Isen smelter

klimaendringene så tydelig som her. Hva er det egentlig som skjer? Er det en katastrofe på gang, eller er dette kun et problem for isbjørnen og hvalrossen? Hva kan oppvarmingen i nordområdene ha å si for livsgrunnlaget til menneskene i Polynesia og Mikronesia? Hvilket ansvar har vi som enkeltmennesker?

Isen smelter

Isen i Arktis smelter. Ingen steder på kloden vises

Leif Magne Helgesen, Kim Holmén, Ole Arve Misund (red.)

Isen smelter Etikk i Arktis

Denne boka søker å gi deg mer kunnskap om klima, samtidig som du inviteres til etisk refleksjon omkring temaet. Vårt ønske er at du som leser inspireres og utfordres!

Bokas forfattere representerer ulike faggrupper fra blant annet akademia, forvaltning, media, naturvitenskap, kirke og museumsbransje. Felles for alle er troen på dialog og samarbeid. Klimasituasjonen utfordrer oss nettopp til samarbeid mellom faggrupper, profesjoner og nasjoner.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1794-6

Omslag Isen smelter.indd 1

19.12.2014 11:30:19

Isen smelter Etikk i Arktis

innmat ny.indd 1

16.12.2014 15:12:07

innmat ny.indd 2

16.12.2014 15:12:08

Leif Magne Helgesen, Kim HolmĂŠn, Ole Arve Misund (red.)

Isen smelter Etikk i Arktis

innmat ny.indd 3

16.12.2014 15:12:09

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1794-6 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sats og omslagsdesign ved forlaget Redaktører: Leif Magne Helgesen, Kim Holmén og Ole Arve Misund Bilderedaktør: Eva Therese Jenssen Boken er blitt til gjennom et samarbeid i regi av Svalbard Kirke, Norsk Polarinstitutt og Universitetssenteret på Svalbard Omslagsbilde: Samarinbreen kalver (Hornsund, Svalbard); Eva Therese Jenssen Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

4

innmat ny.indd 4

Kim Holmén

17.12.2014 11:00:39

Innhold Velkommen

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

Forord av Jens Stoltenberg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kart av Svalbard i verden/nord/Arktis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Kim Holmén

Klima, natur og Svalbard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Leif Magne Helgesen

Elefanter på isen

Stig Lægdene og Leif Magne Helgesen

Etikk i Arktis

Sylvi Inez Liljegren

Imens brenner kjøkkenet ned

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25 29 47

Blikk inn i fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .69 Kjartan Fløgstad

Ex Machina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85

Ressurser og næringsliv i Arktis

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

95

Gunnar Sander

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .96

Gunnar Sander

Skipsfart i Polhavet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99

Alf Håkon Hoel

Fisk og fiskeriforvaltning i Polbassenget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

Snorre Olaussen

Olje- og gassressurser i Arktis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

Gunnar Sander

Etiske avveininger ved økt næringsaktivitet i Arktis . . . . . . 129

Ragnhild Rønneberg

Spillet om CO2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139

Roland von Bothmer og Ola Westengen Den frosne arken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Leif Magne Helgesen

Det sårbare livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179

Leif Magne Helgesen

Isen smelter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195

Marit Anne Hauan og Tora Hultgreen

Fortiden truet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197

Ole Arve Misund

Klimautfordringa og samarbeid mellom nasjonar . . . . . . . . 213

Kim Holmén

Ansvar, muligheter og valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Klima, natur og Svalbard

innmat ny.indd 5

5

16.12.2014 15:12:09

Et knippe av forfatterne av boka. Bak fra venstre: Ole Arve Misund, Sylvi Inez Liljegren, Stig Lægdene og Tora Hultgreen. Foran fra venstre: Marit Anne Hauan, Kjartan Fløgstad, Leif Magne Helgesen og Kim Holmén. (Foto: Jan Sivert Hauglid)

6

innmat ny.indd 6

16.12.2014 15:12:10

Velkommen!

Velkommen som leser av denne boka. Vi håper du vil få mer kunnskap om klima, samtidig som du inviteres inn til selvrefleksjon og etisk tenkning. Vårt ønske er at du som leser inspireres og utfordres til å gå noen skritt videre. Klimaetikk er ikke bare passiv lesning, men aktiv handling for å bygge en bedre fremtid. Søkelyset settes dermed på hva som faktisk skjer, hva vårt ansvar er, og lyser videre inn i det vi ikke ser, men aner som mulige scenarioer.

Boka har flere forfattere, som hver for seg belyser flere emner. For en leser kan dette virke noe broket både i syn og emner. Kanskje vil det også være de som lar seg provosere av meninger og ytringer som de mener mangler. Vi som redaktører har ingen intensjon om å dekke hele fagfeltet. Vi er mer opptatt av å bidra til dialog mellom grupper, refleksjon og kunnskapsformidling. Slik representerer bokas forfattere ulike faggrupper fra blant annet akademia, forvaltningen, media, naturvitenskapen, kirken, museumsbransjen. Som redaktører tror vi på dialog og samarbeid. Klimasituasjonen utfordrer oss nettopp til samarbeid mellom faggrupper, profesjoner og nasjoner.

Ei bok blir fort gammel. Faktaopplysninger du finner i denne boka, vil endres i løpet av noen år. Forskningen vil gi nye svar. Tall som kommer frem, vil oppjusteres eller reduseres. Årstall som refereres, vil om noen år være som fra en annen tid. Utviklingen går fort. Likevel vil det være nyttig å la seg berøre på den måten at hver og en selv kan bidra til å påvirke utviklingen. Det er mulig å gjøre noe. Det er mulig å være med på å skape en bærekraftig fremtid.

Vi håper det som virkelig vil bære frukter fra denne boka, er den etiske refleksjonen.

Etisk refleksjon bør inn i alle fag som en grunnleggende tenkning. Hva vi gjør, har konsekvenser. Hva vi velger ikke å gjøre, vil også ha konsekvenser. De etiske dilemmaene i vår tid

7

innmat ny.indd 7

16.12.2014 15:12:10

er store. For å kunne gå inn i dilemmaene må kunnskaper formidles slik at vi alle kan gjøre våre etiske valg. Respekten for liv, både i dag og i fremtiden, vil være avgjørende for om valgene våre er gode eller det motsatte.

Vi håper at klimaetikken vil bli en kilde til debatter og samtaler som kan være med å bygge bærekraftige fellesskap fremover.

Vi ser mange av utfordringene som dukker frem etter hvert som isen i Arktis smelter.

Plutselig dukker det opp skjær og øyer som aldri har stått på noe kart. Det er viktig at vi ikke går på grunn selv om utfordringene virker større enn det vi kan takle. Vi trenger et kompass som kan lose oss trygt gjennom urent farvann. Vi trenger å spre troen på en fremtid. Det gjør vi best ved å finne en kurs som reduserer den negative klimautviklingen.

Takk til alle forfattere. Takk til alle fotografer. Eva Therese Jenssen, UNIS, har hatt ansvar for billedredigering. Takk til alle som har bidratt også på andre måter. Vi har en felles tro på fremtiden. Men det ligger noen utfordringer som vi er nødt til å gå inn i hvis vi skal gjøre de verste spådommer til skamme.

Hilsen redaktørene Leif Magne Helgesen, Kim Holmén og Ole Arve Misund

8

innmat ny.indd 8

16.12.2014 15:12:10

Forord av Jens Stoltenberg Få steder på kloden kommer alvoret i klimaendringene så tydelig til uttrykk som på Svalbard.

På toppen av Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund ligger et av de viktigste observatoriene for måling av CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Observatoriet i Ny-Ålesund var i 2013 blant de aller første som målte CO2-konsentrasjon over 400 ppm (parts per million) gjennom hele måneder. I april 2014 bekreftet alle målestasjonene på den nordlige halvkule at CO2-nivået nå er over 400 ppm. 450 ppm er nivået vi må holde oss under for med rimelig sjanse å unngå mer enn 2 graders global temperaturøkning.

Få steder på kloden merkes klimaendringene så tydelig som på Svalbard. I alle år var fjordene på Svalbard igjenfrosset om vinteren. Det er de ikke lenger. De siste vintrene har Isfjorden og andre fjorder vært åpne hele vinteren. For noen år siden oppdaget forskere fra Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) blåskjell på kysten av Svalbard, og høsten 2013 ble det fisket makrell i Isfjorden. Jeg har selv vært på Svalbard en rekke ganger gjennom årene og med egne øyne sett disse endringene.

Samtidig er det trekk som gir grunn til optimisme. Stadig flere land tar klimaproblemet på alvor og tar grep for å redusere utslippene. Vi ser at ny teknologi gjør en god økonomisk utvikling med lave utslipp mulig.

Jeg tilhører en tradisjon som har tro på at politikk nytter. Jeg tror det er mulig å løse selv de mest komplekse problemer. Klimaendringene er et av de mest komplekse vi har stått overfor – politisk så vel som teknologisk og etisk.

For å løse et problem trenger vi forståelse av selve problemet, og vi trenger refleksjon rundt hva som er gode strategier for å løse det. Formålet med Isen smelter – Etikk i Arktis er å bidra til begge deler.

9

innmat ny.indd 9

16.12.2014 15:12:10

Kart over hele Arktis (Kartgrafikk: Norsk Polarinstitutt).

Den vestlige delen av Arktis sett fra Nordpolen (Kartgrafikk: Norsk Polarinstitutt). →

10

innmat ny.indd 10

16.12.2014 15:12:12

11

innmat ny.indd 11

16.12.2014 15:12:14

innmat ny.indd 12

16.12.2014 15:12:14

Klima, natur og Svalbard Kim Holmén, internasjonal direktør ved Norsk Polarinstitutt

Svalbard er vakkert, uforstyrret og eventyrlig. Svalbard er fjorder, breer, forgrenede elveløp, permafrost, isbjørn, hval, hvalross, sel, fugler og blomster; en hel rekke unike og ekstraordinære egenarter, fenomener og arktiske livsformer. Svalbard er et av de siste relativt urørte villmarksområdene i Europa. Svalbard er en øygruppe med en århundrelang historie med jakt, hvalfangst og gruvedrift. Svalbard er et sted som få forlater uberørt, et sted mange besøker, og hvor noen bosetter seg. Det er ingen innfødte på Svalbard. I perioder med gruvedrift har bosettingen vært midlertidig, og slik er det fortsatt. Svalbardtraktaten slår fast at alle innbyggere i nasjoner som har undertegnet traktaten, har lik tilgang til øygruppen, noe som gir en økende internasjonal og multikulturell gruppe besøkende og beboere. I sin mangfold og prakt er Svalbard et sted som skaper dialog om verdier, etikk og dilemma som samfunn, samkvem og endringer i naturen. Vi skal i dette kapittelet fokusere på endringer i naturen. Andre kapitler i denne boka vil ta for seg andre aspekter av de pågående endringene på Svalbard.

Arktisk klima endres først og mest. Dette utsagnet er ofte gjentatt i debatter om menneskelig påvirkning på klimaendring og global oppvarming. Vi studerer nåværende og fremtidige klimaendringer med klimamodeller. Disse modellene tilsier økte endringer i Arktis. Vi studerer pågående klimaendringer ved hjelp av målinger og sammenligninger med historiske opptegnelser. Disse analysene viser at Arktis blir oppvarmet omtrent dobbelt så raskt som resten av verden. Samsvaret mellom teorien (som angitt i modellene) og observasjonene er påfallende. Arktis er en region av stor viktighet for klimaforskning Klima, natur og Svalbard

innmat ny.indd 13

13

16.12.2014 15:12:14

og økt forståelse for klimaet. Arktis er også en region hvor det er synlige effekter av klimaendringer i både landskap, økosystemer og menneskelige forhold. Svalbard er et av områdene i Arktis hvor den største endringen er ventet, og kan sees, i et Arktis i rask endring.

Vi vil avdekke noen av disse endringene i og rundt Svalbard – hva vi ser, og hva vi kan forvente i fremtiden.

Klima og klimasoner Klima er langtidig gjennomsnitt av meteorologiske variabler som fuktighet, temperatur, trykk, vind og annet. Vær er hurtig distribusjon av disse variablene i en region. Klimaendringer er dermed en langtids endring i en eller flere meteorologiske variabler. Som en internasjonal konvensjon blir klima studert ved å beregne middelverdi for vær over 30 år. Valget av 30 års middelverdi er basert på vurderinger av kjente vær-variasjoner, slik at gjennomsnittet fanger opp stabile egenskaper i klimaet. Samfunnet krever i økende grad utsagn om klimaendringer på tiårsbasis og gjerne kortere tidsskalaer. Disse samfunnsmessige behovene skaper dilemmaer for forskere, siden vi vet at variasjoner på kort sikt alltid har eksistert. Med mindre vi kan bestemme årsakssammenheng mellom et bestemt værfenomen og visse uregelmessigheter (noe vi hittil sjelden kan på én-til-én-basis), må korttidstrendene behandles med forsiktighet før vi kan erklære klimaendring som et resultat av menneskelig påvirkning eller som naturlige variasjoner.

En av de klassiske metodene for å definere klimasoner er Köppen-systemet, som er basert på konseptet om at den naturlige vegetasjonens distribusjon er det beste (langtids) uttrykket for klima. Grensene i klimaklassifiseringer er basert på kombinasjoner av målbare kvanta av temperatur og nedbør. Klimasoner er spredt over hele verden i ulike soner og regioner. Historiske og fremtidige klimaendringer forandrer distribusjonen av temperatur og nedbør. Vegetasjon og økosystem har hatt evne til redistribusjon under eller etter tidligere klimaendringer; de fleste (om ikke alle) arter og økosystemer har eksistert mye lenger enn fra tiden da den preindustrielle klimatiske distribusjonen var herskende. Nåværende menneskelig påvirkede endringer er raske og ekstreme. I hvilken grad naturlig vegetasjon, økosystemer og praktisering av landbruk kan om-

14

innmat ny.indd 14

Kim Holmén

16.12.2014 15:12:14

Kart over verdens klimasoner

fordele og/eller motstå disse pågående og urovekkende endringene, er uklart. For polarområdene, og spesielt Arktis, er det en erkjennelse at de har en sjelden og spesiell natur med unike arter, økosystemer og fysiske geografiske former. Uavhengig av evne til redistribusjon og utholdenhet vil det ikke være noe sted å trekke for høyarktiske arter og former for natur hvis den polare klimasonen (dvs. ET i figuren) blir kvalt. Etter hvert som jorda blir oppvarmet, vil arter som er tilknyttet polart klima, i økende grad miste områder og til slutt forsvinne. Ikke bare er Arktis en region hvor vi venter og ser raske klimaendringer – det er også en region der påvirkning av endringene nærmer seg det som anses uopprettelig.

Klima, natur og Svalbard

innmat ny.indd 15

15

16.12.2014 15:12:15

Studier av klimaendringer Når vi studerer effekter på menneskelig endring av atmosfæren, og spesielt effekter på jordens fremtidige klima, bruker vi hovedsakelig modeller. Dagens klimamodeller er computerbasert med matematiske beskrivelser av forskjellige prosesser vi har observert i naturen samlet i en numerisk pakke. En modell er, pr. definisjon, en forenkling av virkeligheten. Selv en «god» modell vil i noen grad avvike fra virkeligheten på grunn av denne forenklingen.

Vind er drevet av energi. Mesteparten av energien kommer fra sola. Jordens energibalanse er balansert over lange tidsrom. Vi har imidlertid regionale og lokale ubalanser mellom for eksempel dag og natt, mellom sommer og vinter, når energien (varmen) er lagret i jorden, vann eller luft (eller tapt fra lagring). Et permanent forhold på jorden av stor viktighet er den store innstrømmingen av sollys i ekvatoriale regioner kontra den lave innstrømmingen i polare regioner. Dette fører til en positiv energibalanse på lave breddegrader og en negativ energibalanse på høye breddegrader, da utgående stråling fra jorden (infrarød stråling) ikke har så store forskjeller mellom ekvator og pol. Denne ubalansen og den ujevne fordelingen av hav og land fører til temperaturgradientene som driver vinden. Jordrotasjon, luftfuktighet, fordamping og nedbør, friksjon mot overflaten, vil alle begrense vindene på forskjellige måter, og kompleksiteten av disse interaksjonene er det som gjør klimamodellene så vanskelige å konstruere.

Modeller har mange svakheter og usikkerheter fordi noen av forenklingene er store, fordi vår forståelse eller til og med kunnskap om prosessene i den virkelige verden er ufullstendige, og på grunn av numeriske begrensninger ved våre computere. De beste klimamodellene i dag er basert på den beste kunnskapen vi kan oppdrive, men de har fortsatt synlige svakheter. De fleste svakhetene er velkjente for forskerne som lager modellene, men kan ikke unngås med dagens verktøy og kunnskap. Identifisering av ukjente mangler og svakheter i klimamodellene er en positiv innsats. Destruktiv kritikk avviser modellene ved å ta frem (ofte velkjente) svakheter, men unnlater å foreslå måter å forbedre modellene på. Konstruktive forskeres forpliktelser er å beskrive og kvantifisere usikkerheter som er skapt av forskjellige fastlåste svakheter. FNs klimapanel (IPCC) presenterte nylig sin femte rapport med det beste vi har av kunnskap og med en balansert beskrivelse av usikkerheter.

16

innmat ny.indd 16

Kim Holmén

16.12.2014 15:12:15

Klimamodeller (som presentert av IPCC) peker mot en varmere jord som et resultat av menneskeskapte økninger i drivhusgasser i atmosfæren. Disse resultatene kan ikke avvises til tross for usikkerheter i modellene. En påstand om at ingen ting vil endre seg under forandringene vi er påført, har dårlig vitenskapelig grunnlag og er i beste fall en behagelig ønsketenking og i verste fall bevisst desinformasjon.

IPCC-modellene peker ut Arktis som et nøkkelområde for jordens klima. Det arktiske klimaet er sensitivt for endringer og vil se dramatiske endringer, og modellene viser også at endringer i Arktis vil påvirke klima fjernt fra Arktis. Klimaendringer i Arktis er en sak av global viktighet.

Kalde og varme havstrømmer i Arktis. (Grafikk: Audun Igesund/Norsk Polarinstitutt).

Svalbard og klimaendringer Svalbard er midt i viktige innfallsporter til Arktis med hensyn til klima. Figuren ovenfor viser noen viktige aspekter ved omgivelsene rundt Svalbard. Vest for Svalbard er den eneste dypvannskanalen inn i Arktis. De to grenene av varme (røde) havstrømmer føres inn i det

Klima, natur og Svalbard

innmat ny.indd 17

17

16.12.2014 15:12:16

arktiske bassenget rundt Svalbard. Disse forlengelsene av Golfstrømmen er viktige kilder til varme i Polhavet. De kalde (blå) strømmene som føres ut av Arktis, er i hovedsak konsentrert inn i Østgrønlandstrømmen. At de store utvekslingene i havstrømmen mellom Arktis og verdenshavene oppstår i Framstredet og Svalbards tilstøtende farvann, gjør Svalbardområdet til et svært dynamisk område i Arktis. Overflatehavstrømmer (som Golfstrømmen) er i hovedsak drevet av vind, havstrømmer som vi ser dem, er et uttrykk for fremherskende vind. Svalbard-området er også i en region med forholdsmessig stor atmosfærisk utveksling mellom lavere breddegrader og Arktis. Svalbard og omkringliggende havområder er derfor et viktig sted for observasjon og forståelse av arktiske klimaendringer. Dette gjelder både for å påvise og fastslå endringer og for å identifisere og forklare prosesser. Svalbard ligger mellom de tempererte og polare strøk i et svært dynamisk område. Svalbard er dermed en øygruppe med sterke klimagradienter og en region med stor naturlig variasjon i været.

Sannsynligvis kan sterke gradienter og variasjoner gjøre tolking av endringer vanskelige (dvs. oppdagelse av en langsiktig trend mot et bakteppe av intens variasjon). Det er også stedet hvor dynamikk og klima sannsynligvis vil endres mest. Imidlertid har Svalbard også en lang historie med vitenskapelig forskning og er en av de regionene i Arktis hvor vi har mest data. Til sammen gir dette sterke argumenter for å gjøre felles innsats for å studere klima og miljø på Svalbard.

Svalbards klima Årlig gjennomsnittstemperatur i Longyearbyen er – 4 °C. Den høyeste målte temperaturen på Svalbard er 21,3 °C og den laveste 46,3 °C. Dette er mye varmere enn noe annet sted på samme breddegrad i Arktis. Vind er hyppigst og sterkest om vinteren, mens tåke er hyppigere om sommeren.

Fjordene og havområdene nord og øst for Svalbard er dekket med is i åtte–ni måneder av året, mens fjordene på vestsiden av Spitsbergen blir stadig mer isfrie om vinteren. Det kommer mest nedbør på Svalbard med østlig vind fra Barentshavet, og det er mer nedbør på sørøstkysten av Spitsbergen enn i Longyearbyen og Ny-Ålesund. De fire panelene til venstre i figuren nedenfor viser gjennomsnittstemperaturen i sesongene som basert på 1961–2000-målingene

18

innmat ny.indd 18

Kim Holmén

16.12.2014 15:12:16

(se detaljer i NorACIA-rapporten). Vi ser tydelige temperaturgradienter over Svalbard, spesielt høst, vinter og vår. De fire panelene til høyre viser modellresultater fra samme rapport med beregnede temperaturendringer (i grader celsius) når man sammenligner gjennomsnittet for modellen i perioden 1981–2010 med 2021–2050. Vi ser at de største endringene er øst på Svalbard, og dermed vil gradienter som er så tydelige etter hvert bli svakere (øst varmer mer enn vest). Vi ser også temperaturøkning overalt og til alle årstider i disse klimasimuleringene.

Disse simuleringene viser beregnet fremtidig endring under en rekke forutsetninger.

Usikkerheten i modellene og de forutsetninger som er gjort, må tas i betraktning når en

Til venstre vises gjennomsnittstemperaturer i sesongene basert på 1961–2000-målingene og til høyre modellresultater med beregnede temperaturendringer når man sammenligner gjennomsnittet for modellen i perioden 1981–2010 med 2021–2050 (Grafikk: Audun Igesund/Norsk Polarinstitutt).

Klima, natur og Svalbard

innmat ny.indd 19

19

16.12.2014 15:12:17

Det årlige temperaturgjennomsnittet for 1911–2007 (Grafikk: Audun Igesund/Norsk Polarinstitutt).

ser på kart som disse. Dette er modellsimuleringer, og forskere vil ikke kalle dem «prognoser» som en gjør med værmeldinger. Men Arktis og Svalbard er i stadig økende endring.

Figuren ovenfor viser årlig temperaturgjennomsnitt for 1911–2007 (også dette fra NorACIA-rapporten). Utviklingen av årlig gjennomsnittstemperatur siden 1980 er klar, og det samme er den økte oppvarmingen de senere årene. Detaljerte studier av disse dataene viser økning i temperatur for alle årstider.

Klima og klimaendringer innebærer ikke bare temperatur, men også alle andre værparametrer. Nedbør kan endre seg både i mengde og form (regn eller snø). Isbreer er bygget ved opphoping av snø, men det er lite som eroderer isbreer mer enn regn. De samme simuleringene som ble vist ovenfor for temperatur, inkluderer også nedbør. De viser økt nedbørsmengde for Svalbard, minst endring om sommeren, men store økninger (60 %) på østsiden om vinteren. På de varmeste områdene (vestkysten i lav høyde) vil det sannsynligvis bli økt regn og smeltevann på isbreene, mens høyere nivåer på østsiden (som til tross for de høyeste temperaturøkningene, fortsatt vil være under frysepunktet store

20

innmat ny.indd 20

Kim Holmén

16.12.2014 15:12:17

deler av året) vil få økt snøakkumulering. Dette er faktiske mønstre som glasiologer fanger opp på Svalbard allerede i dag.

Landskapet er i endring, og det skjer raskt. Dette ser vi tydelig i kollasjen nedenfor, som er tatt fra ryggen av Zeppelinfjellet like sør for Ny-Ålesund på nordvestkysten av Svalbard. Vi må være forsiktig med tolking av bilder som disse på grunn av de mange faktorer som styrer adferden til en isbre. Temperatur, nedbør og det faktum at isbreene har en lang responstid for klimaendringer, spiller alle en rolle her. Mange isbreer på Svalbard er såkalte fremrykkende (surging) isbreer som har en dynamikk som får frontene til å flytte seg fremover (opp til flere kilometer) med ujevne mellomrom (fra tiår til århundrer). Mellom fremrykningene er frontene langsomt avtagende til neste rykk oppstår. For den alminne-

1922

1939

2002

2010

Utsikt fra Zeppelinfjellet i henholdsvis 1922, 1939, 2002 og 2010 (Alle foto: Norsk Polarinstitutt).

Klima, natur og Svalbard

innmat ny.indd 21

21

16.12.2014 15:12:19

lige iakttaker skulle brelandskapet dermed være i kontinuerlig endring. Men kollasjen viser minst seks uavhengige bresystemer som ikke kan forventes å rykke frem eller trekke seg tilbake samtidig, dersom deres interne dynamikk var den eneste forklaring på de observerte endringene. Noen av breene (særlig de som er til høyre i hvert panel) er kjent for å ikke rykke fremover. Vi kan konkludere med at kollasjen faktisk viser en storskala endring av de styrende krefter for breene i denne regionen, noe som har pågått i lang tid. Noen av endringene er fra tiden før de største menneskeskapte endringene av klimagasser i atmosfæren (brorparten av økningen har skjedd etter andre verdenskrig), men glasiologene ser en akselererende nedgang i bremasse de siste tiår. Noen av endringene skyldes naturlige variasjoner i systemet (en sannsynlig forklaring på endringene mellom 1922 og 1939), men vi er stadig mer sikre på at den senere tids akselererte minking av bremassene er knyttet til menneskeskapte klimaendringer.

I og med at Arktis blir varmere, ser vi en markant endring i havisen. Området og tykkelsen på isen har minket jevnt i hele det arktiske bassenget i løpet av de siste 40 årene. Det er klare indikasjoner på at denne nedgangen har akselerert i løpet av det siste tiåret. Rundt Svalbard har denne trenden manifestert seg i løpet av de siste årene med isfrie fjorder på vestkysten gjennom hele vinteren. Isbjørnen er trolig den mest ikoniske arten som er assosiert med havisen. Men den er bare et symbol på det helt unike økosystemet vi finner rundt Svalbard. Figuren nedenfor fremstiller noen av de eksepsjonelle funksjoner og organismer som er forbundet med is og iskanten. Isbjørnen streifer på isen, og alle som har det privilegium å møte denne «kongen av Arktis» i sitt naturlige miljø, føler ærefrykt. Mange andre som befinner seg i Arktis fortjener også å være minst like inspirerende som bjørnen, men er kanskje mindre synlig eller mindre omtalt. Plankton i havet har spesielle tilpasninger, polartorskyngelen oppholder seg innenfor havisen for beskyttelse, beluga, narhval og grønlandshval har alle spesielle tilpasninger for å svømme i isfylte farvann, ringselen og dens evne til å skape pustehull i isen, hvalross og alle høyarktiske fuglearter: snøspurv, alkekonge, polarlomvi, krykkje og mange andre, har alle ekstraordinære egenskaper som gjør at de kan eksistere i Arktis. Men når isen forsvinner, vil de miste sitt habitat, og de vil raskt tape i konkurranse med andre arter som er bedre tilpasset åpent farvann og varmere land. Det finnes allerede mange eksempler på arter som trekker nordover etter hvert som klimaet blir mer gunstig for dem.

22

innmat ny.indd 22

Kim Holmén

16.12.2014 15:12:19

Økologien i iskanten er mangfoldig og kompleks (Grafikk: Audun Igesund/Norsk Polarinstitutt).

En praktfull art som er spesielt utsatt for disse endringene, er ismåke – en helt hvit og vakker fugl som er ekstremt følsom for konkurranse og forstyrrelse på hekkeplassene. Den hekker på de mest avsidesliggende stedene i det indre av Svalbard. Det er dokumentert at denne arten er under press; i Canada er populasjonen redusert med så mye som 80 prosent

Klima, natur og Svalbard

innmat ny.indd 23

23

16.12.2014 15:12:19

i løpet av de siste tiårene. Ismåken er spesialisert på en diett som den bare kan få ved iskanten, og når iskanten flyttes vekk fra de fjerntliggende og isolerte hekkestedene på Svalbard, vil avstandene som kreves for å hente mat, bli stadig mer anstrengende. Favorittmaten til ismåken er spekk fra sel. Ismåker blir ofte sett mens de forsyner seg av skrotter av sel som er fanget av isbjørn. Forkjærligheten for spekk gjør disse oppsiktsvekkende fuglene til en art med høye nivåer av miljøgifter i kroppen. Dermed er de under press fra både klima og miljøgifter. Siden klimaet tillater andre arter å nå fjerne nunatakker, er de også under press fra forstyrrelser på hekkeplassene. Ismåken er sannsynligvis en større taper som følge av menneskeskapte endringer i miljøet enn selveste isbjørnen.

Svalbard og fremtiden Svalbard ser, og vil fortsette å se, raske klimaendringer med betydelige effekter på natur og økosystemer. Svalbard er i dag under press fra klimaendringer, miljøgifter og andre menneskeskapte endringer. Men Svalbard er fortsatt fantastisk; det er fortsatt meningsfullt å jobbe for å minske og unngå ytterligere press. Svalbardtraktaten gir lik tilgang for alle til øygruppen. I sin fortsatte prakt bør Svalbard inspirere alle til å meditere, diskutere og bidra til å utvikle menneskelig velferd og trivsel i harmoni med natur og klima. Svalbard er et sted for beundring av natur, forskning, kunnskap, vennskap og fred.

24

innmat ny.indd 24

Kim Holmén

16.12.2014 15:12:19

klimaendringene så tydelig som her. Hva er det egentlig som skjer? Er det en katastrofe på gang, eller er dette kun et problem for isbjørnen og hvalrossen? Hva kan oppvarmingen i nordområdene ha å si for livsgrunnlaget til menneskene i Polynesia og Mikronesia? Hvilket ansvar har vi som enkeltmennesker?

Isen smelter

Isen i Arktis smelter. Ingen steder på kloden vises

Leif Magne Helgesen, Kim Holmén, Ole Arve Misund (red.)

Isen smelter Etikk i Arktis

Denne boka søker å gi deg mer kunnskap om klima, samtidig som du inviteres til etisk refleksjon omkring temaet. Vårt ønske er at du som leser inspireres og utfordres!

Bokas forfattere representerer ulike faggrupper fra blant annet akademia, forvaltning, media, naturvitenskap, kirke og museumsbransje. Felles for alle er troen på dialog og samarbeid. Klimasituasjonen utfordrer oss nettopp til samarbeid mellom faggrupper, profesjoner og nasjoner.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1794-6

Omslag Isen smelter.indd 1

19.12.2014 11:30:19