Ordriket lesebok 2b

Christian Bjerke Gudrun Areklett Garmann Marit Midbøe Hagen Lars Mæhle og Gro Ulland

Ordriket er et norskverk for barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Lesebok 2B I lesebøkene på 2. trinn følger vi Sam og Ina på jakt etter en tyv som har vært på ferde på skolen deres. Underveis i jakten oppstår situasjoner som danner utgangspunkt for temaene i kapitlene. Til hvert tema følger tekster i ulike sjangre og med ulik vanskegrad. På hvert oppslag finnes det tekst på to nivåer. Sammen med støttende illustrasjoner gir dette den enkelte elev mulighet til å delta på sine premisser. Lesebøkene legger vekt på å presentere nyere barnelitteratur, men kjente klassikere for barn er også representert.

Ordriket Lesebok 2B

1–7

BOKMÅL

Oppgavene til tekstene finnes i Arbeidsbok 2B. Digitale utgaver av boka finnes på ordriket.no.

Ordriket 2. trinn: • Lesebok 2A og 2B • Arbeidsbok 2A og 2B • Lærerveiledning 2 • Digitale bøker og nettressurs på ordriket.no

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01691-1

,!7II2B1-abgjbb!

Lesebok 2B Bokmål

Christian Bjerke, Gudrun Areklett Garmann, Marit Midbøe Hagen, Lars Mæhle og Gro Ulland

Lesebok 2B

Bokmål

Til foreldre og foresatte

Tips til bruk av boka FØR LESING Snakk med barnet om hva teksten kan handle om: • Se på bilder og overskrift sammen.

• Vet barnet noe fra før om emnet som tas opp?

• Les den første setningen. Hva slags tekst er det?

Fakta, fortelling, dikt eller eventyr?

UNDER LESING Les teksten og snakk sammen underveis: • Pek på ordene samtidig som dere leser.

• Stopp opp ved vanskelige ord og snakk om hva de betyr.

• Stopp opp av og til og snakk om det som skjer i teksten.

ETTER LESING Snakk sammen om det dere har lest: • La barnet gjenfortelle handlingen i teksten.

Har barnet lært noe nytt?

• Finn viktige ord i teksten.

• Still spørsmål om teksten til barnet.

La barnet stille deg et spørsmål.

Teksten har to ulike vanskelighetsgrader: Det enkleste nivået har større skrift og er merket med .

Det vanskeligste nivået er merket med .

Noen tekster er merket med . Disse bør alle elevene lese.

Eleven øver på det nivået som passer best. Foreldre kan lese resten av fortellingen høyt for barnet.

Ordene som står i ramme nederst på siden, skal eleven øve spesielt på.

Innhold Smykkemysteriet: Dette har hendt 4 7

Årstider 7 Tre detektiver i regnet 8 Årstidene 12 Bjørnen sover 14 Snøfnugg 15 Istappen 16 Eit dikt i ein hage 17 Kaja og Stine 18 Garmanns sommer 22 Fredrik 24

8 God natt 27 Tre små spioner i Snippen 28 Kveldsstell 32 Stella skal legge seg 33 Ida og ulven 34 Monsteret på loftet 37 Folk og røvere i Kardemomme by 40 God natt, natt 42 Buster 44 9 Meninger 47 En blå sprayboks 48 Hva mener du? 52 Popkorn-venner 53 Mias bod 54

Jeg er sterkest 56 Jakob og Neikob 58 Det store møtet i skogen 60 10 Store dager 65 Landets vakreste skole 66 Frosken og den spesielle dagen 70 Samefolkets dag 72 Karsten og Petra feirer 17. mai 74 Monsterkarneval 76 Halloween 80 Carl Emil har fødselsdag 82 11 På biblioteket 87 Ingen er for stor til å si unnskyld 88 På biblioteket 92 Astrid Lindgren 94 Pippi Langstrømpe 96 Emil fra Lønneberget 98 12 Mysteriet løses 103 De mistenkte 104 Sporene 106 Tyven avsløres 112 Tyven gir opp 118 Landets vakreste skole? 122

Smykkemysteriet Dette har hendt: Smykket til rektor Jane er stjålet.

Ina og Sam leter etter tyven.

Ute på veggen har noen skrevet ordet FIS. Hvem står bak alt dette?

Er det vaktmester Karl?

Er det Bjørn som vasker?

Er det norsklærer Lukas?

Er det Jane selv?

Kan Snippen bli landets vakreste skole nå?

4

Noen har stjålet rektor Janes smykke.

Det lå i skuffen på kontoret hennes.

Diamanten i smykket er verdt 20 000 kroner.

Rektor Jane kontakter Ina og Sam i 2 B. Hun vil at de skal finne tyven – og smykket – uten at de andre lærerne får vite om det.

Samtidig har noen tagget ordet FIS på veggen utenfor skolen.

Det liker rektor Jane svært dårlig.

I morgen skal landets vakreste skole kåres.

Rektor Jane vil at Snippen skal vinne.

Hvem er så barnslige at de skriver FIS? Og hvem kan tyven være?

Rektor Jane har fiender nok: Er det vaktmester Karl, som får for lite lønn?

Er det Bjørn som vasker, som blir ertet av Jane?

Er det norsklærer og gitar-helt Lukas Hansen?

Eller er tyven rett og slett rektor Jane selv?

5

Ser du?

6

solhatt

støvler

fotballsko

Ă…rstider

paraply

badering

ski

7

staver 7

LESESTRATEGI Fortell med fĂĽ ord hva teksten handler om.

Tre detektiver i regnet Ina blir med Sam hjem.

De spiser taco og snakker om tyven.

Ina mener de ikke har funnet noen spor.

Men Sam sier de vet mye.

Ett spor er at tyven har nøkler til skolen.

8

Skoledagen er over.

Ina blir med Sam hjem.

Moren til Sam har laget taco.

De spiser og koser seg.

De snakker om tyven.

«Vi har ikke funnet ett eneste spor!» sukker Ina. «Jo, det har vi,» sier Sam. «Vi vet egentlig ganske mye.»

«Hva da?» spør Ina. Sam legger fra seg gaffelen og sier: «Vi vet at tyven har nøkler til skolen.»

«Men minst tjue lærere har da nøkler?» sier Ina. «Det har også vaktmester Karl og Bjørn som vasker.»

«Vi vet mer,» sier Sam.

9

Et annet spor er lommelykten.

Vaktmester Karl finner den ikke.

Kan tyven ha tatt den også?

Ina, Sam og Hilmar Hund går ut selv om det er kveld.

De vil spionere.

Det regner og blåser ute.

Det er høst.

kveld 10

«Vi vet at vaktmester Karl ikke finner lommelykten sin,» sier Ina. «Kan noen ha tatt den også?»

Sam blir sittende og tenke lenge.

Han har ikke noe svar ennå.

Ina er ivrig.

«La oss gå ut og finne flere spor!» sier hun.

«Skal vi gå ut i det fæle regnet?» spør Sam. «Det er klart vi må det!» sier Ina. «Dessuten regner det jo alltid om høsten.» «Å, jeg skulle ønske det var sommer,» sier Sam. «Alle detektiver må ut på oppdrag, uansett hvilken årstid det er!» sier Ina. Like etter smyger Ina, Sam og Hilmar Hund seg rundt i gatene.

Det er høst. Det blåser. Det regner.

Ina og Sam har med seg hver sin kikkert.

De skal spionere.

«Hvem skal vi spionere på først?» spør Ina. «Vaktmester Karl,» foreslår Sam.

11

Årstidene

Fortell hva teksten handler om.

Vinteren Om vinteren blir det mørkt og kaldt.

Det snør, og bakken blir hvit.

Barna kan finne på mye morsomt.

Vi kan ake, gå på skøyter og løpe på ski.

Bladene har falt av trærne.

Noen dyr kryper inn i hiene sine.

Det gjør både bjørn, piggsvin og maur.

kaldt • rundt 12

Våren Om våren blir det varmere og lysere. Da smelter snøen, og bakken blir bar. På trærne spretter løvet, og gress og planter vokser fram. Det blir grønt og fargerikt ute. Dyrene våkner, og trekkfuglene kommer tilbake. Barna kan begynne å sykle, spille fotball og hoppe tau igjen.

Sommeren Om sommeren er det lyst til langt på kveld. Nå er det varmt, og plantene vokser. Insektene kommer.

Sommerfugler, bier og humler summer rundt blomstene i naturen. Jordbær og bringebær blir modne, og vi kan smake. Ute kan vi bade og leke på stranda.

Høsten Om høsten blir det kaldere og mørkere. Frukt, grønnsaker og planter blir modne. Bonden høster korn og poteter. Vi kan plukke epler og plommer i hagen og finne bær og sopp i skogen. Bladene på trærne blir gule og røde. De visner og faller ned på bakken. Trekkfuglene flyr sørover. Nå må dyra samle mat til vinteren.

Trekkfugler: fugler som flyr til varme strøk om vinteren

13

Bjørnen sover Bjørnen sover, bjørnen sover, i sitt lune hi.

Den er ikke farlig, når vi lister varlig, men vi kan jo, men vi kan jo, aldri være trygg.

sover 14

Snøfnugg

Fortell hva teksten handler om.

Kom vesle hvite snøfnugg og sett deg på min panne.

Fortell om alle stjernene som seiler over landet.

Kom vesle hvite snøfnugg og hils på mine hender.

Fortell meg hvor du kommer fra og hvor din reise ender.

Kom alle hvite snøfnugg, kom ned, kom ned på bakken, så jeg kan gi min storebror en snøball midt i nakken!

Halfdan Rasmussen

Ender: slutter

landet 15

Istappen Min lange nese har forkjølet seg, ja, dryppe-drypp og takk for meg nü drypper jeg min vei!

16

Harald Sverdrup

Eit dikt i ein hage

Fortell hvilken ĂĽrstid teksten handler om.

Eg fann eit dikt i ein hage iblant blomar mold og stein tørre grastustar badeshortsar trampoliner og hageslangar solkrem syklar sandalar og strandmadrassar og under den brennande steikande sol Diktet var slik: I dag er det 152 dagar att til jol Odd Nordstoga

under

Tørre grastustar: tørt gress

17

Kaja og Stine

Fortell hva teksten handler om.

Kaja og Stine er på stranda.

Sola skinner. Havet glitrer.

Sanden er myk og varm.

«Skal vi svømme?» spør Kaja.

Stine nikker.

Begge jentene har lært å svømme på skolen.

strand 18

Stine vasser ut i vannet.

Det er litt kaldt. Hun ser etter brennmaneter.

Kaja klatrer opp på brygga.

Hun ser ned. Så tar hun sats og hopper.

Vannet spruter rundt henne.

Kaja ler.

«Prøv du også,» sier hun til Stine.

Stine ser opp på brygga.

Det er litt høyt.

«Jeg har lyst på is,» sier Stine.

Jentene får penger av Stines mamma.

De løper til kiosken.

De står i kø.

Det er mange barn som bader i dag.

Og mange har lyst på is i varmen.

19

En dame i rød badedrakt løper langs vannet.

«Har dere sett en liten gutt?» spør hun. «Han er bare fire år.

Han har lyst hår og grønn badebukse.»

«Nei,» sier Kaja.

20

«Skal vi lete, vi også?» spør Stine.

«Ja», sier Kaja. «Vi er jo detektiver.»

Kaja og Stine har en detektivklubb.

De kaller seg «To små blå».

De har løst mange mysterier.

«Kanskje Magnus har gått seg vill,» sier Kaja.

«Hvor da?» spør Stine.

Kaja peker på skogen bak stranda. Ingen leter der.

Kaja og Stine går inn i skogen. De roper på Magnus.

De stanser og lytter. Det er helt stille.

Stine ser seg rundt. Det er ikke så lett å gjemme seg på stranda. Og skogen er altfor stor. Hvis hun var fire år, ville hun finne et trygt sted å gjemme seg.

Line Baugstø

Tror du Kaja og Stine finner Magnus?

Hvor tror du Magnus er?

21

Garmanns sommer

Fortell hva teksten handler om.

Garmanns sommer er snart over.

Gresshoppene synger, og de tre tantene er på besøk.

Garmann lukker øynene og tenker på sorte skogssnegler, myggstikkene som klør, og at han skal begynne på skolen.

På den aller siste sommerdagen ser Garmann over skolesekken enda en gang. Han rydder i pennalet. Et fotballviskelær, åtte fargeblyanter, en ny blyantspisser, en linjal som er brukket, og en fyrstikkeske med frimerker. Han putter alt i pennalet og sjekker at glidelåsen er lett å åpne.

De første vepsene flyr i svime i vinduskarmen allerede. Den sjette sommeren gikk så altfor fort. Samtidig som Garmann knyter igjen sekken, kjenner han et kjølig drag i lufta.

I øyekroken ser han at det første bladet faller fra epletreet. Før han legger seg kjenner han en siste gang om noen av tennene er løse. Det er tretten timer igjen til skolen starter. Og Garmann gruer seg.

Stian Hole

22

over 23

Fredrik

Fortell hva teksten handler om.

En musefamilie bodde inni et gammelt steingjerde.

Om høsten måtte musene samle nøtter.

De trengte noe å spise hele vinteren.

Alle hjalp til, unntatt Fredrik.

«Fredrik, hvorfor arbeider du ikke?» spurte de andre.

«Jeg arbeider jo,» sa Fredrik.

«Jeg samler solstråler til kalde, mørke vinterdager.»

til 24

Vinteren kom, og da den første snøen falt, skyndte de fem små markmusene seg inn mellom steinene. Først var det nok å spise, og musene fortalte historier om redde rever og dumme katter. Alt var bare familiehygge.

Boktips:

Men smått om senn tok maten slutt.

Det var kaldt i steingjerdet, og ingen hadde lyst til å prate mer. Da kom de på det Fredrik hadde sagt om solstrålene.

«Hvor har du lageret ditt, Fredrik,» spurte de. «Lukk øynene,» sa Fredrik og klatret opp på en stor stein. «Nå skal jeg sende dere solstråler. Kjenn om de varmer og lyser som gull.» Og Fredrik fortalte om solstrålene, så de fire små musene fikk varme i kroppen igjen.

Leo Lionni

25

26

God natt 8

Ser du? gardin planeter stjerner bøker skuff Hilmar

27

LESESTRATEGI Tegn for 책 huske det du har lest.

Tre sm책 spioner i Snippen Ina og Sam vil spionere p책 vaktmester Karl.

Han bor p책 en liten hybel.

De ser Karl i vinduet.

Han knuser sparegrisen sin med en hammer.

Men han finner bare en eneste krone.

28

Ina og Sam vil spionere på de mistenkte.

Vaktmester Karl er en mistenkt.

Han bor på en liten hybel.

Han har ikke råd til noe større.

«Se, det er lys på i vinduet,» hvisker Ina. Like etter ser de vaktmester Karl.

Han har en hammer i hånda.

Deretter hører de et kjempe-smell!

Karl har knust sparegrisen sin! Han leter på gulvet.

Til slutt finner han en eneste svensk krone.

Karl gråter.

«Uff, nå blir jeg trist,» sier Ina. «Skal vi ikke spionere på norsklærer Lukas i stedet?» *** Like etter står de foran blokka der Lukas Hansen bor.

Ina tar fram kikkerten.

Hun ser opp mot vinduet.

«Se, Sam!» hvisker Ina og peker.

Hybel: et rom til leie uten eget kjøkken eller toalett

29

Ina og Sam går til norsklærer Lukas.

Sam ser i kikkerten.

Hva vil du tegne her?

Lukas spiller på gitaren sin.

Plutselig knuser han gitaren i gulvet.

Norsklærer Lukas er lei seg.

Sam får øye på noe mer.

Han ser noe som er viktig for saken.

lei seg • øye på 30

Ina og Sam står foran blokka til norsklærer Lukas.

Sam strekker seg på tå.

Han ser Lukas Hansen i kikkerten.

Norsklæreren spiller på den sure gitaren sin.

Plutselig hører de et smell.

«Lukas knuste gitaren i gulvet!» roper Sam. Norsklærer Lukas gråter!

Han stormer så inn på soverommet.

«Skal han legge seg klokka sju?» spør Ina. Sam smiler plutselig lurt.

Han har fått øye på noe inne på soverommet, en ting som er viktig for saken.

«Nei, Lukas får nok ikke sove godt i natt,» sier Sam. «Men hva skal vi gjøre nå?» spør Ina. «Vi må dra tilbake til skolen,» sier Sam. «Vi må lete etter flere spor der.»

Ina, Sam og Hilmar Hund går videre.

Det blåser og regner verre enn noensinne.

De merker ikke skyggen som sniker seg forbi dem – og inn i den svarte, svarte natta.

31

Kveldsstell Ta på pysjen pusse tenna gå på do og vaske henda.

Eller Vaske pysjen ta på tenna pusse do og gå på henda?

32

Linde Hagerup

Hva vil du tegne her?

Stella skal legge seg Jeg skal gjøre det selv.

Jeg kan legge meg j-e-g.

Jeg vet hva som må gjøres.

Jeg har jo lagt meg hver eneste kveld i hele mitt liv.

I sikkert 1000 netter eller mer!

Det er lett: Tannpuss Tissing Kle av meg Legge klærne fint på stolen Passe på at Lompa er nær!

Alltid legger jeg meg sammen med Lompa.

Goooode Lompa!

Og så må jeg høre godnattdiktet.

Mitt og mammas eget godnattdikt, det er aller, aller viktigst.

Ingrid Storholmen og Kari Stai

33

Ida og ulven Ida skal sove hos mormor.

Kan du lese eventyr? spør Ida. Mormor leser om en ulv.

Den spiser en jente.

Og en mormor.

Sov godt, sier mormor.

Ida ligger vĂĽken.

Det knurrer i veggen.

Grrr! Grrr!

Mormor! roper Ida. Jeg hører en ulv!

34

Jeg hører ingenting, sier mormor.

Sov nĂĽ!

Ida kan ikke sove.

Mormor! roper Ida. Men mormor kommer ikke.

Grrr! Grrr!

Ulven er inne hos mormor.

Ikke spis mormoren min!

hos 35

Ulven har rømt.

Jeg reddet deg, sier Ida. Heldigvis, sier mormor.

Camilla Kuhn

36

Monsteret på loftet

Hva vil du tegne her?

Jonas trekker dyna godt over hodet. Nå hører han det igjen: tassing, brumming og fnising. Så skummelt! Jonas har hørt lydene hver natt siden de flyttet hit. De kommer fra loftet, like over rommet hans. Der! Han hørte det igjen! Nå har Jonas fått nok. Han må vite hva som foregår der oppe. Han lister seg over gulvet. Går på tåspissene opp den bratte trappa.

37

Først er det bekmørkt på loftet. Men så skinner månen gjennom takluka. Plutselig kan Jonas se det: Et lite pjuskete Noe. Et ekte loftsmonster!

Monsteret hopper lystig fra den ene esken til den andre. «Atsjoo!» Jonas må nyse. Det er støvete oppe på loftet. Monsteret gjemmer seg blant tingene.

«Så du meg?» piper monsteret engstelig. «Ja,» innrømmer Jonas. «Å, da må jeg flytte herfra!» klynker det lille monsteret. «Hvorfor det?» spør Jonas. «Sånn er det alltid: Når noen ser oss, må vi flytte,» forklarer loftsmonsteret. «Og så her som det er så gøy!» snøfter det. «Hvis jeg ikke hadde sett deg, da?» spør Jonas forsiktig. «Da kunne jeg blitt her,» mumler monsteret.

gøy • gjennom • oss 38

«Egentlig så jeg deg ikke i det hele tatt,» lyver Jonas og går ned trappa igjen. Når Jonas hører tassing og fnising på loftet nå, så er han ikke redd lenger. Ikke i det hele tatt.

Julia Boehme

Takluke: vindu i taket

39

Folk og røvere i Kardemomme by Kasper, Jesper og Jonatan var røvere.

En dag fant de ut at de trengte hjelp i huset sitt.

De ønsket en som lagde mat, ryddet og vasket.

Derfor ville de røve tante Sofie.

Men hvordan skulle de få til det?

Jo, de ville røve henne om natten.

veien • hengekøye 40

Det var mørkt og stille i byen.

Selv politimester Bastian sov.

Røverne listet seg bortover gaten.

«Hun bor i det huset der,» sa Kasper.

Jesper fant fram den riktige nøkkelen, og snart var døra åpen. «Å, dere,» sa Jesper, «frøken Sofie sover på kjøkkenet.

Hun – ligger – i – en – hengekøye!» «Å, det var veldig greit,» sa Kasper, «så bare hekter vi hengekøya av krokene og tar med oss hele greia med Sofie oppi!»

Som sagt – så gjort.

Jonatan stod vakt utenfor med lykten, mens Kasper og Jesper listet seg inn i kjøkkenet, hektet hengekøya forsiktig av krokene, og bar den mellom seg ut i natten og gjennom byen og like hjem til røverhuset.

Og tante Sofie sov hele veien.

Hjemme i røverhuset hengte røverne forsiktig hengekøya med Sofie opp mellom to kroker i kjøkkenet.

Så gikk de inn i det andre rommet og la seg for å sove.

«God natt,» hvisket Kasper.

«God natt,» hvisket Jesper.

«Det blir spennende når hun våkner,» sa Jonatan.

Han blåste ut lyset. Og snart sov de alle tre.

Thorbjørn Egner

41

God natt, natt Godnatta til døra som holder alt der ute ute og alt her inne inne.

Du holder vakt, du dør, sü jeg kan sove trygt.

Godnatta til teppet pĂĽ gulvet.

Takk for at du ligger der ved sengen min og holder meg med selskap.

pleier 42

Hva vil du tegne her?

Godnatta til skoene mine, som har løpt og hoppet, hinket og subbet, og som alltid følger meg helt hjem.

Godnatta til jakka mi som alltid venter på meg i gangen.

Og godnatta til lua mi som pleier å gjemme seg bare for å tulle.

Gro Dahle og Svein Nyhus

43

Buster

Hva vil du tegne her?

Bess er den første som kommer bort til meg der jeg ligger i stolen jeg alltid ligger i nür det er kveld. – God natt, da, Buster, takk for i dag og sov godt.

Hun stryker som vanlig pekefingeren fra snuten

feiekost 44

til akkurat der halen min begynner. Jeg må løfte på baken og vifte litt med ørene for ikke å le meg i hjel. Så gjør hun det en gang til. Det er like før pelsen står rett til værs og jeg ligner en feiekost som har gått av skaftet.

Selv om jeg egentlig ikke helt vet hvordan en sånn feiekost ser ut.

Etterpå går Bess inn i stuen og sier: – God natt mor og god natt far, og takk for i dag.

Men hun kiler ikke dem på ryggen eller klør dem i sveisen.

Nei, hun kysser dem bare på kinnet og det blir akkurat fire kyss til sammen.

– God natt, Bess, takk for i dag og sov godt, sier mor og far.

Så løper hun til rommet sitt og lukker døren stille. Og jeg vet hvor hun er. For til syvende og sist er det jeg som passer på henne.

Boktips:

Lars Saabye Christensen

Rett til værs: rett opp Sveisen: håret

45

Ser du hva som st책r p책 plakatene?

46

Meninger 9

47

LESESTRATEGI Gjenfortell teksten med egne ord.

En blå sprayboks Ina og Sam ser lys på Karls kontor.

Utenfor ser de en blå sprayboks.

«Er du taggeren?» spør de.

Karl blir flau.

Det var han som gjorde det.

Han ville si meningen sin ved å tagge.

mening • banke • ved 48

Ina og Sam er tilbake på skolen.

De vil lete etter flere spor.

Sakte går de inn i den mørke skolegården.

De stanser like ved døra. De er kalde og våte.

«Hei! Det er lys på Karls kontor!» sier Ina. «Han må også ha kommet tilbake.

La oss springe inn dit og varme oss.»

Men akkurat da de skal banke på, får de seg et sjokk.

Ved døra ligger en blå sprayboks.

«Vaktmester Karl!» roper Ina. «Er det du som er taggeren?»

Vaktmester Karl Häggkvist kommer tuslende ut fra kontoret.

Han virker veldig flau.

«Hvorfor tagget du på veggen?» spør Ina. «Rektor Jane lytter aldri til noen,» sier Karl.

«Jeg får aldri fred – eller nok penger.

Jeg har ikke råd til å reise hjem til Sverige!»

«Var det du som stjal smykket hennes?» spør Sam.

49

Karl sier at han ikke har stjålet smykket.

Han ville bare skrive: Fortell med egne ord det «Fisle er en masekopp.» som skjer i dette avsnittet.

Men det kom noen.

Derfor fikk han ikke skrevet mer.

Hvordan skal han få sagt meningen sin nå?

50

Vaktmester Karl rister på hodet.

«Jeg har ikke stjålet smykket!»

«Men hvorfor tagget du FIS på veggen?» spør Ina. «Jeg skulle ikke skrive FIS,» forklarer Karl.

«Jeg skulle skrive FISLE ER EN MASEKOPP! Men jeg rakk ikke å bli ferdig i går kveld.

Det kom noen, så jeg måtte gjemme meg.

Jeg skulle skrive det ferdig nå i kveld.»

Ina fnyser: «Det er jo super-barnslig!»

«Jeg ville bare si meningen min!» sier Karl.

«Men hva skjedde i går kveld?» spør Sam. «Jo,» kremter vaktmester Karl.

«Mens jeg sto og tagget i regnet, kom det noen inn i skolegården.

Jeg ble redd og rømte, men glemte lommelykten.»

«Og tyven tok lommelykten,» sier Sam. «Du får uansett ikke sagt meningen din nå,» sier Ina. «Jo da,» smiler Sam lurt.

«Jeg tror Karl skal få si meningen sin.»

51

Hva mener du?

Hva er rett, og hva er galt?

Det er ikke alltid lett å vite hva som er rett, og hva som er galt. Å lyve – kan det noen ganger være riktig? Å sladre – kan det noen ganger være viktig?

alltid 52

Popkorn-venner

Fortell med egne ord det som skjer i dette avsnittet.

Henrik og Sofie er venner. Sofie er alltid enig med Henrik. Det liker han godt. Det er ingen som er en så god venn som Sofie, synes han.

– Nå drar vi hjem til meg og ser film, sier Henrik en dag de har vært ute og plukket bringebær.

– Ja, sier Sofie.

Hjemme hos Henrik popper de popkorn i mikrobølgovnen.

– Jeg synes jeg skal ha mest, sier Henrik.

– Ja, sier Sofie.

Henrik ser på alle filmene i hyllen. De står pent ved siden av hverandre. Han plukker ut Løvenes konge. Sofie har bare to filmer hjemme. Den ene er Løvenes konge, og hun har sett den om igjen og om igjen. Likevel sier hun: – God idé!

Birte Svatun

Hva mener du om det Henrik sier?

Hva mener du om det Sofie svarer?

ingen • bringebær 53

Mias bod

Fortell med egne ord det som skjer i dette avsnittet.

– Hva gjør du? spør Tor. – Jeg skal lage bod, sier Mia. – Jeg skal selge alt mulig.

Pengene går til Redd Barna.

– Kan jeg bli med? spør Tor. – Da må du ha noe å selge, sier Mia. – Jeg skal lete, sier Tor.

pengene • ting • begynner 54

Redd Barna: hjelper barn som er fattige og har det vanskelig.

Tor fyker rundt hjemme. Han finner masse.

– Bare selg, sier mor.

Tor har funnet en hel haug med ting.

– Jeg gleder meg til å selge! sier han.

– Mia og jeg skal ha verdens beste bod!

Så begynner Tor å bære. Han må gå flere runder.

Tor bærer. Svetten siler. Mia peker.

– Luene skal dit, sier hun. – Vasene må hit. Lekene skal dit. Bøkene må hit.

Tor blir litt lei. – Skal du bestemme alt? spør han.

Mia svarer ikke.

– Jeg blåser opp ballonger, sier Tor. – Blå blir finest.

– Stopp! roper Mia. – Ikke ta blå.

Gule og røde er penest.

Tor blåser til han blir gul og rød i fjeset og ganske sur.

– Må du bestemme alt? spør han.

Mia svarer ikke nå heller.

Mia lager plakat. Hun skriver med store bokstaver.

Tor leser høyt: – Mias bod? HALLO …?

– Boden var min idé, sier Mia. – Da er det min bod.

– Men jeg er jo med? roper Tor. – Min bod, sier Mia. – Bare ta boden! brøler Tor. – Jeg vil ikke være med!

Anneli Klepp

55

Jeg er sterkest

Fortell med egne ord det som skjer i dette avsnittet.

Ulven går tur i skogen for å finne ut hva folk mener om han. Han møter en kanin, Rødhette, de tre små griser og de sju dvergene.

Alle mener at han er sterkest. Men så møter han et lite, grønt dyr …

56

«Morn ditt ekle krek. Jeg går ut fra at du vet hvem som er sterkest i verden?» sier ulven. «Ja, selvsagt. Det er mammaen min,» sier dyret som ligner på en padde.

«Hva? Ynkelige skrukketroll! Elendige vortesvin! Kokte kålhue! Vil du ha juling? Jeg må ha hørt feil. Vennligst, si meg hvem som er sterkest i verden?»

«Men det sa jeg jo. Mammaen min er sterkest, og hun er også den snilleste i verden … bortsett fra når noen er slemme mot meg,» svarer den lille dragen. «Og hvem er du, da?»

«Jeg, jeg … jeg … er den lille snille ulven,» svarer ulven og tar noen forsiktige skritt bakover.

Mario Ramos

Ynkelig: svak, dårlig

57

Jakob og Neikob

Fortell med egne ord det som skjer i dette avsnittet.

Dette er Jakob og Neikob.

Dei bur saman i eit hus pĂĽ ein bakketopp.

Jakob og Neikob er gode venner, sjølv om dei er veldig forskjellige.

Jakob seier JA til alt, og Neikob seier NEI til alt.

58

Jakob spør om Neikob vil ha bollar.

– NEI, seier Neikob.

Jakob spør om Neikob vil ha ei lampe.

– Nei, seier Neikob.

Så spør Jakob om Neikob vil vere med på biltur.

– Nei, seier Neikob.

No blir Jakob lei. Neikob svarer alltid NEI. Neikob kan seie NEI på hundrevis av språk, til og med.

Jakob tenker. Kan han lage ein plan som kan få Neikob med på noko fint?

Jakob tenker heile kvelden og natta.

Om morgonen er planen ferdig.

Jakob spør: – Hei, Neikob. Du seier vel ikkje nei til ein biltur?

– Nei, svarer Neikob.

Så legg Jakob og Neikob ut på biltur.

Jakob tek med seg tromma slik at dei får musikk på vegen.

– Du seier vel ikkje nei til ein bolle? spør Jakob.

– NEI, svarer Neikob.

Så spør Jakob: – Du har vel ikkje noko i mot at vi køyrer heilt til utlandet?

– NEI, svarer Neikob.

Dei gomlar bollar heile vegen.

Kari Stai

59

Det store møtet i skogen Bamsefar har bedt alle dyrene komme.

De skal møtes i skogen.

Alt er ikke bra om dagen.

Noen dyr blir jaget av andre.

Nå skal de møtes for å snakke sammen.

De skal finne ut hvilke regler de skal ha.

Vil dyrene bli enige?

mange 60

Tidlig neste morgen kom dyrene til møteplassen i skogen.

Der kom Ugla og Kråke-Per og baker Harepus og bakergutten, der kom Ekorn-Jensen og Petter Pinnsvin, Bjørnemor og bestemor Skogmus, den store Elgen – og alle de andre. Til slutt kom også Mikkel Rev luskende. Mange av dyrene lurte nok svært på hva det var Bamsefar ville.

Og da alle var kommet, gikk Bamsefar fram foran det store eiketreet, ringte med en bjelle og begynte å tale: «Kjære gode venner. Denne skogen vår er en hyggelig skog. Her kan vi ha det godt både store og små, hvis vi bare kan holde fred og være vennlige mot hverandre. Men slik det er nå, så er ikke alt bare bra. De stakkars små musene våre kan nesten ikke gå ut av huset sitt uten å bli spist opp.»

«Det er ikke sant!» ropte Mikkel Rev. «Jaså Mikkel, hvordan kan du vite det?» spurte Bamsefar. Men det kunne ikke reven svare på.

61

«Du Mikkel,» sa Bamsefar. «Jeg har hørt noe om deg – jeg har hørt at du har lusket etter Morten Skogmus og forsøkt å spise ham.»

«Nei!» sa Mikkel, «det er tvert imot.»

«Hvordan tvert imot?» spurte Bamsefar.

«Det er Morten Skogmus som har lusket etter meg og forsøkt å spise meg!»

«Reven lyver! Reven lyver!» ropte Kråke-Per 62

oppe i treet. «Jeg har selv sittet i tretoppen og sett at Mikkel har løpt etter Morten for å ta ham!»

«Og i går forsøkte Petter Pinnsvin å spise opp min gamle bestemor,» sa Morten.

«Det gjorde jeg ikke,» sa Petter Pinnsvin.

«Dessuten så ble hun helt borte og forsvant!»

«Ja ja ja,» sa Bamsefar, «nå sier vi at gjort er gjort, og spist er spist – og så sier vi at heretter skal alle dyrene i skogen være venner og ikke spise hverandre.»

Thorbjørn Egner

Luske etter: følge etter, snike

Boktips:

63

64

Store dager 10 mor

far

Ser du? flagg gresskar nisse trompet lussekatt kylling

65

LESESTRATEGI Finn viktige ord i teksten.

Landets vakreste skole Det er en ny morgen med fint vær.

Rektor Jane er spent.

Hvilken skole blir kåret til «Landets vakreste»?

Blir det Snippen skole?

Men utenfor skolen får hun et sjokk.

På veggen står det skrevet: «FISLE ER EN MASEKOPP!»

masekopp 66

Sola stiger opp over Snippen.

Uværet er blåst bort.

En mild vind stryker over husene.

Rektor Jane står opp først av alle.

Klokka er bare halv seks.

Hun sitter oppreist i senga.

Hjertet hennes slår fort, fort, fort.

I dag skal landets vakreste skole kåres.

Blir det Snippen barneskole?

Rektor Jane Fisle folder hendene.

Vær så snill, la skolen min vinne!

Hun lukker øynene.

Bare hun hadde hatt smykket!

Hvem i alle dager kan tyven være?

Raskt kler hun på seg. *** Noen minutter senere står Jane foran Snippen barneskole.

Hun tror hun skal besvime.

For der, foran inngangen til skolen, står det tagget: «FISLE ER EN MASEKOPP!» 67

Rektor ringer for å få hjelp.

Ingen svarer.

Da må hun vaske selv.

Plutselig hører hun noen som ler.

Bak henne står Ina, Sam, Karl, Bjørn og Lukas.

De ler av henne på hennes store dag!

selv • hjelp 68

Pek på et ord som er viktig.

Rektor Jane kan ikke tro det.

Taggen må bort – NÅ!

Ellers vil Snippen aldri vinne!

Rektor Jane ringer vaktmester Karl.

Men han svarer ikke.

Rektor Jane ringer Bjørn som vasker.

Men heller ikke han svarer.

Rektor Jane river seg i håret.

Nå må hun vaske bort taggen selv.

Hun grøsser igjen idet hun ser ordene: «FISLE ER EN MASEKOPP!» Er hun virkelig det? Maser hun?

Rektor Jane vasker og svetter og sukker.

Oi, hun visste ikke at det var så slitsomt å vaske.

Tenk at hun må vaske på sin store dag!

Akkurat da hører hun noen le.

Hun snur seg.

Og der nede står jammen Ina og Sam, vaktmester Karl, Bjørn som vasker, og norsklærer Lukas.

De ler av henne alle sammen!

De ler av henne på hennes store dag!

69

Frosken og den spesielle dagen Frosken var så spent i dag.

Haren hadde sagt at dette var en Pek på et ord som er viktig. helt spesiell dag.

Men frosken visste ikke hvorfor.

Han gikk ut for å spørre vennene sine.

Først spurte han anda.

Så spurte han grisen.

Til slutt spurte han rotta.

Men ingen visste hvorfor dagen var spesiell.

hjem • hjemme 70

Haren har holdt meg for narr! tenkte frosken sint.

For et stygt pek! Det er slett ikke noen spesiell dag, og jeg liker ikke denne dagen engang. Det er en dag som alle andre. Full av raseri la frosken i vei for å finne haren og si akkurat hva han mente.

Men haren var ikke hjemme. I stedet hang det en lapp på døren. Det stod noe om et selskap.

Frosken kunne ikke lese det skikkelig.

Frosken satte seg rett ned og gråt. «Haren er invitert i selskap,» hikstet han. «Det var altså det han mente. Og han bad meg ikke med engang.

Noe så dårlig gjort.»

Hva slags selskap kunne det være? Sikkert med masse kake og brus, og med flagg overalt …

Frosken så alt sammen for seg. Røde, gule og blå flagg ... og selvsagt var det synging, og dansing med. Å, som han ønsket at han var der!

Snufsende gikk frosken hjem igjen til seg selv.

Men hadde det vært noen i huset hans? Kanskje det var en innbruddstyv!

Da frosken åpnet døren sin, trodde han ikke det han så. Rommet var pyntet med flagg og blomster. På bordet stod det bløtkaker og brus.

Og der var vennene hans – anda og grisen og rotta og haren. Og alle sang de: «Hurra for deg som fyller ditt år! Ja, deg vil vi gratulere …»

Max Velthuijs

71

72

Samefolkets dag

Pek på et ord som er viktig.

6. februar er nasjonaldagen til samefolket.

Da møtes samer fra hele landet til fest. Alle er velkomne til å feire Samefolkets dag, akkurat som alle kan være med og feire 17. mai.

På denne dagen tar samene på seg folkedrakt, har med flagg og synger den samiske nasjonalsangen. Folk spiser samisk mat og koser seg sammen. Mens de voksne hører på taler, leker barna.

Dagen handler om at folk skal møtes og ha det hyggelig. Men den handler også om at samene skal huske at det er bra å være same. I tillegg er det viktig at alle andre i Norge skal få lære mer om samene.

Det samiske flagget har fargene rød, blå, gul og grønn. Den røde sirkelen står for sola og den blå for månen.

Folkedrakt: klær fra et bestemt sted, for eksempel samedrakten.

73

Karsten og Petra feirer 17. mai Karsten og Petra er på besøk i Oslo.

Pek på et ord som er viktig.

Det er 17. mai.

Sammen med Esther og Morfar drar de til sentrum for å se på barnetoget.

De stiller seg opp og venter utenfor Stortinget.

Hele gaten er pyntet med flagg.

Det står mange mennesker foran dem, så Karsten og Petra kan nesten ikke se noen ting.

Derfor skifter de på å sitte på skuldrene til Morfar. De venter.

74

Og så kommer selve toget – tusenvis av barn! Som synger og roper hurra! Hver skole har sin egen fane – og nesten alle har sitt eget musikk-korps! Norge har verdensrekord i musikk-korps. Ingen andre land har så mange korps i forhold til folketallet!

Russen roper og skriker. De danser fra side til side i gaten. Og Karsten og Petra danser sammen med dem. Russen feirer at de er ferdig med å gå på skolen. De har gått på skole siden de var 6 år, men nå kan de endelig gjøre hva de vil! Mange av dem har knuter på luesnorene sine. Det betyr at de har festet en hel natt uten å sove.

De danser og synger oppover Karl Johan. Et stykke foran dem – på toppen av en liten bakke – ligger Kongens Slott. Det er dit toget skal. De skal opp og hilse på kongen!

Kongen og dronningen – og kronprinsparet – står på slottsbalkongen og venter. Mennene har gammeldagse flosshatter og grå hansker på hendene. Damene har hatter, de også. Alle smiler og vinker til barnetoget som går forbi like under dem. Og av og til vifter kongen med flosshatten sin.

Tor Åge Bringsværd og Anne G. Holt

75

Monsterkarneval Ebba har fått brev fra sin venn Boris.

KOM PÅ KARNEVAL I KVELD KLOKKEN 7.

DEN SKUMLESTE FÅR PREMIE. BORIS Karneval! Så gøy.

Men hva skal Ebba kle seg ut som?

– Du ser kjempeskummel ut, sier pappa.

Jeg henter deg klokken ni.

– Rydd plass til premien i bagasjerommet, sier Ebba.

kjempeskummel 76

– Ebba! roper mammaen til Boris.

– Så fint at du kom.

– Veldig fint, sier pappaen til Boris.

– Vil du …

Ser du hva de andre har kledt seg ut som?

… gå og skifte?

Ebba rister på hodet.

Nå merker hun at alle ser på henne.

Ebba løper opp trappen med gråten i halsen.

77

– De vet jo ikke hvordan du ser ut til vanlig, trøster Boris.

– De mente ikke noe vondt. Jeg synes du er kjempefin!

– Jeg vil ikke være kjempefin, snufser Ebba.

– Jeg vil være skummel og vinne premien.

– Skal vi gå ned? spør Boris.

Ebba tenker seg om litt, men så nikker hun.

kjempefin 78

NÅ ER DET PREMIEUTDELING!

Premien for kveldens skumleste antrekk går til … Ebba!

– Det er det verste jeg har sett! sier mammaen til Boris.

Alle er veldig imponert og klapper masse!

– Det er pappa, sier Ebba.

– Jeg må gå nå. Takk for karnevalet!

– Takk for at du kom, sier Boris. Og gratulerer.

Du fortjente å vinne.

– Hadde dere det gøy? spør pappa.

Ebba nikker og smiler. – Jeg vant jo!

– Så drakten din var den skumleste av alle? spør pappa.

– På en måte, svarer Ebba.

Mats Wänblad / Pelle Forshed

79

Halloween

Pek på et ord eller en setning som er viktig.

Hva synes du er skumlest?

• En heks?

• Et beinrangel?

• Et spøkelse?

• En zombie?

• En svær, hårete edderkopp?

• Et monster med et digert arr i panna?

• En vampyr med masse blod på tenna?

80

Halloween er det engelske navnet for allehelgensaften.

Det er en høstfest som blir feiret den 31. oktober. Ordet ‘halloween’ betyr egentlig en hellig aften.

Halloween ble først feiret i England og Irland. Siden ble det populært i USA. Nå er det også blitt vanlig i Norge.

Halloween feires i dag ved at barn kler seg ut i nifse kostymer og går fra dør til dør.

Når de voksne åpner døren, sier barna: «Knask eller knep!» Man spør da egentlig om de voksne vil gi godteri, eller om barna skal gjøre rampestreker. Men det er vanligst at barna får godteri.

Mange liker å pynte huset med litt skumle ting til Halloween, gjerne noe som er oransje eller svart. Det kan være et utskåret gresskar med lys inni. Eller hva tror du om et skikkelig nifst fugleskremsel?

Lars Mæhle

Beinrangel: skjelett

81

Carl Emil har fødselsdag Carl Emil har fødselsdag.

Han ber to venner til selskapet sitt.

Oskar og Virgil kommer.

Pek på et ord eller en Men de finner på så mye rart. setning som er viktig.

Moren til Carl Emil vet ikke hva hun skal gjøre.

kjempegøy • hageslange 82

Men guttene synes de har det kjempegøy.

Fødselsdagen ble så morsom at moren til Carl Emil kom til å huske den mange år etterpå.

Først spiste Oskar hele bløtkaken og ett av lysene, og vesle Virgil drakk åtte flasker brus.

Oskar fikk så vondt i magen at han måtte ligge på gulvet mens de andre spiste resten.

Etterpå lekte de med padden på gulvteppet og prøvde å få den til å spise pølser. Men den likte visst ikke pølser. Moren til Carl Emil var like morsom hele tiden. Da hun så padden på gulvteppet, ropte og skrek hun noe som de ikke kunne forstå.

«Kan moren din snakke tysk?» spurte vesle Virgil.

«Det vet jeg ikke,» sa Carl Emil. «Hun pleier i hvert fall ikke gjøre det.»

Da padden hadde gjort noe på gulvteppet som guttene ikke kunne bli enige om hva var for noe, sa moren til Carl Emil at de skulle gå ut i hagen og leke og ta padden med.

Utenfor regnet det. Guttene gravde en grøft tvers over gressplenen som de fylte med vann fra hageslangen. Da de var blitt lei av det, klatret de opp på taket og prøvde å komme ned 83

i skorsteinen. Den var helt full av sot, og Oskar satt fast i den i over en halv time.

De klatret også opp i plommetreet, og vesle Virgil brakk en grein og falt ned og blødde neseblod.

Til slutt kom faren til Carl Emil hjem. Han ble helt rød da han falt ut i grøften og fikk søle plommetre 84

oppover hele den lyseblå frakken sin. Han sa at nå skulle Carl Emil legge seg. «Å ja, det er fint,» sa vesle Virgil. «Så kan vi se på natt-tøyet hans.»

«NEI!» ropte moren til Carl Emil.

«NEI!» ropte faren til Carl Emil. «Nå er dere nødt til å gå hjem. Carl Emils mor har fått så vondt i hodet.»

«Det var trist,» sa Oskar. «Men vi kan jo stå ute i hagen og se det hvis han bare står oppe i vinduskarmen.»

«NEI!» ropte moren til Carl Emil.

«Nei vel,» sa vesle Virgil. «Da går vi hjem. Det var en ordentlig morsom fødselsdag, fru Carl Emil.»

«NEI!» ropte moren til Carl Emil.

«Carl Emil kommer aldri til å ha noen fødselsdag mer!»

«Det var da ordentlig rart, syns du ikke?» sa vesle Virgil da han og Oskar gikk hjemover. «Hvorfor tror du at han aldri skal ha noen fødselsdag mer?»

Boktips:

Ole Lund Kirkegaard

Skorstein: pipe

85

86

P책 biblioteket 11

Ser du noen som: leser sitter sl책ss ler m책per ligger 87

LESESTRATEGI Still spørsmål til teksten.

Ingen er for stor til å si unnskyld Rektor Jane vasker bort skriften på veggen.

Ina, Sam, Karl, Bjørn og Lukas ler av henne.

«Hvem av dere har skrevet dette?» spør hun.

Alle rekker opp hånda.

Alle sammen synes hun er en masekopp.

«Hva skal dette bety,» brøler Jane.

«Du må si unnskyld,» sier Ina.

veggen • rekker • sammen 88

Alle de mistenkte står foran Snippen barneskole.

De ler av rektor Jane som vasker.

Lag et spørsmål til teksten som starter med Hvem.

Rektor Jane er rasende.

«Hvem har tagget FISLE ER EN MASEKOPP?» Alle rekker opp hånda.

«Alle sammen?» roper Jane forskrekket.

«Det er til pass for deg,» sier vaktmester Karl.

«Nå får du smake din egen medisin!» sier Bjørn som vasker.

«Hva skal dette bety?» brøler rektor Jane.

«Det betyr at du må si unnskyld,» sier Ina. «For hva da?» spør rektor Jane.

«Jeg er jo rektor!

Jeg er sjefen over alle sjefer!

Jeg trenger da ikke si unnskyld?»

89

Lag et spørsmål Til slutt forstår rektor Jane at til teksten som starter med Hvor. hun ikke har vært grei.

Hun sier unnskyld til Karl og Bjørn.

Men Sam er ikke ferdig.

Han ber alle om å bli med inn på biblioteket.

Nå skal mysteriet bli løst.

slutt • hvorfor 90

«Ingen er for stor til å si unnskyld,» sier Ina strengt.

«Du har vært slem mot både vaktmester Karl og Bjørn som vasker.»

«Voff!» sier Hilmar Hund og Terry Terrier i kor.

Dette blir for mye for rektor Jane.

Hun klatrer ned og setter seg på bakken.

Hun kikker forsiktig mot dem alle: «Unnskyld!

Jeg har ikke oppført meg fint mot dere.

Jeg skal prøve å bli flinkere til det.»

«Men hvorfor er vi alle samlet her?» spør norsklærer Lukas.

«Det er på tide å avsløre tyven,» sier Sam. «Vet du hvem det er?» spør Ina. «Jeg tror det,» sier Sam. «Og nå skal alle de mistenkte bli med inn på biblioteket.»

«Hvorfor det?» spør Bjørn som vasker.

«Det er alltid slik i gamle krim-historier,» smiler Sam. «Mysteriet blir alltid løst på biblioteket, stedet der alle verdens historier er samlet i bøker.»

91

På biblioteket

Lag et spørsmål til teksten som starter med Hva.

På biblioteket kan du lese bøker.

Du kan også låne bøker med deg hjem.

Da bruker du et lånekort.

Så kan du ha bøkene hjemme noen uker.

På den måten kan du lese mange fine bøker.

gutter 92

Hva liker du å lese?

Liker du: • dikt • tegneserier • fortellinger • eventyr • krim • grøssere • bildebøker

Bøker som er: • morsomme • alvorlige • spennende • fine

Bøker som handler om: • detektiver • monstre • jenter • gutter • noen som blir forelska • noen som ikke blir forelska • spøkelser • dyr Krim: fortelling om tyver og detektiver

93

Astrid Lindgren

Lag spørsmål om Astrid Lindgren.

Pippi, Emil og Marikken er oppdiktede personer. Hun som har diktet dem opp, heter Astrid Lindgren. Barn i hele verden liker å lese bøkene hennes.

Hun skriver slik at det er morsomt og alvorlig på samme tid. Barn kan kjenne seg igjen i det hun skriver.

Fakta om Astrid Lindgren Født: Vokste opp: Type sted: Søsken: Interesser som barn: Bosted som voksen: Yrke: Barn: Første bok: Antall utgitte bøker: Språk:

1907 Vimmerby i Sverige Bondegård Én bror og to søstre Låne bøker, skrive, klatre i trær og leke Stockholm Sekretær, forfatter Lars og Karin Pippi Langstrømpe 103 Bøkene er oversatt til 76 ulike språk

Sekretær: en som hjelper sjefen på jobben

94

Bøker av Astrid Lindgren: Pippi Langstrømpe Emil fra Lønneberget Ronja Røverdatter Marikken Karlson på taket Barna i Bakkebygrenda Mio, min Mio Brødrene Løvehjerte

95

Pippi Langstrømpe

Lag spørsmål om Pippi.

Pippi Langstrømpe bor i Villa Villekulla.

Der bor hun helt alene.

Nei, det er ikke helt riktig.

Apen Herr Nilsson og hesten Lille Gubben bor der også.

Pippi Langstrømpe er den sterkeste jenta i verden.

Ikke nok med det. Hun har også massevis av gullpenger.

De beste vennene hennes heter Tommy og Annika.

Med dem finner hun på mye morsomt.

Det kan du lese om i bøkene om Pippi.

hadde • gammel 96

Pippi flytter inn i Villa Villekulla I utkanten av den bitte lille byen lå en gammel forfallen hage. I hagen lå et gammelt hus, og i huset bodde Pippi Langstrømpe. Hun var ni år, og bodde der ganske alene. Ingen mor og far hadde hun, og det var i grunnen ganske fint, for på den måten var det ingen som kunne si henne at hun skulle gå og legge seg akkurat når hun hadde det aller morsomst, og ingen som kunne tvinge henne til å ta tran når hun heller ville ha sukkertøy.

Pippi var et merkelig barn. Det aller merkeligste med henne var at hun var så sterk. Hun var så gruelig sterk at i hele verden fantes det ikke noen politimann som var like sterk som henne. Ja, hun kunne løfte en hel hest om hun ville. Og det ville hun. Hun hadde sin egen hest som hun hadde kjøpt for en av de mange gullpengene sine samme dag som hun kom hjem til Villa Villekulla. Hun hadde alltid lengtet etter å ha sin egen hest. Og nå bodde den på verandaen. Men når Pippi drakk ettermiddagskaffe der, løftet hun den uten videre ut i hagen.

Astrid Lindgren

Forfallen: ustelt, overgrodd Gruelig: veldig

97

Emil fra Lønneberget

Lag spørsmål om Emil.

Emil må ofte sitte i snekkerboden.

Det er fordi han finner på så mye rart.

Spell kaller de andre det for.

Emil bor på en bondegård.

Faren blir lett sint, mens moren prøver å forsvare han.

Lillesøsteren Ida opplever mange spell.

Det gjør også Alfred og Lina som jobber på gården.

snill • bakke 98

Emil fra Lønneberget het en guttunge som bodde i Lønneberget. Det var en vilter og sta unge, ikke en sånn snill en som du. Skjønt han så snill ut, jammen gjorde han det. Når han ikke skrek. Han hadde runde, blå øyne og et rundt eplefjes og lyst ullhår. Alt sammen så liksom snilt ut, folk kunne tro at Emil var en ren liten engel. Men det skulle de bare ikke innbille seg. Fem år var han og sterk som en liten okse, og han bodde på gården Katthult i Lønneberget sogn i Småland.

Katthult var en vakker liten gård med rødmalt våningshus på en bakke innimellom epletrær og syriner. Og rundt omkring lå åker og eng og utmark og et vann og en stor, stor skog. Det ville 99

© Bjørn Berg / BONO 2014

vært stille og fredelig på Katthult om bare ikke Emil hadde vært der.

– Han lager så mange spell, den gutten, sa Lina. – Og lager han ikke spell sjøl, så hender det likevel så mye med Emil. Jeg har aldri sett maken til unge.

Men mor til Emil tok ham i forsvar. – Det er ikke så farlig med Emil, sa hun. – I dag har han bare kløpet Ida litt og veltet kaffefløten, det er alt … ja, og så jaget katten rundt hønsehuset, det er sant. Men likevel synes jeg han har blitt roligere og snillere.

100

Og slem var ikke Emil, det er ikke slik å forstå.

Han var glad i både Ida og katten. Men Ida ble han nødt til å klype litt, ellers hadde hun ikke gitt ham sirupskiven sin. Katten jaget han i all vennskapelighet bare for å se om han kunne løpe like fort som en katt. Men det skjønte jo ikke katten.

Astrid Lindgren

Snekkerbod: rom med verktøy og trebiter til å lage ting av Innbille seg: tro Våningshus: huset til familien på gården

Boktips:

101

Ser du?

Bjørn Karl Hilmar Lukas Jane

102

Mysteriet løses 12

103

LESESTRATEGI Lag tankekart.

De mistenkte Sam sier han vet hvem tyven er.

Er det vaktmester Karl?

Er det Bjørn som vasker?

Er det norsklĂŚrer Lukas?

Er det Jane selv?

104

Alle de mistenkte går inn på biblioteket.

Hvem har stjålet rektor Janes dyre smykke?

Er det • den svenske vaktmesteren Karl Häggkvist?

• den svære Bjørn som vasker?

• den rocka norsklæreren Lukas Hansen?

Eller er det rett og slett rektor Jane selv?

Ina og Sam setter ut stoler.

De mistenkte setter seg.

Sam har sagt at han vet hvem tyven er.

Alle virker litt redde.

«Da er jeg spent, Sam,» sier Ina. «Nå vil jeg vite hvem tyven er.»

«Det vil jeg også!» sier rektor Jane.

«Ikke vær så streng nå, Jane,» sier Sam. «For tyven har ikke stjålet smykket for å være slem.»

«Men hvorfor ble smykket stjålet, da?» spør Jane.

«Jeg skal avsløre det snart,» sier Sam. «Men først må vi se på sporene våre.»

105

Sporene Sam sier at de må se på sporene.

Men har ikke Bjørn allerede vasket dem bort?

Nei, de har funnet et hårstrå.

Hvem eier hårstrået?

riktig 106

«Hvilke spor?» sier Bjørn som vasker.

«Jeg er jo så flink til å vaske at det sikkert ikke fins noen spor – ikke her inne på skolen i alle fall.»

Lag tankekart over sporene.

Sam smiler.

«Ja, men det er også en grunn til å mistenke deg.

Vasket du bort sporene med vilje?

Gjorde du det for å skjule dine spor?»

«Nei og atter nei,» sier Bjørn som vasker.

«Jeg var ganske riktig sur på rektor Jane, men ikke så sint at jeg stjal smykket.»

«Hilmar fant et langt hårstrå på rektors kontor,» sier Sam så.

«Det kan jo stamme fra tyven – en tyv med langt skjegg, for eksempel?»

«Nei, æresord,» sier Bjørn som vasker.

«Det var ikke meg.»

«Slapp av,» sier Sam. «Jeg vet at du snakker sant.

107

De vet ogsü at tyven brukte nøkler.

Men alle de mistenkte har nøkler.

Hvordan skal de finne tyven da?

De mĂĽ finne ut hvorfor noen ville stjele.

Hvem av dem har en god grunn?

108

For vi vet en del andre ting, også.

For det første: Tyven må ha hatt nøkler til skolen – og rektors kontor.»

Lag tankekart over motivene.

«Alle vi som er her, har nøkler,» sier norsklærer Lukas.

«Det er helt riktig,» sier Sam. «Slik sett kan alle være tyven.

Nå må vi finne ut hvem av dere som har motiv.»

«Hva er et motiv?» spør vaktmester Karl.

«Et motiv er det samme som en grunn eller en årsak,» svarer Sam. «Det betyr at vi må skjønne hvorfor tyven stjal smykket.

Og alle dere har faktisk en grunn.»

Alle de mistenkte nekter i kor.

Sam løfter hånda.

«Vær stille alle sammen!» sier Ina.

109

Alle de mistenkte har en grunn.

Karl er sint fordi Jane alltid maser.

Dessuten trenger han penger.

Er han tyven?

Kan det vĂŚre han som tagget FIS?

virkelig 110

Sam fortsetter: «Vi har allerede snakket om Bjørns grunn.

Nå er det din tur, vaktmester Karl.

Du er også sint på rektor Jane.

Du synes hun maser på deg, og du trenger penger til bussen hjem.»

«Men jeg er ikke tyven!» sier Karl.

«Nei, du er ikke tyven,» sier Sam. «Men du er taggeren.»

«Unnskyld,» sier Karl og stirrer ned i gulvet.

«Det er greit,» sier rektor Jane.

«Når jeg tenker meg om, kan jeg nok gi deg litt mer i lønn, også.»

Sam snur seg mot Karl igjen.

Han fortsetter: «Du skulle skrive FISLE ER EN MASEKOPP. Men du rakk bare å skrive FIS. Da dukket den virkelige tyven opp.

Han tok lommelykten din.»

111

Tyven avsløres Vaktmester Karl tagget FIS. Da kom tyven.

Han tok lommelykten til Karl.

Sam vet hvem tyven er.

Vet du?

igjen • aldri 112

«Men hvem var det?» spør vaktmester Karl.

«Hvem var tyven?»

«Jeg tror jeg har skjønt det,» sier Sam lurt.

«Hva har du forstått?» spør norsklærer Lukas.

«Jeg har skjønt at DU er tyven!» sier Sam. Alle gisper.

Norsklærer Lukas Hansen svetter.

«J–jeg? T–tyven?» stammer han.

«Hvorfor skulle jeg stjele smykket?

Jeg har da ingen grunn til det!»

«Nei, først skjønte jeg heller ikke hva årsaken var,» sier Sam. «Men alle spor peker mot deg.»

«M–meg?» stammer norsklærer Lukas igjen.

«Det lange håret Hilmar Hund fant,» sier Ina. «Norsklærer Lukas har langt rockehår.

Men han er vel ikke sint på rektor Jane?»

«Nei! Nemlig!» roper Lukas Hansen.

«Jeg har aldri vært sint på Jane, i alle fall nesten aldri.»

113

Det må være Lukas som er tyven.

Det er hans hårstrå.

Men hvorfor gjorde han det?

Hva trenger han penger til?

Sam og Ina så noe da de spionerte på han …

114

«Nei, men du trenger penger,» sier Sam. «Gjør jeg det?» spør Lukas Hansen uskyldig.

Sam snur seg mot Ina: «Hva er det norsklærer Lukas elsker over alt i verden?» «Å spille gitar!» sier Ina. «Men hvordan låter gitaren til Lukas?» spør Sam videre.

«Den høres ut som en katt med tannverk!» sier Ina. «Der har vi det!» sier Sam. «Norsklærer Lukas elsker å spille gitar.

Men han har bare råd til et gammelt, ustemt vrak av en gitar.

I sted så vi at du smadret gitaren i biter.»

Norsklærer Lukas Hansen gaper: «Har dere spionert på meg?»

«Det er akkurat det vi har,» sier Ina. «Men … men … det beviser ingenting!» bryter norsklærer Lukas Hansen ut.

«Alle rocke-stjerner knuser jo gitaren av og til.»

115

Lukas trenger en ny gitar.

Hvor mye kan en gitar koste?

Vil han f책 nok penger for smykket?

Ina tror det.

Dessuten har Sam et spor til.

116

Sam ser strengt på ham: «Du trengte penger til en ny gitar.

Og hva koster en gitar i musikk-butikken?»

«De har faktisk en veldig fin gitar til 20 000 kroner,» svarer norsklærer Lukas Hansen litt for fort.

«Det er en Stratos-kaster Turbo 3 V.» I neste sekund legger han hånda over munnen.

«Der røpte du deg!» sier Ina. «Filler’n!» roper Lukas Hansen.

Rektor Jane sender tyven et morskt blikk: «Så det var deg, Lukas!

Nå ble jeg skikkelig skuffet.

Men hvordan skjønte du det, Sam?» «Jo, jeg fikk øye på noe hjemme hos Lukas,» sier Sam. «Det sto nemlig noe på nattbordet hans, en ting jeg kjente igjen fra Karls kontor, noe Karl nettopp hadde mistet.»

«Lommelykten min!» roper vaktmester Karl.

«Det var du som tok den, Lukas!»

117

Tyven gir opp Lukas gir opp.

Han innrømmer at han er tyven.

Rektor Jane blir rasende.

Hvordan kunne Lukas gjøre dette?

veldig 118

Norsklærer Lukas Hansen gir nå opp.

Han nikker sakte.

Han er helt hvit i ansiktet.

«Jeg fant lommelykten utenfor skolen da jeg skulle stjele smykket,» sier han trist – og legger til: «Jeg har smykket i gitarkassa hjemme.

Du skal få det tilbake, Jane.»

Rektor Jane er rasende.

Hun skal akkurat til å brøle et veldig, veldig stygt ord, faktisk så stygt at det ikke kunne stått i denne boka.

Men da hun ser hvor lei seg norsklæreren er, roer hun seg litt.

«Ville du virkelig stjele et smykke for å kjøpe en ny gitar, Lukas?» spør hun.

Norsklærer Lukas Hansen nikker og snufser: «Jeg blir jo aldri rocke-stjerne med den hersens gamle, elendige dritt-gitaren,» hvisker han.

«Dessuten får vi aldri penger til å kjøpe nye ting her på skolen.»

Hersens: dumme, plagsomme

119

Rektor Jane ser at Lukas er lei seg.

Vil hun melde han til politiet?

Elevene trenger gode forbilder.

Kan Lukas vĂŚre lĂŚrer pĂĽ skolen da?

Lag tankekart over det du vet om tyven.

Forbilde: en som viser andre hva som er bra

alvorlig 120

Rektor Jane skuer alvorlig mot Lukas.

Så sukker hun og sier: «Jeg skal la være å melde deg til politiet.

Men du kan ikke fortsette som lærer her.

Du skjønner det?

Det å stjele er tross alt veldig alvorlig.

Du er ikke noe særlig bra forbilde for barna på skolen, akkurat.»

Norsklærer Lukas kikker i gulvet og rister sakte på hodet.

«Jeg må slutte å spille gitar.

Jeg blir bare helt koko i hodet av det.

Nå går jeg hjem og henter smykket ditt med det samme.»

Lukas Hansen går raskt ut av biblioteket.

Deretter snur rektor Jane seg mot Bjørn som vasker.

«Men jeg har heller ikke vært noe godt forbilde.

Unnskyld at jeg kalte deg vaskedame, Bjørn.

Jeg syntes det var morsomt da du ble så sur.

Jeg skjønte ikke at du ble lei deg.»

«Det er greit,» smiler Bjørn.

«Det var ikke så lurt å bli sur, heller.»

121

Landets vakreste skole?

Jane forstår at hun heller ikke har vært noe godt forbilde.

Hun bør også si unnskyld.

Vaktmester Karl blir glad for unnskyldningen.

Han vil gjøre noe fint tilbake.

hyggelig • gjerne 122

Så snur Jane seg mot vaktmester Karl: «Unnskyld for at jeg har mast sånn på deg.

Jeg ville så gjerne vinne konkurransen.»

Vaktmester Karl smiler.

«Jeg skal vaske bort taggen,» sier han.

«Det trenger du ikke,» sier rektor Jane.

«Mener du det?» spør Karl forundret.

«Skal det stå at du er en masekopp – også når dommerne kommer i dag?»

«Det er visst til pass for meg,» sukker rektor Jane.

«Jeg har fått en lærepenge, og jeg må prøve å skjerpe meg.»

Vaktmester Karl går nå bort til Jane: «Jeg skal vaske bort den taggen.

Og Snippen er den vakreste skolen, uansett om vi vinner eller ikke.»

«Takk for det, Karl,» sier Jane.

«Det var hyggelig sagt.»

Dommerne: de som velger hvem som skal vinne

123

Mysteriet er løst.

Rektor takker Ina og Sam. Men nå får de andre ting å tenke på.

De har jo mye å gjøre!

Landets vakreste skole skal kåres.

124

Til slutt snur hun seg mot Ina og Sam: «Takk også til dere, for at dere løste saken!»

«Det var så lite!» sier Ina. Sam smiler bare lurt.

Hilmar Hund logrer med halen.

Rektor Jane slår hendene sammen.

«Vi har alle en jobb å gjøre.

La oss sette i gang!»

Og så vandrer alle ut av biblioteket.

Sam ser smilet i ansiktet til vaktmester Karl.

Nå vil han få mer lønn og kunne reise hjem til Sverige oftere.

Sam smelter litt.

Det kjennes så fint.

Akkurat da hører han et kremt.

Sam snur seg.

Og der står Ina og smiler mot han, sitt aller fineste smil.

125

plutselig • utrolig 126

Sam ser på Ina som smiler til han.

«Denne saken løste vi fint, partner!» sier Ina. Sam vil si noe tilbake, men får ikke fram et ord.

Knærne skjelver plutselig, også.

Så utrolig rart …

Ina ler.

Hun tar hånda hans.

Så vandrer de ut av biblioteket, hånd i hånd.

127

Litteraturutvalg og illustrasjoner Bjørnen sover, side 14. Illustrasjon av Harald Nordberg. Fra Den store dikt- og regleboka. Aschehoug 1989.

Snøfnugg, side 15. Av Halfdan Rasmussen, gjendiktet fra dansk av Inger Hagerup, illustrasjon av Ib Spang Olsen. Fra Kaspar Himmelsprett og andre barnerim. Aschehoug 1977.

Istappen, side 16. Av Harald Sverdrup. Fra Den store dikt- og regleboka. Aschehoug 1989.

Eit dikt i ein hage, side 17. Av Odd Nordstoga. Fra Jeg fant, jeg fant: dikt for barn. Gyldendal 2011.

Kaja og Stine, side 18–21. Av Line Baugstø, illustrasjoner og forside (s. 25) av Flu Hartberg. Fra Kaja og Stine og gutten som forsvant.

Aschehoug 2013.

Garmanns sommer, side 22–23. Tekst, illustrasjon og forside (s. 25) av Stian Hole. Fra Garmanns sommer. Cappelen 2006.

Fredrik, side 24–25. Tekst, illustrasjon og forside (s. 25) av Leo Lionni, oversatt fra amerikansk-engelsk av Jo Giæver Tenfjord. Fra Fredrik.

Gyldendal 2004. Originalutgave: Excerpt and illustrations from FREDERICK by Leo Lionni, copyright ©1967 by Leo Lionni. Copyright renewed 1995 by Leo Lionni. Used by permission of Alfred A. Knopf, an imprint of Random House Children’s Books, a division of Random House LLC. All rights reserved.

Kveldsstell, side 32. Av Linde Hagerup. Fra Verdens største gorilla og andre rim. Cappelen Damm 2008.

Stella skal legge seg, side 33. Av Ingrid Storholmen, illustrasjon og forside (s. 45) av Kari Stai. Fra Mora som glemte at det var kveld.

Aschehoug 2012.

Ida og ulven, side 34–36. Tekst og illustrasjoner av Camilla Kuhn. Fra Ida og ulven. Cappelen Damm 2008.

Monsteret på loftet, side 37–39. Av Julia Boehme, oversatt fra tysk av Johann Grip, illustrasjoner av Julia Ginsbach. Fra Monsteret på loftet.

Cappelen 2007.

Folk og røvere i Kardemomme by, side 40–41. Tekst og illustrasjon av Thorbjørn Egner. Fra Folk og røvere i Kardemomme by.

Cappelen 2000.

God natt, natt, side 42–43. Av Gro Dahle, illustrasjoner og forside (s. 45) av Svein Nyhus. Fra God natt, natt. Cappelen Damm 2009.

Buster, side 44–45. Av Lars Saabye Christensen, illustrasjon og forside (s. 45) av Bo Gaustad. Fra Buster. Aschehoug 2013.

Popkorn-venner, side 53. Tekst og forside (s. 63) av Birte Svatun, www.birtesvatun.com. Fra Rett eller galt. Cappelen Damm 2009.

Mias bod, side 54–55. Av Anneli Klepp, illustrasjoner og forside (s. 63) av Camilla Billett. Fra Mias bod. Gyldendal 2012.

Jeg er sterkest, side 56–57. Tekst, illustrasjoner og forside (s. 63) av Mario Ramos, oversatt fra fransk av Henning Hagerup. Fra Jeg er sterkest. Cappelen Damm 2010.

Jakob og Neikob, side 58–59. Tekst, illustrasjon og forside (s. 63) av Kari Stai. Fra Tjuven slår tilbake. Samlaget 2012.

Det store møtet i skogen, side 60–63. Tekst og illustrasjoner av Thorbjørn Egner. Fra Klatremus og de andre dyrene i hakkebakkeskogen.

Cappelen 1997.

Frosken og den spesielle dagen, side 70–71. Tekst, illustrasjon og forside (s. 85) av Max Velthuijs, oversatt fra nederlandsk av Hanna Midtbø. Fra Frosken og den spesielle dagen. Samlaget 2000.

Karsten og Petra feirer 17. mai, side 74–75. Av Tor Åge Bringsværd, illustrasjoner av Anne G. Holt. Fra Karsten og Petra hilser på kongen.

Cappelen 2004.

Monsterkarneval, side 76–79. Av Mats Wänblad, oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson, illustrasjoner og forside (s. 85) av Pelle Forshed. Fra Monsterkarneval. Gyldendal 2013.

Carl Emil har fødselsdag, side 82–85. Tekst, illustrasjoner og forside (s. 85) av Ole Lund Kirkegaard, oversatt fra dansk av Oddmund Ljone.

Fra Vesle Virgil. Gyldendal 2004.

Astrid Lindgren, side 94. Av Siv Svensson-Rune, oversatt av Kari Kemény. Fra Min første bok om Astrid Lindgren. Damm 2002.

Pippi flytter inn i Villa Villekulla, side 97. Av Astrid Lindgren, oversatt av Hans Braarvig, illustrasjon (s. 96) og forside (s. 101) av Ingrid Vang Nyman. Originalutgave: Astrid Lindgren (1945) Pippi Långstrump, Stockholm: Rabén & Sjögren. © Saltkråkan AB / Astrid Lindgren, 1945. Fra Pippi Langstrømpe. Damm 2007.

Emil fra Lønneberget, side 98–101. Av Astrid Lindgren, oversatt av Jo Giæver Tenfjord. Originalutgave: Astrid Lindgren (1963) Emil i Lönneberga, Stockholm: Rabén & Sjögren. © Saltkråkan AB / Astrid Lindgren, 1963. Illustrasjoner av Björn Berg © Björn Berg / BONO 2014, og forside (s. 101). Fra Emil fra Lønneberget. Damm 1993.

Foto s. 72 Berit Roald / NTB Scanpix, s. 73 tony4urban / Shutterstock, s. 80 Baard Ek / NTB Scanpix, s. 81 Vladimir Amagachan / Getty Images, s. 92 iconogenic / iStockphoto, s. 94 Scanpix Sweden / NTB Scanpix Illustrasjoner på s. 12, 16, 17, 52: Smaapigerne (Kaja Ødegaard / Sissel Ringstad)

Copyright © 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2014 ISBN: 978-82-11-01691-1 Ordriket er utviklet etter Læreplanverket Kunnskapsløftet 2006, justert fagplan 2013.

Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design og sats: C-form Cecilie Forfang Omslagsdesign: C-form Cecilie Forfang Omslagsillustrasjon: Kristine Agøy Sand Hovedillustratør: Kristine Agøy Sand Øvrige illustrasjoner, foto og litteraturutvalg: se eget oversikt bakerst i boka Så langt det har latt seg gjøre er alle rettigheter innhentet til verk i denne utgivelsen. Ved spørsmål som gjelder opphavsrett, vennligst ta kontakt med Fagbokforlaget.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Christian Bjerke Gudrun Areklett Garmann Marit Midbøe Hagen Lars Mæhle og Gro Ulland

Ordriket er et norskverk for barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Lesebok 2B I lesebøkene på 2. trinn følger vi Sam og Ina på jakt etter en tyv som har vært på ferde på skolen deres. Underveis i jakten oppstår situasjoner som danner utgangspunkt for temaene i kapitlene. Til hvert tema følger tekster i ulike sjangre og med ulik vanskegrad. På hvert oppslag finnes det tekst på to nivåer. Sammen med støttende illustrasjoner gir dette den enkelte elev mulighet til å delta på sine premisser. Lesebøkene legger vekt på å presentere nyere barnelitteratur, men kjente klassikere for barn er også representert.

Ordriket Lesebok 2B

1–7

BOKMÅL

Oppgavene til tekstene finnes i Arbeidsbok 2B. Digitale utgaver av boka finnes på ordriket.no.

Ordriket 2. trinn: • Lesebok 2A og 2B • Arbeidsbok 2A og 2B • Lærerveiledning 2 • Digitale bøker og nettressurs på ordriket.no

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01691-1

,!7II2B1-abgjbb!

Lesebok 2B Bokmål