Konfliktanalyse by Fagbokforlaget

Utrustet med denne kunnskapen vil du lettere kunne håndtere egne konflikter eller bistå i andres. Boken henvender seg til ledere, tillitsvalgte, advokater, dommere og andre som arbeider med konflikthåndtering, samt de som ønsker en oppdatert faglig fremstilling av konfliktteorien.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1438-9

,!7II2E5-abedij!

Sverre Blandhol Konfliktanalyse

For å kunne håndtere konflikter, må man forstå dem. Denne boken gir deg innsikt i hva konflikter handler om, hvordan konflikter oppstår, de grunnleggende konfliktstrategier og de viktigste taktikker. Opptrapping og nedtrapping av konflikter er også fyldig behandlet.

Konfliktanalyse

Sverre Blandhol

Sverre Blandhol (dr. juris og master i psykologi) er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, og arbeider med kontraktsrett, tvisteløsning, forhandlinger og etikk. Blandhol er forfatter av flere bøker, blant annet De beste grunner (2013).

Konfliktanalyse

Konfliktanalyse Sverre Blandhol

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Denne boken springer ut av arbeidet som postdoktor ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, fra august 2007 til januar 2012. Interessen for feltet ble vakt allerede da jeg var dommerfullmektig i Sandefjord i 1997–99, men blomstret opp igjen da jeg tok et enkeltemne i psykologi med tittelen Konflikthåndtering i norsk arbeidsliv høsten 2006. I arbeidet som postdoktor støtte jeg stadig på spørsmål om konflikter og konfliktutvikling. Jeg oppdaget at det fantes få samlede fremstillinger av konfliktteorien, brukbare for mine formål, og særlig ikke på norsk. Da jeg omtrent samtidig (høsten 2009) ble engasjert av en gruppe psykologer i Bergen for å foredra om konfliktforståelse, begynte jeg å skrive. Første utkast forelå høsten 2010. Siden gikk arbeidet i rykk og napp. En foreløpig versjon ble trykket i noen få eksemplarer i september 2012. Denne tok jeg frem igjen våren 2014 og skrev det meste av teksten på nytt. Resultatet er denne boken. Mange fortjener takk for inspirasjon, hjelp og støtte på den lange veien frem til mål. Min gode venn og kollega gjennom mange år, filosof og gründer Jørgen Hanson har vært en viktig inspirator og pådriver. Sorenskriver Øyvind Smukkestad ga meg ideen om å skrive en bok om emnet. Jeg kan takke min sønn Magnus for inspirasjon og stabil soverytme to timer hver formiddag da jeg var hjemme med ham i pappapermisjon våren 2010 og skrev første utkast. Jeg har hatt stor glede av samtaler med deltakere på kurs og foredrag jeg har holdt om emnet opp gjennom årene. Advokat Dag Røed, sorenskriver Knut Rønning og psykolog Wenke Siljeholm har vært viktige inspirasjonskilder og stått for noen enestående seminarer om familiemekling på Castello Modanello i Toscana i 2011 og 2013. Professor Endre Stavang har hele tiden vært nysgjerrig på prosjektet og jaktet utrettelig på forbindelseslinjer til naturressursrettens fagområder. En stor takk går til forlagets konsulent, førsteamanuensis i psykologi Henning Bang,

Forord

som har lest manus både før og etter siste gjennomarbeiding og bidratt med svært velfunderte, grundige og inspirerende kommentarer og innspill. Advokat Per M. Ristvedt fant tid i en hektisk hverdag til å lese igjennom og kommentere siste versjon. En varm takk også til forlagsredaktør Marit Hatleskog som har fulgt meg helt siden min første bok på Universitetsforlaget i 1999, og hele tiden har vist optimisme og interesse også for denne utgivelsen. Til sist en stor takk til min kone og våre to barn, som hele tiden har minnet meg om hva som virkelig er viktig i livet, og gitt meg de nødvendige avbrekk fra det som ellers ville vært et altfor ensomt arbeid. Oslo i juni 2014 Sverre Blandhol

Innhold

Innledning ............................................................................................

Kapittel 1

Hva er konflikt? ..................................................................................... Konfliktbegrepet ..................................................................................... «Prosessen som begynner» .................................................................... «Når en part» ..................................................................................... «Opplever» ........................................................................................ «At en annen påvirker negativt» ............................................................. «Noe parten bryr seg om» ..................................................................... Konfliktprosessen – en modell .................................................................... Konfliktopplevelse .............................................................................. Indre prosesser ................................................................................... Strategi ............................................................................................. Taktikk ............................................................................................. Interaksjon ........................................................................................ Konfliktutfall ..................................................................................... Strukturer som former konfliktprosessen....................................................... En generell konfliktmodell ......................................................................... Noen andre konfliktmodeller ...................................................................... Konflikttriangelet ................................................................................ MAKAM-modellen ............................................................................. Konfliktløsning ........................................................................................ Konfliktomforming................................................................................... Avslutning .............................................................................................

27 29 35 35 36 37 39 39 41 42 42 43 43 44 44 46 48 48 49 50 51 53

Kapittel 2

Konflikters anatomi ............................................................................... Konfliktemner .........................................................................................

55 56

Innhold

Interessekonflikter .............................................................................. Ressurser....................................................................................... Skader og ulemper........................................................................... Meningskonflikter............................................................................... Normative konflikter ........................................................................... Identitetskonflikter .............................................................................. Personkonflikter ................................................................................. Forholdet mellom konfliktemnene ......................................................... Skjevheter ved konfliktoppfattelsen ............................................................. Latente konflikter................................................................................ Stedfortredende konflikter .................................................................... Overførte konflikter ............................................................................ Konflikter som føres gjennom andre ....................................................... Skinnkonflikter .................................................................................. Konfliktomfang og konfliktutfall .................................................................. Konfliktomfang .................................................................................. Konfliktutfall ..................................................................................... Subjektivt utfallsrom ........................................................................... Konfliktstørrelse ...................................................................................... Vanskelige konflikter ................................................................................ Avslutning .............................................................................................

59 60 62 62 64 65 69 69 70 73 73 73 74 74 75 75 77 78 79 81 82

Kapittel 3

Parter i konflikt ...................................................................................... 85 Hvem er part i konflikten? .......................................................................... 86 Det formelle partsbegrepet ................................................................... 87 Interessenter ...................................................................................... 89 Organisering og representasjon .................................................................. 90 Ressurser ............................................................................................... 91 Orientering ............................................................................................ 92 Psykologisk orientering ........................................................................ 92 Motivasjon ........................................................................................ 93 Motivasjonsprosessen .......................................................................... 94 Grunnleggende motiver ....................................................................... 98 Personlighet og konflikt ............................................................................ 99 Den fundamentale attribusjonsfeil ......................................................... 100 «Vanskelige personer» .......................................................................... 101 Avslutning ............................................................................................. 103

Innhold

Kapittel 4

Sosiale relasjoner. .................................................................................. 105 Avhengighet.. .......................................................................................... Roller.. ................................................................................................... Rollebegrepet...................................................................................... Sosiale roller – nærmere inndelinger....................................................... Konfliktroller...................................................................................... Prosessuelle roller................................................................................ Talsperson (advokat). ........................................................................ Beslutningstaker (dommer)................................................................ Fasilitator (mekler)............................................................................ Omsorgsperson............................................................................... Premissleverandør (sakkyndig/ekspert)................................................. Observatør (vitne/publikum).............................................................. Rolleblanding og endring av roller. ......................................................... Rolleeffekter....................................................................................... Overlegenhetseffekten (den mektiges blindhet). ........................................ Underlegenhetseffekten.. ....................................................................... Tillit....................................................................................................... Hva er tillit?........................................................................................ Kalkulasjonsbasert tillit.. ....................................................................... Identifikasjonsbasert tillit...................................................................... Mistillit.............................................................................................. Betydningen av tillit i konflikter. ............................................................ Gjenoppretting av tillit.. ........................................................................ Makt.. .................................................................................................... Hva er makt?.. ..................................................................................... Potensiell og anvendt makt................................................................. Generell og relevant makt.. ................................................................. Primærmakt og sekundærmakt........................................................... Strukturell og personlig makt.............................................................. Kilder til makt.. ................................................................................... Belønning....................................................................................... Tvang............................................................................................. Legitimitet...................................................................................... Attraktivitet..................................................................................... Ekspertise.. ..................................................................................... Informasjon.. ................................................................................... Status quo-makt.. .............................................................................

107 108 110 110 111 113 114 114 115 115 116 116 117 118 119 119 122 123 124 125 126 127 128 129 130 132 133 133 135 136 138 138 138 139 139 139 140

Innhold

Alternativets makt............................................................................ Sosiale forbindelser / sosial kapital ...................................................... Moralsk makt .................................................................................. Kompetanse (personlige egenskaper og ferdigheter) ............................... Definisjonsmakt .............................................................................. Maktprosesser: Anvendelse av makt ....................................................... Oppfatningene avgjør .......................................................................... Innflytelse ......................................................................................... Virkninger av maktanvendelse og reaksjoner på maktbruk.......................... Konformitet og føyelighet .................................................................. Reaktivitet og opprør ........................................................................ Effektiv makt og dømmekraft: Evnen til å balansere................................... Avslutning .............................................................................................

141 141 142 143 144 144 146 146 147 147 147 149 150

Kapittel 5

Konfliktens kontekst .............................................................................. 151 Ulikhet .................................................................................................. Usikkerhet ............................................................................................. Sikkerhetsdilemmaet ........................................................................... Hevn som sosial kontroll ...................................................................... Æreskulturer ...................................................................................... Konfliktbegrensende normer og konfliktløsningsorganer ........................... Regler og prosedyrer ................................................................................ Rettsliggjøring .................................................................................... Avslutning .............................................................................................

152 154 155 156 157 158 159 160 163

Kapittel 6

Hvordan konflikter oppstår ..................................................................... 165 Latente konflikter..................................................................................... Relativ deprivasjon................................................................................... Raske forbedringer .............................................................................. Kilder til konflikt mellom grupper ................................................................ Realistisk konfliktteori ......................................................................... Sosial identitetsteori ............................................................................ Relativ deprivasjon i forhold til gruppemål .............................................. Konfliktgruppemobilisering .................................................................. Avslutning .............................................................................................

166 168 172 172 173 174 177 179 182

Innhold

Kapittel 7

Konfliktutvikling og indre prosesser......................................................... 183 Strategi, taktikk, prosessform og målestokk ................................................... Makt, rett og interesser ........................................................................ Forholdet mellom strategi, taktikk, prosessform og målestokk ..................... Tenkning, rask og langsom ......................................................................... Spontan og strategisk konfliktadferd ....................................................... To-prosessteori ................................................................................... Implikasjoner for konfliktutvikling og konfliktadferd................................. Intuisjon i konflikt – noen vanlige feilkilder ............................................. Egosentrisme ................................................................................. Naiv realisme .................................................................................. Kategorisering og forenkling .............................................................. Fokuseringsillusjonen ....................................................................... Bekreftelsesskjevhet......................................................................... Emosjoner ............................................................................................. Hva er emosjoner? .............................................................................. Forholdet mellom emosjoner og andre indre prosesser .............................. Attribusjonsteori ................................................................................. Hvordan emosjoner virker inn på konfliktutviklingen ................................ Avslutning .............................................................................................

184 184 186 189 189 190 192 194 194 195 196 198 199 199 200 202 203 205 206

Kapittel 8

Strategi ................................................................................................ 207 Begrepet «konfliktstrategi» ........................................................................ Unngåelse ............................................................................................. Kamp .................................................................................................... Ettergivenhet.......................................................................................... Kompromiss ........................................................................................... Problemløsning ....................................................................................... Angrep .................................................................................................. Forholdet mellom strategiene ..................................................................... Valg av strategi ........................................................................................ Sosial motivasjon ................................................................................ Faktorer som påvirker graden av omtanke for egne interesser .................... Faktorer som påvirker graden av omtanke for den andres interesser ............ Oppfattet gjennomførbarhet ................................................................. Gjennomførbarhet av kamp ............................................................... Gjennomførbarhet av ettergivenhet ..................................................... Gjennomførbarhet av problemløsning ..................................................

208 209 211 211 212 213 215 216 218 218 222 223 224 224 226 226

Innhold

Skyldplassering .................................................................................. Virkninger av å skylde på den andre ..................................................... Virkninger av å bebreide seg selv for konflikten ....................................... Virkninger av å anse begge som ansvarlige for konflikten .......................... Kultur ............................................................................................... Avslutning .............................................................................................

229 229 229 230 230 231

Kapittel 9

Taktikk.................................................................................................. 233 Unngåelsestaktikker ................................................................................. Taushet ............................................................................................. Avledning .......................................................................................... Benekting .......................................................................................... Forenkling ......................................................................................... Komplisering ..................................................................................... Ettergivenhetstaktikker ............................................................................. Innrømmelser .................................................................................... Unnskyldninger .................................................................................. Kamptaktikker ........................................................................................ Innyndelse ......................................................................................... Gaver ............................................................................................... Løfter ............................................................................................... Overtalelse ........................................................................................ Distrahering ...................................................................................... Påføring av skyld og skam .................................................................... Like-for-like....................................................................................... Sinte utsagn ....................................................................................... Fornærmelser .................................................................................... Trusler .............................................................................................. Selvbinding ....................................................................................... Sanksjoner......................................................................................... Ekskludering...................................................................................... Selvtekt ............................................................................................. Vold ................................................................................................. Manipulasjon ..................................................................................... Ikkevoldelig motstand ......................................................................... Problemløsningstaktikker .......................................................................... Avslutning .............................................................................................

235 235 236 236 237 237 238 238 238 239 242 244 245 246 248 249 251 253 254 254 257 258 259 259 260 261 262 262 264

Innhold

Kapittel 10

Eskalering ............................................................................................ 265 Hva er eskalering? ................................................................................... Hva innebærer det at konflikten trappes opp? ................................................ En trinnvis prosess ................................................................................... Eskaleringsnivåer .................................................................................... Hvordan eskaleringen drives fremover ......................................................... Aggressor–forsvarer-modellen ............................................................... Konfliktspiralmodellen ........................................................................ Konfliktspiralens psykologi ................................................................... Sinne og gjengjeldelsesspiraler........................................................... Frykt og defensive spiraler ................................................................. Omdømmetrusler og voldsspiraler ...................................................... Hat og hevn.................................................................................... Strukturendringsmodellen.................................................................... Dannelse av negative holdninger og oppfatninger .................................. Målforskyvning mot fiendtlige mål....................................................... Endringer i grupper ......................................................................... Hvorfor eskalerte konflikter ofte vedvarer ...................................................... Konsistensbehov ................................................................................. Selvoppfyllende profetier...................................................................... Rasjonalisering av adferd...................................................................... Skjev informasjonsbehandling............................................................... Kontaktbrudd .................................................................................... Sosiale feller....................................................................................... Fraksjoner som har interesse av at konflikten fortsetter .............................. Hvordan konflikter varierer når det gjelder hvor mye de eskalerer ....................... Konfliktstørrelsens betydning................................................................ Eskalering og stabilitet ........................................................................ Stabilitet og trekk ved situasjonen ....................................................... Stabilitet og trekk ved partene ............................................................ Stabilitet og positive sosiale bånd mellom partene .................................. Stabilitet og det fellesskap partene tilhører ............................................ Avslutning .............................................................................................

267 268 271 273 278 278 280 282 282 285 285 286 287 288 290 291 293 294 295 295 297 298 299 300 300 301 302 302 304 305 307 307

Kapittel 11

Impasse og deeskalering ........................................................................ 309 Konfliktutfall ........................................................................................... 309 Impasse................................................................................................. 310

Innhold

Modenhetsteori .................................................................................. Kjennetegn ved impasse ....................................................................... Oppfatningen av impasse ..................................................................... Hvordan deeskalering begynner ................................................................. Motivasjon for 책 bli kvitt konflikten ........................................................ Gjensidig avhengighet ......................................................................... Optimisme ........................................................................................ Avslutning .............................................................................................

312 314 315 317 317 319 319 320

Referanser ............................................................................................ 321 Stikkord ............................................................................................... 335

Innledning

Ta frem avisen, gå inn på Internett eller skru på nyhetene på TV. Sannsynligheten er stor for at du vil høre om konflikter i store eller små sammenhenger. Eller lytt til hva det snakkes om. Våre egne og andres konflikter er ofte tema for samtaler med venner eller med kolleger på jobb. Og når vi er lei av å høre om konflikter eller snakke om konflikter, søker vi tilflukt i konfliktfortellinger i skjønnlitteratur, TV-serier og film. Konflikter synes å være evig fascinerende og sterkt engasjerende. I hvert fall så lenge de ikke angår oss selv. Konflikter kan være vanskelige og vonde, for mange er konflikter en byrde man helst vil være foruten. Det er ikke ukjent at konflikter ofte må til for å få til viktige endringer, og at meningsbrytninger kan gi ny erkjennelse. Likevel benekter vi gjerne at vi har konflikter, det være seg i parforholdet, på jobben eller i andre sammenhenger. Det er et anerkjent yrke å bistå i andres konflikter, men ikke fullt så gjevt selv å være part. Det virker i det hele tatt som det er noe paradoksalt med konflikter. Årsaken kan være at konflikter faktisk har to sider: at konflikter kan være positive, men også destruktive, at konflikter noen ganger kan være nødvendige og føre noe godt med seg, men at konflikter også er prosesser som innebærer smerte, tap og mange andre negative konsekvenser. Konflikter kan være positive fordi de ofte bygger på viktige behov og derfor gir informasjon om hva som betyr noe for deg selv og andre. Det gir mulighet til selverkjennelse og personlig vekst, til å bli bedre kjent med andre, og til å finne løsninger. Det å klare å løse konflikter i fellesskap bidrar til større samhold i grupper (Amason 1996; Johnson, Johnson og Tjosvold 2006). En viss friksjon kan være bra for motivasjon (Deutsch 1971). Det styrker også samhold og gruppeidentitet å være i konflikt med en annen gruppe (Coser 1956). Konflikt kan forhindre forhastede beslutninger i grupper. Brytninger mellom ulike syn kan gi ny innsikt (Johnson og Johnsen 1989). Noen ganger er konflikter også nød-

InnlednIng

vendige for å nå viktige mål. Demokrati, menneskerettigheter og andre sosiale reformer har ikke kommet av seg selv, men er i mange tilfeller drevet frem av konflikt og kamp (Coser 1956). Men konflikter er selvsagt ikke bare positive. Tvert imot innebærer konflikt ofte noe negativt – vonde følelser, tapsopplevelser, mål som ikke blir nådd, brutte relasjoner. Konflikter kan koste mye og føre mye vondt med seg. Konflikt tar ofte tid og psykisk energi, og kan føre til økonomiske tap og kostnader. Kamp og væpnet konflikt kan føre til tap av menneskeliv. Tid og energi som går med til å engasjere seg i konflikt, kunne kanskje vært brukt bedre på annen måte. Destruktive konflikter rammer både partene og andre involverte hardt, og har negative ringvirkninger for omgivelsene. Konfliktforskeren Carsten De Dreu (2008) har stilt spørsmål ved om det finnes tilstrekkelig forskningsmessig belegg for å hevde at konflikt kan ha positive virkninger for organisasjoner. De negative aspektene ved konflikter kan lett overskygge de positive. Konflikter fremstår mer som trusler enn som muligheter. Mange ønsker derfor å unngå konflikter. Problemet er at konflikter ikke er til å unngå. Der mennesker lever sammen, blir det konflikt, enten det skjer i familien, på arbeidsplassen, i forretningsforhold eller i internasjonale relasjoner. Vi kan ikke leve i samfunn og relasjoner uten å komme i konflikt med andre mennesker eller grupper fra tid til annen. Konflikter representerer derfor en grunnleggende, ja man kan si eksistensiell, utfordring som vi alle er nødt til å forholde oss til. Det er flere måter å møte en slik utfordring på. En måte er å søke å unngå å havne i konflikter, eller glatte over så snart det oppstår friksjon, slik at man ikke risikerer å bli virvlet inn i de mange potensielt negative konsekvensene av konflikter. Et annet mulig svar er å forsøke å dra nytte av de mulige positive virkningene av konflikter, uten å la dem ødelegge relasjoner eller pådra for store kostnader på annen måte. Det siste stiller krav til god konflikthåndtering. For å kunne håndtere konflikter på en god måte må vi forstå dem. Vi trenger kunnskap om konflikten, dens emne, karakter, omfang, størrelse og betydning for partene. Hva handler konflikten om? Hvem er involvert? Hvorfor oppstår den? Hvilke behov og interesser ligger til grunn for den? Hvorfor er det eventuelt vanskelig å løse den? Vi trenger kunnskap om hvilken adferd som leder til konstruktive utfall, og hvilken adferd som leder til uproduktive eller destruktive utfall. Hvilke handlinger og tiltak kan bidra til en konstruktiv løsning? Og hvilke handlinger og tiltak kan eventuelt forverre konflikten? Dernest trenger

InnlednIng 17

vi kunnskap om hvilke faktorer som påvirker forekomsten av henholdsvis konstruktiv, uproduktiv og destruktiv adferd i konflikter. Hvilken rolle spiller partenes disposisjoner og orientering? Hva betyr relasjonen mellom dem? Hvilken betydning har omgivelsene konflikten utspiller seg i? Ut fra slik kunnskap vil vi kunne utvikle konstruktive strategier og taktikker, enten det gjelder deltakelse i eller intervensjon i konflikter. For å svare på slike spørsmål trenger vi begreper vi kan bruke for å analysere konfliktene, og kunnskap om sammenhenger som gjør seg gjeldende når konflikter oppstår og utvikler seg. Med begreper og teorier av denne art vil vi kunne danne oss mentale kart som vi kan bruke for å manøvrere oss frem i de konfliktene vi møter enten som parter eller rådgivere/tredjeparter i konflikter. Det blir lettere å finne veier til løsning når man ser hvilke muligheter og farer som ligger i den enkelte konflikt. Og finner man slike veier til løsning uten for mye smerte, vil man bygge erfaringer med konflikt som noe annet enn truende og ødeleggende. Med økt forståelse følger mestring, og med mestring følger kanskje også en mer positiv og avslappet holdning til konflikt. Konfliktforståelse kan derfor være nyttig, ikke bare for å håndtere oppståtte konflikter, men også for å gi større mot og lyst til å konfrontere konflikter der det er nødvendig. Kartet som skal vise oss veier til løsning, må inneholde både spesifikk og generell kunnskap. Vi trenger kunnskap om den aktuelle konflikten, partene, relasjonen mellom dem, samfunnet de er en del av, den historiske bakgrunnen, rettsregler som kan være relevante for løsningen, osv. Men vi trenger også generell kunnskap om konflikter, hvordan de typisk oppstår, utvikler seg, og hva som typisk kan gjøres for å løse dem, og hvordan ulike tilnærminger typisk virker i ulike sammenhenger. Slik generell kunnskap om konflikter behandles i konfliktteorien og er emne for denne boken. Konfliktteori, forstått som kunnskap om konflikter og hvordan man kan løse dem, er selvsagt ikke noe nytt. Tvert imot har konflikter vært en del av menneskers livsvilkår til alle tider, og kunnskap om hva de innebærer, hvorfor de oppstår og hva man kan gjøre for å løse dem, har alltid stått høyt i kurs. I tidligere tider har blant annet religion, litteratur og filosofi bidratt med forestillinger om konflikters natur, opphav og måter å forholde seg til dem på. Fortellinger om konflikter og hvordan de fant sin løsning, har vært populære i myter, sagn og litteratur. Forestillinger om årsaker og sammenhenger har gått hånd i hånd med praktiske råd og metoder. Fortsatt er mye av det som skrives om konflikter,

InnlednIng

basert på personlige eller andres erfaringer og laget for å formidle praktiske råd og metoder. Men som et vitenskapelig felt er konfliktteorien av relativt ny dato. Konfliktfaget vokste frem som et viktig internasjonalt og tverrfaglig felt i tiden etter annen verdenskrig. Viktig var etableringen av Journal of Conflict Resolution som et internasjonalt tidsskrift for allmenn konfliktteori i 1957. Blant pionerene i Norge, men også internasjonalt, var Johan Galtung, som grunnla Institutt for fredsforskning (senere PRIO) i 1959. Internasjonalt kan Morton Deutsch, Thomas Schelling, Richard Walton og Robert McKersie nevnes blant de sentrale navn fra 1960- og -70-årene. Siden har utviklingen skutt fart, og faget er i dag etablert som et sentralt og viktig forskningsfelt med en skare av teoretikere og praktikere i en rekke land. Bare i løpet av de siste årene har det kommet flere sentrale innføringsbøker og håndbøker på området (Bercovitch, Kremenjuk og Zartman 2009; Deutsch, Marcus og Coleman 2014; Kriesberg og Dayton 2012; Moffitt og Bordone 2005; Wilmot og Hocker 2010). Årlig publiseres det flere monografier og en rekke forskningsartikler, og det finnes internasjonale foreninger som International Association for Conflict Management, som arrangerer årlige konferanser som samler et stort antall forskere fra hele verden. Fagfeltet er etablert ved en rekke av de ledende universiteter i verden, noen steder knyttet til fagmiljøer med vesentlig innslag av samfunnsvitenskap og psykologi, andre steder i vesentlig juridiske fagmiljøer. Det som slik i vid forstand kan omtales som konfliktteorien, konfliktfaget eller konflikthåndteringsfaget, har langt på vei en felles identitet, selv om det også finnes viktige forskjeller og nyanser mellom ulike retninger og deler. Fagfeltet bygger på to fundamentale premisser som også er sentrale for denne boken. Det første premisset gjør gjeldende at det finnes visse fellestrekk ved alle sosiale konflikter – fra disputter i familien til krig mellom nasjoner og internasjonal terrorisme. Knappe ressurser, statusbehov, gruppemedlemskap, verdimotsetninger eller normbrudd kan føre til konflikt enten partene er individer, organisasjoner eller stater. Frustrasjon kan lede til aggresjon hos både individer og stater. Man forhandler i så vel familiesaker som i konflikter mellom partene i arbeidslivet og i internasjonale relasjoner. Dynamikken bak konfliktadferd på ett livsområde (familien, arbeidslivet eller næringslivet) eller ett nivå (mellommenneskelig eller mellom grupper) er relevant for forståelsen av konfliktadferd på andre livsområder og nivåer. Mønstre og prosesser har likhetstrekk i alle konflikter, på tvers av livsområder og nivåer. Det er derfor grunnlag for en samlet

InnlednIng 19

behandling. Felles behandling gir dessuten innsikt som man ikke så lett får hvis man ser hvert område eller nivå for seg. Forståelse av eskaleringsprosessene mellom individer kaster lys over opptrappingen av internasjonale konflikter. Forståelse av asymmetrisk krigføring og terror kan være opplysende for forståelsen av maktbaser og innflytelse også i andre relasjoner. Sosiale konflikter utviser fellestrekk som gir grunnlag for samlet behandling i en generell konfliktteori. Det andre premisset går ut på at konfliktforskningen både kan og må bruke teorier og metoder fra flere forskjellige fag og vitenskaper, og slik sett er utpreget tverrfaglig eller tverrvitenskapelig. Forståelse av konfliktadferd og variablene som påvirker den, krever en sosialpsykologisk tilnærming. Forståelse av konflikters grunnlag og løsningsmuligheter krever innsikt i ressurser og kostnader som man får ved en økonomisk tilnærming. Forståelse av rettsapparatet (domstoler og andre håndhevende organer) og rettsnormene som regulerer både emner og adferd i konflikt, krever en juridisk tilnærming. Ingen enkelt vitenskap kan kreve monopol på konfliktfeltet, men mange gir viktig innsikt i et komplekst sosialt fenomen. Konfliktforskningens tverrvitenskapelige karakter har utviklet seg gradvis. I begynnelsen var konfliktteorien preget av de fremvoksende samfunnsvitenskapene, særlig økonomi, sosiologi, statsvitenskap og psykologi, men også i noen grad antropologi. Enkelte jurister bidro også i fagets utvikling, særlig de såkalte rettsrealistene i USA. Siden 1970-årene har en mer deskriptiv tilnærming gjennom psykologien spilt en stadig viktigere rolle. I dag anses en rekke fag og vitenskaper som relevante og viktige, og det er blitt stadig mer vanlig å kombinere ulike faglige metoder og perspektiver også i enkeltstudier (Druckman 2009). De ulike deler av psykologien spiller fortsatt en dominerende rolle. Men sosiologiske og andre samfunnsvitenskapelige tilnærminger er også viktige. Kybernetikk og systemteori inspirerer til nye perspektiver. Og rettsvitenskap kan heller ikke lenger holdes på avstand. Sammenhengene mellom konfliktforskning og rettsvitenskap er mange og viktige. Rettens oppgave er for en stor del å forebygge og håndtere sosiale konflikter. Kontraktsbrudd og lovbrudd er konflikter ikke bare i juridisk forstand, men også ut fra gjengs forståelse i konfliktforskningen. «Kan du skjære grener av naboens tre som henger inn over din hage og ergrer deg med skygge og løvfall? Hvor mye har du plikt til å betale i skatt? Og må regjeringen gå av hvis stortingsflertallet gjør vedtak om det?» (Lilleholt 2009, s. 1). Dette er eksempler på retts-

InnlednIng

spørsmål. Men spørsmålene er også eksempler på konflikter og konfliktadferd. Rettsreglene spiller en rolle for både hvilke konflikter som oppstår, hvordan de kan løses, og hvilke virkemidler parter har til å håndtere og løse sine konflikter. Og konfliktforståelse har meget stor betydning for hvordan parter i praksis kan hevde og ivareta sine rettslige posisjoner og interesser. Retten er derfor åpenbart et viktig tema for konfliktforskningen. Og like opplagt er det at konfliktteorien er relevant for rettsvitenskapen. Det finnes også stadig betydelige forskjeller og stor spredning innenfor konfliktfeltet. Selv om psykologien har fått en stadig viktigere rolle som leverandør av metoder, teorier og resultater, synes behandlingen av visse konflikttyper innenfor visse fagfelter å være preget hovedsakelig av andre faglige tilnærminger. Studiet av internasjonale konflikter er for eksempel fortsatt mer preget av den statsvitenskapelige tilnærmingen, selv om fremveksten av fagfeltet politisk psykologi i noen grad er i ferd med å utviske denne forskjellen. Det finnes i dag ingen samlet og oppdatert fremstilling av konfliktteorien på norsk. Det er tidligere skrevet flere viktige og interessante bøker, og det finnes også en del oversatt litteratur. Men ingen av disse omhandler konfliktteorien som et generelt og sektorovergripende fag, og flere av bøkene er også såpass gamle at kunnskapen de formidler, ikke er tilstrekkelig oppdatert. Noen bygger også på det som kan fremstå som et noe tilfeldig tilfang av teori. Flere av de tidligere utgivelsene tar for seg konflikter og konflikthåndtering i arbeidslivet. Terje Hotvedts bok Konflikt og konflikthåndtering i arbeidslivet (1997) er trykket i flere opplag (senest i 2013). Boken baserer seg delvis på psykologisk teori og forskning om konflikter, og behandler en rekke viktige emner i konfliktpsykologi, endringsteori og konfliktløsning i organisasjoner. Kjell Ekstams Håndbok i konflikthåndtering, som er oversatt fra svensk og kom ut i 2001, er i det vesentlige en praktisk rettet bok om håndtering av konflikter, som inneholder en rekke nyttige innsikter og mange gode eksempler fra praktisk konfliktarbeid. En viktig fremstilling av emner knyttet til konflikthåndtering i arbeidslivet er gitt av Ståle Einarsen og Harald Pedersen i boken Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet (2007). Som tittelen indikerer, omhandler boken både konflikter i vanlig forstand og de spesielle prosesser som kan regnes som mobbing og/eller trakassering. Boken utmerker seg også ved at den ved siden av de psykologiske aspektene av konflikter og trakassering også behandler de juridiske spørsmålene som reises.

InnlednIng 21

Tor Johan Ekelands bok Konflikt og konfliktforståelse: for helse- og sosialarbeidere (2004) er, som tittelen tilsier, myntet på konflikter i helse- og sosialsektoren. Boken inneholder en del generell konfliktteori. Anne Lystads Håndbok i konflikthåndtering (2006) er også rettet mot helsevesenet. En av de nyeste norske bøkene om konflikthåndtering er Håndbok i konflikthåndtering: forebygging av trakassering, trusler og vold, skrevet av Ole André Bråten (2011). Boken er myntet særlig på politiets arbeid, men også på andre i yrker som kan møte situasjoner som innebærer vold, trusler og/eller trakassering. Bråtens kortfattede, praktiske og innsiktsfulle fremstilling tar for seg både kommunikasjon og konflikthåndtering, og inneholder mye interessant om risikovurdering og egne forberedelser (blant annet mental trening og teknikker for stressmestring) i møte med vanskelige konflikter. Dette er emner som ikke har vært så mye fremme i andre fremstillinger i norsk konfliktlitteratur. Bråtens fremstilling er i det vesentlige forskningsbasert, men fokuserer særlig på de praktisk relevante teorier og funn for håndtering av vanskelige konflikter. Den generelle konfliktteorien er i mindre grad behandlet. Grethe Nordhelle har i flere bøker skrevet innsiktsfullt om mekling, basert på omfattende egen praksis som mekler og inngående kjennskap til faglitteraturen. Særlig første bind av Mekling, med undertittelen Konfliktforståelse og konflikthåndtering (2006), inneholder mye generell konfliktteori. I andre fremstillinger av meklingsteorien er konfliktteorien mer summarisk behandlet, i den grad den i det hele tatt er omtalt. Og i juridiske fremstillinger om sivilprosess og tvisteløsning blir ordet konflikt knapt nevnt i det hele tatt. Flere av de internasjonale bestselgerne om forhandlinger og konflikthåndtering finnes også i norske oversettelser. Det gjelder blant annet Fisher, Ury & Pattons klassiker Getting to Yes, der tredje utgave er oversatt til norsk av Roar Sørensen og Ragnhild Engetrøen under tittelen Fra nei til ja: kreativ forhandlingsteknikk (2014). Og når forhandlinger først er nevnt, finnes det selvsagt flere viktige og gode bøker på norsk, med Jørn Rognes Forhandlinger (2008) som det fremste eksempel. Men de rene forhandlingsbøkene dekker selvsagt kun en del – om enn en viktig del – av konfliktfeltet. Men selv om det altså er utgitt en rekke interessante og viktige bøker om konflikter og konflikthåndtering på norsk, så finnes det ingen samlet fremstilling av internasjonal konfliktteori i norsk språkdrakt og myntet på norske forhold. Det må derfor kunne sies å være et klart behov for en slik bok.

InnlednIng

Målet med denne boken er å gi en samlet fremstilling av konfliktteorien basert på aktuell internasjonal forskning og teoriutvikling på feltet. I boken søker jeg å gi leseren en grundig innføring i konfliktteoriens grunnleggende begreper og teorier om konflikters bestanddeler, årsaker og utvikling, samt de sentrale tilnærminger, strategier og metoder parter i konflikt benytter seg av. Boken er dermed et bidrag til det Thomas (1976, 1992b) har kalt «integrative theory». Den bygger på mange punkter videre på banebrytende bidrag til slik teori fra blant andre Thomas (1976, 1992b) og Pruitt og Kim (2004). Men den går også videre på en rekke punkter, i tråd med fagutviklingen siden disse arbeidene ble til, både i og utenfor konfliktteorien. Ved behandlingen av indre prosesser og deres betydning for hvordan konflikter oppstår og utvikler seg, har jeg for eksempel særlig søkt en bedre integrering av nyere kunnskap om emosjoner, oppmerksomhet og de kvalitativt forskjellige måter vi prosesserer informasjon på. Siktemålet er å presentere teori som er relevant for alle typer sosiale konflikter. Jeg skriver derfor både om konflikter mellom individer og konflikter i grupper og mellom grupper. Konflikter på arbeidsplassen behandles side om side med familiekonflikter og internasjonale konflikter. Dette siktemålet har likevel neppe latt seg realisere fullt ut. Til det er både tilfanget av virkelige konflikttilfeller og konfliktfaget selv for variert og omfattende. Det blir lett slik at man skriver mer om de konflikttypene man selv kjenner best. Juridiske konflikter og konflikter mellom personer – enten de foregår i familien eller på arbeidsplassen – er nok derfor bedre dekket i denne boken enn mange andre konflikttyper. Men i prinsippet er det som skrives, ment å dekke konfliktteorien som en generell teori. Og poenget med en generell teori er som nevnt at man da vinner kunnskap som man ellers ikke så lett får hvis man bare ser på konflikter innenfor visse livsområder eller av bestemte typer. I tråd med fagfeltets karakter har jeg søkt å ivareta en tverrfaglig tilnærming, men heller ikke her har jeg nok kunnet oppfylle forpliktelsene fullt ut. Siden det ikke er mulig for en enkelt forfatter å spenne over alle relevante fagområder, har visse perspektiver fått større plass enn andre. Hovedvekten er lagt på konfliktpsykologien, det vil si den vitenskapelige kunnskapen om hvordan parter i konflikt tenker, føler og handler, og hvordan konflikter som psykologiske fenomener oppstår, utvikler seg og kan håndteres. I tillegg er rettsvitenskapelige og andre samfunnsvitenskapelige perspektiver tatt med så langt det har vært naturlig ut fra sammenhengen og mulig innenfor rammen av prosjektet. Jeg har også truk-

InnlednIng 23

ket veksler på litteratur- og idéhistorie som kan gi verdifulle fiktive og historiske eksempler og bidra til innsikt i konfliktformer og konflikthåndteringsmåter i andre tider og kulturer. Kunnskap om konflikter og hvordan man kan håndtere dem, er relevant og viktig for mange, enten det gjelder konflikter man selv kan bli involvert i, eller konflikter der man bistår andre. Ledere i virksomheter trenger å kunne forstå og behandle konflikter for å unngå uheldige konsekvenser av konflikter som kan skade arbeidsmiljøet. Men også for å fremme trivsel og effektivt samarbeid – enten det gjelder lederteam eller andre grupper – er grunnleggende konfliktforståelse nyttig kunnskap. Enkelte yrkesgrupper har også som en del av sine arbeidsoppgaver å håndtere konflikter. Jurister blir ofte engasjert for å håndtere andres konflikter enten som rådgivere, saksbehandlere, advokater, dommere, forhandlere, meklere eller annet. Rettsapparatet stilles til disposisjon for at borgerne skal kunne få avgjort sine private konflikter ved rettergang, og staten kunne forfølge lovovertredere gjennom straffeprosessen. Siden 1997 har rettsmekling vært en del av den offentlige konflikthåndteringen, og mekling i konfliktråd har eksistert enda lenger. Konflikthåndtering i ulike former er derfor meget aktuelt for svært mange praktiserende jurister. Men også for ansatte i forvaltningen og politiet, vaktselskaper og en rekke andre virksomheter kan konfliktteorien være et viktig redskap i arbeidshverdagen. Boken henvender seg til alle disse gruppene og er ment som et hjelpemiddel i praktisk konfliktarbeid. Om noen skulle innvende at boken til det formålet inneholder vel mye teori, vil jeg svare med å sitere Kurt Lewins ofte gjengitte utsagn om at «intet er så praktisk som en god teori». Og for at en teori skal være god, bør den være i samsvar med det forskningen sier om fenomener og sammenhenger på området. Videre er boken ment å kunne brukes som læremiddel i studier der konfliktforståelse og konflikthåndtering inngår som et fag, det være seg i juss, økonomi og ledelse, psykologi, sosiologi, statsvitenskap eller andre relevante fagfelt. Dessuten henvender boken seg til det akademiske miljø av norske konfliktforskere, som ønsker en samlet fremstilling av konfliktteorien slik den i dag fremstår basert på den nyeste internasjonale forskningen. Sist, men ikke minst, håper jeg boken kan være til nytte og glede for leseren selv, som grunnlag for refleksjon over egne erfaringer og møter med konflikter, og kanskje som hjelp til å håndtere dem på mer innsiktsfulle og effektive måter.

InnlednIng

Fordi målgruppen for boken ikke bare er andre forskere, men også studenter og praktikere (jurister, psykologer og andre som arbeider med konflikter), har jeg søkt å gjøre fremstillingsformen så enkel og tilgjengelig som mulig. Det betyr at leseren i liten grad vil finne utredninger og kritikk av det metodiske grunnlaget for de funn og teorier som presenteres. Det er den praktiske anvendelsen av den vitenskapelige kunnskapen som står i sentrum. De interessante perspektivene på konfliktanalyse og konflikthåndtering blir til i møtet mellom generelle teorier og konkrete saker. Jeg har derfor overalt søkt å illustrere teoriene med konkrete eksempler hentet fra forskjellige kilder. Dels har jeg hentet eksempler fra aktuelle konflikter i inn- og utland. Jeg har også hentet eksempler fra konflikthistorier fremstilt i skjønnlitteratur og film. Endelig har jeg av pedagogiske grunner ikke gått av veien for noen steder å bruke svært hverdagslige eksempler, som konflikter mellom ektefeller om hvor ferieturen skal legges. Poenget med slike eksempler er å gjøre stoffet forståelig ved å gå fra det kjente til det ukjente. Og kanskje blir det lettere å sette seg inn i også storpolitiske konflikter hvis man først har skaffet seg et ordentlig grep om de hverdagslige formene. Som også Roger Fisher, en av forfatterne bak bestselgeren Getting to Yes, sa: «Hva er forskjellen på å forhandle med kona di og med russerne? – Ikke så mye som du tror.» Å formulere påstander om hva som er hensiktsmessig fremgangsmåte i konflikthåndtering, fører lett til at man aktualiserer bestemte verdibaserte oppfatninger om hva som moralsk eller samfunnsmessig sett er god (eller dårlig) konflikthåndtering. Mange fremstillinger av konflikthåndtering bygger på et uttrykkelig verdigrunnlag. Noen mener til og med at all konstruktiv konflikthåndtering (i motsetning til «tradisjonelle» former som rettergang og krig) bygger på noen relativt klart definerte verdier knyttet til deltakelse, demokrati, menneskerettigheter, osv. Jeg deler et verdigrunnlag som bygger på menneskerettigheter, demokrati og deltakelse i beslutninger som angår en selv. Samtidig er det etter min oppfatning vanskelig å si at bestemte håndteringsmåter generelt sett er bedre enn andre. Jeg mener for eksempel ikke at alle saker bør løses ved forhandlinger og mekling. Rettergang er noen ganger nødvendig, og det kan i gitte situasjoner være riktig også å anvende makt. Men jeg tilhører heller ikke dem som mener at det er en katastrofe med forlik som «strider med gjeldende rett», eller at rettergang er gullstandarden som alle andre konflikthåndteringsmåter kan måles opp mot.

InnlednIng 25

Jeg avgrenser ikke fremstillingen mot maktbaserte, manipulerende eller tvingende metoder – konflikthåndteringens «svartekunster» – slik det noen ganger gjøres. Tvert imot gir jeg en inngående fremstilling av ulike metoder og taktikker for å utøve innflytelse, derunder underfundige manipuleringstaktikker og diverse hersketeknikker. Men formålet med å fremstille disse «svartekunstene» er ikke at leseren skal begynne å bruke dem, men å gi en komplett fremstilling av hva innflytelse innebærer og hvordan den kan utøves, samt kanskje gjøre leseren bedre rustet til å kjenne igjen og forsvare seg mot hersketeknikker og andre knep når man møter dem i praksis. Konfliktfeltet er omfattende, og det finnes nær sagt ingen grense for hvilke emner og perspektiver som er relevante. Det innebærer også at det er mange måter å organisere en fremstilling om konflikter på. Til grunn for den foreliggende fremstillingen ligger to grunnleggende prinsipper:

• En organisering av fremstillingen med konflikten som fokuseringspunkt. Vi skal derfor følge konflikten og dens utvikling og i den prosessen belyse viktige temaer som emosjoner, kommunikasjon, personlighet osv. i lys av deres innvirkning på konflikten og konfliktforløpet. • En grunnleggende praktisk tilnærming, der utvalg og fremstilling av begreper og teorier er gjort med særlig henblikk på hvilke som er viktige i praksis, og der det også er et siktemål i forsiktig omfang å gi råd om hvordan man bør opptre i konflikter, basert på kunnskap om hvordan parter i konflikt faktisk opptrer. Med disse orienterende prinsippene som bakgrunn er boken bygget opp på følgende måte: Vi begynner med grunnleggende konfliktteori. I kapittel 1 tar vi for oss definisjonen av konflikt og grunnleggende konfliktmodeller. Vi ser på en modell av konfliktprosessen og en modell av de strukturelle faktorer som virker inn på denne. Resten av boken er organisert rundt disse modellene. I kapittel 2 om konflikters anatomi ser vi på noen grunnleggende elementer i partenes konfliktoppfatning, derunder inndelingen i ulike konfliktemner og forskjellige skjevheter som kan hefte ved konfliktoppfatningen. Deretter følger en gjennomgang av de viktigste strukturelle faktorer som virker inn på konfliktprosessen. I kapittel 3 går vi inn på partene, derunder organisering, ressurser, orientering

InnlednIng

og personlighet. I kapittel 4 ser vi på sosiale relasjoner, derunder avhengighet, roller, tillit og makt. I kapittel 5 behandles trekk ved konfliktens kontekst, med oppmerksomhet på ulikhet, usikkerhet, regler og prosedyrer. Etter dette følger den dynamiske del med gjennomgang av det som skjer i konfliktprosessen. I kapittel 6 ser vi på hvordan konflikter oppstår, og i kapittel 7 noen generelle trekk ved konfliktutvikling og indre prosesser. Deretter følger strategi i kapittel 8 og taktikk i kapittel 9, før vi ser på eskalering og eskaleringseffekter i kapittel 10. Til slutt behandles konfliktutfall, impasse og deeskalering i kapittel 11.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1438-9

,!7II2E5-abedij!

Sverre Blandhol Konfliktanalyse

Konfliktanalyse

Sverre Blandhol