasjonalitet Simon har.
Olav er katolikk.
Her forteller vi hvilken religion Olav har.
Når substantivet står etter verbene være og bli, og substantivet beskriver en person, bruker vi ubestemt artikkel:
Du er en engel!
Sandra er en flink havforsker.
Her mener vi at du er veldig snill, hjelpsom og hyggelig. Vi beskriver altså hvordan du oppfører deg.
Her forteller vi at Sandra er flink i jobben sin. Vi beskriver altså Sandra som person, ikke som en del av ei gruppe.
Sammensatte substantiv: en landsdel og et rekkehus
Vi kan sette sammen to (eller flere) ord til ett ord. Et sammensatt ord har et forledd og et etterledd. Forleddet beskriver etterleddet, og etterleddet bestemmer hvordan vi må bøye ordet.
Hvis etterleddet i en sammensetning er et substantiv, blir sammensetningen et substantiv:
• far (en) + mor (en/ei) farmor (en/ei)
• hav (et) + forsker (en) havforsker (en)
• land (et) + del (en) landsdel (en)
• rekke (en/ei) + hus (et) rekkehus (et)
• voksen (adjektiv) + liv (et) voksenliv (et)
• del (en) + tid (en/ei) + jobb (en) deltid (en/ei) + jobb (en) deltidsjobb (en/ei)
• jern (et) + bane (en) + linje (en/ei) jernbane (en) + linje (en/ei) jernbanelinje (en/ei)
en/ei husrekke = mange hus som ligger i en rekke et rekkehus = et hus som er en del av en rekke (der husene henger sammen)
Ordlaging: å begynne – en begynnelse
Vi kan lage substantiv av verb ved å legge til en endelse, for eksempel -else og -ing:
Endelse Verb Substantiv
-ELSE hankjønn (en)
å begynne
å oppdra
å oppleve
å utdanne en begynnelse en oppdragelse en opplevelse en utdannelse
-ING hankjønn (en) eller hunkjønn (ei)
Hva anbefaler du, fiskesuppe eller kjøttsuppe?
å flytte
å anbefale
å utdanne
å prioritere
en/ei flytting en/ei anbefaling en/ei utdanning en/ei prioritering
Jeg liker begge deler, men kokkens anbefaling i dag er fiskesuppen.
Leksjon 2 Kultur og natur
I denne leksjonen arbeider du med
• å samtale om kulturelle uttrykk som du og andre liker og ikke liker
• å samtale om hobbyer og fritidsinteresser
• å forstå korte dialoger og meldinger
• å forstå viktig informasjon i samtaler om kultur, natur og fritid
• å forstå og kunne følge med i et intervju om et kjent tema
• å lese og samtale om innhold og informasjon i enkle tekster
• å lese og samtale om korte innlegg på sosiale medier og gi en kort respons
• å lese, finne og fortelle andre om viktig informasjon på en nettside
• å skrive en tekst med en del detaljer om en hobby eller fritidsinteresse
• å gjengi innholdet i en film eller serie muntlig og skriftlig, og fortelle hva du mener om filmen eller serien
• å skrive en kort søknad eller henvendelse om en sak
2A Hvilken serie ser du på for tiden?
Sandra Vik Fuentes
Hallo alle FB-venner! Jeg MÅ anbefale en serie som jeg driver og ser på for tida, nemlig Castle. Den handler om en krimforfatter og en politietterforsker som arbeider sammen. Krimforfatteren bor sammen med mora si og dattera si, og det oppstår morsomme situasjoner hele tida: Mora hans er skuespiller. Dattera hans er veldig skoleflink, men kanskje litt alvorlig noen ganger. Politietterforskeren vil egentlig ikke samarbeide med forfatteren, men sjefen hennes bestemmer at hun må gjøre det. Dette er en serie som både er en krimserie og en komedie. Jeg liker veldig godt slike serier. Ja, jeg vet at det er mange som har kritisert serien for at personene som spiller i den er altfor pene og sånn, men HALLO! Dette er fiksjon, ikke fakta! Vi blir bedre og bedre kjent med personene utover i episodene. (Det er mange sesonger!) Det er lett å bli revet med når du begynner å se, for serien er både spennende og morsom. Som sagt: Serien anbefales! (Jeg setter ikke inn bilder fra serien, for det er helt sikkert © på sånt! )
Liker Kommenter Del
Teater i Norge
Det eldste teateret i Norge i dag er Den Nationale Scene (1876). Dette teateret ligger i Bergen. I Oslo er det flere store teatre: Nationaltheatret (1899), Det Norske Teatret (1913) og Oslo Nye Teater (1959). I andre store byer i Norge er det også teatre.
Den Nationale Scene i Bergen.
FAKTA
I 1949 ble Riksteatret opprettet. Riksteatret reiser rundt og viser forestillinger forskjellige steder i landet. Derfor kaller Riksteatret seg «Hele landets teater».
• Hva liker du å se på tv? Når pleier du å se på tv?
• Liker du best serier eller filmer?
• Bruker du helst strømmetjenester, eller ser du på direkte-tv?
• Kino, teater, konsert eller fotballkamp? Hva foretrekker du, og hvorfor?
• Hva ser du på for tiden?
• Har du sett (eller ser på) en film eller en serie som du vil anbefale?
Nøkler til Norge er et læreverk i norsk for voksne innvandrere. Verket følger Læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021), og denne boka dekker læreplanens mål for B1-nivå.
Nøkler til Norge består av 7 leksjoner og dekker språkkompetansen på B1-nivå: å snakke, å skrive, å lytte, å lese, å samtale og å mediere. Læreverket bygger videre på Ny i Norge og leder fram mot Nøkler til Norge for B2-nivå. I alle de tre læreverkene arbeider deltakerne med språket i praksisnære og gjenkjennelige kommunikasjonssituasjoner.
Gølin Kaurin Nilsen har lang undervisningserfaring i språkopplæring for innvandrere og har skrevet flere læreverk i norsk som andrespråk. Hun har også skrevet det bruksbaserte grammatikkverket På nivå.
Nøkler til Norge består av:
•tekstbok
•arbeidsbok
•nettressurs for deltaker og lærer
ISBN 978-82-11-04809-7