Miljoeterapi by Fagbokforlaget

1. 2. 3.

Hva gjør miljøterapi til terapi? Vitenskapsteori og miljøterapi Miljøterapi og det systemiske perspektiv

Del 2 Perspektiver 4. 5. 6.

Plasserte barn som gaver til omgivelsene Den profesjonelle relasjonen i den miljøterapeutiske organisasjonen Ambulant arbeid: En psykoterapeutisk arbeidsform inspirert av miljøterapi

7. 8. 9.

Forandringsfabrikken: Hva er viktig og riktig i miljøterapi? Refleksjoner over mitt møte med miljøterapi ved institusjon Hvem er jeg?

perspektiver er viktige å ha med seg inn i det praktiske miljøterapeutiske arbeidet? I denne boken rettes oppmerksomheten mot miljøterapi som en egen form for terapi. Både etablert kunnskap på feltet, nye ideer og sammenhengen mellom disse presenteres og diskuteres av fagfolk og unge mennesker med egne erfaringer fra opphold i barnevernsinstitusjoner og institusjoner innen psykisk helsevern. Et sentralt element gjennom hele boken er refleksjoner rundt hva som kan skje i mellommenneskelige møter i ulike miljøterapeutiske kontekster og hvordan betydningsfulle endringsprosesser kan skapes. Miljøterapi. Prinsipper, perspektiver og praksis egner seg for studenter i barnevern, miljøterapi, psykososialt arbeid med barn og unge og psykisk helsearbeid. Den egner seg også for praktiserende miljøterapeuter – i eller utenfor institusjoner.

10. Øyeblikkets betydning for nye relasjonelle erfaringer 11. «Hvem er du?» Å bli utfordret som miljøterapeut og person 12. Å bli likt? Relasjonsarbeid i praksis 13. Menneskelege møte

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1868-4

,!7II2E5-abigie!

Prinsipper, perspek tiver og praksis

Del 4 Praksis II

terapi? Hvilke prinsipper ligger til grunn og hvilke

Miljøterapi

Del 3 Praksis I

Hva er god miljøterapi? Hva gjør miljøterapi til

Alicja Olkowska | Berit Landmark (red.)

Del 1 Prinsipper

Alicja Olkowska Berit Landmark (red.)

Miljøterapi Prinsipper, perspektiver og praksis

Alicja Olkowska har siden 2002 jobbet som lærer og studieleder ved videreutdanning i miljøterapi i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er utdannet barnevernspedagog med klinisk godkjenning, og har master i familiebehandling. Hun har lang erfaring med miljøterapeutisk arbeid, og med familieog nettverksarbeid. Nå arbeider hun som studieleder for bachelor i barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Berit Landmark arbeidet i perioden 2003– 2011 ved videreutdanning i miljøterapi i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, og har hatt oppdrag som sensor ved samme utdanning de senere årene. Hun er utdannet barnevernspedagog med klinisk godkjenning, og er dessuten utdannet jurist med barnerett som spesialfelt. Som barnevernspedagog har hun erfaring fra miljøterapeutisk arbeid som miljøterapeut og i lederposisjon, undervisning, veiledning og akutt barnevernsarbeid. Som jurist har hun erfaring fra Barneombudet og fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

MiljĂ¸terapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 1

13/04/16 16:23

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 2

13/04/16 16:23

Alicja Olkowska og Berit Landmark (red.)

MiljĂ¸terapi Prinsipper, perspektiver og praksis

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 3

13/04/16 16:23

Copyright © 2016 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1868-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Sats av Laboremus Oslo AS Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Faks 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no http://www.fagbokforlaget.no/ Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 4

13/04/16 16:23

Forord

I løpet av den seneste femårsperioden har det blitt publisert flere bøker om miljøterapi, for eksempel Mevik og Larsen (2012) Miljøterapeutisk praksis. Fortellinger fra arbeidet med utsatte barn og unge, Kvaran og Holm (2012) Barnevernsfaglig miljøterapi, Skårderud og Sommerfeldt (2013) Miljøterapiboken. Mentalisering som holdning og handling, Lillevik og Øien (2014) Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon. Larsen (2015) Miljøterapi med barn og unge. Organisasjonen som terapeut. 2. utgave. Det siste «skuddet på stammen» er Landmark og Olkowska (red.) (2016) Miljøterapi. Prinsipper, perspektiver og praksis. Denne senest publiserte boken har tatt opp i seg tanker og synspunkter fra bøker om miljøterapi som er utgitt tidligere, samtidig som den presenterer ideer og refleksjoner omkring miljøterapeutisk virksomhet som er originale for denne boken. Den representerer således både en kontinuitet og en nyskapning. Fire av de bøkene som her er nevnt, har fokus på miljøterapi med barn og unge. Mange av erfaringene og tankene som finnes i denne nye boken, er hentet fra miljøterapeutisk arbeid innen institusjonsbarnevernet og fra psykisk helsevern for barn og unge. Dette betyr at Miljøterapi. Prinsipper, perspektiver og praksis i høyeste grad har aktualitet for miljøterapeutisk tenkning og praksis innen disse arbeidsområdene. Tidlig i boken presiseres det at selv om miljøterapien har sitt utspring i institusjonsbehandling, så er miljøterapi og institusjonsbehandling likevel ikke det samme. Miljøterapi representerer en særlig oppgave, en særlig organisering og et spesielt innhold med blant annet fokus på den profesjonelle og terapeutiske relasjonen. Bokens redaktører forstår miljøterapi som «en bevisst og gjennomtenkt form for organisering av miljøfaktorer slik at de kan bidra til individets eller gruppens vekst og utvikling.» De sier videre: «Dette forutsetter at miljøterapeutene har kunnskap om hva som er miljøfaktorer, hvordan disse påvirker gruppen eller individet, og et reflektert forhold til hvordan disse kan brukes og utnyttes i

5 106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 5

13/04/16 16:23

miljøterapeutisk praksis. Til slutt handler miljøterapi om et målrettet og gjennomtenkt arbeid med miljøterapiens grunnprinsipper, slik at de kan bidra til å danne grunnlag for organiseringen og gjennomføringen av det miljøterapeutiske arbeidet». De vektlegger også at miljøterapeuten ikke skal behandle barnet eller den unge, men bidra til at deres egne muligheter kan realiseres. De understreker at utvikling og endring kommer innenfra. Dette er viktige synspunkter som kan forebygge overgrep. Forestillingen om at man som terapeut kjenner arbeidet med å forandre eller utvikle et annet menneske, er en omnipotent og urealistisk forestilling som lett kan føre til overgrep. Boken fremhever at miljøterapi er en kompleks form for psykoterapi der barn og unges erfaringer og forestillinger «spilles ut» i den miljøterapeutiske hverdagen og påvirker så vel den enkelte miljøterapeut som miljøterapeutgruppen som helhet. Den miljøterapeutiske organisasjonen og den enkelte miljøterapeut må kunne forstå og håndtere denne påvirkningen gjennom å utvikle en miljøterapeutrolle som tåler dette. Den profesjonelle miljøterapeutiske relasjonen må kunne romme barn og unges utspill, og samtidig stimulere dem til å arbeide med sin forandring og utvikling. Miljøterapeutrollen må være tydelig og troverdig, men den må ikke være rigid, om rollen skal ha en terapeutisk funksjon. Boken fremhever at: «Hvis organisasjonen legger for sterke føringer rettet mot hva medarbeiderne skal og kan gjøre, vil man kunne stå i fare for å sperre for den personlige faktoren, slik at terapeutens mulighet til å skape en profesjonell relasjon hemmes. For strenge krav, uten rom for personlige nyanser, knyttet til hva man skal kunne formidle eller ikke formidle til barnet eller den unge, hvordan man skal formulere seg eller hvilke handlemåter man skal velge for å legge til rette for barnets mestring, kan binde de voksne på en slik måte at det personlige preget blir borte. Dette innebærer ikke at miljøterapeutene ikke må forholde seg til organisatoriske strukturer og føringer. Imidlertid kan ikke strukturene og føringene være av en slik art at de fratar miljøterapeutene en mulighet til å være seg selv i relasjon til barnet.» En mekanisk og rigid rolle vil ikke ha noen terapeutisk påvirkning eller effekt. Redaktørene fremhever også i sitt innledningskapittel at: «Miljøterapi åpner for at miljøterapeutene innenfor angitte rammer og gjennomtenkte strukturer kan utfolde seg kreativt og relasjonelt i møte med klienten, der klienten kan oppleve at miljøterapeuten både byr på seg selv og samtidig representerer organisasjonen», og de understreker at «det avgjørende for miljøterapiens effekt er relasjonen mellom klienten og miljøterapeuten». Boken fremhever at verdier, etikk og holdninger kan sees på som egne miljøfaktorer, og at organisasjonens valgte verdier er med på å bestemme måten klienten blir møtt på i det miljøterapeutiske rommet. Dette gjenspeiles også i innleggene

Miljøterapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 6

13/04/16 16:23

fra erfarne miljøterapeuter og fra tidligere barn og unge som har levd i den miljøterapeutiske institusjonen. Disse gruppenes erfaringer og synspunkter «gir liv» til boken, og styrker dens troverdighet. Et perspektiv som boken presenterer, er likheter og forskjeller mellom miljøterapi og ambulant arbeid, og hvordan miljøterapeutisk tenkning og praksis kan stimulere ambulant virksomhet med mennesker som sliter i og med sin hverdag. Slike synspunkter og erfaringer finner man vanligvis ikke i miljøterapeutisk litteratur. Miljøterapi. Prinsipper, perspektiver og praksis er en viktig bok. Den presenterer miljøterapeutisk tenkning og tradisjon på en levende og troverdig måte. Boken er nyttig for alle som vil lære noe om miljøterapi, og den vil kunne medvirke til økt bevissthet og forbedret praksis når det gjelder miljøterapeutisk arbeid med utsatte barn og unge og deres familier. Oslo, februar 2016 Erik Larsen

Forord

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 7

7 13/04/16 16:23

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 8

13/04/16 16:23

Innhold Innledning ................................................................................................... 13 Utgangspunktet .......................................................................................... 13 Vårt ønske med boken................................................................................ 13 Innholdet ..................................................................................................... 14 Begrepsbruk ............................................................................................... 15 Takk ............................................................................................................ 15 Forfatterne .................................................................................................. 16 Del 1 PRINSIPPER Kapittel 1 Hva gjør miljøterapi til terapi? ....................................................................... 23

Berit Landmark og Alicja Olkowska Miljøterapi i det store psykoterapilandskapet ............................................ 24 Terapeutisk samvær ................................................................................... 24 «Miljø» i miljøterapi ..................................................................................... 25 Definisjoner og implikasjoner ..................................................................... 26 Det systematiske prinsipp .......................................................................... 27 Det relasjonelle prinsipp ............................................................................. 28 Det strukturelle prinsipp ............................................................................. 28 Prinsippene om kunnskap om miljøfaktorer og om samspillet mellom dem ........................................................................ 29 Prinsipp om helhet i den terapeutiske prosessen ...................................... 31 Avsluttende refleksjon – hva gjør miljøterapi til terapi? .............................. 32 Kapittel 2 Vitenskapsteori og miljøterapi ...................................................................... 35

Berit Landmark, Ottar Ness, Alicja Olkowska Hermeneutikk ............................................................................................. 36 Treleddet relasjon – Dialog ......................................................................... 40 Den reflekterte praktiker ............................................................................. 41 Refleksivitet ................................................................................................ 44 Avsluttende refleksjon ................................................................................ 44 Kapittel 3 Miljøterapi og det systemiske perspektiv ...................................................... 47

Alicja Olkowska Miljøterapi og systemer .............................................................................. 48 Systemteori ................................................................................................ 51 Avsluttende refleksjon ................................................................................ 58

9 106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 9

13/04/16 16:23

Del 2 PERSPEKTIVER Kapittel 4 Plasserte barn som gaver til omgivelsene..................................................... 63

Intervju med Søren Hertz av Henning Tønnesson Kontekst handler om mening ..................................................................... 64 Oppbygging av allianser på tvers ............................................................... 66 Familiesamtaler som inspirasjon ................................................................ 67 Det unike som ledestjerne .......................................................................... 68 De avgjørende fellesskapene...................................................................... 69 Kapittel 5 Den profesjonelle relasjonen i den miljøterapeutiske organisasjonen ............. 71

Berit Landmark og Øystein Stokvold Profesjonell relasjon og miljøterapi ............................................................. 71 Den miljøterapeutiske organisasjon og dens primære oppgave ................ 76 Organisatoriske elementer som fremmende for profesjonell relasjon ........ 79 Avsluttende refleksjon ................................................................................ 84 Kapittel 6 Ambulant arbeid: En psykoterapeutisk arbeidsform inspirert av miljøterapi ... 87

Rolf Sundet Psykoterapi og miljøterapi .......................................................................... 88 Hva er det særegne ved miljøterapi?.......................................................... 90 Slektskapet mellom miljøterapi og ambulant arbeid: En foreløpig oppsummering ....................................................................... 96 Ambulant arbeid – det spesielle ................................................................. 97 Startsted eller åpninger for ambulant arbeid .............................................. 98 Det filosofiske ståstedet ............................................................................. 98 Nomadisk tenkning for ambulante terapeuter ............................................ 99 Avsluttende refleksjon: Ambulant arbeid .................................................. 105 Del 3 PRAKSIS I Kapittel 7 Forandringsfabrikken: Hva er viktig og riktig i miljøterapi? ........................... 111

Intervju med proffene fra Forandringsfabrikken, av Berit Landmark og Alicja Olkowska Innledning ................................................................................................. 111 Om miljøterapi og miljøterapeuten ........................................................... 111 Om å innrømme feil .................................................................................. 113 Om å spørre den det gjelder..................................................................... 115 Om samarbeid og differensiering ............................................................. 116 Om forskjeller mellom miljøterapi i barnevern og psykisk helsevern ....... 118 Om straff og konsekvenser ...................................................................... 119 Om den personlige miljøterapeuten ......................................................... 120

Miljøterapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 10

13/04/16 16:23

Avsluttende refleksjon .............................................................................. 121 Flere av proffenes råd, oppsummert ........................................................ 122 Kapittel 8 Refleksjoner over mitt møte med miljøterapi ved institusjon ........................ 123

Monica Myhrvold Bakke Kapittel 9 Hvem er jeg? ............................................................................................. 127

Linn Merethe Nilsen-Ottersland Del 4 PRAKSIS II Kapittel 10 Øyeblikkets betydning for nye relasjonelle erfaringer ................................... 133

Miriam Ingvaldsen Lisa, miljøterapeuten og månen ............................................................... 133 Øyeblikk – som terapeutisk mulighet ....................................................... 134 Utfordrende øyeblikk ................................................................................ 135 Det tidlige samspillets betydning for hjernens utvikling ........................... 136 Tilknytningens betydning.......................................................................... 137 Utvikling av selvet ..................................................................................... 139 Den frustrerte drømmen ........................................................................... 140 Å møtes i øyeblikket ................................................................................. 141 Skal jeg tørre å stole på deg, da?............................................................. 142 Gledesfylte øyeblikk ................................................................................. 143 Hva om forståelsen av barnet blir for ulik? ............................................... 143 Avsluttende refleksjon .............................................................................. 144 Kapittel 11 «Hvem er du?» Å bli utfordret som miljøterapeut og person................................................ 147

Benedicte Engøy Å dele en personlig historie og erfaring .................................................... 148 Å ikke dele en personlig erfaring .............................................................. 149 Oppsøkende sosialt arbeid....................................................................... 149 Hva kjennetegner en terapeutisk relasjon? .............................................. 151 Hva innebærer det å være en personlig miljøterapeut? ........................... 152 Betydningen av å dele en personlig erfaring ............................................ 153 Utfordringer ved å dele en personlig erfaring ........................................... 156 Betydningen av å ikke dele en personlig erfaring..................................... 157 Utfordringer ved å ikke dele en personlig erfaring ................................... 158 Andre måter å være personlig på ............................................................. 158 Finn balansegangen ................................................................................. 159 Avsluttende refleksjon .............................................................................. 160

Innhold

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 11

11 13/04/16 16:23

Kapittel 12 Å bli likt? Relasjonsarbeid i praksis............................................................................ 163

Anita Sæthre Miljøterapiens utfordringar........................................................................ 163 Å bli likt ..................................................................................................... 165 Kva er ein god relasjon? ........................................................................... 166 Kva er miljøterapi utan miljøterapeuten? .................................................. 167 Mentalisering og miljøterapi ..................................................................... 168 Kva skjer mellom to menneske?............................................................... 169 Avvis meg! ................................................................................................ 169 Sjå meg og tol meg uansett kva eg gjer ................................................... 171 «Hjå meg er du trygg» .............................................................................. 172 Nye relasjonsopplevingar ......................................................................... 173 Avsluttande refleksjon .............................................................................. 174 Kapittel 13 Menneskelege møte .................................................................................. 177

Eivor Lægreid Ungdom og mindreårig flyktning .............................................................. 178 Miljøterapi i eit bufellesskap ..................................................................... 178 Menneskelege møte, eller frukost og oppvask? Om undring, mentalisering og relasjonelle samspel ...................................................... 180 Brot i forståing .......................................................................................... 181 Rytmisk intonasjon eller grenser? Frukost med Yones – å lytte med magen .................................................................................... 182 Abdi på soverommet – om det verksame i relasjon ................................. 184 Å dele sorg og glede over minne – narrativ og traumesensitiv tilnærming ................................................................................................. 185 Når smerta piplar ut – regulering og traume ............................................. 187 Avsluttande refleksjon .............................................................................. 189

Miljøterapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 12

13/04/16 16:23

Innledning

Utgangspunktet Ideen til denne boken har hatt en lang modningstid. Den har sitt utgangspunkt i 2006, da vi – redaktørene for denne boken – holdt en workshop om miljøterapi på en konferanse arrangert av Norsk forening for barn og unges psykiske helse (N-BUP). Konferansen rettet seg primært mot miljøterapeuter, og tilbakemeldingen fra deltakerne på workshopen handlet om at vi greide å gripe noe vesentlig i vår presentasjon og i vår måte å snakke om miljøterapi på. Overskriften på workshopen var «Hva gjør miljøterapi til terapi». I september 2009 publiserte vi en artikkel kalt nettopp «Hva gjør miljøterapi til terapi»1. Tilbakemeldinger fra leserne var positive, og de pekte blant annet på at den bidro med noe nytt i faglige diskusjoner og debatter om miljøterapi. Særlig ga det at vi rettet oppmerksomhet mot miljøterapeutiske prinsipper og faktorer, og mot terapeutisk samvær med vektlegging av spontane aktiviteter, gjenklang hos leserne. Tilbakemeldingene ga oss en iver knyttet til å utdype våre tanker omkring miljøterapi. Men det var først i 2015 at ideen om boken ble konkretisert. Da var ideen moden. Og her er resultatet.

Vårt ønske med boken Vårt ønske med boken er å løfte frem miljøterapeutiske prinsipper og ulike perspektiver, og å vise til den betydningen prinsippene og perspektivene kan ha for utøvelsen av miljøterapi i praksis. Ved å få frem ulike stemmer om miljøterapi; stemmer til fagpersoner og miljøterapeuter, og ikke minst stemmer til unge mennesker som selv har erfaringer med miljøterapi, ønsker vi å ivareta dialogen mellom fagpersonen og den unge, fordi det er nettopp gjennom denne dialogen at beskrivelser av hva som er god miljøterapi, kan skapes.

Artikkelen er publisert i Fontene 9/2009.

13 106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 13

13/04/16 16:23

Innholdet Bokens innhold gjenspeiler bokens tittel, Miljøterapi. Prinsipper, perspektiver og praksis, der den først befatter seg med prinsipper, deretter perspektiver, og til slutt praksis, som beskrives i to deler. Den ene er miljøterapeutisk praksis sett fra de unges perspektiv, den andre er miljøterapeutisk praksis sett fra miljøterapeutenes perspektiv. I del 1 presenterer vi miljøterapeutiske prinsipper og de grunnleggende perspektiver som vi mener er avgjørende for å utøve god miljøterapi. Vi starter boken med kapittelet «Hva gjør miljøterapi til terapi?», der vi redegjør for fem grunnleggende prinsipper i miljøterapi. I tillegg til dette peker vi på vitenskapsteoriens betydning for miljøterapi, og vi viser også til hvordan systemteori bør være en ramme for den miljøterapeutiske praksisen. I del 2 dveler vi ytterligere ved perspektiver som vi mener er viktige for miljøterapeuter. Her presenterer vi psykiateren Søren Hertz’ tanker om miljøterapi, der han, i et intervju med Henning Tønnesson, reflekterer over miljøterapi og over barnas betydning tenkt som «gave» til miljøterapeuter. Videre retter vi oppmerksomheten mot betydningen av de organisatoriske elementer for relasjonsarbeid i institusjonskontekst. I del 2 viser vi dessuten, i kapittelet skrevet av Rolf Sundet, hvordan miljøterapi kan forstås i en ambulant kontekst og hvilke likheter og forskjeller man kan finne mellom miljøterapeutisk arbeid og ambulant arbeid. I del 3 presenterer vi miljøterapeutisk praksis, beskrevet av de som har erfart miljøterapi «på kroppen», og som har vært mottakere av miljøterapi. Her gis det plass til stemmer fra Forandringsfabrikken, Monica Myhrvold Bakke og Linn Merethe Nilsen-Ottersland. Vårt ønske med denne delen er blant annet at leseren skal reflektere rundt følgende spørsmål: Hva er «god miljøterapi»? Hva er en såkalt «dyktig fagperson»? Én sak er nemlig hva man som fagperson vurderer som god miljøterapi, eller hvilke faktorer en fagperson mener gjør en miljøterapeut til en dyktig hjelper. En annen sak er å utforske hvordan dette oppleves av de som er mottakere av miljøterapi; er deres oppfatninger lik fagpersonens oppfatninger? Hva vektlegger de som er av betydning for at miljøterapi skal være til hjelp? Og hvilke miljøterapeuter trekker de frem som betydningsfulle i deres reise? I del 4 presenterer erfarne miljøterapeuter, som tidligere har gjennomført videreutdanning i miljøterapeutisk og ambulant arbeid ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP) i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, sine faglige refleksjoner over egen miljøterapeutisk praksis. Beskrivelsene av miljøterapi er hentet fra ulike kontekster; en barnevernsinstitusjon, arbeid som utekontakt, en barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon og et bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere. Forfatterne av disse kapitlene er henholdsvis Miriam Ingvaldsen, Benedicte Engøy, Anita Sæthre og Eivor Lægreid.

Miljøterapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 14

13/04/16 16:23

I denne delen rettes oppmerksomheten mot hvordan kunnskap, personlig deltakelse, balanse, sensitivitet, ydmykhet og respekt kan virke i de mellommenneskelige møter mellom miljøterapeuter og de unge. Noe av det som trer tydelig frem i disse kapitlene, er miljøterapeutens utfordringer i møte med kompleksiteten i det å være i det miljøterapeutiske «mellomrommet».

Begrepsbruk Denne boken om miljøterapi handler om møter og relasjoner mellom fagpersoner og de som trenger hjelp i en kontekst av institusjon, utearena, eller hjemmearena. Det å finne hensiktsmessige, eller «gode», begreper om disse personene, har ikke vært enkelt. I fagfeltet er det vanlig å bruke betegnelser som «klient», «pasient» eller «bruker». Vi har imidlertid i så stor grad som mulig valgt å vise til «den unge», «barnet», eller «ungdommen». Fordi det ikke finnes noen ensbetydende god betegnelse for «den andre», har vi valgt å beholde alle disse ovennevnte begrepene. Vi har ønsket å forholde oss til «mellommenneskelige møter», og beskrive disse møtene med respekt og ydmykhet. Vi håper, til tross for mangfoldet i begreper som kan peke på maktforholdet i disse møtene, at vi har ivaretatt respekten for de mennesker vi beskriver.

Takk Veien frem til denne boken om miljøterapi har vært lang og innholdsrik. Nå, i etterkant, er vi glade for at det ble en lang modningsprosess, fordi tiden har bidratt til at vi kunne få flere anledninger til å reflektere over våre tanker om miljøterapi, og bli inspirert av studenter, miljøterapeuter, og ikke minst av de unge vi har møtt i vår kliniske praksis. I modningsprosessen har vi hatt mange gode, nyttige og inspirerende samtaler og møter med kollegaer og fagpersoner. Vi vil spesielt takke alle bokens bidragsytere for deres bidrag, deres arbeid og deres tålmodighet. Vi retter også en stor takk til våre kollegaer som har delt engasjementet med oss, og som har vært til inspirasjon med sine tanker og entusiasme for miljøterapi. Vi retter en helt spesiell takk til Brita Utne som inviterte oss inn i dette fagfeltet, og som har bidratt til at ideen om boken oppsto. En stor takk retter vi også til vår kollega Henning Tønnesson for hans mange og gode faglige refleksjoner om miljøterapi og miljøterapeutrollen. Vi vil takke Nikolai Fjeld fra Fagbokforlaget, der hans interesse, engasjement og tilbakemeldinger på bokens ulike tekster har vært uvurderlige bidrag i prosessen. Vi vil takke kollegaer og ledelse ved RBUP Øst og Sør som har stimulert revitaliseringen av ideene for boken, og som gjennom sin nysgjerrighet, bekreftelse, tips og praktiske løsninger har gjort arbeidet med boken mulig.

Innledning

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 15

15 13/04/16 16:23

Til slutt ønsker vi å takke de viktigste personene som har bidratt til at denne boken har blitt til; alle barn og unge og deres familier vi har møtt i ulike terapeutiske kontekster, og som har gitt oss så mange verdifulle opplevelser og erfaringer. Takk!

Forfatterne Bokens forfattere, i alfabetisk rekkefølge: Monica Myhrvold Bakke – hadde sitt første møte med miljøterapi som 14-åring. Hun har holdt flere foredrag ved institusjoner og ved videreutdanning på RBUP, hvor hun forteller om sine opplevelser og erfaringer ved ulike institusjoner. Nå går hun på høgskole og studerer til barnehagelærer. Monica har bidratt med kapittel «Refleksjoner over mitt møte med miljøterapi ved institusjon». Benedicte Engøy – er utdannet barnevernspedagog med videreutdanning i miljøterapeutisk og ambulant arbeid med barn og unge ved RBUP Øst og Sør, i tillegg til videreutdanning i cannabismisbruk: forebygging og behandling ved Universitetet i Agder. Benedicte jobber som oppsøkende miljøterapeut ved Forebyggende uteteam i Drammen kommune. Hun er i tillegg med i utviklingsarbeidet av Ungdomstorget, et tverrfaglig lavterskeltilbud for ungdommer. Tidligere har hun erfaring fra miljøterapeutisk arbeid med barn og unge i institusjon, og hun tar også på seg oppdrag som tilsynsfører. Tittelen på Benedictes kapittel er «Hvem er du? Å bli utfordret som miljøterapeut og person». Forandringsfabrikken – er en stiftelse med ideelt formål. Forandringsfabrikken presenterer kunnskap og erfaringer fra barn og unge gjennom foredrag, rådgiving og kurs. Barn og unge som er i hjelpesystemene i dag, er med som «proffer» fordi de har viktig kunnskap om sine egne liv og gode råd til Norge. Redaktørene har intervjuet tre representanter fra Forandringsfabrikken. Tittelen på kapittelet er «Hva er riktig og viktig i miljøterapi?». Søren Hertz – er barne- og ungdomspsykiater i Metalog, Hillerød i Danmark. Han er forfatter av flere bøker og artikler, og er en etterspurt veileder og foredragsholder i Danmark, Sverige og Norge. Søren har bidratt med sine tanker om miljøterapi i et intervju, der han ble intervjuet av Henning Tønnesson, som arbeider som seksjonsleder i Barne- og familieetaten i Oslo, og som i mange år vært har vært ansatt ved videreutdanningen i miljøterapi. Tittelen på kapittelet er «Plasserte barn som gaver til omgivelser».

Miljøterapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 16

13/04/16 16:23

Miriam Ingvaldsen – er utdannet barnevernspedagog med videreutdanning i miljøterapeutisk og ambulant arbeid fra RBUP Øst og Sør. Hun har erfaring fra miljøterapeutisk arbeid med barn på barnevernsinstitusjon, både fra akuttinstitusjon og omsorgsinstitusjon. Hun jobber nå som miljøterapeut på Heggeli barnehjem, som er en del av Kirkens Bymisjons barnevernstiltak. Tittelen på hennes kapittel er «Øyeblikkets betydning for nye relasjonelle erfaringer». Berit Landmark – arbeidet i perioden 2003–2011 ved videreutdanning i miljøterapi i regi av RBUP, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, og har hatt oppdrag som sensor ved samme utdanning de senere årene. Hun er utdannet barnevernspedagog med klinisk godkjenning, og er dessuten utdannet jurist med barnerett som spesialfelt. Som barnevernspedagog har hun erfaring fra miljøterapeutisk arbeid som miljøterapeut og i lederposisjon, undervisning, veiledning og akutt barnevernsarbeid. Som jurist har hun erfaring fra Barneombudet og fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hun er, sammen med Alicja Olkowska, redaktør for denne boken. Hun har bidratt med følgende kapitler: «Hva gjør miljøterapi til terapi?» (sammen med medforfatter Alicja Olkowska), «Vitenskapsteori og miljøterapi» (sammen med medforfattere Alicja Olkowska og Ottar Ness) og «Den profesjonelle relasjonen i den miljøterapeutiske organisasjonen» (sammen med medforfatter Øystein Stokvold). Eivor Lægreid – er utdannet barnevernspedagog med videreutdanning i miljøterapeutisk og ambulant arbeid med barn og unge ved RBUP, barnevernfaglig veileder ved Diakonhjemmet og tar nå master i psykososialt arbeid med selvmord, rus, vold og traumer ved Universitetet i Oslo. Eivor har også grunnfag sosialantropolog og litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen. Hun jobber i dag i Mobilt behandlingsteam ved Ungdomspsykiatrisk klinikk, Ahus. Hun har flere års erfaring fra miljøterapeutisk arbeid i institusjon med barn og ungdom i tillegg til erfaring fra miljøterapeutisk arbeid med voksne med rusmiddelmisbruk. Gjennom arbeidet har hun lang flerkulturell erfaring, primært fra afghansk, somalisk og arabisk kultur. Tittelen på hennes kapittel er «Menneskelege møte». Ottar Ness – er professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helsevitenskap. Han har hovedfag i pedagogisk psykologi og doktorgrad i familieterapi. Ottar er medforfatter av kapittelet «Vitenskapsteori og miljøterapi», som er skrevet sammen med Berit Landmark og Alicja Olkowska.

Innledning

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 17

17 13/04/16 16:23

Linn Merethe Nilsen-Ottersland – flyttet som ungdom frivillig og etter eget ønske på barnevernsinstitusjon grunnet omsorgssvikt. Hun har jobbet for Landsforening for barnevernsbarn ved å holde foredrag og bidratt til dokumentarfilm. Nå går hun på skole og utdanner seg som kokk, samtidig som hun jobber ved siden av skolen. Hun er alenemamma og har en sønn som i dag er 6 år. Tittel på Linns kapittel er «Hvem er jeg». Alicja Olkowska – har siden 2002 jobbet som lærer og studieleder på videreutdanning i miljøterapi i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er utdannet barnevernspedagog med klinisk godkjenning, og har master i familiebehandling. Hun har lang erfaring med miljøterapeutisk arbeid, og med familieog nettverksarbeid. Nå arbeider hun som studieleder for bachelor i barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er, sammen med Berit Landmark, redaktør for denne boken. Hun har bidratt med følgende kapitler: «Miljøterapi og det systemiske perspektiv», «Hva gjør miljøterapi til terapi?» (sammen med medforfatter Berit Landmark) og «Vitenskapsteori og miljøterapi» (sammen med medforfattere Berit Landmark og Ottar Ness). Øystein Stokvold – har siden 2012 arbeidet som avdelingsdirektør i Bufetat, region øst. Han har tidligere arbeidet med organisasjons- og personalprosesser, han har vært leder ved ulike barnevernsinstitusjoner, og har erfaring fra arbeid som miljøterapeut, fra akutt barnevernsarbeid og fra undervisning. Han er barnevernspedagog med klinisk godkjenning, og har også lengre utdanning innenfor ledelse og organisasjon. Han er medforfatter av kapittelet «Den profesjonelle relasjonen i den miljøterapeutiske organisasjonen», som er skrevet sammen med Berit Landmark. Rolf Sundet – er førsteamanuensis i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helsevitenskap. Han arbeider også som psykologspesialist ved Ambulant familieseksjon, BUPA Drammen, Vestre Viken HF. Han har doktorgrad i klientorientert og resultatstyrt praksis fra Universitetet i Oslo, Psykologisk Institutt. Tittelen på Rolfs kapittel er «Ambulant arbeid: En psykoterapeutisk arbeidsform inspirert av miljøterapi». Anita Sæthre – har bachelor i barnevern fra Lillehammer og en videreutdanning i miljøterapeutisk og ambulant arbeid med barn og unge fra RBUP Øst og Sør. Anita har i tillegg et årsstudium i ungdomssosiologi. Hun arbeider som teamleder på en avdeling på Østbytunet behandlingssenter. Anita har erfaring fra

Miljøterapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 18

13/04/16 16:23

forebyggende psykososialt arbeid i ungdomskontakten og innen barnevernsinstitusjon. Hennes kapittel i boken er «Å bli likt? Relasjonasjonsarbeid i praksis». Henning Tønnesson – har siden 2006 jobbet som lærer ved videreutdanning i miljøterapi i regi av RBUP, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Han er utdannet barnevernspedagog, og har lang erfaring med miljøterapeutisk arbeid, både som miljøterapeut og i lederposisjon. Nå arbeider han som seksjonsleder i Barne- og familieetaten i Oslo kommune. Han har bidratt med å intervjue Søren Hertz. Tittelen på kapittelet er «Plasserte barn som gaver til omgivelser».

Innledning

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 19

19 13/04/16 16:23

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 20

13/04/16 16:23

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 21

Del 1

Prinsipper

13/04/16 16:23

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 22

13/04/16 16:23

Kapittel 1

Hva gjør miljøterapi til terapi? Berit Landmark og Alicja Olkowska

Miljøterapi har som terapeutisk form eksistert i over 50 år, og kan være vanskelig å definere entydig. Det er en terapeutisk form som har sitt utspring i institusjonsbehandling, og den blir ofte forbundet med virksomheter i ulike institusjoner, særlig innenfor barne- og ungdomspsykiatri og barnevern. Miljøterapi og institusjonsbehandling er likevel ikke det samme. Når miljøterapeuter skal forklare hva de driver med, så forteller mange at de arbeider etter atferdsterapeutiske, kognitive, systemiske eller psykodynamiske prinsipper. Samtidig er det ikke tilstrekkelig å fremstille miljøterapi som noe som eksisterer kun i kraft av andre terapeutiske perspektiver og retninger, og det er dermed interessant å se på hvordan miljøterapi forholder seg til andre terapiretninger, og samtidig hva som gjør miljøterapi til en egen terapeutisk form. Vi er av den oppfatning at miljøterapi, som en egen terapeutisk form, har noe særegent ved seg, idet den utøves i miljøet som klienten – som i denne boken er barnet eller den unge – befinner seg i. Det særegne ved miljøterapi er at den er mer uttrykk for en fagideologisk tenkning, mer enn en konkret metode (Lillevik og Øien, 2015). Det betyr at man i den miljøterapeutiske virksomheten kan anvende ulike kvalifiserte metoder, som for eksempel kognitiv tilnærming, mentaliseringsbasert tilnærming, eller traumesensitiv tilnærming. Det spesifikke ved valg av metoder i miljøterapi er at valget er nært knyttet til institusjonens oppgave og de miljøfaktorene man har til rådighet. For at miljøterapi skal være terapeutisk, må valgene være gjennomtenkte, og den fagideologiske tenkningen må forankres i institusjonens organisering. Dette vil kreve å styrke miljøterapeutenes kunnskap om miljøfaktorer og om hvordan disse virker inn på individet og gruppen, og å inkludere grunnprinsipper som hele det miljøterapeutiske arbeidet dreier seg om. Grunnprinsippene for det miljøterapeutiske arbeidet er det systematiske prinsipp, det relasjonelle prinsipp, det strukturelle prinsipp, prinsipp om

23 106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 23

13/04/16 16:23

kunnskap om miljøfaktorer og hvordan disse kan tilrettelegges og utnyttes, samt et prinsipp om helhetlige prosesser. Før vi går nærmere inn på disse prinsippene, vil vi gjøre rede for generelle betraktninger over miljøterapi som en terapeutisk form. Deretter vil vi beskrive hver av disse prinsippene og vise på hvilken måte de til sammen gjør miljøterapi til terapi1.

Miljøterapi i det store psykoterapilandskapet Miljøterapi åpner for muligheten til å la seg inspirere av ulike terapeutiske retninger. For å utøve miljøterapi behøves kompetanse og ferdigheter innenfor et bredt og nyansert teoretisk og metodisk spekter. Dette er en av miljøterapiens sterke sider, og kanskje har dette også vært en av miljøterapiens utfordringer. Miljøterapi kan fremstå som noe som ikke er definert i seg selv, og som ikke innehar egne terapeutiske prinsipper. Derfor er det interessant å se på hvordan miljøterapi kan plasseres i det store psykoterapilandskapet. Det er ulike måter å definere psykoterapi på og ulike måter å se på hvordan de ulike terapeutiske retningene påvirker hverandre. Psykologen Rolf Sundet (2004) har pekt på at psykoterapi er en «overskrift over alt arbeidet vi gjør med mennesker som har psykiske plager». Under denne overskriften gjemmer det seg mange terapeutiske retninger som er likestilt med hverandre. På denne måten kan man se for seg et stort felt hvor vi blant annet møter familieterapi, kognitiv terapi, narrativ terapi, psykoanalyse, kunst – og uttrykksterapi, musikkterapi, miljøterapi og mange andre retninger. Denne generelle inndelingen kan videre splittes i spesifikke tilnærminger innen de ulike terapiretningene. Poenget her er ikke å lage diskusjon om den ene terapiretningen er overordnet eller underordnet den andre, men heller se på psykoterapi som et stort fagfelt, der terapeuter benytter seg av ulike tilnærminger, ofte også i kombinasjon med hverandre. På denne måten er miljøterapi en egen tilnærming som har noe spesifikt ved seg, samtidig som den også fletter inn tanker og ideer fra de andre terapiretningene, for å på en best mulig måte sikre en tilnærming som passer best for den enkelte klient.

Terapeutisk samvær Forfatter og brukerrepresentant Odd Volden (2007) har sett på psykoterapi ut ifra brukerens perspektiv. Volden peker på at det klientene faktisk har behov for, er samvær. Det er ikke samtale som gjør folk friske, men ferdigheter og kunnskap om hvordan man kan komme tilbake til hverdagen. Dette perspektivet på terapi 1

Kapitlet er en bearbeidet utgave av fagartikkelen «Hva gjør miljøterapi til terapi?» som ble utgitt første gang i Fontene 9/2009.

Miljøterapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 24

13/04/16 16:23

kombinert med vårt syn på miljøterapi gjør at man kan si at miljøterapi kan bidra til et terapeutisk samvær. Slik vi ser det, åpner miljøterapi nettopp for muligheten til at klient og terapeut kan være sammen, gjøre aktiviteter sammen, jobbe med utfordringer og mestring, tilknytning og selvbilde, uten at det nødvendigvis er samtalen som utgjør kjernevirksomheten i prosessen. I samværet kan det gis både tid og rom, struktur og tilgjengelighet, relasjon og grenser, som klienten kan benytte seg av i sin utvikling. Miljøterapiens oppmerksomhet er blant annet rettet mot treningen på ferdigheter, og at ferdighetene skal kunne overføres til livet «der ute». For at miljøterapien skal kunne ha sin optimale effekt, er det nødvendig å arbeide på en slik måte at man oppnår overførbarhet fra det terapeutiske rommet til klientens hverdag, slik klienten selv opplever den. Det terapeutiske samværet handler både om å gjøre aktiviteter sammen innenfor institusjonens fysiske rammer, og også utenfor institusjonen. Samtidig gir miljøterapien i sin særegne form mulighet til å være opptatt av det som skjer spontant i øyeblikket (Stern 2007, se også kapittel 10). Slik er miljøterapien gjennom sin samværsform terapeutisk.

«Miljø» i miljøterapi Miljøbegrepet peker mot miljøet som helhet. Miljø er alt som er rundt oss. Det er de fysiske, psykologiske og sosiale omgivelsene vi lever i og beveger oss i. Miljø er det vi til enhver tid er omgitt av, enten basert på eget valg, andres valg eller tilfeldigheter. Sett fra et slikt perspektiv åpner miljøterapibegrepet for å se på hvordan det miljøet barnet og den unge lever i, kan legges til rette for at endring og utvikling muliggjøres. Innenfor nettverksteori vektlegges nettverket som individet er en del av (Fyrand, 1994), og på samme måte rettes oppmerksomheten i miljøterapi mot de ulike miljøer rundt individet (jf. Rapporten, Nadim og Orupabo, 2014). Et miljø kan handle om individet i familiemiljøet, der samspillet mellom familiemedlemmene, ideen om «problemet som problemet», meningssystemer, språket, historier som fortelles om individet, er sentrale faktorer. Miljøterapi kan dessuten være rettet mot individet i skolemiljøet, der det kan arbeides med samspillet mellom skolens ytre strukturer og barnets eller den unges sosiale og kognitive evner, atferdsmønstre og strategier. Miljøterapi kan også utvikles rundt samspillet med jevnaldrende, enten med oppmerksomheten rettet mot individet i vennemiljøet, individet i institusjonsgruppen eller individet i aktivitetsgruppen. Endelig kan man se på individet i det sosiokulturelle miljøet, der økonomi, kultur, etnisitet og språk er viktige elementer. Ulike individer profitterer utviklingsmessig på ulike faktorer i ulike miljøer. Eksempelvis kan ulikheter mellom forskjellige barns genetikk og medfødte

Hva gjør miljøterapi til terapi?

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 25

25 13/04/16 16:23

sårbarhet gjøre at barna har behov for ulike typer miljømessige og samspillsmessige utforminger rundt seg, for at de skal kunne oppnå best mulig psykologisk og sosial utvikling (Mæhle, 2007; Hertz, 2011).

Definisjoner og implikasjoner Det eksisterer ulike definisjoner på miljøterapi. Disse er til dels sammenfallende og til dels forskjellige. Et gjennomgående moment ved flere av dem er tilrettelegging og systematikk i arbeidet (Bechgaard, 1995; Kvaran, 1996; Larsen og Selnes, 1975). Disse to elementene peker på en felles profesjonell holdning og et ansvar fra terapeutens side. De knyttes også til organisasjonens ansvar for å muliggjøre terapeutisk effekt. Videre sier flere av definisjonene også noe om målgruppe, og det er et sentralt poeng at miljøterapi rommer både individ og gruppe. Der miljøterapi benyttes overfor en gruppe, vil gruppen ha betydning for individet, og individet ha betydning for gruppen. De miljøterapeutiske strukturene, så som felles måltider og planer for felles aktiviteter, kan benyttes strategisk for å utnytte potensialet som ligger i gruppen, samtidig som individet skal få rom og mulighet til utvikling og endring. På bakgrunn av dette kan miljøterapi forstås som en systemisk tilnærming. Innenfor systemisk tenkning vektlegges at mennesker er en del av ulike systemer. Denne tenkningen retter oppmerksomheten mot at en endring som skjer i et system påvirker de andre systemene rundt, samt at delene i et system påvirker hele systemet (Hårtveit og Jensen, 2004, se også kapittel 3) Betydningen av kontekst og betydningen av forskjeller som kan bidra til endringer, er miljøterapiens hovedanliggender, og i miljøterapi sees individet som en del av en større sammenheng. Også når det gjelder miljøterapiens innhold bidrar definisjonene med til dels sammenfallende momenter. Larsen og Selnes (1975) vektlegger at miljøterapi handler om å fremme muligheter for mestring, læring og personlig ansvar. Dette peker på et viktig moment; miljøterapeuten skal ikke behandle klienten, men bidra til at klientens egne muligheter kan realiseres. Utvikling og endring kommer innenifra. Miljøterapeutene skal ta utgangspunkt i klientens ståsted og ressurser, og bruke disse i samspillet mellom klient, seg selv som terapeut og de faktorene i miljøet som ved hvert tillfelle finnes tilgjengelig (Utne, 2005). Disse faktorene kan være enten aktiviteter, fysiske rammer, faglig tilnærming, samspill mellom miljøterapeuter, alt avhengig av hva institusjonen har til rådighet og den unges preferanser og behov. Dette samsvarer med et brukerperspektiv, der klientens egen endringsteori skal ha plass i prosessen (Duncan, 2012). Viktigheten av miljøaktivitetene og miljøet som utviklingsfremmende understrekes (Bechgaard, 1995). Miljøterapi skal være nært knyttet til realitetene; klientens faktiske hverdag, klientens opplevelse av utfordringer og behov og de

Miljøterapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 26

13/04/16 16:23

konkrete forhold rundt klienten. Det ligger terapeutiske muligheter i miljøet, men de terapeutiske mulighetene realiseres kun gjennom miljøterapeutenes bevisste holdning til disse mulighetene. Larsen (2015) har i senere tid kommet med en presisering av sin definisjon på miljøterapi, der han sier at miljøterapi består av to deler: miljødelen, som dreier seg om å legge til rette og organisere, og terapidelen, som dreier seg om å utvikle og forandre. Miljøterapiens primære oppgave er å skape muligheter for at barn og unge kan jobbe med sin utvikling og endring (Larsen, 2015). Denne definisjonen åpner kanskje i større grad enn tidligere definisjoner for å kunne forstå miljøterapi som en måte å organisere en virksomhet eller prosess på, uavhengig av om det er på institusjon eller utenfor institusjon (se kapittel 7). Vår forståelse av miljøterapi er at miljøterapi er en bevisst og gjennomtenkt form for organisering av miljøfaktorer slik at de kan bidra til individets eller gruppens vekst og utvikling. Dette forutsetter at miljøterapeutene har kunnskap om hva som er miljøfaktorer, hvordan disse påvirker gruppen eller individet, og et reflektert forhold til hvordan disse kan brukes og utnyttes i miljøterapeutisk praksis. Til slutt handler miljøterapi om et målrettet og gjennomtenkt arbeid med miljøterapiens grunnprinsipper, slik at de kan bidra til å danne grunnlag for organiseringen og gjennomføringen av det terapeutiske arbeidet. Disse prinsippene går vi nærmere inn på i det følgende.

Det systematiske prinsipp For at miljøterapi skal realiseres, må den terapeutiske virksomheten planlegges. Systematikken kan være av ulik type og form, og kan dreie seg om alt fra konkrete planer knyttet til én klient, som for eksempel hvordan miljøterapeutene best kan ivareta og møte akkurat denne ungdommen, til større og overordnede strukturer som ivaretar helhet, gruppen og de langsiktige prosessene. Dette kan eksempelvis dreie seg om felles faglig forankring og forståelse, gjennomføring av veiledning, planlegging av aktiviteter og evaluering av virksomheten. Virksomheten der miljøterapi utøves, må ha en overordnet kunnskap og ideologi som resulterer i anvendelse av anerkjent metodikk. Organisasjonen må tydelig uttrykke hvilke verdier miljøterapeutene skal representere, og må legge til rette for at det er sammenheng mellom det som er definert at man «skal» gjøre, og hva man faktisk gjør. Miljøterapeutens arbeid er forankret i et mandat, noe som betyr at miljøterapeuten ikke jobber på vegne av seg selv, men har en profesjonell rolle og jobber på vegne av virksomheten vedkommende er ansatt ved. Det systematiske prinsipp handler nettopp om at det skal være sammenheng mellom ideologi, teori,

Hva gjør miljøterapi til terapi?

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 27

27 13/04/16 16:23

metode og praksis, og dette forutsetter at miljøterapeutene jobber ut ifra en felles faglig plattform, der relasjonsaspektet vil være sentralt.

Det relasjonelle prinsipp Relasjonsaspektet er grunnleggende i all tenkning omkring terapi og hva som virker i terapi (Norcross, 2002). Relasjon kan sees på som en arena for regulering, mestring og vilje, og deling av følelser og intensjoner, der det siste er uttrykk for et opplevelsesfellesskap (Sundet, 2001). Miljøterapi gjør det mulig å tilrettelegge nettopp for disse aspektene. Relasjon, eller mer korrekt, hvordan klienten opplever sin relasjon til terapeuten, oppfattes som den viktigste delen av det som virker i terapi (Duncan, 2012). I litteratur som omhandler miljøterapi, legges det mye vekt på systematikk, aktiviteter og tilrettelegging, men vi vil understreke at det som er avgjørende for miljøterapiens effekt, er relasjonen mellom klienten og miljøterapeuten. Gjennom tilrettelegging av miljø, aktiviteter og samvær kan man skape et felles fokus for oppmerksomhet (Stern, 2007, se også kapittel 6). Miljøterapeut og klient kan i dette felles fokuset erfare at følelser kan deles, retning og intensjon kan deles, og i dette kan relasjonen både bli et mål og et verktøy. Den sterke betydningen av relasjonen mellom miljøterapeut og klient understrekes av Forandringsfabrikken (2014) i heftet «PsykiskhelseProffene, Unge med råd til psykisk helsevern», der betydningen av nettopp troverdighet, om å bli trodd på og bli tålt av terapeuten, kommer tydelig frem.

Det strukturelle prinsipp Det strukturelle prinsipp handler om en bevisst holdning til de miljøterapeutiske og organisatoriske strukturene som til sammen danner rammen for det miljøterapeutiske arbeidet. De miljøterapeutiske strukturene er eksempelvis vekketider, måltider, faste aktiviteter, møter med barn og ungdommer. De organisatoriske strukturene vil handle blant annet om møter i organisasjonen, turnusordninger, sammensetningen av personalet, avdelingsledelse og måten avdelingen organiserer seg for å løse den gitte primære oppgaven. Imidlertid kan struktur forbindes med rigiditet. Følgelig vil det bety at miljøterapeutene må mestre balansegangen mellom å ivareta institusjonens rammer og den miljøterapeutiske fleksibiliteten. En del av balansegangen vil være ivaretakelse av hver enkel klient, med dens spesifikke behov, historie, utrykk og problematikk. Dette vil forutsette at miljøterapeuten må kunne tilpasse seg i møtet med hver enkelt klient, og greier å tilby et differensiert tilpasset terapeutisk tilbud. I institusjoner kan det være en utfordring å tenke differensiering, spesielt der alle klienter skal forholde seg til samme regler og rutiner. Rammene for institusjonsbehandling er ikke nødvendigvis differensierte,

Miljøterapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 28

13/04/16 16:23

men miljøterapi er i sitt vesen og sin form nettopp det. Miljøterapi misforstås ofte til å handle om å være enig, gjøre det samme, gjøre likt. Miljøterapi er imidlertid heller det motsatte, der den ivaretar både behovet for forutsigbare strukturer, retningslinjer og rutiner samtidig med at klientens behov for individuell tilnærming og tilrettelegging ivaretas. Miljøterapeutene i organisasjonen inviteres til å dra i felles retning, arbeide innenfor en felles faglig forståelsesramme (Kvaran, 1996), samtidig som at de skal kunne bidra med sin personlige stil, sitt personlige engasjement og sin kreativitet (Forandringsfabrikken, 2014). Miljøterapi er både strukturell og relasjonell i sin form og i sitt innhold (Larsen, 2015). Begrepene strukturell og relasjonell kan oppfattes som motsatte av hverandre, men i miljøterapi opptrer de som elementer som er avhengige av hverandre; struktur uten relasjon blir rigid og formålsløst, relasjon uten struktur blir utflytende og formløst. En terapeutisk prosess ivaretas både gjennom at miljøterapeuten forholder seg til ytre rammer og til seg selv, der relasjon, allianse, kompetanse og et forpliktende engasjement er nøkkelord (Løvlie Schibbye, 2009). Miljøterapi åpner for at miljøterapeuten innenfor angitte rammer og gjennomtenkte strukturer kan utfolde seg kreativt og relasjonelt i møte med klienten, der klienten kan oppleve at miljøterapeuten både byr på seg selv og samtidig representerer organisasjonen.

Prinsippene om kunnskap om miljøfaktorer og om samspillet mellom dem Selv om miljøterapi i prinsippet kan åpne for muligheten til å arbeide med hele miljøet og all dets kompleksitet, så vil dette neppe være verken hensiktsmessig eller mulig. Det sentrale må være å se på hvilke faktorer man har til rådighet, og hvilke av disse som vil gi størst terapeutisk rom og effektivitet. Miljøterapeutene er en miljøfaktor. En terapeut blir en del av miljøet ved å være til stede, ved å påvirke situasjonen aktivt eller passivt, han eller hun opptrer som en representant for grenser og tilgjengelighet (Larsen, 2015). Miljøterapi avhenger av at de terapeutiske miljøfaktorene bevisst utnyttes. For å være i stand til bevisst å utnytte de terapeutiske mulighetene må miljøterapeutene inneha visse kvalifikasjoner. De må ha evne til å skape oversikt i komplekse sammenhenger, de må ha evne til å ivareta både en forutsigbarhet og en fleksibilitet. De må kunne møte klientene med et personlig engasjement, en troverdighet i sin relasjonelle tilnærming (Lundstøl, 2002; Løvlie Schibbye, 2009). Tilretteleggingen av den terapeutiske prosessen handler blant annet om å motvirke tilfeldigheter samtidig med at man utnytter tilfeldighetene når de oppstår, og miljøterapi kan i lys av dette betegnes som en terapeutisk form som gir rom for terapeutisk spontanitet.

Hva gjør miljøterapi til terapi?

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 29

29 13/04/16 16:23

Miljøterapeutens fagkunnskap kan også forstås som en miljøfaktor. Organisasjonens valg av faglig fundament, teoretiske perspektiver og ideologisk standpunkt vil smelte inn i det miljøet som omgir klientene. Dette utgjør en del av konteksten for det miljøterapeutiske arbeidet (se også kapittel 3). Miljøterapi må nødvendigvis fremstå som en eklektisk tilnærming i den forstand at en miljøterapeutisk organisasjon bygger virksomheten opp gjennom flere ulike teoretiske perspektiver. En eklektisk tilnærming gir både muligheter og begrensninger. Mulighetene oppstår via et mangfold av konkrete tilnærmingsmåter, forståelsesperspektiver og handlingsalternativer. Begrensningene oppstår via det samme mangfoldet, der enkelte organisasjoner gjemmer seg bak begrepet «eklektisk» for å slippe å ta standpunkt til hvilken faglig plattform de faktisk står på og hvilken plattform de ønsker å stå på. I slike tilfeller er ikke virksomheten faktisk eklektisk i sitt forståelsesperspektiv. Det må være en bevissthet knyttet til mangfoldet av perspektiver, og organisasjonen må vise til en klart definert faglig forankring. De terapeutiske mulighetene som ligger i miljøfaktorene, ivaretas gjennom kompetanse knyttet til både overordnede forståelseslinjer, som for eksempel grunnleggende teorier om utviklingspsykologi, relasjon og kommunikasjon, og konkrete modeller og metoder, som gir anvisning på hvordan man kan forstå og nærme seg konkrete situasjoner og problemstillinger. For å være i stand til dette må organisasjonen legge til rette for at terapeutene har muligheter til å tilegne seg ny kunnskap, trene på nye ferdigheter og få veiledning om hvordan man kan benytte kunnskap i praksis (Lundstøl, 2002). Tiden er en sentral miljøterapeutisk faktor (Larsen, 2015). Miljøterapeutisk bruk av tid skaper forutsigbarhet, tydelige rammer og åpner for muligheten til å arbeide med og i relasjon. Det må legges vekt på strukturer både på organisasjonsnivå og på individnivå. De overordnede tidsstrukturene danner en ramme for døgnet, og gir mulighet for miljøterapeutene å danne egne tidsstrukturer i møte med den enkelte klient. Tiden i miljøterapeutisk kontekst gir mulighet for miljøterapeuten til å være til stede i de fleste situasjoner klienten befinner seg i, noe som igjen gir mulighet til å bekrefte klienten, og hjelpe til med å jobbe med de temaene som trer frem i ulike situasjoner. Det fysiske miljøet er kanskje den mest åpenbare miljøfaktoren, det som man først forbinder med miljø. Klientens situasjon påvirkes av fysiske rammebetingelser: det være seg de rammebetingelser klienten omgis av til daglig, de rammebetingelser miljøterapeuten råder over, og de rammebetingelser miljøterapeuten ikke råder over. Terapeuten må kartlegge hva som stimulerer til vekst, og hva som hindrer vekst og hva som kan påvirkes. Noen utviklingsprosesser eller terapeutiske utfordringer fordrer aktiviteter og utstyr. Utstyret og hjelpemidlene

Miljøterapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 30

13/04/16 16:23

til gjennomføring av aktiviteter er en del av de fysiske miljøfaktorene. Hva som er klientens utfordringer og vansker, har betydning for hvilket utstyr og dermed hvilke miljøfaktorer som skal utnyttes, og på hvilken måte disse miljøfaktorene kan benyttes til klientens utvikling og endring. Miljøterapi, aktivitet og mestring henger tett sammen (Nybø, 2001), og miljøterapeuter må ofte arbeide systematisk med aktivisering og motivasjon i og utenfor institusjonen (se også kapittel 8). Verdier, etikk og holdning kan sees på som egne miljøfaktorer (Kvaran, 1996; Aadland, 1998). Organisasjonens valgte verdier bestemmer måten klientene blir møtt på i det miljøterapeutiske rommet. Samfunnets verdier, profesjonenes yrkesetiske retningslinjer, individers og gruppers definerte rettigheter – alt dette utgjør en del av det miljøet som skal forvaltes i møte med klienter. Miljøterapeutene kan utnytte det terapeutiske potensialet i disse abstrakte elementene. Verdier, etiske perspektiver og profesjonelle holdninger kan realiseres og praktiseres ved systematisk arbeid med miljøfaktorene. Ved å tilbringe tid sammen med klienten, gjennom å dele en aktivitet, legge til rette for utfordringer, utvikling og mestring, legge til rette for et terapeutisk samvær, kan miljøterapeuten stå frem som troverdig i sin holdning og sitt engasjement overfor klienten, samt vise fleksibilitet i møte med klienten (Rogers 1951, se også kapittel 5).

Prinsipp om helhet i den terapeutiske prosessen Organisasjonen er rammen for miljøfaktorene. Den blir virkemiddelet (se også kapittel 5) for å tilrettelegge for at de terapeutiske muligheter kan utnyttes fullt ut. Den miljøterapeutiske organisasjon kan være enhver profesjonell arena der miljøterapi er hovedterapiform eller en av flere terapeutiske former. Miljøterapi kan benyttes overfor barn, ungdom eller voksne. Den miljøterapeutiske organisasjon muliggjør miljøterapi gjennom å identifisere miljøfaktorer, hvordan miljøfaktorene påvirker klienten, og på hvilken måte miljøfaktorene kan utnyttes i miljøterapeutiske prosesser. Miljøterapi ivaretar terapeutiske prosesser på ulike nivåer i en utviklingsprosess. For det første åpner miljøterapi for muligheten til å skape terapeutiske prosesser. Dette kan handle om å utfordre klienten på vanskelige oppgaver i et trygt miljø, der miljøterapeuten kan støtte og være til stede i utfordrende situasjoner. Miljøterapi handler blant annet om å være i forkant, forsøke å se for seg hva som kan bli utfordringer i et miljø, hva som kan utnyttes positivt av disse utfordringene, og på hvilken måte terapeutene kan påvirke miljøfaktorene slik at prosessen beveger seg i en hensiktsmessig retning. Videre åpner miljøterapi for muligheten til å bearbeide prosesser både underveis i utfordringene og i etterkant av vanskelige situasjoner. De terapeutiske mulighetene kan ivaretas i etterkant av situasjoner, og

Hva gjør miljøterapi til terapi?

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 31

31 13/04/16 16:23

bearbeidingen og samtalen rundt erfaringene kan bli terapeutisk. Miljøterapeutens tilstedeværelse kan i seg selv være en terapeutisk faktor, der klienten stadig har en støttespiller, en veileder og en som kan gi respons i umiddelbar nærhet. I lys av dette kan vi si at miljøterapi handler om helhetlige prosesser, der terapeuten forvalter miljøfaktorer med betydning for utviklingsprosessen både i forkant av en situasjon, underveis og i etterkant innrammet av den miljøterapeutiske organisasjon.

Avsluttende refleksjon – hva gjør miljøterapi til terapi? Miljøterapiens terapeutiske kjerne bygger på følgende miljøterapeutiske prinsipper; det systematiske prinsipp, det relasjonelle prinsipp, det strukturelle prinsipp, et prinsipp om kunnskap om miljøfaktorer og tilrettelegging av samspill mellom dem og et prinsipp om helhet i den terapeutiske prosessen. Gjennom en ivaretakelse av disse prinsippene skapes det et terapeutisk rom for klientens mestring, utvikling og endring, og ved å forankre den terapeutiske prosessen i disse prinsippene, oppnås en ivaretakelse av de terapeutiske utfordringer både i forkant, underveis og i etterkant av prosessen. Dette skaper en helhetlig oppmerksomhet rettet mot utfordringer og behov hos klienten, og det åpnes muligheter for at klienten selv kan bidra med sitt syn og sine tanker på sin utvikling og endring, der det særegne ved miljøterapi er det som skjer spontant i øyeblikket. Litteratur

Bechgaard, B. (1995). Miljøterapi. København: Hans Reitzels Forlag. Duncan, B. (2012). Bli en bedre terapeut. Oslo: Gyldendal Akademisk. Fyrand, L. (1994). Sosialt nettverk.Teori og praksis. Oslo: Tano AS. Kvaran, I. (1996). Miljøterapi. Institusjonsarbeid med barn og ungdom. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Landmark, B. & Olkowska, A. (2009). Hva gjør miljøterapi til terapi? Fontene 9/2009. Larsen, E. (2015). Miljøterapi med barn og unge. Organisasjonen som terapeut. Oslo: Universitetsforlaget. Larsen, E. & Selnes, B. (1975). Fra avvik til ansvar. Oslo: Tano. Lillevik, O.G. & Øien, L. (2015). Hva er miljøterapi? Sykepleien 5/2015. Lundstøl, J. (red.) (2002). I dannelsens tegn. Oslo: Gyldendal Akademisk. Forandringsfabrikken (2014). PsykiskhelseProffene. Unge med råd til psykisk helsevern. Forandringsfabrikken forlag. Haugsgjerd S., Jensen P. & Karlsson B. (2002). Perspektiver på psykisk lidelse. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Hertz, S. (2011). Barne- og ungdomspsykiatri. Nye perspektiver og uante muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hårtveit, H. & Jensen, P. (2004). Familien pluss en. Oslo: Tano. Mæhle, M. (2007). Nyere utviklingspsykologi som ramme og forutsetning for klinisk arbeid med barn. I H. Haavind & H. Øvreeide (red.), Barn og unge i psykoterapi. Bind I Oslo: Gyldendal Akademisk.

Miljøterapi

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 32

13/04/16 16:23

Nadim, M. & Orupabo, J. (2014). Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Hentet 01.09.2015 fra http://www.samfunnsforskning. no/Publikasjoner/Rapporter/2014/2014-013#sthash.mNcUDwWD.dpuf Norcross, J.C. (red.) (2002). Psychotherapy Relationships that Work. New York: Oxford University Press. Nybø, L. (2001). Aktiviteter og aktivisering i sosialpedagogisk arbeid. Oslo: Pedkolon ANS. Rogers, C. (1951). Client-centered therapy. Boston: Houghton-Miffin. Schibbye, A-L.L. (2009). Relasjoner. Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Oslo: Universitetsforlaget. Stern, D.N. (2007). Her og nå. Øyeblikkets betydning i psykoterapi og hverdagsliv. Oslo: Abstrakt forlag. Sundet, R. (2001). Selvopplevelse og samspill som metafor for terapi med ungdom. I A. Johnsen., R. Sundet & V.W. Torsteinsson (red.), Samspill og selvopplevelse. Oslo: Universitetsforlaget. Utne, B. (2005). Miljøterapeutisk behandling – mangfold og muligheter. Tidskrift for psykisk helsearbeid 4/2005, 441–443. Volden, O. (2007). Den store psykoterapibløffen, eller: neste høst i Folkets Hus. I A.K. Ulvestad mfl. (red.). Klienten den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidarar. Oslo: Samlaget.

Hva gjør miljøterapi til terapi?

106158 GRMAT Miljoeterapi 160101.indd 33

33 13/04/16 16:23

1. 2. 3.

Hva gjør miljøterapi til terapi? Vitenskapsteori og miljøterapi Miljøterapi og det systemiske perspektiv

Del 2 Perspektiver 4. 5. 6.

Plasserte barn som gaver til omgivelsene Den profesjonelle relasjonen i den miljøterapeutiske organisasjonen Ambulant arbeid: En psykoterapeutisk arbeidsform inspirert av miljøterapi

7. 8. 9.

Forandringsfabrikken: Hva er viktig og riktig i miljøterapi? Refleksjoner over mitt møte med miljøterapi ved institusjon Hvem er jeg?

10. Øyeblikkets betydning for nye relasjonelle erfaringer 11. «Hvem er du?» Å bli utfordret som miljøterapeut og person 12. Å bli likt? Relasjonsarbeid i praksis 13. Menneskelege møte

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1868-4

,!7II2E5-abigie!

Prinsipper, perspek tiver og praksis

Del 4 Praksis II

terapi? Hvilke prinsipper ligger til grunn og hvilke

Miljøterapi

Del 3 Praksis I

Hva er god miljøterapi? Hva gjør miljøterapi til

Alicja Olkowska | Berit Landmark (red.)

Del 1 Prinsipper

Alicja Olkowska Berit Landmark (red.)

Miljøterapi Prinsipper, perspektiver og praksis