HMS 5 utg by Fagbokforlaget

Boken tar for seg hva HMS er, gjeldende lovverk, HMS-politikk og HMS-mål. Den utdyper videre hva som ligger i «helse, miljø og sikkerhet», rutiner for internkontroll, praktiske metoder og ideer til skjemautforming.

HMS – Teori og praksis

HMS – Teori og praksis er en bok for ledere, HMS-ansvarlige og verneombud som ønsker en samlet oversikt over HMSarbeid i praksis. Boken gir en oversikt over teori og metodikk, og den vil være til god hjelp i det daglige HMS-arbeidet i små og mellomstore bedrifter, og som praktisk veiledning for studenter i høgskolefag. Boken vil også være nyttig for lærere som underviser i relaterte tema i videregående skole, og for elever ved yrkesfaglige utdanninger.

Roger Beggerud

HMS TEORI OG PRAKSIS

Roger Beggerud har mastergrad i samfunnssikkerhet samt mastergrad i endringsledelse fra Universitetet i Stavanger. Han har mer enn 20 års yrkeserfaring innenfor opplæring, lederutvikling og organisasjonsutvikling i HMS og har hatt en rekke stillinger som leder/fagansvarlig på HMS-området. De siste ti årene har han arbeidet som selvstendig næringsdrivende.

ISBN 978-82-450-1991-9

omslag HMS 1.indd 1

Roger Beggerud

www.fagbokforlaget.no

5. utgave

31.03.2016 12:29:30

HMS

â&#x20AC;&#x201C; Teori og praksis

Roger Beggerud

HMS â&#x20AC;&#x201C; Teori og praksis 5. utgave

Copyright © 2005 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1991-9 2. utgave 2006 3. utgave 2009 4. utgave 2013 2. opplag 2014 3. opplag 2015 5. utgave 2016 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Formgivning: Type-it AS, Trondheim 2016 Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: © Kurhan, Dreamstime.com

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Faks 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no http://www.fagbokforlaget.no/ Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Hjernen er designet for å reagere på forskjeller. Plutselige forandringer utløser handling og årvåkenhet. Monoton informasjon virker motsatt. Du kjeder deg og blir uoppmerksom. Og når ingenting skjer, føler du deg trygg. Slik virker hjernen, og det er funksjonelt i de fleste situasjoner. Men i det moderne samfunn fins mange situasjoner hjernen ikke er designet for. Da blir hjernen lurt. Du blir lurt. Boyesen, 2003, s. 4

Forord

Da jeg gjennomførte høgskole- og universitetsstudier, hadde jeg en del fag som omhandlet både ledelse og HMS. Gjennom disse fagene lærte jeg mye teori innenfor fagene, men lite praktisk metodikk. De første årene jeg arbeidet, som fagansvarlig HMSK og HMSK-sjef, gikk mye tid med til å lete frem aktuelle metoder, utarbeide skjematikk, prosedyrer og instrukser med mer. Høgskole- og universitetsstudiene hadde ikke gitt meg noen tips i denne delen av arbeidet, og flere ganger har frustrasjonen vært stor fordi jeg har hatt en følelse av å måtte gjøre unødvendige ting fra bunnen av. Litteratursøk og -gjennomganger har vært mange. Søk i fagrelaterte internettsider, samtaler og rådgivning hos faglige kollegaer i andre selskap, samtaler med myndighetsrepresentanter og annet. Konklusjonen min så langt er at høgskole- og universitetsstudiene ikke hadde forberedt meg nevneverdig på denne typen arbeid. Denne boka kan brukes som støttelitteratur i høgskolefag, som relateres til HMS, personaladministrasjon og ledelse, som en oversikt over metodikk og mulige fremgangsmåter. Gjennom mitt arbeid som HMSK-konsulent har jeg sett at mange ledere ikke har tid til, eller vil ta seg tid til, å bruke mye tid på å finne relevant metodikk eller HMS-faglig kunnskap. Dermed melder det seg et behov også her for en bok som kan gi oversikt over relevante tema og aktuell metodikk. Målet med å skrive denne boka er altså ikke å komme med en nyvinning innen HMS-området, men å komme med et enkelt verktøy som kan nyttes i det daglige HMS-arbeidet i små og mellomstore virksomheter, og i praktisk veiledning for studenter. Boka kan også være til nytte for lærere i den videregående skolen og ved fagskoler som gir undervisning i arbeidsmiljø og internkontroll.

Forord

Første utgave av denne boka ble skrevet i 2004. Flere utgaver har fulgt etter dette som følge av endringer i den norske HMS-lovgivningen. I denne utgaven er det gjort ytterligere oppdateringer på grunn av endringer i HMS-lovgivningen. Det er også gjort oppdateringer med tanke på revidert miljøstandard (ISO 14001:2015). Til slutt er det gjort mindre, generelle korreksjoner. I forbindelse med skrivingen av denne boka har jeg fått lov å hente noe metodikk og skjematikk fra tidligere arbeidsgiver. Jeg har også fått tips og oppmuntring fra tidligere og nåværende kollegaer, noe som har vært viktig for meg i gjennomføringen av dette prosjektet. Til slutt vil jeg takke Lasse Postmyr hos Fagbokforlaget som hadde tro på meg og dette prosjektet, og som ville gi ut denne boka. Langesund, desember 2015 Roger Beggerud

Innhold

Innledning ............................................................................................

Kapittel 1

HMS – hva er det? .................................................................................. 1.1 «Alt var bedre før» – Historisk tilbakeblikk ...............................................

17 19

Kapittel 2

Generelt om lovverk............................................................................... 2.1 HMS-lovene ..................................................................................... 2.1.1 El-tilsynsloven .............................................................................. 2.1.2 Sivilbeskyttelsesloven ..................................................................... 2.1.3 Produktkontrolloven ...................................................................... 2.1.4 Arbeidsmiljøloven.......................................................................... 2.1.5 Forurensningsloven ....................................................................... 2.1.6 Genteknologiloven ........................................................................ 2.1.7 Strålevernloven ............................................................................ 2.1.8 Brann- og eksplosjonsvernloven ........................................................ 2.2 HMS-forskrifter ................................................................................. 2.2.1 Internkontrollforskriften .................................................................. 2.2.2 HMS-forskrifter underlagt arbeidsmiljøloven .........................................

23 24 26 26 26 27 27 28 28 29 29 29 32

Kapittel 3

HMS-politikk og HMS-mål ...................................................................... 3.1 3.2 3.3 3.4

Eksempel på HMS-politikk ................................................................... Eksempel på HMS-mål ........................................................................ Fastsetting av politikk og mål uten direkte fokus på HMS............................. Mål for arbeidsmiljøet i Norge ...............................................................

34 37 37 39 39

Innhold

Kapittel 4

Helse (H) .............................................................................................. 4.1 Fysisk helse ...................................................................................... 4.1.1 Ergonomi ................................................................................... 4.2 Psykososialt arbeidsmiljø ..................................................................... 4.3 Helsetruende forhold i arbeidslivet ........................................................ 4.3.1 Subjektive psykologiske forhold ......................................................... 4.3.2 Sosiale forhold ............................................................................. 4.3.3 Organisatoriske forhold .................................................................. 4.3.4 Rusmisbruk ................................................................................. 4.3.5 Stress ........................................................................................ 4.3.6 Mobbing, trakassering og maktspill .................................................... 4.3.7 Fysiske forhold .............................................................................

41 41 44 48 52 52 52 53 55 59 65 67

Kapittel 5

Miljø (M) ............................................................................................... 5.1 Arbeidsmiljø ..................................................................................... 5.2 Ytre miljø .........................................................................................

80 80 81

Kapittel 6

Sikkerhet (S) ......................................................................................... 6.1 6.2 6.3 6.4

Sikkerhet for mennesker og ytre miljø ..................................................... Sikkerhet for materielle verdier ............................................................. Sikkerhet for eget omdømme i næringslivet ............................................. Sikring ............................................................................................

84 85 85 86 88

Kapittel 7

Internkontroll – IK .................................................................................. 7.1 Prosessorientering .............................................................................

89 90

Kapittel 8

Praktiske metoder ................................................................................. 8.1 Risiko og sårbarhet............................................................................. 8.1.1 Risikoopplevelse og risikoforståelse .................................................... 8.1.2 Akseptabel risiko ........................................................................... 8.1.3 Risikovillighet ............................................................................... 8.1.4 Enkel risiko- og sårbarhetsanalyse ..................................................... 8.1.5 Sikker-jobb-analyse (SJA)................................................................. 8.2 Kjemikaliehåndtering ......................................................................... 8.2.1 Lagring, bruk og kassering ...............................................................

94 94 95 97 98 100 104 105 106

Innhold 11

8.2.2 Sikkerhetsdatablad og stoffkartotek ................................................... 8.2.3 Risikovurdering av kjemikalier ........................................................... 8.2.4 Substitusjon ................................................................................ 8.2.5 Merkesymboler for kjemikalier .......................................................... 8.3 Rapportering .................................................................................... 8.3.1 Avviksrapportering og behandling ..................................................... 8.3.2 RUH (rapport om uønsket hendelse) og behandling................................. 8.3.3 Myndighetsrapportering ................................................................. 8.4 Statistikk.......................................................................................... 8.4.1 Sykefravær.................................................................................. 8.4.2 H- og T-verdier.............................................................................. 8.4.3 RS-verdi ..................................................................................... 8.5 Revisjoner ........................................................................................ 8.6 Kampanjer ....................................................................................... 8.7 Ulykkesgranskning............................................................................. 8.8 Produktkontroll ................................................................................. 8.9 Sertifisering ...................................................................................... 8.9.1 OHSAS 18001 .............................................................................. 8.9.2 ISO 14001 ................................................................................... 8.9.3 EMAS ........................................................................................ 8.9.4 Miljøfyrtårn ................................................................................. 8.9.5 ISO 9001 .................................................................................... 8.10 Arbeidsmiljøkartlegging .................................................................... 8.10.1 Fysisk arbeidsmiljø ....................................................................... 8.10.2 Kartlegging av inneklima ............................................................... 8.10.3 Fysisk/ergonomisk tilpasning av arbeidsplassen ................................... 8.10.4 Psykososialt arbeidsmiljø ............................................................... 8.10.5 Vernerunde................................................................................ 8.10.6 Arbeidsplassdokumentasjon (APD) – Arbeidsplassens HMS-datablad ......... 8.11 Engasjement i alle ledd i organisasjonen................................................ 8.11.1 HMS-kultur ................................................................................ 8.11.2 Opplæring og holdningsskapende arbeid ........................................... 8.11.3 Trivselsskapende tiltak .................................................................. 8.11.4 Ledelsens gjennomgang ................................................................ 8.12 Bruk av verneutstyr .......................................................................... 8.12.1 Personlig verneutstyr (PVU) ............................................................ 8.12.2 Spesielt verneutstyr ...................................................................... 8.12.3 Verneutstyr som er fastmontert på maskiner eller hjelpemidler .................. 8.12.4 Andre sikkerhetstiltak ...................................................................

108 110 115 117 119 119 121 124 125 126 127 129 130 132 134 136 137 138 139 142 143 144 145 146 147 149 152 152 154 154 156 161 162 163 164 165 165 165 167

Innhold

8.13 Kartlegging av ytre miljøpåvirkning ...................................................... 8.13.1 Energibruk ................................................................................ 8.13.2 Utslipp ..................................................................................... 8.13.3 Avfall ....................................................................................... 8.14 Vernetjenesten ................................................................................ 8.14.1 Verneombud og hovedverneombud .................................................. 8.14.2 Arbeidsmiljøutvalg ....................................................................... 8.14.3 Bedriftshelsetjeneste .................................................................... 8.14.4 Saksgang .................................................................................. 8.15 Sikkerhetsprosedyrer ........................................................................ 8.16 Handlingsplan................................................................................. 8.17 Beredskap ...................................................................................... 8.18 Brannvern ...................................................................................... 8.19 Medarbeidersamtale ........................................................................

168 170 170 172 174 175 177 178 179 180 180 184 186 189

Kapittel 9

Ideer til skjemautforming ....................................................................... 192 9.1 Sjekkliste for SJA ................................................................................ 9.2 SJA-skjema ....................................................................................... 9.3 Sjekkliste for gjengsamtale .................................................................. 9.4 Skjema for registrering av risiko og sårbarhet ........................................... 9.5 Skjema for vernerunde ........................................................................ 9.6 Sjekkliste for ulykkesgranskning ............................................................ 9.7 RUH-skjema ..................................................................................... 9.8 Avviksskjema .................................................................................... 9.9 Forbedringsrapport ............................................................................ 9.10 Kartleggingsskjema for ytre miljøpåvirkning ........................................... 9.11 Skjema for kartlegging av kjemikaliebruk (risikovurdering) ........................ 9.12 Skjema for kartlegging av kjemisk helsefare med mer ............................... 9.13 Matrise for plotting av kjemikalier (risikovurdering).................................. 9.14 Skjema for kjemikalieregnskap ............................................................ 9.15 Skjema for HMS-revisjon.................................................................... 9.16 Sluttrapport etter intern-revisjon ......................................................... 9.17 Skjema for enkel leverandørkontroll...................................................... 9.18 Skjema for bruk/valg av personlig verneutstyr ........................................ 9.19 Skjema for erfaringsoverføring ............................................................ 9.20 APD-skjema .................................................................................... 9.21 Melding om fravær/redusert funksjonsevne ........................................... 9.22 Individuell oppfølgingsplan/avtale om aktivisering .................................. 9.23 Skjema for kompetanseanalyse ...........................................................

193 195 196 198 200 203 205 207 209 211 213 214 215 215 217 221 222 223 224 225 227 228 229

Innhold 13

9.24 9.25 9.26 9.27 9.28 9.29 9.30

Dokumentasjon av intern opplæring .................................................... Skjema for trivselsundersøkelse........................................................... Skjema for forberedelse til medarbeidersamtale ...................................... Skjema for medarbeidersamtale .......................................................... Enkel stressjekk ............................................................................... ENØK-kontroll ................................................................................. Sjekkliste for forebygging av ildspåsettelse ............................................

230 231 234 236 237 238 239

Kapittel 10

Prosedyreeksempler .............................................................................. 240 10.1 Eksempel på sikkerhetsprosedyre, elektronisk databehandling .................. 240 10.2 Eksempel på sikkerhetsprosedyre, arbeid på strømførende systemer ........... 241 10.3 Eksempel på sikkerhetsprosedyre, arbeid i høyden .................................. 242 Kapittel 11

Branninstruks og beredskapsplan ........................................................... 243 11.1 Eksempel på branninstruks ................................................................ 243 11.2 Eksempel på enkel beredskapsplan ...................................................... 244 Kapittel 12

Ni enkle råd .......................................................................................... 247 Kapittel 13

Forkortelser og forklaringer .................................................................... 249 Litteraturliste ........................................................................................ 251

Innledning

Helse, miljø og sikkerhet er tema som har fått økende fokus de siste tiårene i arbeidet med å sikre arbeidsmiljø og ytre miljø. Utviklingen innen dette fagfeltet har delvis fulgt den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen. Likevel har det aktive HMS-arbeidet lenge vært reaktiv i sin form, og er det fortsatt i mange bedrifter. HMS-lovgivningen og dagens praksis innen mange virksomheter viser økende fokus på den forebyggende delen av faget. Det vil med andre ord si forebygging. Kunnskapsnivået i mange virksomheter og bransjer er økende innenfor HMSområdet og vil for mange bidra til en ønsket utvikling av arbeidsmiljøforhold i Norge. Samtidig opplever mange bedriftsledere det som vanskelig å se sammenhengen mellom et aktivt HMS-arbeid og økonomisk inntjening og sikring av virksomhetens drift. Dette er fordi mange bedriftsledere fortsatt mangler grunnleggende kompetanse og forståelse innenfor feltene HMS og arbeidsmiljø, og kanskje burde dette være en utfordring for hele opplæringssystemet i Norge. Mangler på området kommer lett til syne gjennom arbeidsulykker, stadige utslipp til miljøet, hurtig vekst i «bruk og kast»-mentaliteten, nedslående resultater ved inspeksjoner fra tilsynsmyndigheter og annet. Likevel har blant annet økt fokus i media, både med tanke på ytre miljø og arbeidsmiljø, trolig bidratt til en begynnende holdningsendring hos mange. Videre ser man en skjerping på området ved at tilsynsmyndigheter reagerer sterkere på manglende eller mangelfulle systemer for ivaretakelse av HMS. Dette kommer eksempelvis til syne ved pålegg, tvangsmulkt, domfellelser og annet. Vi ser også at store kunder krever mer av sine leverandører med tanke på helse, miljø og sikkerhet. Eksempler på dette er oljeselskaper som virker som pådrivere

InnlednIng

gjennom påseplikten. Innenfor bygg og anlegg ser vi dette tydelig ved de mer omfattende og strengere kravene som eksempelvis Vegvesenet og Jernbaneverket stiller til sine leverandører. HMS-feltet er et komplekst fagfelt med mange lover og forskrifter. I tillegg finnes et stort antall metoder for praktisk gjennomføring av arbeidet. Vi er nå inne i en tid som preges av hurtig endringstakt og strenge kundekrav til leveranser. Dermed blir et aktivt HMS-arbeid enda viktigere enn før. Vi må holde på arbeidskraft og kompetanse i bedriften, og gode HMS-forhold kan bidra til dette. I tillegg blir produksjons- og tjenesteprosesser etter hvert veldig komplekse, og vi trenger verktøy for å sikre at disse ikke fører til forringelse av menneskers helse eller det ytre miljøet. Mange bedrifter er også pint med tanke på ressurser, noe som øker risikoen i den daglige driften. For å hindre uønskede hendelser i å oppstå, blir HMS-arbeidet et viktig element. Innenfor styringsparameterne for det aktive HMS-arbeidet er vi også inne i en tid med endringer. Arbeidsmiljøloven kom i ny form med virkning fra 01.01.2006, og på tross av sin unge alder er den stadig gjenstand for endringer. Kjemikalieregelverket er endret ved innføringen av REACH. Lovverk forsøkes forenkles, og vi har allerede sett sammenslåing og endring i tidligere HMSforskrifter. HMS-lovene endres stadig, men blir mer entydige når det gjelder krav til det systematiske HMS-arbeidet. Mer og mer ansvar for gjennomføring av HMS-arbeidet overføres til bedriftene, og myndighetenes tilsynsomfang endres. Dermed stilles det økende krav til kompetanse og engasjement i den enkelte bedrift for å kunne utføre det aktive HMS-arbeidet på en tilfredsstillende måte. Gjennom denne boka håper jeg å gi leserne et greit overblikk over relevante HMS-utfordringer og enkle metoder for å ivareta HMS-arbeidet i egen virksomhet. Boka er ikke på noen som helst måte uttømmende med tanke på utfordringer og metoder, men gir et godt utgangspunkt for HMS-arbeidet i små og mellomstore bedrifter.

Kapittel 1

HMS – hva er det?

HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. HMS er et begrep som de fleste i arbeidslivet har et forhold til (eller burde ha et forhold til). Et økende antall arbeidsgivere blir opptatt av et aktivt HMS-arbeid som verktøy for å sikre god drift og et godt resultat. Andre plasser oppleves HMS som et påtvunget onde, med binding av ressurser man kunne ønske å bruke andre steder. Noen selskaper lever av å selge HMS-tjenester til andre som selv ikke ønsker å bruke tid på dette arbeidet, mens andre ikke bryr seg om dette arbeidet i det hele tatt. De velger heller å ta sjansen på at alt går bra, eller først å iverksette arbeidet etter at en ulykke har inntruffet – eller de har fått et pålegg fra offentlig myndighet. For ordens skyld: Alle bedrifter i Norge (med enkelte unntak) er pålagt ved lov og forskrift å drive systematisk HMS-arbeid/internkontroll.

Helse

Miljø

Sikkerhet

Mennesker Ytre miljø Materiell

Figur 1: Sentrale elementer i HMS-arbeidet. Denne oversikten er satt opp etter egen erfaring med hvordan det aktive HMS-arbeidet gjennomføres i en lang rekke organisasjoner. Her ser vi at arbeidet med å skape gode forhold for mennesker, er det mest fremtredende. Man skal likevel ikke glemme at elementene menneske, ytre miljø og materiell henger sammen. Forsakelse av aktivt arbeid innenfor ett felt kan gi konsekvenser på et annet felt.

hms – TeorI og praksIs

Figur 1 viser at helse, miljø og sikkerhetsbegrepene favner ulike elementer i arbeidslivet, og hva som er vanlig å innbefatte i de forskjellige begrepene.

Mine erfaringer som konsulent, er at ulike deler av HMS-arbeidet vektes ulikt. Dette fremgår også av Figur 1. Her ser vi at elementet mennesker favner alle deler av HMS-begrepet, og dermed vil kreve den største innsatsen. Et tankekors er det imidlertid at mange av de bedriftene jeg har vært innom, vekter arbeidet med å sikre materielle verdier mer enn å sikre det ytre miljøet mot negativ påvirkning av egen drift. Her ser man altså et klart forbedringspunkt, hvor en vil kreve dreining av fokus fra kortsiktig ivaretakelse av egne materielle verdier til langsiktig fokus mot ivaretakelse av naturmiljøet for kommende generasjoner. HMS-begrepets anvendelsesnivåer gjengis i tabell 1: Tabell 1: HMS-begrepets anvendelsesområder1 Nivå

Nøkkelbegrep

Teoritype

Makro

HMS-forvaltning

Reguleringsteori

Meso

HMS-ledelse

Læringsteori

Mikro

HMS-styring

Teori om kvalitetsutvikling, teknologivurdering og risikostyring

Eksempel Statlig styring gjennom lovverk og tilsynsorganer Virksomhetens planlegging og gjennomføring av HMS-arbeidet Iverksetting og kontroll av teknisk-administrative HMS-tiltak i virksomheten

Når du arbeider med HMS i en virksomhet, vil du bli berørt av alle disse områdene. Du blir berørt av makronivået gjennom gjeldende HMS-lovgivning og gjennom tilsyn utført av offentlig myndighet. Mesonivået griper direkte inn i den daglige driften av virksomheten, blant annet ved gjennomføring av HMSarbeidet, vurderinger av HMS-systemet og erfaringsoverføringer internt i organisasjonen eller mellom samarbeidspartnere. Mikronivået vil de fleste kjenne igjen som utførelse av risikovurderinger, sikker-jobb-analyse, rapportering av avvik, rapportering av hendelser, HMS-kampanjer og annet.

1 Karlsen, 2001, s. 43 (Opplysninger om tittel finnes i litteraturlisten.)

kapITTel 1: hms – hva er deT? 19

1.1 «Alt var bedre før» – Historisk tilbakeblikk Personlig sikkerhet er ikke i seg selv noe nytt fenomen. Dette er noe vi kjenner til langt tilbake i menneskets historie. Spesielt i forbindelse med krigstjenester. Bruk av skjold, metallkleder, brynjer, polstret tøy, hjelm og annet var tiltak for å redusere egen risiko for skade og død på slagmarken. I noen sammenhenger måtte soldatene selv stå for egen sikkerhet og egne sikkerhetstiltak, mens hærlederen eller staten sto for aktuell sikkerhetsutrustning i andre sammenhenger. Gjennom historien ser man også at det er i forbindelse med krigsutøvelse og annen militær aktivitet at man har fokusert på personlig sikkerhet. Det var jo soldatene som ville hjelpe en krigsherre eller hærleder til seier, makt og rikdom. Han var med andre ord interessert i å holde liv i flest mulig av sine kjempende menn. Under og etter industrialiseringen fikk vi noen bedriftsledere som så verdi i å ivareta en viss standard på arbeidsmiljøet og fritiden for sine arbeidere. I historielitteraturen refereres disse til som menneskevenner eller filantroper. Ivaretakelse av arbeidernes interesser skjedde da etter subjektive verdier og normer snarere enn formell regulering gjennom lover og avtaler. De første målrettede aktiviteter som sikret bedre arbeidsmiljøforhold, kom som følge av taylorismen. Dette var imidlertid ikke tiltak som ble iverksatt for å sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet, men for å øke produksjonsevnen. Resultatet av produksjonsstimulerende tiltak førte i mange tilfeller til bedring av arbeidsmiljøforhold, eksempelvis gjennom bedre tilpasninger i grensesnittet mellom menneske og maskin. Tidligere stadier av arbeid med helse og sikkerhetstiltak var preget av teknologiske perspektiver og realfaglig tenkning. Dette ser ut til å ha vært tilfellet helt opp mot slutten av andre verdenskrig. Mykere verdier, som hensynet til menneskets psykologiske kapasitet og evner, emosjonelle forhold mv., ble først aktuelle i andre halvdel av forrige århundre (1900-tallet). Her ser det også ut til at det var teknologiutviklingen som brakte HMS-feltet videre. Spesiell innvirkning her hadde romfartskappløpet og det arbeidet NASA gjorde for å innhente Sovjetunionens forsprang. Systematisk regulering av sikkerhet innenfor det jevne yrkeslivet er imidlertid en forholdsvis ny ting, og vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid for å finne innføringen av den systematiske reguleringen av arbeidslivet. Denne reguleringen har i løpet av en kort tidsperiode vært gjennom flere ulike faser, med stadige korrigeringer og tilføyninger for å holde tritt med den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen.

hms – TeorI og praksIs

I løpet av de siste hundre årene har den vestlige verden vært gjennom en voldsom samfunnsmessig og teknologisk utvikling. En utvikling som ser ut til å akselerere og bringe nye og mer komplekse strukturer inn i vår hverdag. Vi har gått fra enkle, oversiktlige forhold med klart sansbare farer, til komplekse og uoversiktlige systemer med nye ikke sansbare farer.2 Videre vil man lett kunne tenke seg at denne voldsomme utviklingen i stor grad har ført til – og vil fortsette å føre til – fremmedgjøring av arbeidstakere overfor sine arbeidsgivere og arbeidsoppgaver. Nærhet er erstattet med avstand, enkelhet er erstattet med kompleksitet, og sansbare farer er erstattet med ikke sansbare farer. Tabell 2 forsøker å fremstille denne utviklingen langs en tidslinje. Tabell 2: Tidslinje som viser utviklingen innenfor samfunn, teknologi og risikoforhold.

Industrisamfunnet

Førindustriell tid

Tidperiode

Informasjonssamfunnet

Viktig hendelse med tanke på HMS

Samfunnsstruktur og teknologi

Risikoforhold

Ingen

Jordbruk, fiske og håndverk. All makt hos «herren». Nærhet til arbeidsgiver og arbeidsoppgaver. Enkle og oversiktlige systemer.

Kjente og sansbare farer. Den enkelte var selv ansvarlig for å ivareta egen helse og sikkerhet.

1956: Arbeidervernloven – fokus på fysisk risiko

Industrialisering. Nye og mer komplekse arbeidsorganisasjoner. Ny og mer kompleks teknologi. All makt hos «industrieieren». Manglende vilje (?) til å tenke sikkerhet. Fokus på produksjon og effektivitet. Individet har liten eller ingen betydning. Bevegelse fra nærhet til avstand i organisering og arbeidsutførelse.

Nye farer følger ny utvikling. I stor grad fortsatt sansbare og lokale farer. Risikoreduksjon gjennom lovverk.

Akselererende teknologi og samfunnsutvikling. Komplekse systemer. Økende grad av fremmedgjøring, både teknologisk og samfunnsmessig.

I stor grad bedring av fysiske risikoforhold på arbeidsplassen. Tøffere psykososialt arbeidsliv. Dreining fra lokal til kollektiv risiko. Nye og utydelige faremomenter. Sterkere lovregulering av arbeidslivet.

1977: Arbeidsmiljøloven 1991: IK-forskriften (revidert utgave i 1997).

2 Jf. Ulrich, 1997, s. 27–108

kapITTel 1: hms – hva er deT? 21

Risikosamfunnet

Tidperiode

Viktig hendelse med tanke på HMS

Samfunnsstruktur og teknologi

Risikoforhold

Forsøk på forenkling av offentlig struktur i Norge. Forsøk på forenkling og presisering i lovverk. Samordning av tilsynsaktiviteter. 2006: Arbeidsmiljøloven (ny utgave) 2013: 47 forskrifter erstattes av seks forskrifter

Endring i samfunnsforhold. Forsøk på forenkling av samfunnsstrukturer (i Norge). Globalisering av arbeidsgiverforhold (økt kompleksitet). Manglende forståelse for lokale forhold. Sterk teknologiutvikling. Ytterligere fremmedgjøring.

Overgang fra kollektive til globale faremomenter. Stor grad av ikke sansbare faremomenter.

Ser man på den historiske utviklingen, der vi går fra enkle og sansbare farer til kompleksitet og fremmedgjøring, kan man kanskje si at ting var bedre før. Samtidig har vi i dag en større grad av sysselsetting enn før den industrielle revolusjon. Over de siste 100 år har vi hatt en nedgang i antall dødsfall som skyldes arbeidsulykker, og vi har en økende levealder. Altså: Noe må være bedre i dag enn tidligere. Selv vil jeg som en faktor her fremheve lovreguleringen av arbeidslivet og økt fokus på arbeidstakeres liv og helse, og senere fokus på systematisk HMS-arbeid. Et eksempel på at alt ikke var så mye bedre før, ser vi i det gamle arbeidsreglementet fra attenhundretallet gjengitt under: 1 Personalets Arbejdstid er nu reduceret fra kl. 0600 Morgen til kl. 1800 Aften med Undtagelse af Søndag, hvor det forutsættes at man beskæftiger sig med gudfrytktige Sysler. Bøn vil blive læst av vor øverste Chef hver Morgen ved Kontorets Begynelse. 2 Naar det er nødvendig, kræves det at Personalet arbeider udover ovennævnte Arbejdstid. 3 Det er forbudt at tale i Arbejdstiden. Der gøres opmærksom paa at en Ansats Ærbarhed, Properhed og Andsvarsfølelse vil blive draget i Tvil dersom han ryger Cigarer, drikker Alkohol af ethvert Slag, spiller Billiard eller Deltager i politiske Møder. 4 Personalet har mulighed for at indtage Forfriskninger mellom kl. 1130 og kl. 1200. Arbejdet maa imidlertid ikke afbrydes. Kunder, Ledelsen og Pressen maa behandles høflig og med Respekt. 5 Det understrekes at Arbejdsreglementet er ev vesentlig Forbedring af de Ansattes Arbejdsforhold. Det ventes derfor af de Ansatte at tilsvarende Forbedring i udført Arbejdsmengde.

Figur 2: Arbeidsreglement fra 1873.

hms – TeorI og praksIs

Arbeidsreglementet jeg har gjengitt over, fikk jeg fra vernelederen ved en større sagbruksbedrift i Sør-Norge. Arbeidsreglementet skal etter sigende være fra 1873. Dersom dette er et arbeidsreglement som virkelig har vært i bruk, må man jo være glad for de reguleringer vi har i dagens arbeidsliv. Videre kan man jo tenke seg hvordan arbeidsforholdene kan ha vært før dette reglementet ble innført i bedriften. Det står jo i punkt 5 at reglementet betyr en vesentlig forbedring av de ansattes arbeidsforhold (!). I dag gjelder arbeidsmiljøloven som minimumsstandard or arbeidsmiljøregulering i Norge. En del selskaper ligger på nivåer som reguleres strengere enn dette, mens andre fortsatt ikke har kommet opp på dette minimumsnivået. I boksen under vises hovedlinjene (korte utdrag) fra arbeidsreglementet i en bedrift jeg var innom i 2002. § 1 Ansettelse: … § 2 Arbeidstid: … Arbeidstiden er normalt 7,5 timer pr dag, eksklusiv 30 min. spisepause. Ved skiftordning ihht skiftplan, og offshore ihht offshore avtale. § 3 Arbeidssted: … § 4 Lønn: … § 5 Ferie: Med mindre annet avtales gis tre uker av ferien sammenhengende i tidsrommet 1. juni til 30. september, og resten innen utløpet av samme ferieår. § 6 Ansvar og plikter: … § 7 Oppsigelse: … § 8 Avskjedigelse: … § 9 Bistillinger: … § 10 Fratredelse: … § 11 Lover og regler: …

Figur 3: Oversikt over innhold i arbeidsreglement fra 2002.

Som man ser, er det stor forskjell mellom de to arbeidsreglementene (fra 1873 og 2002). Det førstnevnte bærer preg av diktering fra ledelsen, mens det siste er forankret i gjeldende lovverk. Bestemmelser vedrørende arbeidsreglement finner vi i arbeidsmiljøloven, § 14-16, § 14-17, § 14-18, § 14-19 og § 14-20.

Kapittel 2

Generelt om lovverk

Lover og forskrifter er en formell regulering av et gitt tema eller fagområde. Lovene og forskriftene gir alle aktører et felles sett av rammevilkår å forholde seg til, og nyttes innen HMS-området for å ivareta liv, helse og miljø på en best mulig måte. Både lover og forskrifter er juridisk bindende regler. Gjennom stemmeretten vår er vi i teorien med på å utforme lovverket da det er Stortinget som fastsetter lovene i Norge. Forskrifter er utdypninger og konkretiseringer av lover, og fastsettes av direktorater og/eller departementer. I forbindelse med lovarbeidet utgis det ofte veiledninger og kommentarer til lover og forskrifter. Disse er ment som forklaring på offisiell tolkning av lov og forskrift, og skal reflektere beste praksis på det området loven eller forskriften omhandler. Krav i lover og forskrifter kan generelt deles inn som vist i tabell 3. Tabell 3: Generelle krav i lover og forskrifter.3 Styringsbaserte

Risikobaserte

Deterministiske

Krav til organisering og styring av virksomheten

Krav til metoder og fremgangsmåter for å identifisere og vurdere risiko

Konkrete krav til tekniske og operasjonelle løsninger

HMS-lovgivningen bærer i seg elementer av alle krav som er nevnt i tabell 3. På denne måten håper man å favne over et størst mulig område, og samtidig kunne gå inn i sterkt detaljert regulering der myndighetene finner det nødvendig. 3 Jf. Aven mfl., 2004, s. 28

hms – TeorI og praksIs

Eksempelvis kan nevnes at Arbeidsmiljøloven både inneholder styringsbaserte og risikobaserte krav. Flere forskrifter utledet fra Arbeidsmiljøloven inneholder deterministiske krav. HMS-lovgivningen i Norge kan også sies å være en levende lovgivning. Den oppdateres stadig, og enkelte lover kan være gjenstand for flere endringer i løpet av ett år. Eksempelvis er arbeidsmiljøloven en slik lov som til stadighet endres. Hensikten med slike endringer er å fange opp ny viten på et gitt område og nedfelle dette i det felles settet av rammebetingelser som lover og forskrifter gir. Dermed vil man ha et lovverk som i størst mulig grad følger endringen i forståelse og kompetanse innen et gitt område, og lover og forskrifter som er i takt med samfunnsutviklingen generelt. Som HMS-ansvarlig i en bedrift, kan du oppleve at det er en forholdsvis stor oppgave å holde seg oppdatert på disse stadige endringene. Gjennom lov og forskrift er imidlertid bedriften pliktig til å ha en oversikt over lover og forskrifter som er gjeldende for virksomheten. Denne oversikten er til liten nytte for virksomheten dersom den ikke oppdateres i takt med lovverket. Likevel vil man ikke forvente at dette er helt oppdatert til enhver tid, men man bør ta sikte på å gjøre en intern gjennomgang av slike lover minst en til to ganger per år.

2.1 HMS-lovene Internkontrollforskriften gir bestemmelser om at den som er ansvarlig for virksomheten, plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i følgende lover:

• • • • • • • •

lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov 24. mai 1929 nr. 4) sivilbeskyttelsesloven (lov 25. juni 2010 nr. 45)* produktkontrolloven (lov 11. juni 1976 nr. 79) arbeidsmiljøloven (lov 17. juni 2005 nr. 62) forurensningsloven (lov 13. mars 1981 nr. 6)** genteknologiloven (lov 2. april nr. 38) strålevernloven (lov 12. mai 2000 nr. 36) brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14. juni 2002 nr. 20)

* § 23 (egenbeskyttelsestiltak ved virksomheter). **Dersom virksomheten sysselsetter arbeidstakere.

kapITTel 2: generelT om lovverk

Alle ovennevnte lover har dessuten forskrifter man må forholde seg til, og virksomhetens øverste leder står også ansvarlig for etterlevelse av disse. De ulike lovene som er nevnt foran, har utspring fra ulike forvaltningsorganer, og har dermed også ulike tilsynsmyndigheter. Tilsynsmyndighet er statlig representant med myndighet til å kontrollere at en virksomhet overholder gjeldende lovgivning. Som en del av den rasjonaliseringsprosessen som har pågått og fortsatt pågår innen offentlig sektor, har man nå innført en ordning med samordnet tilsyn. Dette betyr at man ikke lenger blir kontrollert av alle tilsynsorganer, men at det i teorien holder at ett av organene utfører tilsyn. Når tilsyn er gjennomført, skal det gå melding om denne gjennomføringen og status hos virksomheten til alle de andre tilsynsmyndighetene. På denne måten reduseres det statlige arbeidsomfanget og tilsynsfrekvensen hos den enkelte virksomhet. Selv om mange kan oppleve noe lettelse i antall tilsyn fra myndighetene med hennsyn til HMS-arbeidet, skal man ikke glemme at også oppfyllelse av andre lover kontrolleres med tilsyn fra andre offentlige myndigheter, eksempelvis Mattilsynets kontroller av matloven og Fylkesmannens tilsyn av eksempelvis forskjellige kommunale aktiviteter og ansvarsområder. Etterlevelse av slike fagspesifikke lover vil også ofte få innvirkning på en virksomhets HMS-arbeid. Eksempelvis krav gitt i matlovgivningen og internkontroll med hensyn til næringsmidler, helselovgivningen og krav til internkontroll, opplæringsloven med krav til elevenes arbeidsmiljø osv. Videre vil mange oppleve et press fra kunder om ivaretakelse av relevante HMS-krav. Dette ser man blant annet innenfor olje- og gassnæringen, og i økende grad innenfor bygg og anlegg. Her er det viktig å merke seg at dette ikke er tilsyn, men kontroll av leverandør utført av kunde. Innenfor petroleumsvirksomheten er slik kontroll hjemlet i forskrift kontrollert av Petroleumstilsynet. Denne kontrollen omtales som operatørens (eksempelvis oljeselskapets) påseplikt (plikt til å påse at leverandørene oppfyller krav gitt i HMS-lovgivningen). I tabellene på neste side følger en kort framstilling av de forskjellige HMSlovene.

hms – TeorI og praksIs

2.1.1 El-tilsynsloven Lov

1929-05-24 nr 04: Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr

Forvaltningsorgan

Justis- og beredskapsdepartementet

Tilsynsmyndighet

Produkt- og eltilsynet/lokale tilsyn

Omfang

Denne lov omfatter alle elektriske anlegg og alt elektrisk utstyr, unntatt radiotelegraf og radiotelefon.

Formål

Elektriske anlegg skal utføres, drives og vedlikeholdes slik at de ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier

2.1.2 Sivilbeskyttelsesloven

Lov

2010-06-25 nr 45: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret

Forvaltningsorgan

Justis- og beredskapsdepartementet

Tilsynsmyndighet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmennene Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon

Omfang

Sivilforsvaret. Kommunal beredskapsplikt. Egenbeskyttelsestiltak i virksomheter.

Formål

Beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid*

Virksomheter kan pålegges å forberede og sette i verk nødvendige egenbeskyttelsestiltak mot uønskede hendelser (jf. § 23).

2.1.3 Produktkontrolloven Lov

1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester

Forvaltningsorgan

Klima- og miljødepartementet

Tilsynsmyndighet

Produkt- og eltilsynet/lokale tilsyn Klima- og forurensingsdirektoratet Fylkesmennene Sjøfartsdirektoratet

kapITTel 2: generelT om lovverk

Omfang

Denne lov kommer til anvendelse på tilvirkning, herunder utprøving, innførsel, omsetning, bruk og annen behandling av produkt. Med produkt menes råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag. Loven kommer videre til anvendelse på forbrukertjenester. Med forbrukertjenester menes tjenester som tilbys fysiske personer hovedsakelig utenfor næringsvirksomhet. Loven her gjelder ikke der en forbrukertjeneste er regulert i eller i medhold av annen lov som ivaretar de hensyn som er nevnt i § 1 annet ledd.

Formål

Denne lov har til formål å forebygge at produkt medfører helseskade, eller miljøforstyrrelse i form av forstyrrelser i økosystemer, forurensning, avfall, eller støy og lignende. Loven har også til formål å forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkt. Loven har videre til formål å forebygge at forbrukertjenester medfører helseskade.

2.1.4 Arbeidsmiljøloven Lov

2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Forvaltningsorgan

Arbeids- og sosialdepartementet

Tilsynsmyndighet

Arbeidstilsynet

Omfang

Enhver virksomhet som sysselsetter arbeidstakere (med visse unntak).

Formål

Å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger og med en verneteknisk, yrkeshygienisk og velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet. Å sikre trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte arbeidstaker. Å gi grunnlag for at virksomhetene selv kan løse sine arbeidsmiljøproblemer i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner og med kontroll og veiledning fra offentlig myndighet.

2.1.5 Forurensningsloven Lov

1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall

Forvaltningsorgan

Klima- og miljødepartementet

Tilsynsmyndighet

Fylkesmennene Klima- og forurensingsdirektoratet

Omfang

Virksomheter som sysselsetter arbeidstakere (i IK-sammenheng).

Formål

Verne det ytre miljø mot forurensning. Redusere eksisterende forurensning. Redusere mengden avfall. Fremme bedre behandling av avfall. Sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.

hms – TeorI og praksIs

2.1.6 Genteknologiloven Lov

1993-04-02 nr 38: Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m.

Forvaltningsorgan

Klima- og miljødepartementet

Tilsynsmyndighet

Direktoratet for naturforvaltning Folkehelseinstituttet

Omfang

Loven gjelder framstilling og bruk av genmodifiserte organismer. Loven gjelder også framstilling av klonede virveldyr og krepsdyr. Lovens bestemmelser om genmodifiserte organismer gjelder også for stoffer og produkter som består av eller inneholder genmodifiserte organismer. Med mindre genmodifiserte organismer brukes som foreldreorganismer, gjelder loven ikke for framstilling ved hjelp av celleteknologi av a) genmodifiserte planteceller når resultatet også kan oppnås ved tradisjonelle foredlingsmetoder, og b) dyreceller i kultur der cellematerialet hentes fra ulike individer innen samme art og hvor cellene kunne oppstått ved naturlig formering, samt bruk av slike plante- eller dyreceller. Med mindre hensikten er å fremstille et klonet individ, gjelder loven ikke for kloning av gener, celler og vev. Loven gjelder ikke for framstilling av ikke-genmodifiserte klonede dyr som også kan forekomme som resultat av naturlige biologiske prosesser.

Formål

Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer og framstilling av klonede dyr skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger

2.1.7 Strålevernloven Lov

2000-05-12 nr 36: Lov om strålevern og bruk av stråling

Forvaltningsorgan

Helse- og omsorgsdepartementet

Tilsynsmyndighet

Statens strålevern

Omfang

Loven kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, transport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og avfallsdisponering av strålekilder. Loven kommer videre til anvendelse på menneskelig aktivitet som medfører forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene. Loven gjelder også planlegging og beredskap mot uhell og ulykker

Formål

Formålet med denne loven er å forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet.

kapITTel 2: generelT om lovverk

2.1.8 Brann- og eksplosjonsvernloven Lov

2002-06-14 nr 20: Lov om brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver

Forvaltningsorgan

Justis- og beredskapsdepartementet

Tilsynsmyndighet

Kommunen. Tilsynsmyndigheten kan la andre offentlige eller private sakkyndige føre tilsyn på sine vegne.

Omfang

Loven gjelder alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon samt sentral og lokal organisering og gjennomføring av brann- og eksplosjonsvernsarbeidet. Loven gjelder også ulykkes- og skadeforebyggende plikter i forbindelse med håndtering av farlig stoff ved transport av farlig gods på land, samt krav til beredskap og innsats overfor akutte ulykker der brannvesenet har en innsatsplikt.

Formål

Verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker.

2.2 HMS-forskrifter Med unntak av internkontrollforskriften, nevnes i dette kapitlet kun de forskrifter som er underlagt arbeidsmiljøloven (ikrafttredelse fra 01.01.2013). Årsaken til dette er at denne boka i all vesentlighet dreier seg om HMS-arbeid relatert til arbeidsmiljø og ivaretakelse av arbeidstakeres helse og sikkerhet.

2.2.1 Internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) ble fastsatt ved kongelig resolusjon 06. desember 1996, med ikrafttredelse 01. januar 1997. Forskriften er en samleforskrift for de norske HMSlovene. Formålet med denne forskriften er gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak å fremme et forbedringsarbeid innen virksomheten innen arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskade eller miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall.4 Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.5 4 Fra IK-forskriften, § 1 5 Fra IK-forskriften, § 4

hms – TeorI og praksIs

Av denne paragrafen (§ 4) kommer det frem at den øverste leder i organisasjonen er ansvarlig for alt IK-arbeidet. I det daglige er det utøvende IK-arbeidet ofte delegert til andre, men det er likevel øverste leder i virksomheten som står ansvarlig for dette. Delegering av oppgaver fritar altså ikke øverste leder fra ansvaret. Arbeidstakere skal medvirke både ved innføring og utøvelse av internkontroll. Dette betyr at IK-system ikke er noe ovenfra-og-ned-system, men et system som bygger på aktiv deltakelse og aktiv kommunikasjon og informasjonsflyt gjennom hele organisasjonen. Alle virksomheter som sysselsetter personell, er pålagt å ha et dokumentert IK-system. Her må en merke seg at begrepet sysselsetter blir brukt. Dette er ikke det samme som å ha noen ansatt i en bedrift. Å sysselsette noen vil bety å ha noen i arbeid for seg, enten de er direkte ansatt, engasjert for en kortere periode, leid inn, går på lærekontrakt, går på tiltak eller annet. Er du eksempelvis en mester innenfor et gitt fagfelt og jobber alene, trenger du ifølge denne paragrafen ikke et IK-system. Får du derimot med deg en hjelpemann på tiltak, eller tar til deg en lærling, skal du ha et IK-system. Internkontroll skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.6 Av denne paragrafen (§ 5) ser man at IK-systemet vil variere i omfang og utforming fra bedrift til bedrift. Enkelte konsulenter sier de sitter på den «sanne» eller «rette» måten å bygge et IK-system på. Dette kan selvsagt være et godt salgsargument, men ifølge IK-forskriften finnes det imidlertid ingen slik «sann» eller «rett» måte. Systemet skal utformes i overensstemmelse med den enkelte bedrifts aktiviteter og omfang. Systemer som bygges opp fra standardiserte maler, må gjennomgås med kritisk sans før de innføres i en bedrift. En slik standardmal kan i enkelte tilfeller være altfor omfattende for bedriften, med den følge at bedriften bruker uforholdsmessig store ressurser på utvikling og implementering av et system som blir vanskelig å følge opp og vedlikeholde. Andre bedrifter kan oppleve at de får et system som ikke fult ut dekker deres behov. Kanskje oppdages ikke dette før man ser en forringelse av arbeidsmiljøet, eller bedriften faller gjennom ved en systemrevisjon, med det merarbeid og den frustrasjon dette kan medføre. Med dette sier jeg imidlertid ikke at man ikke skal dra nytte 6 Fra IK-forskriften, § 5

kapITTel 2: generelT om lovverk

av ekstern hjelp i forbindelse med utarbeidelse, implementering og/eller vedlikehold av et IK-system, men at man skal være kritisk til det produktet og/eller den tjenesten man betaler for. Alt IK-arbeid forplikter, og det er den øverste leder i virksomheten som til slutt sitter igjen med ansvaret. Dermed kan det være vel anvendte penger å heller bruke noe tid selv på dette arbeidet, eventuelt i samarbeid med eksterne aktører. IK-forskriftens § 5 stiller krav til minimumsdokumentasjon i et IK-system. Hva internkontroll innebærer for en virksomhet, og hva som ved et minimum skal dokumenteres, kommer frem av tabell 4. Her har jeg lagt til rubrikker med eksempel på relevant dokumentasjon. Tabell 4: IK-forskriftens § 5 med krav til dokumentasjon og eksempel på slik dokumentasjon.7 Vær observant på at dersom det stilles krav til dokumentasjon, regnes en aktivitet som IKKE gjennomført dersom den ikke kan dokumenteres. § 5 ledd nr.

Internkontroll innebærer at virksomheten skal:

Krav til dokumentasjon

Eksempel på dokumentasjon

sørge for at lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten.

Ingen

sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer.

Ingen

sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.

Ingen

fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet.

Skriftlig

Egne måldokumenter (disse skal være kjent for alle i virksomheten)

ha en oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt.

Skriftlig

Organisasjonskart, stillingsinstrukser, funksjonsbeskrivelser, myndighetsmatriser

7 Tabellen er gjengitt etter IK-forskriften, med eget tillegg for eksempel på dokumentasjon

hms – TeorI og praksIs

§ 5 ledd nr.

Internkontroll innebærer at virksomheten skal:

Krav til dokumentasjon

Eksempel på dokumentasjon

kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.

Skriftlig

Skjema fra risikoanalyse, fra vernerunde, fra SJA, fra HMS- og AMUmøter, rapporter fra arbeidsmiljøgjennomganger.

iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

Skriftlig

RUH, avviksrapporter, forbedringsrapporter, endringsrapporter, sykefraværsstatistikk, skadestatistikk

foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Skriftlig

Rapporter fra intern-revisjon, samlerapporter, møtereferat, referat fra ledelsens gjennomgang

IK-forskriftens mål og fokus i HMS-regulering er som vist i tabell 5. Tabell 5: IK-forskriftens mål og fokus i HMS-regulering.8 Fremme arbeidsmiljø og sikkerhet

Forebygge helseskader eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester

Verne det ytre miljø mot forurensning og sikre bedre behandling av avfall

Fullt forsvarlig arbeidsmiljø

Renere produksjon og brukersikre produkter og tjenester

Forbedre miljøkvalitet, redusere utslipp og mindre ressurssløsing

2.2.2 HMS-forskrifter underlagt arbeidsmiljøloven I flere år har det pågått et arbeid med å samordne og forenkle de forskriftene som ligger under arbeidsmiljøloven. De nye forskriftene trådte i kraft fra og med 01.01.2013. Da ble 47 forskrifter samlet i/erstattet av seks nye forskrifter. Den nye forskriftsstrukturen er tenkt å gi et bedre og mer hensiktsmessig regelverk for arbeidslivet, noe som kan gi et bedre grunnlag for det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. De seks forskriftene bygger opp under systematikken i internkontrollforskriften ved at man vektlegger følgende tre forhold:

• Først stilles det krav til risikovurdering og tilrettelegging av arbeidet • Deretter vektlegges krav til utforming og innretning av arbeidsplassen • Til slutt ivaretas kravet til en sikker utførelse av arbeidet 8 Karlsen, 2001, s. 12

kapITTel 2: generelT om lovverk

Disse elementene omhandles i de følgende tre forskriftene:

• Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (FOR-2011-12-06-1355) • Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) (FOR-2011-12-06-1356) • Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) (FOR-2011-12-06-1357) De tre øvrige forskriftene gjelder tiltaks- og grenseverdier, administrative ordninger, samt konstruksjon, utforming og produksjon av enkelte typer arbeidsutstyr:

• Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltak- og grenseverdier) (FOR-2011-12-06-1358) • Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) (FOR-201112-06-1359) • Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) (FOR-2011-12-06-1360)

HMS – Teori og praksis

Roger Beggerud

HMS TEORI OG PRAKSIS

ISBN 978-82-450-1991-9

omslag HMS 1.indd 1

Roger Beggerud

www.fagbokforlaget.no

5. utgave

31.03.2016 12:29:30