Din tur

Dei didaktiske tipsa er solid grunna i forsking som viser at det å delta aktivt for å utvikle eigen kunnskap er avgjerande for læring – ikkje minst for språklæring. For å bli god i eit språk må ein både høyre det, prøve det ut og bruke det. Når studentane får tid, plikt og rett til å delta og bruke si stemme i læringssituasjonen, får dei styrkt læringsmoglegheitene sine.

Toril Kristin Sjo er frå Halsnøy i Sunnhordland, men har budd i Oslo i nesten heile sitt vaksne liv. Ho er førstelektor i norsk som andrespråk og underviser i norsk for internasjonale studentar ved Universitetet i Oslo. Ho har halde mange kurs for lærarar, både i grunnskule, vaksenopplæring og høgare utdanning, mellom anna i samarbeid med Vox.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-321-0337-9

,!7II2D2-baddhj!

Din tur! Metodebok for aktiv norskopplæring

I denne boka finn du over hundre konkrete tips til korleis du kan aktivisere studentane dine. Enkle og systematiske øvingar blir forklarte med døme frå undervisning i norsk som andrespråk, men øvingane kan lett tilpassast andre fag både i grunnutdanning og høgare utdanning.

Toril Kristin Sjo

• Treng du tips til å aktivisere studentane dine?

• Ynskjer du å variere undervisninga?

• Synest du at det er vanskeleg å få alle til å snakke og bidra i klassen?

• Ynskjer du at studentane skal ta meir aktivt del i eiga læring?

Toril Kristin Sjo

Din tur!

Metodebok for aktiv norskopplæring

Din tur!

Metodebok for aktiv norskopplĂŚring

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 1

19.06.2015 10:15:12

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 2

19.06.2015 10:15:12

w[start smuss][start tittel]

Toril Kristin Sjo Toril Kristin Sjo

Din tur!

Metodebok for aktiv norskopplĂŚring

Din tur! Metodebok for aktiv norskopplĂŚring

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 3

19.06.2015 10:15:13

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-321-0337-9 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Alle foto inkl. forsida ved Toril Kristin Sjo Boka er utgitt med støtte frå Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Spørsmål om denne boka kan rettast til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er verna etter åndsverklova.

Utan uttrykkjeleg samtykke er eksemplarframstilling berre tillate når det er heimla i lov eller avtale med Kopinor.

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 4

19.06.2015 10:15:13

Til lesaren Innhaldet i denne boka er ei oppsummering av fleire års leiting etter måtar å betre, variere og tilpasse eiga undervisning på. Gjennom eiga undervisningserfaring og fagutvikling har eg samla og tilpassa ulike typar didaktiske tips som kan nyttast i språkundervisning.

Eg lærte om effekten av å strukturere gruppearbeid første gong i den praktisk-pedagogiske utdanninga, og sidan har eg prøvd mange forskjellige didaktiske vinklingar i eiga undervisning, først som lærar i vaksenopplæringa og seinare i norskundervisninga for internasjonale studentar. Eg har halde mange vidareutdanningskurs for lærarar i vaksenopplæringa spesielt, om det å aktivisere studentar og strukturere par- og gruppearbeid. Fleire av desse kursa var i regi av Vox. Det gode og langvarige samarbeidet eg har hatt med Vox, har vore avgjerande for utviklinga og ferdigstillinga av boka. Kursa eg har halde for lærarar, og eit forskingsprosjekt om å utvikle god pedagogisk praksis i ei gruppe i sjukepleiarutdanninga ved Høgskulen i Oslo og Akershus, var delar av dokumentasjonen til førstelektoropprykket eg fekk i 2013. I førstelektorstipendiatperioden var mellom anna professor Eyvind Elstad ved Institutt for lærarutdanning og skuleforsking, Universitetet i Oslo, rettleiar for meg. Han var den som først føreslo at utviklingsarbeidet og kursa burde munne ut i ei bok.

Eg vonar at lesarane kan finne noko av materialet nyttig. Og hugs! Alt kan gjerast på din eigen måte. Forslaga frå meg må sjåast på som utgangspunkt for vidare utvikling. Kanskje du har nok med berre nokre få øvingar i din praksis.

Eg har sjølv mine favorittar. Dei kan du lese om på siste sida.

Gjennom å utvikle meg fagleg og prøve ut, variere, endre og tilpasse undervisninga har eg lært mykje, og både studentar og eg opplever at undervisningsøktene blir annleis og effektive. Eg vonar lesarane finn noko nytt dei kan bruke i boka og ynskjer lukke til vidare i læringsarbeidet!

Oslo, 10. april 2015 Toril Kristin Sjo

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 5

19.06.2015 10:15:13

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 6

19.06.2015 10:15:13

Innhald 1 Språklæring .................................................................................

Teoretisk føresetnad ................................................................................. Å lære i grupper ...................................................................................... Å lære som vaksen ................................................................................... Å lære eit andrespråk ................................................................................

Synet på kunnskap ...................................................................................

2 Vurdering .....................................................................................

Vurdering for læring .................................................................................

Ros .......................................................................................................

Korrigering ............................................................................................

I praksis .................................................................................................

3 Nokre samarbeidsmetodar .......................................................

Samarbeidsstrukturar ...............................................................................

Samarbeidslæring ...................................................................................

Puslespelet ............................................................................................

Fagleg kontrovers ....................................................................................

Smågruppeundervisning...........................................................................

Gjensidig undervisning .............................................................................

4 Didaktiske utfordringar ............................................................. Å bruke grupper ...................................................................................... Å skape motivasjon .................................................................................. Å bruke forkunnskap ................................................................................ Å skape autonome studentar ...................................................................... Å skape eit trygt læringsmiljø ..................................................................... Å variere undervisninga............................................................................. Å organisere klasserommet ........................................................................ Å gi instruksar og styre autoritativt ...............................................................

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 7

17 19 22 25 28 38 41 42 46 48 50 51 52 53 59 62 63 66 69 70 76 78 78 79 80 81 81

19.06.2015 10:15:13

8

Innhald

Å bruke tilmålt tid .................................................................................... Å svare og snakke i plenum ........................................................................ Å bli ferdige ............................................................................................ Å røre på seg........................................................................................... Å justere volumet ..................................................................................... Å bruke læringsark ................................................................................... Å tilpasse undervisninga............................................................................ Å få med alle ........................................................................................... Å bryte inn i gruppearbeidet....................................................................... Å kjenne igjen utfordringar ........................................................................ Å endre undervisningspraksis ..................................................................... Å undervise i grammatikk .......................................................................... Å tole feil svar.......................................................................................... Å lære ord ..............................................................................................

Den gode læraren ....................................................................................

Den gode studenten.................................................................................

Oppsummering.....................................................................................

82 83 84 85 85 86 88 88 89 90 91 91 94 94 95 96 99

5 Verktøykassa ...............................................................................

101 Innleiing ................................................................................................ 101

Å snakke .............................................................................................. 105 Å arbeide med uttale ................................................................................ Øvingar for å trene munnlege ferdigheiter .....................................................

Snu deg og del ........................................................................................

Tenk – del – presenter (IGP) .......................................................................

Ordrally .................................................................................................

Spørsmålsrally ........................................................................................

Rundsnakk .............................................................................................

Tale på tid ..............................................................................................

Omformulering .......................................................................................

Finn ein samtalepartnar ............................................................................

Talekor ..................................................................................................

Korsvar..................................................................................................

Linja .....................................................................................................

Mix og match ..........................................................................................

Mingling ................................................................................................

Lag nye ord ............................................................................................

Plenumsrundar .......................................................................................

Reis deg – set deg ....................................................................................

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 8

107 111 111 112 113 113 114 114 116 116 117 118 118 119 119 120 120 121

19.06.2015 10:15:13

Innhald

Bildematch ............................................................................................

Bildekort i par eller gruppe.........................................................................

Gjett kven eg er .......................................................................................

Gjett kvar eg er........................................................................................ Éin for alle ..............................................................................................

Kafévert .................................................................................................

Quiz i grupper og par................................................................................

Smultring ..............................................................................................

Intervju .................................................................................................

Gjer det eg seier ......................................................................................

Gruppeutsegn ........................................................................................

Likt eller ulikt ..........................................................................................

Finn feilen ..............................................................................................

Ressurshjørne .........................................................................................

Finn ein som kan svare ..............................................................................

Roterande grupperepresentant...................................................................

Læringspartnar .......................................................................................

Fokusert diskusjon i par.............................................................................

Puslespel – munnleg oppgåve ....................................................................

Fagleg kontrovers – munnleg .....................................................................

Stå og del...............................................................................................

Dialog i gruppe eller par med bilde ..............................................................

9

122 122 123 123 124 124 125 125 126 127 128 129 129 130 132 133 134 135 135 136 137 138

Å skrive ............................................................................................... 141 Tenk – del – presenter – skriftleg (IGP) ..........................................................

Vis deg ..................................................................................................

Logg .....................................................................................................

Notat i par ..............................................................................................

Idémyldring ........................................................................................... Å dele blyant...........................................................................................

Simultanskriving .....................................................................................

Parsjekk.................................................................................................

Forklar og skriv........................................................................................

Linjerespons ...........................................................................................

Samanlikne notat.....................................................................................

Gjett kven ..............................................................................................

Ordlister ................................................................................................

Snu deg og summer opp ...........................................................................

Ordspinn ............................................................................................... Å lage oppsummeringar ............................................................................

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 9

144 144 145 145 146 147 147 148 149 149 149 150 150 151 152 152

19.06.2015 10:15:13

10

Innhald

Skriverunde............................................................................................

Skriverunde i mindre grupper .....................................................................

Spørsmål og svar i par ...............................................................................

Springediktat..........................................................................................

Kreativ skriving .......................................................................................

Møte på midten.......................................................................................

Diktogloss.............................................................................................. Å lage dialog ...........................................................................................

Skrive og redigere i par .............................................................................

Fokusert diskusjon ...................................................................................

Rådspør ein medstudent ...........................................................................

Tenkjeskriving .........................................................................................

Presskriving............................................................................................

Sjutrinnsøving ........................................................................................

Femavsnittsskisse ....................................................................................

Skriverammer .........................................................................................

Fagleg kontrovers – skriftleg.......................................................................

Roterande grupper ..................................................................................

Puslespel – skriftleg ..................................................................................

Dikt ...................................................................................................... Å teikne .................................................................................................

Gruppeteikning – fantasiperson ..................................................................

Gruppeteikning – tema .............................................................................

Gruppekollasj .........................................................................................

152 153 155 157 157 158 159 160 161 161 162 163 163 164 165 167 169 170 171 175 178 178 179 179

Å forstå................................................................................................ 181 Å lytte ...................................................................................................

Vis bildet ...............................................................................................

Parafrase................................................................................................

Munnleg diktogloss .................................................................................

Målretta lytting ....................................................................................... Å lytte i puslespelet .................................................................................. Å lese ....................................................................................................

Duettlesing ............................................................................................

Lese på tid ..............................................................................................

Omformulering .......................................................................................

Les og forklar ..........................................................................................

Stav eit ord .............................................................................................

Tekstintervju ...........................................................................................

BISON – tekstarbeid .................................................................................

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 10

181 182 182 183 184 184 185 186 187 187 188 188 189 189

19.06.2015 10:15:14

Innhald

Rollelesing .............................................................................................

Gjensidig undervisning og puslespelet i tekstgjennomgåing .............................

Læringspartnar ....................................................................................... Å lese i puslespelet ...................................................................................

PPP ......................................................................................................

11

189 190 192 192 193

Sosiale relasjonar ................................................................................ 195 Vår klasse ...............................................................................................

Klassebingo............................................................................................

Klassekalender ........................................................................................

Peik på … ...............................................................................................

Linja .....................................................................................................

Søylediagram .........................................................................................

Ballongpuff ............................................................................................

Sitje på kne ............................................................................................

Kjede – Kva likar du? .................................................................................

Telje til tjue .............................................................................................

Miks – frys – par ......................................................................................

Hemmeleg læringsven..............................................................................

Kva har me felles? ....................................................................................

Kor kantete er du? ....................................................................................

Gjennom slusene.....................................................................................

Nye vener ..............................................................................................

Gjett kva eg har .......................................................................................

Fire på stripe...........................................................................................

Finn nokon som liknar deg .........................................................................

Likskapsgrupper......................................................................................

Rett eller feil ...........................................................................................

Finn feilen ..............................................................................................

Klassediplom ..........................................................................................

Puslegrupper ..........................................................................................

Synergi – formasjonar ...............................................................................

Magiske stjerner ......................................................................................

Spør og byt ............................................................................................

Namneleik .............................................................................................

Namnebingo ..........................................................................................

Fruktsalat...............................................................................................

Mi tidslinje .............................................................................................

Hurrarop ...............................................................................................

Smultring ..............................................................................................

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 11

196 197 197 197 197 198 198 198 198 199 199 199 199 199 200 200 200 200 200 201 202 202 202 202 202 203 203 203 203 204 204 205 205

19.06.2015 10:15:14

12

Innhald

Mystisk person ........................................................................................ 205 Gruppemaskot ........................................................................................ 206 Portrett i gruppe ...................................................................................... 206

Avslutning ........................................................................................... 207 Litteratur ............................................................................................... 211 Tilr책dd lesing .......................................................................................... 211 Referansar ............................................................................................. 212

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 12

19.06.2015 10:15:14

Innleiing

Målet med all undervisning er effektiv og god læring. Læraren har mykje makt og er ansvarleg for aktiviteten i klasserommet. Studentane sin innsats er viktig, men læraren har makt også til å påverke denne. Nokre føresetnader for læring er aktiv deltaking, gode sosiale relasjonar mellom dei involverte, og engasjerte lærarar. I denne boka får du tips til korleis du gjennom systematisk og styrt bruk av grupper og det å lære i samarbeid kan skape gode læringssituasjonar. I botn for dei konkrete tipsa ligg prinsipp om at læring går føre seg både i og mellom menneska.

Lærarar som underviser i språk, kan støtte praksisen sin i kunnskap om sentrale vilkår for både læring generelt, språklæring og andrespråkslæring spesielt. I tillegg er teoriar om læring hos vaksne relevant for dei som underviser vaksne. Her samlar og summerer eg kort opp noko av dette, men tilrår vidare lesing for dei som synest det er for knapt. Formativ vurdering som læringsfremjande grep er vanleg praksis i dag. Difor er også litt om dette med.

Læreplanar er styrande dokument for lærarar. I læreplanen for vaksne blir det mellom anna understreka at vaksne har ulik erfaring, kunnskap, mål og kulturell bakgrunn ein må ta omsyn til i opplæringa. Like eins er krav om deltaking, medbestemming og respekt for eigne val viktig. I samfunnet er deltaking og samarbeid norma. Slik bør det òg vere i læringssituasjonar for vaksne. Her kan du lese om både kvifor det bør vere slik, og korleis det kan gjerast i praksis.

Eg må likevel understreke at eg har gjort eit utval. Det finst uendeleg mange måtar å aktivisere studentar på. I litteraturlista kan du finne tips til utdjupande lesing.

Kapittel 1 handlar om ulike tema knytte til læring generelt og språklæring spesielt. Kapittel 2 handlar om vurdering og tilbakemelding. I kapittel 3 beskriv

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 13

19.06.2015 10:15:14

14

dIn tur! metodebok for aktIv norskopplærIng

eg nokre meir eller mindre kjende samarbeidsmetodar. Kapittel 4 handlar om læringsmiljø og nokre av dei didaktiske utfordringane ein kan møte i eit læringsfellesskap. Det siste kapitlet utgjer sjølve verktøykassa, som inneheld ei mengd framgangsmåtar eller øvingar for å organisere arbeid i grupper. Øvingane er delte inn i tre delar etter kva ferdigheiter dei styrkjer: – munnlege ferdigheiter – skriftlege ferdigheiter – øvingar for å styrkje sosiale relasjonar Alle øvingane kan brukast i norskundervisning på alle nivå i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar, i vaksenopplæringa heilt frå alfabetiseringsmodulen og A1-nivå til og med nivå B2 eller høgare, og av internasjonale studentar som studerer norsk på alle nivå ved høgare utdanningsinstitusjonar.

I norskopplæringa er språket både faget ein lærer, og reiskapen ein lærer faget med. Dei illustrerande døma her i boka er knytte til norskundervisning, men øvingane er mønster eller strukturar som passar til alle typar språkundervisning.

Ein kan òg enkelt tilpasse dei til anna fagleg innhald som matematikk og historie, frå grunnskule til høgaste utdanningsnivå.

Omgrepsavklaring For å lette lesinga avklarar eg i dette delkapitlet kva eg legg i nokre vesentlege ord og omgrep eg brukar i boka. Dette gjeld først og fremst ord som kan ha fleire tydingar eller meir usikkert tydingsinnhald i ulike kontekstar, og som er frekvente i denne boka. Det gjeld særleg omgrepa metode, samarbeidslæring, samarbeidsstrukturar, språkinnlærar, gruppe, likemannslæring og språk.

Ordet metode har både positive og negative konnotasjonar ved seg. I forsking er det å bruke metodar sett på som positivt og noko ein kan nyttiggjere seg for å behandle noko systematisk, kontrollert og oversiktleg. I undervisning derimot, har omgrepet òg hatt negative konnotasjonar ved seg, og ikkje alle i undervisningsfeltet har sett på undervisningsmetodar som nødvendige eller nyttige verktøy. Det er difor på sin plass å avklare kva eg meiner med metode her. Eg kunne like gjerne kalla det praktiske undervisningstips, eller ein fram-

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 14

19.06.2015 10:15:14

InnleIIng

15

gangsmåte, for det er det det er. Men det som karakteriserer ein metode, er at denne praksisen ikkje er usystematisk, men skal byggje på visse prinsipp.

Dei praktiske tipsa eg har brukt i mi undervisning og har samla i denne boka, er resultat av utstrekt undervisningspraksis frå fagpersonar i heile verda og over mange år. Desse erfaringane og denne praksisen er òg forska på og knytt til læringsteoriar. Framgangsmåtane som er utvikla gjennom dette, viser korleis studentane kan lære meir gjennom å samarbeide. Ingen metode er «den beste», men å utøve beste praksis er eit mål. At kvar lærar utviklar ein praksis som er idiosynkratisk og særeigen, er del av erfaringslæringa og kompetanseutviklinga til læraren. Bruken av dei enkelte praktiske øvingane er uavgrensa, og læraren sin eigen fantasi er det einaste hinderet. Det er likevel vesentleg at dei grunnleggjande prinsippa ein metode byggjer på, blir følgde.

Det finst mange måtar å organisere læringsarbeid i grupper på. Dei ulike måtane vektar forskjellige prinsipp i høve til målgruppa, målet med arbeidet, faget og undervisningsorganisering, og kan difor ha ulike namn og bli brukt noko ulikt internasjonalt. Nokre kjende omgrep er mellom anna smågruppearbeid, læring i samspel, kameratlæring, teamarbeid og samarbeidslæring.

Dei ulike omgrepa viser i utgangspunktet til heilt spesielle måtar å organisere undervisninga på, slik til dømes ordet samarbeidslæring gjer (sjå side 53), men her i Noreg brukar ein ofte omgrepa om kvarandre (Lycke, 2007). Det vesentlege er at «studentene arbeider sammen, deler på arbeidet og har et felles mål for innsatsen» (Lycke, 2007, s. 142). I denne boka er det i tillegg eit grunnleggjande prinsipp at arbeidet i gruppene er styrt når det gjeld tid, oppgåver og arbeidsprosess. Ordet samarbeidslæring vil her famne alt gruppearbeid som er styrt og strukturert etter visse prinsipp. I tillegg viser ordet til den opphavlege samarbeidsmetoden til David W. og Roger T. Johnson, cooperative learning, som blir forklart i delkapitlet Samarbeidslæring. Når eg elles brukar orda grupper eller gruppearbeid i denne boka, meiner eg gruppearbeid som er styrt eller strukturert etter prinsipp.

Samarbeidsstrukturar er strukturar, mønster eller øvingar som i prinsippet er «tomme» rammer ein kan fylle med ulike oppgåver og gjeremål. Alle desse nemningane kan brukast for å skildre og vise til styrt organisering av gruppearbeid. I tillegg har desse strukturane, øvingane eller mønstra eigne namn som ofte viser til sjølve arbeidsmåten, til dømes tenk – del – presenter.

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 15

19.06.2015 10:15:14

16

dIn tur! metodebok for aktIv norskopplærIng

Ei gruppe er i undervisningssamanheng definert som to eller fleire personar som arbeider saman om å løyse ei felles oppgåve. Øvingane i verktøykassa (sjå side 101) passar både til par, smågrupper og heil klasse som gruppe. Les meir om grupper i delkapitla på side 22, 34 og 70.

Termane likemannslæring og medlæring er omsetjingar av peer learning, og har same meiningsinnhald. Innimellom brukar eg òg nemninga læringspartnar eller medstudent om same omgrepet. Det vesentlege er her ein tovegs, gjensidig læringsaktivitet mellom likeverdige deltakarar i eit læringsfellesskap. Viktige omgrep er delt kunnskap, erfaring og idear.

Kva for eit ord kan ein bruke på vaksne som lærer eit nytt språk i Noreg?

Ordet deltakar er den vanlege nemninga om vaksne som lærer norsk. Ordet definerer ikkje kva ein gjer eller er deltakar i (kurs, leik, arbeid, fest, orientering eller kva som helst). Ordet seier heller ikkje noko om læring. Orda innlærar eller språkinnlærar kan vere ukjende eller framande for lærarar sidan dei er mest brukt innafor forsking. Minoritetsspråkleg, andrespråksbrukar eller andrespråkstalar er tunge ord. Elev viser oftast til barn og unge. Internasjonalt brukar ein ordet student om dei som skal lære i alle aldrar og på alle nivå. I Noreg har ein tradisjonelt brukt student for å vise til vaksne eller ungdommar i ein læringssituasjon i høgare utdanning. Lærarane som i hovudsak er målgruppa for denne boka, underviser for det meste unge vaksne og vaksne i ein læringssituasjon der dei skal lære norsk språk. Eg har difor valt å bruke ordet student om dei som er i denne læringssituasjonen. Ordet student fortel oss at dei det gjeld, deltek i læringsaktivitetar. Ein student i denne boka tyder altså ein person som lærer norsk som eit andrespråk. I nokre høve der det er særleg søkjelys på språklæring, har eg brukt ordet (språk)innlærar fordi det har eit meir konkret meiningsinnhald, og difor er meir naturleg å bruke i samanhengen. Å lære eit språk i vaksen alder er noko anna enn å lære det som barn. Språk som blir lært etter det først lærte språket, kallar me eit andrespråk, uavhengig av om det er det andre eller fjerde språket ein lærer. Tidlegare skilde ein mellom framandspråk som eit språk som er lært i eit anna land enn der det blir bruka, og andrespråk som eit språk som er lært i det landet målspråket var målspråksnorma. I dag skil ein mindre og mindre mellom desse to. Språket språkinnlæraren arbeider med å lære seg, kallar me målspråket. Mellomspråket er eit språk i utvikling mot målspråket og det språket språkinnlæraren produserer (Berggreen & Tenfjord, 2003, s. 18). Innlærarspråk er ein annan term som kan brukast om språket til språkinnlæraren.

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 16

19.06.2015 10:15:14

1 Språklæring

I dette kapitlet kan du lese om fire ulike tema knytte til det å lære språk i ein formell kontekst. Første del er om å lære i grupper. Andre del handlar om å lære som vaksen. Å lære eit andrespråk er tema i tredje delen, og synet på kunnskap er tema i den siste delen. Å bruke grupper i undervisning kan fremje både læring og sosialisering (Ashman & Gillies, 2003) og demokratisere og betre læringsmiljøet. Gjennom praksis kan læraren erfare dette, men for å forstå kvifor og korleis og ha eit metaperspektiv på eiga undervisning, må ho eller han kjenne til teoriar om læring. Å ta i bruk undervisningsmetodar ukritisk, utan å reflektere over kvifor og korleis dei verkar, fører ikkje nødvendigvis til betre undervisning. Sensitivitet er læraren sitt «fag». Det som fungerer i éi gruppe, og for éin lærar, fungerer ikkje nødvendigvis i ei anna gruppe eller for ein annan person. Den enkelte studenten treng å bli sett, møtt med forventningar og få sin eigen deltakande og aktive plass i læringsrommet og kunnskapskonstruksjonen. Når læraren forstår dei underliggjande prosessane i læring og brukar denne kunnskapen i eigen praksis, skapar ho eller han gode læringssituasjonar. Å bruke strukturert og styrt gruppearbeid kan vere eit godt hjelpemiddel for læraren i arbeidet med å variere og tilpasse læringsaktivitetar som støttar både læringsprosessane og faktorar knytte til læringsåtferd hos den enkelte studenten.

Forsking og teori om læring er eit stort fagfelt. Metodiske tips, undervisningsstrategiar, didaktisk tilrettelegging eller kva ein no vel å kalle det, har derimot ikkje hatt same status. Graham Nuthall (2007) er redd for at lærarar skal bruke ein metode utan å vurdere effekten av denne bruken. Eg er ikkje redd for det. Eg trur det er betre at lærarar prøver ut forskjellige metodar, enn at dei gjer

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 17

19.06.2015 10:15:14

18

dIn tur! metodebok for aktIv norskopplærIng

det same år ut og år inn i redsel for at andre framgangsmåtar og metodar ikkje skulle verke. Det grunnleggjande må vere at lærarane har kunnskap om prinsipp for læring og dermed kan observere kritisk og vurdere eigen praksis. Nuthall (2007) meiner det òg kan vere uheldig at lærarar tilpassar metoden og ikkje gjer det metoden krev. Heller ikkje dette er eg redd for. Å skreddarsy, tilpasse, trekkje ut det ein treng, og gjere det til sitt eige, meiner eg er bra. Ein føresetnad er likevel at tilpassingane framleis byggjer på dei avgjerande prinsippa.

Eit stort og rikt metoderepertoar er nyttig fordi variasjon er viktig. Å kjenne til grunnleggjande prinsipp for læring er viktig, å følgje ein metode slavisk er mindre viktig, og kanskje heller ikkje rett å gjere. Gunn Imsen (2011) imøtegår Hattie sine «oppskrifter» for suksessrik læring, og understrekar at ein aldri kan trekkje slutningar frå forsking til praksis. Difor er forsking som er basert på praksis, ein føresetnad. John Hattie meiner elles at nesten all undervisning verkar, og understrekar at me i staden for å spørje kva som verkar, heller må finne ut kva som verkar best (2009, s. 18). Med støtte i fleire læringsteoriar kan me ikkje kome unna læring i grupper. Utfordringa er korleis arbeidet i gruppene skal gjennomførast. Å bruke grupper er ikkje automatisk eit vedundermiddel, og dårleg organisert gruppearbeid kan vere like ineffektivt som dårleg styrt tradisjonell klasseromsundervisning (Long, 1985, s. 24). Styrt arbeid i grupper og tydeleg struktur er nøkkelord for effektivt arbeid i grupper. Dette viser solid forsking tufta på både teori og fagleg praksis.

Dei seinare åra har læringsmiljøa endra seg frå å vere lærarsentrert til studentsentrert. Carl Rogers (1980) overførte prinsipp frå klientsentrert behandling til studentsentrert undervisning, og snudde med dette merksemda frå undervisning til læring. I eit studentsentrert læringsmiljø må ein ta omsyn til faktorar ved studenten og tilby undervisning og læringsaktivitetar som fremjar utvikling av den strategiske og autonome studenten. Ein strategisk student har: – kunnskap om seg sjølv som innlærar – kunnskap om ulike typar faglege oppgåver – kunnskap om strategiar og metodar for å tileigne seg, integrere og bruke ny læring – bakgrunnskunnskap – kunnskap om kva for tidlegare og framtidige kontekstar den nye kunnskapen kan brukast i (Hewitt, 2008, s. 30)

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 18

19.06.2015 10:15:14

1 språklærIng 19

Ein strategisk student er ein god student.

Trass i at den enkelte studenten kan føretrekkje ulike aktivitetar og arbeidsmåtar, er den underliggjande læringsprosessen lik for alle (Nuthall, 2007), og læringslyst heng tett saman med motivasjon og engasjement. Gjennom varierte arbeidsmåtar og variert undervisning er det større sjanse for å engasjere fleire: «[…] for successful learning experiences, students need to experience a variety of instructional methods and that direct instruction needs to be accompanied by methods that further student understanding and recognize why what they are learning is useful» (Lalley & Miller, 2007, s. 76).

Ei variert undervisningsform kan skape rom for eit mangfald av læringspreferansar, men uavhengig av kva for læringsstil den enkelte studenten føretrekkjer, lærer ein aller mest av å lære bort til andre: «The more the student becomes the teacher and the more the teacher becomes the learner, then the more successful are the outcomes» (Hattie, 2009, s. 25).

Teoretisk forsking om læring kan ikkje vere oppskrifter for undervisning (Imsen, 2011), men sjølv om personlege eigenskapar og fagleg kunnskap òg er viktig i lærarrolla, treng lærarane eit stort metoderepertoar nettopp for å klare å følgje opp læringsutfordringane dei møter i klasserommet. Gjennom eiga erfaring med språkopplæring på fleire nivå er eg ikkje i tvil om at det å strukturere arbeidet i grupper er eit didaktisk grep som dei fleste lærarar i alle fag og på alle nivå vil kunne gjere seg god nytte av.

Teoretisk føresetnad Å bruke grupper i undervisninga er kjent frå tidleg på 1900-talet, og den positive effekten har blitt stadfesta av teoretisk og eksperimentell forsking og gjennom pedagogisk utviklingsarbeid (Johnson, Johnson, Haugaløkken & Aakervik, 2006, s. 35). Ein finn mange døme på at arbeid i grupper kan vere gode læringspraksisar (Greeno, Collins & Resnick, 1996; Gillies & Ashman, 2003), og forsking i mange land dei siste 30 åra viser og underbyggjer positive verknader og auka læringseffekt. Denne måten å arbeide på i klasserommet har vist stor effekt samanlikna med tradisjonell klasseromsundervisning, og er difor i dag godt anerkjent som pedagogisk praksis og ein praksis som kan fremje læring, tenking på høgare nivå, sosial åtferd og større forståing (Sachar, 2003, s. 103).

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 19

19.06.2015 10:15:14

20

dIn tur! metodebok for aktIv norskopplærIng

Filosofen John Dewey har sidan 1930-åra (Gillies & Ashman, 2003) vore talsmann for samhandling som verkemiddel i utdanning og utvikling. Alt i 1920-åra gjennomførte Julius Maller (1929) laboratorieundersøkingar der han forska på å lære i samarbeid. I ein periode i 1950- og 1960-åra blei det fokusert meir på individet i læring og mindre på den sosiale sida av læring, men i 1970åra blomstra det igjen opp med teoretisk støtte i studiar som viste akademisk og sosial læringsvinst hos barn som hjelpte andre å lære (Gillies & Ashman, 2003). I 1980 oppsummerte Robert E. Slavin (1980) resultat frå 28 feltarbeid der samarbeidslæring blei brukt i grunnskule og vidaregåande skule. Han fann at samarbeidslæring kan vere nyttig når det gjeld mange ulike sider i læringssituasjonen. Nokre av desse var: auka læringsutbyte, betre sosiale relasjonar mellom ulike etniske grupper, felles interesser blant innlærarane, auka trivsel, styrkt sjølvkjensle, meir tid til å arbeide med oppgåvene og betre evne til å forstå andre sine perspektiv (ibid., s. 323).

Både åtferdsteoretiske synsmåtar, kognitiv utviklingsteori og teoriar om gjensidig sosial avhengnad har vore vesentlege i forsking om samarbeidslæring.

I alle desse teoretiske perspektiva er auka motivasjon ein vinst (Johnson, Johnson, Haugaløkken & Aakervik, 2006). Motivasjon er ein føresetnad for eit vellukka læringsresultat, medan manglande motivasjon kan få fatale konsekvensar for læringsutbytet hos den enkelte studenten (Hattie, 2009, s. 48).

Frå åtferdsteorietiske synsmåtar kjenner ein mellom anna namna Skinner og Bandura. I denne tradisjonen er ein oppteken av korleis miljøet verkar på åtferd, og ein ser på utvikling og endring som ein reaksjon på påskjønning, straff, stimuli og forsterkning. Grunntanken er at ein lærer ved å gjensidig styrkje og løne kvarandre gjennom åtferd (Johnson, Johnson, Haugaløkken & Aakervik, 2006). Læring føreset framdrift og innsats. Motivasjon er grunnlaget for åtferdsendring.

Det kognitive aspektet kan knytast til Piaget og hans syn på læring og utvikling. Piaget understrekar at kognitive konfliktar er katalysator for endring og motiverer til å revurdere eiga forståing og finne nye forklaringar (Gillies & Ashman, 2003, s. 11). Når ein får ny informasjon, møter andre sine meiningar og idear eller opplever usemje, må ein revurdere eigne meiningar, synspunkt og oppfatningar. Ein prøver å finne ny forståing ved å søkje tilleggsinformasjon og oppklaringar og vurdere fleire perspektiv. Her ser ein på kognitive konfliktar som grunnlag for motivasjon.

Din tur_Metodebok for aktiv norskopplaering korr 17_06_15.indd 20

19.06.2015 10:15:14

Dei didaktiske tipsa er solid grunna i forsking som viser at det å delta aktivt for å utvikle eigen kunnskap er avgjerande for læring – ikkje minst for språklæring. For å bli god i eit språk må ein både høyre det, prøve det ut og bruke det. Når studentane får tid, plikt og rett til å delta og bruke si stemme i læringssituasjonen, får dei styrkt læringsmoglegheitene sine.

Toril Kristin Sjo er frå Halsnøy i Sunnhordland, men har budd i Oslo i nesten heile sitt vaksne liv. Ho er førstelektor i norsk som andrespråk og underviser i norsk for internasjonale studentar ved Universitetet i Oslo. Ho har halde mange kurs for lærarar, både i grunnskule, vaksenopplæring og høgare utdanning, mellom anna i samarbeid med Vox.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-321-0337-9

,!7II2D2-baddhj!

Din tur! Metodebok for aktiv norskopplæring

I denne boka finn du over hundre konkrete tips til korleis du kan aktivisere studentane dine. Enkle og systematiske øvingar blir forklarte med døme frå undervisning i norsk som andrespråk, men øvingane kan lett tilpassast andre fag både i grunnutdanning og høgare utdanning.

Toril Kristin Sjo

• Treng du tips til å aktivisere studentane dine?

• Ynskjer du å variere undervisninga?

• Synest du at det er vanskeleg å få alle til å snakke og bidra i klassen?

• Ynskjer du at studentane skal ta meir aktivt del i eiga læring?

Toril Kristin Sjo

Din tur!

Metodebok for aktiv norskopplæring