Film og fortelling by Fagbokforlaget

Foto: Mary Ann Scanlan

FILM OG FORTELLING

Film og fortelling er en bok om filmanalyse. Enhver fortelling består av et sett virkemidler. Filmnarratologi handler om hvordan det fortelles på film, hvilke virkemidler som anvendes, og hvordan fortellegrepene fungerer. Denne boken presenterer de sentrale begrepene innen narratologi, og gjennom en rekke eksempler fra norske og internasjonale filmer demonstreres innholdet i begrepene og hvilken betydning de har for filmfortellingen.

Audun Engelstad

Vår forståelse og erfaring av verden er formet av fortellinger. Siden film er regnet som vår tids viktigste kulturuttrykk, får filmfortellinger en særegen posisjon i hvordan vi opplever verden rundt oss. Dette gjelder enten filmen gir et realistisk utsnitt av virkeligheten eller pirrer våre drømmer og fantasier. Derfor er det viktig å kunne analysere filmfortellinger.

Audun Engelstad

FILM OG FORTELLING

Engelstads forskningsprofil fordeler seg på følgende hovedområder: filmnarratologi, dramaturgi i tv-serier, sjangerstudier og produksjonsstudier. Han har bred undervisningserfaring, blant annet om film- og fjernsynsanalyse, nordisk film, filmteori og film- og fjernsynsbransjen.

www.fagbokforlaget.no

Engelstad har tidligere skrevet boken Fortelling i film og tv-serier: analyse av dramaturgi og visuell analyse (2004), i tillegg til artikler i antologier og tidsskrifter.

ISBN 978-82-450-1604-8

,!7II2E5-abgaei!

Audun Engelstad (f. 1969) er førsteamanuensis i film- og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer. Han disputerte ved Universitetet i Oslo i 2006 med en avhandling om norsk film noir. Han har tidligere hatt et lengre studieopphold ved University of California, Berkeley.

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING

Sluttn p책 ny

Film og fortelling

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 1

17.02.15 08.42

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 2

17.02.15 08.42

[start tittel]

Audun Engelstad

Film og fortelling

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 3

17.02.15 08.42

© 2015 Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All rights reserved ISBN: 978-82-450-1604-8 Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning. Forfatteren har fått stipend fra Det faglitterære fond. Forsideillustrasjon: Få meg på, for faen. Regi: Janicke Systad Jacobsen, 2011 © Motlys Omslagsdesign ved forlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sats og ombrekking: Laboremus Oslo AS Spørsmål om boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet av åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller etter avtale med Kopinor.

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 4

17.02.15 08.42

Forord

Film er enkelt å forstå, samtidig som en film kan være uendelig kompleks i måten den er fortalt på. Denne boken handler om de elementene som inngår i en filmfortelling, og om måten de er satt sammen på i fremstillingen av en historie. Film og fortelling dreier seg både om at spillefilmer er fortellende, og om hvordan de forteller. En slik tilnærming til filmens egenskaper som fortelling er kjent som filmnarratologi. Min første erfaring med narratologien som teoretisk retning fikk jeg som student i litteraturvitenskap, faget den først ble utviklet innenfor. Å knekke den narratologiske koden åpnet opp for det å beherske analyse. Plutselig kunne man snakke om romaner og andre typer fortellinger på en velfundert måte, og det ble mulig å komme med en kvalifisert begrunnelse for hvorfor man var begeistret for enkelte verk, mens andre verk bare var kjedelige. Man kunne til og med se de kvalitetene ved de verkene man ikke likte, og forstå hvorfor de ble ansett for å være gode. Ved hjelp av begrepsapparatet kunne man diskutere de ulike sidene ved teksten, enten dette dreide seg om handlingsoppbygging, fremstillingen av karakterene eller miljøbeskrivelser. De samme prinsippene for analyse lar seg anvende på filmfeltet, som jeg siden har jobbet med. Mine erfaringer fra bak kateteret og som sensor i filmanalyse på en rekke læresteder har vist at det er behov for en bok om filmnarratologi på norsk som gjør fortelleteorien mer tilgjengelig. Det er mange som strever med å anvende det narratologiske begrepsapparatet i analysesammenheng. Det er ikke så rart. Narratologien er preget av høy begrepstetthet. Mange av begrepene er vanskelig å få tak på hvis de ikke samtidig blir tilstrekkelig beskrevet og anskueliggjort gjennom eksempler, derfor har jeg forsøkt å gjøre nettopp det i boken. Det har dessuten vært viktig å presentere begrepene på norsk. Boken er samtidig ment som et bidrag til utviklingen av filmnarratologien.

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 5

17.02.15 08.42

6 Forord

Det å ha analytisk kompetanse og å drive analyse er forbundet med en nytteverdi, og det er en rekke områder der dette er ettertraktet. Ta for eksempel filmproduksjon, som er en kollektiv virksomhet i mange ledd. I utviklingsfasen skal det gis tilbakemeldinger på hva det er ved historien som fungerer, og hva som bør gjøres annerledes. Det kan dreie seg om forholdet mellom karaktermotivasjon og handling, om hvordan avgjørende informasjon kommer til uttrykk, eller om hvor uttalt den underliggende konflikten skal være. Når manus er utviklet, danner det utgangspunkt for en søknad om tilskudd, der den som vurderer, må ha gode analytiske evner. Og når det kommer til produksjonen, må man selvsagt være bevisst på hvordan hver eneste tagning er meningsbærende. Klippeprosessen tar ofte minst like lang tid som selve produksjonen, og det sies at filmen blir skapt på ny ved klippebordet. Her kan man prøve ut flere virkemidler og fortellegrep og finne ut hvor detaljert det er ønskelig at historien er fortalt, hvilken rekkefølge i handlingen som fungerer best, om det er behov for å ha med reaksjonsbilde i en bestemt scene, eller om man skal bruke en fortellerstemme. Og når filmen skal lanseres, må distributøren kunne gi en treffende beskrivelse av hva slags film dette er. Alle disse tilfellene har det til felles at noen må foreta en analyse, kunne formulere den på en presis måte og presentere den for andre slik at de forstår hva det er snakk om. Ved hjelp av narratologien kan man peke på enkelttrekk ved filmfortellingen med høy grad av nøyaktighet. Dette er fordelaktig for enhver analyse. Narrativ teori er et mangfoldig felt, og jeg har tillatt meg å hente innsikt fra flere hold om de ulike temaene boken tar opp. Likevel, noen teoretikere har vært formative for min forståelse av narratologi og dens anvendelse på film. Seymour Chatmans to bøker, Story and Discourse og Coming to Terms hadde en sentral plass på pensumlistene i studietiden. Da jeg var student ved UC Berkeley, tok jeg et emne med Chatman. Det er her jeg har mitt teoretiske grunnsyn fra, selv om det ikke er alt vi ser likt på. I Norge er Jakob Lothe den ledende personen innenfor narrativ teori og analyse. Å samarbeide med Jakob Lothe slik jeg har hatt anledning til, har vært stimulerende for mitt videre arbeid på feltet. Av andre som har hatt betydning for min tilnærming til feltet, vil jeg trekke frem Mieke Bal, som jeg beundrer for hennes klarhet i de teoretiske utlegningene. Forhåpentligvis vil dette være en bok egnet både for den som kommer til dette feltet for første gang, og den som vender tilbake til det. For den mer trente kan boken gi anledning til å se nærmere på noen aktuelle

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 6

17.02.15 08.42

Forord 7

begreper og sammenhengen de er satt inn i. Denne verdens filmer er ikke laget for å passe til bestemte kategorier. Snarere er det slik at kategoriene, med tilhørende beskrivelser, er etablert for å sortere i alle filmens elementer på en oversiktlig måte. Da hjelper det at man også har en relativt sammenfallende forståelse av hvilke kategorier man opererer med, og hvordan begrepene beskriver de ulike elementene. Hvis denne boken kan bidra til en felles begrepsbruk, vil det være en fin bonus.

En takk Jeg vil rette en takk til de som har hjulpet meg underveis. Uten sjenerøs hjelp, økonomiske tilskudd, og imøtekommende arbeidskollegaer hadde det vært vanskelig å skrive denne boken. Norsk Faglitterær Forfatterforening ga meg stipend som muliggjorde permisjon fra undervisningen og andre arbeidsforpliktelser høsten 2013. Mitt fagmiljø, Film- og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer, la til rette for at jeg kunne få sammenhengende forskningstid. Og Fagbokforlaget ved redaktør Kristin Eliassen ga tidlig støtte til ideen om denne boken, og har fulgt opp arbeidet med manus underveis i prosessen. Det er flere som har gitt verdifulle innspill på forskjellige stadier i skriveprosessen. Maren Moseng var den første til å lese hele boken i sammenheng da et tidlig råutkast var klart. Hennes grundige tilbakemeldinger var oppklarende og stimulerende. Også Stig Kulset og Ellen Engelstad har lest en versjon av hele boken og kommet med viktige korrigerende kommentarer. I tillegg har Anne Gjelsvik, Jakob Lothe og Irene Engelstad lest flere kapittelutkast. Deres sjenerøse tilbakemeldinger har vært hjelpsomme og oppmuntrende. Kirsten Kalleberg leste et veldig tidlig tekstutkast, da jeg første gangen tenke at dette kunne bli en bok. Og som redaktør for Norske medier (2012) fikk Kristin Skare Orgeret meg til å skrive en artikkel om filmnarratologi, som siden dannet utgangspunktet for denne boken. Uten alle innspillene ville det ikke vært mulig å komme i mål med dette prosjektet. Alle typer tilbakemeldinger om hvordan denne boken har blitt anvendt, hva som har fungert godt, og hva som burde vært annerledes, vil være velkomne.

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 7

17.02.15 08.42

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 8

17.02.15 08.42

Innhold

Forord............................................................................... 5 Kapittel 1

Hva filmnarratologi er, og hva vi bruker det til................. 13 Egenskaper ved fortellingen....................................................... 15 Fortellingens nivåer............................................................. 18 Fortelleteorien som vitenskap..................................................... 21 Sentrale tilnærminger til feltet................................................ 22 Formål og innhold.................................................................. 25 Disposisjon....................................................................... 26

Del 1. HANDLING............................................................ 31 Kapittel 2

Den klassisk fortellende filmen........................................ 35 Dramaets komposisjon............................................................. 37 Enkle og komplekse handlinger. . ............................................. 39 Handlingens etablerte sammenhenger.......................................... 42 Den klassisk fortellende filmens grunnstruktur............................... 46 Doble handlinger................................................................ 49 Kjernescener og komplementære scener. . ...................................... 52

Kapittel 3

Dem historiene handler om............................................. 57 Betydningen av hva karakterene gjør.. ........................................... 59 Karakterenes funksjon.......................................................... 61 Runde og flate karakterer. . ..................................................... 64

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 9

17.02.15 08.42

10 Innhold Karakterene trer frem. . ............................................................. 68 Etablering av karakterer........................................................ 71 Karakterens egenskaper............................................................ 75

Kapittel 4

Elementer ved den modernistiske filmfortellingen.. ......... 81 Fremstilling av handling........................................................... 83 Episodiske hendelsesforløp.................................................... 87 Modernistiske filmer og New Hollywood. . ...................................... 89 Historiske traumer som modernistiske fortellinger....................... 94 (Post)modernistiske vesenstrekk i hybridformat............................... 95

Del 2. ORGANISERING.................................................... 101 Kapittel 5

Fortellingens univers........................................................ 105 Etablering av rom................................................................... 106 Sammenkopling av rom........................................................ 109 Steder i handlingen................................................................. 111 De andre stedene i historien................................................... 114 Stedets betydning.. .................................................................. 117 Parallelle verdener............................................................... 121

Kapittel 6

Hendelsenes plassering i tid............................................ 125 Rekkefølge............................................................................ 127 Tilbakeblikk. . ..................................................................... 131 Rapportert fortid................................................................. 135 Frempek........................................................................... 137 Forvarsel.. ......................................................................... 139

Kapittel 7

Tidens tempo og rytme i fortellingen. . ............................. 145 Varighet............................................................................... 147 Former for tempo. . .............................................................. 149 Frekvens.............................................................................. 155 Singulativ frekvens.............................................................. 156 Iterativ frekvens.................................................................. 157 Repetitiv frekvens. . .............................................................. 158

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 10

17.02.15 08.42

Innhold 11

Del 3. FREMSTILLING...................................................... 161 Kapittel 8

Filmfortellingens utkikkspunkt......................................... 165 Perspektiv i filmfortellingen....................................................... 167 Tilbakeholden perspektivbruk................................................. 171 Fremstilling av karakterenes erfaringer.. ........................................ 172 Ulike fasetter ved fokalisering. . ................................................... 177 Former for ustabil fokalisering................................................ 180

Kapittel 9

Filmfortellingen og dens forteller..................................... 185 Diskusjonen om fortellerbegrepet................................................ 187 Fortellingens plass i filmfortellingen.. ........................................... 190 Fortellerposisjoner.................................................................. 192 Åpne fortellerposisjoner........................................................ 194 Synlig fortellerposisjon......................................................... 195 Tilbaketrukket fortellerposisjon............................................... 197 Eksternt tilstedeværende fortellerposisjon.. ................................. 199 Skjulte fortellerposisjoner...................................................... 201 Kontrollerende fortellerposisjon.............................................. 202 Upålitelig fortellerposisjon..................................................... 204

Kapittel 10

Filmfortellingen og den ytre/indre verden........................ 209 Et begrep til besvær................................................................. 211 Den forestilte filmskaper. . ......................................................... 214 Den selvbiografiske forestilte filmskaper.................................... 218 Den forestilte tilskuer. . ............................................................. 222 Den optimale tilskuerposisjonen.. ............................................ 224

Sluttord. . ........................................................................... 229 Filmnarratologiens forhold til filmvitenskapen................................ 231

Sluttnoter.. ........................................................................ 235 Begrepsliste...................................................................... 240 Litteraturliste.................................................................... 248 Filmregister...................................................................... 252 Stikkordregister.. ............................................................... 254

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 11

17.02.15 08.42

Bilulykke. Trafikkampanje

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 12

17.02.15 08.42

Kapittel 1

Hva filmnarratologi er, og hva vi bruker det til

##Bil kert i venst

[billed bilkræ

Tenk deg en hvilken som helst vanlig dag. På veien gjennom byen til eller fra jobb eller skole ser du ulike reklameplakater som henger rundt om, med budskap om feriereiser, mobilabonnement og nye sjokolade produkter. Og mens du venter på bussen, overhører du en samtale mellom to personer som ikke har sett hverandre på lenge. Underveis på bussturen griper du deg i å lure på hva slags jobb den stilige damen noen seter bortenfor har, og om hun er på vei hjem eller skal på besøk til noen. Under middagen med familien får du høre om noen av dagens begivenheter. I løpet av dagen rekker du også å bla gjennom avisen. Om kvelden får du sett på nyhetene, som kanskje blir etterfulgt av et talkshow. Dagen avsluttes med en film, eller kanskje du får lest i en bok. Dagen er fylt med hendelser. Noen av disse hendelsene er allerede gitt en narrativ form – filmen du ser, nyhetsreportasjen, gjenfortellinger ved middagsbordet – andre hendelser setter vi sammen selv til små og store narrativer ved at vi gir de ulike delene som inngår i hendelsene, en struktur slik at de fremstår som sammenhengende. Vi er omgitt av narrativer av mange slag, i mange sammenhenger, så godt som hele tiden. Som Roland Barthes har uttrykt det: «Talløse er denne verdens narrativer» (1977: 79). Slik Barthes ser det, omgir narrativer oss overalt og i ulike former, uttrykt gjennom språk, bilder og gester. Vi finner det i litteraturen, i billedkunsten, i filmen, i ulike muntlige fortellinger og myter, i nyhetsformidling og i dagligtalen. Vi finner narrativer i alle

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 13

17.02.15 08.42

14 Kapittel 1

former og i alle typer medier, blant alle folkeslag og i alle samfunnslag til alle tider. Narrativer utgjør en så stor del av livet – enn si dagliglivet – at vi sjelden tenker over det. Narrativer er bare noe som er der, helt naturlig. Så hva er et narrativ? Narrativ kan kanskje best oversettes med fremstilling i fortellende form. Stort sett samsvarer en slik betydning med at vi har å gjøre med en slags fortelling. Ofte forbindes fortelling med at noe er oppdiktet. Men det er det ikke nødvendigvis. Vi fyller dagene våre med små og store fortellinger. Når vi forteller om en episode som skjedde på jobben, noe vi observerte i butikken, gjengir en telefonsamtale eller blir minnet på noe som skjedde for noen år siden, så vil dette som oftest være strukturert som et narrativ – som en minifortelling bestående av hendelser knyttet til tid og rom og med personer og gjenstander. Hukommelsen er ofte forbundet med noe som har skjedd, knyttet til et sted, en person og en handling. Erfaringer, faktaopplysninger og kunnskap er ikke fortellinger i seg selv, men måten de blir satt sammen på og blir meningsbærende, vil ofte ha egenskap av å være fortellinger, et narrativ. Vi forstår verden gjennom fortellinger. Og vi former våre erfaringer i form av fortellinger helt fra vi er barn. Men våre erfaringer er ikke nødvendigvis selvopplevd. Gjennom mediene, i kunsten og spesielt i populærkulturen blir vi eksponert for og lever oss inn i en rekke situasjoner og skjebner. Disse kan vi kjenne oss igjen i. Når talkshow-gjesten forteller om en barndomsopplevelse likner det kanskje på noe vi selv har opplevd. Når noen står frem som et offer i mediene, kjenner vi igjen følelsen av å være urettferdig behandlet. Den romantiske filmen er med på å forme vår lengsel etter å bli sett av en annen på en bestemt måte. De ulike fortellingene tilbyr et register av hendelser, følelser og tanker som likner på våre egne. I møte med fortellingene får minnet om disse erfaringene fornyet kraft og aktualitet, om så bare for en kort stund. Vi speiler heller ikke utelukkende vårt eget liv i de fremstillingene vi på forskjellig vis er vitne til. Vi er også i stand til å leve oss inn i andres liv og situasjoner, selv om disse handlingene og følelsene i utgangspunktet virker helt fremmede for oss. Hvordan ender den sympatiske arabiske mannen opp som selvmordsbomber? Hvorfor ble ekteskapet deres så uutholdelig? Hvorfor klarer han ikke å like sønnen sin? Hvordan takler hun alle fornedrelsene? Hva gjør man når sykdommen rammer? Gjennom fiksjonen så vel som dokumentariske fremstillinger åpnes verden for oss. Vi kan lettere forstå andre menneskers valg ved at vi har blitt gitt

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 14

17.02.15 08.42

Hva filmnarratologi er, og hva vi bruker det til 15

et innblikk i de forholdene som preger deres liv. Eller omvendt, verden kan lukkes, og vi blir mer intolerante. Det avhenger av hva slags narrativer vi eksponeres for. Nettopp fordi narrativer utgjør en så sentral del av vår hverdag gjennom forskjellige former for eksponering, og ikke minst fordi narrativer gjennomsyrer medie- og underholdningsindustrien, er det viktig å forstå hvordan de fungerer, og på hvilken måte de er satt sammen.

Egenskaper ved fortellingen Ulike forsøk på å definere hva som minimum utgjør en fortelling – et narrativ – fremhever at dette består av en fremstilling av minst to hendelser, eller en hendelse og en handling, og at det er en opplevd sammenheng mellom disse. La oss ta et eksempel: En bil, med en eller flere personer i, kjører av sted, enten gjennom gater i byen eller på en landevei. Dette er en nokså vanlig åpningsscene av en film, og hos tilskueren setter det potensielt i gang en rekke spørsmål og antakelser om hvem de i bilen er, hvor de skal, og hva som kommer til å skje. Hvordan bilen ser ut, hvor fort den kjører, hvordan personene i bilen fremstår, klipperytme, kamerautsnitt, lyd og musikkbruk, er med på å styre våre spørsmål og antakelser. Men er denne scenen – bilen som kjører på veien – hele filmen, vil det neppe være snakk om en fortelling. Til det er hendelsen for statisk, det er ingen utvikling i det som skjer. Kanskje er det vi har sett en reklamefilm for et bestemt bilmerke eller en forsik ringsordning. I så fall har filmen antakelig først og fremst fremstilt en bestemt egenskap ved bilen eller formidlet en stemning bilkjøringen skal forbindes med. Både fremstilling av informasjon og formidling av stemning hører naturlig med i de fleste fortellinger, men disse vesenstrekkene alene etablerer ikke en fortelling. For at noe skal oppfattes som en fortelling, kreves det ofte en kombinasjon av flere hendelser og handlinger som forbindes med hverandre. Bilen treffer en fotgjenger, eller den kjører av veien, eller den stopper og slipper av en passasjer. Er dette hele filmen, har vi kanskje sett en opplysningsfilm om trafikksikkerhet eller en kunstnerisk kortfilm. Men det kan også hende at vi har sett en del av åpningssekvensen til ulike filmer som Udyret skal dø (Claude Chabrol, 1969), Blå (Krzysztof Kieslowski, 1993), Drive (Nicolas Winding Refn, 2011) eller Babycall (Pål Sletaune, 2011). I disse filmene er scenen med bilkjøring et sentralt

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 15

[billed panje Trafik

17.02.15 08.42

16 Kapittel 1

Bilulykke. Åpningssekvens. Blå.

element i en større handlingskjede, der åpningssekvensen etablerer et vesentlig premiss for resten av hendelsesforløpet. I Udyret skal dø, Blå og Drive kan dessuten åpningssekvensen delvis oppfattes som en lukket enhet, det vil si som en avsluttet episode der det har funnet sted en utvikling av handlingen. Åpningen av Babycall er langt mer åpen, ved at handlingen i mindre grad inviteres til å bli forstått på en bestemt måte (i alle fall ikke før man har sett mer av filmen). Samtidig er også denne åpningsscenen sterkt fortellende – både ved at den kvinnelige passasjeren virker urolig, og at det viser seg når drosjen har satt henne av og kjører vekk, at hun er sammen med sin sønn, som vi inntil dette øyeblikket ikke har vært medvitende om. For å forstå en film må vi forstå hva som skjer, med hvem det skjer med, og hvor det skjer. Det mest grunnleggende ved en filmfortelling er handling, karakter og setting. Men narrativ analyse innebærer også å undersøke hvordan handlingen skjer, og på hvilken måte handlingen presenteres.1 Narratologi, som tar for seg fortellingens egenskaper, er en nyttig tilnærming til å analysere medietekster og hjelper oss å forstå hvordan fortellingen fungerer. Ved hjelp av narrativ analyse kan vi få innsikt i hvordan en tekst (litterær tekst, film, tv-sending) er bygget opp. Narratologi hjelper oss å forstå hva slags type fortelling vi har med å gjøre. Det handler om å beskrive hvordan en fortelling fungerer ved å iden-

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 16

17.02.15 08.42

Hva filmnarratologi er, og hva vi bruker det til 17

tifisere dens bestanddeler. Det vil si hva slags elementer fortellingen består av, hvilke virkemidler som er brukt, og hvordan de er med på å styre vår forståelse av teksten. Dette virker begge veier ved at vi får et bredere innblikk i egenskaper ved det aktuelle verket, samtidig som arbeidet med teksten er med på å synliggjøre enkelte fortelletekniske virkemidler som er virksomme. Denne innsikten vil være nyttig i det videre fortolkningsarbeidet. Fortellinger kan være nokså enkle, og de kan være uendelig komplekse. Men selv for de enkleste fortellingene kreves det et antall begreper til å beskrive egenskapene de besitter. Tenk bare på «Eventyret om de tre bukkene Bruse». Handlingen har en utvikling, fra idyll til uro og tilbake til idyll. Handlingen foregår på et bestemt sted, der et område er forbundet med fare. Aktørene er fremstilt som klare karaktertyper, som helt, motstander og uskyldig hjelpeløse. Hendelsene har en rekkefølge som bygger opp spenningen. Ved nærmere ettersyn består dette eventyret av flere elementer satt sammen på en bestemt måte. Dette oppfatter vi uten å reflektere over det, og selv små barn skjønner eventyret. Men en analyse dreier seg om å undersøke hvilke elementer fortellinger anvender, og egenskapene disse har. Begrepene er helt nødvendige verktøy for å analysere ulike fortellinger, både med tanke på hvordan disse fortellingene er konstruert og hva slags inntrykk og forståelse fortellingene formidler. Fortelleteorien ser fortellingen (narrativet) bestående av to nivåer: historie (story) og diskurs (discourse). Det første nivået angår det som har med handlingen å gjøre, det andre nivået hvordan dette er fremstilt. Selve benevningen av de to nivåene kan være forskjellig mellom ulike retninger innenfor narratologien, det samme gjelder delvis hva man tilskriver de to nivåene.2 Men selv om det er en viss uenighet om hvor skillet mellom de to nivåene skal trekkes, eller hva slags begreper som er de beste å bruke, er de aller fleste narratologer enige om at en fortelling i all enkelhet kan sies å ha et innhold og et uttrykk. Innholdet har å gjøre med hva historien handler om, og uttrykket hvordan denne handlingen er presentert. Det vil være hensiktsmessig å betrakte de to nivåene separat, selv om de først og fremst er teoretiske størrelser og ikke noe den jevne filmtilskuer bevisst forholder seg til. Mieke Bal (2009) kommer i sin grunnbok om narratologi med noen viktige presiseringer: De ulike nivåene vi deler en fortelling inn i, er utelukkende teoretiske konstruksjoner. Selv om samspillet mellom de ulike nivåene har mye å si for hvordan en tilskuer eller leser opplever en

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 17

17.02.15 08.42

18 Kapittel 1

film eller en bok, så har ikke tilskueren eller leseren noe aktivt forhold til noe annet enn filmen eller romanen som et helhetlig uttrykk. Nivåene, og begrepene vi tilskriver dem, representerer redskaper vi anvender til analytisk formål. Disse hjelper oss å fremme mulige fortolkninger av filmen – om karakterers holdninger, valg eller opplevelser, eller om hva slags mening filmfortellingen selv ser ut til å fremme om et bestemt spørsmål eller tema. En felles forståelse av narratologien vil gjøre det mulig å presentere tolkningsarbeidet for andre på en måte som lar seg følge, og eventuelt komme med innspill til. Nivåene og begrepene danner et system som fortellinger flest kan ordnes i henhold til. Og med dette utgangspunktet kan man anlegge noen teoretiske perspektiver om bestemte egenskaper ved et utvalg fortellinger og foreta analyser i samspill med teorien. Nivåene og begrepene er med andre ord til hjelp for å forstå fortellinger, og ikke noe verken tilskuere eller filmskapere med nødvendighet må forholde seg til. Betydningen forholdet mellom filmens innholdsside og uttrykksside har i analytisk sammenheng, kan illustreres med Mildred Pierce, som handler om hvordan Mildred under depresjonstiden skilte seg fra sin mann og slo seg frem som forretningskvinne i restaurantbransjen, men aldri klarte å vinne datterens anerkjennelse og kjærlighet. Denne historien er fremstilt på film (Micheal Curtiz, 1945) og som tv-serie (Todd Haynes, 2011), og både filmen og tv-serien baserer seg på en roman (James M. Cain, 1941). Enkelte hendelser fremstår som forskjellige i de tre versjonene, og deler av handlingen avviker også til dels fra hverandre (filmen har blant annet med et mord som ikke skjer i boken eller tvserien). Men i det store og det hele er historien gjenkjennelig som den samme, fremstilt i tre ulike versjoner. Derimot er selve fremstillingen, måten historien er fortalt på, i langt mindre grad sammenfallende. Dette skyldes åpenbart at det er snakk om tre ulike formater (film, tv-serie og roman), men forskjellene er også virksomme i sammenheng med hvilke fortellegrep som er anvendt. Blant annet gjør filmen bruk av en flashback-struktur og benytter voice-over, noe ikke tv-serien gjør, og som heller ikke har sitt motstykke i romanen. Her har vi et eksempel på tre ulike fremstillinger av en og samme historie.

Fortellingens nivåer Historie er det som skjer, hvem som er med, og hvor det foregår. Til dette nivået tilhører det som befinner seg i fortellingens univers – karakterer,

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 18

17.02.15 08.42

Hva filmnarratologi er, og hva vi bruker det til 19

steder og objekter – og de ulike hendelsene og handlingene som finner sted i løpet av den tiden historien utspiller seg. Dette nivået er forbundet med fortellingens hva. Historien kan beskrives som handlingen slik den fremstår i sin «egentlige» orden. Med dette menes en organisert handlingsrekke slik vi forstår utviklingsforløpet, og der de forskjellige forhold og årsaker som fremkommer i løpet av fortellingen, er tilkjennegitt. I noen sammenhenger benyttes fabel. Dette viser til historien i sin enkleste form, uten fortellingens ornamenter, der alle hendelser fremkommer i sin opprinnelige rekkefølge. Diskurs dreier seg om måten historien er fortalt på, hvilke fortelletekniske virkemidler som er tatt i bruk, og er forbundet med fortellingens hvordan. Diskurs er alle historiens hendelser omskapt til en fortelling. Det er først når hendelsene er satt sammen til en helhet, med en begynnelse og slutt, at det blir en fortelling. Dette gjelder også når historien ikke har en naturlig avgrensning, som når den ser ut til å begynne uten forvarsel, midt i en handling, eller når slutten fremstår som åpen. Det er gjennom diskursen at vi får tilgang til selve historien, og måten den presenteres for oss på. Diskurs er knyttet til en rekke bestemte fortellegrep, som rekkefølgen hendelsene er presentert i, i hvilken grad informasjon holdes tilbake eller kommer frem, bruken av fortelleperspektiv, hvordan forhold som angår tid og rom blir presentert. Diskursen er organiseringen av historien som fortelling. Enkelte innenfor fortelleteorien erstatter diskurs med plot, men dette kan virke forvirrende. Plot brukes ofte synonymt med intrige, som er de betingelsene som styrer utviklingen av handlingen. Karakterenes ønsker, behov og mål støter sammen og påvirker hvordan historien drives fremover. I denne sammenhengen dreier plot seg om organiseringen av selve handlingen, men ikke virkemidlene som anvendes i fremstillingen. Plot forholder seg dermed til en virkning ved fortellingen. I noen tilfeller brukes plot til å beskrive bestemte typer fortellinger, som for eksempel et krimplot, et hevnplot, et ulykkelig kjærlighetsplot eller et foreldre-barn-plot. I en slik sammenheng brukes plot til å beskrive en bestemt type konflikt eller en bestemt type handlingsutvikling, noe som kan minne om en arketypisk eller prototypisk fortellestruktur. I tillegg er det vanlig innenfor fortelleteori å operere også med et tredje nivå, narrasjon, som angår selve fortellerhandlingen, og som gjør seg gjeldende i fremstillingen. Det er gjennom narrasjonen vi får tilgang til historien, og at vi oppfatter den som fortalt. Samtidig er det narrasjonen også forbundet med de ulike virkemidlene som gjør seg gjeldende

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 19

17.02.15 08.42

20 Kapittel 1

i formidlingen av historien. Fortellingens hva og fortellingens hvordan koples sammen gjennom fremstillingen. Som tilskuere møter vi filmen slik den er fremstilt, som vil si det samme som slik den er fortalt. Imidlertid er det å se fortellerhandlingen som et eget atskilt nivå ikke helt presist, ettersom de egenskapene som forbindes med fortellerhandlingen, overlapper med det man ellers finner i diskursen (bruk av fortellegrep). Heller enn et eget nivå er det snakk om et bindeledd mellom de to nivåene historie og diskurs. I filmnarratologien er narrasjon i flere drøftelser ansett som en erstatning for selve fortellerinstansen. Argumentet er at en fortelling i bilder med lyd ikke fordrer et nærvær av en forteller, slik tilfellet er med skrift. Men som det vil fremgå i diskusjonen av filmforteller, er det stor uenighet om dette. I film er narrasjon noen ganger forbundet med stil.3 Billedkomposisjon, klipp og lyd virker bestemmende for hvordan vi oppfatter historien, hvordan vår oppmerksomhet umerkelig ledes i en bestemt retning, eller hvordan stemning og følelser indirekte fremmer en betydning. Stil er for øvrig et begrep som narratologien i liten grad har befattet seg med. Stil har i stedet blitt ansett for å angå estetisk analyse.4 Begrepet fortelling dekker både innholdet (hva) og måten det er presentert på (hvordan), noe som tilsvarer historien slik den fremstår i sin fremstilte form. Man forteller en historie. En historie kan fortelles flere ganger, i forskjellige versjoner, fremstilt i ulike medier. Hver enkelt versjon kan da oppfattes som en selvstendig fortelling, mens historien er mer eller mindre den samme. Likeledes kan en fortelling binde sammen flere forskjellige historier. Historie og diskurs bør imidlertid ikke ses på som to statiske enheter med en klar avgrensning seg imellom. De to står i en gjensidig relasjon til hverandre, der forhold som angår historien, påvirkes av grep som forbindes med diskursen, og der egenskaper ved diskursen ikke lar seg beskrive uten også å gå inn på elementer ved historien. Selv om det på mange måter er naturlig å tenke seg at historien kommer før diskursen, ved at en historie gis en form som danner et uttrykk, og at dette uttrykket siden kan endres ved hjelp av nye former, så er det likevel slik at historien etableres for oss gjennom de grepene som anvendes i diskursen. Vår erfaring med historien er betinget av hvordan vi oppfatter diskursen.

104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 20

17.02.15 08.42

Foto: Mary Ann Scanlan

FILM OG FORTELLING

Audun Engelstad

FILM OG FORTELLING

www.fagbokforlaget.no

Engelstad har tidligere skrevet boken Fortelling i film og tv-serier: analyse av dramaturgi og visuell analyse (2004), i tillegg til artikler i antologier og tidsskrifter.

ISBN 978-82-450-1604-8

,!7II2E5-abgaei!

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING