Land, makt og følelser

Frank Aarebrot og Kjetil Evjen

Boken tar opp definisjonen av staten og statsbygging, identitet, nasjon og nasjonsbygging og til slutt nasjonalstatens utfordringer i vår tid. Boken er skrevet for den historie- og samfunnsinteresserte offentligheten, men er spesielt egnet for studenter i sammenlignende politikk, internasjonal politikk og statsvitenskap.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1534-8

,!7II2E5-abfdei!

LAND, MAKT OG FØLELSER

Hvordan blir stater og nasjoner til?

I vår tid er dette den normale organiseringen av et territorium, men i en globalisert verden stiller stadig flere spørsmål ved om ideen om nasjonalstaten fortsatt er relevant.

Frank Aarebrot er professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og har blant annet undervist om statsog nasjonsbyggingsprosesser i en årrekke.

Kjetil Evjen er utdannet ved Universitetet i Bergen med en mastergrad i sammenlignende politikk og arbeider som lektor ved Akademiet VGS i Bergen.

LAND, MAKT OG FØLELSER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 1

30.10.14 14:31

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 2

30.10.14 14:31

Frank Aarebrot og Kjetil Evjen

LAND, MAKT OG FØLELSER STATS- OG NASJONSBYGGING

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 3

30.10.14 14:31

[START TITTEL][START KOLOFON]

Copyright © 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sats: Laboremus Oslo AS Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Bill Bachmann / Getty Images Vidar Knai / NTB scanpix Jack Downey / Library of Congress Kart: Masaoki Adachi ISBN: 978-82-450-1534-8 Forlaget har forsøkt å komme i kontakt med samtlige rettighetshavere. Skulle noen ha rettigheter til tekst eller bilde uten å ha vært i forbindelse med oss, ber vi dem ta kontakt.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 4

30.10.14 14:31

To Elizabeth Rokkan and Bjørn Henrichsen, caregivers and caretakers of a great legacy.

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 5

30.10.14 14:31

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 6

30.10.14 14:31

INNHOLD

Forord ............................................................................................................

11

1

Innledning ...........................................................................................

13

2 Territoriell struktur og dens funksjoner .......................

17

Forholdet mellom sentrum og periferi ...............................................

Sentrums ulike funksjoner ......................................................................

Rokkans grunnmodell...............................................................................

18 22

3 Infrastruktur og modernisering ..........................................

33

Daniel Lerners moderniseringsteori ...................................................

37

4 Autoritet og legitimitet ...............................................................

43

Typer av legitimitet – Max Weber .......................................................

45

5 Tidlige former for territoriell autoritet ..........................

69

Antikkens bystater – poliser ...................................................................

Historiske imperier ....................................................................................

Føydale strukturer ......................................................................................

Universalistiske systemer – kirken og Det tysk-romerske riket ...................................................................................................................

Byene som selvstendige politiske enheter .........................................

70

27

76 88 91 94

6 Den moderne staten ...................................................................... 101 Weber: Det statlige voldsmonopolet .................................................... 104 Schumpeter: Det statlige skattemonopolet ....................................... 107 Syntese av skatte- og voldsmonopolet................................................. 108

7 | INNHOLD

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 7

30.10.14 14:31

7 Den moderne stats historiske forutsetninger ............. 111 Stater i Europa – den historiske utviklingen ................................... 113 Sammenhengen mellom statsbygging og krigføring .................... 126 Militæret og fremveksten av den moderne stat .............................. 129

8 Rokkans europeiske begrepskart ........................................ 139 Topografisk utgangspunkt – Europa, begrep og topografi ........

Fra middelhavssentrert til halvøysentrert........................................

Den muslimske ekspansjonen i Midtøsten og Nord-Afrika .......

Venezias fremvekst og etablering av langdistansehandel ..........

Konseptuelt utgangspunkt for begrepskartet .................................

Utviklingen av forholdet mellom stat og religion...........................

Stein Rokkans begrepskart .....................................................................

Generalisering og oppdatering ..............................................................

Det utvidede og reviderte begrepskartet...........................................

139 141 147 151 155 162 173 181 183

9 Statens ambisjoner – fra lydighet til begeistring ...... 189 Faser i stats- og nasjonsbyggingen .......................................................

Grunndimensjoner for analyse av politiske systemer: Sentrum–periferi-modellen ....................................................................

Stats- og nasjonsbyggingens faser – sentrums strategier ...........

Stats- og nasjonsbyggingens faser – periferiens motstrategier Periferiens motstand mot statsbygging – institusjonelle kompromisser ...............................................................................................

Periferiens motstand mot nasjonsbygging – institusjonelle kompromisser ...............................................................................................

Modellnære og modellfjerne eksempler ............................................

191 194 196 205 209 213 213

10 Ulike formelle statsstrukturer .............................................. 221 Enhetsstater ..................................................................................................

Føderasjoner ..................................................................................................

Konføderasjoner ..........................................................................................

Mønstre i føderalisering...........................................................................

Oppsummering ............................................................................................

222 226 229 233 238

8 | INNHOLD

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 8

30.10.14 14:31

11 Universalisering – spredningen av den moderne stat.............................................................................................. 241 Europa eksporterer sin idé om den moderne stat .......................... 245

12 Identitet, nasjon og nasjonalfølelse .................................... 257 Staters og nasjoners grenser – borders and boundaries ..............

Hva legger man i begrepet nasjon? ......................................................

Forholdet mellom etnisitet og nasjon ..................................................

Forholdet mellom stat og nasjon før den moderne staten ...........

258 258 259 260

13 Nasjonen: Territoriell, kulturell eller konstruert? .. 265 Ernest Renan – om nasjonen .................................................................. 267 Max Weber – om nasjonen ...................................................................... 269 Benedict Anderson – om forestilte fellesskap.................................. 269

14 Nasjonal legitimering av statsmakt.................................... 273 Den franske modellen................................................................................

Den tyske modellen ....................................................................................

Språknasjonalismen brer seg over Europa ........................................

De to nasjonsbegrepene i vår samtid ..................................................

Elsass Lothringen eller Alsace-Lorraine? .........................................

Guiseppe Mazzinis kart over Europa – en språknasjonalistisk visjon........................................................................

Skandinavismen – språknasjonalismen som samlende kraft ....

274 279 283 292 293 297 298

15 Skillelinjer og konflikter ............................................................ 303 Modellnære tilfeller med utgangspunkt i henholdsvis interesser og kultur .................................................................................... 305 Skillelinjer i sentrum–periferi-modellen ........................................... 308

16 Nasjonsbygging ................................................................................ 315 Nasjonalisme som statlig mobilisering ............................................... 316 Michael Hechters typologi over nasjonalismer .............................. 319 Årsaker til nasjonalismens mobiliseringskraft ............................... 322 9 | INNHOLD

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 9

30.10.14 14:31

17 Forholdet mellom stat og nasjon .......................................... 331 Etnisk definert befolkning vs. territorielt definert befolkning . 332 Tyrkia som eksempel ................................................................................. 350

18 Nasjonalstatens utfordringer ................................................. 357 19 Nasjonalstaten utfordres ovenfra........................................ 363 Wallersteins verdenssystem ................................................................... 363 Internasjonale rettighetsregimer og institusjoner ........................ 368 Overnasjonalitet og Den europeiske union....................................... 375

20 Nasjonalstaten blir utfordret nedenfra ........................... 385 Utdanning og informasjonstilgang ...................................................... 386 Innlevelse og mobilisering ...................................................................... 387

21 Sluttord.................................................................................................. 393 22 Litteraturliste ................................................................................... 395 23 Bildeliste ............................................................................................... 399

10窶ポ窶オNNHOLD

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 10

30.10.14 14:31

FORORD Vi lever i en verden der fjerne konflikter blir nære. Denne boken er beregnet for mennesker som ønsker å forstå bakgrunnen for mange av disse konfliktene. Vi undres på hvorfor man ikke kan leve i fred med hverandre når man bebor det samme området. Slike problemer er like gamle som menneskeheten. De har likevel en historie, og denne historien kan vi kalle stats- og nasjonsbygging. Landet er gitt, makt og kontroll likeså, men skjevfordeling og urettferdighet innen territorier er nok til å vekke sterke følelser. Det gjelder både når noen kjemper for nasjonal uavhengighet, og når et tettsted står i fare for å miste lokalsykehuset.

Boken henvender seg til studenter innenfor samfunnsfag som interesserer seg for staten som fenomen. Den er også skrevet for personer som ønsker å forstå den verden vi lever i, i sin alminnelighet.

Vi har hatt gleden av å kunne skrive denne boken på Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og har hatt fordeler av miljøet omkring instituttet. Vi vil gjerne rette en særlig takk til førsteamanuensis Einar Berntzen, Steinar Gjerde og andre som har bidratt til konstruktive kommentarer. Et utkast til denne boken har vært gjort tilgjengelig for et kull studenter ved instituttet, og vi er svært takknemlige for alle de gode tilbakemeldingene vi har fått fra dem. Endelig vil vi takke redaksjonssjef Roald Valle og hans medarbeidere i Fagbokforlaget for all mulig støtte og tålmodighet. Eventuelle feil og mangler som måtte forekomme, er likevel selvsagt forfatternes ansvar.

11 | FORORD

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 11

30.10.14 14:31

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 12

30.10.14 14:31

1

INNLEDNING

Begrepene «stat» og «nasjon» er helt sentrale i de statsvitenskapelige disipliner. Staten ses på både som en venn og en fiende. Velferdsstaten gir oss et sosialt sikkerhetsnett, mens totalitære stater er steder ingen ønsker å bo i. Men fremfor alt er staten den viktigste kilde til autoritet selv i vår globaliserte verden. Næringsdrivende som ønsker å fjerne handelshindringer, er avhengige av forhandlinger mellom stater i WTO og EU, miljøforkjempere er avhengige av at statlige representanter blir enige om forpliktende utslippsregulerende avtaler, og intellektuelles frihet er betinget av at staters grunnlover garanterer ytringsfrihet.

Likeledes er nasjonen viktig for å forstå samhold så vel som konflikt. «Nasjonale interesser» står i kontrast til «nasjonale minoriteter». Verdiene knyttet til nasjonsbegrepet varierer også. Det er langt mer positivt å bli betegnet som en «patriot» enn som en «nasjonalist». En avgjørende forskjell er likevel at mens «staten» styres av eliter som borgerne kan ta stilling til for eller imot, så er tilhørighet til «nasjonen» et spørsmål om enkeltmenneskers identitet, som riktignok kan styrkes eller svekkes gjennom statlig politikk.

Det hersker stundom forvirring om forholdet mellom disse to sentrale begrepene. Det er kanskje ikke så rart siden den globale organisasjonen for mellomstatlig samarbeid heter De forente nasjoner. Dette fordi betegnelsen De forente stater allerede var opptatt av en samling tidligere engelske kolonier i Nord-Amerika.

Mer komplisert blir det når begrepene settes sammen i samlebetegnelsen «nasjonalstat». Dette begrepet har gitt opphav til forestillingen om at statlig, territoriell identitet springer naturlig ut fra en likeartet individuell identitet. For noen oppfattes dette

13 | INNLEDNING

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 13

30.10.14 14:31

som en ideell, ønsket tilstand, mens realitetene i dagens verden er at meget få stater faktisk er «nasjonalstater». Nye rettigheter for urbefolkninger og økende internasjonal migrasjon gjør at vi snarere fjerner oss fra nasjonalstatsidealet enn at vi nærmer oss det.

Denne kontrasten mellom ønsket ideal og oppfattet realitet har gitt opphav til utrygghet og engstelse i befolkninger – som i verste fall fører til statlig undertrykkelse og minoritetsopprør.

Ordet «nasjonsbygging» har sin opprinnelse i de nye afrikanske statene på 1960-tallet som arvet en kolonimakts territorium.

De gamle kolonigrensene skar gjerne brutalt gjennom urgamle språklige, religiøse og/eller etniske stammefellesskap. De nye statslederne ønsket å bekjempe disse identitetene, som de betegnet som «tribalisme», og erstatte dem med en ny «nasjonal» identitet.

I stedet for å være hausaer, iboer og yorubaer skulle folk bli «nigerianere». I ettertid kan neppe denne politikken anses som særlig vellykket. I Nigeria fikk man først en blodig borgerkrig da iboene prøvde å denne sin egen nasjonalstat, Biafra. I dag er en islamistisk terrororganisasjon, Boko Haram, med utspring blant hausaene et stort problem for landet.

Spørsmålet om det er mulig å skape nye identiteter som sammenfaller med staters territorium, er komplisert. Ser man på entusiasmen blant publikum under det afrikanske fotballmesterskapet for landslag, kan det synes å være mulig. Betrakter man opptøyene i relativt veletablerte stater som Kenya etter at et opposisjonsparti har tapt valget og har annen stammebakgrunn enn det seirende partiet, kan det synes fånyttes.

Territoriell identitet og gruppesamhold er like fullt fundamentale for oss mennesker, og når de kommer i konflikt, kan konsekvensene være alvorlige. Ikke bare blant mennesker, for den saks skyld. Zoologene observerer tilsvarende fenomener blant alle høyere dyrearter. Begrepet «revir» i betydningen et jaktterreng eller et beiteområde er territorielt. Når gorillaer lysker hverandre, eller når ulver viser underdanighet til alfahunnen i flokken, er det

14 | LAND, MAKT OG FØLELSER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 14

30.10.14 14:31

uttrykk for gruppeidentitet. Det er ikke bare menneskegrupper som kjemper med hverandre om revir.

Viktige grunnelementer i språket understreker viktigheten av territoriell autoritet og gruppeidentitet. Vi har stedsadverb som angir ren territoriell orientering, som «her» og «der», «hit» og «dit». Andre ord knytter rettigheter til territoriet, som «mitt» og «ditt», «vårt» og «deres». Gruppeidentitet ivaretas av pronomener som «oss» og «dem». På et overordnet plan har vi gamle substantiver som «land» og «folk».

Territorialitet og identitet er fundamentalt for homo sapiens sapiens. Ikke desto mindre krever vår moderne globaliserte og integrerte verden at statsvitere kjenner til hvorledes territorialitet har utviklet seg fra enkle stammesamfunn til moderne stater i et økende internasjonalt samspill. Videre må vi forstå hvordan familier, ætter, klaner og stammer er blitt til store språkfellesskap, religioner og nasjoner. Fremtidens politiske utfordringer vil i stor grad avhenge av hvorledes vi kan finne løsninger på de problemer – og utnytte de muligheter – som ligger i det komplekse samspill mellom hvor vi er, og hvem vi er.

Denne boken er delt i tre deler. Første del handler om den territorielle autoritet – om staten og statsbygging. Andre del om politisk relevante identiteter – om nasjoner og nasjonsbygging. Avslutningsvis diskuteres noen av de utfordringer som stater og nasjoner møter i vår tid.

15 | INNLEDNING

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 15

30.10.14 14:31

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 16

30.10.14 14:31

2

TERRITORIELL STRUKTUR OG DENS FUNKSJONER

En gang var våre felles forfedre alle vandrere. Moderne DNA-analyse har påvist at hele menneskeheten nedstammer fra små familiegrupper som vandret ut fra det afrikanske kontinentet for mellom 60 000 og 120 000 år siden. Bofaste menneskesamfunn er dokumentert i Midtøsten for ca. 11 000 år siden i forbindelse med den neolittiske revolusjon – eller oppfinnelsen av landbruket, om man vil. I den mellomliggende perioden er det rimelig å anta at menneskene i jeger-, sanker- og gjetersamfunn kan ha hatt klare oppfatninger av å ha rett til jaktterreng, sopp- eller bærfelt og beiteområder. Bofasthet gjorde slike oppfatninger enda viktigere – behovet for å beskytte avlinger og bufe mot ville dyr og andre mennesker.

Fortellingen fra Bibelens Mosebøker1 om hvorledes jødefolket ble til, kan fungere som en modell for hvorledes disse overgangsprosessene kan ha funnet sted. Det hele begynner med at patriarken Abraham drar med sin familiegruppe fra Ur i Kaldea (i dagens Irak) til et «lovet land» i dagens Israel eller Palestina. På et senere tidspunkt drar tolv av Abrahams etterkommere, alle brødre, til Egypt anført av Josef. I Egypt vokser denne storfamilien til et stammesamfunn av tolv stammer som nedstammer fra hver av brødrene.

Når så Moses bringer dette stammesamfunnet tilbake til «det forjettede land, som flyter av melk og honning», så forteller denne 1 Forfatterne vil understreke at vi tar utgangspunkt i selve fortellingen som den er overlevert. Vi tar ikke stilling til spørsmålet om guddommelig inspirasjon eller til pågående debatter om mangel på arkeologisk evidens for begivenhetene som beskrives i Mosebøkene.

17 | TERRITORIELL STRUKTUR OG DENS FUNKSJONER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 17

30.10.14 14:31

formuleringen at det dreier seg om gjetere og sankere. Underveis sier så fortellingen at de tolv stammene blir et «folk» som anerkjenner Moses og Aron som sine ledere. Moses gir stammene en felles lov som de bærer med seg som et mobilt kultsted, «paktens ark».

Etter hvert etableres så et jødisk kongedømme under Saul, David og Salomo, der Bibelen forteller om oppbygging av infrastruktur, kamper mot nabofolk i tilgrensende territorier og byggingen av tempelet i Jerusalem som skal inneholde «paktens ark». Kongedømmet blir så svekket, delt og senere erobret. Jødefolket blir ført bort i det babylonske fangenskap, Salomos tempel blir ødelagt, og «paktens ark» blir krigsbytte. Drømmen om å vende tilbake blir nå for første gang formulert som den evige diasporahilsen «Neste år i Jerusalem».

Utviklingslinjen i denne fortellingen blir altså: 1. En familiegruppe søker nye beite- og jaktmarker i et «lovet» land.

2. En storfamilie eller en ætt drar til Egypt.

3. Et stammesamfunn av tolv stammer, utgått fra samme ætt, begynner tilbakereisen under en leder/høvding.

4. Underveis får de felles lover som også blir et mobilt kultsted – de blir et «folk».

5. Sankerne og gjeterne slår seg ned i «det forjettede land» og blir bofaste med infrastruktur og kongedømme. Tempelet blir et permanent kultsted i Jerusalem.

6. I den nye utlendigheten i Babylon blir drømmen om det tapte territoriet med kultsenteret Jerusalem en viktig del av den jødiske identitet.

Territorialitetens betydning øker gjennom fortellingen.

Forholdet mellom sentrum og periferi Den arabiske statsmannen og historikeren Ibn Khaldun levde på slutten av 1300-tallet og var en av de første som utviklet en teori om

18 | LAND, MAKT OG FØLELSER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 18

30.10.14 14:31

regimeskifter basert på ren territoriell dynamikk. Han forestilte seg at innenfor et gitt territorium ville det finnes et sentrum med opphopning av velstand fra skattlegging og handel. I dette sentrum ville en relativt velstående elite ha ressurser til å bygge monumenter over sin makt og utvikle en kultur. Utenom dette sentrum ville periferien befinne seg, med en langt mindre velstående befolkning som levde hardere liv og gjerne måtte betale tributt til senteret.

Senteret ville også ha overtaket på periferien gjennom monopolisering av markedsplassene slik at sentrums varer ble overpriset og periferiens varer underpriset. Overtaket blir forsterket av at sentrum, som gjerne er knyttet til en oase eller en annen vannkilde, har ressurser som innbyggerne i periferien er avhengige av.

I Ibn Khalduns verden var imidlertid denne skjeve maktfordelingen mellom sentrum og periferi langt fra stabil. For å forstå denne manglende stabilitet eller, om vi vil, dynamikken i sentrum–periferi-relasjoner utviklet han en modellforklaring.

For Khaldun ble det harde livet som sentrum påtvang periferiens mennesker, selve kilden til sentrums undergang. Han ser for seg at periferibefolkningen opprettholder sin kraft gjennom det harde livet de lever, mens sentrumsbefolkningen etter hvert synker hen i dvaskhet og vellevnet. Når periferiens ledere så oppdager at sentrum er svekket, blir veien kort til at periferien erobrer sent— rum og etablerer et nytt regime eller dynasti.

Men for Khaldun er det den territorielle posisjonen som er viktig – ikke personene. I det nye regimet eller dynastiet i sentrum vil forfallet på ny etter hvert sette inn, samtidig som undertrykkelsen av periferien gjenopptas slik at man legger grunnen for nok et regimeskifte. Ibn Khalduns modell blir således syklisk ved at den postulerer at grunnleggende historiske prosesser vil gjenta seg i en evig runddans. Denne prosessen vil ifølge Ibn Khaldun normalt ta tre generasjoner. Den første generasjonen er erobrere som etablerer dynastiet, disse vil fremdeles være preget av sin egen harde oppvekst i periferien. Den andre generasjonen viderefører dynas-

19 | TERRITORIELL STRUKTUR OG DENS FUNKSJONER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 19

30.10.14 14:31

IBN KHALDUN (1332–1406) Ibn Khaldun var historiker, filosof og statsviter. Han var født i det som er dagens Tunis, men reiste, studerte og arbeidet over hele den arabiske verden.

Som historiker skrev han om arabere og berbere i Nord-Afrika og deres historie fra den muslimske ekspansjonen og frem til sin samtid på 1300-tallet. Formålet var å formidle historien til senere generasjoner. Innledningen til hans store verk, AlMuqaddimah er oversatt til en rekke språk, inkludert en ny utgave på norsk.

Ibn Khalduns verker er svært omfattende og har inspirert mange senere statsvitere. Det fantes ikke stater i moderne forstand i hans levetid, men hans definisjon av et godt styre er interessant og minner om definisjoner av hva en moderne stat er.

Ifølge Ibn Khaldun er et godt styre preget av «en institusjon som hindrer all urett som ikke den selv forårsaker». En hersker kan begå urett mot egen befolkning, men har samtidig som ansvar å hindre andre aktører i å gjøre det samme.

tiet og høster fruktene av den første generasjonens innsats, og er de som utvikler kulturen til dynastiet. Det er først den tredje generasjonen som lever over evne og er ute av stand til å forsvare seg.2 Før Ibn Khaldun hadde de antikke politiske teoretikerne, med Platon og Aristoteles i spissen, studert greske bystater. Den greske bystaten, polis, var geografisk begrenset og var på mange måter et sentrum uten periferi. De var dominert av en by og dens befolkning og hadde et relativt avgrenset omland. Et interessant særtilfelle er Sparta. Hadde det ikke vært en anakronistisk umulighet, skulle man tro at spartanerne hadde lest Ibn Khaldun og så laget et system for å unngå sentrums forfall og periferiens maktovertakelse. Sparta var den dominerende byen på halvøyen Peloponnes. Den lå selv i innlandet, men kontrollerte en rekke mindre kystbyer og fjellandsbyer.

Borgerne ble delt i to strengt adskilte grupper: innbyggerne i byen Sparta – spartiatene – og innbyggerne i de øvrige byer og landsbyer – perioikene. Spartiatenes guttebarn ble tatt fra foreldrene og vokste opp i militære kaserner der utdanningen var dominert av forberedelse til krig. Gjennom hele livet var det forventet at de skulle leve nøkternt – eller spartansk, om man vil. De hadde ikke lov til å forlate 2 Almohadene og almoravidene er to slike arabiske dynastier som passer denne modellen meget godt.

20 | LAND, MAKT OG FØLELSER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 20

30.10.14 14:31

Sparta uten etter militær ordre. I motsetning til dette kunne perioikene reise fritt, drive handel og bli rike. Mens Ibn Khalduns modell predikerer dynamisk maktveksling mellom sentrum og periferi, var Sparta stabilt med et statisk forhold mellom sentrum og periferi.

Romerne kjente til gresk historie, og byen Romas første ekspansjon har mange fellestrekk med Sparta. Romerne la først under seg byer i Latium. Disse byenes innbyggere fikk i begynnelsen ikke status som romere, men som forbundsfeller. Etter som Roma ekspanderte ytterligere, fikk man et republikansk mellomspill der riket ble styrt av en senatorialadel, utgått av patrisierfamilier fra byen Roma.

I denne perioden ble alle innbyggerne i Latium regnet som romere, mens de nye erobrede områdene ble provinser styrt av guvernører valgt av og blant senatets medlemmer. Etter hvert underla Roma seg stadig mer fjerntliggende provinser, med folkeslag som hadde andre språk, seder og religiøse forestillinger. Selv om man prøvde, og delvis lyktes i, å «romanisere» de underlagte folk, viste det seg etter hvert umulig å styre dette veldige territoriet med utgangspunkt i et bysenat. I stedet kom keiserdømmet, der kravet ikke var at alle skulle være romere, men at alle skulle akseptere keiserens og dynastiets legitimitet. Roma hadde utviklet seg fra en bystat til et historisk imperium knyttet sammen av et dynasti som krevde lydighet mot keiseren.

Historiske imperier var en langt vanligere territoriell styreform i antikken enn poliser. De langt fleste menneskene i Midtøsten og langs Middelhavets kyster levde i imperier så vel før som etter Romerriket. Således forholdt Ibn Khaldun seg ikke til bystater, men til et islamsk imperium styrt av vekslende dynastier.

Ibn Khalduns modell var også påvirket av at land i Midtøsten hadde vært relativt stabile territorielle enheter. Egypt er det beste eksempelet på dette. Uavhengig av hvem som har styrt, har Egypt alltid vært Egypt.3 Hans modell blir da en forklaring på skifte

3 På den annen side har hvem som har vært definert som egyptere, forandret seg flere ganger i løpet av historien.

21 | TERRITORIELL STRUKTUR OG DENS FUNKSJONER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 21

30.10.14 14:31

av regimer innenfor et allerede definert territorium. Modellen beskriver en ren konflikt mellom sentrum og periferi og en prosess der periferiens folk erstatter sentrums herskere for så å bli det nye sentrum. Selv om modellen beskriver en konflikt over en oase, blir den et bilde på hvordan suksessive muslimske dynastier erstattet hverandre som den dominerende kraften i den muslimske verden.

Likevel, historiske imperier og greske poliser har noe til felles: Sentrum er ettertraktet, og periferien er avhengig. Det er dette som er den rene territorialitet: Sentrums rett til å befale og periferiens plikt til å adlyde.

Sentrums ulike funksjoner Forholdet mellom sentrum og periferi består ikke bare av rene maktrelasjoner som tvang, befalinger, lover og forordninger. I et sentrum finnes markeder og monumenter. Ibn Khaldun nevner at sentrum kan monopolisere markedet og selge sine varer til overpris, mens periferien får underpris for sine. Salomos tempel i Jerusalem definerte sentrum for jøder også etter at det var ødelagt. Millioner av troende muslimer over hele verden vender seg i bønn mot Kabaen i Mekka fem ganger om dagen, selv om kalifatets sentrum allerede kort tid etter Profetens død ble flyttet til Bagdad og senere til Damaskus og Kairo.

Stiller man spørsmålet om hva som er et sentrums funksjon – om hva som er hensikten med et sentrum – er flere svar mulige: at sentrum er et maktsentrum som militært dominerer de omkringliggende områder; at sentrum er et økonomisk knutepunkt som tilbyr varer og tjenester som periferien etterspør; at sentrum er et kulturelt viktig sted for religionsutøvelse eller for informasjon og lærdom.

Den amerikanske sosiologen Talcott Parsons4 hevder at man kan finne viktige skiller mellom de tidlige sivilisasjoner ved å se på hva

4

Sociological Theory and Modern Society (1967).

22 | LAND, MAKT OG FØLELSER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 22

30.10.14 14:31

som legitimerer sentrums makt. Han forestiller seg at sentra blir til gjennom strukturell differensiering og funksjonell spesialisering.5 Vi kan forestille oss en urtilstand der vandrende små familiegrupper av mennesker måtte overleve i en vanskelig virkelighet.

De kunne bare overleve gjennom nært og likeartet samarbeid. De jaktet sammen og søkte etter vannkilder sammen, ikke ulikt den adferden vi observerer hos mange høyere arter av pattedyr. En åpenbar overlevelsesstrategi ville være at større grupper hadde bedre muligheter enn små. Om ikke annet vil en større gruppe tåle tap av menneskeliv uten å bli utryddet som gruppe. Men når familiegrupper blir til klaner og stammer, øker også behovet for arbeidsdeling. Noen arbeidsoppgaver blir tildelt menn, andre får kvinnene. De unge og sterke kan gjøre ting som barn og oldinger ikke klarer. Dette blir begynnelsen til funksjonell spesialisering.

En ytterligere utvikling skjer når det ikke lenger er naturgitte forskjeller som avgjør hva man blir satt til å gjøre. Det er naturlig at unge og sterke blir tildelt jegerrollen eller krigerrollen, men det er ikke naturgitt at du skal måtte være pottemaker fordi din far var pottemaker, eller bli sjaman fordi din mor var sjaman. Pottemakerollen og sjamanrollen er selvsagt eksempler på funksjonell spesialisering, men de er også noe mer. Når noen i stammen får slike oppgaver i arv, krever dette en regel om at slik skal det være. Slik regelstyrt arbeidsdeling kaller vi strukturell differensiering.

Disse prosessene gjelder også rollen som hersker eller beslutningstaker. Eldre, erfarne medlemmer av stammen som måtte holde seg nær leirbålene på grunn av svak fysikk, kan være et eksempel på en tidlig funksjonell spesialisert beslutterrolle. Vi kjenner til institusjonen «landsbyens eldste» fra alle kontinenter.

Deres erfaring er det de kan bidra med når arbeidsevnen blir svekket av naturlige årsaker. Fagtermen for dette er «gerontokrati» –

5 Dette skillet er et av grunnlagene for en av Stein Rokkans statsbyggingsteorier som vi vil komme tilbake til i detalj senere.

23 | TERRITORIELL STRUKTUR OG DENS FUNKSJONER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 23

30.10.14 14:31

styring ved de eldste. Bystaten Sparta hadde en slik styreform, man måtte være minst 60 år for å kunne ta plass i rådet som styrte byen.

Ved differensiering blir også maktens begrunnelse strukturell: Det finnes regler eller forestillinger om at beslutningsmakt går i arv blant noen, men ikke alle, av stammens medlemmer. I Malaysia og Indonesia lever det stammesamfunn som styres av en «Bigman».

Denne personen fatter beslutninger på stammens vegne, men anses samtidig å ha en spesiell kontakt med åndeverdenen, og hans iboende kraft manifesteres av at han også har den største flokken av griser i stammen. «Bigmans» lederrolle er strukturelt differensiert, mens hans ledelse er funksjonelt integrert: Han er politisk leder, kultleder og største eiendomsbesitter i en og samme person.

Parsons påpeker at lederrollen i de store sivilisasjonene i Midtøsten skiller seg fra hverandre ved at spesialiseringen og differensieringen hadde ulike utgangspunkter i Egypt og Mesopotamia. En avgjørende forskjell er hvorledes elvevannet i området gjødsler de omkringliggende landområdene. Nilen hadde en årlig flom som oversvømte lavlandet i Egypt, mens flommen i Eufrat og Tigris var mindre omfattende og sjelden brøt elvenes bredder. Store grupper av jordbrukere slo seg ned ved disse elvene og dannet grunnlaget for flere sivilisasjoner.

I Egypt var den årvisse flommen grunnlaget for landbruket.

Egypterne hadde ingen naturvitenskapelig forestilling om hvorfor Nilen flommet over, men var svært opptatt av at den skulle fortsette med det år etter år. Vårflommen ble sett på som en overnaturlig gave til menneskene, og det ansås som viktig å blidgjøre disse kreftene for å sikre neste vårflom. Faraoene ble dermed herskere med et guddommelig oppdrag. Gjennom sitt styre skulle de også ved ofringer og ritualer sikre Nilens syklus. Resultatet ble rollen som «gudekonge», der makt og kultus smeltet sammen til ett. Den økonomiske makt var i mindre grad knyttet til rollen som Farao.

Kongen kunne selvsagt ha interesser i handelsekspedisjoner, men også presteskapet i templene og handelsmenn kunne forvalte betydelig økonomisk autonomi i forhold til herskeren.

ensiering

24 | LAND, MAKT OG FØLELSER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 24

30.10.14 14:31

I Mesopotamia måtte jordbrukerne selv sørge for vanning av åkrene gjennom bygging av vanningskanaler. Dess mer omfattende slike kanalsystemer var, dess større avkastning ga landbruket. Bygging og vedlikehold av vanningskanaler ble dermed en sentral oppgave som krevde planlegging og pålegg om vanningstider og vedlikehold. Tidlige bysamfunn vokste frem som sentre for slik koordinering, og herskerrollen ble knyttet til dette. Lovgivning om plikter og rettigheter ble en forutsetning for byens matforsyning. Kongsrollen ble «lovgiveren». Regnskapsføring og kontroll ble sentrale oppgaver. De ulike og skiftende sivilisasjonene var gjerne sammenslutninger av bystater der herskeren i en av byene ble akseptert som overkonge. I Mesopotamia var ikke religion en sentral del av herskerrollen. Hver by hadde gjerne sitt eget Panteon med mengder av guder styrt av tempelprester og -prestinner.

FIGUR 2.1 Strukturell differensiering og funksjonell spesialisering i Egypt

MAKTFORESTILLINGER OG UTVIKLING

S Strukturell differensiering

Herskerrolle: «Farao» Hærfører mottar tributt

Økonomisk elite: Kjøpmenn

Ø

Kan være rike

FUNKSJONELL SPESIALISERING

Rikdom er makt manifestert ved å ha råd til dyr balsamering

Er Gud

Autoritet ved at guddommelighet følger den dynastiske arvefølge «Makt» = «Arv» Guddommeligheten manifesteres ved krigslykke og gode avlinger

K

Folket: «Egypterne»

P 25 | TERRITORIELL STRUKTUR OG DENS FUNKSJONER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 25

30.10.14 14:31

FIGUR 2.2 Strukturell differensiering og funksjonell spesialisering i Babylon

MAKTFORESTILLINGER OG UTVIKLING

S Strukturell differensiering

Herskerrolle: «Hammurabi» By med vanninntak

Ø

Autoritet ved kontroll over byer og vann «Makt» = «Ressurser» Guddommeligheten manifesteres ved krigslykke og organisasjonsevne

Hærfører og lovgiver Kulturell elite: Prester FUNKSJONELL SPESIALISERING

Utfører ritualer og tyder stjerner

K

Kunnskap er makt manifestert ved profetisk evne

Folket: «Babylonerne»

P

ensiering

Betrakter vi de arkeologiske funn fra disse sivilisasjonene, ser vi både slående likheter og forskjeller. Den rene maktsymbolikk har klare likhetstrekk. Egyptiske faraoer og babylonske og assyriske konger er avbildet på løvejakt. Friser som viser representanter for erobrede folkeslag som betaler tributt til herskeren, finnes i alle sivilisasjonene. Men symbolene for maktens grunnlag er forskjellig. I Egypt finner vi pyramider og templer, i Mesopotamia vanningssystemer og mengder av tavler i kileskrift som inneholder detaljerte regnskaper, lover og reguleringer.6

6 Parsons fremstilling er en modell. For den mer detaljorienterte leser vil vi gjerne påpeke at også egypterne bygde kanaler for å få vannet fra Nilen ut til mer fjerntliggende områder, og at herskere i Mesopotamia også kunne påberope seg guddommelighet. Ikke desto mindre handler modeller om å få frem grunnleggende forskjeller mellom samfunn.

Vi mener at i det store og det hele er det belegg for Parsons strukturelle betraktninger.

26 | LAND, MAKT OG FØLELSER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 26

30.10.14 14:31

STEIN ROKKAN (1921–1979) Rokkan var en ledende internasjonal filosof, sosiolog og statsviter som må regnes som den mest sentrale grunnleggeren av faget sammenlignende politikk i Europa.

Han grunnla faget i Norge da han i 1966 ble oppnevnt som professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen «med særlig plikt til å undervise i sammenlignende politikk».

Etter Rokkans død ble det etablert et eget institutt i 1980.

Stats- og nasjonsbygging var et av Rokkans sentrale forskningstemaer. Hans tilnærming til temaet skilte seg ut fra annen statsvitenskapelig faglitteratur om emnet særlig på to måter. Han var svært opptatt av å trekke inn historiske prosesser for å forklare og belyse strukturer. Dessuten anvendte han heuristiske modeller i stor grad. Det vil si modeller som først og fremst hadde til hensikt å stimulere til videre forskning ved at man kunne bruke dem til å generere videre problemstillinger og forskningstemaer. Hans modeller var åpne og i stadig utvikling siden hensikten med dem nettopp var å ta opp i seg nye ideer og være responsive overfor motforestillinger.

Rokkan la stor vekt på at sammenlignende forskning måtte være basert på organisert internasjonalt forskersamarbeid. Han var visepresident i The International Sociological Association fra 1966 til 1970 og president i The International Political Science Association fra 1970 til 1973. Han var president i UNESCOs råd for samfunnsfag og jus, The International Social Science Council, fra 1973 til 1976 – han hadde vært med på å stifte organisasjonen allerede i 1952. Han var svært opptatt av at yngre forskere og studenter skulle skaffe seg sine egne internasjonale kontaktnett, og var den viktigste pådriveren for dannelsen av The European Consortium for Political Research i 1970 – en organisasjon som arrangerer sommerskoler for yngre forskere og faglige møteplasser i form av workshops. I 1975 var han en av initiativtakerne bak Nordisk Forbund for Statskundskab.

Rokkan var opptatt av at statsvitenskap ikke bare skulle bestå i å utvikle modeller og teorier, men at disse måtte kunne etterprøves og eventuelt revideres gjennom empirisk forskning. Han var en sentral inspirator ved oppbyggingen av nasjonale og internasjonale dataarkiver der forskere kunne deponere sine data slik at andre forskere og studenter skulle kunne etterprøve deres resultater. Han var drivkraften bak etableringen av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste med hovedkontor i Bergen i 1975.

Rokkans grunnmodell Herskere med makt finnes begge steder, men de verdier makten hviler på, er forskjellige. Faraoens grunnlag er immaterielle overnaturlige forestillinger, mens de mesopotamiske kongenes autoritet var grunnet i høyst materielle behov for vann og avlinger.

Skal vi forstå territorialitet, er det ikke nok å kjenne til kontrasten mellom sentrum og periferi. Vi må også se på grunnlaget for sentrums eksistens. Hvilken funksjon har et gitt sentrum? I hvilken

27 | TERRITORIELL STRUKTUR OG DENS FUNKSJONER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 27

30.10.14 14:31

FIGUR 2.3 Rokkans grunnmodell

MAKT SOM RESSURS ER KONSENTRERT MER I SENTRUM ENN I PERIFERIEN

S Den territorielle dimensjon

Ø

K

Den funksjonelle dimensjon

P grad et sentrums myndighet over periferien hviler på immaterielle symboler eller på materielle goder, kan være et svar. Stein Rokkan ser på denne kontrasten som en akse mellom kultur – de immaterielle verdier – og økonomi – de materielle verdier. Han kaller dette den funksjonelle aksen som krysser sentrum–periferi-dimensjonen.

Det er naturlig å begynne tidlig med å introdusere det mest grunnleggende i Stein Rokkans generaliserte modell for det politiske system. Vi vil komme tilbake til Rokkans modeller flere ganger senere i boken, men helt i begynnelsen vil vi bruke en enkel utgave av modellen som først bare forholder seg til rene territorielle prosesser.

odell

Den funksjonelle dimensjonen Den første dimensjonen kaller Rokkan den funksjonelle dimensjonen. Dette inkluderer selve formålet med politikken, innen-

28 | LAND, MAKT OG FØLELSER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 28

30.10.14 14:31

for hvilke områder man ønsker å oppnå noe. Her har Rokkan tre grunnleggende begreper: kultur, makt og økonomi. Disse begrepene har en egen og videre definisjon innenfor denne modellen enn den de nødvendigvis har innenfor de fagområdene de kommer fra.

Det er viktig å forstå hva Rokkan legger i innholdet i disse begrepene for å kunne forstå Rokkans modeller.

For Rokkan handler disse begrepene om interaksjoner og transaksjoner mellom mennesker.

•

Hvis transaksjonen er immateriell, havner den innenfor kulturbegrepet: en kulturell transaksjon av ressurser.

•

Hvis transaksjonen er materiell, havner den innenfor økonomibegrepet: en økonomisk transaksjon av ressurser.

Makt blir da en interesseløs transaksjon, et nøytralt midtpunkt som ikke har med kultur eller økonomi å gjøre. Makten er en ressurs som påvirker bytteforholdet mellom de andre ressursene: makt som en interesseløs transaksjon – eller som Max Weber har uttrykt det: «Makt er makt rett og slett – retten til å befale og plikten til å adlyde.»

Makten er i Rokkans modell nøytral og ikke avhengig av de andre faktorene, men kultur og økonomi kan begge påvirkes av makten.

Et moderne eksempel kan være forskjellige lover som påvirker røykevanene til innbyggerne i Norge. Staten ønsker å begrense nordmenns mulighet til å røyke. For å oppnå dette må staten bruke makt. Staten kan bruke både lov og tvang som mulige maktmidler og kan påvirke både økonomi og kultur. Staten kan bruke lovverket til å øke avgifter som direkte påvirker økonomiske transaksjoner, og staten kan bruke lovverket til å forby bruk av sigaretter i kulturelle sammenhenger, for eksempel ved å forby røyking innendørs i restauranter, barer og offentlige møtesteder. Makten kan dermed påvirke både røykekulturen og røykekostnaden.

29 | TERRITORIELL STRUKTUR OG DENS FUNKSJONER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 29

30.10.14 14:31

FIGUR 2.4 Makt og ressurser i Rokkans modell

STEIN ROKKANS TO GRUNNDIMENSJONER FOR ANALYSE AV POLITISKE SYSTEMER

Materielle ressurser består av varer og utgjør Økonomien

Ø

ri

Makt som ressurs består av lov og tvang og påvirker bytteforholdet mellom ressurser

Den funksjonelle dimensjon

Immaterielle ressurser består av symboler og utgjør Kulturen

K

Den territorielle dimensjonen Den territorielle dimensjonen går fra sentrum til periferien, fra midtpunkt til utkant. Dette blir spesielt viktig når vi snakker om staten som institusjon. I modellen er dette ren territorialitet, det vil si et rent geografisk konsept. Oslo er sentrum i Norge, Lofoten er periferi. Brussel er sentrum i Den europeiske union, Oslo er periferi.7 De to begrepene sentrum og periferi er ytterpunktene på den territorielle aksen som krysser den funksjonelle aksen. Rokkan forutsetter at makt i utgangspunktet er sterkere konsentrert i sentrum enn i periferien. Personer, roller eller institusjoner som er sentrumsnære, vil antas å ha større innflytelse over et samfunns beslutninger.

De fleste vil være enige i at politidirektøren har større myndighet enn den lokale lensmannen, og at generalen gir løytnanten ordre og ikke omvendt. Hierarkiet i politiet er fordelt på den territorielle aksen fra sentrum til periferi. Ledelsen i politiet sitter i sentrum, lensmannen holder til i periferien.

esser

7 I sosiologi blir begrepene også brukt til å illustrere andre fenomener ved at man for eksempel omtaler sosialt marginaliserte grupper som perifere og eliter som sentrale.

30 | LAND, MAKT OG FØLELSER

104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 30

30.10.14 14:31

Frank Aarebrot og Kjetil Evjen

Boken tar opp definisjonen av staten og statsbygging, identitet, nasjon og nasjonsbygging og til slutt nasjonalstatens utfordringer i vår tid. Boken er skrevet for den historie- og samfunnsinteresserte offentligheten, men er spesielt egnet for studenter i sammenlignende politikk, internasjonal politikk og statsvitenskap.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1534-8

,!7II2E5-abfdei!

LAND, MAKT OG FØLELSER

Hvordan blir stater og nasjoner til?

I vår tid er dette den normale organiseringen av et territorium, men i en globalisert verden stiller stadig flere spørsmål ved om ideen om nasjonalstaten fortsatt er relevant.

Frank Aarebrot er professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og har blant annet undervist om statsog nasjonsbyggingsprosesser i en årrekke.

Kjetil Evjen er utdannet ved Universitetet i Bergen med en mastergrad i sammenlignende politikk og arbeider som lektor ved Akademiet VGS i Bergen.