Med sans for sted by Fagbokforlaget

Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale (red.)

Den økende interessen for sted handler om at vi har erkjent at steder har stor betydning for mennesker og samfunn. Vi trenger konstruktive perspektiver og teorier for å undersøke tema som f.eks. stedstilknytning og stedsidentitet, stedsattraktivitet, stedsutvikling, makt og forholdet mellom det lokale og det globale. Ikke minst trenger vi å forstå hvordan steder endres. I denne vitenskapelige antologien presenterer forfatterne nyere stedsteori. Med et kritisk blikk og med utgangspunkt i egne empiriske stedsanalyser diskuterer de hva ulike teoretiske tilnærminger kan bidra med. Boka drar veksler på stedsteori som er utviklet i blant annet samfunnsgeografi, sosialantropologi, sosiologi, pedagogikk og samfunnsplanlegging, og gir et tverrfaglig overblikk over internasjonal stedsteori, slik den anvendes i en norsk kontekst.

Med sans for sted • Nyere teorier

Steder påvirker samfunnsutviklingen, og omvendt – samfunnsutviklingen påvirker steder. For å forstå dette samspillet og bidra til en demokratisk og bærekraftig utvikling av byer og bygder, trenger vi stedsteori.

Med sans for sted Nyere teorier

Boka henvender seg til alle som jobber med stedsanalyser: Studenter og forskere i samfunnsvitenskapelige fag, fagpersoner innen planlegging og forvaltning, og andre som er opptatt av stedlige fenomener og prosesser.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1777-9

omslag Med sans for sted.indd 1

28.10.2015 09:41:20

Med sans for sted Nyere teorier

Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, JĂ¸rn Cruickshank og Britt Dale (red.)

Med sans for sted Nyere teorier

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1777-9 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsiden: Bergen sentrum sett fra sydøst. Foto: Erlend Bjørtvedt (Wikimedia/Creative Commons) Boken er utgitt med støtte fra forskningsgruppa Sted, makt og mobilitet ved UiT – Norges arktiske universitet og fra Nettverk for økonomisk geografi og regional utvikling, finansiert av Norges Forskningsråd. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Forord................................................................................................................... 1

Sted – nye teorier i en norsk kontekst....................................................... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale Innledning .................................................................................................. Hva er steder, hvordan kan steder forstås, og hvordan skapes steder? ............ På sporet av teorier, trender og tema i dagens stedsforskning ........................ Sted som endring og stabilitet ..................................................................... Sted som tilknytning ................................................................................... Sted som mobilitet ...................................................................................... Sted som materialitet .................................................................................. Sted som ansamling .................................................................................... Trender og tema i en større sammenheng .................................................... Stedsteoriens politiske relevans ....................................................................

Sted – noen nyere teoretiske tilnærminger og debatter.......................... Nina Gunnerud Berg og Britt Dale Introduksjon .............................................................................................. Stedsbegrepet anno 2004 ............................................................................. Hva er sted? Teoretiske innspill siden 2004................................................... Konklusjoner ..............................................................................................

Perspektiver på steders tilblivelse ............................................................. Torill Nyseth og John Pløger Introduksjon .............................................................................................. Sted forstått fenomenologisk ....................................................................... Tilblivelse – steder som var, er og blir ..........................................................

13 14 19 19 21 22 23 24 25 26

31 31 32 43

47 49 52 5

Innhold

Stedssans og materialisme ........................................................................... Sted som meningsfulle tilblivelser – kulturarv .............................................. Steder som vitale ......................................................................................... Avslutning ..................................................................................................

54 56 58 60

Designede turiststeder: Hva får dem til å virke? ..................................... Jørgen Ole Bærenholdt Innledning .................................................................................................. Det attraktive sted som omdreiningspunkt .................................................. Steder som virker i forbindelsene mellom nærvær og fravær ........................ Å undersøke eksempler på turiststeder som ikke virker ................................ Design av bedre steder ................................................................................

Hvordan forstå steders treghet? Betydningen av konflikt...................... Jørn Cruickshank Innledning .................................................................................................. Treghet i absolutt og relasjonelt rom ........................................................... Etter den relasjonelle stedsforståelsen .......................................................... Bedre teorier – MRT ................................................................................... Diskursteori................................................................................................ Konklusjon .................................................................................................

Sted som retorikk: Et kritisk-retorisk perspektiv på sted ...................... Trine Kvidal-Røvik Innledning .................................................................................................. Er det en teori? Er det en metode? ............................................................... Sted og hukommelse ................................................................................... Stedets betydning i kritisk retorikk .............................................................. Sted som retorikk........................................................................................ Sted og makt............................................................................................... Samtale med og i stedet ............................................................................... Avslutning ..................................................................................................

Oppvekst i tid og rom: Om betydningen av sted i studiet av ungdom ........................................................................................................ Gry Paulgaard Innledning .................................................................................................. Tilhørighet og ambivalens ........................................................................... Strukturelle endringer – individuelle omkostninger ..................................... Sted som forskjellsmarkør ...........................................................................

65 66 67 71 78

83 85 87 89 91 96

99 100 102 103 104 105 110 112

117 117 123 126 128

Innhold

Korleis analytisk fange staddanning mellom meining, makt, materialitet og menneske? ......................................................................... Svein Frisvoll Omstridd staddanning ................................................................................ Eit analytisk rammeverk til å analysera omstridde stadar.............................. Eksemplifisering av ein aktørfokusert analyse av staddanning ....................... Staddanning – mellom meining, makt, materialitet og menneske ................. Med kroppsminner som flyttefølge mellom steder................................. Per Gunnar Røe og Oddrun Sæter Bakgrunn og problemstillinger .................................................................... Metode og datamateriale ............................................................................. Teoretisk perspektiv .................................................................................... Hva slags lengsler mot hjemsteder finner vi? ................................................ Avslutning ..................................................................................................

134 136 139 145 149 149 150 151 156 161

Stedsutviklingens råstoff og resultat: Funksjonelle og emosjonelle relasjoner mellom mennesker og sted ...................................................... 165 Guri Mette Vestby Introduksjon .............................................................................................. 165 Opplevelse av sted: Å føle seg hjemme i natur, fysiske omgivelser og sosiale miljø ....................................................................................... Opplevelse av sted: Å ikke føle seg hjemme .................................................. Stedsbåndenes funksjonelle og instrumentelle dimensjoner .......................... Mer sammensatte stedsrelasjoner? ............................................................... Avslutning ..................................................................................................

133

Stedskonstruksjoner og stedstilknytning i boligområder under endring.............................................................................................. Marit Ekne Ruud Innledning .................................................................................................. Teoretisk bakteppe ...................................................................................... Engasjement for eget bosted ........................................................................ Strategier for å høre til ................................................................................ Stedet som møteplass .................................................................................. Avslutning ..................................................................................................

166 170 171 173 176

179 179 180 184 188 189 191

Innhold

Stedstilknytning: Materialitet, relasjoner og følelser.............................. Marit Aure, Vigdis Nygaard og Agnete Wiborg Innledning .................................................................................................. Perspektiver på stedstilknytning .................................................................. Å nærme seg menneske–sted-relasjonen ...................................................... Stedsfortellinger .......................................................................................... Stedstilknytning: Nyere stedsforståelser og miljøpsykologi ............................ Unge migranter skaper steder: Translokale og lokale praksiser i rurale områder i Norge og Sverige........................................................................ Tina Mathisen og Susanne Stenbacka Innledning .................................................................................................. Teoretisk utgangspunkt: Translokalitet og stedstilknytning ........................... Metode ....................................................................................................... Migrasjon, familierelasjoner og stedstilknytning .......................................... Translokale praksiser og nettverk ................................................................ En teori om sted som inkluderer både stabilitet og mobilitet ........................ Mobile steder – forflytninger og forankringer: Kirkenes og Skarsvåg ....................................................................................................... Halldis Valestrand og Siri Gerrard Innledning .................................................................................................. Steder i endring: En relasjonell og åpen stedsforståelse ................................. Kirkenes: Grenseløs møteplass – eller gjennomtrekkssamfunn?..................... Skarsvåg: Nettverksfiskeværet ...................................................................... Sammenfiltrede mobilitetsprosesser og stedlige konstellasjoner i endring...... Avslutning: Steder, makt og mobilitet .......................................................... På leting etter sted: Internflyktninger i Georgia mellom tvungen mobilitet og drømmen om bofasthet........................................................ Cathrine Brun Introduksjon .............................................................................................. Sted og migrasjon mellom røtter og føtter ................................................... Fra bofasthet til nomadologi – mellom Heidegger og Deleuze og Guattari .... Å være hjemme i verden: Den etiske dimensjonen mellom Heidegger og Derrida .............................................................................................. Internflyktninger i Georgia og deres boliger ................................................. Boligen som utgangspunkt for å forstå sted.................................................. På leting etter sted: Dwelling mellom stasis og bevegelse, beskyttelse og gjestfrihet ...........................................................................................

195 195 197 199 200 207

213 213 214 217 218 220 226

231 231 232 237 241 245 245

249 249 250 251 254 256 257 262

Innhold

Fortellinger om fjell: En narrativ-diskursiv dialog med den materielle vendingen i geografifaget........................................................................... Ingrid Marie Kielland Innledning .................................................................................................. Bortenfor fortellingene................................................................................ Fortellinger om materialitet ......................................................................... Fortellinger og makt ................................................................................... Råvaresonens geografi: Steder som flerdimensjonale ansamlinger ...... Tarje Iversen Wanvik og Håvard Haarstad Introduksjon .............................................................................................. Råvaresoner i lys av romlig teori .................................................................. Steder som ansamlinger .............................................................................. Råvaresonen som ansamling ....................................................................... Konklusjon ................................................................................................. Fra stedsteori til teori om sammenkastethet: Materialitet, historie og geografi i lesninger av hundekjøring i Norge ..................................... Brynhild Granås Innledning .................................................................................................. Sammenkastethet ........................................................................................ Sirbmá ....................................................................................................... Hverdag og fest ........................................................................................... Amerikafarerne ........................................................................................... Reelle relasjoner, reelt innhold og reelle forhandlinger .................................

265 265 267 276 277 281 281 284 287 289 295

299 299 300 304 306 311 313

Stedlig kulturbasert utviklingspolitikk som ‘assemblage’ ..................... 317 Hans Kjetil Lysgård Innledning .................................................................................................. 317 Teoretiske utfordringer i debatten om hvordan lokal utviklingspolitikk blir til 319 Assemblage ................................................................................................. 320 Kulturbasert utviklingspolitikk i flyt ............................................................ 324 Stedlig kulturpolitikk som assemblage – topologi, politikkens sammenfoldinger og makt ....................................................................... Konklusjon .................................................................................................

325 329

Innhold

Sted, kunnskap og kreativitet .................................................................... Britt Kramvig og Anniken Førde Innledning .................................................................................................. Om å ikke miste sted av syne ....................................................................... Refleksjonsforum som metodologisk inntak ................................................ Refleksjoner rundt kreativitet, innovasjon og situerthet ................................ Et stedsspesifikt kulturnæringsprosjekt ........................................................ Å gripe kompleksiteten i kulturnæringsfeltet ............................................... Kreativitet, innovasjon og sted – avslutning .................................................

333 333 335 337 338 342 343 350

Om forfatterne ..................................................................................................... 355

Forord Hva et sted er, hva det betyr for de som bor der eller besøker det, hvordan det endres eller vedlikeholdes, og ikke minst hvem som har makt til å forme steder, er høyaktuelle tema. Fordi vi lever i en verden som blir stadig mer kompleks og som endres raskere enn før, er det behov for en kontinuerlig tenkning om sted og videreutvikling av stedsteori. En demokratisk og bærekraftig utvikling avhenger at vi er i stand til å forstå drivkreftene som påvirker steder, og hvordan disse spiller sammen. Stedsteori forsøker å belyse slike «store» spørsmål. Inspirert av den såkalte ‘romlige vendingen’ i samfunnsvitenskapelige disipliner, har stedsteorien utviklet seg til å bli både omfattende og mangfoldig. Interessen for stedsteori er et resultat av samfunnsutviklingen generelt, men også av politiske utfordringer spesielt. Forankret i en bred enighet om at steder er betydningsfulle, er det viktig å utvikle nye perspektiver og teorier om sted som kan ‘gjøre en jobb’ i empirisk forskning. Idéen til denne boka kom i en diskusjon under lanseringen av boka Å finne sted. Metodologiske perspektiver i stedsanalyser i Tromsø i mars 2013. Her ble det pekt på at det ikke er laget noen norsk sammenfatning av nyere stedsteorier siden utgivelsen av Mennesker, steder og regionale endringer (2004). Og dermed var vi i gang. I Kristiansand i november 2013 ble Nettverk for stedsforskning opprettet, med støtte av DEMOSREG-prosjektet i Norges forskningsråd. Boka du nå holder i hånda ble nettverkets hovedoppgave. En rekke norske og skandinaviske forskere diskuterte de første kapittelutkastene på en workshop i Trondheim i oktober 2014. Denne vitenskapelige antologien er en presentasjon av nyere teorier om sted, på norsk. Boka drøfter en rekke tema som er viktige i Norge, med utgangspunkt i forfatternes egne empiriske analyser. Vi vil takke eksterne anonyme kolleger som har lest og gitt respons på manus. Vi vil også takke Fagbokforlaget for håndteringen av fagfellevurderinger, og særlig 11

Forord

forlagsredaktør May Helene Solberg for stor hjelp, mye tålmodighet og gode innspill i hele prosessen. Den største takken går til forfatterne, for inspirerende og spennende bidrag til forståelsen av sted. Tromsø, Trondheim og Kristiansand, november 2015 Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale Redaktører

1 Sted – nye teorier i en norsk kontekst Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale Kvinnforsk, UiT – Norges arktiske universitet Geografisk institutt, NTNU Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, Universitetet i Agder Geografisk institutt, NTNU

Innledning Hva er sted, og hvordan forstår vi steder? Utgangspunktet for denne boka er et ønske om å gi en samlet norsk presentasjon av noen nyere teorier om sted. De fleste samfunnsforskere influeres av teoretiske impulser fra et internasjonalt forskningsmiljø. Fordi teoriutvikling ikke foregår uavhengig av den sammenhengen den inngår i, tror vi likevel ikke det er riktig å passivt adoptere teorier som er generert i andre kontekster. Teoriutvikling bør skje i samspill med tema som er viktige i Norge, og som norske forskningsmiljø er opptatt av. Dette er også viktig fordi teorier bidrar til å forme samfunnet og dermed hvilke steder vi er med å skape i Norge. En ukritisk import av teorier kan i ytterste konsekvens innebære en ukritisk kopiering av hvordan steder skapes i andre kontekster. Nye perspektiver kan ikke overføres direkte til norske forhold. Begreper og teorier må både oversettes til norsk rent språklig og gjøres relevante for norske lesere, enten disse er akademikere, studenter eller praktikere. Samfunnsvitere i Norge tar i stadig økende grad del i nyere trender innenfor stedsforskningen. Samlet gir derfor kapitlene i denne boka en oppdatert oversikt over hvordan nyere teorier gir oss en utvidet forståelse av sted i Norge. Stedsteorier brukes og utvikles i mange fag og disipliner, innenfor mange tema og med mange formål. Geografifaget har sted som et av sine kjernebegreper, sammen med rom, region og landskap, for å nevne begreper som befinner seg «i nærmeste familie». Mange som jobber med sted, har minst ett bein i geografifagets litteratur, basert på utdanning, lesing, interesse eller inspirasjon. Enda flere står i andre fagtradisjoner og er opptatt av hva steder er, og hva steder betyr, i mange tilfeller inspirert av ‘den romlige vendingen’ i samfunnsvitenskap og humaniora. Denne vendingen førte til et større mangfold i teoretiske og empiriske bidrag på mange fagområder, 13

Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

noe som igjen har gitt økt kunnskap om og forståelse av ulike sider ved begrepet sted. I denne boka er vi opptatt av hva vi vil forstå når vi snakker om steder, og hvordan slik forståelse kan oppnås. Vi vil løfte frem tenkningen blant forskere som jobber med sted i Norge. Det gir oss anledning til å presentere nyere teori, men også perspektiver som er nye i den norske stedsforskningen. Boka fokuserer altså ikke først og fremst på å utvikle nye teorier, men presenterer og diskuterer nyere teorier. Hva som er nytt, avhenger selvsagt av øyet som ser: Hvem som ser, hvor man står, hvor man kommer fra, men også hvor man vil – både faglig og geografisk. Derfor består boka av bidrag fra samfunnsvitere fra ulike felt og fag som er opptatt av steder og nye forståelser av steder. Selv om boka handler om nyere teorier, henvender den seg også til lesere som ikke har vært i berøring med stedsforskningen tidligere. Boka har ikke som ambisjon å gi en fullstendig oversikt over ny stedsteori. Siden stedsteori utvikles på så mange felt og i så mange fag, mener vi at det faktisk er umulig å gi noen slik oversikt. Det er dessuten umulig å avgrense feltet: Hva er stedsforskning, og hva er ikke stedsforskning? Det var likevel noen debatter, noen tema og tilnærminger som syntes å være spesielt sentrale for forskerne som svarte på vår invitasjon til å bidra med et kapittel i denne boka. Disse spørsmålene virket ikke like viktige, på samme måte, for noen år siden. De temaene som er virvlet opp, vil nok heller ikke fremstå på samme måte og være like relevante om noen år, men det gir mening å drøfte dem her og nå. Formålet med dette innledningskapitlet er først og fremst å løfte frem noen overordnede refleksjoner rundt nyere stedsforskning og stedsteori. Drøftingen kretser rundt tre hovedspørsmål: 1. 2. 3.

Hva er sted? Hvordan kan steder forstås? Hvordan skapes steder?

I tillegg presenterer vi alle kapitlene i boka og trekker tråder mellom dem. På bakgrunn av dette identifiserer vi noen trender i nyere norsk stedsforskning.

Hva er steder, hvordan kan steder forstås, og hvordan skapes steder? Stedsteorier utfordres for det første av at steder, og hva folk oppfatter som steder, endres. For det andre utfordres de av politiske prosesser: Kan og bør stedsutvikling styres, og hvordan kan steder eventuelt påvirkes? Med hvilke konsekvenser, og med konsekvenser for hvem, skjer dette? For det tredje inspirerer nye teoretiske trender 14

1 Sted – nye teorier i en norsk kontekst

til nye spørsmål: Hvilke betydninger har de såkalte språklige, kulturelle, materielle, emosjonelle og mobile vendinger innen samfunnsvitenskap og humaniora hatt for forståelsen av sted? Vi er på jakt etter det som skjer med stedsteorier når de møter fremvoksende perspektiver fra andre felt, eller skal brukes og «gjøre en jobb» i bestemte faglige diskusjoner. Forståelsen av steder møter altså empiriske, politiske og teoretiske utfordringer fra ulike saksfelt på nye måter. Møtene kan bidra til ny forståelse og til å holde oss våkne – og unngå de «erkjente sannheters dype søvn». Målet er at ny teori skal gi ny og anvendbar innsikt og utsikt. Kanskje kan vi få øye på nye ting og forstå på nye måter? Kanskje kan uheldige konsekvenser av måten steder har utviklet seg på, unngås i fremtiden? Hva består så de empiriske, politiske og teoretiske utfordringene i? Det er mange trekk i samfunnsutviklingen som gjør steder viktige og gjør at nye perspektiver på og teorier om sted utvikles. Økt mobilitet i verden, mer oppmerksomhet på flyt av mennesker, produkter og idéer og mer intense globaliseringsprosesser har i mange år vært brukt som begrunnelser for å studere samfunnsmessige fenomen på nye måter. Dette har også involvert spekulasjoner og spådommer om at steder enten blir mindre viktige (Castells, 1996), eller viktige på helt andre måter enn før (Castree, 2003). Skal vi derfor slutte å forske på sted? Nei, de fleste vil være enige i at «Geography matters!» (Massey & Allen, 1984). Dette bekreftes både av hverdagsobservasjoner og av mer systematiske empiriske studier (Perkins & Thorns, 2012; Gustafson, 2014; Lewicka, 2014). Derfor drøftes heller ulike betydninger av sted i diskusjoner om hjemsted og flerstedstilknytning, om stedstilhørighet og -identitet, stedsattraktivitet, stedlige innovasjoner og stedsutvikling, transnasjonale prosesser og forholdet mellom det lokale og det globale. Interessen for sted ser ikke ut til å avta. Snarere kobles forestillinger om det unike og stedegne sammen med tanker om flyktighet og grenseløshet på stadig flere arenaer. Dette mangfoldet inspirerer til flere, åpnere og mer omfattende spørsmål heller enn klare svar. I dag kan en spørre om «hva» sted er, «hvor» steder er, «når» steder er, «hvorfor» steder er, «hvordan» de skapes, «hvem sine» steder det er snakk om, og hva steder «gjør». I tillegg kommer tradisjonelle spørsmål om hvordan vi kan forstå steder, og hvilke konsekvenser ulike stedsforståelser har. Dette gjør stedsforskning og utviklingen av nye perspektiver på sted nødvendig og utfordrende. I dette kapitlet konsentrerer vi oss altså om hva steder er, hvordan de kan forstås, og hvordan de skapes. Disse spørsmålene er uttrykk for litt ulike, men likevel sammenhengende sider ved det vi kaller stedsteori. Alle spørsmålene kan behandles på ulike måter, og i mange kapitler diskuteres de sammen. Dette er naturligvis fordi spørsmålet om hva sted er (ontologien) ikke kan behandles adskilt fra hvordan sted kan forstås (epistemologien). Cresswell (2004) sier at spørsmålet om hva sted er, og hvordan sted kan forstås, er sammenvevd. Han hevder at sted ikke bare er en ting i verden, men en måte å forstå verden på (s. 11). I tillegg er det slik at steder ikke 15

Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

bare er eller forstås; de blir til. Flere av kapitlene diskuterer også dette siste spørsmålet; hvordan steder blir til, og hvordan denne tilblivelsen påvirkes av hvordan vi forskere forstår steder. Spørsmålet om hva sted er, etterlyser gjerne en definisjon. Fordi det er problematisk, for ikke å si umulig, å formulere en definisjon som på samme tid er rimelig kortfattet og rimelig dekkende, ender de aller fleste forsøk opp med å identifisere hvilke dimensjoner som kan inngå i stedsbegrepet. Retter vi derimot søkelyset mot hvordan steder kan forstås, etterlyser vi først og fremst ulike vitenskapsteoretiske tilnærmingers forståelser av sted, men også ulike innganger til å forstå steder. Spørsmålene om hva steder er, hvordan de kan forstås og hvordan de skapes, henger altså nøye sammen. Vi skal utdype dette litt nærmere. I 1987 slo Agnew fast at man i geografifaglige arbeider kunne identifisere tre komplementære dimensjoner ved steder. For det første kan man forstå stedet som en lokalisering, altså et avgrenset område på et kart, for det andre som et sted med mening som det knyttes følelser til (‘sense of place’), og for det tredje som ‘locale’, nærmere bestemt en kontekst for sosial interaksjon (se Berg & Dale, 2004 for en utdyping). Forståelsen av sted som lokalisering kobler Agnew først og fremst til en positivistisk tilnærming (‘spatial analysis’) og til økonomisk geografi. Forståelsen av sted som viktig på et følelsesmessig plan forankres i en humanistisk tilnærming og kulturgeografi, og forståelsen av sted som kontekst forbindes med struktureringsteori (Giddens, 1984) og sosialgeografi. Utover 1990-tallet bringes også globaliseringens betydning for sted for alvor inn i stedsteorien. Her er Masseys (1994) relasjonelle stedsbegrep, som ivaretar de tre dimensjonene og i tillegg vektlegger at steder er åpne, dynamiske og gjensidig konstituerende, blitt et omdreiningspunkt for senere diskusjoner. Vi mener at lokalisering, ‘sense of place’ og ‘locale’ fremdeles er meget relevante dimensjoner for steder. Spørsmålet er om det senere har blitt løftet frem helt nye dimensjoner, eller om det som er kommet i ettertid, bare er underdimensjoner eller nyanseringer av de tre. I en studie av turister på Allinge Havn på Bornholm finner Bærenholdt (2007) fem dimensjoner ved sted: 1) sted som fysisk miljø, 2) kroppslig sted, 3) sted som sosialitet, 4) sted som erindring og 5) stedsimages. Med utgangspunkt i turistene i Allinge argumenterer han for at havnen kan sees som en kombinasjon av disse dimensjonene. Den er et fysisk miljø som utgjør et «samlet og nogenlunde afgrænset rum» (s. 12) som kan sammenlignes med et torv. Havnen er også et kroppslig sted, idet kroppslig tilstedeværelse og praksis, for eksempel måten man slentrer rundt og nyter atmosfæren på, er en dimensjon ved stedet. Videre mener han at studien viser sted som sosialitet, og mener med det at det skapes en generell atmosfære gjennom a) tilstedeværelse av mange andre gjester, b) spesielle begivenheter, som for eksempel en jazzfestival, eller spesielle aktiviteter, som for eksempel å spise på røkeriet og c) møter (‘encounters’) mellom folk, både turister imellom og mellom 16

1 Sted – nye teorier i en norsk kontekst

turister og lokale. Sist, men ikke minst, er sted som sosialitet d) skapt innen den gruppen eller familien som reiser sammen. Bærenholdt understreker at det kroppslige sted og sted som sosialitet er sterkt knyttet til den fjerde dimensjonen, nemlig sted som erindring. I hans studie er erindring først og fremst koblet til tidligere besøk og andre steder som alltid er involvert i og mobiliseres gjennom stedsopplevelse. Sted som erindring er endelig relatert til den femte dimensjonen, stedsimage. Akkurat i dette eksempelet viste imidlertid ikke denne siste dimensjonen seg å være så sentral. I Allinge Havn er det få «direkte repræsenterede og præsenterende stedsfremstillinger» (s. 15) til tross for at stedet rommer mye kulturarv. Denne kulturarven synliggjøres først og fremst i form av gamle bilder av stedet på veggen i kaféen og på havnefogdens kontor. Bærenholdt konkluderer med at «[o]plevelsen af Allinge Havn konstitueres i det fortættede fysiske miljø gennem først og fremmest den intrikate kombinationen af kropsligt sted, sted som socialitet og sted som erindring» (s. 15). Sitt femdimensjonale stedsbegrep utvikler Bærenholdt med utgangspunkt i «den nyere kultur- og samfundsgeografiske tradition, som opfatter steder som praktiserede og relationelle […]. Steder bliver her dynamiske og praktiserede og dermed ikke givne og ikke forankrede i et uforanderligt rum» (s. 6–7). Det er her den nevnte tilblivelsen av sted kommer inn. Han argumenterer for å snakke om «performance af steder, for steder bliver til gennem de, ikke mindst mobile, performances som kontinuerligt skaber, nedbryder og genskaber dem som materielle, sociale og kulturelle steder» (s. 8). Eksempelet viser for det første at Agnews dimensjoner lokalisering, ‘sense of place’ og ‘locale’ er til stede i Bærenholdts femdimensjonale stedsbegrep, selv om de beveger seg noe på tvers av dimensjonene hans og omtales med et noe annet vokabular. For det andre viser det at man gjennom nyere tilnærminger, som en praksis og performativitet, kan videreutvikle, fylle ut og nyansere forståelsen av hva sted er. For det tredje peker det tematiske fokuset – turisme – mot steders betydning i en mobil verden: En stor del av aktivitetene på og omkring Allinge Havn næres av fortettingen av forskjellige former for mobilitet som finner sted der. Mobilitet og sted er sammenvevd. Ikke minst demonstrerer Bærenholdt altså at hva en mener steder er, henger sammen med hvordan en tenker at de skapes, i tillegg til hvordan en kan få tilgang til dem – hvordan de kan forstås. Simonsen (2008, s. 16) inkluderer noenlunde de samme dimensjonene i sin stedsdefinisjon: «[…] a place can be seen as a specific articulation of social practices, social relations and materiality, as well as experiences, narratives and symbolic meanings of the place held by its different users.» Hun argumenterer videre for at steder kan sees langs to hoveddimensjoner. Den første vektlegger det spesifikke: Sted er et resultat av de sosiale praksiser, narrativer, relasjoner og materialiteter som er knyttet til akkurat dette stedet. Dette gjør steder forskjellige og unike, samtidig som de er i stadig endring. Den andre hoveddimensjonen består av det eksistensielle og 17

Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

det symbolske, nærmere bestemt det å tillegge steder symbolsk mening, å identifisere seg med og oppleve steder (‘sense of place’), men også det levde rom (‘lived space’), det vil si vår praktiske kunnskap om og kjennskap til stedet og vår evne til å «bruke» stedet på en hensiktsmessig måte. Heller ikke disse dimensjonene må sees som passive eller statiske, men er under kontinuerlig forhandling og endring. Simonsen konkluderer med at det sentrale ved stedsbegrepet ikke er stedet i seg selv, men den kontinuerlige skapingen (‘constitution’) av sted. Følgende sitat summerer opp hvilke dimensjoner ved sted Cresswell er opptatt av: Writing about and researching place involves a multi-faceted understanding of the coming together of the physical world (both ‘natural’ and ‘cultural’), the processes of meaning production and the practices of power that mark relations between social groups. (2004, s. 122)

Som hos Bærenholdt og Simonsen kan vi også her identifisere Agnews dimensjoner (lokalisering, ‘sense of place’ og ‘locale’) i annen språkdrakt og med noe annen mening. Cresswell (1996, 2001) har vært særlig opptatt av den politiske dimensjonen ved sted (‘the politics of place’) og da særlig hvordan steder er involvert i definering av hva eller hvem som passer inn ulike steder. Hva eller hvem er på sin plass, og hva eller hvem er det ikke (‘in-place’ og ‘out-of-place’)? En slik tilnærming, som legger vekt på mening og praksis og med et tematisk fokus på grupper som forstås som ‘out-of-place’ (aktivister, hjemløse), synliggjør for eksempel hvordan steder er delaktig i konstruksjon av moralske geografier, for å bruke Smiths (1997) begrep. Denne gjennomgangen viser at sted har flere dimensjoner enn Agnews tre. Praksis og performativitetsteorier har vist at steder konstitueres gjennom praksis og performativitet (handling og fremstilling). De bringer mer prosess, mer tilblivelse og mer dynamikk til stedsbegrepet. Hvordan de uttrykkes, er igjen en del av denne formingen. Denne dialektiske praksis-performativiteten synliggjør også en sosial romlighet som ikke finnes i Agnews dimensjoner, der sted som kontekst er en mer utvendig rammeforståelse enn å se det sosiale som grunnleggende romlig. I vår jakt på trender i dagens stedsforskning skal vi se at mange teorier og mange av forfatterne i denne boka prøver å gripe dette.

1 Sted – nye teorier i en norsk kontekst

På sporet av teorier, trender og tema i dagens stedsforskning … Kapitlene i denne boka svarer på en invitasjon til å skrive om nyere stedsteorier, der forfatterne har foreslått tematikk ut fra det de er opptatt av. Mange av idéene har blitt diskutert og eltet frem og har dermed forandret seg ganske mye på veien. Boka tar opp temaer som en mangslungen gruppe stedsforskere ser som teoretiske utfordringer i et empirisk landskap. Vi vil derfor bruke bidragene som data i en analyse av pågående debatter, teoretiske trender og tematiske nedslagsfelt i Norge i dag. Det grunnleggende spørsmålet om hva sted er, og om steders og stedstypers særegenheter og kjennetegn, er en tematikk som drøftes implisitt – og noen ganger eksplisitt – gjennom hele denne boka. For mange av forfatterne flettes dette spørsmålet sammen med spørsmålet om hvordan steder skapes og konstitueres, og/eller det epistemologiske spørsmålet om hvordan steder kan forstås. Det er derfor ikke hensiktsmessig å presentere og analysere kapitlene etter denne tredelingen. I stedet forsøker vi å gruppere kapitlene etter tematisk hovedfokus. Noen av kapitlene omtales også i flere sammenhenger. Forfatterne står alle i en konstruktivistisk tradisjon, som blant annet innebærer at de er opptatt av at sted oppleves på ulike måter av ulike mennesker, og at det er makt involvert i de ulike forståelsene. De fleste legger i tillegg til grunn et relasjonelt og dynamisk stedsbegrep som fremhever at steder skapes gjennom forbindelser, bevegelser og praksis, inkludert språklige praksiser, som hos Massey (1994, 2005). Kapitlene løfter videre, på hver sin måte, frem noen dimensjoner som kanskje ikke er viet mye – eller etter forfatternes mening: nok – oppmerksomhet.

Sted som endring og stabilitet Gjennom å beskrive prosessen hvorved noe skapes og gjøres, kan vi forstå hva dette noe er (jf. Barth, 1994 [1966]). Flere av kapitlene berører denne tenkemåten. Nyseth og Pløger diskuterer i kapittel 3 hvordan steder blir til (‘are becoming’). De argumenterer for å forstå steder gjennom å analysere dem som prosess. I disse tilblivelsesprosessene mener de at både materielle, humane og ikke-humane krefter bidrar til å få sted til «å finne sted». Sted må ikke ontologiseres, altså låses fast, men derimot sees som tilblivelse, og her kan det de kaller vital materialisme hjelpe oss til å få grep om det kontinuerlig endrende. Med utgangspunkt i egne opplevelser av designede turistdestinasjoner i Norge diskuterer Bærenholdt i kapittel 4 hva steder er. Dette gjør han ved å studere steder som er helt konkret, fysisk og symbolsk bygd og konstruert. Destinasjoner blir forstått som en egen type sted. Slike steder skiller seg fra andre typer steder, men andre typer steder kan også sees som destinasjoner. Bærenholdt viser hvordan slike 19

Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

designede, nasjonalsymbolske steder kan forstås gjennom å analysere hvordan de fungerer og ikke fungerer. Han spør hva som skal til for at slike steder skal virke. Cruickshank diskuterer i kapittel 5 hvordan steder «gjøres» i lokal utviklingspolitikk. Han ser den vitenskapelige diskursen i seg selv som en av «de virkende krefter» i forholdet mellom stabilitet og endring. Han mener det relasjonelle stedbegrepet er for åpent, og etterlyser et mer nyansert syn på hvordan treghet produseres. Treghet er ifølge Cruickshank ikke bare et uttrykk for at steder har en essens som ikke så lett kan endres, men kan også sees som et produkt av en akademisk kamp om hvordan steder skal forstås, hvor teorier om steder som flyt genererer motstand. Slik får han frem hvordan det territorielle ikke eksisterer forut for konstruksjonen av sted, men blir til i prosessen. Deler av dette poenget finner vi også igjen i Kvidal-Røviks kapittel om kritisk retorikk som tilnærming til sted (kapittel 6). Hun analyserer hva innvandrermonumentet i Vadsø og dets materielle omgivelser gjør med stedet. Hun viser at steder ikke bare er performative ved at de gjør noe med de sammenstillingene de er en del av. Vær og vind, snø og is vil eksempelvis bestemme hvor glatt en bakke blir. Tilnærmingen får frem at steder skaper, utfolder og agerer. Paulgaard diskuterer i kapittel 7 hvordan sted kan utgjøre ulike mulighetsrom for ungdom på ulike måter til ulike tider. Mens fremstillinger av unge i dagens samfunn har betonet det nærmest grenseløse mulighetsmangfold ungdom står overfor, uavhengig av sted, argumenterer Paulgaard for at globaliserende prosesser ikke nødvendigvis betyr at forskjeller mellom stedlige mulighetsrom jevnes ut. I studien av unge menn i de to nordligste fylkene viser hun hvordan sted kan fungere som en forskjellsmarkør på lik linje med klassiske sosiologiske variabler som klasse, kjønn og etnisitet i rurale områder. Vi kan si at steder skaper og vedlikeholder klasse. Med utgangspunkt i spørsmålet om hvorvidt en kan bygge et samlende rammeverk som kan gripe rurale steder og samtidig ta inn over seg at de er omstridte, foreslår Frisvoll i kapittel 8 en modell som har ambisjoner om å bevare den teoretiske kompleksiteten i møtet med virkeligheten. Han argumenterer for at teorier som beskriver steders kompleksitet, er for abstrakte og lite operasjonaliserbare, og trekker i sin modell derfor inn faktorer som former aktørenes handlinger: formelle og uformelle reguleringer, den konkrete materialiteten som aktørene må forholde seg til, og deres personlige ønsker og personlighet. Gjennom en analyse av konflikter på to rurale steder viser han hvordan modellen kan bibeholde kompleksiteten i konkrete studier av stedsdanning.

1 Sted – nye teorier i en norsk kontekst

Sted som tilknytning Hva steder er, og hvordan de kan forstås, handler også om ulike måter å erfare og oppleve på. Flere av kapitlene prøver å forstå sted og hvordan de skapes gjennom analyser av menneskers forhold til steder, i form av stedstilknytning og -tilhørighet. De viser dels hvorfor og hvordan stedstilknytning/-tilhørighet utvikles, og dels hvilke former den tar. Ved tilknytning skaper en også steder. Røe og Sæter viser i kapittel 9 hvordan ‘hjemlengsel’ virker inn på folks flyttinger internt i Oslo. De fremhever den type erfaringer som avleirer seg som kroppslige minner i forståelsen av sted. Hjemsted konstrueres gjennom disse relasjonene, og på veien etableres også hjemsted som en spesiell type sted. Kapitlet får frem at menneskers flyttevalg dels er motivert av en emosjonell biografisk tilknytning til hjemstedet, eller steder som minner om hjemstedet, men også hvordan steder er sosialt og kulturelt posisjonert i forhold til ens identitetsmessige ‘habitus’ (‘elective belonging’). En identifiserer seg med andre ord med stedets identitet. Vestby utdyper i kapittel 10 dette poenget i sin drøfting av en rekke norske og internasjonale studier om relasjonen mellom mennesker og sted. Hun viser at både sosial tilhørighet og kroppsliggjorte stedsminner har betydning for om man føler seg hjemme, eller ikke føler seg hjemme, på et sted. Hun skiller mellom emosjonelle/symbolske og funksjonelle/instrumentelle dimensjoner ved stedstilhørighet og poengterer at relasjonen mellom menneske og sted kan ha både ulik styrke og ulikt innhold. Hun hevder at lokale stedsutviklingsprosjekter, som ofte har hovedfokus på funksjonelle/instrumentelle behov (jobb, bolig, servicetilbud etc.) i større grad bør erkjenne betydningen av emosjonelle og symbolske aspekter, som ikke er like utbyttbare, det vil si at de i mindre grad kan dekkes andre steder. Hva skjer med beboernes stedstilknytning og stedsoppfattelser på steder som gjennomgår «ovenfrastyrte» endringer – eller nærmere bestemt såkalte områdesatsinger? Dette er spørsmålet i Ruuds kapittel (kapittel 11), hvor hun beskriver skepsisen mot slike satsinger som en «kamp om rommet», der lokale krefter skaper et nytt sted gjennom nye fellesskap. I alle de studerte områdene fører endringene til økt engasjement, bevissthet og fellesskapsfølelse og dermed styrket stedstilknytning. Hun viser at steder (også) er de møtene som finner sted, den tilhørigheten en opplever, og den deltakelsen og det engasjementet en investerer. Med utgangspunkt i studier av flytting og bostedsvalg er stedstilknytning hovedbegrepet i Aure, Nygaard og Wiborgs kapittel (kapittel 12). De vektlegger at stedstilknytning er noe folk gjør når de forteller om sine bosteder: Folk skaper steder gjennom å knytte seg til dem. Kapitlet er både inspirert av og kritiserer miljøpsykologiske perspektiver. Miljøpsykologien vektlegger emosjoner og relasjoner, men også kognitive, fysiske og materielle, individuelle og kollektive prosesser som 21

Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

dimensjoner i stedstilknytning. Samtidig finner de, som Vestby, store variasjoner både når det gjelder hvilket stedsnivå en knytter seg til, grad av stedstilknytning og om folk uttrykker stedstilknytning overhodet. Disse fire kapitlene om menneske–sted-relasjoner tar utgangspunkt i små og store byer og urbane stedsopplevelser. Mathisen og Stenbacka har i kapittel 13 derimot rettet søkelyset mot rurale steder. De belyser hvordan unge migranter gjennom sin migrasjonsbiografi og sin translokale og lokale praksis skaper steder og tilknytning til steder. De viser at sted har stor betydning som referansepunkt, der enkeltsteder veves sammen med livshistorier. Disse ungdommene har multiple stedstilhørigheter, som dels er basert på minner og erfaringer, dels på nåtidssituasjonen og dels på fremtidsdrømmer, det vil si at stedene skapes både gjennom emosjoner, intensjoner og refleksjoner om fortid og fremtid. Felles for disse kapitlene er at de viser at menneskers relasjon til steder er en skiftende, dynamisk prosess, som tar mange former. Relasjonene er sammensatte og varierte og har både emosjonelle/symbolske, fysiske/materielle og refleksive/instrumentelle dimensjoner. Kapitlene bekrefter samtidig at steder fortsatt har betydning som menneskelig forankringspunkt også i en norsk kontekst. Bidragene viser at teorier om stedstilknytning tar opp i seg andre teoretiske strømninger, er i endring og har relevans for studier av andre samfunnsfenomener. Ikke minst viser de hvordan steder blir til og formes gjennom ulike tilknytningsprosesser.

Sted som mobilitet Det som blir kalt ‘den mobile vendingen’ i samfunnsvitenskap og humaniora (Urry, 2007), er utgangspunkt for diskusjoner om hvordan mobilitet inngår i steder, og er dermed med på å definere hva steder er, og hvordan relasjonen mellom sted og mobilitet kan forstås. Gerrard og Valestrand viser i kapittel 14 hvordan komplekse bevegelsesmønstre, ofte arbeidsrelaterte, skaper steder og må tenkes inn i forståelsen av steder. De hevder at mange (fortsatt) tenker på sted og bevegelser som motsetninger. De bruker begrepene forflytning og forankring på eksempler fra Finnmark for å arbeide frem en stedsforståelse som inkluderer mobilitet som et aspekt ved sted. Bevegelser inngår i steder også gjennom innvandring og translokale forbindelser, slik Mathisen og Stenbacka i kapittel 13 viser i studien som tar for seg yngre innvandreres stedsrelasjoner på mindre steder i Norge og Sverige. Også flere av de andre kapitlene som ble omtalt i avsnittet «Sted som tilknytning» handler om relasjonen mellom steder og bevegelser, blant annet i form av refleksjoner rundt flytteog bostedsvalg (Aure mfl., Røe og Sæter, Vestby). De viser at mobilitet og tilknyt22

1 Sted – nye teorier i en norsk kontekst

ning til et sted ikke er motsetninger, men prosesser som spiller sammen i dannelsen av steder. Gjennom analyser av georgiske internflyktningers forståelse av bolig og Heideggers begrep om ‘dwelling’ argumenterer Brun i kapittel 15 for at situasjonen og den større konteksten man befinner seg i, påvirker folks stedsrelasjoner og forståelse av sted. Slik får hun frem flere mulige stedsforståelser og bidrar dermed til å utdype hva stedsrelasjoner kan være, og hvordan slike kan se ut og oppleves. Fordi internflyktningene er del av noen spesielle og spesifikke former for mobilitet, kobles betydningen av sted til mobilitet. Turisten, den opplevelsessøkende reisende, er Bærenholdts (kapittel 4) mobile aktører når han spør hvordan steder fungerer, for å forstå hva steder er. Hans verktøy for å forstå designede steder er inspirert av aktør–nettverk-teori, som kobler ulike realiteter og kombinasjoner av nærvær og fravær i tid og rom.

Sted som materialitet I de senere år har det pågått en ‘materiell vending’ eller ‘materiell tilbakevending’ i samfunnsvitenskap og humaniora. Denne sprang ut av kritikken mot det mange mente var en overdreven interesse for representasjoner og det kulturelle, og er derfor også del av en retning som sorterer under begrepet ‘ikke-representasjonell teori’ (Vannini, 2015). Vi kommer til disse begrepene under. Philo forklarer materialitetens gjenkomst i geografifaget med at en for sterk betoning av representasjoner har ført til at geografer «have ended up being less attentative to the more ‘thingy’, bumpinto-able, stubbornly there-in-the-world kinds of ‘matter’ (the material) with which earlier geographers tended to be more familiar» (Philo, 2000, s. 33). For enkelte, som kanskje ikke helt ga slipp på materialiteten under den kulturelle vendingen, og som hadde skillet mellom materialitet (en pipe) og representasjoner (Magrittes bilde av en pipe) klart for seg, kan vi si at oppmerksomheten om materialitet innebærer en kontinuitet. For andre er fokus på materialitet noe nytt, eller hentet inn på nytt, og krever helt andre tilnærminger. Det siste kan eksempelvis bety at man inkluderer materialiteten i andre perspektiv – som at stedstilknytning ikke bare er spørsmål om emosjoner, men også om fysisk tilknytning og tilknytning til materielle sider ved steder, som hos Aure mfl. (kapittel 12), Ruud (kapittel 11) og Vestby (kapittel 10). I Kvidal-Røviks kritisk-retoriske perspektiv på sted (kapittel 6) er steder retoriske i seg selv («sted som retorikk»). Hun viser hvordan en ved å forstå sted som en retorisk konfigurasjon kan få tilgang til hvordan materielle og symbolske elementer ved stedet, eksempelvis et monument, kan bekrefte, men også utfordre og endre 23

Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

stedlige maktstrukturer. Materialitet og symboler konstruerer meninger og konsekvenser knyttet til stedet. Her har altså materialiteten en viktig plass. Kielland (kapittel 16) løfter frem materialiteten når hun beskriver kampen for og mot utbygging av et vindkraftverk i fjellområdet Fálesrášša i Finnmark. Gjennom tre motstridende fortellinger viser hun hvordan naturen italesettes på ulike måter, men sett i et ikke-representasjonelt lys er det ikke bare representasjonene, men dialogen mellom diskurser og materialitet som interesserer henne når hun spør om fjellet har sine egne fortellinger. Kielland følger her Frisvoll (kapittel 8), Wanvik og Haarstad (kapittel 17) og flere andre av bokas forfattere som på ulikt vis er opptatt av den materielle vendingen i geografien.

Sted som ansamling En måte å håndtere eller være del av den materielle vendingen på går gjennom å se steder som flerdimensjonale ansamlinger (‘assemblages’). Med utgangspunkt i begrepet ‘lokasjon’, hentet fra petroleumsindustrien, analyserer Wanvik og Haarstad i kapittel 17 konflikter, territorialiseringsprosesser og transformasjoner og viser at sted som ‘lokasjon’ innebærer en ansamling av ustabile, konfliktfulle sammenkoblinger av aktører, ressurser og praksiser, eksempelvis oljeselskaper, provinsmyndigheter, tolkninger av hvordan naturmiljøet påvirkes, og til slutt selve bruken av naturen. De beskriver hvordan slike ansamlinger konstituerer stedet, og mener at de har bestemte konsekvenser med hensyn til makt, materialitet og miljø. Wanvik og Haarstad spør hvordan vi skal forholde oss til at vårt nasjonale oljeselskap bidrar til å skape slike steder utenfor landets grenser, nærmere bestemt i en såkalt råvareregion i Canada. Granås (kapittel 18) og Lysgård (kapittel 19) argumenterer for henholdsvis ‘sammenkastethet’ og ‘assemblage’ som begreper som kan belyse samspillet mellom idéer og materie, men også mer generelt hvordan sted manifesteres i skjæringspunktet mellom et mangfold av relasjoner. Granås’ feltarbeid blant hundekjørere og sledehunder i Norge blir en forlengelse av erkjennelsen av at steder ikke har mening i seg selv. Derfor blir det like aktuelt å spørre hvordan andre fenomener, som hundekjøring, former steder. Vi får innblikk i hvordan steder, som Alaska, brukes i forhandlingene om hva hundekjøring skal bety; er det en konkurranse eller et sosialt fellesskap? Hun diskuterer også hvilke relasjoner som etableres mellom menneske, natur og sted gjennom hundekjøringspraksisen. Lysgård ønsker i kapittel 19 å få frem betydningen av lokale intensjoner i konstruksjonen av sted og belyser dette gjennom analyser av kulturpolitikk på fire steder på Sørlandet. Han hevder at det intensjonelle og strategiske er på sitt mest intense i utformingen av stedlig utviklingspolitikk. Det er særlig i oversettingen 24

1 Sted – nye teorier i en norsk kontekst

av globale politiske idéer at tyngden av disse intensjonene og den lokale makten blir synlig: Den nødvendiggjør en legitimering av politikken i befolkningen. Han viser hvordan sammenkastetheten ikke er tilfeldig på ulike steder, men preges av den globale diskursen om kulturbasert utvikling som igjen omdannes i møtet med lokale intensjoner, historiske hendelser og lokale tradisjoner. I studien av hvordan de georgiske internflyktningene opplever livet i en midlertidig translokal kontekst, ser Brun (kapittel 15) sted og bolig som ansamlinger. Hun beskriver på den måten hvordan mennesker, institusjoner, politikk og den materielle bygningen kommer sammen i forståelsen av flyktningenes steder og boliger. Gjensidigheten mellom myndighetenes, migrantenes og deres naboers måter å skape mening på åpnes opp gjennom ansamlingsbegrepet. Dette gir nye innsikter i hvordan mennesker knytter seg til steder, og hvordan en bolig eller et sted ikke nødvendigvis representerer beskyttelse.

Trender og tema i en større sammenheng Med utgangspunkt i sin tidligere (2004) beskrivelse av det relasjonelle stedsbegrepets fremvekst identifiserer Berg og Dale i kapittel 2 noen viktige teoretiske nyorienteringer i stedsteorien. Hovedvekten legges på geografifagets forståelse av hva steder er. De viser hvordan store deler av dagens teoretiske utvikling kan sees som en videreføring av det relasjonelle stedsbegrepet med vekt på steder som åpne og dynamiske. Det kommer tydelig til uttrykk i teoretiseringer påvirket av mobilitetsperspektiver. Deler av utviklingen kan dessuten tilskrives en reorientering mot materialitet (særlig natur), nettverk, praksis og territorialitet. Dette vises for eksempel i forståelsen av steder som hybride nettverk, steder som ansamlinger eller ‘assemblages’, steder som tilblivelse og steder som territorier. De konkluderer med at disse forståelsene er mer videreutviklinger og nyanseringer enn brudd med, klare alternativer til eller avvisninger av tidligere forståelser. De trendene vi har identifisert i dette kapitlet, handler for det første om å relatere seg til ikke-essensialistiske ontologier, også på kritiske måter. De handler om å se steder som performative og agerende. Det fører også med seg et fokus på tilblivelse og dermed kanskje en fornyet oppmerksomhet mot prosesser. Fortsatt strever vi med å få grep om hvordan mennesker knytter seg til steder, og hvordan performativitet, materialitet og emosjoner er deler av dette, samtidig som ulike tenkninger om sted åpner for inkluderende og ekskluderende prosesser. Mobilitet er et tematisk nedslagsfelt eller et fenomen som utfordrer forståelser av hva steder er. For noen representerer mobilitet også et eget perspektiv eller en tilnærmingsmåte. Det er også tydelig at tilnærminger basert på nettverk, ansamling og sammenkastninger av menneskelige og ikke-menneskelige aktører gjør det 25

Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

mulig å studere steder, men også andre fenomen med stedlige perspektiv, på nye måter. Disse tilnærmingene åpner for nye spørsmål og vektlegging av ulike dimensjoner, ikke minst makt og politikk. Begrepene egner seg også til å favne og håndtere kompleksiteten i stedlige tilblivinger, midlertidige (steds)resultat og politiske konsekvenser av disse, samtidig som det gir anledning til å fremheve noen dimensjoner. Slik Berg og Dale viser i kapittel 2, er disse tilnærmingene og begrepene forankret i den internasjonale stedslitteraturen. I denne boka er de prøvd ut i empiriske kontekster i Norge eller tema med relevans også i Norge (se Brun, kapittel 15). Det er i dag tydelig at stedsteorier utvikles i et rom der spørsmål om hva steder er, hvordan de gjøres og dannes, og hvordan vi kan forstå dem, sirkulerer og gjensidig påvirker hverandre. I det siste avsnittet reiser vi spørsmålet om hvorvidt stedsteorier, slik de fremstår i denne boka, også er politisk relevante i Norge i dag.

Stedsteoriens politiske relevans Hvis vi skal bedømme de ulike kapitlene i denne boka, kan vi spørre om de produserer kunnskap som er relevant for politikkutforming, og/eller berører de prosessene som bidrar til å skape steder på andre måter enn tidligere. Mange av bidragene stiller nye spørsmål og gir også bud på hvordan vi kan svare. Mye handler det kanskje om å resignere i vårt strev for å «fange» stedet eller gi konkrete råd om stedsutvikling. Da blir ambisjonen heller å respektere kompleksiteten og utvikle analytiske redskaper som kan gi innblikk i noen av de kreftene som skaper steder. Som Lysgård (kapittel 19) får også Førde og Kramvig (kapittel 20) frem betydningen av det lokale for et steds kulturpolitikk og kreative næringer. Mens Frisvoll (kapittel 8) bekymrer seg for at nyanser i teorien forsvinner i møtet med empirien, er Førde og Kramvig mer bekymret for politikkens manglende sensitivitet for kulturnæringenes stedlige kompleksitet. Slik tar de, i likhet med Granås (kapittel 18), ikke for seg sted som tema, men anvender deler av en teori om sted på andre tematikker. Kapitlet handler om stedets betydning for kreative prosesser, og gjennom å demonstrere hvordan entreprenørers idéer i for stor grad temmes i møte med virkemiddelapparatets kontekst – og dermed stedsuavhengige modeller – får de frem nødvendigheten av å forankre de gode idéer i stedlige nettverk, kunnskaper, mennesker og investeringer. Det er liten tvil om at det stedlige og stedsforskningens rolle blir usikker i det øyeblikk vi både erkjenner forskerens begrensede adgang til virkeligheten – at for eksempel «our work is invariably partial, simplistic, or even unimaginative and 26

1 Sted – nye teorier i en norsk kontekst

inauthentic» (Vannini, 2015, s. 1) – og tar inn over oss at steder ikke er, men konstrueres. Hvis steder ikke finnes, men bare blir til, blir også spørsmålet om makt annerledes enn vi er vant til. Det handler plutselig ikke om makt som undertrykking, men om makt som en produktiv kraft som skaper både aktørene og stedet. Det finnes altså ikke noe førakademisk sted eller noen prediskursive interesser som makten kan påvirke. Sted er resultatet heller enn utgangspunktet for forskningen. Det vanskelige og viktige nå er derfor ikke bare å balansere mellom det relasjonelle og det territorielle perspektivet (Jonas, 2012), men å finne ut hvorfor og eventuelt hvordan vi skal forske på og forstå steder. Spørsmålet er hvilken rolle dagens akademiske miljø, som preges mye av antiessensialisme og konstruktivisme, skal spille i dialogen med samfunnet for øvrig. Er vi de nyttige «ekspertene» som kan mye om hvilke krefter som påvirker stedene, og hvilken retning de bør gå i, eller er vi kritikerne som advarer mot en lite demokratisk eller bærekraftig stedsutvikling? Er det i det hele tatt formålstjenlig å stille slike spørsmål i en kumulativ vitenskapelig teoriutvikling omkring stedsbegrepet, eller vil vitenskapen kunne bidra på en bedre måte om den arbeider uforstyrret med å generere nye innsikter som praksisfeltet kan velge å benytte seg av eller ikke? Kanskje er svaret nei på alle disse spørsmålene, fordi forskningen først og fremst inngår i stedsutviklingsprosesser «mens vi forsker» og derfor bidrar på en mer direkte måte i samfunnets uavbrutte strev med å forstå og skape mening til steder? Norsk samfunnsvitenskap har tradisjonelt vært nært knyttet til politikkutforming. Det hevdes at den sterke politiske rollen samfunnsforskningen spiller i Skandinavia, henger sammen med en dominerende oppfatning om at forskning skal begrense seg til å være en kunnskapsleverandør til velferdsstatens politikk (Simonsen & Öhman, 2003).1 Særlig innenfor regionalforskning, som mange av bidragsyterne i denne boka tilhører, har dette vært et tydelig premiss eller bakteppe. Arbo (2004, s. 6) sier: «Mitt korte tilbakeblikk på regionalforskningen antyder at den alltid har hatt et politisk tilsnitt. Forskerne har fremskaffet kunnskap og informasjon som har vært viktig for statlig planlegging og styring.» Slik har vi sett at den sterke betoningen av bevaring av bosetting i Norge har skapt behov for forskning om flytting, flyttemotiver og stedskvaliteter. Sistnevnte ble også aktualisert av at Florida (2002) tilla stedsattraktivitet en så sentral betydning for den kreative og høykompetente arbeidskraften når «den brede regionalpolitikken» etterspurte kunnskap om de økonomiske drivkreftene bak lokalisering av næringsvirksomhet. I Norge har lokalsamfunnet tradisjonelt blitt sett på som den sunne rammen

Her ligger noe av den forskningen som Haugen og Lysgård (2006, s. 176) har kalt for «the strong Norwegian tradition of policy-related applied research».

Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

for oppvekst og hverdagsliv, og mye av politikken knyttet til stedsutvikling har dreid seg om å skape, i hvert fall tilnærmelsesvis, slike lokalsamfunn også i storbyer. Denne boka illustrerer at norsk stedsforskning tar opp og er relevant for viktige samfunnsspørsmål i dag. Stedsteorier og tilnærminger gir sjelden direkte svar på aktuelle spørsmål, men kan brukes og vil bidra til å skape større forståelse av pågående prosesser.

Referanser Agnew, J.A. (1987). Place and Politics: The Geographical Mediation of State and Society. London: Allen & Unwin. Arbo, P. (2004). Hva har (og hva kan) regionalforskning bety for regional utvikling og politikkutforming i Norge – Hva er mulig og hva er ønskelig? REGUT. Avslutningskonferanse. Stjørdal 21.–22. april 2004. Barth, F. (1994 [1966]). Modeller av sosial organisasjon. I F. Barth (red.), Manifestasjon og prosess (s. 31–45). Oslo: Universitetsforlaget. Berg, N.G. & Dale, B. (2004). Sted – begreper og teorier. I N.G. Berg, B. Dale, H.K. Lysgård & A. Løfgren (red.), Mennesker, steder og regionale endringer (s. 39–60). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Bærenholdt, J.O. (2007). At forbinde steder – turistoplevelser på farten. Nordisk Museologi, 2, 5–24. Castells, M. (1996). The Rise of the Network Society. Oxford: Blackwell. Castree, N. (2003). Place: Connections and boundaries in an interdependent world. I S.L. Holloway, S.P. Rise & G. Valentine (red.), Key Concepts in Geography (s. 165–185). London: Sage. Cresswell, T. (1996). In Place/Out of Place: Geography, Ideology, and Transgression. Minneapolis: University of Minnesota Press. Cresswell, T. (2001). The Tramp in America. London: Reaktion. Cresswell, T. (2004). Place: A Short Introduction. Oxford: Blackwell Publishing. Florida, R. (2002). The Rise of the Creative Class: And how it’s Transforming Work, Leisure, Community, & Everyday Life. New York: Basic Books. Giddens, A. (1984). The Constitution of Society: Outline of the Theory of Structuration. Cambridge: Polity Press. Gustafson, P. (2014). Place attachment in an age of mobility. I L.C. Manzo & P. Devine-Wright (red.), Place Attachment: Advances in Theory, Methods and Applications (s. 37–48). London and New York: Routledge. Haugen, M. & Lysgård, H.K. (2006). Discourses of rurality in a Norwegian context. Norsk Geografisk Tidsskrift, 60(3), 174–178. Jonas, A.E.G. (2012). Region and place: Regionalism in question. Progress in Human Geography, 36(2), 263–372. Lewicka, M. (2014). In search of roots. Memory as enabler of place attachment. I L.C. Manzo & P. Devine Wright (red.), Place Attachment: Advances in Theory, Methods and Applications (s. 49–60). London and New York: Routledge. Massey, D. (1994). A global sense of place. I D. Massey, Space, Place and Gender (s. 146–156). Minneapolis: University of Minnesota Press.

1 Sted – nye teorier i en norsk kontekst

Massey, D. (2005). For Space. London: Sage. Massey, D. & Allen, J. (1984). Geography Matters!: A Reader. Cambridge: Cambridge University Press. Perkins, H.C. & Thorns, D.C. (2012). Place, Identity and Everyday Life in a Globalizing World. Basingstoke: Palgrave MacMillan. Philo, C. (2000). More words, more worlds: Reflections on the ‘cultural turn’ and human geography. I I. Cook, D. Crouch, S. Naylor & J.R. Ryan (red.), Cultural Turns / Geographical Turns (s. 26–53). Essex: Pearson Education. Simonsen, K. (2008). Place as encounters: Practice, conjunction and co-existence. I J.O. Bærenholdt & B. Granås (red.), Mobility and Place: Enacting Northern European Peripheries (s. 132–135). Aldershot: Ashgate. Simonsen, K. & Öhman, J. (2003). Introduction: Is there a ‘Nordic’ human geography? I J. Öhnman & K. Simonsen (red.), Voices of the North: New Trends in Nordic Human Geography (s. 1–8). Aldershot: Ashgate. Smith, D.M. (1997). Geography and ethics: A moral turn? Progress in Human Geography, 21, 583–90. Urry, J. (2007). Mobilities. London: Sage. Vannini, P. (red.) (2015). Nonrepresentational Theory and Methodologies: Re-envisioning Research. New York: Routledge

Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale (red.)

Med sans for sted • Nyere teorier

Med sans for sted Nyere teorier

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1777-9

omslag Med sans for sted.indd 1

28.10.2015 09:41:20